Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47 27.10.2016 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE Saken er behandlet som sak nr. 322/16 etter delegert myndighet fra Utvalg for miljø, teknikk og landbruk. Vedtak: Rennebu kommune ønsker å komme med følgende innspill til revidering av forvaltningsplan for store rovdyr region 6 Midt-Norge 1 ) Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder Rennebu kommune er av den oppfatning at det er viktig at det fortsatt settes av områder med prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Det er viktig at både Oppdal og Rennebu fortsatt har status som prioritert beiteområde. Da det er stor dyretetthet på utmarksbeite i disse to kommunene. Det grønne skiftet i landbruket fordrer at landbruksnæringen skal bli mer effektiv. Det betyr at det er viktig med kombinert melk- og kjøttproduksjon samt bedre utnyttelse av beiteressursene i utmarka. Skal man klare å øke matproduksjon er man helt klart avhengig av å utnytte beiteressursene i utmarka. Det å bidra til økt matproduksjon der beitedyra er og der beiteressursene er lett tilgjengelig er derfor svært viktig. Det må jobbes aktivt mot Hedemark for å få Forollhogna Nasjonalpark som prioritert beiteområde. Forollhogna Nasjonalpark "den grønne nasjonalparken" ble etablert pga av kulturlandskapet, biologisk mangfold og aktiv setring. Skal en klare å opprettholde denne statusen er man helt klart avhengig av at det er beitedyr i området. Dette området grenser opp til Rennebu øst beitelag som er et av de største beitelagene i Rennebu. Selv om Rennebu og Oppdal er prioriterte beiteområder påvirker ynglingen i Forollhogna trøndelagssiden av nasjonalparken. Det oppstår rovviltkonflikt i randsonene og i de prioriterte beiteområdene. Rennebu kommune, Myrveien 1, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - postmottak@rennebu.kommune.no - www.rennebu.kommune.no Bankgiro 4260 70 73915 - Konto for skatt 6345 06 16356 - Org. nr: 940 083 672
Under kan dere se et utsnitt av Rovbase som viser aktivitet av rovdyr på Rennebu Øst. Som dere kan se er det stor andel registreringer på jerv både med DNA og sau som er blitt skadet/drept av jerv. Selv om Rennebu er et prioritert beiteområde så er det vi årlig store skader forvoldt av rovdyr. I pressemelding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert 27.01.2016 ble det informert om følgende ; Rennebu hadde flest påviste skader i S-T i 2015 med 30 stykker Halvparten av de påviste skadene skyldes jerv (15) Påviste skader også av 1. Ulv ( 7) 2. Gaupe (3) 3. Kongeørn (6) Eneste kommunen i S-T som hadde påviste skader av alle de 3 store rovviltartene (manglet kun bjørn). Blant annet gjennom kalvingsprosjektet i Forollhogna er det økt fokus på ørn som skadegjører på villrein, særlig i kavlingssesongen. Skader på tamrein i Trollheimen viser kalvetap opp til 37% i perioden 2005/2006 til 2014/2015 (kilde utbetalt erstatning Rovbase). Det er liten grunn til å tro at villrein har mindre tap. Side 2 av 5
I 2016 har jerven gjort store skader hos flere medlemmer som har sluppet sau i Rennebu Øst. Utsnittet under viser sau skadet av jerv opp mot grensen til Forollhogna og Hedemark. 2) Skadefelling Det er gitt skadefellingstillatelser for ulv tre ganger og 1 gang for jerv i beitesesongen 2016. Skadefellingslaget har vært i aktivitet med 0 resultat. De siste årene i Rennebu har det gått ganske så greit å få skadefellingstillatelse uten for vanskelige dokumentasjonskrav. Det er et mål at skadedyr skal tas ut så raskt og effektivt som mulig i beiteprioriterte områder. Hvordan skal man få til dette? Resultatet av de fleste skadefellingsforsøkene i beitesesongen er resultatløse. En kan spørre seg om det er rett bruk av ressursene eller om det bare er et konfliktdempende tiltak. Selv om en har opprettet skadefellingslag og utdannet disse så har skadefellingslaget nesten en helt umulig oppgave; å finne og skyte rovdyr på sommer. SNO som har ansvaret for skadefellinger resten av året og har fordel med uttak om vinteren på sporsnø. Noe som gir større mulighet til å lykkes. Er det mulig med annen organisering av skadefellingslagene? Er det mulig at skadefellingslagene kan ta i bruk andre virkemidler i forbindelse med skadefelling? Bør SNO ha ansvaret for gjennomføring av skadefellingsforsøk i beitesesongen? SNO bør i fellingsforsøk benytte seg av medlemmene i skadefellingslagene, da det er disse som kjenner de lokale forholdene i utmarka. SNO bør ha økt samarbeid med fellingslederne omkring opplæring og utdanning av skadefellingslagene. Side 3 av 5
Der SNO leder skadefellingsforsøkene har man i dag tilgang til andre virkemidler enn det lokale skadefellingslaget, slik som helikopter, bruk av løs, på drevet halsende hund ved rovviltuttak. Bruk av hund bidrar til høyere effektivitet i uttaket, lavere ressursbruk, færre husdyrskader i beiteprioriterte områder, samt bedre dyrevelferd for beitende husdyr. De lokale skadefellingslagene bør kunne nyttes til uttak av rovdyr utenfor beitesesongen, eksvis uttak av ulv på sporsnø. Dette gir de økt kompetanse og mulighet for å bli mer effektiv. 3) Ørn Ørn og kongeørn spesielt er en predator som har økt i omfang. Det observeres flere og flere ørner i Rennebu, gjerne i flokker. Det er ofte problem med dokumentasjon, da det etter kort tid er igjen kun ull. Utfordringen i dag er at ørna er fredet og det er vanskelig å få tatt ut skadegjørere. Det er på tide at det settes et bestandsmål. I 2015 hadde ei besetning i Rennebu et ørneangrep. Dette skjedde på innmarksbeite på ei seter. Det var flere lam som ble stygt skadet. I samtale med fylkesmannen ble det diskutert skadefelling. I dialogen havnet man raskt på tema; det å ta ut rett skadevolder. Det ble vist til at søknader på skadefelling av kongeørn har blitt avslått da det var vanskelig å finne det rette individet. Resultatet av denne hendelsen var at bonden slapp dyrene i utmarka slik at de hadde muligheter for å komme seg unna angrepene fra ørna. Rennebu kommune er av den oppfatning av at det må være mulig å kunne ta ut ørna som skadegjører gjennom skadefelling. Lisensfelling er jakt som er motivert ut fra ønske om skadereduksjon. Rennebu kommune er av den mening at det må jobbes videre med å se på muligheter for lisensfelling av ørn der det er skader forvoldt av ørn. Regulering av totalbestand eller uttak av ørn vil ha skadereduserende effekt. Det er også viktig at terskelen for uttak av skadevoldende kongeørn i beiteprioriterte områder er lav. 4) Gode forebyggende og konfliktdempende tiltak Det må legges til rette for mer effektiv lisensjakt Det må legges til rette for mer effektiv skadefellingsjakt Det må sikres nok FKT- midler Det er viktig med midler til ekstraordinært tilsyn i akutte situasjoner. Uttak av spesielt ulv bør kunne skje hele året og spesielt på sporsnø da det er praktisk gjennomførbart. Vedtaket kan påklages. Eventuell klage sendes Rennebu kommune innen 3 uker fra melding om vedtak er mottatt. Jfr. Forvaltningslovens 28 og 29. Med vennlig hilsen Rennebu kommune Side 4 av 5
Evy-Ann Ulfsnes Fagkonsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi: Side 5 av 5