Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av en formiddag i slutten av september 2015.

Like dokumenter
Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015.

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Ytterøya ** Referanse:

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sollaustbekken Verdi: 1

Dette er et lite område som ble undersøkt i løpet av 3-4 timer. Hele området er gått på langs og kartlegger dannet seg et godt bilde av området.

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Feltarbeidet ble gjort i løpet av en halv feltdag den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Hele arealet ble befart.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Sandvann, øst for Verdi: 2

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Kvalbukta * Referanse:

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Underåsenjuvet Verdi: 1

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Stubbengåsen * Referanse:

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Grubben * Referanse:

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartleggingen.

Tidspunkt og værets betydning Været var pent med gode registreringsforhold. Tidspunktet er gunstig for registrering av alle organismegrupper.

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Lokaliteten ble undersøkt av to person i løpet av en halv dags feltarbeid. Så å si hele øya ble undersøkt.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Feltabeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag. Alle deler av området ble befart.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript:

Kallseim 0 Referanse: Gaarder G. 2016. Naturverdier for lokalitet Kallseim, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5873) Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Tysvær Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Kallseim ligger litt oppe i bakkene rett nordøst for Nedstrand sentrum i Tysvær kommune. De delvis skogkledte liene nedenfor gårdsbruket ble undersøkt 26.09.2015 av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Området er sørvendt, med innslag av berghamre, skrenter og flatere partier i nedre deler. Etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består delvis av amfibolitt, men her finnes også muskovitt-biotittskifer med enkelte marmorlag. Særlig sistnevnte burde gi grunnlag for en rik vegetasjon, men dessverre ble dette ikke observert i særlig grad under feltarbeidet. Undersøkelsesområdet har en uregelmessig form, for en stor del avgrenset mot tettbebyggelsen ved Nedstrand i vest, i nord mot veg, bebyggelse og småskog mv, i sør også mot bebyggelse og engmark, og i øst mot engmark, gardsbruk og en bratt berghammer. I praksis kan området deles inn i 3-4 delområder. Ovenfor vegen i nordvest er det ganske ung, fattig eikeskog (blåbær- og lyngskog med arter som smyle og røsslyng). Funn av blankburkne i bergskrent inntil vegen vitner likevel om potensielt rikere berggrunn her. Et litt rikere, men sterkere kulturpåvirket søkk i østre del her. Nedenfor vegen, i den bratte lia, er det mye askedominert (VU) skog, dels med preg av gråor-askeskog, men samtidig med tydelig kulturpreg som en gammel hagemarkskog i langt kommet gjengroing. Og det er til sistnevnte området her er ført. Øvre deler må betraktes som delvis ødelagt som følge av gammel fylling med steinblokker fra vegen i overkant. I berghammeren i nordøst (Falkehytta) forekommer bl.a. bergflette, men en fattigmarksart som storfrytle kommer fort inn her. Enkelte trær av lind og eik opptrer i dette partier. Her er det samtidig innslag av litt eldre, men ikke spesielt grove tidligere styvede asketrær. Ellers finnes det her litt svartor og kristtorn vestover og nedover i lia, og i feltsjiktet arter som gaukesyre, skogsvinerot, rød jonsokblom og krattlodnegras (ofte dominerende). Lokalt funn av skogstarr nær Falkehytta. Av innførte arter forekommer det her sparsomt med platanlønn og edelgran. For øvrig en del krattskog som følge av diverse hogst i vestre deler her, og i en berghammer rett på utsiden av undersøkelsesområdet (dvs inntil vegen som slynger seg opp lia) ble det sett lundgrønnaks. Nedenfor flater terrenget ut og en får et mer rufsete område. Dels er det noe ung og fattig skog, dels eplehage (beitet av sau), dels sterkt endret mark som beites av hest, dels uthogde skrenter i vest ved ei boligtomt, samt noen knauser ned mot vegen med nokså fattig skog. Det forekommer også litt myrlendte partier (myrkantmark) med mye blåtopp og torvmoser. På nedsiden av bilvegen er det nokså flatt, med en del fattig bjørk- og eikeskog (smyledominert blåbærskog) i vestre og sentrale del, samt litt svartorsumpskog (med noe ganske høyvokste trær, men betydelig kulturpåvirket - beitemark) langs en liten bekk helt i østkant av området. Innslag av kristtorn. Det er også plantet (sitka)gran her. Det ble under noe tvil ikke funnet grunnlag for å avgrense kjerneområder her, men det var absolutt tendenser til både rik edellauvskog (i form av varmekjær kildelauvskog) og hagemarkskog i den bratte lia nedenfor Falkehytta. Bare en rødlisteart ble påvist innenfor området (ask - VU), men rett på utsiden ble det på Øverland funnet ei naturbeitemark som er registrert som verdifull naturtype og med forekomst av en håndfull rødlistede og dels truede beitemarksopp. Med grunnlag i mangelanalyser for skogvern (Fremstad m.fl. 2002, 2003, 2010) så gis ikke området poeng (0). Området er for påvirket, dårlig arrondert, ofte nokså fattig og for lite til å forsvare utskillelse av noe forvaltningsområde. Feltarbeid Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av en formiddag i slutten av september 2015. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og en del sol under arbeidet. Tidspunktet var velegnet for lav og moser og en del karplanter. Det burde også fungere for sopp, men praktisk talt ingen marklevende skogsopp ble funnet, derimot noe beitemarksopp. Lite skogsopp skyldes nok delvis en dårlig soppsesong, men lokaliteten virket heller ikke særlig egnet for dette elementet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Rogaland 2015 i regi av Miljødirektoratet. Grunnlaget for utvelgelse er ikke nærmere kjent, men det har vært gjort en del funn av noe krevende arter rundt Nedstrand tidligere, samt at det her finnes en del amfibolitt og muskovitt-biotittskifer med enkelte marmorlag. Særlig sistnevnte burde gi grunnlag for en rik vegetasjon, men dessverre ble dette ikke observert i særlig grad under feltarbeidet. Samlet areal var på 184 dekar.

Tidligere undersøkelser Det er ikke registrert noen naturtypelokaliteter på Naturbase her. Derimot ligger enkelte artsfunn ute på Artskart (Artsdatabanken 2016). Dette gjelder bl.a. funn av solblom (VU) og villreddik på Kalsheim (kan være grovt stedfestet) i 1940. Ellers funn av trivialarter, som enkelte fuglearter og knuskkjuke på Øverland i 2015. Solblom antas etter all sannsynlighet for lengst å være forsvunnet herfra, i likhet med det aller meste av regionen for øvrig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kallseim. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Øverland sør Naturtype: Naturbeitemark - Lågurtbeiteeng BMVERDI: A Areal: 8daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning 25.04.2016, basert på eget feltarbeid 26.09.2015. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som del av deres kalkskogsprosjekt. Lokaliteten har ikke blitt registrert tidligere. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørkant av innmarka på Øverland, et gårdsbruk like øst for Nedstrand sentrum. Her er det ei litt ujevn beitemark som grenser mot småskog langs en bekk i vest, mot gjerde til naboeiendom i sør, samt gradvis mot mer oppgjødslet eng i nord og øst. Berggrunnen består trolig av amfibolitt og virker å gi et intermediært preg på vegetasjonen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det antas å være mest svak lågurtmark her, dvs nokså kalkrik eng med klart hevdpreg og gjødselpåvirkning, men det er kanskje overganger mot slik eng uten gjødselpåvirkning i kantsoner mot vest og sør, samt ikke minst noe overgang mot sterkt endret mark med engpreg i nord og øst. Bruk, tilstand og påvirkning: Trolig har enga vært litt gjødslet tidligere, men bare svakt (og i partier kanskje nesten helt ugjødslet). Den beites fortsatt trolig av sau, men beitetrykket virket nokså svakt i 2016 og det er litt langsom gjengroing med busker og trær her, samt at mosedekket nok blir gradvis tykkere som følge av for lite tråkk. Artsmangfold: Det står enkelte trær av hassel, hegg og rogn på beitemarka og noen spredte einerbusker, samt i kantsoner svartor. En del typiske naturengplanter forekommer, som smalkjempe, knegras, gulaks, geitsvingel, tepperot, aurikkelsveve, blåklokke, kystmaure, tiriltunge og legeveronika. Mangfoldet av beitemarksopp var større og inkluderer flere krevende og rødlistede arter. Av særlig interesse var funn av rødnende lutvokssopp (VU - 1 funn), lutvokssopp (NT - 2 funn), gulfotvokssopp (NT - 1 funn), stanknarrevokssopp (VU - 1 funn) og gulbrun narrevokssopp (NT - 1 funn). Spesielt stanknarrevokssopp indikerer noe kalkrik mark, mens rødnende lutvokssopp er ført opp på lista over internasjonalt truede arter. Begge arter er samtidig bare så vidt funnet tidligere i fylket. For øvrig også en del mer vanlige arter, som honningvokssopp, skjør vokssopp, gul vokssopp, engvokssopp, trolig liten mønjevokssopp, grønn vokssopp, brunfnokket voksspp, silkerødspore, flammefotrødspore, blektuppet småkøllesopp og gul småkøllesopp, dvs i alt 16 arter på ett besøk. Det er utvilsomt potensial for flere beitemarksopp her, også rødlistearter. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det virker som om det er lite naturbeitemark i hevd igjen rundt Nestrand, men dette kan være mangelfullt kartlagt. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra høsten 2014 så oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (8 daa), middels vekt på artsmangfold (når sopp inkluderes), høy vekt på rødlistearter, høy vekt på påvirkning og middels vekt på tilstand. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å unngå fysiske inngrep, samt gjødsling, men i løpet av få år bør nok også beitetrykket økes noe, og det vil samtidig være en fordel med litt tyngre beitedyr (som ungdyr) av og til, dog uten at større tråkkskader oppstår. Tilleggsfóring må her betegnes som en trussel mot naturverdiene, da dette ofte fører til enten for høyt eller feil fordelt beitetrykk, samt en langsom oppgjødsling av enga. Tabell: Artsfunn i Kallseim. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Anthoxanthum odoratum gulaks 1 Asplenium adiantum-nigrum blankburkne Campanula rotundifolia blåklokke 1 Danthonia decumbens knegras 1 Festuca vivipara geitsvingel 1 Fraxinus excelsior ask VU Galium saxatile kystmaure 1 Lotus corniculatus tiriltunge 1 Plantago lanceolata smalkjempe 1 Potentilla erecta tepperot 1 Veronica officinalis legeveronika 1 Pilosella lactucella aurikkelsveve 1

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Camarophyllopsis foetens stanknarrevokssopp VU 1 1 1 Camarophyllopsis schulzeri gulbrun narrevokssopp NT 1 1 1 Clavulinopsis helvola gul småkøllesopp 9 1 9 Clavulinopsis luteoalba blektuppet småkøllesopp 2 1 2 Entoloma exile flammefotrødspore 1 1 1 Entoloma sericellum silkerødspore 1 1 1 Hygrocybe chlorophana gul vokssopp 2 1 2 Hygrocybe ceracea skjør vokssopp 7 1 7 Hygrocybe flavipes gulfotvokssopp NT 1 1 1 Hygrocybe helobia brunfnokket vokssopp 1 1 1 Hygrocybe ingrata rødnende lutvokssopp VU 1 1 1 Hygrocybe miniata liten mønjevokssopp 1 1 1 Hygrocybe nitrata lutvokssopp NT 2 1 2 Hygrocybe psittacina papegøyevokssopp 4 1 4 Hygrocybe reidii honningvokssopp 3 1 3 Mycena flavoalba elfenbenshette 7 1 7 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kallseim. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Øverland sør - Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering * * 0 0 0 0 *** ** ** ** * * * 0 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.

236 Kallseim (Tysvær, Rogaland). Areal 0daa, poeng 0 N Kallseim Falkehytta 15 Kleiberg- 2 Kleiberg Øvreland 1 Nymark dsgård Stuvvika Nedstrand Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 03.05.2016 Stølen 6614000mN -19000mE -18000mE San

Bilder fra området Kallseim Utsikt fra Fv 791 utover området. Foto: Geir Gaarder Berghamre nedenfor Falkehytta. Foto: Geir Gaarder Nokså grov ask noe sør for Falkehytta. Foto: Geir Gaarder Fattig eikeskog ovenfor Fv 791 i Øredalen. Foto: Geir Gaarder