årgang 109 11 2013 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul! MHUs misjonsreise til Fjerne Østen Mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære (Luk 2,30).
Meningssterk frivenn jubilerer 1. desember talte frivennen Frank Søgaard i Betel, Volda, 50 år etter at han holdt sitt første selvstendige møte der og ble bedt om å sette seg. Tekst og foto: Oddwin Solvoll mye for forstanderen, som også var redaktør i Det gode budskap på den tiden. Han holdt en streng linje i menig heten, hvor kvinnene satt på den ene siden og mennene på den andre i lokalet. Så langt tilbake jeg kan huske, helt siden jeg satt i sandkassen, hadde jeg en følelse av at jeg skulle bli forkynner. Jeg vokste opp på Bjølsen i Oslo, gikk på søndagsskole og junior og ble i skolealderen ertet med økenavnet evangelisten. Dette forteller Frank Søgaard, mens vi sitter i en kafeteria. Han er godt etablert, likevel stadig på flyttefot har nylig flyttet til Ringvoll i Østfold. Frank er i dag pastor for to menigheter, Betel, Ski og M40, Oslo. I et langt liv har han forkynt, skrevet, vært redaktør og hatt utallige forretningsoppdrag på si. Ikke alt har gitt like god uttelling. Vi traff ham da det var eksakt 50 år siden han begynte sin selvstendige forkynnerkarriere i De frie evangeliske forsamlinger. Toller eller forkynner Selv om han følte kallet, tok unge Søgaard fagutdannelse som toller og begynte så vidt i denne jobben i 1963. Året før hadde han gått bibelskolen i Filadelfia, Oslo. Siden han var 15 år hadde han sporadisk fulgt etablerte forkynnere og holdt møter sammen med dem. I denne tiden følte jeg på en protest. Jeg så at å bli forkynner medførte dårlig økonomi. Jeg ville gjøre meg utilgjengelig, sa opp jobben som toller og søkte hyre til sjøs, forteller han og sammenlikner det i dag med å flykte som Jonas. Da var det at Arne Gundersen ringte. Han var i ferd med å avslutte siviltjenesten og ba Frank om hjelp. 2 desember 2013 Siden har jeg litt muntert sagt at Arne «lurte» meg. Jeg fikk hyre på en Texaco-båt og måtte si nei til den da jeg skulle hjelpe ham. Han på sin side gjorde nok dette for å hjelpe meg i gang. En av disse dagene skjedde det at president Kennedy i USA ble skutt og drept. Dette gikk veldig inn på oss unge. Vi så på ham som framtidens håp. Hva ville skje nå? Levde vi i den ytterste endetiden? Verdensbegivenheten nørte opp under den unge mannens usikkerhet. Startet i Volda Da var det at evangelistene Egil Solheim og Halvdan Hansen skulle avslutte sin tjeneste i Betel, Volda, hvor de hadde stått i vekkelse siden Landsmøtet der, samme sommer. Aage Håskjold og Frank Søgaard ble da spurt om å fortsette møtene i Betel og utpostene. Med anbefalingsbrev fra forstander Albert Robinson reiste guttene til Volda. Søndag 1. desember holdt jeg mitt første selvstendige møte i Betel, Volda, 18 og et halvt år gammel. Selv om jeg i langt tid hadde vært med andre forkynnere, regner jeg dette som datoen for starten på min forkynnergjerning. Skjønt, det var ikke rare forkynnelsen i dette møtet, smiler Søgaard. Jeg ble av forstander Mathias Støve bedt om å sette meg etter at jeg hadde lest Skriften. Det syntes jeg var forsmedelig. Dette var i Beatles-tiden og unge Søgaard var moderne kledd med skjorte med manualer gjennom snippen, skinnslips, jakke med skulderklaffer og trange bukser. Det ble for Allerede neste dag, mandag, oppsøkte jeg Støve og viste ham et bilde av min bestefar, som hadde reist sammen med Støve. Han var avbildet med en skjorte som liknet mye på den jeg hadde. Jeg var veldig nervøs og hadde mannet meg opp til å ta denne samtalen. Det var ikke vanlig at unge gutter konfronterte eldre forkynnere. Da Frank hadde frembåret sitt budskap ventet han på svar. Det varte og rakk, syntes han. Plutselig svarte Støve: Du skal tale på søndagen. Det var oppreisning god nok for meg, ler Søgaard. Søndagen etter stilte han opp i samme antrekk og holdt sin preken. Han husker sågar at de ba til Gud med to personer i dette møtet. Konfirmert av de frie Det var ikke enkelt for unge forkynnere å komme i gang i en bevegelse med små toleransegrenser. Den unge evangelisten ble også konfirmert i Skudenes. Jeg hadde forberedt meg godt, talte og sang og syntes jeg hadde gjort det bra. Men da jeg satt meg ned sa møtelederen: Etter å ha hørt broderen synes jeg vi har det bedre når vi er alene. Frank lovet seg selv at han aldri skulle sette sine ben i den menigheten mer. Det holdt han helt til han som redaktør i Det gode budskap var med på innvielsen av menighetens nye lokale. Hadde jeg ikke vært så sta, hadde jeg pakket kofferten flere steder. Folk var utrolig strenge og rett på sak. En sterk motvekt var Edvin Andreassen som tok seg veldig godt av oss unge, minnes Søgaard.
Gründer: Det mangler ikke på visjoner når Frank Søgaard tar ordet. Mye har lyktes og noe har feilet for mannen som begynte som evangelist for 50 år siden. Uredd gründer I 50 år har Frank Søgaard gått gradene, blitt formet, og selv påvirket bevegelsen. Han sier om seg selv at han ikke er redd for å konfrontere, hvem det måtte være, hvis han mener noe er urett. Han omtaler seg selv som en gründer, en som setter i gang, men kanskje ikke er like god til å holde ting ved like. De to menighetene han i dag er pastor for, stod på randen til å bli lagt ned. Han mener han gjorde et gründer-arbeid da han stablet dem på bena igjen. Betel, Ski, vil nå kunne klare seg selv, M40, Oslo, trenger fortsatt noe hjelp, mener Søgaard. Det samme skjedde da leirstedet Oven brant ned til grunnen. Frank ser på seg selv som en foregangsmann i denne gjenoppbyggingen. Nå har han trukket seg ut og overlatt driften til andre. Også i skrifter har Frank Søgaard markert seg blant De frie venner. Som redaktør var han den første som trykket fargebilde i Det gode budskap og holdt på å bli oppsagt. Da oslomenigheten, stedet der Egil Andersen Nordquelle etablerte De frie evangeliske forsamlinger, rundet 125 år, skrev Søgaard en bok med et historisk tilbakeblikk på bevegelsen. I arbeidet med hva De frie venner lærer, kikker han også den nedsatte komiteen i kortene. Mannen har gjort en betydelig innsats, men ofte vært kontroversiell. Mye har lyktes og noe har feilet. Det har Frank måttet sone for, noe han ikke ønsker å utdype i dette intervjuet, men lover full innsikt i en bok han har på beddingen. Jeg føler jeg har hatt et utrolig rikt liv. Det er mye jeg er takknemlig for. Oppturer og nedturer har det vært. Men jeg opplever at det kallet Gud ga, har gitt livet mitt en egen dimensjon. Det er det stort å kunne se tilbake på, avslutter forkynneren og ser fram til møtet i Volda 50 år etter starten, hvor han skal tale fra det samme skriftstedet, Filipperne 2,1 som han ikke fikk fullføre sist. Men han skal ikke ha på seg de samme klærne. Det er ikke bare 50 år siden. Det er også 50 kilo siden, smiler jubilanten. NR 11 2013 3
Mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære (Luk 2,30). Det er en opplevelse å reise i Østen. Alt er så annerledes, kommenterer MHU som har vært på felttog. Foto: Bjørn S. Olsen DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE ÅRGANG 109 11 2013 Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul! MHUs misjons reise til Fjerne Østen NR 11 - desember 2013 I dette nummer av Det gode budskap vier vi spesiell oppmerksomhet til misjonsarbeidet i Japan, Hong Kong og Kina. Stig-André Lippert fra Knoffen, Drammen, går presteskole for å utdanne seg til menighetsarbeider. 2 For 50 år og 50 kilo siden startet Frank Søgaard som evangelist i DFEF. Det har vært et mangeartet liv. 10 12 6. til 8. februar er det duket for Forkynner- og lederkonferanse på Klippen, Vedavågen. Pastor Leif Frode Svendsen ønsker velkommen. Han ønsker at deltakerne skal få et møte med Jesus som vil prege liv og tjeneste. MHU har vært på reise i Fjerne Østen sammen med misjonær Vidar Aronsen. De deler noen av sine opplevelser i dette spesialnummeret av Det gode budskap. Innholdsfortegnelse SIDE Frank Søgaard, 50 år som forkynner 2 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 Frivenn studerer teologi 10 Velkommen til FLK på Klippen, Vedavågen 12 Den enestående soloppgang 14 MHU i Fjerne Østen Mer enn bare bibler 18 Trykker Guds ord til hele verden 19 Stort behov for bibler i Kina 20 Norsk bibelstøtte halvert 22 Kinesere misjonerer 23 Materialisme er største trussel 24 Internasjonalt miljø i DFEF, Bergen 25 Skaper arbeidsplasser i Spania 25 Ung og fri: Norges eldste ungdomsarbeider? 26 Spreke pensjonister til Grønland 28 Hans Reite: Gjensyn med Japan 30 Månedens preken: Frank Mangs 32 Misjonskvitteringer 34 Gratulasjoner 35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Thorleifs hjørne 39 Ny diktbok: Tonar i kveldslyset 40 17 24 Spreke pensjonister besøker misjonsfelt der de har lagt ned et betydelig arbeid. 28 4 desember 2013
Noe å feire! Leder Som reporter besøkte jeg Chile etter katastrofen den 27. februar 2010, da et av de største jordskjelv som noensinne er målt, inntraff. Det hadde sitt episenter utenfor kysten av Chiles nest største by, Concepción. Skjelvet forårsaket en tsunami som skyllet inn over deler av Chiles kyst. Mange bygninger, store og små, kollapset eller fikk store skader som følge av skjelvet. Flere mindre byer og landsbyer ble vasket bort av tsunamien. I ettertid viste nøyaktige målinger at Concepción var flyttet tre meter og fem centimeter mot vest. På den andre siden av kontinentet ligger Rio de Janeiro. Denne byen hadde flyttet seg to centimeter. Med andre ord hadde hele det Søramerikanske kontinent beveget seg. Det er store krefter i sving når massive kraner løfter og flytter hus. Et lite fjell er det umulig å flytte med menneskeskapte krefter. I 2010 flyttet et helt kontinent seg, to centi meter på den ene siden, over tre meter på den andre. Dette skal det gigantiske krefter til. Disse kreftene rår Gud over. Men da han lanserte sin redningsaksjon for oss mennesker, gjorde han ikke som amerik anerne da de skulle innta Irak og Afghanistan. Da holdt de en stor demonstrasjon av sin våpenmakt. Nei, Guds redningsmann var et lite, forsvarsløst barn. Han kom for å redde oss fra en fiende, større og sterkere enn våre ypperste våpen. Likevel kunne han ikke gå, kle seg, ta til seg føde han måtte ha hjelp til alt. Var det denne redningsmannen vi ventet på, et forsvarsløst lite barn? Julens budskap er en vakker fortelling om hvordan den svake kan vinner over den sterke. Det handler om et nyfødt barn som var så kraftfullt at datidens største krigsmakt følte seg truet. Det var om å gjøre å kvitte seg med dette barnet. Da de ikke var helt sikre på hvilket barn dette var, utryddet de alle barna i området. Det var en grusom maktdemonstrasjon. Ut fra hva Østens vise menn sa, forstår vi at dette barnet fikk sin egen stjerne. «Vi har sett hans stjerne» sa de. Da snakker vi om krefter. Her måtte ikke kontinenter, men kloder flyttes. Ikke bare tre meter, kanskje mange lysår, det vet vi ikke. Vi vet bare at en stjerne som ikke hadde vært der før, kom inn i vårt synsfelt på himmelen. «Det folk som levde i mørke fikk se et stort lys», leser vi ikke i juleevangeliet, men i Jesajas skriverier, forfattet mer enn 700 år før Kristi fødsel. Gud har ikke bare fysiske krefter. Han har og åndelig innsikt. I sammenlikning med stjerner, kloder og kontinenter bli vi mennesker små og ynkelige. kan vi stole på at Gud i det hele tatt oppdager oss, at han bryr seg? Bibelen gir svar: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske at du husker på det, et menneskebarn at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter.» Når vi feirer jul er det for å minnes at Guds sønn kom til verden som et lite barn for å redde det som var fortapt. Ja, så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn for at hver den som tror på ham skal ha evig liv. Det er noe å feire, det! NR 11 2013 5
Med Gud i hverdagen Følelser tro Del Av Bjarne Staalstrøm «Vi tror tankene driver oss til å gjøre ting, men de må, ifølge Spinoza og mange andre små og store profeter, utløse følelser for at noe skal skje. Følelsene er som hesten. Dynamikk tanken finner vi igjen også i ordet «emosjon», som kommer av verbet å movere, bevege» (Arne Næss). Svært få i vår tid legger vekt på forholdet mellom vår tro og våre følelser. Viden kjent professor i filosofi, Arne Næss, er en unntakelse. Han finner rekkefølgen av reaksjoner for våre gjerninger. Vår oppfatning av virkeligheten bygger på noe vi tror. Det er vanskelig å skille tanker og tro fra hverandre. Like vanskelig er det å definere følelser og tanker fra hverandre, eller å avgjøre hvor det ene slutter og det andre begynner. En følelse kan ikke eksistere uten et 2 fysisk uttrykk; ved språk, endring av kroppstilstand og eventuelt uttrykkes ved konvensjonelle tegn (smil, rynkede øyebryn, tårer osv.). Enhver følelse har sine tegn (signifikanter) som vi kan kjenne igjen. Vi kan anstrenge oss for å undertrykke våre følelser eller nekte å vedkjenne oss dem. Til en viss grad kan det være nødvendig av hensyn til andre, eller av samvittighetsgrunner. Men skjer denne undertrykkelsen over en lengre periode, vil den trekke veksler på vår helse og skade vår livskvalitet. Følelsene sier noe om oss selv og hvordan vi oppfatter vår tilværelse, rett og slett om hva vi tror. Mange mennesker oppfatter intuitivt at troen sier ja, når fornuft og følelse sier nei. Troen har på en måte sitt eget selvstendige liv, hinsides fornuft og følelser. Dersom det ikke var slik, ville de fleste som vil være kristne «falle fra» underveis, ikke minst i et samfunn hvor sekulariseringen er meget påtrengende. Det er et paradoks at så mange fornekter troen, men viser noe annet ved sine handlinger. For eksempel søker de fleste til kirken for å døpe sine barn og tar avskjed med sine kjære ved en kirkelig bisettelse eller begravelse. Jeg har ofte i mitt lange liv møtt mennesker som i livets harde slag var rasende på Gud. Selvfølgelig avslører også denne følelsen at de tror på ham uten å vedkjenne seg det. Erfaringer fra psykiatrien viser at mennesker med en trygg gudstro greier seg best når det gjelder psykisk og fysisk helse, kanskje på grunn av større optimisme og framtidshåp. Vi vet også at overføring av følelser (konfluens) kan slå begge veier. Følelsen av uvilje, hat og aggresjon kan føre til konflikter og blodige kriger, mens følelsen av kjærlighet og hengivelse gjør verden til et bedre sted å leve. Når jeg vet at mine følelser først og fremst styres av min tro, må jeg spørre meg selv: Hvem, hva tror jeg på? Mine gjerninger avslører meg. Les Jak 2,13-17. Olje fra Sareptas krukke Bibelens astronomi Astronomi er vitenskapen som studerer himmelens egenskaper og objekter. Det er en vitenskap som analyserer en del av Guds skaperverk. 1 Mos 1,1 erklærer at «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». På den fjerde dagen av hans kreative verk laget Gud «de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene» (v. 16). Bibelen viser at opprinnelsen til himmelen og alle astronomiske 6 desember 2013 legemer er Gud selv, skaperen av alle ting. Det står også hvorfor Gud skapte himmellegemene: «De skal være tegn for høytider, dager og år» (v. 14). De vise menn fra Østen var meget kloke. De hadde lært seg å tyde tegn på himmelen. De var så sikre på det de kunne tolke av himmellegemene, at de reiste langt for å treffe den nye kongssønnen. Selv da det viste seg at barnet ikke befant seg i kongens slott, men hos fattige foreldre, tvilte de ikke på stjernenes språk. Vi ser altså at himmelen er et medium Gud bruker til å kommunisere sin eksistens, makt og herlighet. David forteller oss at «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort» (Sal 19,1). I dag kan det se ut som om de som studerer himmelen er mest opptatt av å bevise at Gud ikke eksisterer. Selv om han ikke nevner stjernene spesielt, gjør apostelen Paulus det klart at «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet
Det gode budskap 25 og 50 år siden Fellesmøtene i Holmsbo kirke en stormønstring av vekkelsens folk Tekst: Bj. Staalstøm. Foto: Terje Olsen Kirkens folk (Tofte og Klokkerstua), pinsevenner og frie venner har samlet seg for å slå et slag for synderes frelse og Guds rikes fremme. Møtene er vel forberedt med bønnesamlinger og motivering for å ta imot nyfrelste. Møtene har vart i en uke som bestemt og fortsatt på andre uken. Under møtenes gang har flere bestemt seg for å følge Jesus. Som Egil Solheim sa i et møte: «Dere må ikke tro at dette er fordi vi er med i disse møtene. Mange har bedt år ut og år inn for sine kjære; forkynnere har trofast sådd ut Guds ord, - og vi har fått denne nådegave og oppdraget å være evangelister å høste inn. Det er et samarbeid hvor så mange er med» Omtrent noe slik. Egil og Arne foran den vakre altertavlen i Holmsbo kirke. Ny forstander i Betania, Lyngdal Menigheten i Betania-Lyngdal har innsatt Arthur Robertsen som ny forstander, en gjerning han deler med sin trofaste og omsorgsfulle hustru, Henny. Søndag 23/10 var det innsettelse av forstander. Evangelist og eldste Mardon Rasmussen kunne ønske en stor forsamling velkommen. Forstanderparet Henny og Arthur Robertsen sammen med menighetens eldstebrødre bak fra v. Svein Gill, Mardon Rasmussen, Roald Reme, Arne Kåre Lunde og Jan Olav Berg. Johannes Karlsen 80 år En velkjent skikkelse innen DFEF fyller 80 år 12. desember. Johannes Karlsen tilhører en predikantslekt, med Einar Karlsen som far, en åndshøvding mange eldre ennå kan huske. Hvilken vei går du? En liten pike gikk en søn dag hjem fra Bede huset med hodet fullt av det hun hadde hørt og sett. En dag eller to deretter mens hun talte med sin far, som ikke var en troende mann, utbrøt hun plutselig: Far, ber du noen tid? Han likte ikke dette spørsmål og med en meget vred mine spurte han: Er det din mor eller din tante som har satt deg på dette?» Nei, far, svarte barnet. Predikanten sa at alle gode folk ba, og de som ikke ber kan ikke bli frelst. Far, ber du? Dette var mer enn faren kunne tåle, og sa i vrede: «Vel, du og din mor og din tante kan gå deres vei, og jeg vil gå min». Far, sa barnet på sin enfoldige måte: hvilken vei går du? Dette spørsmål trengte seg igjennom hans hjerte. Med ett stod det klart for ham, at han var på vei til fortapelsen. Han sank ned i sin stol og begynte å be om frelse! Hvilken vei går du? O. A. Hushovd Hans Ersrud 75 år Torsdag 31/10 fylte Hans Ersrud 75 år. 80 år Nyttårsaften 31/12 63 fyller evangelist Julius Sørensen 80 år. Det er vemodig med denne alderen, som stadig siger inn over oss alle, og vi blir ute av stand til å fortsette i arbeidet som vi har gjort. se og erkjenne av hans gjerninger» (Rom 1,20). Bibelen skildrer Herren, ikke bare som Skaper, men også som hersker og opprettholder: «han bærer alt ved sitt mektige ord» (Heb 1,3). Salme 102,26-27 minner oss om at «Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender. De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte.» Jesaja forteller oss at Gud «brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt å bo i» (Jes 40,22). Vi ser også at «Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør dødsskygge om til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, Herren er hans navn» ( Amos 5,8). Herren har full kontroll over himmelen. Han opprettholder den ved sin makt i daglige og årlige rytmer. I Salmene finner vi en nydelig beskrivelse av Guds storhet og tillit til menneskene: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske at du husker på det, et menneskebarn at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter» (Salm 8,4-7). Universet minner oss om hvor små vi er i forhold til Guds storhet. Østens vise menn brukte sin kunnskap til å finne Guds sønn. Dagens vitenskapsmenn og astrologer ser ut til å ville bruke sin kunnskap til å motbevise Guds eksistens og skaperkraft. Vi vanlige bibellesere kan bare undre oss over universets storhet og tilbe i ydmykhet. OS
Bibelstudium Jesus verdens frelser og redningsmann Advent er en flott tid, med lys og forberedelser. For mange blir denne tiden preget av kav, mas, glitter og stas. Tradisjoner er viktig, de skal vi ta vare på. Det vi ser i dag er at mange bare er opptatt av skallet eller en fin ramme, mens innholdet og det som er selve julen, Jesus Kristus, blir borte. Jeg vil peke på det Paulus utbryter: Gud være takk for sin usigelige gave (2 Kor 9,15). Av Gordon Tobiassen Er Gud Kristendommen er ikke bygd opp rundt et sentralt lærepunkt, men rundt en person, Jesus Kristus. Han er den andre person i guddommen. Han er Guds sønn. Han er Gud. Jesus er ikke en gud, men han er Gud. «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). Her slår Johannes fast: Jesus er Gud. Videre i v.18: «Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham». Jesus Guds Sønn, kunne forenes med menneskelig natur, men ikke med menneskelig synd. Likesom en edel gren kan podes inn i et uedelt tre uten å oppta i seg treets uedle natur, slik ble Kristus podet inn i slektens tre uten å oppta i seg slektens synd. For ingen ting er umulig for Gud (Luk 1,37). Som sant menneske og som sann Gud var Jesus Kristus Gud i mennesket. Gud og menneske i én og samme person. Han var hundre prosent Gud og samtidig hundre prosent menneske. Gud kom selv til jorden i Sønnens skikkelse, og han gjorde det vi selv ikke kunne. Jesus, unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria. Identifiserer seg med oss Fordi Guds sønn, Jesus Kristus, ble menneske som oss, kunne han identifisere seg med oss som menneske. Med andre ord kan han forstå hvordan du og jeg kan oppleve hver dagen. Ved at han ble menneske kunne han også gjenopprette det som det første mennesket, Adam, hadde gjort feil, da han og Eva syndet og førte synd inn i verden. Dette gjorde Jesus ved selv og ikke synde. Det er derfor Bibelen kaller Jesus for den siste Adam. Ved å dø sonofferdøden på korset gjeninnførte Jesus forsoning og et evig liv for den som tror og tar imot. Mange barn ligner sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, han er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds bilde. Den som har sett meg har sett Faderen, sa Jesus (Joh 14,9). Jeg og Faderen vi er ett (Joh 10,30). Når vi leser om Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik som han er, slik er Gud. Han er Gud kommet i menneskekropp. Da Jesus vandret her nede, helbredet han syke, kastet ut demoner, oppvekket døde og gjorde vel mot alle mennesker. Disse gjerninger gjør Jesus også i dag ved Den hellige ånd, gjennom sin menighet og den enkelte kristne som stiller seg disponibel og lar Den hellige ånd få virke gjennom skrøpelige kar så Kristus blir herliggjort ved det som skjer. Vi skulle sett mer av hans gjerninger blant oss. Da er oppfordringen: Gi Ordet og Den hellige ånd mere plass i ditt liv (Mark 16,17-18). Evig forening Kristi sanne guddommelighet og sanne menneskelighet er forenet i én person. Den guddommelige natur blir ikke menneskelig og den menneske lige natur blir ikke guddommelig. Disse to naturer kommer ikke til å bli adskilt. Jesus, den evige Gud, har for evig tatt på seg menneskeskikkelse. Etter at hans kropp oppstod og ble herliggjort, og han igjen har satt seg ved sin Fars høyre hånd, er hans guddommelige natur for evig forenet med hans herliggjorte kropp. Hans guddommelighet blir ikke lenger begrenset av hans menneskelighet. Denne forening er evig. Dette er gudsfryktens hemmelighet (1 Tim 3,16). Jesus, sann Gud, sant menneske, Guds sønn, Menneskesønn, kommer til å bli beundret, betraktet, opphøyet, tilbedt og herliggjort gjennom evigheters evighet. Vi kan utbryte med Paulus: «Gud være takk for sin usigelige gave» ( 2 Kor 9,15).
Menighetsliv Vekst til besvær? Mer lovsang. Mindre lovsang Mer sangbok. Mindre sangbok. Mer barnearbeid. Kulere ungdomsmøter. Ansette pastor eller barnearbeider. Starte kor eller speider. Jeg kan fortsette å lage en lang liste over ting jeg på et eller annet tidspunkt har hørt folk nevne som faktorer som vil skape mer vekst i menigheten. Forslagene virker av og til uendelige. Men til tross for mye flott arbeid, fantastiske strategier, gode tilbud, flotte arbeidere, og ressurssterke forsamlinger, lar den ekspansive veksten vente på seg. Den veksten som skaper ringvirkninger, som sprer seg fra by til by og sted til sted. Den veksten som snur lokalmiljøer på hodet og endrer atmosfæren i hele byen. Bibelen snakker om slik vekst, men vi får det liksom ikke helt til. Uansett hvor mye det virker som om vi prøver. I husmenighetene i Kina, selve kroneksemplet på vellykket menighetsvekst, skulle man vente listen med viktige momenter for suksess måtte være enda lengre. I stedet var den veldig kort. Evangelisering og disippelgjøring. Disippelgjøring og evangelisering. De vinner mennesker og utruster dem til å vinne flere. Så går de ut og vinner flere og utruster igjen de nye. Menigheten vokser bare frem som et resultat av dette at mennesker som får kjenne Jesus, blir ført inn i en personlig relasjon til ham. Menigheten derimot, er Guds verk. Å starte menighet bekymrer kineserne lite. Det bare skjer. De ser seg kalt til å forkynne evangeliet. Vi kan plante. Vi kan vanne. Gud er den som gir vekst. Det gjør han når vilkårene for vekst er til stede. Vilkårene ligger i hjerter som helt og fullt er hengitt til ham. Det enkle er ofte det beste. Evangelisering og disippelgjøring er selve essensen i misjonsbefalingen. Hvorfor skal vi gjøre det så mye vanskeligere enn det er? Rose Høiland SBI ressursteam Gordon Tobiassen NR 11 2013 9
Studerer teologi vil bli menighetsarbeider Ulikt tradisjonen i DFEF forbereder Stig-André Lippert, fra Knoffen i Drammen, seg til arbeid i menighet og kristne organisasjoner ved å studere teologi. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Stig-André Lippert, fra Knoffen i Drammen, bor for tiden i Oslo hvor han studerer. Frikirke-Norge er mest kjent for å ha uskolerte forkynnere, evangelister og forstandere legpredikanter. Stig-André er bevisst på at han ønsker å gjøre en jobb i Guds rike. Til det vil han ha en skikkelig utdannelse. Jeg studerer på Det teologiske menighetsfakultetet. Der utdanner de primært prester og underviser i luthersk teologi. Jeg synes studiet er meget lærerikt, selv om jeg ikke er enig i alt. Jeg får med meg mye interessant kirkehistorikk og bakgrunnen for mange av Kirkens holdninger. Grundig utdannelse Hvorfor har du valgt den retningen? Jeg har veldig lyst til å jobbe innen for det med menighet og kristne organisasjoner. Så er det slik i dag at man krever god utdannelse i det norske sam funnet. Jeg fant ut at dette er den mest grundige utdannelsen og valgte teologistudiet. Men jeg har hele tiden vært tydelig på at jeg ønsker å jobbe innen det frikirkelige. Jeg kan i alle fall ikke jobbe innen Den norske kirke, siden jeg ikke er medlem der. Si litt om utdannelsen og den retningen du har valgt. Mitt studium heter Ungdom, kultur og tro. Etter tre år blir jeg menighetspedagog. Det er et studium som gir meg bachelorgrad når jeg fullfører. Da kan jeg undervise i konfirmantarbeid og ellers barne- og ungdomsarbeid. Det er en grundig utdannelse hvor jeg blant annet er i praksis i to år. Den har jeg i Bøler kirke i Oslo. Hvor langt har du kommet i dette løpet? Nå til jul har jeg kommet halvveis. Jeg har lyst til å nevne at i tillegg til praksisen i Kirken, er jeg aktiv ungdomsarbeider i Knoffen. Det er dette ungdomsarbeidet jeg setter først. Det andre er mest for å fullføre praksisdelen selv om jeg lærer en god del der også. Vil lede DFEF Med en slik utdannelse satser du vel på yrke innenfor menighetslivet? Absolutt! Det trekker veldig å kunne jobbe innen menighet eller kristne organ isasjoner. På sikt har jeg som målsetting å komme inn i ledelsen i DFEF. Særlig den stillingen Bjørn Olsen har nå, misjons- og hjemmesekretær, vi rker meget attraktiv. Men dette er en langsiktig målsetting. Det er ikke der jeg vil begynne. Tidligere hadde DFEF ansatt en barneevangelist. Det var Turid Dahl, nå misjonær blant slumbarn i Brasil, som hadde den stillingen. Stig-André har ikke hørt om barneevangelist i DFEF. Kommende teolog: Han er forsiktig med å si at han har kall. Men trangen til å arbeide i Guds rike møter han ved å forberede seg godt med teologistudium.
Men han ser ikke bort fra at en slik jobb kunne være aktuell for ham. Det er ikke mindre barn jeg har mest praksis med, men jeg har vært leder på leir og leirsjef, blant annet på Oven. Eller har jeg størst praksis i ungdoms arbeid og blant konfirmanter. Utdannelse uviktig Tradisjonelt har DFEF hatt en holdning om at formell utdannelse ikke er så viktig. Det viktige er inspirasjon og Den hellige ånds ledelse. Hva tenker du om slike holdninger? Dette er jeg veldig enig i. I Den norske kirke er det mange lærde prester spesielt når det kommer til litter atur. Jeg tror absolutt man må være kallet. Et kall gjør noe med deg og griper inn i hele personligheten. På den annen side mener jeg det er lurt å ha en utdannelse i bunnen. Det er nærmest et krav i samfunnet i dag for å få en skikkelig jobb. Skal man arbeide med noe på heltid involverer det også økonomi. Alt dette må være på plass. I bunnen må en solid utdannelse være grunnvollen, mener jeg, sier den unge studenten. Han mener han gjenn om dette studiet får en grundig ut dannelse som kanskje ikke så mange i beveg elsen har. Denne ballasten kan i hvert fall ikke virke negativt, tror Stig-André Lippert. Sier du egentlig Ja, takk, begge deler. Jeg har et kall, jeg tar også utdannelsen? Ja! Det er i hvert fall dette jeg vil jobbe med. Jeg håper ikke det bare er noe fra meg selv. Med en bachelor kan man velge veldig mye annet i livet som sikkert gir mer penger og anerkjennelse. At det ikke trekker på meg, tror jeg er noe som kommer fra Gud. Jeg kjenner på en trang til å vise ungdommer Jesus. Positiv ballast Og dette er en såpass sterk trang at du vil gjøre det seriøst og spanderer tre år på skolebenken? Ja, jeg mener det er positivt å ha en solid utdannelse i bunnen. Jeg har vokst opp i en kristen familie. Jeg vet hva jeg tror på, men jeg vet ikke alltid hvorfor jeg tror slik. Dette lærer jeg grundig nå, sier Stig-André og bruker dåpen som eksempel. Nå kjenner han argumentene både for barnedåp og troendes dåp. Da kan han lettere svare på spørsmål ungdom stiller, mener teologistudenten. Vi forstår at denne ungdommen mener alvor og gjør grundige forberedelser for det han ser på som sin livsgjerning. Så får vi oppfordre DFEFs misjons- og hjemmesekretær til å holde på hatten og se opp for utfordrere. Et sikkert faglig ståsted er uansett en positiv ballast å ta med seg, avslutter teologistudenten fra Knoffen, Stig-André Lippert. NR 11 2013 11
FLK 2014 6.- 8. februar BØNN MENIGHETEN i vår tid INSPIRASJON WORK-SHOP UTRUSTNING OPPBYGGELSE LOVSANG Louis Posada Shervin ebrahimian Carl Gustaf Severin Mads Pedersen Påmelding og info: www.dfef.no/flk Dfef forkynner- og lederkonferanse 2014 på KLIPPeN, Vedavågen
Velkommen! Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynnerog lederkonferanse (FLK) på Klippen, Vedavågen, 6. til 8. februar 2014. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør og medarrangør av konferanser og stevner i DFEF. Helt siden 1950 tallet har Klippen vært en menighet som har opplevd rike vekkelser. Fortsatt brenner Ånden i mange av de eldre som ble frelst for over 60 år siden og i vekkelser helt til vår tid. Og mange av dem er aktive i vekkelsesarbeidet «Vi over 60», hvor de selv har regien og samler cirka 150 kjekke eldre mennesker flere ganger i året. Selve hjertet i forsamlingen er det rike barne- og ungdomsarbeidet. SuperMax, menighetens barnearbeid, har sist høst doblet antall innskrevne barn fra 55 til 110 barn. Mange av disse kommer fra ikke-kristne hjem, noe som har gitt oss mange nye kontakter. Det mylder rett og slett av liv. Framtiden ser veldig spennende ut. Å være en flergenerasjonsmenighet er spennende når alle generasjoner er aktive med å nå sin egen generasjon og venner. I forhold til konferansen har vi forventninger til Gud om at han vil gi oss spesielle, profetiske budskap med en direkte Program Torsdag 13:00 Bønn- og lovsangsdag Brødsbrytelse Mulighet for samtale Bønnestasjoner 17:00 Pause og registrering 18:00 Kveldsmat 19:30 Velkomstmøte. Taler: Louis Posada Fredag 10:00 Bønn og lovsang 10:30 Inspirasjonssamling Tema: Innvandrere i våre menigheter Taler: Shervin Ebrahimian 13:00 Middag 14:30 Undervisning ved Louis Posada Tema: Menigheten i hans hus 17:30 Pause 18:00 Kveldsmat 19:30 Kveldsmøte. Taler: Carl Gustaf Severin Lørdag 10:00 Bønn og lovsang 10:30 Informasjon fra MHU 13:00 Middag 14:30 Samtale/Workshop Tema: Fornyelse og nyplanting 17:00 Pause 17:30 Kveldsmat 19:00 Avslutningsmøte. Taler: Carl Gustaf Severin tale til DFEF og våre forkynnere, ledere og menigheter. Derfor bør du ikke undervurdere betydningen av FLK. Igjen: Hjertelig velkommen til Klippen, Vedavågen, og festdager 6. til 8. februar 2014. Vi vil gjøre vårt ytterste for at dere får et minneverdig møte med Karmøy, og ikke minst: Et møte med Jesus som får prege ditt liv og den tjenesten du står i. Leif Frode Svendsen Pastor i Klippen, Vedavågen Overnatting Det er ikke tilbud om privat innkvartering dette året (uten at folk ordner seg selv). Vi har gjort avtale med Airport Park Hotel, 10-12 minutter i bil fra Klippen, Vedavågen. Rombestilling skjer enten ved å ringe: 52 86 10 90 eller via e-post: info.haugesund@rezidorparkinn.com Oppgi bestillingskode Klippen Vedavågen Priser Enkeltrom inkl. frokostbuffé NOK 700,-/natt Dobbeltrom (2 personer) inkl. frokostbuffet NOK 825,-/natt Gratis parkering og wifi. Påmelding Påmelding til konferansen kan gjøres på: www.dfef.no, telefon: 99 42 11 27 eller e-post: henrietteeriksen85@gmail.com. Påmeldingsfrist 15. januar. Priser Pris før 15. januar: kr. 900, - (Etter 15. januar kr. 1050,-). Ektefelle: kr. 500, - (Etter 15. januar kr. 600,-). Ungdom (under 18 år) og pensjonerte forkynnere/misjonærer: kr. 500,- (Etter 15. januar kr. 600,-). Påmeldingsavgiften betales til konto: 3361.10.90493.
Den enestående solop Av Mathias Støve «For vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot soloppgangen fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei» (Luk 1,78-79).
pgang Soloppgang fra det høye slik falt ordene fra Sakarias munn da Den hellige ånd kom over ham. Dette er en slående vakker sammenlikning, et sant symbol på Jesu inntreden i en mørk verden. Når ble Kristus født? Blant de lærde omkring 300-årene rådet delte meninger om rette dag for Jesu fødsel. Men da den 25. desember fra gammelt var solgudens festdag, ble det bestemt at samme dag skulle feires som Kristi fødselsdag. Keiser Konstantin den store ønsket å forene soldyrkelsen og kristendommen. Men biskop Ambrosius hevdet at Kristus er vår sol. Augustin mente det samme og det ble bestemt at dagen ikke skulle feires som hedensk solfest. Man skulle ikke lenger tilbe solen, men ham som har skapt den. Dette var jo en riktig bestemmelse. De oppriktig troende har praktisert dette til dags dato, men den store masse, om de ikke tilber solen, som dog bærer kristennavnet, har dratt flere hedenske ting med i nåtidens julefeiring. Savner solen Våre fedre har også vært soltilbedere, slik som enkelte stammer i Afrika fremdeles er. At folk her i Norden savnet solen i den lange, kalde vinterstid, er rimelig. De ventet og forberedte store festligheter. Disse begynte straks de første solstrålene viste seg. Før kristendommen gjorde våre fedre det samme som hedningene holder på med den dag i dag. De tilba skapningen i stedet for Skaperen. Det var Gud som satte de to store lys på himmelen. Solen til å herske om dagen og månen om natten. Det er kaldt og trist den årstiden solen er borte. Det er ingen vekst. Alt stivner til. Også de frelste synes det er festlig etter hvert som den naturlige sol stiger om våren. Vi beundrer virkningen i den ellers så døde muld. Vi takker og priser Gud Skaperen. På det åndelige området hadde det vært lang mørketid i verden. Men løftet Gud hadde gitt, holdt motet oppe hos noen få, skjønt ventetiden var lang. Men så var tiden inne som omtales i Galaterbrevet: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin sønn, født av en kvinne, født under loven» (Gal 4,4). Løftet fikk sin oppfyllelse akkurat slik juleevangeliet beretter. Det at Jesus kom til verden det var soloppgangen fra det høye slik Sakarias så det og sa det: «Det folk som vandrer i mørke skal se et stort lys, de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle» (Jes 9,2). Da underet hadde skjedd og Simon stod i templet med barnet i sine armer, så han det oppfylt og talte profetiske ord: «et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel». Som solen virker sunnhet og liv i naturen, slik er det også med den åndelige sol. Intet under at englene, som visste bedre om dette enn de lærdeste på jord, sa: «Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by». Dette er sentrum og bør være det sentrale i feiringen av julen, i hvert fall for alle som regner seg å være kristen. Noe annet sømmer seg ikke. Alt dette med nisser og troll, juleøl m.m. stammer fra hedenskapets mørketid, og er like hedensk i dag som før Norge ble kristnet. Velsignet er det, tross alt, å kjenne nådesolens stråler varme hjertet og stemmer til lovsang nå i julen, så vel som andre tider. Vi kan ta opp denne tonen og synge det samme som englene: «Ære være Gud i det høyeste.» NR 11 2013 15
ANNONSE BIBELEN en mangelvare i KINA Bibelmisjonen Nytt Livs Lys, Japan har i over 30 år arbeidet intenst for å skaffe bibler til de som trenger det mest! gjennom vårt nettverk i Kina sender vi bibler til alle landets provinser. En FERDIG bibel kr. 12,- Millioner av troende venter og ber fremdeles om å få sin første bibel. du kan bli deres bønnesvar. vi kan produsere en kvalitetsbibel for bare kr. 12,- Hvor mange vil du hjelpe oss å sende? Send din gave til BIBELMISJONEN NYTT LIVS LYS, Japan Bruk giro som følger bladet til å gi din gave konto: 3060.19.41933 Annonsekampanje sponses av: Ing.Jacob Reme AS Maria Reme AS Prosjektgruppen AS Remco AS Remo AS Ring Eiendom AS
MHU besøker Fjerne Østen En delegasjon fra MHU besøkte Japan, Hong Kong og Kina fra 5. til 18. oktober i år. Delegasjonen bestod av leder Haldor Aasebø, misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen og medlem Rose Høiland. I Hong Kong sluttet misjonær Vidar Aronsen seg til selskapet. Hensikten var å se arbeidet DFEF er en del av og følge bibler på vei fra trykkeriet i Japan til mottakere i Kina. Tekst: Oddwin Solvoll Vi oppnådde til fulle det som var turens målsetting, forteller MHU-leder Haldor Aasebø. Vi begynte i Japan og fikk en grundig gjennomgang av arbeid i trykkeriet som ble startet av misjonær Arnfinn Andås og som vi fortsatt støtter, sier Aasebø. Delegasjonen reiste videre til Hong Kong og fulgte bibelstrømmen over grensen inn i Kina. Det var en opplevelse å reise i Kina. Vi hadde med bibler som vi ga til menighetsledere vi besøkte. Jeg så stor glede og takknemlighet i ansiktet deres da de fikk bibler av oss. Mot slutten av reisen så vi en påtakelig skuffelse blant de vi traff da vi ikke hadde flere igjen, forteller Haldor Aasebø. Delegasjonen spiste også herlige Østens retter og fikk tid til å besøke Den kinesiske mur, Den forbudte by og terrakottahæren i Xian. På bildet har Halvor Aasebø, Bjørn S. Olsen, Rose Høiland og Vidar Aronsen stilt seg i første rekke blant krigerne.
japan Kunstkalender: Japansk kunstner inspirerer og åpner japanere for å lytte til det kristne budskapet. Mer enn bibler til Kina Å sørge for Guds ord til alle, er det som driver arbeiderne på trykkeriet i Japan. Tekst og foto: Rose Høiland Trykkeriet i Japan, New Life Ministries, driver et ekspansivt arbeid med å få Guds ord ut til alle mennesker. Her trykkes det bibler og evangelistisk litteratur på mangfoldige språk. Drøye 40 mennesker er ansatt her, og hver eneste dag går pressene og sender ut tusenvis av bibler til hele verden. Tredoblet etterspørsel på bibler til Afrika Da delegasjonen fra MHU fikk omvisning på trykkeriet i Japan var det bibler til Afrika som lå i trykken. Hele 600 000 bibler skulle trykkes. Etterspørselen etter bibler til Sørøst- Asia har blitt tredoblet. Det er andre organisasjoner som betaler trykkekostnadene, men NL Ministries trykker bibler til kostpris for alle som bestiller, over hele verden. Fokuset på bibler til Kina er derimot det som har tatt mye av fokuset rett og slett fordi det skiller seg ut ved at trykkeriet har tatt et mye større økonomisk ansvar. Det kommer stadig bibler ut på nye språk. Trykkeriet er involvert i og samarbeider for tiden om 12, 15 bibel oversettelsesprosjekter rundt om i verden. 18 desember 2013 MHU på besøk: Haldor Aasebø, Bjørn Olsen og Rose Høiland sammen med misjonær Roald Lidal og flere i administrasjonen ved trykkeriet. Manga-prosjektet vokser Manga-prosjektet inntar stadig nye arenaer, og noe av det som er spennende om dagen, er amerikanske forretningsfolk som ønsker å finansiere utdeling av Manga til amerikanske fengsel. Manga er en tegneserieform som har sin opprinnelse i Japan. Manga brukes til det meste i Japan, også til å formidle informasjon. Millioner av tykke mangahefter selges i året på egne mangabutikker. De fleste japanere har sine favoritt manga-serier, og sine favoritttegnere. Manga-Messias er tegnet av en kjent manga-illustratør som ble frelst, og selges nå også i sekulære bokhandlere i Japan. Formidling av kristen litteratur til Japan NL Ministries er en av hovedaktørene for å formidle kristen litteratur til Japan. Japanere er et lesende folk. De er inter esserte og kunnskapshungrige. Et viktig middel å nå dem på er gjennom litteraturen. Det er vanskeligere å lese japansk også for en japaner, men det stopper dem ikke fra å finne ut av ting. De slår opp og leser seg frem til svar. Om du kommer med spørsmål til en japaner som han ikke vet svaret på, vil han alltid prøve å finne det ut. Tomhiro Hoshino, er Japans svar på Joni Eareckson Tada. Han ble lam i en ulykke og midt i denne tragedien ble han frelst. Han tegner en kalender som inneholder små oppmuntrende ord med kristent innhold. Den er pre-evangeliserende, men Roald Lidal kan fortelle at en av trykkeriets tidligere ansatt kom til troen gjennom denne kalenderen. Kalenderen er blitt populær og selges i mange butikker i Japan. Japan er det eneste landet i hele Asia hvor evangeliet er på tilbakegang. Menighetene der har i snitt en dåp i året. Antallet kristne utgjør allikevel 250 000 mennesker og det er japanske kristne som finansierer mesteparten av arbeidet på trykkeriet. Ulykke førte til økt innsats I mars 2011 ble Japan kraftig rystet da trippelulykken med jordskjelv, tsunami og radioaktiv lekkasje inntraff. Dette førte til en intensivering av innsatsen fra vår side. Mangaproduktene er nok de som har slått best an og vunnet flest for himmelen. Men mye annen litteratur har også vist seg svært verdifull i arbeidet med å nå de mange som lever i håpløshet og fortvilelse. Roald Lidal
Trykker Guds ord til hele verden Wilfredo Robles Tatlonghari fra Filippinene er en av tre som sitter ved roret på trykkeriet i Japan. Her forteller han hvordan han ble ledet til bedriften som trykker Guds ord til hele verden. Jeg kom til Japan i 2004 sammen med flere filippinske studenter. Vi hadde fått stipend fra japanske myndigheter for å studere ved universitetet i Tokyo. Innvandrer: Avic og Wilfredo Robles Tatlonghari er fra Filippinene. Wilfredo arbeider i dag som en av lederne på New Life-trykkeriet. Foto: Privat. Flyktet fra religion På Filippinene hadde jeg fått en streng katolsk opplæring. Jeg gikk til messe og ba rosenkransen hver dag. Frelse var hardt arbeid, trodde jeg. Å reise til Japan gav meg fri fra alt dette. Jeg så frem til et liv med fest og spenning. Gud hadde andre tanker. En kvinne i gruppa vår utmerket seg. Det var noe mer enn at hun var smart og vakker. Vi andre utforsket alt det Tokyo hadde å by på. Avic gikk på møter i en kristen menighet. Jeg ble nysgjerrig, og undret hvorfor hun ville det når hun var i et nytt land med så mye å oppleve. Etter at skolen var ferdig ble jeg med henne på møte. Jeg var modig nok til å fortelle pastoren at jeg kun var med fordi jeg var interessert i en av kvinnene der. Han lo, og inviterte meg på et bibelstudium. Åpnet øynene Etter flere uker med bibelstudier hvor jeg argumenterte for den katolske lære, åpnet Gud mine øyne og jeg fikk se sannheten. Gode gjerninger kunne ikke gjøre meg fortjent til frelsen. Jeg måtte omvende meg og ta imot Jesus som Herre og frelser. Det var frigjørende. Gud løste meg også momentant fra røyken. Etterhvert ble jeg med et team utsendt fra menigheten for å starte en ny menighet i Tokyo sentrum. Det gav meg mulighet til å bruke tid med Avic, som jeg fremdeles hadde et godt øye til. Endelig forstod hun at det som hadde hendt med meg var ekte og sa ja til å gå ut med meg. Kvinnen som inspirerte meg til å kjenne Jesus, er nå min kone, og Gud har velsignet oss med en nydelig datter. Gud tok hånd om fremtiden Som kristen ble det viktig for meg å følge Guds ledelse. Gud styrte oss gjennom en rekke hendelser som førte til at jeg i dag jobber på trykkeriet. Det var midt i den finansielle kollapsen og mange slet. I et år jobbet jeg deltid som engelsklærer, men Gud hjalp oss gjennom. Jeg søkte jobb på trykkeriet etter tips fra pastoren min. Da jeg kom på intervjuet viste det seg at jobben krevde at jeg snakket flytende japansk. Min japansk var bare grunnleggende. Imidlertid fortalte Roald Lidal at de har bedt om noen som kunne håndtere den inter nasjonale delen av tjenesten og den generelle ledelsen, og en annen stilling ble gitt meg, siden jeg hadde lignende erfaring fra tidligere. I dag er jeg med i lederteamet på trykkeriet. Her har jeg blitt gitt en plass på første rad, hvor jeg får være vitne til hvordan Gud arbeider for å bringe sitt ord til alle verdens kanter. Jeg har fått høre menneskers vitnesbyrd om hvordan Guds ord har rørt ved deres hjerter og hvordan de tok imot evangeliet etter å ha lest en traktat eller Bibelen. Det gjør meg ydmyk å få være en del av Herrens arbeid. Wilfredo Robles Tatlonghari NR 11 2013 19
Fortsatt stort b for bibler «Alt det du hører kina En delegasjon fra De Frie Evangeliske Forsamlingers misjons- og hjemmeutvalg har vært på reise i Østen. En av hensiktene med turen var å få en innsikt i de kristnes situasjon i Kina, og hvordan tilgangen til Bibelen er for disse. Av Bjørn S. Olsen I Norge er det flere organisasjoner som arbeider med det formål å samle inn økonomiske midler til bibeltrykking og distribusjon av bibler i Kina. Målet for disse organisasjonene er det samme, men arbeidsmetoder og budskapet de kommuniserer av situasjonen i Kina, oppleves forskjellig for potensielle givere. Det oppleves som de forskjellige aktører taler med kløvet tunge, noe som igjen fører til usikkerhet hos de som ønsker å bidra. Denne artikkelen vil forsøke å oppklare i de misforståelser som måtte eksistere rundt dette tema. 20 desember 2013
Distribusjon: Kinesiske kristne i Nord-Kina gleder seg over en ny leveranse med Guds ord i bokform. Foto: Bjørn S. Olsen MHUs reise avslører: ehov i Kina om Kina er sant» Behov Det er en udiskuterbar realitet at Guds rike går fram i Kina som aldri før. De mest optimistiske tall hever at det i dag finnes ca. 140 millioner kristne i Kina. Dette tilsvarer ca. ti prosent av Kinas befolkning. Siden majoriteten av disse kristne tilhører de uregistrerte husmenigheter er det vanskelig å kunne verifisere tallet. Et faktum er at det pr. 2011 er ca. 30 millioner døpte kristne i den offisielle Tre selv kirken (2011, Asia Harvest). Tre selv kirken i Kina er fordelt på ca. 70.000 kirker omkring i hele landet. Det store antall kristne i Kina indikerer i seg selv et voldsomt behov for bibler. Dersom vi transformerer bibelsalget i Norge over til kinesiske forhold, får vi følgende scenario: I Norge selges det ca. 70.000 bibler hvert år. (I 2011 ble det solgt over 120.000 bibler, på grunn av utgivelsen av ny oversettelse.) Med tanke på at vi i Norge kun er ca. fem millioner mennesker, betyr det at ca. hver 70. innbygger i Norge kjøper ny bibel hvert år. Med 1,4 milliarder mennesker i Kina betyr det at det statistisk sett burde vært solgt 20 millioner bibler i landet hvert år. Vi kan se på tallmaterialet på en annen måte. I hele verden selges det årlig ca. 100 millioner bibler. Når vi vet at en femtedel av verdens befolkning er kinesere, betyr det at Kina står for en femdel av bibelbehovet, altså 20 millioner bibler. Realitet En av organisasjonene som jobber med bibler til Kina kommuniserer i sin markedsføring at de samler inn økonomiske midler for trykking av bibler i Kina. Deres budskap går på at det er religionsfrihet i Kina og at den kommersielle aktøren, Amity Press, fritt kan trykke bibler på kinesisk til salg i Kina. La oss understreke at dette, så langt vi har kunnet dokumentere, er sannhet. Amity Press har kapasitet til å trykke nok bibler til å dekke mesteparten av behovet i Kina, men begrenses av den økonomiske tilgang på midler. Det siste året trykket Amity Press tre millioner Bibler for salg i Kina, men de trykket vesentlig større mengder bibler for eksport. Det Norske Bibelselskapet, som sammen med United Bible Societies jobber i et «joint venture»-samarbeid med Amity Press, har informert oss om at de i inneværende år har søkt kinesiske myndig heter om å trykke 3,5 millioner bibler på kinesisk, men at de strever med finans ieringen av dette. En del andre norske misjons organisasjoner, som oss selv, samler inn økonomiske midler til trykking av bibler utenfor Kina, for så å distribuere disse inn i Kina via uregistrerte kanaler. Man kan spørre seg hvorfor en ikke i stedet kanaliserer innsamlede midler gjennom de offisielle kanaler. Svaret på dette er distribusjon. Distribusjon Alle bibler som trykkes på Amity Press i Kina, distribueres og selges kun gjennom Tre selv kirkens salgskanaler. På tross av at Tre selv kirken er fordelt på over 70.000 kirker i landet er det mange områder i Kina som ikke nås gjennom denne salgskanalen. I storbyområder vil det ikke være vanskelig for vanlige kinesere å kjøpe en eller flere bibler. De fleste urbane kinesere har også økonomi til å betale 15-30 kroner for en bibel. På landsbygda derimot, er forholdene annerledes. Det er langt til nærmeste Tre selv kirke og en fattig landsbyboer har mer enn nok med å få hverdagen til å møtes. Å kjøpe en bibel til 15 kroner vil for mange av disse være en stor utfordring. I tillegg oppleves det for en del av de troende i husmenighetene som en utfordring, ja kanskje til og med en form av frykt, å gå til en Tre selv kirke å kjøpe en bibel. Selv om forholdene for de troende i husmenighetene i enkelte byer og deler av landet er oppmyket i forhold til tidligere, er det fortsatt forbundet med stor risiko i andre deler av landet å tilhøre en husmenighet. De organisasjoner som trykker bibler på kinesisk utenfor Kina, distribuerer disse gjennom forskjellige nettverk av husmenigheter. Biblene som distribueres på denne måten gis bort uten kostand for mottakeren. På denne måten når man andre kinesiske troende enn de som kjøper sine bibler gjennom Tre selv kirken. Oppsummering Vår konklusjon etter å ha besøkt Kina, og drevet litt research, er derfor at alle aktører som jobber med bibler til Kina taler sant, og dekker hver sine behov og områder. I tillegg viser vårt besøk at det fremdeles er et stort behov for bibler i Kina all den tid Guds rike vokser på en måte som vi sjelden ser i den vestlige verden. Vi vil derfor oppfordre til en fornyet innsats for innsamling av økonomiske midler til dette arbeidet slik at alle våre kristne søsken i Kina kan få tilgang til Guds ord. NR 11 2013 21