OVER- FRESER- KURS Se nøye på profilen på innsiden av ramma her. Disse hjørner kunne du aldri ha kjøpt deg i byggevarehusets listelager. Og det har altså ikke tatt mange minutter å frese dem eller de andre profilene, avspenningssporene og noter som ses på bordet. Trefolkets 58 Av Søren Stensgård. Foto: Lasse Hansen. Tegning: Per Jørgensen Gjør Det Selv 7/2004
For helt ned til 5-600 kroner kan du få en rimelig modell av maskinen som for de fleste gjør det selv-folk stadig bare er en fascinerende drøm. Det kompakte maskinsnekkeriet som alle snakker om, men bare få bruker: Håndoverfreseren. Fresejern med kulelagerstyring følger kanten tryllestav Rundingsjern 5 mm Runder kanter her forkanten på ei bordplate. Jernet kan bare runde en kant om gangen, så plata her er frest fra begge sider. Den er snekkerens svar på Harry Potters tryllestav. Den er et kraftfullt maskinsnekkeri på størrelse med en plansliper. Den er høvel, hoggjern, huljern, stikksag og boremaskin samlet i et enkelt verktøy. Den kalles en håndoverfreser, og ikke bare forvandler det firkantede bordet til fint profilerte lister og rester av bord til elegante skjærefjøler med perfekt rundede kanter og slisser. Den forvandler også den håpefulle amatør til en habil håndverker, som med profesjonell presisjon og finish presterer snekkerarbeid som med tradisjonelt verktøy ville kreve års utdannelse og trening å mestre. Rimelig oppstart Og det er ingen grunn til å la seg skremme av verken pris eller manglende erfaring. Med billig kinesisk verktøy kan du etter noen få timer frese nøyaktige profiler i bordplata, kunstferdige kanter på billedramma, skarpe, gode spor til skyvedørene og 1-2-3 så lett er det å frese rundede slisser i skjærefjøla. Og investerer du 1500 kroner i en maskin, får du også med tilbehør og en fyldigere bruksanvisning, vil du snart leke med skjøter som du før knapp turde drømme om. Fresesporet bli likt meter etter meter. Første, annen og femte kopi er nøyaktig like. Hull for plugger blir mer presise enn på fabrikkmøbler. Når det riktige fresejernet er valgt, og overfreseren er satt til riktig fresedybde, så går det rundt med 27.000 omdreininger i minuttet. Kvartstaffjern 3 mm Er kvartstaffjernet og rundingsjernet ikke like? Jo og når det forsenkes mer, freses en loddrett kant øverst. Her brukt til panel og ramme. Legg an... Grip maskinen med begge hender, og plasser den på treet. Motoren er avslått, og fjærene løfter jernet fri av treet. På forhånd har du innstilt hvor dypt jernet skal kunne arbeide.... press ned... Start motoren, og trykk fresejernet langsomt ned i treet, til dybdestopperen blokkerer. Posisjonen låses i dybden, og med hensyn til dybden, bør du nå bare holde grunnplata ned mot treet.... og skyv fremover Skyv freseren framover i en rolig bevegelse, og den etterlater et helt rent spor i jernets bredde og den innstilte dybden. For å få det like rett som her, har vi gjort bruk av et sideanlegg! Kantfresejern Limer du finér på ei plate, lar du den stikke ut over kantene kantfresejernet fjerner det overskytende når limet er tørt. Gjør Det Selv 7/2004 www.gjoerdetselv.com 59
Kanten får ny profil med kulelager Overfreseren helt grunnleggende Overfreseren er litt mer komplisert enn en boremaskin og ei stikksag, men også bare litt. For alle dem som aldri har turt å ta det første skrittet, bringer vi her en helt grunnleggende beskrivelse av de enkle teknikkene. Fasfresejern Gir en fas på 45 grader. Størrelsen avgjøres helt av den dybden maskinen innstilles på. Og fasjernet kommer inn i de innvendige hjørnene! Det tar år å bli en fullbefaren trollmann med overfreseren, men etter noen få minutter kan du trylle med den. Og de teknikkene den glade nybegynner må mestre, er de samme teknikkene som skaper den store trolldomskunsten. Har du aldri hatt en overfreser i hånda, så tenk på den som en boremaskin boret har bare skjær på sidene, og vi kaller det ikke et bor, men et fresejern. Hvis du nå tar denne «boremaskinen» og setter det roterende fresejernet på et stykke tre, kan du altså ikke bare bore et hull du kan også trekke boret sidelengs gjennom trestykket og gjøre hullet større eller rett og slett gjøre hullet til en langt spor. Styring av dybden En svært dyktig person med en svært stødig hånd kan med denne maskinen risse navnet sitt i et bord. Vi andre ville bare risse ville spor og raskt få ødelagt både emne og selvtillit. Derfor er overfreseren utstyrt med «utvekster» som gir bedre styring på tingene. Først og fremst hviler maskinen på en fot som ved hjelp av fjærer holder jernet fri av emnet. Først når du trykker fjærene sammen, vil jernet spise seg inn i treet. Foten er forsynt med en dybdestopp en simpel anordning som bremser maskinen i en passende dybde. Den kan innstilles slik at boret høyst arbeider seg 1,7, 3,0 eller kanskje 12,8 millimeter inn i treverket. Styring av retningen Nå har du altså meget bedre styring av maskinen: Fresesporene vil bli like dype overalt men det er stadig bare en sterk person som kan få til noe annet enn tilfeldig rot! Alle vi andre må gi maskinen noe å støtte seg til. Skal vi frese et langt, rett spor i ei treplate, kan vi f.eks. spenne ei list på plata og la maskinen kjøre langs den. Og Profilfresejern Også kalt «almuefresejern», fordi det freser en hyggelig dekorativ kant. Kan blant annet brukes til dørgerikter og taklister. 3 enkle teknikker Du får lettest styring på overfreseren ved å føre den langs treets kant, langs ei list eller langs en mal. Start her og arbeid mot klokka... Hulkilfresejern Freser en innadgående krumming en hulkil f.eks. til bakkantlista på kjøkkenbenken og som dekorasjon på utvendige dørlister. VIKTIG Godt hold på tingene All fresing foregår med treet forsvarlig fastspent og begge hender på maskinen, fra motoren startes, til jernet igjen står stille.... så trekkes fresejernet automatisk inn til kanten. Fresing langs med kanten Kantfresing er den enkleste form for fresning. Den utføres alltid med jern som er forsynt med kulelagerstyring. Jernet føres langs treets kant og gnager seg inn i den med den profilen som jernet har, til det vesle kulelageret treffer treet. 60 Gjør Det Selv 7/2004
Fresejern med kulelagerstyring føres på fri hånd, fordi kulelageret holdes inn til emnets kant. Notjern styres som her av en sidestyring (også kalt parallellanlegg) eller en sirkelstyring eller ved å frese langs en mal eller ei rett list. hvis vi i stedet for ei rett list, spenner en mal med form som et hjerte på plata, vil fresejernet etterlate et hjerteformet spor. Fresing langs kanten Men hittil har vi bare omtalt den type fresejern som kalles notjern. De har skjær i bunnen og på sidene. Ser du på andre fresejern i esken, oppdager du at noen av jernene ikke har skjær i bunnen, men et kulelager som verken kan skjære den ene eller den annen veien. De brukes til en helt annen type fresearbeid, nemlig til å bearbeide kanter. Sidene av fresejernet kan jo ha vidt forskjellige profiler som vil etterlate tilsvarende forskjellige profiler i det treet, de arbeider seg gjennom. Ved å forsyne jernet med et kulelager setter vi en stopper for hvor dypt det beveger seg inn i treet. Det kan derfor trekkes rundt langs kanten uten å forandre treets omriss, samtidig med at kanten forsynes med en profil. Den profilen kan så være alt fra en helt enkel fals eller en not til kunstferdige profiler som på paneler og billedrammer. Så enkelt er det. Resten er variasjoner, og kaster du deg over skjærefjøla sist i artiklen, får du bruk for de fleste grunnteknikkene! Billige jern og gode maskiner...... rundt med klokka, så den trekkes inn mot malen. En rettkant legges på flatsida langs lista. Sideanlegget fører jernet parallelt med kanten. Inne i en mal fører du freseren... Fresning med sideanlegg eller langs ei list Setter du et notjern i freseren, kan den skjære overalt på treet. Skal sporet ligge uavhengig av kanten, kan maskinen føres langs ei list. Har du bruk for et fresespor parallelt med en rett kant, setter du på et sideanlegg på maskinen. Fresing etter mal med kopiring Notjernene kan svært mye annet enn å frese rette spor. Bruker du dem på fri hånd, kan du frese navnet ditt i et skilt, men oftest styres jernet ved å følge en mal. På den måten kan man kopiere mange utskjæringer i et utall av nøyaktig like kopier. Gjør Det Selv 7/2004 www.gjoerdetselv.com 61
Notjernene freser inne på flatene Maskinen bør passe til lystene En billig overfreser kan mye, men en dyr overfreser kan mer. Og du blir bare glad for en maskin som passer til dine ambisjoner. Notjern 6, 10 og 15 mm På minutter freser du spor til skyvedørene, notgang til skuffen, spor til ei hylle og not til ei løs fjær og jernet skjærer like lett i kurver. Den enkle overfreseren til 250 kroner fra billigkjøpsbutikken er ikke bare en morsomhet. Ei spekefjøl kan den lett greie, og den avrunder plater og avfaser kanter til husbehov. Men får du smaken på å frese, kommer den raskt til kort. Så strekker kreftene ikke riktig til, presisjonen svarer ikke helt til dine ønsker, og du blir mer og mer irritert hver gang du skal skifte fresejern og annet utstyr. Hvis du når det punktet, kommer du nok til å jakte i byggevarehuset etter en bedre maskin. For de billige kinesiske utgavene har ikke bare gjort overfreseren til et mer utbredt verktøy de har også tvunget merkevarene opp i en kvalitet og ned i en pris man bare kunne drømme om for få år siden. Toppkvalitet for tusen Et godt eksempel er Bosch. I 1999 utnevnte Gjør Det Selv Bosch POF 800 til det beste kjøpet. Den kostet dengang 3110 kroner. Den har fått en etterfølger som er 500 watt kraftigere, POF 1300 ACE, med en lang rekke forbedrede detaljer og prisen er halvert, til 1438 kro- ner. Mens vi dengang måtte anbefale den ambisiøse hjemmehåndverker å gå etter 800 watt og minst 22.000 omdreininger i minuttet, kan du i dag godt gå på jakt etter 1000 watt og 26.000 omdreininger. Du bør finne en maskin som ligger riktig godt i hendene. Den skal være kontant og uten slark når du setter sålen mot treet og forsøker å vri den over søylene. Så er det de avgjørende detaljene som plasseringen av startknappen. Og de gøyale som revolveranlegget. Det er ut fra detaljene du skal kjenne og velge din maskin. Ikke på prisen eller navnet! TEST Sinkfresejern eller svalehalefresejern kan skjære en notgang som «låser» hylla. Med en særlig styreskinne blir det å lage svalehaleskjøtene en lek. Jeg bruker gjerne billige fresejern Freseveteranen Søren Stensgård bruker gjerne de anonyme fresejernene fra Kina i maskinen. Til spesielle oppgaver kan de dyre merkevarejernene være bedre, men han bruker heller penger på noen dyre spesialjern... V-not-fresejern De fleste V-not-fresejern skjærer spor med rett vinkel og altså 45 graders sider. Her har jernet frest pyntespor i et kraftig bordbein. Overfreseren fortjener stor ros men egentlig er freseren bare maskinen som driver verket, uansett om den har kostet 200 eller 2000 kroner. Det er fresejernene som gir resultatene. Og der man raskt finner ut at kvalitet og pris henger tett sammen når det gjelder maskinen, er det ikke like enkelt når det kommer til jernene. Mine personlige erfaringer taler i hvert fall ik- ke for å kjøpe seg fattig på de dyreste fresejernene og jeg hører nok til dem som får slitt mer på jernene enn de fleste. Gå etter metallkvalitet Det måtte gjøres en prøve, der to typer jern konkurrerte på vanlige oppgaver. Jeg hadde derfor kjøpt to innbydende esker som hver inneholdt 12 forskjellige jern. Det ene settet var fra Bosch det måtte jeg gi knapt 800 kroner for. Det andre settet fikk jeg for bare 200 kroner. Firmanavnet har jeg forgjeves lett etter, men esken kan framvise påskriften «Kvalitetsjern, Made in China». Ved første øyekast er jernene i de to eskene påfallende like. Og en enkelt ting taler likevel for at det kanskje ikke er så stor forskjell på jernene som prisen antyder. Begge esker er nemlig merket HM. Når du kjøper fresejern, vil du bare av det ha en god fornemmelse av selve stålkvaliteten. HM for Hard Metal, 62 Gjør Det Selv 7/2004
1 2 4 3 8 6 7 1 Dybdestopperen bør kunne reguleres i tiendedels millimeter. 2 Hastigheten kan her reguleres uten å slippe grepet om maskinen. 3 Fresejernet skiftes her med ei enkelt tang det krever ofte to tenger. 5 4 5 7 8 Revolveranlegget gir her mulighet for å skifte mellom 8 fresedybder på samme innstilling. Kopiringen monteres her uten verktøy. Belegget på sålen kan skiftes ut. 6 En klar skjerm holder de store mengdene med spon unna. Maskinen her har også arbeidslys. Side/parallellanlegget skal være stabilt og lett å montere og regulere og ikke riste løs under bruk. Støvsugeren skal kunne tilkobles, uten at det blokkerer bevegelsene og skjuler arbeidsstedet. De dyre jernene fra Bosch til venstre i hvert par har en lekker finish, der skjæret er klart bedre støttet. Det gjør dem sannsynligvis mer robuste og gir sikkert også en lengre levetid, men for de aller fleste vil forskjellen aldri få betydning. mens HSS står for High Speed Steel. Og jeg vil alltid gå etter HM-fresejern. De er generelt litt dyrere, men skjær og metallkvalitet er temmelig mye bedre. HSSjern er anvendelige til bløte tresorter, men vil bli «blå» og miste herding ved fresing i f.eks. bøk og eik. Vrient å merke forskjell Det spennende var naturligvis om de billige jernene var like gode i bruk som de dyre. Jeg har selv hatt et sett billige jern i over et år og vært godt tilfreds med dem, men det var naturligvis med en viss spenning at jeg sammenlignet nye jern med så forskjellige priser og lot dem bite i treet. Hvor mye ville jeg vinne på å gå over til å arbeide med de dyre jernene? Svært lite, viste det seg raskt. Stilt overfor like oppgaver i samme stykke tre, utførte de dyre jernene arbeidet perfekt like perfekt som de billige. Hverken i tempo eller resultat var det noen markant forskjell å spore. Det kan skyldes at jernene er nye. Ser man godt etter, er det tydelig at de dyre jernene er bedre forsterket ved skjæret, der de billige grovt sagt bare er ei plate på en kjerne. Men jeg har brukt mitt sett billigjern i over et år, og de har enda ikke mistet skjæret. Et kulelager knakk av, men jeg fikk uten problemer bare et nytt fresejern. Beregnet stykkprisen på jernene i settet fra Bosch er kr 65,75. Kinesiske koster kr 16,50 stykket. Begge deler er billig i forhold til å kjøpe jern enkeltvis. Men prisforskjellene mellom settene betyr noe. Fresesnitt og holdbarhet jeg våger pelsen og sier: stort sett like. Jeg tar de billige Min konklusjon er: Jeg kjøper de billige settene og kasserer jernene, etterhvert som de blir slitt ned. Jeg må kjøpe fire hele sett, før jeg har betalt det samme som jeg skulle gi for de dyre jernene. Et besøk i byggevarehuset eller en titt i katalogene gir raskt inspirasjon til å utvide mulighetene med nye profiler og størrelser. Et kvartstaffjern i HM med kulelagerstyring koster omkring 500 kr, og et 10 mm notjern ligger gjerne 100 til 150 kr. Det blir det sannelig penger av. Og siden jeg nå har spart 50 kroner på hvert av de 12 jernene, er det jo overskudd nok til å kjøpe et nytt jern i HMkvalitet når jeg får lyst til å finne nye lekekammerater. De 12 jernene i kassa det er bare begynnelsen! De ligner hverandre Esker og innhold er like ved første øyekast. Men esken til venstre er en merkevare til ca. 800 kroner, mens esken til høyre av ukjent fabrikat blir din for ca. 200 kroner. Alt på ei fjøl... Gjør Det Selv 7/2004 www.gjoerdetselv.com 63
Ei skjærefjøl som lærestykke Ei skjærefjøl er som skapt for å gjøre deg fortrolig med din nyinnkjøpte, første overfreser, selv om du bare har bruk for to forskjellige fresejern. Fresejernet med hulkil har resultert i mange vakre skjærefjøler. Dette sirkelrunde bordet er lagd helt uten mønster og sideanlegg overfreseren har skåret ut bordet, rundet kantene og frest ut saftrillen ved hjelp av et sirkelanlegg. Du står med et firkantet stykke tre, og du kunne godt tenke deg å få det forvandlet til ei lekker fjøl for kjøttoppskjæring, med en flott profil i kanten, saftspor hele veien rundt og et oppsamlings«kar». Akkurat som dem, du finner i butikkene. Det er den minste kunst med en overfreser. Og det er opplagt som første prosjekt, for du får bruk for de tre mest grunnleggende teknikkene: fresning etter mal, fresning med sideanlegg og fresning av kanter. Mønsteret skjærer du til av et stykke platemateriale. Det brukes til å frese saftrillens hjørner og oppsamlingskaret. Foruten et firkantet hull til karet sager du bare et enkelt utadgående hjørne i mønsteret som så flyttes rundt til hvert hjørne på bordet. Dermed blir hjørnene like, og sporet mellom dem freser du ved hjelp av et sideanlegg. 1 Et 8 mm hulkiljern settes i maskinen. I maskinen her er motordelen tatt ut av foten, så vi kan komme til spindelen, der jernet skal festes, og spindelen låses med en splint, mens jernet spennes fast. 2 Maskinen forsynes med en kopiring du kan se den rundt jernet når fjærene trykkes sammen. Når sålen settes på malen, kan kopiringen følge malens kant, mens jernet arbeider i treet. 3 Malen festes på bordet, hvor vi (mest av hensyn til bildene) har tegnet opp hvor sporene skal gå. Som du ser, er jernet løftet helt fri av treet, så lenge fjærene får lov å presse opp maskinen. 4 Og så skal det freses. Sålen holdes nede på mønsteret, kopiringen legges til mønsterets kant, og maskinen startes. Jernet spiser seg ned i treet, til den ønskede dybde nås, og føres langs malens kant. 5 Oppsamlingskaret freses med samme jern og kopiring i mønsterets rektangulære hull. Da kopiringen ikke når helt ut i hjørnene jernet her freser inn til 3 mm fra kanten av malen rundes hjørnene automatisk. 6 Til de rette strekkene brukes sideanlegget. Det setter vi på når vi har fjernet kopiringen. Sålen hviler nå på selve bordet, så justeres dybdestopperen, og jernet når ned i samme dybde, mens sporet freses langs kanten. 7 Kantene rundes av med en annen type jern forsynt med kulelager. Da kulelageret hindrer jernet i å arbeide seg dypt inn i treet, brukes verken mal eller sideanlegg, jernet føres bare så langt ned det går, kanten rundt. 8 Dybdestopperen er justert så kvartstaffjernets runde del avsluttes litt under overflata derfor har jernets loddrette skjær øverst samtidig pyntet på den runde kanten. Og nå skal skjærefjøla bare pusses lett! 64 Gjør Det Selv 7/2004