Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI)

Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI) Master s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings 120 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte og kompetanse... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 6 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 7 7. Internasjonalisering... 9 8. Arbeidskrav... 9 9. Vurdering/eksamen og sensur... 9 Emneplaner... 11 Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 2

1. Innledning På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, vil økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg bli viktig. Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima, vil øke behovet for kompetanse på disse fagområdene. Dette krever en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Energi og miljø er derfor ett satsingsområde innen ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Masterstudiet er et viktig utdanningsmessig, forskningsmessig og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere. Masterstudiet energi og miljø i bygg (EMB) er et to års studium på 120 studiepoeng og skal utgjøre en fordypning og videreføring i forhold til dagens bachelorstudium. Bachelorstudiet ble opprettet etter nær kontakt med næringslivet. Avdelingen har god kontakt med bedrifter som bistår med gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og tar i mot studenter gjennom hovedprosjekter. Kontakten med yrkeslivet er de siste årene styrket ytterligere etter hvert som et økt antall ferdige ingeniører har gått ut i jobb, og bransjen har blitt kjent med studiet. Antall henvendelser og ønsker om hovedprosjektstudenter fra bransjen er større enn bachelorstudiet klarer å levere. Bransjen har etterlyst et masterstudium som kan gi ytterligere kompetanse og kunnskap innen energibruk, inneklima og sanitasjon i bygninger der bygningsfysikk og bygningsdesign inngår. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Studiet vil være relevant for yrkesaktive ingeniører og beslektet fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse innenfor de fagområder som dette masterstudiet tilbyr. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå. 3. Opptakskrav Masterstudiet har 20 studieplasser der det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk og statistikk for opptak. Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget må være C eller bedre. Der faglig grunnlag er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2.7 eller bedre ved gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert skala. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 3

Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil 2 tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe A) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe B) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe C) kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. 4. Læringsutbytte og kompetanse Masterstudiet energi og miljø i bygg har som overordnet mål at studentene skal: kunne prosjektere og utforme optimale energisystemer for bygninger ved at de kan gjøre riktigvalg av system- og teknologiløsninger, og fremme utvikling av nye løsninger og teknologier kunne anvende vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier Kunnskapsmål Etter fullført studium skal en student ha kunnskap om: hvilke analytiske metoder og databaserte simuleringer av luftstrømmer og energioverføring i bygninger som kan benyttes byggets termiske komfort, atmosfæriske miljø og hvordan helse, smittevern, hygiene, mikrobiologi og renhold er koblet til denne prosessen hvilke forurensninger som i forbindelse med bygg og byggeprosjekter kan påvirke miljøet hvordan drift av oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning i bygninger kan optimaliseres produksjon av energi, bruk av energi og design av varmeforsyningssystemer hvordan fortynningsventilasjon, fortrengningsventilasjon, ventilasjonseffektivitet og luftvekslingseffektivitet har betydning for beregning og design av ventilasjonsanlegg hvordan naturvitenskapelige teorier og metoder kan anvendes for en helhetlig analyse av bygningers energibruk og design av klimatekniske anlegg hvordan vitenskapelig basert kunnskap kan anvendes på en systematisk og kritisk måte for å kartlegge, formulere og analysere en aktuell problemstilling innen fagområdet lover og regler med henhold til sanitærtekniske installasjoner i bygg Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 4

Ferdighetsmål Etter fullført studium skal studentene ha tilegnet seg følgende ferdigheter: kritisk vurdering av analytiske metoder og simuleringer som er valgt og deres begrensninger, samt foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur analyser av varme- og massetransportprosessene i bygninger og i natur simuleringer av strømninger i åpne og lukkede systemer og kunne utvikle og bruke et program for simulering av strømninger prosesser og optimalisere drift av klimatekniske anlegg planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekt innen energibruk og inneklima i bygg skriftlig og muntlig presentasjon av problemstillinger innen fagområdet, for å kunne foreta kritisk analyse av måledata og fra forskningsresultater beskrive prosesser matematisk, og anvende reguleringstekniske metoder for mest mulig optimale forhold med henhold til energiforbruk i bygg konstruksjon, beregning og design av varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg med minst mulig belastning for miljøet beregning av ventilasjonsbehov med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, varme- og kjølebehov design av ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte Holdningsmål Etter fullført studium skal en student ha opparbeidet følgende holdninger: forståelse for og bevissthet om både det indre og til dels det ytre miljøets betydning for menneskers hverdag både i nåtid og i fremtid bevissthet om forhold som kan føre til uetisk forskning og formidling og hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling profesjonalitet, etisk framferd og toleranse i utførelse av arbeid Kompetanse og kvalifikasjoner På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, samt det stadig økene fokuset på sunt inneklima, vil økt forståelse og kunnskap om disse fagområdene bli viktig i fremtiden. Masterstudiet i energi og miljø vil bidra til dette ved å gi studentene kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-, ventilasjon og sanitærteknikk. Studentene vil videre tilegne seg gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte fagområder. Studiet vil kvalifisere for: stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg Masterstudium i energi og miljø i bygg vil videre bidra til økt rekruttering av kandidater til studier på doktorgradsnivå. Studenter som fullfører studiet vil besitte kompetanse som gjør at de skal kunne bli tatt opp direkte til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 5

5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Dette stiller betydelige krav til faglig spisskompetanse. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig spisskompetanse og evne til å finne nye løsninger. Studentene vil lære å utforme og prosjektere optimale energisystemer for bygninger som gir akseptable miljøbelastninger gjennom riktig valg av system- og teknologiløsninger. Drift, vedlikehold og kompetanse til å utforme og prosjektere optimale energisystemer for bygninger, vil vektlegges. Studiet vektlegger videre kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet i energi og miljø i bygg tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid og utføre analyser innen dette fagfeltet, samt å kunne delta i forskningsarbeid. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign. Studentene skal kunne gjennomføre helhetlige analyser og delta i beslutningsprosesser der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres. Studiet vil fremme solide basiskunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar videre sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 6

Studiet består av 8 obligatoriske emner hver på 10 studiepoeng, et obligatorisk emne på 5 studiepoeng, et valgemne på 5 studiepoeng samt masteroppgaven på 30 studiepoeng (totalt 120 studiepoeng). År og Emner semester 4. sem MS850G Masteroppgave, 30 sp MS817G Sanitasjon, MS822G Energidesign MS823G 10 sp og bygningsfysikk, 10 sp Forskning 3. sem og etikk, 5 sp 2. studieår 1. studieår 2. sem 1. sem MS804G Styring, regulering og byggautomasjon, 10 sp MS814G Termodynamikk, varme og massetransport, 10 sp MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, 10 sp MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder, 10 sp MS82xG Valgemne, 5 sp MS805G Ventilasjonsteknikk, 10 sp MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng inneholder kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Valgemnet og masteroppgaven utgjør en tydelig fordypning på til sammen 35 studiepoeng. Undervisningen i de obligatoriske emnene skal gi et godt teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid. Her inngår innføring i vitenskapelig metode som er ingeniørfaglig relevant. Undervisningen sikrer faglig bredde og en omfattende innføring i termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. Valgemnet skal gi relevant grunnlag og være en innledning til det selvstendige og vitenskapelig arbeidet med masteroppgaven. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning. Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag. I tillegg til kontakten med næringslivet gjennom masteroppgaven, som beskrives nedenfor, inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv i flere av studiets emner. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 7

med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnæring gjennom hele studiet. Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid er studentene direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de vil være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskaplige metoder. Studentene blir videre øvet opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Prosjektrapporter og masteroppgave Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter. Prosjektrapportene skrives etter mal for vitenskapelige tidsskriftartikler. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. Prosjektene vil også bli presentert for foreleser og de øvrige studentene gjennom en muntlig presentasjon fra gruppen. Studentene skal gjennom prosjektene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Gjennom prosjektene vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Studentene vil være knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Masteroppgavene skrives i samme format som en vitenskapelig artikkel, men med to typer tilpasninger: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema, og diskusjonsdelen en vesentlig mer omfattende diskusjon. Dette gjøres for å øke studentenes forståelse og refleksjon over temaet. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste En vesentlig større del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. De faglig ansvarlige vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon, selv i de masteroppgavene som er sterkt profesjonsorientert Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med. Det vil derfor være en åpen dialog med næringslivet i forbindelse med oppstart av masteroppgaver, og det arrangeres jevnlige relevansseminar med representanter fra næringslivet. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 8

7. Internasjonalisering Studentene har mulighet til å ta et semester i utlandet fra og med 2. semester. Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved avdelingens samarbeidsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av studieleder i hvert enkelt tilfelle i samsvar med gjeldende studieplan. 8. Arbeidskrav Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Studieprogresjon Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet, slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. De obligatoriske emnene i første semester er termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), energibruk, inneklima og analytiske metoder (10 sp) og strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene er studiets plattform og innfører kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Studiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene styring, regulering og byggeautomasjon (10 sp), varmeteknikk, produksjon og distribusjon (10 sp) og ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet energi og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av varmeteknikk, produksjon og distribusjon og ventilasjonsteknikk i andre semester. Disse emnene legger videre grunnlaget for forståelsen av sanitasjon (10 sp) i tredje semester. Sammen med emnet energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. Det siste obligatoriske emnet er forskning og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Instituttet har prioritert å ha en smal kjerne av valgbare emner som skal tilbys regelmessig for å sikre forutsigbarhet og gi studentene mulighet for å utarbeide en realistisk plan for gjennomføring av studiet. I tillegg er det mulig å få godkjent valgemner fra andre studieprogram, avdelinger eller institusjoner. Valgemnene vil sammen med masteroppgaven gi studentene fordypning innen ett valgt fagområde. Videre vil studentene tilegne seg ferdigheter som gir dem gode forutsetninger for å gjennomføre selvstendige arbeider basert på forskningsmessige prinsipper. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 9

Vurderingsformer Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut i fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og de resterende 30 % på prosjekt. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil bli benyttet intern og ekstern sensor til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene. For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet for sensor og veileder. Etter presentasjonen stiller sensorene kandidaten utfyllende spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 10

Emneplaner Emnekode og -navn MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport Engelsk navn Thermodynamics, Heat and Mass Transfer Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper i det termodynamiske grunnlag for behandling av bygnings- og installasjonstekniske problemer med relevans for energiforbruk og inneklima. De skal videre tilegne seg kunnskaper og kunne utføre analyser av varme- og massetransportprosessene i bygninger og i naturen for øvrig. INNHOLD: Varmeoverføring: ledning, konveksjon og stråling med anvendelse på varmetransport i og fra bygninger Grunnleggende lover i termodynamikken og deres sammenheng med effektiv bruk av energi og miljøbevaring Fuktig lufts termodynamikk, fordampning, kondensering og fuktproblem i bygninger Vanndampens termodynamikk, fasediagrammer Innretninger for energiomforming (varmekraftmaskiner, varmepumper, varmevekslere) og analyse av disse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og laboratorieoppgaver. Det er obligatorisk fremmøte i timer tilknyttet laboratorieoppgaver. VURDERING: 3 timers skoleeksamen VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 1430 sider. Cengel, Yunus A og Michael A. Boles. 2006. Thermodynamics An Engineering Approach. Boston: McGraw-Hill. Kap. 3-10, 12-15, 17. Totalt 720 sider Cengel, Yunus A. 2007. Heat And Mass Transfer A Practical Approach. Boston: McGrawHill. Kap. 1 9, 11 4. Totalt 710 sider Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 11

Emnekode og -navn MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder Engelsk navn Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen energi og inneklima. De skal kunne velge de riktige typer måleinstrumenter i forhold til en vitenskapelig eller praktisk problemstilling, og de skal kunne begrunne valget. De skal lære å anvende statistiske metoder for å kunne skille mellom signifikante og ikke-signifikante resultater. Metodene skal anvendes på måleresultater for atmosfærisk miljø, termisk komfort, helse (smittevern, hygiene, renhold) og mikrobiologi. Videre skal metodene anvendes på svar fra spørreundersøkelser i forbindelse med helse og komfort. Studentene skal kunne utvikle eller tilpasse simuleringsmodeller for klima og energibruk i bygg med en analytisk og kritisk tilnærming. De skal kunne vurdere og trekke ut klima og styringsparametre som er viktige for praktisk overvåkning, drift og vedlikehold i bygg. Studentene skal kritisk gjennomgå litteratur innen området energi og inneklima, og vurdere litteraturen opp mot aktuelle problemstillinger. INNHOLD Innføring i relevante veiledninger om inneklima Fordypning i termisk miljø mht metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativtemperatur, bekledning og aktivitet Fordypning i atmosfærisk miljø mht støv, gasser og mikroorganismer Oversikt om Akustisk miljø, Aktinisk miljø, Mekanisk miljø, Estetiske miljø og Psykososiale miljø Mikroorganismer-egenskaper og skadevirkninger av de forskjellige typer Sanitasjon og renhold relatert til inneklima Smittevern, hygiene og rene rom Inneklima og sykdom og helse relatert til støv, gasser, mikroorganismer (astma og allergi) Innføring i ulike fysiske simuleringstilnærminger for simulering av inneklima og energibruk. Utvikle forståelse for modelleringens muligheter og begrensninger Gi innsikt i ulike Standarder som gjelder innenfor feltet simulering av inneklima samt bygningers energibruk og energiforsyning Gi kunnskap om inputparametre til simuleringsmodellene med fokus på dokumentasjon, variasjon og usikkerhet. Systemtap og reguleringssystemers innvirkning skal utypes Gi forståelse for årsak til avvik mellom teoretiske beregninger og virkelig energibruk i bygg Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 12

ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport Analyse av og kommentarer til 6 vitenskapelige artikler om Energi, inneklima og helse som skal være på maksimalt 20 sider, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 1280 sider Bryn, Ida H., Struksnes, Frydenlund og Haugen. 2005. HYGMIK. Metode for evaluering av hygiene og mikrobiologi i ventilalasjonsanlegg. Trondheim: SINTEF energiforskning. Totalt 41 sider Clarke, Joseph A. 2001. Energy simulation in building design. Oxford: Butterworth- Heinemann. Totalt 362 sider Gravesen, Suzanne, Jens C. Frisvad og Robert A. Samson. Microfungi. København: Munksgaard. Kap 1-2, 4-6 og resten av boken. Totalt 144 sider Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. 1997. Varme- og klimateknik: grundbog. 2. utg. Lyngby: DANVAK Kap 1, 2 og 6. Totalt 82 sider Magnus, Christopher. 1996. Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. Kap 11 og 12. Totalt 62 sider NTNU/Sintef. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning. Kap 4-5, Kap 7 og Kap 9. Totalt 179 sider Sjøvold, Oddbjørn. 2009. Kompendium om Sanitasjon, renhold og, smittevern og inneklima. Oslo: Høgskolen i Oslo. Kap 2, 3, 4, 5, 7.1, 7.2, 7.4. Totalt 85 sider Standard Norge, 2007. Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2007). Lysaker: Standard Norge. Totalt 72 sider Standard Norge. 2006. Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. Totalt 52 sider Waltz, James. 2000. Computerized building energy simulation handbook. Lilburn, GA: Upper Saddle River, NJ: Fairmont Press; Distributed by Prentice Hall PTR. Totalt 211 sider Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 13

Vitenskapelige artikler (6stk) om energi, energisimuleringer, helse, mikrobiologi og renhold fra tidsskrift som Science Direct (www.sciencedirect.com/science), Indoor Air, International Journal of Indoor Envirionment and Health, Pergamon (atmospheric Environment), Building Simulatation IBPSA conference 2009, Elsevier Energy and Buildings. Totalt 60 sider Støttelitteratur: Dybing, Erik. 1998. Anbefalte faglige normer for inneklima / rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Folkehelsa på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Oslo: Statens institutt for folkehelse, Avdeling for miljømedisin Hovig, Berit og Arve Lystad. 2001. Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk. Ramstorp, Matts. 2006. Renhetsteknik och rena rum en introduksjon. Malmö: BioTeknisk ProcessDesign AB Arbeidstilsynet. 2003. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære: veiledning til arbeidsmiljøloven. Oslo: Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet. 2006. Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Oslo: Arbeidstilsynet. Direktoratet for arbeidstilsynet. 2002. Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m. m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiskefaktorer): forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl. res. 19.desember 1997, sist endret 20. juni 2002. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet Standard Norge. 2001. Ergonomi i termisk miljo iljoomi i termisk miljoonnjonn introstorrelser (ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge. Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2008. Forskrift av 22. januar 1997 nr 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) med endringer, sist ved forskrift av 26. januar 2007nr 96 (i kraft 1. juli 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 14

Emnekode og -navn MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregningsmetoder Engelsk navn Fluid Mechanics and Numerical Methods Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal kunne utføre simuleringer av strømninger og varmetransport i åpne og lukkede systemer og kunne utvikle og bruke et program for simulering av dette. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: strømnings kinematikk potensial strømning bernoullis ligning kontinuitets ligninger eulers ligninger stokes ligninger inkompressible og kompressible Navier - Stokes ligninger, turbulens, sjokk (støt) og trykkbølger basiskunnskap for å kunne gjennomføre simuleringer med endelig volum metoden, dvs. hakjennskap til basisfunksjoner, generering av matriser, direkte og iterative - ligningsløsere ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid. Det vil bli gjennomført prosjekt i grupper (2-3 studenter) hvor studentene skal benytte dataprogram for beregning av endelig volum. Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Emnet vil inkludere simulering og grafisk presentasjon av resultatene. Typiske temaer for prosjektet vil være strømninger i oppholdsrom og strømninger gjennom kanaler (her brukes ferdige programmer). Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport om strømninger i åpne og lukkede systemer (rom, kanaler, varmevekslere) som skal være på maksimalt 20 sider, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 15

HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 705 sider. Cengel, Yunus A. og John M. Cimbala. 2005. Fluid Mechanics: Fundamentals and Application. Boston: McGrawHill. Kap. 2-6, 8-9, 11. Totalt 435 sider Versteeg, H.K. og W. Malalasekera. 2007. An introduction to computational fluid dynamics: the finite volume method. New York: Pearson Education Ltd. Kap. 1, 2, 4-11. Totalt 270 sider Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 16

Emnekode og -navn MS804G Styring, regulering og byggautomasjon Engelsk navn Control and Analysis of Building Energy Systems Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal kunne optimalisere drift av oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning i bygninger. Optimaliseringen skjer på bakgrunn av innemiljømessige, driftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn, via reguleringsteknikk, styringsteknikk og bruk av sentral driftskontrollanlegg. Dette innbefatter å kunne beskrive prosesser matematisk, beherske reguleringsteknikk og optimaliseringsmetoder, ulike regulatorer som PID og DDC, fysiske komponenter som dimmere, strupeventiler, PLS, osv. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: Styringsprinsipper Reguleringsprinsipper PID og DDC-regulatoren PLS inkl. bolsk algebra Optimaliseringsmetoder for regulering (autotuning, adaptiv regulering, optimalisering av PID) Styring/regulering av kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, belysningsanlegg Sentral driftskontrollanlegg (parametersetting, parameterlogging, statistisk behandling av data) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 17

PENSUM: 521 sider Emilsen, Jan W. 2007. Styring og regulering av tekniske anlegg i bygninger. Oslo: Skarland Press. Totalt 284 sider Malmström, Tor-Göran. 2001. Instalationsteknikk. Fördjupningskurs. Stockholm: Kungliga Tekniska högskolan. Totalt 237 sider Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2007. Forskrift av 22. januar 1997 nr 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) med endringer, sist ved forskrift av 26. januar 2007nr 96 (i kraft 1. juli 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Miljøverndepartementet. 2009. Plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan-og bygningsloven). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Statens bygningstekniske etat. 2007. Veiledning til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 1997. Oslo: Norsk byggtjeneste forlag. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 18

Emnekode og -navn MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon Engelsk navn Energy Production and Transport in Buildings Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bygger på MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MS815G Energi og inneklima (10 sp) og MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). MÅL Studentene skal kunne gjennomføre varmebehovsberegning, ha kunnskap om produksjon av energi, bruk av energi, design av varmeforsyningssystemer. Konstruere, beregne og designe varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig. Ha kunnskap om kjeler, rør og utstyr for energiproduksjon. Beregne og vurdere riktig regulerings- og styringssystemer. Kunne analyser anlegg mht energibruk, økonomi og miljøbelastning. Kunne vise hvordan tradisjonelle energiformer utnyttes, og de belastninger bruk av slike energikilder fører til for miljøet. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD Lover og regler, energidirektiv, energimerking Effekt og energibehov for bygning relatert til ytre klima; uteklimaet, energibevisst arkitektur, varmetransport, varmeisolering, lufttetthet og infiltrasjonstap, internt varmetilskudd i bygninger og solenergi i bygninger Designe oppvarmingsanlegg; beregne oppvarmingssystemer og energiproduksjonsanlegg; oppvarmingssystemer, kjøleanlegg til luftkondisjonering og varmepumper, ventilasjonssystemer, varmtvannsforsyning og komponenter Bygningers effekt og energimønster; belastningsmålinger, typisk energiforbruksmønster Systemer; kjeler, VP, solvarme, fjernvarme, gass med mer Fyringsanlegg, (bioenergi, kull, olje, gass) og prosesser Kjeler og kjelkoblinger Fjernvarmeanlegg; produksjon, distribusjon og abonnentsentraler Dampsystemer; temperatur, trykk, materialer og systemoppbygning Lavtemperatursystemer /Varmepumper Varmelegemer; radiatorer, aerotempere med mer Dimensjonering av rørnett for vannbåren energi Innregulering av vannbårne anlegg Utførelse vannbårne anlegg; Ekspansjonssystemer, trykkforhold, sikkerhetsinnretninger Lønnsomhet, tariffer, driftstid, investeringer, energipriser Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 19

ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudentene, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 715 sider Novakovic, Vojislav, red. 2000. Energi i Norge: ressurser, teknologi og miljø. Trondheim: SINTEF energiforskning AS Kap. 1, Kap. 2.8, Kap. 3.3, Kap. 4.4, Kap. 4.5. Totalt 233 sider NTNU/Sintef. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning. Kap. 1-3, Kap. 5.1, Kap. 5.2, Kap. 6. Totalt 204 sider Sjøvold, Oddbjørn. 2008. Vannbaserte oppvarmingssystemer og fjernvarmesystemer. Oslo: Høgskolen i Oslo. Totalt 239 sider Standard Norge. 2003. NS-EN 12828 Varmesystemer i bygninger. Lysaker: Standard Norge. Totalt 39 sider Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2007. Lov av 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) med endringer, sist vedlov av 15. desember 2006 nr. 69 (i kraft 1. januar 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2007. Forskrift av 22. januar 1997 nr 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) med endringer, sist ved forskrift av 26. januar 2007nr 96 (i kraft 1. juli 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Miljøverndepartementet. 2009. Plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan-og bygningsloven). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 20

Emnekode og -navn MS805G Ventilasjonsteknikk Engelsk navn Ventilation Technology Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emnet bygger på MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp) og MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). MÅL Studentene skal kunne beregne ventilasjonsbehov med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, varme- og kjølebehov. Studentene skal kunne designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte. Studentene skal kunne klimatisere oppholdssonen slik at en oppnår tilfredsstillende termisk-, atmosfærisk- og akustisk innemiljø. Studentene skal videre ha kjennskap til sentrale begreper som fortynningsventilasjon, fortrengningsventilasjon, ventilasjonseffektivitet og luftvekslingseffektivitet. Studentene skal ha gode kunnskaper om fuktig lufts termodynamikk. Studentene skal ha gode kunnskaper om lyd og lyddemping i ventilasjonsanlegg. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: Lover, forskrifter og veiledninger Beregning av luftmengder og konsentrasjonsforløp Fortrengningsventilasjon, fortynningsventilasjon, ventilasjonseffektivitet Naturlig ventilasjon, mekanisk ventilasjon Tilførsel og avtrekk av luft Ventilasjonssystem, ventilasjonsaggregat, komponenter Dimensjonering og innregulering Lyd og lydberegninger Industriventilasjon, renromsventilasjon, storkjøkken og svømmehaller ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 21

HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 653 sider ASHRAE. 2008. ASHRAE Handbook--HVAC Systems and Equipment. Atlanta: ASHRAE. Kap. 13, Kap. 15, Kap. 20, Kap. 28, Kap. 29. Totalt 79 sider Mundt, Elisabeth. 2004. Ventilation effectiveness. Brussel: Rehva. Totalt 70 sider Mysen Mads og Kristoffer Polak. 2001. Energieffektiv viftedrift: prosjekteringsveiledning. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt Totalt 29 sider Skistad Håkon og Elisabeth Mundt. 2004. Displacement ventilation in non-industrial premises. Brussel: Rehva. Totalt 69 sider SINTEF Byggforsk. 2003. Ventilasjon og avfukting i svømmehaller og rom med svømmebasseng. Oslo: SINTEF Byggforsk. Totalt 52 sider SINTEF Byggforsk. 2006. Røykkontroll i bygninger. Oslo: SINTEF Byggforsk. Totalt 92 sider Sørensen, H.H. 2001. Ventilasjon Ståbi København: Teknisk forlag. Kap. 8-17 og Kap. 19. Totalt 262 sider Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 22

Emnekode og -navn MS817G Sanitasjon Engelsk navn Sanitation Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emnet bygger på MS815G Energi og inneklima (10 sp), MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon og MS805G Ventilasjonsteknikk. MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskap som skal bidra til at bygningene oppnår et godt inneklima. Studentene skal kunne skape/designe og vedlikeholde (rengjøring/rehabilitering) gode hygieniske forhold i våre bygninger. Studentene skal kunne gjennomføre design og beregninger og dimensjonering av sanitærtekniske systemer. Konstruere, beregne og designe vannforsynings-, avløps og varmtvannsberedningsanlegg innomhus. Kunne analyser sanitæranlegg mht energibruk, økonomi og miljøbelastning. Studenten skal kunne påta seg og lede arbeid med å kjenne til og anvende lover og regler mht sanitærtekniske installasjoner i bygg. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: Lover og regler for sanitasjon; renhold og sanitærteknikk Helse og hygiene Renhold og innemiljø; design og renholdsstasjoner Avfallshåndtering Renhold i byggefase, avfallshåndtering og renhold Mikrobiologi; mikrosopp og bakterier vedrørende fukt i bygninger, Varmtvann/ventilasjon og legionella Vannkvalitet og kvalitetskrav Skadebegrensninger og skadesanering; PCB, asbest, tungmetaller med mer Våtromsutforming; våtromsnorm og design Beregne behov for vann, avløp og varmtvann. Kravspesifikasjoner for sanitærtekniske løsninger Dimensjonering av vannforsyningsanlegg Dimensjonering av avløpsanlegg Dimensjonering av varmtvannsanlegg Bruk av riktige materialer til sanitærtekniske anlegg Vurdere energi og miljøfaktorer for de sanitærtekniske anlegg ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 23

VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 1011 sider Deguchi, N. 1996. Study on pollution by common fungi in Houses. I Proceedings of the 7" International Conference on Indoor Air Quality and Climate. Nagoya, Japan: ISIAQ. Totalt 8 sider. Gjertsen, Tom. 2008. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: tekniske bestemmelser. Oslo: Kommuneforlaget Totalt 59 sider Hellum, Bente. 2008. Mikrobiologi og innemiljø. Oslo: Høgskolen i Oslo. Totalt 64 sider Hovig, Berit og Arve Lystad. 2001. Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk. Del 2 Smittevern : side 163-286. Totalt 123 sider Kallioskoski, P. 1996. House dust as a growth medium for Microorganisme. I Proceedings of the 7" International Conference on Indoor Air Quality and Climate. Nagoya, Japan: ISIAQ Totalt 5 sider Magnus, Christopher. 1996. Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. Kap. 2.2-2,4, Kap. 3, Kap. 4. Totalt 27 sider Nasjonalt Folkehelseinstitutt. 2004. Vannforsyningens ABC. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kap A, B og D. Totalt 376 sider Sjøvold, Oddbjørn. 2008. Sanitasjon i helsens tjeneste. Oslo: Høgskolen i Oslo. Totalt 64 sider Sjøvold, Oddbjørn, red. 2008. Artikkelsamling fra Indoor Air 2008 i København, artikkelnummer 196, 243, 263, 336, 805, 884, 976.. Oslo: Høgskolen i Oslo. Totalt 75 sider Stensaas Leif. 2002. Sanitærteknikk. Oslo: Gyldendal. Totalt 210 sider Helse- og omsorgsdepartementet. 2001. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevanns forskriften) Oslo: Cappelen akademisk forlag. Miljøverndepartementet. 2004. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 24

Miljøverndepartementet. 2004 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 25

Emnekode og -navn MS822G Energidesign og bygningsfysikk Engelsk navn Building Energy Design and Building Physics Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emnet bygger på MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MS815G Energi og inneklima (10 sp), MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp), MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon og MS805G Ventilasjonsteknikk. MÅL: Emnet baserer seg på at studentene tidligere har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om konstruksjoner og prosesser i bygninger. I dette emnet skal studentene kombinere gammel kunnskap med utfyllende viten slik at de blir i stand til å analysere bygg i forhold til funksjonalitet og levealder. INNHOLD: Varmetransport gjennom bygningskroppen herunder vinduer og vegger Energibevisst arkitektur Energieffektivisering Integrert bruk av fornybar energi og solvarme Integrert bygningsdesign Energi, belysning og dagslys Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Miljøvurdering av bygninger, byggematerialer og -produkter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer. VURDERING: 3 timers skoleeksamen VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 524 sider Bülow-Hübe, Helena. 2007. Solavskärmning och dagsljuslänkning - Demonstrationsprojekt för ett systemmed motoriserad dagsljuslänkande persienn och ljusreglerad armatur. Rapport EBD-R--07/15. Lund: Lunds Universitet/Lunds Tekniska Högskola. Totalt 94 sider. Master i energi og miljø i bygg kull 2011 og 2012 studieåret 2012-2013 Side 26