Verdensarven Innholdsfortegnelse 1) Bergkunsten i Alta 2) Bryggen i Bergen 3) Rjukan - Notodden industriarv 4) Røros bergstad og Circumferensen 5) Struves meridianbue 6) Urnes stavkirke 7) Vegaøyan 8) Vestnorsk fjordlandskap Verdensarven Publisert 09.03.2016 av Riksantikvaren UNESCOs verdensarvliste inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultur eller naturverdi. Norge har åtte steder på verdensarvlisten, blant annet bergkunsten i Alta, vestnorsk fjordlandskap og Urnes stavkirke. Det eldste byområdet i Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 på «bryggesiden». Bryggen i Bergen, også kalt Tyskerbryggen, ble etablert på 1300-tallet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Side 1 / 31
4) Røros bergstad og Circumferensen 5) Struves meridianbue 6) Urnes stavkirke 7) Vegaøyan 8) Vestnorsk fjordlandskap Verdensarven Publisert 09.03.2016 av Riksantikvaren UNESCOs verdensarvliste inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultur eller naturverdi. Norge har åtte steder på verdensarvlisten, blant annet bergkunsten i Alta, vestnorsk fjordlandskap og Urnes stavkirke. Det eldste byområdet i Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 på «bryggesiden». Bryggen i Bergen, også kalt Tyskerbryggen, ble etablert på 1300-tallet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Side 2 / 31
Det eldste byområdet i Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 på «bryggesiden». Bryggen i Bergen, også kalt Tyskerbryggen, ble etablert på 1300-tallet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Hjemmeluft i Alta, helleristninger fra 4000 før vår tidsregning til år 0. Mer enn 3000 figurer er avdekket i området. Foto: Line Bårdseng, Riksantikvaren Vestnorsk fjordlandskap består av to områder: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Begge områdene er typiske eksempler på norske fjordlandskap. Utsikt over Geirangerfjorden. Foto: Lene Buskoven Side 3 / 31
Vestnorsk fjordlandskap består av to områder: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Begge områdene er typiske eksempler på norske fjordlandskap. Utsikt over Geirangerfjorden. Foto: Lene Buskoven Bergstaden Røros er bygget opp i forbindelse med gruvedriften som startet i 1644. Foto: Guri Dahl Urnes stavkirke i Sogn er den eldste stavkirken. Den er rik på treskjæringsarbeider og dekor og er derfor av høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren Side 4 / 31
Urnes stavkirke i Sogn er den eldste stavkirken. Den er rik på treskjæringsarbeider og dekor og er derfor av høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren På Vega øyene i Nordland er ærfugldrift en viktig næringsvei, et arbeid som ble drevet av kvinner. Foto: Egil Murud Rjukan by ble etablert rundt Norsk Hydros industri. Hele byen ble planlagt fra grunnen av arkitekter. Foto: Per Berntsen Norge har åtte steder på verdensarvlista: Bergkunsten i Alta Bryggen i Bergen Rjukan-Notodden industriarv Røros bergstad Side 5 / 31
Rjukan by ble etablert rundt Norsk Hydros industri. Hele byen ble planlagt fra grunnen av arkitekter. Foto: Per Berntsen Norge har åtte steder på verdensarvlista: Bergkunsten i Alta Bryggen i Bergen Rjukan-Notodden industriarv Røros bergstad Struves meridianbue (fire punkter ligger i Norge) Urnes stavkirke Vegaøyan Vestnorsk fjordlandskap Klikk på stedsnavn for å få opp mer omtale av hvert enkelt sted Internasjonal konvensjon The World Heritage Convention ble vedtatt av UNESCO i 1972. Formålet er å gi spesiell beskyttelse til steder som på grunn av sin universelle verdi må ansees som verdensarv for kommende generasjoner og hele menneskeheten. Norge godkjente konvensjonen i 1977, og har åtte steder på listen. Rjukan Notodden industriarv er det siste stedet i Norge som er oppført på listen (2015). Tentativ liste Hvert land skal utarbeide et forslag over steder som kan nomineres til verdensarvlisten. Denne forslagslisten kalles tentativ liste. Norge har flere steder som står på den tentative listen. Se UNESCOs tentative liste for Norge Ny nominasjon til Unescos verdensarvliste Vikingarv i Nord Europa er også en kandidat som står på nominasjonslisten til UNESCOs verdensarvliste. Viking Age Sites er en serienominasjon som består av sju steder i Nord Europa. De norske stedene er skipshaugene i Vestfold (Borrehaugene i Horten, Oseberghaugen i Tønsberg og Gokstadhaugen i Sandefjord) og kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Hvert år får norske verdensarvsteder tilskudd over statsbudsjettet. Les mer om verdensarven på Riksantikvarens nettside Verdensarv ä Verdensarven er kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene. 1. Bergkunsten i Alta Side 6 / 31
arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene. 1. Bergkunsten i Alta Bergkunst er fellesbetegnelsen på forhistoriske bilder som er risset, hogd, slipt inn eller malt på fjell. Helleristningene i Alta er den største kjente samlingen av helleristninger i Nord Europa. Helleristningene er mellom 6200 og 2000 år gamle, og er laget av mennesker som levde av jakt og fangst. Feltene med helleristningene er tilrettelagt for publikum med oppbygde gangveier. Foto: Bjørn Helberg, Riksantikvaren Side 7 / 31
Feltene med helleristningene er tilrettelagt for publikum med oppbygde gangveier. Foto: Bjørn Helberg, Riksantikvaren Alta Museum åpnet i 1991. Helleristningene ble funnet av lokalbefolkningen i 1973. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Veideristningene som er knyttet til jakt og fangst har motiver av forskjellige dyr, elg og rein finnes det mange av. En del av feltene viser også jaktscener med ledegjerder. Foto: Bjørn Helberg, Riksantikvaren Side 8 / 31
Veideristningene som er knyttet til jakt og fangst har motiver av forskjellige dyr, elg og rein finnes det mange av. En del av feltene viser også jaktscener med ledegjerder. Foto: Bjørn Helberg, Riksantikvaren Jiepmaluokta er det samiske navnet på Hjemmeluft, det betyr kobbebukta. Helleristningene ligger tett i tett på svabergene. Foto: Bjørn Helberg, Riksantikvaren Innskrevet på World Heritage List i 1985 Det som gjør helleristningene i Alta så spesielle, er at de er så varierte og inneholder så mange ulike figurer. På de fire avdekkete feltene finnes det mer enn 5000 figurer. De mest karakteristiske bildene er av dyr, særlig rein og elg. Men vi ser også andre motiver som bjørn, fugl, fisk, fiskegarn, spyd, båter og mennesker i ulike aktiviteter. Mange av figurene er av høy kunstnerisk aktivitet og veldig godt bevart. Les mer om bergkunsten i Alta på nettsidene til Alta Museum Les om reinen som verdensarv på Riksantikvarens nettside 2. Bryggen i Bergen I senmiddelalderen var Bryggen i Bergen et livlig sentrum for internasjonal handelsvirksomhet. De karakteristiske rekkene med hus med gavlen mot sjøen er et eksempel på en type arkitektur som har eksistert i nærmere 900 år. Side 9 / 31
Les mer om bergkunsten i Alta på nettsidene til Alta Museum Les om reinen som verdensarv på Riksantikvarens nettside 2. Bryggen i Bergen I senmiddelalderen var Bryggen i Bergen et livlig sentrum for internasjonal handelsvirksomhet. De karakteristiske rekkene med hus med gavlen mot sjøen er et eksempel på en type arkitektur som har eksistert i nærmere 900 år. Bugården og Bredsgården. Begge gårdene var opprinnelig dobbeltgårder, men halve Bugården ble totalskadet i brannen i 1955. Bugården ble opprinnelig oppført på 1100 tallet. Begge gårdene er omtalt i skriftlige kilder fra begynnelsen av 1300 tallet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Side 10 / 31
Bugården og Bredsgården. Begge gårdene var opprinnelig dobbeltgårder, men halve Bugården ble totalskadet i brannen i 1955. Bugården ble opprinnelig oppført på 1100 tallet. Begge gårdene er omtalt i skriftlige kilder fra begynnelsen av 1300 tallet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Miljøbrønner for måling av grunnvannstand og vannkvalitet. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren Bryggen var et viktig senter for den internasjonale handelen med fisk. I gårdsrommene var det stor aktivitet i sildefiskesesongen. Foto: Anders Beer Wilse Innskrevet på World Heritage List i 1979 Bryggen er den eneste handelsstasjonen utenfor Den hanseatiske liga som har bevart den originale strukturen innenfor det sentrale bylandskapet. Bygningene på Bryggen ble konstruert med parallelle husrekker vinkelrett innover fra kaifront, på en eller to sider av en felles gårdspassasje. Strukturen har bestått siden middelalderen. I husene var det både boliger, kontorer og lagerrom for en internasjonal handel med tørrfisk. Side 11 / 31 Ikke før på 1900 tallet sluttet man med den opprinnelige bruken av bryggenområdet. Med endringer i handelsvirksomhet og
Innskrevet på World Heritage List i 1979 Bryggen er den eneste handelsstasjonen utenfor Den hanseatiske liga som har bevart den originale strukturen innenfor det sentrale bylandskapet. Bygningene på Bryggen ble konstruert med parallelle husrekker vinkelrett innover fra kaifront, på en eller to sider av en felles gårdspassasje. Strukturen har bestått siden middelalderen. I husene var det både boliger, kontorer og lagerrom for en internasjonal handel med tørrfisk. Ikke før på 1900 tallet sluttet man med den opprinnelige bruken av bryggenområdet. Med endringer i handelsvirksomhet og innføringen av nye kommunikasjonsformer ble en 700 800 år gammel tradisjon dermed brutt. Redningsaksjon for å stabilisere Bryggen Gjennom 25 år har grunnvannet under deler av Bryggen sunket med mer enn 1,5 meter. Dette truer kulturminnene. Under dagens bygninger kan vi finne spor og kulturlag fra Bryggens 1000 år gamle historie. Arbeidet med å stanse lekkasjen av grunnvann er godt i gang, og nye målinger viser at grunnvannet er på vei tilbake. 3. Rjukan - Notodden industriarv Rjukan og Notodden er steder som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Virksomhetene og næringene på disse to stedene vitner om gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål som skjedde internasjonalt rundt forrige århundreskifte, og som har fått betegnelsen "den andre industrielle revolusjon". Lysbueovnen var Kristian Birkelands patent for å produsere nitrogendioksyd som ble brukt i kunstgjødsel. Foto: Per Berntsen Side 12 / 31
Gjennom 25 år har grunnvannet under deler av Bryggen sunket med mer enn 1,5 meter. Dette truer kulturminnene. Under dagens bygninger kan vi finne spor og kulturlag fra Bryggens 1000 år gamle historie. Arbeidet med å stanse lekkasjen av grunnvann er godt i gang, og nye målinger viser at grunnvannet er på vei tilbake. 3. Rjukan - Notodden industriarv Rjukan og Notodden er steder som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Virksomhetene og næringene på disse to stedene vitner om gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål som skjedde internasjonalt rundt forrige århundreskifte, og som har fått betegnelsen "den andre industrielle revolusjon". Lysbueovnen var Kristian Birkelands patent for å produsere nitrogendioksyd som ble brukt i kunstgjødsel. Foto: Per Berntsen Side 13 / 31
Lysbueovnen var Kristian Birkelands patent for å produsere nitrogendioksyd som ble brukt i kunstgjødsel. Foto: Per Berntsen Vemork kraftstasjon ble bygget i 1911 og var da verdens største. Den forsynte Norsk Hydro med kraft. Foto: Per Berntsen Rjukanbanen, Tinnsjøen og Tinnosbanen forbandt Rjukan og Notodden. Foto: Per Berntsen Side 14 / 31
Rjukanbanen, Tinnsjøen og Tinnosbanen forbandt Rjukan og Notodden. Foto: Per Berntsen Såheim kraftstasjon ble satt i drift fra 1916. Foto: Per Berntsen Folkets hus på Rjukan. I tillegg til boliger ble det blant annet bygget forsamlingshus, kirke, skole og sykehus. Foto: Per Berntsen Side 15 / 31
Folkets hus på Rjukan. I tillegg til boliger ble det blant annet bygget forsamlingshus, kirke, skole og sykehus. Foto: Per Berntsen Hydroparken på Notodden ble etablert i 1905, her drev Norsk Hydro med forsøk og utprøving av metode for produksjonen på Rjukan. Foto: Per Berntsen Arbeiderboligene lå gruppert i ulike bydeler etter arbeidernes forskjellige funksjoner. Sing sing er det folkelige navnet på dette boligkomplekset. Foto: Per Berntsen Side 16 / 31
Arbeiderboligene lå gruppert i ulike bydeler etter arbeidernes forskjellige funksjoner. Sing sing er det folkelige navnet på dette boligkomplekset. Foto: Per Berntsen Arbeiderboligene i Grønnbyen på Notodden er fredet som en del av verdensarvområdet. Foto: Per Berntsen Innskrevet på World Heritage List i 2015 På begynnelsen av 1900 tallet startet utnyttelsen av Norges enorme vannkraftressurser for å produsere elektrisk strøm. Dette dannet grunnlaget for pionerutvikling av kjemisk industri i storskala. Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydros pionervirksomhet, både i norsk og internasjonal sammenheng, innen utvikling av den elektrokjemiske industrien. Som verdensarv kan regionen derfor fortelle om industrieventyret der vannet blir gjort om til elektrisk kraft, og der kunstgjødsel ble produsert for en voksende befolkning i verden. Det er et stort område med viktig industrihistorie som har kommet inn på verdensarvlisten. Inkludert buffersonen dekker området nesten fire hundre kvadratkilometer. Det går fra Møsvatn på Hardangervidda ned til Heddalsvatnet, en strekning på over ni mil. Verdensarvstedet består av fire ulike deler: Kraftproduksjon. Dammer, tunneler, kraftlinjer og et utvalg kraftstasjoner fra Møsvatn til Notodden, der vannkraft ble omgjort til elektrisk kraft. Fabrikkområder. Hydroparkene på Rjukan og Notodden, med bygningsmasse og maskiner, som lysbueovnene. Transportåre. Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to jernbaneferger fram til utskipningspunktet for kunstgjødsel på Notodden. Industrisamfunn. Flere bydeler på Notodden, og Rjukan Hydro by en hel by bygd av Norsk Hydro, med boliger, institusjoner, næringsbygg, veier og parker. 4. Røros bergstad og Circumferensen Røros bergstad ble innskrevet på verdensarvlisten i 1980. En utvidelse av verdensarvområdet, Circumferensen, Side ble innskrevet i 2010. Nå står både selve bykjernen, dens bebyggelse og store områder rundt bergstaden på 17 / 31 listen. Bystrukturen og bebyggelsen gjenspeiler livsgrunnlaget som var basert på byjordbruk og gruvedrift på
for kunstgjødsel på Notodden. Industrisamfunn. Flere bydeler på Notodden, og Rjukan Hydro by en hel by bygd av Norsk Hydro, med boliger, institusjoner, næringsbygg, veier og parker. 4. Røros bergstad og Circumferensen Røros bergstad ble innskrevet på verdensarvlisten i 1980. En utvidelse av verdensarvområdet, Circumferensen, ble innskrevet i 2010. Nå står både selve bykjernen, dens bebyggelse og store områder rundt bergstaden på listen. Bystrukturen og bebyggelsen gjenspeiler livsgrunnlaget som var basert på byjordbruk og gruvedrift på Røros. Rørosmartnan ble opprettet ved en kongelig resolusjon i 1854 etter påtrykk fra kommunen. Røros kobberverk hadde opprinnelig monopol på all handel, men det var vanskelig å håndheve dette. Foto: Guri Dahl Side 18 / 31
Rørosmartnan ble opprettet ved en kongelig resolusjon i 1854 etter påtrykk fra kommunen. Røros kobberverk hadde opprinnelig monopol på all handel, men det var vanskelig å håndheve dette. Foto: Guri Dahl Christianus sextus oppkalt etter Christian VI, ble etablert i 1723. Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren Storwartz gruve var den viktigste gruven i Røros Kobberverk. Etter at den gamle gruven lenge hadde gått med tap ble det satt i gang drift på et nytt funn i 1708. Nye Storwartz gruve var i drift til 1946. Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren Side 19 / 31
Storwartz gruve var den viktigste gruven i Røros Kobberverk. Etter at den gamle gruven lenge hadde gått med tap ble det satt i gang drift på et nytt funn i 1708. Nye Storwartz gruve var i drift til 1946. Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren Røldal stavkirke i Odda i Hordaland. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren Den såkalte Sohlbergrekka i Kirkegata er et yndet motiv for kunstnere og fotografer. Dette er en av hovedgatene, bygningene som står i dag er fra 1800 tallet. Foto: Trond Taugbøl, Anders Beer Wilse Innskrevet på World Heritage List i 1980 Gruvevirksomheten på Røros kom i gang i 1644 og var i sammenhengende drift til 1977. Tettstedet er bygget opp omkring Side 20 / 31 Hitterelva, som har levert drivkraft til kobberverket.
Den såkalte Sohlbergrekka i Kirkegata er et yndet motiv for kunstnere og fotografer. Dette er en av hovedgatene, bygningene som står i dag er fra 1800 tallet. Foto: Trond Taugbøl, Anders Beer Wilse Innskrevet på World Heritage List i 1980 Gruvevirksomheten på Røros kom i gang i 1644 og var i sammenhengende drift til 1977. Tettstedet er bygget opp omkring Hitterelva, som har levert drivkraft til kobberverket. Det meste av bergstaden, bortsett fra kirken, brant i 1678 og 1679. Ved gjenoppbyggingen ble hovedtrekkene i gatestrukturen beholdt. Bebyggelsen på Røros har utviklet seg sakte og uten dramatikk, og kan vise fram representative bygninger fra 1700 og 1800 tallet så vel som bygninger fra 1900 tallet. 80 bygninger er fredet etter kulturminneloven. Utvidelsen av verdensarven på Røros Større deler av landskapet rundt Røros ble i august 2010 innskrevet på verdensarvlisten. Fem kommuner i tillegg til Røros ble dermed med. Bakgrunnen er at landskapet representerer en integrert del av kulturarven med sine spor av gruvedrift som næringsgrunnlag i området, og av den menneskelige skaperkraften slik den kom til uttrykk innenfor teknologi og byggeskikk, selvberging og sosialt liv. Sporene kan gjenfinnes og avleses i et vidstrakt landskap. 5. Struves meridianbue Struves meridianbue er det første teknisk vitenskapelige kulturobjekt som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Meridianbuen ble innskrevet på verdensarvlisten i 2005. Struvemeridianen / Struves meridianbue går fra Hammerfest i nord til Svartehavet. Støtten på Fuglenes i Hammerfest er oppført i 1854, tegnet av W. V. Hanno. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Side 21 / 31
dermed med. Bakgrunnen er at landskapet representerer en integrert del av kulturarven med sine spor av gruvedrift som næringsgrunnlag i området, og av den menneskelige skaperkraften slik den kom til uttrykk innenfor teknologi og byggeskikk, selvberging og sosialt liv. Sporene kan gjenfinnes og avleses i et vidstrakt landskap. 5. Struves meridianbue Struves meridianbue er det første teknisk vitenskapelige kulturobjekt som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Meridianbuen ble innskrevet på verdensarvlisten i 2005. Struvemeridianen / Struves meridianbue går fra Hammerfest i nord til Svartehavet. Støtten på Fuglenes i Hammerfest er oppført i 1854, tegnet av W. V. Hanno. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Side 22 / 31
Struvemeridianen / Struves meridianbue går fra Hammerfest i nord til Svartehavet. Støtten på Fuglenes i Hammerfest er oppført i 1854, tegnet av W. V. Hanno. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Struvemeridianen / Struves meridianbue går fra Hammerfest i nord til Svartehavet. Støtten på Fuglenes i Hammerfest er oppført i 1854, tegnet av W. V. Hanno. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Oppmåling av jordklodens form og størrelse Struves meridianbue er et resultat av et gigantisk oppmålingsarbeid som ble gjort mellom 1816 og 1855. Prosjektet var et samarbeid mellom Russland, Sverige og Norge. Det var det første internasjonale vitenskapelige samarbeid organisert på statsnivå. Formålet med arbeidet var å bestemme jordklodens form og størrelse. Uten dette oppmålingsarbeidet var det ikke mulig å skape gode, presise kart. Forskjellen på Struves oppmålinger gjort til fots på 1800 tallet, og nyere målinger fra vår egen tid, avviker bare med drøye 200 meter. Meridianbuen har fått navnet sitt etter Friedrich Georg Wilhelm Struve, vitenskapsmannen som ledet det storslåtte prosjektet. Den strekker seg fra Svartehavet til Hammerfest. Fire målepunkter ligger i Finnmark. Samarbeid på tvers av landegrenser Meridianbuen går i dag gjennom 10 land: Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina. De ti landene gikk sammen om å få meridianbuen på Verdensarvlisten. De norske målepunktene UNESCOs vedtak innebærer vern av 34 punkter, som fortsatt er intakt fra tiden da målingene ble utført. Alle punktene har en form for markering. De norske målepunktene er: meridianstøtten i Hammerfest, fjelltoppen Lille Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta, fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino og fjelltoppen Bealjásvárri/Muvravárri i Kautokeino. 6. Urnes stavkirke Side 23 / 31
UNESCOs vedtak innebærer vern av 34 punkter, som fortsatt er intakt fra tiden da målingene ble utført. Alle punktene har en form for markering. De norske målepunktene er: meridianstøtten i Hammerfest, fjelltoppen Lille Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta, fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino og fjelltoppen Bealjásvárri/Muvravárri i Kautokeino. 6. Urnes stavkirke Urnes stavkirke ble bygget i løpet av annen halvdel av 1100 tallet og er en av de eldste og best bevarte av stavkirkene i Norge. Stavkirken står i en særstilling når det gjelder arkitektur og stilhistorie. Urnes stavkirke ble innskrevet på verdensarvlisten i 1979. Urnes stavkirke kan dateres til 1100-tallet. Den ligger i den lille bygda Ornes og brukes fremdeles av lokalbefolkningen til bryllup og gudstjenester. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren Side 24 / 31
Urnes stavkirke kan dateres til 1100-tallet. Den ligger i den lille bygda Ornes og brukes fremdeles av lokalbefolkningen til bryllup og gudstjenester. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren Portalen på nordsiden stammer fra en eldre kirke. Utskjæringene har gitt navn til den såkalte urnes stilen. Foto: Lene Buskoven Innskrevet på World Heritage List i 1979 Blant Norges 28 bevarte stavkirker står Urnes i en særstilling når det gjelder arkitektur og stilhistorie. Stavkirkene representerer den mest avanserte av de typer trekonstruksjoner som var utbredt i Nord-Europa fra steinalderen til middelalderen. Av en antatt total mengde på ca 1300 stavkirker finnes et fåtall bevarte, de aller fleste i Norge. Urnes stavkirke ble bygget i løpet av annen halvdel av 1100 tallet og er en av de eldste og best bevarte av stavkirkene. Den er et eksempel på det ypperste av håndverk og har spesielt flotte treskjæringsarbeider. Kirkens interiør er særlig rikt dekorert. Dekorative og skulpturelle elementer av tre er av høy kvalitet, og utgjør en sammensmelting av keltiske, norrøne og romanske kunsttradisjoner. Kirken er i tillegg plassert i et storslått fjordlandskap. Urnes stavkirke ble gjenåpnet i 2010 etter en toårig restaurering. 7. Vegaøyan Vegaøyan ligger på Helgelandskysten i Nordland. I 2004 ble Vegaøyan innskrevet på verdensarvlisten. I området har det vært drevet fiske og fangst de siste ti tusen årene. Sanking av egg og dun fra de ville ærfuglene har vært en viktig del av næringsgrunnlaget. Side 25 / 31
Dekorative og skulpturelle elementer av tre er av høy kvalitet, og utgjør en sammensmelting av keltiske, norrøne og romanske kunsttradisjoner. Kirken er i tillegg plassert i et storslått fjordlandskap. Urnes stavkirke ble gjenåpnet i 2010 etter en toårig restaurering. 7. Vegaøyan Vegaøyan ligger på Helgelandskysten i Nordland. I 2004 ble Vegaøyan innskrevet på verdensarvlisten. I området har det vært drevet fiske og fangst de siste ti tusen årene. Sanking av egg og dun fra de ville ærfuglene har vært en viktig del av næringsgrunnlaget. Vega øyene ligger værhardt på Helgelandskysten ut mot Atlanterhavet. Foto: Jon Brænne, Riksantikvaren Side 26 / 31
Vega øyene ligger værhardt på Helgelandskysten ut mot Atlanterhavet. Foto: Jon Brænne, Riksantikvaren Fiske og fangst har preget øysamfunnet på Vega. Den tradisjonelle nordlandsbåten var stabil i sjøen og samtidig lett å trekke opp på land. Foto: Kristin Solberg, Riksantikvaren Sanking av dun har vært et tradisjonelt arbeid i mer enn tusen år på Helgeland. Foto: Jon Brænne, Riksantikvaren Side 27 / 31
Sanking av dun har vært et tradisjonelt arbeid i mer enn tusen år på Helgeland. Foto: Jon Brænne, Riksantikvaren Det finnes mange e hus på Vegaøyene, noen har egne navn på husene. Dette er oppkalt etter Skaugum hvor kronprinsparet bor. Foto: Marit Bendz Innskrevet på World Heritage List i 2004 Vegaøyan ligger på Helgelandskysten i Nordland. Det 1037 km² store kulturlandskapet omfatter øyer, holmer, skjær og sjø. I området har det vært drevet fiske og fangst de siste ti tusen årene. Etter hvert som de første øyene ble bosatt, formet det karakteristiske landskapet seg i samspill med fiskerbonden og en ugjestmild, men rik natur. Gjennom middelalderen og fram til i dag har sanking av egg og dun fra de ville ærfuglene vært en viktig del av næringsgrunnlaget på Helgelandskysten. Fremdeles holdes tradisjonen med dunsanking for dyneproduksjon i hevd på flere øyer i verdensarvområdet. Ærfugldriften har vært en næringsvei drevet av kvinner og innskrivingen på verdensarvlisten er også å regne som en hyllest til deres innsats. 8. Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjorden i Møre og Romsdal og Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane utgjør verdensarvstedet Vestnorsk fjordlandskap. De to spektakulære fjordområdene ligger 120 km fra hverandre og representerer klassiske fjordlandskap i geologisk forstand. Side 28 / 31
Helgelandskysten. Fremdeles holdes tradisjonen med dunsanking for dyneproduksjon i hevd på flere øyer i verdensarvområdet. Ærfugldriften har vært en næringsvei drevet av kvinner og innskrivingen på verdensarvlisten er også å regne som en hyllest til deres innsats. 8. Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjorden i Møre og Romsdal og Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane utgjør verdensarvstedet Vestnorsk fjordlandskap. De to spektakulære fjordområdene ligger 120 km fra hverandre og representerer klassiske fjordlandskap i geologisk forstand. Stigen i Nærøyfjorden. I dette vakre landskapet med breer og stupbratte fjellsider med fosser ned i fjordene finnes flere gårdsanlegg og støler som viser hvordan mennesker har dyrket og tilpasset seg denne naturen. Foto: Ragnhild Hoel Side 29 / 31
Stigen i Nærøyfjorden. I dette vakre landskapet med breer og stupbratte fjellsider med fosser ned i fjordene finnes flere gårdsanlegg og støler som viser hvordan mennesker har dyrket og tilpasset seg denne naturen. Foto: Ragnhild Hoel Mølltunet i Geirangerfjorden er et tradisjonelt tun med røykstue som nå er fredet. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Sherpaer fra Nepal i arbeid med å bygge opp den gamle stølsveien i Nærøyfjorden. Foto: Marit Bendz Innskrevet på World Heritage List i 2005 Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er i geofaglig sammenheng unike eksempler på det klassiske fjordlandskapet i Norge og har enestående opplevelseskvaliteter. De utgjør de største urørte fjordlandskapene i Norge. Tilsvarende fjordsystem finnes ikke noe annet sted i Europa og er enestående natur og kulturarv. Spor i landskapet viser at fjordområdene har vært brukt av mennesker siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Langs fjordene og på berghyllene ligger små fjordgårder. Les mer om vestnorsk fjordlandskap på nettsidene til Norges verdensarv Side 30 / 31
annet sted i Europa og er enestående natur og kulturarv. Spor i landskapet viser at fjordområdene har vært brukt av mennesker siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Langs fjordene og på berghyllene ligger små fjordgårder. Les mer om vestnorsk fjordlandskap på nettsidene til Norges verdensarv Side 31 / 31