Rev.: 4 Skinner Side: 1 av 7

Like dokumenter
Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL...

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

Skinnefeil og tilstandskontroll av skinner Frode Teigen Jernbaneverket

KLASSIFISERING OG NUMMERERING AV SKINNEFEIL...

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7.b Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner Rev.

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll

HENSIKT OG OMFANG...2

grense K /-3 +15/-5 +30/-8 +35/-9 < /-3 +15/-5 +20/-5 +20/-5 < /-3 +15/-5 +25/-5 +25/-5

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

1 FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 11 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Togdeteksjon Side: 1 av 10

Kap.: 8. Utgitt: Rev.: 4 Sviller Side: 1 av 5

Jernbaneverket JBBM Hastighetssetting på Jernbaneverkets strekninger ved hastighet over plusshastighet

Lærebok i jernbaneteknikk. Tilstandskontroll av skinner

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

MÅLEVOGNER I BANE NOR

OVERBYGNINGSKLASSER...

Dok.nr.: JD 532 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Lærebok i jernbaneteknikk. Større sporarbeider. Sporbygging Bearbeiding av skinner Ballastrensing

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen.

Kontaktledning Side: 1 av 6

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

Ofotbanen 3 ~~ O. Ofo banen. Rapport 4.8. ~ = ~ l ~ Overbygning Beregning av skinneslitasje

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

BRUKSANVISNING OG SIKKERHETSINSTRUKS FOR KITO SHORT HEADROOM TYPE < MANUELL KJETTINGTALJE > Øvre opphengsaksel. Medløperskive

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE LILLESTRØM ST HOVEDBANEN TOG 1606

Sikkerhetsrapport 2016

FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER GENERISKE ARBEIDSRUTINER...3

RAPPORT OM ALVORLIG JERNBANEHENDELSE OSLO S BRYNSBAKKEN 1. APRIL 2010 TOG 1677

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Søknad om JBV vognkort (for bruk av jernbanekjøretøy på JBV infrastruktur).

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Helsveist spor Side: 1 av 12

Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Ulykkesstatistikk 2007

HENSIKT OG OMFANG...2

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Del 1 - Oppgave 1 VALGFAG JERNBANETEKNIKK 2017 LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIGATORISK ØVING NR 2

Handlingsplan støy Gråkallbanen

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder

Valg av hjul- og skinneprofiler for minimering av hjul-/skinneslitasje. Arena Narvik Nov. 2013

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Innholdsfortegnelse. Vesentlige endringer i denne revisjonen:

Serviceavtale heiser. Bilag 2 Spesifikasjon av ytelsen

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7.c Bane Regler for prosjektering Utgitt: Vekselstrømsporfelt - 10/50 khz Rev.: 1 Togdeteksjon Side: 1 av 8

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 5. Sporveksler

Bruksanvisning. Fysisk beskyttelse ved arbeid på og nær ved jernbanespor Demonterbare systemer ved sporarbeid

Endringsartikkel 287

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Sjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan

SPORKONSTRUKSJONER...

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Mål 560x290x260. Skinnebormaskin type DP3TH er utstyrt med en firetakt bensinmotor for boring av hull for skinnekontakter

Nedgravd oljetank. Informasjonsmøte 29. mai 2013 Bergen Rådhus

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 8.d Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: Justeringsforskrifter for likestrøm innkoblingsfelter. Rev.

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks Lillestrøm Telefon: Faks: E-post:

R Bane Sør Vest fastlagt

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7.f Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: Akselteller Rev.: 1 Togdeteksjon Side: 1 av 11

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

Høstrapport Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen. Sesongen 2017

Sikkerhetsrapport 2015

VEISIKRINGSANLEGG JBV...3

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø

ROGER 1000 MÅLEVOGN. Foreleser: Terje Vasset Infrastrukturdivisjonen Vedlikeoldsstab

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG

Retningslinjer for inspeksjon og service. Manuelle koblinger 2017

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Ball bearing Lifting Point (BLP)

Sikkerhetsrapport 2014

HENSIKT OG OMFANG...2

Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem

INNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6

Sikkerhetsrapport 2017

REGULERING AV KJEKSTADMARKA FELT B6 OG B7

Rev.: 10 Sporkonstruksjoner Side: 1 av 33

Definisjon på nedgravd oljetank

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

HANDLINGSPLAN MOT STØY 2013

Teknologirapport nr. 2498

Punktlighetsseminar Anna Gjerstad leder Digital Innovasjon Digitalisering og teknologi

Endringsartikkel 793

Transkript:

Skinner Side: 1 av 7 1 OMFANG...2 2 SKINNESLITASJE...3 3 UTMATTING...4 3.1 Generell utmatting...4 3.2 Kontaktutmatting...4 4 RIFLER OG BØLGER...5 4.1 Vedlikeholdssliping...5 4.2 Sliping av nye skinner...5 4.3 Tettbygde strøk/støyutsatte områder...5 5 SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL...6 5.1 Ultralydkontroll...6 5.2 Klassifisering av skinnefeil...6 6 KORROSJON PÅ KJØREFLATEN...7

Skinner Side: 2 av 7 1 OMFANG Kapitlet beskriver utløsende krav for skinner for følgende feilmoder: skinneslitasje utmatting rifler og bølger skinnebrudd og andre skinnefeil korrosjon på kjøreflaten Med utløsende krav menes krav for når vedlikeholdstiltak skal iverksettes.

Skinner Side: 3 av 7 2 SKINNESLITASJE Toppslitasje er den loddrette høydereduksjonen på skinnehodet målt i det opprinnelige skinneprofilets midtlinje. Sideslitasje er profilavviket på skinnens kjørekantside. Sideslitasjen måles på en linje 15 mm under skjæringspunktet mellom slitasjeprofilet og skinnens vertikalakse. Dobbeltsidig sideslitasje kan forekomme på skinner som er gjeninnlagt. Figur 7.1 Grenseverdier for skinneslitasje a) Skinner i hovedspor skal byttes dersom den totale slitasje t har nådd grensen t maks som er angitt i tabell 7.1. Utbedring skal skje snarest, innen neste profilmåling finner sted 1. t=h+ s1 s2 2 + 2 (7.1) Tabell 7.1 Største tillatte skinneslitasje, avhengig av skinneprofil, svilleavstand og overbygningsklasse Overbygningsklasse Skinneprofil Største svilleavstand Grense for total slitasje t maks 35 kg 730 mm 10 mm a S41 750 mm 14 mm 49E1 (S49) 750 mm 19 mm 35 kg 610 mm 9 mm NSB 40 610 mm 14 mm b S41 660 mm 9 mm 49E1 (S49) 660 mm 14 mm 49E1 (S49) 600 mm 14 mm 49E1 (S49) 660 mm 12 mm 54E3 (S54) 600 mm 16 mm c 54E3 (S54) 660 mm 14 mm 54E2 (UIC54E) 650 mm 17 mm 54E1 (UIC54) 670 mm 14 mm S64 750 mm 20 mm 49E1 (S49) 600 mm 14 mm 54E3 (S54) 600 mm 16 mm c+ 54E1 (UIC54) 600 mm 14 mm 54E2 (UIC54E) 600 mm 17 mm d 60E1 (UIC60) 600 mm 20 mm Ofotbanen 54E3 (S54) 520 mm 13 mm 2 16 mm 3 60E1 (UIC60) 520 mm 16 mm 2 20 mm 3 1 Utføres normalt med målevogn samtidig med at sporets geometri kontrolleres 2 Grenseverdier basert på trafikk med 30t aksellast 3 Grensverdier basert på trafikk med 25t aksellast - kan brukes inntil vogner med 30t aksellast settes i trafikk

Skinner Side: 4 av 7 3 UTMATTING 3.1 Generell utmatting Generell utmatting er en svekkelse av skinnen som fører til merkbar økning i antall skinnebrudd eller feilindikeringer fra ultralydkontroll i skinnene over en kort strekning. Svekkelsen er et resultat av den samlede trafikkbelastning og vil normalt ikke inntreffe før etter ca. 300-350 mill. bruttotonn. a) Ved en økning i antall skinnebrudd med 30% over en 5-årsperiode, med utgangspunkt i en bruddfrekvens på min. 6 pr. 10 km pr. år, bør det planlegges for skinnebytte. Sporet ses da på i 10 km seksjoner. Feilfrekvensen er i dette tilfelle enten antall observerte brudd, eller antall indikasjoner i kl. 1 (alvorlige feil) fra ultralydkontroll. Sveisebrudd tas ikke med. Ved sammenligning av antall skinnefeil fra år til år må det tas hensyn til om ulike kontrollmetoder er benyttet. 3.2 Kontaktutmatting Store spenninger i kontaktpunktet mellom hjul og skinne kan forårsake sprekker på eller like under kjøreflate/kjørekant av skinnen. Sprekkene vil vokse og forårsake avskallinger, og kan i noen tilfeller også forårsake skinnebrudd. a) På strekninger hvor det har oppstått kontaktutmattingssprekker, bør disse fjernes ved skinnesliping før det oppstår oppflising eller avskallinger. Deretter bør det iverksettes en preventiv slipestrategi for å forhindre at kontaktutmatting oppstår. For tiltaksbeskrivelse se vedlegg 7.f

Skinner Side: 5 av 7 4 RIFLER OG BØLGER Rifler og bølger er periodiske ujevnheter på skinnehodets overflate karakterisert ved bølgedannelser. Rifler og bølger er skadelige da de fremkaller vibrasjoner som virker nedbrytende på spor og rullende materiell, og senker komforten for passasjerene. Rifler og bølger medfører dessuten en økning i støynivået både i og utenfor tog. 4.1 Vedlikeholdssliping a) Det bør foretas sliping eller høvling av skinnene senest når bølgedybden for rifler og bølger med bølgelengde 0-300 mm er nådd grenseverdier som er gitt i tabell. Høvling skal bare anvendes på spor med sth < 120 km/h. Tabell 7.2 Inngrepskriterier for sliping, bølgelengde 0 300 mm Sth Trafikkbelastning Bølgedybde - korte bølger 4 (km/h) (Mbrt/år) > 160 0,06 mm 4 0,06 mm 130 v 160 < 4 0,08 mm 2 0,08 mm < 130 < 2 0,15 mm 4.2 Sliping av nye skinner a) Nye skinner bør slipes innen 1 år eller 5 MBrt trafikkbelastning. 4.3 Tettbygde strøk/støyutsatte områder a) Ved boligområder i tettbygd strøk med utendørs støynivå > 65 db(a) bør sliping iverksettes når bølgedybden for korte bølger overstiger 0,05 mm 3. På strekninger hvor det er foretatt detaljkartlegging av støyutsatte boliger vil denne gi hvilke hus dette gjelder. 4 topp til topp verdier (peak to peak)

Skinner Side: 6 av 7 5 SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL Skinner med brudd er skinner som har delt seg i to eller flere deler eller skinner hvor et bruddstykke har løsnet slik at minst 50 mm av kjøreflaten mangler i en dybde av minst 10 mm Utbedring av skinnebrudd og skinnefeil skal foretas i henhold til prosedyre i vedlegg 7.h. 5.1 Ultralydkontroll Registreringer fra målevogn med automatisk feilregistrering skal følges opp med manuell etterkontroll. Etterkontrollen skal foretas av ultralydoperatører ved hjelp av ultralyd- og visuell kontroll. Manuell ultralydkontroll skal utføres etter prosedyrer gitt i vedlegg 7.b. Skinnefeil skal rapporteres på rapportskjemaer som vist i vedlegg 7.e. Operatører som skal utføre ultralydkontroll skal være sertifisert til nivå 2 i henhold til EN 473 eller ASNT- SNT-TC 1A. Operatørene skal kunne dokumentere nødvendig opplæring i kontroll av skinner. 5.2 Klassifisering av skinnefeil Skinnefeil klassifiseres til følgende feilgrupper avhengig av alvorlighetsgrad: a) Gruppe 0 - skinnefeil som klassifiseres i denne gruppen, skal utbedres umiddelbart samtidig som det innføres trafikkrestriksjoner over feilstedet. Med trafikkrestriksjoner menes at det innføres hastighetsreduksjon eller at sporet stenges for trafikk. Hastighet og evt. stenging bestemmes av infrastruktureier, dog skal ikke hastigheten overskride 40 km/h. b) Gruppe 1 - skinnefeil som klassifiseres i denne gruppen, skal utbedres snarest og senest innen 1 måned etter feilrapportering. c) Gruppe 2a skinnefeil som klassifiseres i denne gruppen skal fjernes innenfor et planlagt vedlikeholdsprogram. Feilen skal inspiseres min. 1 gang hver 1 MBrt inntil den er fjernet. d) Gruppe 2b - skinnefeil som klassifiseres i denne gruppen skal inspiseres visuelt min. hver 3 MBrt. e) For utbedring av vertikalsprekker (UIC kode 113, 133, 153, 213, 233 og 253) gjelder at hele skinnelengden skal skiftes ut (ikke bare selve feilutbredelsen). Oversikt over feil med tilhørende feilgruppe avhengig av feilstørrelse finnes i vedlegg 7.a.

Skinner Side: 7 av 7 6 KORROSJON PÅ KJØREFLATEN På skinner som ligger i spor med svært liten trafikk, vil det kunne oppstå et korrosjonsbelegg på kjøreflaten. Dette belegget kan hindre kortslutning av signalstrømmen gjennom togets aksler, og dermed hindre belegg av sporfelter. a For å sikre belegg av sporfelter skal alle sporavsnitt og sporsløyfer som er i operativ drift ha skinner hvor kjøreflaten er fri for synlig korrosjon i en bredde av min.12 mm, dvs. at kjøreflaten skal være tilnærmet metallisk blank i denne bredden. Tiltak for å hindre korrosjonsbelegg på kjøreflaten er gitt i vedlegg 7.i