Egede Instituttet AV NILS E. BLOCH-HOELL Her skal ikke Egede Instituttets korte historie skrives. Det er vel kjent at davrerende stipendiat O. G. Myklebust la grunnen til E. I. under siste verdenskrig. I 1944 ble det valgt et arbeidsutvalg med skolestyrer E. Osnes som formann og O. G. Myklebust som sekretrer og kasserer. En innsamling ble satt i gang. - Det var gunstige tider for del. - Og Egede-Fondet ble opprettel. Instituttet begynte silt virke i januar 1946 med O. G. Myklebust som leder og E. Osnes som formann i styrel. Senere styreformenn har vrert kallskap. (prost) L. J. Danbolt, dr. Martin Osnes, direktar Birger Natvig, sokneprest H. Chr. Mamen, professor Nils E. Bloch-Hoell og professor Age Holter. Grunnleggeren, professor O. G. Myklebust var leder av E. L fra starlen av og ut 1974. Man har prevd a sarge for at det alltid har vrert en frikirkelig representant i styrei. Helt fra 1948 har man ogsa hatt et kvinnelig styremedlem. E. L har, som man ser av listen nedenfor, utgilt en rekke avhandlinger og andre publikasjoner. Fra og med 1947 har E. L ogsa utgilt Norsk Tidsskrift for Misjoll, som er landets eneste misjonstidsskrifl. Det finnes registre for NOTM for arene 1947-71 og for 1972-76. NOTM kommer med 4 nr. arlig a 64 sider og koster kr. 65.- for arel. E. L hal' et bibliotek pa ca. 7.000 bind og ca. 160 lapende misjonsblad og tidsskrifter. Det er gode muligheter til a bruke Institutlets leserom mandag-fredag mellom kl. 9 og 15. Medlemmer av E. L's Venner kan Hine baker med seg hjem. Livsvarig medlemskap koster kr. 300.- og arsbetalende kr. 25.-. E. L driver en utstrakt konsulentvirksomhel. Den bestar dels i muntlig og skriftlig veiledning til folk pa ulike niva, fra gymnasplan og til forskerniva. E. Lvii gjerne tjene all norsk misjon, og 213
aile interesserte er vclkomne til a gjare bruk av institultets ressurser. I arenes lap hal' E. 1. arranger! en rekke gjesteforelesninger og seminarer, og hal' ved noen anledninger delt ut stipend. For tiden er misjonrer Gunvor Lande og eand.theol. Hilde Margrethe Voll i gang med en undersokelse av norske kvinnelige misjonrerers innsats, henholdsvis i Japan og pa Madagaskar. Disse to undersakelsene er ledd i et starre prosjekt. En undersokelse av norske misjonsforeningers betydning star pa anskelisten, om mid IeI' kan skaffes. Egede Instituttet hadde i 1977 ct budsjett pa kr. 212.179.65. Lokale: Theresesgate 51 B, Oslo 3. Leder: professor dr. theol. Nils E. Bloch Hoell. Sekretrer: Marie Thauland. Styrcts formann: professor dr. theol. Age Holter. Representantskapcts formam" biskop Gunnar Lislerud. A':resmedlem: professor dr. theol. Olav Guttorm Myklebust. Avltandlinger. Baker utgilt av Egede Institultet I. Erling Danltolt: Misjonstankens gjennombrudd i Norge 1. Misjonsappellens tid 1800-1830. With a summary in English. Oslo 1947. 2. Norske misjonrerer som bibeloversettere. Redigert av H. Gltr. Mamen. With a summary in English. Oslo 1959. 3. Otto GILr. Daltl: Malgache et maanjan. Une comparaison linguistique. Oslo 1951. 4. Fridtjov Birheli: Politikk og misjon. Dc politiske og interkonfesjonelle forhold pa Madagaskar og de res betydning for den norske misjons grunnlegging 1861-1875. With a summary in English. Oslo 1952. 5. Adolf Steen: Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888. With a summary in English. Oslo 1954. 6. Olav Gullorlll Myklebust: The Study of Missions in Theological Education. Vol. I. Oslo 1955. 7. Olav Guttonn Myhlebllst: The Study of Missions in Theological Education. Vol. II. Oslo 1957. 8. Hans Egede, Studier til 200-arsdagen for hans dad 5. november 1958. Redigert av Olav GulloI'm Myhlebust. Oslo 1958. 214
9. Olav Hod"e: L.O. Skrefsrud. Missionary and Social Reformer among the Santals of Santal Parganas. Oslo 1966. 10. Ludvig Munthe: La Bible it Madagascar. Les deux premieres traductions du Nouveau Testament Malgache. Oslo 1969. II. Misjonskall og forskerglede. Festskrift til professor Olav Guttorm Myklebust pa 70-arsdagen 24. juli 1975. Redigert av Nils E. Bloch-Hoell. With summaries in English. Oslo 1975. Serien «Evangeliet i verden i dag» I. O.G. Myldebllst: Kristen innsats i en verden i omveltning (1947) 2. Birger Pernow: Palestina jadene og vi (1948) 3. O.G. Myldebust (red.: Muhammedanismen som misjonsproblem (1949) Leilighetsskrifter 1. Olav Guttorm Myhlebust: An International Institute of Scientific Missionary Research (1951) 2.Sverre Haith: Karl Ludvig Reichelt (1952) Andre /mblihasjoner Ludvig Munthe: Misjon<cren Lars Dahle. Oslo 1968 Odd Kvaal Pedersen: Afrika i dag - og i morgen? Oslo 1969 Olav Guttorm Myldebust: Misjon i ny tid. Oslo 1971 Marie Thauland: Register 1947-1971. Norsk Tidsskrift for Misjon. Oslo 1973 Missions from the North. Nordic Missionary Council 50 yars, Red. C. F. Hallencreutz, Johs Aagaard, Nils E. Bloch-Hoell Oslo 1974. Olav Guttorm Myhlebllst (red.): Norsl< Handbok for Misjon I. utg. 1949,2. utg. 1952 Martin Osnes: Tropehygiene (1950) Martin Omes: En helseundersakelse av norske misjon<crer. Utreist i arene 1844 til 1941 (1956) 215
Vedtekter for Egede Instituttet Vcdtatt pa gencralforsamling 1. oktober 1973. 1 Egede Instituttet for misjonsforskning og misjonskunnskap (heecher bcnevnt Instituttet) har - som dels offisicllc navn angir - cn tosidig oppgave: misjonsvitenskapelig Corskning og formidling av misjonskunnskap. a. Instituttet skal va:rc ct organ for misjonsforskning i Den norskc kirkc og i norske frikirker. Det vii tjcne de tcologiske fakultetcr og andre hoyskoler, institutter og skoler som utdanner misjon~rer, prester og lrerere i kristendomskunnskap. b. P! basis av et misjonsvitcnskapelig bibliotck og annet innsamlet trykt og utrykt materiale skal instiluttet gjennom sitt tidsskrift, sine vitenskapclige publikasjoncr og pa aoucn mate formidle saklig informasjon am misjonen. I sine bestrebclser pa A virkeliggjore dette dobhelte formal bygger Instituttet pa Den hellige skrift og Den apostoliske trosbekjennelse. 2 Instituttet er organisert med et representantskap og et styre sam ledendc organer. 3 Representantskapet bestar av mcdlemmer som oppnevnes for tre b am gangen slik: De misjonsselskaper som er mcdlem i Norsk MisjonsrAd og sam onsker Astotte Instituttet, kan oppnevne 1 reprcscntant (med 1 varamann) hver. Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo velger 1 representant (med varamann) Det teologiskc menighetsfakultet velger 1 representant (med 1 varamann). Andre institusjoner tilsluttet organisasjoner sam er medlemmer av Norsk MisjonsrAd og som utdanner misjon<rrer, kan velge 1 representant (med 1 varamann) hver. Den nasjonale fagseksjon for kristendomskunnskap/religionsvitenskap veiger representant for instituttene for kristendomskunnskaplreligionsvitenskap. Den til enhver tid fungerende formann i Norsk MisjonsrAd. NAr representantskapct er oppnevnt, kan det supplere seg selv med inntil S representanter. Representantskapet velger selv sin formann og nestformann, for 3 li.r am gangen. Formannen kaller reprcscntantskapet sammen minst en gang hvert Ar, og dessuten n!r minst g medlemmer eher Instituttets styre krever det. Represcntantskapet har til oppgave: a. A oppnevne styre for Instituttet. Ved valg av styre tas s<rrskilt hensyn til sakkunnskap. b. A ansctte leder for Instituttet og utferdige instruks for denne. c. A pase at Instituttet drives i samsvar med dets formal d. A vrere ansvarlig for ft skaffe til veie de nodvendigc midler til drirten, og A vedta Instituttets Arlige budsjett. e. A behandle styrets Arsberetning og Arsregnskap og A. velge revisor.. A behandle saker som legges frem av styret. g. A vedta eventuelle endringer i Instituttets vecltekter. 216
4 Styeet best!l.r av 5 mcdlcmmer (med 3 varamcnn) nemlig 4 oppnevnt av reprcsentantskapet samt Instituttcts leder. Styret konstiluerer scg selv for ctl AT om gangen. Styrcmedlemmenes funksjonstid er 3!if. Ingen kan va:rc styremedlem mer enn 3 sammenhengende pcriodcr. Aile varamcnn gar ut!rlig. Styret har til oppgavc: a. A ledc Instituttcts virksomhct og avgjore clets lopende forretningcr. b. A forberede aile saker for representantskapct og pase at dcts vcdtak ivcrkscttcs. c. A legge frem for reprcsentantskapct ftrsberetning og arsregnskap samt budsjettforslag. d. A ansclte del nodvcndigc personate. 5 Instituttets drift sakes sikret vcd stoue rra Egede Institultets Venner, ved private og offentlige midler, og ved stolte rra misjonsselskapene. 6 Endringer i vedtektcne vedtas av representantskapet eher innstilling fra styret. Begge steder kreves 2/3 flertal!. Instituttets Andelige grunnlag og formal, som angitt i I, kan ikke forandres. Innkallelse til behandling av vedteksendringer ma skje med minst en maneds varsel bade til styrct og represcntantskapct. Forslag til vedtektsendring skal vedlegges innkallclsen. 7 Opplosning av Instituttct mk vcdtas pi sammc mite som bestemt i 6. Bestemmclse om hvordan Instituttets midler i slikt tilfelle skal disponeres, ma ikke stride mot 1. 217