Regler, standarder og CE-merking

Regler, standarder og CE-merking krav stilles det til testingen av hanskenes beskyttelsesevne og sertifisering. Fordi lovgivningen er generelt skrevet, er standardene utformet på et mer detaljert nivå slik at brukeren skal få informasjon på en tydeligere måte. 89/68 6/EG EU 2016/ 425 89/65 /EG EU-direktiver og EU-forordninger EN 511 EN 388 EN 407 Standarder Europeisk lovgivning regulerer hvilke krav som må oppfylles for at personlig utstyr skal kunne CE-merkes. I de ulike landene er det en myndighet som har ansvar for arbeidsmiljø, og de kan også gi mer informasjon på de aktuelle språkene. Hvis en beskyttelseshanske bedømmes til å oppfylle sikkerhetskravene og CE-merkes i ett EU-land, kan den også eksporteres og selges i hele EU. For å oppfylle kravene i lovgivningen kan produsenten følge ulike EN-standarder, som har som formål å speile risikoer på ulike arbeidsområder, f.eks. EN 407, som gjelder arbeid der varme er en risikofaktor på en eller flere måter. En EN-standard inneholder testmetoder og krav. Det betyr at det er beskrevet hvordan beskyttelsesegenskapene skal vises, hvordan produktene skal merkes ut over CE-merkingen og hva som skal være med i bruksanvisningen. kategor i minimale risikoer Til denne kategorien hører hansker som brukes ved minimale risikoer som kan identifiseres i god tid i forveien. Til Kategori I regnes hansker av enklere slag, for eksempel hagehansker og monteringshansker. Produsenten må kunne vise at produktet oppfyller de grunnleggende kravene for vernehansker (i henhold til EN 420), og produsenten garanterer for CE-merkingen. Dette gjelder alle vernehansker. kategori ii middels risiko Mange vernehansker tilhører denne kategorien. Hansker som stiller krav til mekanisk holdbarhet for å beskytte mot for eksempel kuttskader, tilhører denne kategorien. For å få hanskene CE-merket må produsenten kunne vise at produksjonen oppfyller de grunnleggende kravene samt ytterligere standarder som kan gjelde for spesifikke bruksområder, for eksempel sveisehansker. Hanskene skal være testet av et godkjent laboratorium og typegodkjennes av et godkjent organ som utsteder sertifikater. Hansker i Kategori II skal være merket med piktogram, et symbol som viser hva hansken er testet mot, og til hvilket beskyttelsesnivå. I april 2016 kom det en ny forordning som omfatter personlig beskyttelsesutstyr, EU 2016/425, og dermed vil EU-direktiv 89/686/EØF gradvis bli faset ut før det slutter å gjelde i april 2019. For arbeidsgivere og arbeidstakere finnes det et eget direktiv, 89/656/EØF, som gjelder personlig utstyr. Det tar opp kravet til å gjennomføre risikovurderinger, bruk, osv., og formålet er å fremme arbeidstakerens sikkerhet og helse i arbeidet. forklaring av risikokategoriene I lovgivningen deles det personlige utstyret inn i tre kategorier alt etter hvilken grad av risiko de skal beskytte mot. Jo høyere risiko brukeren utsettes for, desto høyere kategori iii høy risiko Disse hanskene kan beskytte mot for eksempel svært farlige stoffer. De skal beskytte mot skader som oppstår i situasjoner der brukeren kan ha vanskeligheter med å oppdage risikoen i tide. Her tilhører for eksempel hansker som beskytter mot varme (over +100 ), ekstrem kulde (under -50 ) og for håndtering av de fleste kjemikalier. Hanskene skal være testet av et godkjent laboratorium godkjennes av et godkjent organ. Dessuten kreves det en årlig kontroll av produksjonen og at hanskene kontrolleres for å sikre riktig kvalitet. Først når dette er gjennomført, får hanskene sin CE-merking. Det godkjente organets identitetsnummer (fire siffer) skal stå sammen med CE-merkingen, for eksempel CE 0123. 19

vernehansker - generelle krav og testmetoder en 420:2003 + a1:2009 Sammendrag over kravene Hanskene skal være produsert for å gi den beskyttelsen som er tiltenkt. Brukeren skal ikke kunne skade seg på sømmer og kanter. Hanskene skal være enkle å ta på og av. Materialet må ikke skade brukeren. Hanskenes ph-verdi skal ligge mellom 3,5 og 9,5. Krominnholdet (VI) skal være mindre enn 3 mg/kg i skinnhansker. Produsenten må angi om hanskene inneholder stoffer som kan føre til allergier. Beskyttelseseffekten skal ikke påvirkes ved å følge vaskeanvisningene. Hanskene skal gi best mulig bevegelse for fingrene med hensyn til beskyttelsesbehovet. Størrelse Håndens omkrets (mm) Lengde (mm) Hanskens minimumslengde (mm) 6 152 160 220 7 178 171 230 8 203 182 240 9 229 192 250 10 254 204 260 11 279 215 270 Det er viktig å velge riktig størrelse på hanskene (se tabellen ovenfor). Bruk av for store hansker kan øke risikoen for ulykker. Størrelsessystemet i ovenstående tabell går ut fra størrelsen på hånden, det vil si omkrets og lengde. Standarden inneholder også krav om motstand mot vannpenetrering, som måles ved behov. Hansker som tilhører Kategori II og III skal dessuten merkes med: Piktogram ment for den typen risiko hansken er testet mot. Beskyttelsesnivåene og henvisning til EN-standarden, for eksempel EN 388, skal stå sammen med piktogrammet. Firesifret kode ved siden av CE-merket (gjelder bare for vernehansker som tilhører Kategori III høy risiko). krav på bruksanvisning Dette piktogrammet viser at en bruksanvisning følger med i hanskenes emballasje. Bruksanvisningen bør oppbevares på arbeidsplassen og inneholde: Produsentens/representantens navn og adresse. Hanskenes navn og størrelse. EN-standard som hansken er testet mot. Forklaring av piktogram og merking. Informasjon om stoffer som kan føre til allergi. Beskyttelses- og oppbevaringsråd. Råd når hansken bør kasseres etter bruk. Instruksjon om begrenset bruk. Advarsel ved mekanisk og termisk risiko og/eller kjemisk helserisiko. Opplysningene om hvilke kjemikalier som ble testet og til hvilket nivå (gjelder kjemikaliebeskyttelseshansker). Gjelder de kjemikaliene som ligger til grunn for sertifiseringen, øvrige finnes separat. krav på merking Hver hanske skal merkes med: Produsentens navn. Navn, for eksempel TEGERA 9232. Størrelse. CE-merke. 20

beskyttelseshansker mot mekanisk risiko en 388:2003 Dette piktogrammet viser at hansken er ment for å beskytte mot mekanisk risiko. For å kunne merke med dette piktogrammet må hansken testes i henhold til standarden EN 388, og godkjennes av et godkjent organ. Her testes hanskens motstand mot slitasje, gjennomskjæring, rifter og punktering. Disse egenskapene anses for å være autentiske i arbeidssituasjonene, der hanskene blir tatt i bruk. Etter testene får hanskene en verdi for beskyttelsesnivået, for hver og én av de nevnte mekaniske risikoene. Denne verdien består av sifrene 1-5. Den beste verdien er 4 eller 5. Hansken merkes med sifrene ut fra verdien som ble oppnådd under testingen. Sifferkoden er plassert sammen med piktogrammet. Hanskens beskyttelsesevne mot ulike mekaniske risikoer testes på følgende måte: A. Slitasjemotstand Hanskematerialet utsettes for slitasje med sandpapir under trykk. Vi måler antall omdreininger som skal til før det går hull på materialet. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4, som tilsvarer 8000 omdreininger. B. Kuttmotstand Her måler vi antall omdreininger som skal til før en roterende sirkelkniv med konstant hastighet klarer å skjære gjennom hansken. Resultatet sammenlignes med referanseverdier, og vi lager en indeks. Det høyeste beskyttelsesnivået er 5, som tilsvarer en indeks på 20. C. Rivemotstand Det skjæres et snitt i hanskematerialet. Deretter måler vi kraften som skal til for å rive i stykker materialet. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4, som tilsvarer en kraft på 75 Newton. D. Punkteringsmotstand Vi måler hvor mye kraft som skal til for å stikke hull i hansken med en spiker som har bestemte mål, og med en bestemt hastighet (10 cm/min). Her er det høyeste beskyttelsesnivået 4, som tilsvarer en kraft på 150 Newton. Egenskap (Maksimal ytelse) A) Slitasjemotstand (antall omdreininger) (4) B) Kuttmotstand (indeks) (5) C) Rivemotstand (Newton) (4) D) Punkteringsmotstand (Newton) (4) Beskyttelsesnivå 1. 2 3 4 5 A) Slitasjemotstand (antall omdreininger) 100. 500 2000 8000 B) Kuttmotstand (indeks) 1,2. 2,5 5,0 10,0 20,0 C) Rivemotstand (Newton) 10 25 50 75 D) Punkteringsmotstand (Newton) 20 60 100 150 Av tabellen fremgår de kravene som stilles for respektive beskyttelsesnivå. ADVARSEL Hvis du jobber med bevegelige maskindeler, er det ekstra viktig å velge en hanske i riktig størrelse og med et mindre slitesterkt material. Tanken er at hansken lett skal gå stykker hvis du setter deg fast. 21

NY! beskyttelseshansker mot mekanisk risiko, en 388:2016 Dette piktogrammet viser at hansken er laget for å beskytte mot mekanisk risiko. Navneendringen viser til årstallet. Mot slutten av 2016 ble den nye versjonen av EN 388 klar. Publiseringen som gjør den tilgjengelig, skjer i løpet av 2017, da også de respektive EU-landene skal godta den som nasjonal standard. Det har skjedd noen forandringer, men mye er også likt. Testing av motstand mot slitasje, rivebestandighet og punktering utføres som tidligere. De oppnådde testresultatene deles inn i beskyttelsesnivåer på samme måte som i versjonen fra 2003, og for disse tre testene brukes skalaen 0 4, der 4 er høyest. Du finner mer informasjon i tabellen under. De store forskjellene i den nye utgaven sammenlignet med den forrige gjelder skjæremotstand samt beskyttelse mot støt. For testing av skjæremotstand finnes det nå to metoder, og det står tydelig i standarden at det ikke er noen sammenheng mellom dem. nytt om skjærebeskyttelse i en 388:2016 Det legges til en ekstra testmetode i EN 388:2016. Metoden beskrives i standarden EN ISO 13997 og kalles også TDM, som er en forkortelse for navnet på utstyret som brukes: tomodynamometer. I EN ISO 13997 beskrives det nøyaktig hvordan testen utføres. Kravene og beskyttelsesnivåene finner du derimot i EN 388:2016, og for denne metoden brukes skalaen A F, der F har best ytelse. Testmetoden for den tidligere versjonen, den såkalte Coup-metoden, finnes fortsatt, men forskjellen er at den nå bare skal brukes for materialer som ikke påvirker knivbladets skarphet. Med det menes at enkelte skjærebeskyttelsesmaterialer, blant annet glassfiber, allerede i begynnelsen av prøven ødelegger knivbladets skarphet, slik at testresultatet ikke gir et riktig bilde. nytt om støtdemping i en 388:2016 Å kunne verifisere beskyttelse mot slag er lagt til i EN 388:2016. Prøvemetoden finnes i motorsykkelstandarden EN 13594:2015. Den delen av hansken som har beskyttelsen, noe som kan variere ut fra tenkt bruk, testes. På grunn av tekniske årsaker kan man imidlertid ikke teste fingrene. 22

Her beskrives kort de ulike testmetodene samt beskyttelsesnivåene: a. Slitestyrke Hanskematerialet utsettes for slitasje med sandpapir under trykk. Vi måler antall omdreininger som skal til før det går hull på materialet. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4, som tilsvarer 8000 omdreininger. b. Kuttmotstand, Coup-metoden Her måler vi antall omdreininger som skal til før en roterende sirkelkniv med konstant hastighet klarer å skjære gjennom hansken. Resultatet sammenlignes med et referansemateriale, og man får en indeks. Det høyeste beskyttelsesnivået er 5, som tilsvarer en indeks på 20. c. Rivemotstand Vi lager et snitt i hanskematerialet. Deretter måler vi kraften som skal til for å rive i stykker materialet. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4, som tilsvarer en kraft på 75 newton. d. Punkteringsmotstand Vi måler hvor mye kraft som skal til for å stikke hull i hansken ved hjelp av en spiker med spesifikke mål og med en spesifikk hastighet (10 cm/min). Her er det høyeste beskyttelsesnivået 4, som tilsvarer en kraft på 150 newton. e. Kuttmotstand, TDM, EN ISO 13997 Grunnprinsippet er å måle hvordan skjæremotstanden påvirkes av hvor mye kraft som brukes i testen. Et nytt, skarpt knivblad brukes for hver deltest, og man måler hvor langt kniven kan bevege seg før den skjærer gjennom. Enheten er millimeter (mm). Det gjøres flere snitt, og innenfor hvert snitt er det et nytt blad, en ny testoverflate og en spesifikk kraft (i form av vekter). Ulike vekter gir ulik kraft, slik at knivbladet beveger seg med forskjellige lengder før det skjærer gjennom. Det utføres mange deltester, og det kobles til en spesifikk vekt ved målingen i millimeter. Man lager et diagram ut fra målingen av de ulike kreftene, med Newton-verdi (x) og lengden i mm der hanskematerialet går sundt (y). Testresultatet er den newtonverdien som trengs for å skjære hull på hanskematerialet ved 20 mm. Det høyeste skjærebeskyttelsesnivået er F, som tilsvarer 30 newton. f. Støtdemping Testen for beskyttelse mot støt utføres i henhold til en standard for beskyttelseshansker for motorsyklister, EN 13594:2015. Det er overflaten med denne beskyttelsen, som testes, men på grunn av den lille overflaten på fingrene kan ikke disse testes i henhold til denne metoden. Støtkraften er 5 J, og kraften som går gjennom, må være i henhold til det høyeste nivået, i dette tilfellet nivå 1, jf. resultat 9,0 kn, middelverdi 7,0 kn. Egenskap Oppnådd nivå (Maksimal ytelse) a) Slitasjemotstand (antall omdreininger) (4) b) Kuttmotstand (indeks) (5) c) Rivemotstand (Newton) (4) d) Punkteringsmotstand (Newton) (4) e. Skjæremotstand EN ISO 13997 (N) (F) f. Støtdemping, EN 13594:2015 (P) EN 388 Testing (spesifiserer kravene som gjelder for hvert sikkerhetsnivå). Beskyttelsesnivå 1 2 3 4 5 a) Slitasjemotstand (antall omdreininger) 100 500 2 000 8 000 b) Kuttmotstand (indeks) 1,2 2,5 5,0 10,0 20,0 c) Rivemotstand (Newton) 10 25 50 75 d) Punkteringsmotstand (Newton) 20 60 100 150 Beskyttelsesnivå A B C D E F e. Kuttmotstand, EN ISO 13997 (N) 2 5 10 15 22 30 Beskyttelsesnivå f. Støtdemping, EN 13594:2015 Pass (Level 1 9 kn) P 23

denne merkingen kan du se på våre kjemikaliebeskyttelseshansker en 374:2003 Hansker som er godkjent i henhold til EN 374 er alltid merket med piktogrammet til venstre, og ett av de tre piktogrammene til høyre. Hvis produktet følger en tidligere versjon av standarden (1994), ser du også piktogrammet helt til høyre. Penetreringstest er hansken tett? EN 374-2:2003 Hansker som skal beskytte mot mikroorganismer og kjemikalier må være helt tette (uten hull). På tynne éngangshansker kontrolleres tettheten gjennom at hansken fylles med vann eller luft. Hvis det lekker vann eller luft, er ikke hansken brukbar. Resultatet angis som det største antallet feilaktige hansker per hundre, hvilket betegnes som akseptabelt kvalitetsnivå (AQL). Nivå 2 er det laveste godkjente nivået for å kunne bruke piktogrammet til venstre. Penetrering AQL Nivå 1 < 4,0 Nivå 2 < 1,5 Nivå 3 < 0,65 EN 374-3:2003 AHL Hansker som er merket med dette piktogrammet beskytter mot tre kjemikalier fra tabellen Kjemikalieliste EN 374 i minst 30 minutter (nivå 2). I tillegg til piktogrammet finnes det tre bokstaver, som angir hvilke kjemikalier det gjelder. Hansken kan også være testet for andre kjemikalier enn de som finnes i tabellen Kjemikalieliste EN 374. Hvilke kjemikalier den er testet for, og hvilke gjennombruddstider som gjelder, angis i separat informasjon. Kontakt din selger. EN 374-3:2003 "Kjemikalieliste" Kode Kjemikalie CAS-nummer A Metanol 67-56-1 B Aceton 67-64-1 C Acetonitril 75-05-8 D Diklormetan 75-09-2 E Karbondisulfid 75-15-0 F Toluen 108-88-3 G Dietylamin 109-89-7 H Tetrahydrofuran 109-99-9 I Etylacetat 141-78-6 J n-heptan 142-85-5 K Natriumhydroksid 40 % 1310-73-2 L Svovelsyre 96 % 7664-93-9 Gjennomtrengingstest hvor raskt går kjemikaliet gjennom? EN 374-3:2003 Halier og som er merket med noen av piktogrammene til venstre, må først gjennomgå en gjennomtrengingstest. Deretter måles gjennombruddstiden gjennomtrengingen. Det vil si tiden det tar for kjemikaliet å passere hanskematerialet. For det laveste nivået, det vil si 1, er tiden minst 10 minutter. Høyeste nivået er 6, som tilsvarer minst 8 timer. EN 374-3:2003 Dette piktogrammet fra EN 374:2003 betyr at hansken ikke oppnår nivå 2 i gjennomtrengingstesten for tre av kjemikaliene i tabellen Kjemikalieliste EN 374. Men hansken kan tåle færre kjemikalier enn tre, eller oppnå kortere tid enn 30 minutter. Hansken kan også være testet for andre kjemikalier enn de som finnes i tabellen Kjemikalieliste EN 374. Hvilke kjemikalier den er testet for, og hvilke gjennombruddstider som gjelder, angis i separat informasjon Gjennomtrengingn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6 Gjennombruddstid 10 min 30 min 60 min 120 min 240 min 480 min ADVARSEL Varme og slitasje påvirker hanskens motstand mot kjemikalier. En hanske som beskytter mot ett bestemt kjemikalie kan beskytte svært dårlig mot et annet kjemikalie. OBS Alle hansker skal kastes (i miljøavfall, ved behov) etter maksimalt 8 timer etter første kontakt med kjemikalier. 24

vernehansker mot termiske risikoer (varme og/eller ild) en 407:2004 Standarden handler om testing av vernehansker mot termisk risiko. Disse risikoene handler først og fremst om kontakt med høy varme i forbindelse med antennelse, stråling eller smeltet metall. Hansker som er merket med dette piktogrammet viser at hansken beskytter mot noen av de termiske risikoene. Det hansken beskytter mot (A-F, i høyre kolonne) og til hvilket beskyttelsesnivå (1-4), skal stå sammen med piktogrammet. Hanskene skal minst oppnå beskyttelsesnivå 1 for slitasjemotstand og motstand mot rifter i henhold til EN 388. TESTINGEN OMFATTER: A. Motstand mot antennelse Her måler man tiden det tar før hanskematerialet slutter å brenne og gløde, etter at det har blitt utsatt for en gassflamme i under 15 sekunder. Høyeste beskyttelsesnivå er 4, hvilket innebærer at det brenner i høyst 2 sekunder etter antennelse og at det gløder i høyst 5 sekunder. Hvis hansken risikerer å komme i kontakt med flamme, må den oppfylle minst beskyttelsesnivå 3. B. Motstand mot kontaktvarme Man måler den temperaturen (100-500 C) som hansken beskytter mot i 15 sekunder, uten at innsiden blir 10 grader varmere. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4, hvilket innebærer at hansken tåler +500 C. C. Motstand mot konveksjonsvarme (= gradvis gjennomtrengende varme) Beskyttelsen angir den tiden hansken kan utsette at varmen fra en åpen flamme trenger inn, slik at temperaturen på innsiden øker med 24 grader. Høyeste beskyttelsesnivå er 4. D. Motstand mot strålingsvarme Hansken utsettes for varmestråling. Man måler den tiden det tar før en viss varmemengde har trengt gjennom. Høyeste beskyttelsesnivå er 4, hvilket innebærer at hansken beskytter i minst 95 sekunder. E. Motstand mot søl fra smeltet metall Her måler man hvor mange dråper smeltet metall som behøves for å øke temperaturen mellom hanskematerialet og huden med 40 C Høyeste beskyttelsesnivå er 4, hvilket betyr 35 eller flere dråper. F. Motstand mot smeltet metall Testingen gir svar på hvor mange gram smeltet metall som kreves for å skade kunstig hud av PVC, som festes på innsiden av hanskematerialet. Det høyeste beskyttelsesnivået er 4, som tilsvarer 200 gram smeltet metall. EN 407 - Testmetoder Beskyttelsesnivå 1. 2 3 4 A. Antennelsesmotstand (s) Brennetid etter antennelse Glødetid etter antennelse B. Kontaktvarme (s) 20 ingen krav 100 C 15 10 120 250 C 15 3 25 350 C 15 2 5 500 C 15 C. Konveksjonsvarme (s) 4 7 10 18 D. Strålingsvarme (s) 7 20 50 95 E. Søl fra metall (antall) 10 15 25 35 F. Store mengder smeltet metall (g) 30 60 120 200 ADVARSEL Hansken må ikke komme i kontakt flammer hvis hansken ikke oppfyller beskyttelsesnivå 3, under testing av antennelsesmotstand. 25

vernehansker mot kulde en 511:2005 Hvis hansken har dette piktogrammet, oppfyller den kravet for beskyttelse mot kulde. Det beskyttelsesnivået som hansken oppfyller står sammen med piktogrammet. Vernehansker mot kulde testes mot to ulike kuldesituasjoner. A: konveksjonskulde (kulde i luften) i motsetning til B: kontaktkulde (direkte berøring av kalde gjenstander). I begge tilfellene er høyeste beskyttelsesnivå 4. Hvis det er relevant, kan også hanskens motstand mot vanngjennomtrenging, C, testes. Hanskenes dyppes ned i vannbad og vris ved visse intervaller. Hvis ikke noe vann har trengt gjennom etter 5 minutter, blir resultatet 1. Ellers blir det 0. X betyr at testing ikke er utført. Grunnleggende krav for hansker som gir beskyttelse mot kulde, er at de skal oppnå minst beskyttelsesnivå 1 for slitasjemotstand og motstand mot rifter i henhold til EN 388. Kravet på mekanisk motstand er høyere for hansker mot ekstrem kulde. Fra nivå 3 og oppover skal hanskene oppnå minst beskyttelsesnivå 2 for slitasjemotstand og motstand mot rifter. beskyttelseshansker med elektrostatiske egenskaper en 16350:2014 Det er viktig å bruke antistatiske (dissipative) hansker i miljøer med risiko for brann og/eller eksplosjon. Fenomenet som må unngås, er at det oppstår en potensialforskjell mellom brukeren og omgivelsene og som utløses når det blir kontakt, noe vi vanligvis omtaler som å få «støt». Potensialforskjellen må ikke kunne oppstå i miljøer der det bedømmes å være risiko for eksplosjon og/eller brannfare. I slike situasjoner må det tas et helhetsgrep, man må tenke systemer der hanskene bare utgjør en del. Egenskapen som trengs, er lav resistans slik at ladningene ikke akkumuleres. I EN 16350:2014 er kravet at den vertikale resistansen for hansker skal være < 10 8 Ω. Testmetoden som brukes, er EN 1149-2:1997, og forholdene under testen er 25 % relativ luftfuktighet og en temperatur på 23 C. Metoden kan også brukes i andre situasjoner, og det er derfor viktig å fokusere på kravspesifikasjonen, som man i dette tilfellet finner i EN 16350:2014. EN 511 - Testmetoder Beskyttelsesnivå 0. 1 2 3 4 A. Konveksjonskulde (isolering ITR/m²) I<0,10 0,1<I <0,25 0,15<I <0,22 022<I <0,30 0,30<I B. Kontaktkulde (termisk motstand R/m²) R<0,025 0,025<R <0,050 0,050<R <0,100 0,100<R <0,150 0,150<R C. Vanngjennomtrenging, 5 min penetrering ingen penetrering 26

hansker egnet for håndtering av matvarer I EUs hoveddirektiv for materialer i kontakt med matvarer EC/1935/2004 ble det fastsatt allmenne retningslinjer for alle materialer som kan komme i kontakt med matvarer, uansett om det gjelder emballasjer eller for eksempel hansker. De materialene som brukes må ikke påvirke matvaren slik at det kan innebære en risiko for menneskers helse. Materialene må heller ikke forårsake uakseptabel endring av matvareproduktenes sammensetning, eller medføre at produktenes smak og lukt påvirkes. Forskrift for materialer i kontakt med matvarer Forskriften 10/2011 erstattet flere tidligere direktiver, med omfatter bare plast. For øvrige materialer, for eksempel gummi, finnes det ingen forskrift for øyeblikket. Her henviser vi i stedet til anbefalinger fra tyske BfR, Das Bundesinstitut für Risikobewertung. Samtlige materialer analyseres slik at man kan vurdere i hvilken grad stoffene overføres migrerer fra hansker til ulike matvarer. Matvarer deles inn i ulike grupper. For eksempel vannholdige, syreholdige, alkoholholdige samt fettholdige. Hanskene som godkjennes for håndtering av matvarer merkes med piktogrammet "gaffel og glass". Vær oppmerksom på at en hanske kan være egnet for visse matvaregrupper, men ikke for andre. Kontakt din selger hvis du trenger mer informasjon. Testen for fete matvarer utføres med simulant som motsvarer 100 % fett, men matvarer kan ha varierende fettinnhold. I den anledning divideres analyseverdiene med reduksjonsfaktorene 2-5, som motsvarer ulike matvarer. For håndtering av for eksempel kjøtt gjelder analyseverdien for fettrike matvarer dividert med 4 (reduksjonsfaktor 4). Den verdien som man får skal være under grenseverdien 10 mg/dm 2 for at hansken skal være godkjent. Testen utføres under en viss tid og temperatur. For gummimaterial er det 10 min, 40 o C. Overføringen fra hanskematerialet til matvaresimulanten må ikke overstige 10 mg/dm 2 material. Spesifikke grenseverdier finnes for spesielle stoffer og tilsetninger i material som kommer i kontakt med matvarer. I forskriften 10/2011 finnes det flere grupper. En simulant, som skal etterligne respektive matvaregrupper, brukes ved overføringsanalysen. Ett hanskemateriale kan testet mot én eller flere grupper. Matvaregruppe Simulator Eksempel på matvare Vannholdige Destillert vann Grønnsaker, drikker også videre med ph >4,5 Syreholdige 3 % eddiksyre Jus, fruktbiter, saus, dressing også videre med ph <4,5 Alkoholholdige 10 % alkohol Vin, eddik Fettholdige Olivenolje eller annen likeverdig simulator Smør, ost, kjøtt, fisk, fugl, sjokolade også videre. Spesifikke såkalte reduksjonsfaktorer gjelder for ulike matvarer. 27

ESD ESD står for Electro Static Discharge (elektrostatisk utladning). Alle som jobber med produksjon eller vedlikehold av følsomt elektronisk utstyr, må beskytte utstyret mot effekter av utladning av statisk elektrisitet. Det gjelder både i produksjonsprosessen og ved vedlikehold. Hansker og sko er en viktig del av denne beskyttelsen, og det er avgjørende at hele systemet fungerer sammen og brukes på riktig måte. Produkter som er merket med ESD, oppfyller gjeldende krav og standarder for ESD-beskyttelse. hva innebærer esd? ESD forårsakes av en potensialforskjell mellom ulike gjenstander. Det kan være mennesker ved fysisk kontakt eller umiddelbar nærhet, men også mellom en gjenstand og mennesker. Utladningen varer vanligvis bare en brøkdel av et sekund, ofte i form av en gnist. Ofte forårsaker elektrostatisk utladning skjulte skader som viser seg i form av forringet funksjonalitet eller lignende problemer etter en tids bruk. Ved produksjon av elektronisk utrustning (kretskort o.l.) kan også svært små utladninger føre til ikke-synlige skader. Det anbefales at brukere av ESD-hansker og -sko regelmessig kontrollerer resistansegenskapene til disse. Produkter med feil eller skitne produkter kan forstyrre virkningen av ESD-beskyttelsen. testmetode Den internasjonale standarden IEC 61340-5-1 brukes for å sikre at en ESD-hanske klarer systemresistanskravet. Det innebærer at resistansen mellom operatøren og jord er lavere enn 10 9 Ω. Testen utføres ved 12 % luftfuktighet. Sko testes i henhold til standarden IEC61340-4- 3, der man forsikrer seg om at skoene har en resistans til jord som er lavere enn 10 8 Ω. begrensninger ESD-godkjenning skal ikke forveksles med elsikkerhet. Hvis det utføres arbeid nær spenningsførende ledninger, skal det følges krav i henhold til nasjonale bestemmelser. hva påvirker esd? For at ESD-hansker og sko skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte, må både det personlige utstyret og arbeidsplassen være avledende. Faktorer som påvirker den elektrostatiske oppladingen, er hvilke klesmaterialer som brukes, hvordan berøring skjer, bruk av jordende armbånd, hurtigheten til bevegelsene, hvor rent arbeidsmiljøet er, samt luftfuktighet m.m. Ved alt arbeid bør det gjennomføres en grundig risikovurdering for å garantere sikkerheten for både den enkelte, materialer som bearbeides/foredles, og utstyret som brukes. Ønsker du mer informasjon om risikovurderinger, kan du ta kontakt med nasjonale arbeidsmiljøorganer, bransjeorganisasjoner eller lignende instanser. 28