NORSKE JERNOVNER 1900-1950 På begynnelsen av 1900-tallet blomstret jernovnsindustrien. Det ble arrangert flere betydelige ovnskonkurranser som engasjerte mange av datidens mest fremragende arkitekter og brukskunstnere. I dag er kunnskapen liten om disse ovnene og hvem som tegnet dem. Norske kunsthistorikere har trolig ikke funnet emnet interessant nok, og man har slått seg til ro med Arne Nygård-Nilssens praktverk Norsk Jernskulptur som omhandler norske ovner fra 1600- til 1800-tallet. Tekst: Mats Linder Foto: Mats Linder, Blomqvist Kunsthandel AS «Kongeovnen», Kværner Brug. 1905/06. Modellen er tegnet av Henrik Bull. Relieff av Kong Haakon VII, dronning Maud og det kongelige slott laget av billedhogger Lars Utne. (Foto: Blomqvist Kunsthandel AS) 44 5 2010
Det ble mer vanlig at arkitekter, billedkunstnere og billedhoggere tegnet ovner og dekor for de norske jernstøperiene i tiden rundt forrige århundreskifte. Vendepunktet kan muligens dateres til 1905 da Norsk Folkemuseum avholdt en ovnsutstillling over gamle norske jernovner. I en omtale i Aftenposten det samme året kunne man lese: «Hvorfor ikke lage en «7. Juniovn», en «Konge-ovn».» Kværner Brug fanget opp ideen og betrodde arkitekt Henrik Bull (1864-1953) og billedhogger Lars Utne (1862-1922) denne oppgave. Bull tegnet form og dekorative elementer, mens Utne sto for portrettrelieffet av Kong Haakon VII og dronning Maud og det kongelige slott. Kongeovnen ble beskrevet som en «fulltreffer» da den ble vist på Christiania Haandverks- og Industriutstilling i 1906. I 1914 fulgte Kværner opp suksessen med Konge-ovnen og laget Eidsvollovnen til grunnlovsjubileet. Også denne gang var det Bull som sto for utformingen av ovnen. For Eidsvollovnen ble Kværner tildelt gullmedalje ved Jubilæumsutstillingen det samme året. Foreningen Brukskunst I 1918 ble Foreningen Brukskunst etablert. Foreningen hadde som mål å heve nivået på varer produsert i Norge, spesielt med tanke på de mindre bemidlede i samfunnet som var nødt å holde til gode med «overskuddet av fremmed masseindustri» som foreningen skrev i sin første årbok (1918/1919). Brukskunst hadde et formidlingskontor som var bindeledd mellom arkitekter/brukskunstnere og industrien. Flere av hovedstadens anerkjente arkitekter og brukskunstnere var blant foreningens medlemmer. Formidlingskontoret etablerte tidlig kontakt mellom medlemmene og flere av ovnstøperiene som for eksempel Ulefos, Eidsfos og Kværner. Ovnene som ble formidlet gjennom Brukskunst markerte et tydelig skifte fra historismens ovner som hadde preget norske ovnstøperier fra annen halvdel av 1800-tallet. Disse nye ovnene skulle få et mer arkitektonisk preg. 1. 2. 3. 4. 1. Bærums Verk. Modell: 1918-Ovnen. Tegnet av Marie Karsten. 1918. Nyklassisisme stil med nybarokk dekor i relieff. I 1901 tok Karsten initiativet til stiftelsen av Foreningen for anvendt Kunst som var forgjenger til Foreningen Brukskunst. Karsten er å regne som Norges første interiørarkitekt. (Bærums Verk. Hovedkatalog. 1930-tallet) 2. Bærums Verk. Modell: 206 (t.v) og 205 (t.h.). Ukjent tegner. Muligens 1910-tallet. Ovnene hører til serien «Reck». Nyklassisisme stil med nasjonalromantisk akantusdekor i lav relieff. (Bærums Verk. Hovedkatalog. 1930-tallet) 3. Magasinovn. O. Mustad & Sön. Modell: 74. Nesten identisk med Eidsfoss modell 46 og 49. 1910-tallet. Ble levert med eller uten krone på toppen. (O. Mustad & Sön. Stöpegodskatalog. 1921.) 4.Magasinovn. Eidsfos Verk. Modell: Eidsfosovnen Nr. 51 B. Tegnet av Peter Sinding-Larsen og modellert av Johannes Tvedt. Ca. 1910. Ovn i nyklassisisme stil og dekor i nybarokk stil. Ovnen kunne fyres med kull, koks, ved eller torv. Den kunne også brukes som kamin. (Eidsfos Verk. Katalog over støpegods. Drammen, 1931.) 5 2010 45
Nyklassisismens arkitektoniske ovner I overgangen mellom 1910 og 1920 ble interessen for mindre dekorerte ovner større. Flere av datidens arkitekter fikk trolig øynene opp for Henrik Meldahls jernovnstyper fra Næs Jernværk, fra perioden 1804-25. Meldahls ovner var arkitektonisk strenge med liten ornamentikk. En som tok opp arven etter Meldahl var arkitekt Helge Thiis (1897-1972). Han tegnet flere ovner for Bærums Verk, deriblant Bærumsovnen. Ovnen var kolonneformet med relieffer på brennerdelen og øvre sylinder, og på toppen var en urne. I anledning av Ulefos Jernværks ovnskonkurranse i 1923 ble det innlevert 65 utkast. I følge anmelder i Byggekunst (1924) var mesteparten av forslagene overlag gode og «de fleste av deltagerne arbeider med rent arkitektoniske virkemidler.» Flere toneangivende norske arkitekter og brukskunstnere deltok i konkurransen, deriblant Knut Knutsen, Børre B. Ulrichsen, Sverre Pettersen og Gudolf Blakstad. Vinner av konkurransen var Finn Bryn Den sprakende duren av vedovnen gir en ekstra følelse av velvære som ikke kan oppnås med radiatorvarme. Herman Munthe-Kaas 1941. med forslagene Svarteper og Rundbrænderen. De ble beskrevet som: «En moderne, enkel, men samtidig monumental komposisjon, som opfylder alle berettigede krav til en god magasinovn. Detaljeringen er elegant og fremstillingen kan ske rationelt.» Bryns ovn ble senere det samme året vist på utstillingen Norske ovner i 300 aar. Herman Munthe-Kaas skrev i en omtale om ovnen i Byggekunst: «Med denne ovnstype er det slaat fast at de foragtede store rundbrændere kan bli et plus for interiøret.» Maler og restauratør Domenico Erdmann tegnet for O. Mustad & Sön i ca. 1920 magasinovnen med modellnummer 100. Erdmanns ovn var på lik linje med Thiis og Bryns kolonneformet, men Erdmanns var med like brede over- og underdeler, i tillegg var den med nisje i øvre del. Erdmann hadde tidligere tegnet flere ovner for Mustad & Sön, deriblant et par etasjeovner som hadde sine røtter i Ulefos og Bærums etasjeovner fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Ovn nr. 87 var med en liggende odalisk på en divan på brennerdelen, et værhode på mellometasjen og en amorin med pil og bue på den øverste etasje. Ovn nr. 97/98 var prydet med Neptun 1. 2. 3. 4. 1. Etasjeovn. O. Mustad & Sön. Modell: 98. Tegnet av Domenico Erdmann. Nyklassisisme stil med Neptun på hest i relieff. Trolig slutten av 1910-tallet. (O. Mustad & Sön. Stöpegodskatalog. 1921.) 2. Magasinovn. Modell: Nr. 100. O. Mustad & Sön. Modellen tegnet av Domenico Erdmann. Ca. 1920. (O. Mustad & Sön. Stöpegodskatalog. 1921.) 3. Magasinovn. Modell: «Svarteper». Ulefos Jernværk. Tegnet av Finn Bryn. For dette utkast vant Bryn første premie i Ulefos Jernværks ovnskonkurranse i 1924. Når den ble satt i produksjon fikk den sannsynligvis modellnummer 38(1). (Byggekunst, 1924) 4. Ved og koksovn. Modell: Nr. 905. Jøtul og Kværner ovnstøperi. Tegnet av Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Dekor med stiliserte sommerfugler og blomster tegnet av Rolf Nesch. Ovnen var også å få kjøpt med urne som skulle plasseres på toppen. Trolig annen halvdel av 1940-tallet. 46 5 2010
til hest i relieff på brennerdelen. Alle etasjedeler, også understellet, var med symmetrisk formet girlander som ga ovnen et helhetlig og borgerlig preg. Blant Foreningen Brukskunsts medlemmer som utmerket seg som tegnere av den nye tids arkitektoniske ovner var Herman Munthe- Kaas og Gudolf Blakstad. Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad Arkitektene Herman Munthe-Kaas (1890-1977) og Gudolf Blakstad (1893-1985) var på 1920/30-tallet et par av landets mest toneangivende arkitekter. I 1922 vant de konkurransen om Haugesund rådhus, og det samme året etablerte de felles arkitektkontor. De hadde tidligere hver for seg tegnet ulike ovner for jernstøperiindustrien. På Nye Hjem utstillingen i Ullevål Hageby i 1920 viste Blakstad en enkel rundovn for Kværner Ovnstøperi. I tidsskriftet Norges Haandverk (1920) ble ovnen beskrevet som «næsten fuldendt» og en av «utstillingens bedste træffere». En noe forandret utgave av denne ovnen ble vist på Foreningen Brukskunst ovnsutstilling i 1922. I en omtale fra Byggekunst det samme året ble ovnen omtalt slik: «Denne lille ovn er en perle i sit slags. Velsignet fri for al paaklistret humbug rationel og velproportionert.» På den samme utstilling viste Munthe-Kaas for det samme firmaet en firkantet magasinovn i nyklassisisme stil med en romersk kriger på brennerdelen og en løvemaske på den øvre delen av ovnen. På tross av at paret i sin arkitektvirksomhet utover 1930-tallet tegnet bygninger mer i den funksjonalistiske ånd med mindre ornamentikk synes det som ovnene fortsatt ble dekorert i mer eller mindre omfang. Om det var et bevisst valg fra arkitektene sin side eller om jernovnsprodusentene ønsket dekorerte ovner skal være usagt. Til en av de store slagerne blant norske ovner var Munthe-Kaas og Blakstads lave magasinovn (nr. 116 og 118) som ble fremstilt i mange forskjellige varianter over lang tid. Stilmessig hører den sammen med nyklassisismen, men med et bein i funksjonalismen. Ovnen ble produsert med relieffmotiver av Ørnulf Bast og Stinius Fredriksen. Formmessig hører modell nr. 905 for Jøtul og Kværner ovnstøperi til funksjonalismen. Den er kvadratisk, svakt skrånende og med tydelig definerte rektangulære luker. Det som bryter mot den «sanne» udekorerte funksjonalismen er de stiliserte blomster- og sommerfuglmotiver av billedkunstneren Rolf Nesch. Flere av Munthe-Kaas og Blakstads jernovner solgte svært godt, og den dag i dag står disse i mange norske hjem og varmer i kalde vinterdager. 5. 5. Jernovn. Ulefos Jernværk. Modell: 524 (t.v) og 525 med varmeskap. Ornament av Anne Grimdalen. 1930-tallet. Funksjonalisme. (Ulefos Jernværk. Firkantede mag,ovner: - Folder nr. 2. 1939) 6. Bærums Verk. Modell: 213 med høi topp. Tegnet av Herman Munthe-Kaas. 1920-tallet. Nyklassisisme stil med dyr i relieff. Ovnen hører til serie 212. Ovnene var å få med fot eller ben, ulike topper og dekorer. (Bærums Verk. Hovedkatalog. 1930-tallet) 6. 5 2010 47
1. 2. 1. Reklame for Jøtul og Kværner ovnstøperi. 1942. Modellen er tegnet av Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Ovnsplater med relieffmotiv tegnet av Ørnulf Bast. 2. Vedovn. Jøtul og Kværner ovnstøperi. Modellen er tegnet av Hermann Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Riksløven i relieff tegnet av Ørnulf Bast. 3. Magasinovn. Jøtul. Tegnet av Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Medaljonger i relieff tegnet av Stinius Fredriksen. Den opprinnelige modellen ble tegnet ca. 1940. Dette eksemplar er trolig fra 1950/60-tallet. 3. T.v.: Katalog. Norske ovner i 300 aar. Katalog for utstillingen 1924. Utstillingen ble avholdt av Ovnstøperiernes Landsforening og arrangert av Foreningen Brukskunst. Katalogen innholder få annonser og illustrasjoner, men bildeteksten avslører hvem/hvilke som tegnet og dekorerte noen av det tidlige 1900-tallets støpejernovner. Midten: Bærums Verk. Hovedkatalog. April 1941. 123 sider. Avbildet er ulike typer ovner som bakerovner, fengselsovn og komfyrer. I tillegg støpejernsvinduer, gatekumlokk, lyskasserister og annet. T.h.: Ulefos Jernværk. Katalog Nr. 25. 1935. 136 sider. Avbildet er utallige ovner, i tillegg havebenker, gravkors og avstøpninger fra gamle peisplater. Litteratur: FORENINGEN BRUKSKUNST. Norske ovner i 300 aar. Katalog for utstillingen 1924. Foreningen Brukskunst. Kristiania, 1924. O. MUSTAD & SÖN. Stöpegodskatalog. Christiania, 1921. BÆRUMS VERK. Hovedkatalog. Bærums Jernoplag A/S. Oslo, U.å. (1930-tallet). EIDSFOS VERK. Katalog over støpegods. Drammen, 1931. NORSK KUNSTNERLEKSIKON. Universitetsforlaget. Oslo, 1982-86. ULEFOS JERNVÆRK. Firkantede mag,ovner: - Folder nr. 2. 1939. Hofgaard, Conrad (editor). Norway arts and crafts. Norwegian Export Council. Oslo, 1950. Hamran, ULF. Gamle ovner i Norge. C. Huitfeldt Forlag. Oslo, 1989. Munthe-Kaas, Herman. Vedovnen er atter kommet til heder. (Bonytt, 1941) VIKAR. Foreningen Brukskunst ovnsutstilling. (Byggekunst, 1922) GLOSIMODT, ERIK. Kunst og industri. Av Kværner ovnstøperis konkurrance. (Byggekunst, 1920) DUNKER, JENS. Brukskunsts formidlingskontor. (Foreningen Brukskunst Aarbok 1921) Eliassen, G. Mot bedre ovnstyper. (Foreningen Brukskunst Aarbok 1920) ANKER OLSEN, KR. Kværner Brug gjennom 100 år. A.S. Kværner Brug. Oslo, 1953. KIELLAND, THOR. Til Hva? For Hvem? Av Hva? Og Hvorledes? Teori og praksis paa Nye Hjemutstillingen. (Norges Haandverk, 1920) Ulefos Jernverks ovnskonkurranse. (Byggekunst, 1924) MUNTHE-KAAS, HERMAN. Norske ovner i trehundre aar. (Byggekunst, 1924) 48 5 2010