Ferskvannsbiologen. STORELVA I DALE Fjaler kommune, Sogn og Fjordane. Bonitering og forslag til andelsfordeling

SAK NR 1400-2003-0019 Dale, Steien gnr. 63, 64 m.fl. STORELVA I DALE Fjaler kommune, Sogn og Fjordane Bonitering og forslag til andelsfordeling Sakkyndig utredning avgitt Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett 01.03.2011

SAK NR 1400-2003-0019 Dale, Steien gnr. 63, 64 m.fl. STORELVA I DALE, FJALER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE Bonitering og forslag til andelsfordeling av Leif Magnus Sættem Sakkyndig utredning avgitt Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett 01.03.2011 Forside: utløpet av Storelva i Dale, Fjaler kommune. Foto ved flo sjø Leif Magnus Sættem 05.05.2010. Se figur1 for lokalisering av fotosted. Bakside: Morgenstemning i Lia, en flott fiskeplass i Storelva ved Sletteland. Foto Frank Rennestraum juli 2010. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 2

FORORD Jeg legger med dette frem resultatet av boniteringen og andelsfordeling mellom grunneierne i den laks- og sjøørretførende delen av Storelva i Dale, Fjaler kommune. Arbeidet er utført etter oppdrag fra Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett og etter metode anbefalt av Direktoratet for naturforvaltning. Vedlagte vurderinger bygger på mitt feltarbeid og datainnsamling sommer og høst 2010 samt resultater fra fiskeribiologiske undersøkelser utført av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Jeg vil trekke frem den gode kontakten med Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett ved jordskiftedommer Kåre Jostein Håland og overingeniør Terje Hanekam. Sistnevnte har oversendt vassdragskartene inntegnet grunneierstrekninger. Jeg vil også rette en stor takk til lokal kontaktmann Frank Rennestraum som på min forespørsel har gitt relevante opplysninger til mitt arbeid. Uten den store velviljen som er vist meg hadde det vært vanskelig å gjennomføre foreliggende undersøkelse. Jeg takker så meget for hjelpen. Molde, 01.03.2011. Leif Magnus Sættem 3

INNHOLD SAMMENDRAG... 5 1. INNLEDNING... 6 2. MANDAT... 6 3. OMRÅDEBESKRIVELSE... 7 3.1 NAVN PÅ HØLER OG ELVEAVSNITT... 7 3.2 LAKSEFØRENDE STREKNING OG BESTANDSDATA... 7 4. FELTUNDERSØKELSER... 13 5. HJEMMEL OG METODE... 14 5.1 LOVVERK... 14 5.2 DN-INNSTILLING... 15 5.3 NOEN SYNSPUNKTER PÅ METODEN... 16 6. KRITERIEVURDERING... 17 6.1 FELTUTFØRELSE OG BEREGNINGSMETODER... 17 6.2 EGNETHET FOR SPORTSFISKE... 17 6.3 EGNETHET FOR GYTING... 18 6.4 EGNETHET FOR OPPVEKST AV UNGFISK... 19 7. BONITERING... 21 7.1 ELVEAVSNITT OG BONITERINGSVERDI... 21 7.2 BONITERING PR. PART... 22 8. PARTSANDELER... 23 9. SLUTTKOMMENTAR... 25 10. REFERANSER... 26 VEDLEGG... 27 KART OVER STORELVA I DALE, FJALER KOMMUNE, MED INNTEGNEDE GYTEOMRÅDER... 28 KART OVER STORELVA I DALE, FJALER KOMMUNE, INNDELT I BONITERINGSAVSNITT... 32 BONITERING AV ELVEAVSNITT... 42 PARTSLISTE OG KART MED LOKALISERING AV PARTENE... 48 POENG PR. PART... 56 4

SAMMENDRAG På oppdrag fra Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett 29.03.2010 ble det foretatt bonitering av lakseførende strekning i Storelva i Dale, Fjaler kommune. Boniteringen ble gjennomført sommer og høst 2010 etter metode beskrevet av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Tidligere fiskeribiologiske studier ble trukket inn samt relevante data knyttet til vassdraget. Formålet med boniteringen av Storelva var å danne et grunnlag for beregning av partenes andel av grunneierfellesskapet. Boniteringen tok utgangspunkt i egnethet for fiske, gyting og oppvekst av ungfisk. Til sammen 95 vassdragsavsnitt ble vurdert og kvaliteter knyttet til de tre kriteriene verdsatt i form av poeng. Summen av kriteriepoeng innen et avsnitt ble multiplisert med lengden på elveavsnittet og produktet representerte boniteringsverdien av aktuelle strekning. Forholdet mellom partspoeng og summen av poeng for alle parter representerer partens andel av fellesskapet. Totalt ble det beregnet 2500 andeler for hele lakseførende strekning. Andeler pr. part varierte fra 1 til 385. Det er stor variasjon i grunneiernes andeler av fellesskapet i Storelva. Mine faglige vurderinger som ligger til grunn i boniteringen og i neste omgang i andelsberegningen, er en kombinasjon av skjønnsmessige betraktninger og konkret kunnskap om forholdene i vassdraget. Marginale endringer i forutsetningene vil kunne påvirke sluttresultatet i en eller annen retning. Jeg konkluderer likevel med at størrelsesordenen i sluttberegningene er bærekraftige og at de resultater som her presenteres vil kunne danne et fundament i organiseringen og forvaltningen av Storelva i Dale. 5

1. INNLEDNING Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 setter krav til en bestandsrettet forvaltning av laks- og sjøørretbestander. Det faglige fundamentet for dette er at hver elv har sine lokale bestander styrt av økologiske rammebetingelser i vassdraget. God lokal kunnskap om bestandens størrelse, adferd og livsløp er blant forutsetningene for en riktig forvaltning og en bærekraftig utnyttelse. Videre er organisering viktig. Dette gjenspeiler seg i den pågående revideringen av lovverket der Direktoratet for naturforvaltning (DN) foreslår å innskjerpe 25 ved å gjøre organisering obligatorisk. Dette kan skape utfordringer i vassdrag som lenge har vært uorganisert. Prosessen med organisering starter mange steder med bonitering og fastsettelse av grunneierandeler. Sammenlignet med de mange fiskeribiologiske undersøkelsene som er gjennomført er det langt mindre erfaring omkring bonitering og andelsfastsetting mellom grunneierne. Denne typen arbeid er tidkrevende og vanskelig. Ikke minst kan det være diskusjon om hva som skal legges til grunn i vurderingene. Fra rettsboka knyttet til Ørstavassdraget i 1995 legger jordskifteretten i si vurdering vekt på at same kor detaljert ein legg opp boniteringa vil ein aldri kunne tale om eit rett resultat. Det vil alltid vere eit skjønn. For å gi råd i denne typen arbeid kom DN i 1999 med forslag om valg av metode. Bonitering ble satt som grunnlag for andelsberegningen i laksevassdrag der fiskemulighetene varierer i de forskjellige deler av vassdraget. Boniteringen skal vurderes ut fra vassdragets kvaliteter med hensyn til fiskeplasser, gyteplasser og oppvekstplasser. Den samme metoden er anvendt i vedlagte arbeid. Formålet med foreliggende arbeid er å presentere resultatene fra boniteringen av Storelva. Med dette som grunnlag er det gjort utregninger som beskriver partenes andel av fellesskapet. 2. MANDAT I brev fra Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett av 29.03.2010 er undertegnede, Leif Magnus Sættem, oppnevnt som sakkyndig i sak 1400-2003-0019 Dale, Steien gnr. 63, 64 m.fl., jf. domstolsloven 94 og tvistemålsloven kap. 18. Mandatet for oppdraget var i følge brevet: Bonitere den laks- og sjøørretførende delen av Storelva i Dale med vassdraget ovenfor med hensyn til forholdene for gyting, oppvekst av ungfisk og utøving av fiske. Arbeidet skal munne ut i en boniteringsrapport med forslag til andelsfordeling. 6

Parallellt med oppnevningen kalte jordskifteretten inn til møte med partene i Ljosheim Bedehus i Dale 05.05.2010. Retten presenterte den sakkyndige som fikk anledning til å forklare sitt oppdrag og hvorledes dette vil bli lagt opp med hensyn til metode, type feltarbeid, kriterier for vurderinger og tilslutt utforming av sakkyndig utredning. Dette ble gjort gjennom et power-point foredrag. Samtidig ble det gitt alle anledning til å stille spørsmål omkring oppdraget. Av den sakkyndige ble det forklart at deler av feltarbeidet kunne være følsomt for ulike værforhold. Dette gjaldt først og fremst kartleggingen av gyteaktivitet om høsten. Dersom vannføringsforholdene skulle vise seg vanskelig kommende høst (2010) ble det antydet en ny feltsesong høsten 2011. For å bli treffsikker med hensyn til feltarbeid under gode forhold ble Frank Rennestraum, som holder til i Dale, oppnevnt av retten som lokal kontaktmann. Dette var viktig for den sakkyndige som på denne måten kunne orientere seg fortløpende om de rådende forhold i vassdraget og muligheten for feltarbeid under de beste forhold. 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Navn på høler og elveavsnitt På møtet i Dale 05.05.2010 ble det fra min side uttrykt ønske om å få innspill om navn på elveavsnitt og høler oppetter vassdraget. Dette ble også nevnt av jordskiftedommer Håland som oppfordret grunneierne om å gjøre kjent lokale stedsnavn og meddele disse til retten. Så langt jeg er orientert har det ikke kommet navn til retten. I min kontakt med Rennestraum er jeg likevel blitt gjort kjent med stedsnavn. I tillegg står det navn på kart fra jordskifteretten. Summen av disse er påført kartet i figur 1. For å gi et inntrykk av noen av lokalitetene har jeg nedenunder gjengitt disse med bilde i rekkefølge fra nedre til øvre del av elven tatt under feltarbeid knyttet til aktuelle sak, foto 1-12. 3.2 Lakseførende strekning og bestandsdata Storelva i Dale (085.5Z), Fjaler kommune, er nedre del av et om lag 20 km langt vassdrag med kildeområder 800 moh. Storelva er en typisk flomelv med store svingninger i vannføring fra mindre enn 1 m 3 /s i tørkeperioder til mer 50 m 3 /s i nedbørsrike perioder. Vassdraget er kraftregulert av Sunnfjord Energi AS ved Hålandsfossen Kraftstasjon som utnytter 60 m fallhøyde fra Strandavatnet til Hålandstjørna, fosseavsnittet kalt Hålandsfossen som av den grunn i dag ligger tørr det meste av året. Storelva er viktig for laks og sjøørret som tidligere vandret til Haugafossen, om lag 4,3 km fra munningen. Regulanten finansierte bygging av laksetrapp med 19 7

Svartehølen foto 2 Kleberen foto 1 foto forside foto 13 Hellehølen (Bruh.) foto 3 stryk foto 4 Laksehølen foto 6 foto 14 Åsehølen foto 5 Lia, foto 7, bakside Bakkehølen Gotahølen foto 8 Laksehammeren Haugafossen med laksetrapp foto 9 Kvernhushølen Foto 15 Foto 10 N Hålandsfossen Kraftstasjon foto 12 Foto 11 Figur 1. Kart og flyfoto (neste side) over lakseførende del av Storelva i Dale, Fjaler kommune, påført navn og fotonummer på noen vesentlige elvelokaliteter mellom munningen og Hålandsfossen Kraftstasjon. Rød stjerne angir stasjonsområdet for ungfiskstudier i 2010 og 2001. Kilde kartgrunnlag GISLink og foto Norge i bilder 22.08.2007. 8

Foto fra Norge i bilder, 22.08.2007. 9

Alle foto Leif Magnus Sættem 1 2 3 4 5 6 Foto 1-6. Storelva i Dale, Fjaler kommune, 05.05.2010. Bildet 1) tatt motstrøms fra østlig elvebredd mot utløpet av Kleberen, 2) tatt medstrøms fra vestlig elvebredd ved Svartehølen, 3) tatt motstrøms fra vestlig elvebredd ved Hellehølen (Bruhølen) like nedenfor bru ved Jarstad, 4) tatt motstrøms fra vestlig elvebredd like ovenfor bru ved Jarstad, 5) tatt medstrøms fra østlig elvebredd ved Åsehølen og 6) tatt motstrøms fra vestlig elvebredd ved Laksehølen. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. kulper over en fallhøyde på 10 meter på midten av 1990-tallet. I dag kan laks og sjøørret vandre til kraftstasjonsområde, en samlet anadrom strekning på om lag 5,3 km. 10

Alle foto Leif Magnus Sættem 7 8 9 10 11 12 Foto 7-12. Storelva i Dale, Fjaler kommune, 05.05.2010. Bildet 7) tatt motstrøms fra østlig elvebredd ved Lia, 8) tatt motstrøms fra vestlig elvebredd ved Gotahølen, 9) tatt medstrøms fra bru over Haugafossen, i venstre bildekant laksetrapp, 10) tatt medstrøms fra vestlig bredd ved Hålandstjørna, 11) tatt motstrøms fra vestlig elvebredd like oppstrøms Hålandstjørna og 12) tatt motstrøms fra vestlig elvebredd mot kraftverkskanal og kraftverk. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. Årlige innrapporterte fangster av laks viser mengder på nær 900 kg (Tabell 1). Fiskesesongen har i senere år vært 15.6-31.8. og det meste av laksefangsten er smålaks (< 3 kg). Enkelte år utgjør mellomlaks (3-7 kg) en vesentlig del som i 11

2008, da 47 % av fangstmengden i kilo var laks av denne kategori. Fangst av storlaks skjer sporadisk. Årlig innrapportert fangst av sjøørret har vært om lag 50-60 kg. En visuell fremstilling av innrapportert fangst av laks og sjøørret de siste 8 år er gitt i figur 2. Tabell 1. Årlig innrapportert antall og vekt av laks i ulike kategorier og sjøørret i Storelva i Dale, Fjaler kommune, i perioden 2003-2010. < 3 kg = smålaks, 3-7 kg = mellomlaks og > 7 kg = storlaks. Kilde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. År LAKS SJØØRRET < 3 kg 3-7 kg > 7 kg totalt laks antall kg antall kg antall kg antall kg antall kg 2003 118 169 11 45 0 0 129 214 80 48 2004 61 96 21 79 1 7 83 182 45 31 2005 404 703 47 181 1 7 452 890 88 68 2006 254 368 67 259 0 0 321 627 71 47 2007 145 232 61 214 2 15 208 461 110 67 2008 250 426 96 405 3 26 349 857 49 36 2009 256 460 78 303 0 0 334 763 82 62 2010 459 681 55 216 0 0 514 897 75 63 I 2009 opprettet DN Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning, et uavhengig råd som skulle beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå. Gytebestandsmålet (Hindar og medarb. 2007) tilsvarer minimum antall hunner for å gi maksimal bærekraftig avkastning. Det vitenskapelige rådet skulle også utarbeide føre-vár råd om beskatningsnivå. For Storelva har rådet vurdert beskatningen av laks til å være bærekraftig (Anon. 2010). Det vitenskapelige rådet peker på at fangststatistikken er mangelfull, bl.a. på grunn av mange enkeltrapportører og at fiskekortsalget ikke er organisert i deler av elva. Det er således usikkerhet omkring hvor mye det fiskes i vassdraget. I neste omgang skaper dette usikkerhet i vurderingene til rådet. En organisering av grunneierne vil bedre dette. 12

Figur 2. Årlig innrapportert antall og vekt av laks og sjøørret og andelen små-, mellom- og storlaks i Storelva i Dale, Fjaler kommune, i perioden 2003-2010. Kilde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 4. FELTUNDERSØKELSER Etter oppnevning som sakkyndig har jeg utført følgende feltarbeid: vurdering av egnethet for sportsfiske og oppvekst av ungfisk 05.- 06.05. og 30.07.2010 registrering av gyteområde/fisk og oppvekst av ungfisk 13.11.2010 Etter rettsmøte 05.05.2010 befarte jeg vassdraget fra munning til stopp lakseførende strekning ved Hålandsfossen Kraftstasjon. Det ble meg fortalt at vannføringen denne dagen representerte de forhold som ofte er tilstede under sportsfiske om sommeren. Jeg vandret langs begge sider av elven fra munningen til stopp lakseførende strekning, først motstrøms på vestre elvebredd til kraftstasjonsomådet, så medstrøms langs østlig elvebredd til munningen. Underveis ble det gjort notater på kart om fysiske forhold i og omkring elven. Feltnotatene grep fatt i inndeling av elveavsnitt med hensyn strømsetting, vannhastighet, dybdeforhold, substrat, begroing og kantvegetasjon langs bredden. Alt dette har sin betydning med hensyn til sportsfiske, produksjon av ungfisk og muligheter for gyting. Den 06.05, dagen etter, ble samme feltarbeid repetert i motsatt 13

vandringsretning i forhold til dagen før. Det var viktig å bli godt kjent i vassdraget og samtidig kvalitetssikre inntrykkene fra dagen før. Disse to feltdagene gav god innsikt i forholdene rundt de kriterier som jeg var satt til å vurdere omkring bonitering og som skal ligge til grunn i beregningene av hver enkelt grunneiers andel av fellesskapet. Jeg finner grunn til å nevne min private interesse for sportsfiske etter laks og sjøørret. Dette er viktig erfaring i vurdering av de fiskemuligheter som vassdraget tilbyr. Som flomvassdrag er jeg kjent med at Storelva kan endre seg på kort tid. Dette virker inn på mulighetene for sportsfiske. For å kunne vurdere egnethet som sportsfiskeelv ut fra ulik vannføring, la jeg opp til befaring også senere på sommeren. Denne fant sted 30.07.2010. Likeledes som i mai ble hele strekning fra munningen til stopp lakseførende strekning undersøkt. Registreringene omkring gyteaktivitet foregikk 13.11.2010. Kort tid i forveien, den 11.11.2010, var det gjennomført studier av ungfisk i regi av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I forbindelse med dette fikk jeg opplyst at vannføringen var nedjustert, noe som gjorde forholdene rundt kartlegging av gyteaktivitet gode. Metoden var å vandre langs elvebredden å notere gytegroper/gytefelt i elvebunnen. Det klare elvevannet gjorde det mange steder mulig å se gytefisk. Det er utviklet veileder for telling av laks og sjøørret etter denne metoden (Sættem 1999). Kartleggingen i Storelva høsten 2010 ble gjennomført etter aktuelle veileder, som utgjorde et viktig grunnlag ved utarbeidelsen av norsk standard for denne typen feltarbeid (Norsk Standard 2004). I tillegg til egne visuelle studier sommer og høst 2010 baserer foreliggende vurderinger av egnethet for ungfisk seg også på resultater av feltregistreringer i Storelva i 2010 og 2001 (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2011, Gladsø og Hylland 2001). Stasjonsnettet ved studiene i 2010 og 2001 var de samme med st 1 i nedre del av elva like oppstrøms flomålet, st 2 i elvesving ved Refsnes, st 3 ved Vosseteig, st 4 i øvre del av elven mellom riksvegbru og Postvegbru og st 5 øverst på lakseførende strekning nedenfor Hålandsfossen Kraftstasjon, se figur 1 for lokalisering av stasjonsnett. 5. HJEMMEL OG METODE 5.1 Lovverk I Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. nr. 47 1992 er organisering og drift av vassdrag omtalt i 25. Fra denne leser vi: For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for en felles organisering. Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning 14

av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnåes det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Departementet 1 gir nærmere bestemmelser 2 om varsel og gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. 1 Delegert til Direktoratet for naturforvaltning ved kgl res 27.11.1992 nr 864 2 Forskrift om gjennomføring av flertalls av 20.12.1971 I forbindelse med pågående revisjon av loven om laksefisk og innlandsfisk er det fra DN kommet forslag om å innskjerpe 25. I sitt forslag til ny ordlyd omkring organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag skriver DN: I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smittevern, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåkning. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet. Den enkelte fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen. For gjennomføring av felles organisering kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskifteloven 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig. Ut fra dette leser vi at det nå kan bli snakk om obligatorisk organisering. Jeg får opplyst av DN at sluttbehandlingen i forbindelse med revisjonen ikke er gjennomført. Det ligger likevel an til at ny 25 vil bli fastsatt i løpet av første halvår 2011. 5.2 DN-innstilling Ved organisering av grunneierlag kan det oppstå uklarheter om hvordan deler av organiseringsprosessen skal foregå og hvordan en definerer og beregner andeler av fisket. DN oppnevnte derfor en arbeidsgruppe med oppgave å tolke og utdype de viktigste begrepene i lovverket med hensyn til organisering av grunneierlag ( 25) og samtidig gjøre arbeidet omkring dette så entydig og praktisk anvendbar som mulig. Arbeidsgruppen utarbeidet Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk (Direktoratet for naturforvaltning - notat 1999-3). Innstillingen anbefaler fremgangsmåte ved bonitering og andelsfastsettelse mellom grunneiere i laksevassdrag. Fra denne kan vi lese: 15

Arbeidsgruppen mener den enkelte eiendoms mulighet til fangst og verdien av denne må tillegges en vesentlig vekt ved andelsfastsettelsen, men det er også aktuelt å legge vekt på den enkelte streknings betydning som oppvekstområde, leveområde og gyteområde. I vassdrag med spesielt verdifullt fiske kan bonitering av vassdraget bli aktuelt ved beregning av andelsgrunnlaget. I tillegg til meter strandlinje gis poeng for fiskeplasser, gyteplasser og oppvekstplasser. Bonitering er arbeidskrevende og bør bare benyttes der det er vanskelig å få et rettferdig andelsgrunnlag på annen måte. For øvrig vises det til kriteriene i pkt 7.4. 7.4: Der fiskemulighetene er uensartede, f. eks. i laksevassdrag, kan meter strandlinje gi et feilaktig bilde av andelsgrunnlaget. I slike vassdrag kan det være aktuelt med bonitering for å bestemme andelsgrunnlaget. Inntekter av fisket/oppfisket kvantum, oppvekstområder og gyteområder kan da være aktuelle elementer for å beregne andelene i tillegg til meter strandlinje. Innstillingen gir således forslag til kriterier for fastsettelse av andeler i fisket. Disse kriteriene vil også være aktuelle ved fordeling av for eksempel kvoter, fordeling av inntekter og utgifter mellom ulike elveavsnitt og viktige avstemninger i elveeierlaget. I laksevassdrag der fiskemulighetene varierer i de forskjellige delene av vassdraget kan bonitering benyttes ved beregning av andeler. Boniteringen baserer seg på vurdering av egnethet for fiske, gyting og oppvekst og kan brukes i kombinasjon med meter elvestrekning. 5.3 Noen synspunkter på metoden I følge innstillingen fra DN skal egnethet for sportsfiske vurderes etter poengskala 1-10, egnethet for gyting etter skala 0-3 og egnethet for oppvekst etter skala 1-2. Uten at det er nevnt konkret i innstillingen, forstår jeg poengintervallene dit hen at det skal gis hele poeng. Metoden fra DN er gjennomført i foreliggende arbeid bortsett fra i to mindre tilfeller. For det første har jeg funnet grunn til å utvide poengskalaen knyttet til vurderingene i sideløp. Her har jeg satt egnethet for fiske lik null. I DN - innstillingen er laveste poeng for sportsfiske satt lik 1. Det innebærer at alle sideløp, uavhengig av type, alltid vil få en positiv poengverdi for sportsfiske som i sluttsum blir styrt av lengden på sideløpet. Det kan sikkert hevdes at det er mulig å fiske alle steder der det renner vann. Et slikt resonnement virker imidlertid kunstig og ikke relevant i en sammenheng hvor jeg skal vurdere fiskemuligheter med sjanse for fangst. En positiv verdivurdering av sideløp kan derimot komme til uttrykk ved vurdering av gyting og oppvekst. 16

For det andre har jeg satt laveste poengverdi for egnethet for oppvekst av ungfisk lik 0,5. Dette gjelder i utløpsområdet der sjøvannspåvirkning gjennom tidevann er tilstede. Erfaringer fra flere vassdrag har vist at elveavsnitt nær utløp kan være tilholdssted for fiskeunger på vei ut av vassdraget (Norsk institutt for naturforskning v/ Arne J. Jensen, pers. medd.). Utløpsområder synes således å ha en verdi som skjul- og tilpasningslokalitet for ungfisk før utvandring til saltvann. På denne bakgrunnen har jeg benyttet følgende poengskala ved boniteringen av Storelva i Dale: sportsfiske, egnethet vurdert i skala 0-10 med hele poeng 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 gyting, poengskala 0-3 med hele poeng 0,1,2,3 oppvekst, poengskala ½ -2 med poengsteg ½,1,2 Kartene fra jordskifteretten over Storelva har inntegnet noen holmer oppetter vassdraget. Jeg har latt strandlinje rundt holmen, slik som kartene viser, komme til uttrykk i verdivurderingen med hensyn til egnethet for oppvekst av ungfisk. 6. KRITERIEVURDERING 6.1 Feltutførelse og beregningsmetoder Som nevnt ovenfor ble fiskeplasser, gyteplasser og oppvekstplasser vurdert ved flere vandringer langs begge sider av elven fra munningen til stopp lakseførende strekning. Jeg opprettet et hefte med A4-kopier av økonomisk kartverk over vassdraget. Kartene ble påført relevant informasjon, først inndeling av elveavsnitt, så mine vurderinger av hvert avsnitt med hensyn til de tre kvalitetskriteriene. Lokaliseringen og avgrensing av elveavsnittene ble i neste omgang overført til kartene fra jordskifteretten. Summen av poeng for sportsfiske, gyting og oppvekst innenfor et elveavsnitt ble så multiplisert med lengden på elveavsnittet, som ble beregnet ut fra måling på feltkartene. Dette gav et samlet poenguttrykk som representerte boniteringsverdien for aktuelle avsnitt. Der grunneierstrekningen (parten) inneholdt flere elveavsnitt ble poengene for hvert avsnitt summert i en samlet partspoengsum. Forholdet mellom partspoeng og totalt antall poeng for alle partene gav partens andel av fellesskapet. 6.2 Egnethet for sportsfiske Jeg har tatt i betraktning mange forhold i vurderingene av egnethet for fiske, både i og ved elven. Noen stikkord jeg la vekt på er: 17

framkommelighet og tilrettelegging i form av stier og gapahuker fiskeplassen/hølen s fysiske oppbygging, strømsetting, dybde og substrat fiskbarhet ved ulike vannføringer og hvilke redskap som kan brukes Fiskeplassene i Storelva er generelt lett tilgjengelig fra begge elvebredder. Enkelte områder langs elven har tett kantvegetasjon. Tilstedeværelse av denne reflekterer liten aktualitet og liten tradisjon som fiskeplass. Fysisk tilrettelegging og vedlikehold viser sportsfiskeaktivitet. På den annen side betyr manglende fysisk tilrettelegging ikke at sportsfiske ikke finner sted. Noen høler skiller seg ut med hensyn til forholdene for fiske og sjanse for fangst ut fra hvilken side av elven man befinner seg. Dette har å gjøre med redskapenes gang i elvevannet eller de terrengmessige forhold for fiske. Lakseførende strekning i Storelva er relativt kort. Ulik vannføring og vanntemperatur styrer tidspunktet og varighet for vandring av laks og sjøørret oppetter elven. Fisk på vandring forserer enkelt de relativt flate elvestrekningene mellom munningen og til området ved Gotahølen. Videre til Haugafossen er forholdene krevende i perioder med stor vannføring. Laksetrappen i fossen gjør det i dag mulig for fisk på gytevandring å vandre om lag 1 km forbi Haugafossen til de øvre elveavsnittene ved kraftstasjonen. Så langt jeg er orientert er vi ikke kjent med omfanget av fiskevandring i trappen eller vandringsdynamikken knyttet til tidspunkt, vannføring og temperatur. Tiltross for ulike forhold med hensyn til avstand fra munningen, ulik ankomsttid for vandrende fisk styrt av fysiske forhold i vassdraget, er det i dag samme regler for sportsfiske på hele den lakseførende strekningen. Med bakgrunn i like fiskeregler for hele vassdraget har jeg i det foreliggende arbeid foretatt en flat vurdering av forholdene for fiske og ikke foretatt justeringer for de nevnte forhold innen vassdraget. En detaljert fangstoversikt fra ulike grunneiere over et visst antall år ville ha gitt en god pekepinn på fangstmønsteret oppetter dalen og således gitt et innblikk i egnethet for sportsfiske i de ulike delene av elven. En slik oversikt finnes ikke. I kontakt med fylkesmannen har jeg fått oversendt den samlede fangststatistikk, som vist i kap. 3.2. 6.3 Egnethet for gyting Det ble påvist tydelige spor av gyting i utløpet av Svartehølen i nedre del til øverste del av lakseførende strekning ved Hålandsfossen Kraftstasjon. På de fleste stedene med spor etter gyting ble det også påvist gytefisk. Bestandssammensetningen mellom laks og sjøørret i Storelva (fangststatistikk) tilsier at de fleste gytegropene reflekterte lakseaktivitet. Det meste av gyteaktiviteten ble observert fra midtre til øvre del av vassdraget. Resultatet av kartleggingen er 18

inntegnet på kart i vedlegg 1. Lokalitetene med gyteaktivitet er listet opp i tabell 2 med videreføring til foto 13-15. Tabell 2. Gytelokaliteter for anadrom fisk, i alt vesentlig laks, påvist under kartleggingen i Storelva i Dale, Fjaler kommune, 13.11.2010. Kodene x, xx og xxx angir økende antall gytegroper. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. Lokalitet foto gytegroper observerte fisk Svartehølen x I elvesving ved Steien x Nedstrøms elvesving nedenfor Jarstad Bru 13 x x laks og sjøørret, > 20 Hellehølen (Bruhølen) ved Jarstad Bru x 7-10 laks I elvesving like oppstrøms Jarstad Bru x I elvesving ved Refsnes 14 x x x flere laks hoppet Laksehølen x x x 5-7 laks Lia ved Sletteland x x x 10-12 laks i gyteaktivitet Bakkehølen x x x Gotahølen 8 x 2 I 2. elvesving oppstrøms riksveibru x x Like nedstrøms Postvegbru 15 x Hålandstjørna 10 x x 4-6 laks i gyteaktivitet Oppstrøms Hålandstjørna 11 x 2 laks Like nedstrøms Hålandsfossen Kraftstasjon 12,17 x 6.4 Egnethet for oppvekst av ungfisk Alt feltarbeid i forbindelse med sportsfiske og gyteaktivitet inneholdt også samtidig vurderinger av egnethet for oppvekst av ungfisk. Egne erfaringer fra en rekke elver, også fra mange i Sunnfjordregionen fra de nær ti år jeg var fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, er relevant kunnskap for å kunne verdisette ungfiskhabitatet i alle deler av Storelva. I tillegg ble det i foreliggende arbeid trukket inn resultater av ungfiskstudier gjennomført av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i høsten 2010 og høsten 2001. Studiene i 2001 viste at forholdene for laks og ørret var gode. Det ble påvist en god produksjon nedenfor laksetrappen. Det ble også fanget en del 1-somrig (0+) fisk ovenfor trappen som viste at anadrom fisk på gytevandring når de øvre elve 19

Alle foto Leif Magnus Sættem 13 14 15 Foto 13-15. Eksempler på gytelokaliteter for anadrom fisk, i alt vesentlig laks, påvist under kartleggingen i Storelva i Dale, Fjaler kommune, 13.11.2010. Spor etter gyting angitt med hvit sirkel. Hvit pil viser strømretning. Foto 13 tatt motstrøms fra vestlig elvebredd nedenfor elvesving like nedstrøms Hellehølen (Bruhølen) ved Jarstad Bru, 14) tatt medstrøms fra østlig elvebredd i elvesving ved Refsnes og 15) gytegrop i elvebunnen like nedenfor Postvegbru i øvre elv. Se figur 1 for lokalisering av fotosted. 20

avsnittene. Lite eldre ungfisk ovenfor trappen i 2001 ble forklart med en dårligere gyteaktivitet i 1999 sammenlignet med aktiviteten i 2000. Resultatene av studiene i desember 2001 er gitt i figur 3. Figur 3. Tetthet ungfisk av laks og ørret på stasjonene 1-5 i Storelva i Dale, Fjaler kommune, 18.-19. 12.2001 (Gladsø og Hylland 2001). Sort angir årsyngel (0+), grå angir eldre ungfisk. Se figur 1 for lokalisering av prøvefiskestasjonene. Jeg får opplyst at det var gode mengder ungfisk på alle stasjonene høsten 2010 (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2011, Erik Heibo pers. medd.). De høyeste tettheter ble påvist i øvre deler av elven (st 3-5). I tillegg til ungfisk rapporteres det om gytefisk i stasjonsområdene. Ut fra ungfiskmengder og antall gytefisk konkluderer e-postrapporten fra fylkesmannen bl.a. med at Laksetrappa fungerer trolig bra, da vi registrerte en del voksne fisk ovenfor trappa. Det har blitt gode gyteområder for laks ovenfor trappa og dette har resultert i høye tettheter av yngel. Den konkret kunnskapen om ungfiskmengder i 2001 og 2010 sammenholdt med mine egne visuelle vurderinger, gav gode forutsetninger for å vurdere egnet for ungfisk. Mengden ungfisk viste en nær forbindelse med gyteaktiviteten i vassdraget. 7. BONITERING 7.1 Elveavsnitt og boniteringsverdi Det ble kartlagt til sammen 95 vassdragsavsnitt i Storelva mellom munningen og området ved Hålandsfossen Kraftstasjon. Alle vassdragsavsnittene ble vurdert med hensyn til egnethet for sportsfiske, gyting og oppvekst av ungfisk. Lengden på avsnittene er beregnet ut fra kart. For inndeling av elveavsnitt med tilhørende boniteringsverdi viser jeg til vedlegg 2 og 3. Noen steder finnes holmer med permanent vannstreng på begge sider som i avsnitt 6, 7, 71, 90 og 91. Disse sideløpene er blitt vurdert positivt med hensyn til 21

oppvekst av ungfisk. Elveavsnittet fra Hålandstjørna til foten av Hålandsfossen (avsnitt 92) er vurdert som et temporært vannløp uten bonitet i foreliggende sammenheng. Etter kraftregulering er det bare sporadisk at det opprinnelige elveløpet fører vann, viser til foto 16. Elveavsnittet 95 er vannstrengen fra vest ned til utløpet av kanalen fra kraftstasjonen. Dette avsnittet har fått verdi knyttet til oppvekst av ungfisk. Hålandstjørna Hålandsfossen Kraftstasjon Foto 16. Flyfoto med innringet vassdragsavsnitt mellom Hålandsfossen og Hålandstjørna. 22.08.2007. Kilde Norge i bilder. 7.2 Bonitering pr. part Med utgangspunkt i kvalitetsvurderingene av hvert enkelt elveavsnitt og med hensyn til om: 22

parten eier på en eller begge sider av elven i samme avsnitt sideløp/avsnitt er tørrlagte eller vannfylte fiskemulighetene varierer fra ulike elvebredder i samme avsnitt er det i tabell 3 gitt poengsum for partene. De fleste partene har færre enn 1000 poeng. Ni parter fikk fra 1000 til 3000, tre parter fra 3000 til 5000 og to parter mer enn 5000 poeng. Den laveste og høyeste poengsummen var henholdsvis 20 for part 64/10,18,98,107 og 7708 poeng for part 71/1-8. Partsliste er gitt i vedlegg 4 og vurdering av partspoeng er gitt i vedlegg 5. Tabell 3. Parter i Storelva, i Dale, Fjaler kommune, med tilhørende partspoengsum (boniteringsverdi). Se vedlegg 4 for bruksnummer og vedlegg 5 for partspoeng. part partspoeng part partspoeng 63/1 663 66/2,9 835 63/3,4 586 66/10 180 63/3,4,6 348 67/9 60 63/6 763 66/1-5, 67/1-4,6,7 544 63/12 990 67/1 2030 63/37 72 67/2,3 702 63/57 50 67/3,4 1190 64/1 3092 67/3,6 108 64/3 510 67/7 342 64/5 1312 70/2 40 64/6 475 70/1,3,4,5,6 2358 64/10,98,107 1989 71/1-8 7708 64/10,18,98,107 20 69/1 4194 64/18 40 74/5 1916 64/65 54 68/1-7, 69/1 1962 65/3 1486 75/2 3565 66/1 284 75/3 1130 66/2 130 75/4 650 66/3 872 75/5 0 66/4 230 75/1-7,10 210 66/6 64 75/1-8,10,11 6051 66/2,7 310 8. PARTSANDELER Oversikt over partspoeng gjør det mulig, i tråd med mandatet fra jordskifteretten og formålet med utredningen, å foreta en beregning av partenes andel av grunneierfellesskapet. Beregning av andeler ble gjort ved å regne ut den prosentvise delen av totalen for hver part. Den laveste prosenten, i dette til 23

felle part 64/10,18,98,107 med 0.04 % ble så satt lik 1. En kalibrering for denne adelsenheten gav antall andeler pr. part (tabell 4). Tabell 4. Parter i Storelva i Dale, Fjaler kommune, med prosentvis andel og partsandeler av grunneierfellesskapet. Se vedlegg 4 for partsliste. part % andel partsandel part % andel partsandel 63/1 1,32 33 66/2,9 1,67 42 63/3,4 1,17 29 66/10 0,36 9 63/3,4,6 0,69 17 67/9 0,12 3 63/6 1,52 38 66/1-5, 67/1-4,6,7 1,09 27 63/12 1,98 49 67/1 4,05 101 63/37 0,14 4 67/2,3 1,40 35 63/57 0,10 2 67/3,4 2,37 59 64/1 6,17 154 67/3,6 0,22 5 64/3 1,02 25 67/7 0,68 17 64/5 2,62 65 70/2 0,08 2 64/6 0,95 24 70/1,3,4,5,6 4,71 118 64/10,98,107 3,97 99 71/1-8 15,38 385 64/10,18,98,107 0,04 1 69/1 8,37 209 64/18 0,08 2 74/5 3,82 96 64/65 0,11 3 68/1-7, 69/1 3,91 98 65/3 2,97 74 75/2 7,11 178 66/1 0,57 14 75/3 2,25 56 66/2 0,26 6 75/4 1,30 32 66/3 1,74 43 75/5 0,00 0 66/4 0,46 11 75/1-7,10 0,42 10 66/6 0,13 3 75/1-8,10,11 12,07 302 66/2,7 0,62 15 Alle parter 100 2500 De fleste andelene ble utregnet for part 71/1-8 med 385 og part 75/1-8,10,11 med 302. Nest flest hadde partene 69/1, 75/2 og 64/1 med henholdsvis 209, 178 og 154 andeler. Fem av partene hadde om lag 100 andeler. De fleste partene hadde færre enn 50 andeler. En visuell sammenligning av partsandelene er gitt i figur 4. 24

Figur 4. Parter og antall andeler i Storelva i Dale, Fjaler kommune. Se vedlegg 4 for partsliste. 9. SLUTTKOMMENTAR Foreliggende studie viser at det er stor variasjon i grunneiernes andel av fellesskapet i Storelva. Mine faglige vurderinger som ligger til grunn for boniteringen og i neste omgang andelsberegningen, er en kombinasjon av skjønnsmessige betraktninger støttet av konkret kunnskap om bestands- og naturkvalitetene i vassdraget. Selv om marginale endringer i forutsetningene vil kunne påvirke sluttresultatet i en eller annen retning, finner jeg grunn til å konkludere med at størrelsesordenen i sluttberegningene er bærekraftige og at utredningen som her presenteres vil kunne danne et fundament i den videre organisering og forvaltning av fiskeressursene i Storelva i Dale. 25

10. REFERANSER Anon. 2010. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2b, 516 s. DN-notat 1993-3. Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Gladsø, J.H. og Hylland, S. 2002. Ungfiskregistreringar i 10 regulerte elvar i Sogn og Fjordane 2001. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr. 6 2002. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2011. Foreløpige resultater av ungfiskundersøkelser i Storelva i Dale, Fjaler kommune, høsten 2010. E-post v/ Erik Heibo 21.01.2011. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Innrapportert fangst av laks og sjøørret i Storelva i Dale, Fjaler kommune, 2003-2010. E-post av 20.01.2011. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonsson,N., Sloreid, S., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrøv, H. og Sættem, L.M. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226. Norsk Standard 2004. Vannundersøkelse. Visuell telling av laks, sjøørret og sjørøye. NS 9456 april 2004. Sættem, L.M. 1995. Gytebestander av laks og sjøørret. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra 1960-94. Utredning for DN 1995-7. Sættem, L.M. 1999. Veileder for kartlegging av gytebestander. Telling av laks og sjøørret fra elvebredden i gytetiden. Erfaringer fra elver i Sogn 1985-97. Avgitt DN 1999. 26

VEDLEGG Kart over Storelva i Dale med gyteområder VEDLEGG 1 Kart over Storelva i Dale med boniteringsavsnitt VEDLEGG 2 Bonitering av elveavsnitt VEDLEGG 3 Partsliste og kart med lokalisering av partene VEDLEGG 4 Boniteringspoeng pr. part VEDLEGG 5 27

VEDLEGG 1 Kart over Storelva i Dale, Fjaler kommune, med inntegnede gyteområder fra feltarbeidet 13.11.2010 Kode Rød sirkel angir gyteaktivitet 28

Dalsfjorden 1 Svartehølen 2 Kleberen kirke 3 4 Jarstad Foto 13 29

Åsehølen 5 6 Lia Sletteland Refsnes Foto 14 Laksehølen Bakkehølen 7 8 Vosseteig laksetrapp Gotahølen 30

9 10 Foto 15 Hålandsfossen Kraftstasjon Foto Leif Magnus Sættem Foto 17. Ved Hålandsfossen Kraftstasjon etter endt registrering av gyteaktivitet fra munningen til stopp lakseførende strekning i Storelva i Dale, Fjaler kommune, 13.11.2010. 31

VEDLEGG 2 Kart over Storelva i Dale, Fjaler kommune, inndelt i boniteringsavsnitt Kartgrunnlaget med partsstrekninger i farger er utarbeidet av Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett koder Med nummer 1-95 angir jeg nummer på elveavsnitt som korresponderer til nummer i boniteringstabell i vedlegg 3 Grønn skravur på land langs elven angir kantvegetasjon 32

Kartblad 2 (Kartbladnummerering etter jordskifterettens nummerering) 33

Kartblad 3 34

Kartblad 4 35

Kartblad 5 36

Kartblad 6 37

Kartblad 7 38

Kartblad 8 39

Kartblad 9 40

Kartblad 10 41

VEDLEGG 3 Bonitering av elveavsnitt koder og poengskala nr = nr elveavsnitt, korresponderer til kart i vedlegg 2 v = venstre elvebredd i retning mot munning h = høyre elvebredd i retning mot munning m = lengde på vassdragsavsnitt i meter fiske = sportsfiske (min 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 max) gyte = gyteaktivitet (0,1,2,3) oppv = oppvekst (1/2, 1,2) poeng = boniteringspoeng 42

tidevann 1 v 146 3 0 0,5 511 tidevann 1 h 120 3 0 0,5 420 tidevann 2 v 50 1 0 0,5 75 tidevann 2 h 48 1 0 0,5 72 tidevann 3 v 54 4 0 0,5 243 tidevann 3 h 80 3 0 0,5 280 tidevann 4 v 106 5 0 0,5 583 tidevann 4 h 120 4 0 0,5 540 stryk 5 v 90 1 0 1,0 180 stryk 5 h 96 1 0 1,0 192 6 v 50 5 0 1,0 300 6 h 50 5 0 1,0 300 sideløp 6 v 50 0 0 1,0 50 sideløp 6 h 50 0 0 1,0 50 stryk 7 v 30 1 0 1,0 60 stryk 7 h 34 1 0 1,0 68 sideløp 7 v 10 0 0 1,0 10 sideløp 7 h 26 0 0 1,0 26 Kleberen 8 v 60 5 0 1,0 360 Kleberen 8 h 60 7 0 1,0 480 stryk 9 v 20 1 0 1,0 40 stryk 9 h 10 1 0 1,0 20 Svartehølen 10 v 32 6 1 1,0 256 Svartehølen 10 h 32 7 1 1,0 288 Svartehølen 11 v 30 8 0 1,0 270 Svartehølen 11 h 12 8 0 1,0 108 stryk 12 v 44 1 0 1,0 88 stryk 12 h 40 1 0 1,0 80 13 v 24 3 0 1,0 96 13 h 20 3 0 1,0 80 stryk 14 v 18 1 0 1,0 36 stryk 14 h 10 1 0 1,0 20 15 v 16 3 0 1,0 64 15 h 16 3 0 1,0 64 stryk 16 v 40 1 0 1,0 80 stryk 16 h 36 1 0 1,0 72 17 v 66 1 0 2,0 198 17 h 66 1 0 2,0 198 stryk 18 v 66 1 0 1,0 132 stryk 18 h 66 1 0 1,0 132 19 v 40 4 0 1,0 200 19 h 40 5 0 1,0 240 20 v 64 5 1 1,0 448 20 h 54 7 1 1,0 486 stryk 21 v 106 1 0 1,0 212 stryk 21 h 98 1 0 1,0 196 22 v 22 7 0 1,0 176 22 h 30 1 0 1,0 60 43

stryk 23 v 90 1 0 1,0 180 stryk 23 h 110 1 0 1,0 220 stryk 24 v 90 1 0 2,0 270 stryk 24 h 96 1 0 2,0 288 25 v 20 3 0 1,0 80 25 h 20 3 0 1,0 80 stryk 26 v 50 1 0 1,0 100 stryk 26 h 40 1 0 1,0 80 27 v 48 3 0 2,0 240 27 h 44 3 0 2,0 220 stryk 28 v 74 1 0 2,0 222 stryk 28 h 74 1 0 2,0 222 29 v 52 3 0 2,0 260 29 h 52 2 0 2,0 208 30 v 58 9 2 2,0 754 30 h 58 9 2 2,0 754 stryk 31 v 102 2 1 2,0 510 stryk 31 h 124 2 1 2,0 620 Hellehølen (Bruhølen) 32 v 44 8 1 1,0 440 Hellehølen (Bruhølen) 32 h 40 8 1 1,0 400 stryk 33 v 64 1 0 1,0 128 stryk 33 h 50 1 0 1,0 100 34 v 90 2 1 2,0 450 34 h 80 5 1 2,0 640 stryk 35 v 56 1 0 1,0 112 stryk 35 h 56 1 0 1,0 112 36 v 34 1 0 1,0 68 36 h 34 2 0 1,0 102 37 v 20 2 0 1,0 60 37 h 20 2 0 1,0 60 stryk 38 v 116 1 0 2,0 348 stryk 38 h 116 1 0 2,0 348 39 v 94 1 0 2,0 282 39 h 94 1 0 2,0 282 stryk 40 v 60 1 0 1,0 120 stryk 40 h 60 1 0 1,0 120 Åsehølen 41 v 52 10 0 1,0 572 Åsehølen 41 h 66 8 0 1,0 594 stryk 42 v 24 1 0 1,0 48 stryk 42 h 42 1 0 1,0 84 43 v 20 1 0 2,0 60 43 h 20 1 0 2,0 60 stryk 44 v 130 1 0 2,0 390 stryk 44 h 130 1 0 2,0 390 45 v 20 2 2 2,0 120 45 h 20 4 2 2,0 160 Refsnes, elvesving 46 v 20 8 2 1,0 220 Refsnes, elvesving 46 h 32 10 2 1,0 416 44

stryk 47 v 180 1 0 2,0 540 stryk 47 h 160 1 0 2,0 480 stryk 48 v 40 3 1 2,0 240 stryk 48 h 40 3 1 2,0 240 Laksehølen 49 v 80 8 3 2,0 1040 Laksehølen 49 h 72 10 3 2,0 1080 stryk 50 v 22 1 0 1,0 44 stryk 50 h 20 1 0 1,0 40 51 v 20 3 0 1,0 80 51 h 20 3 0 1,0 80 stryk 52 v 20 1 0 2,0 60 stryk 52 h 30 1 0 2,0 90 Lia 53 v 76 9 3 2,0 1064 Lia 53 h 76 10 3 2,0 1140 stryk 54 v 20 2 2 2,0 120 stryk 54 h 20 2 2 2,0 120 55 v 70 3 2 2,0 490 55 h 70 3 2 2,0 490 stryk 56 v 170 1 0 2,0 510 stryk 56 h 174 1 0 2,0 522 57 v 20 2 0 2,0 80 57 h 20 1 0 2,0 60 stryk 58 v 50 1 0 2,0 150 stryk 58 h 40 1 0 2,0 120 59 v 36 5 3 2,0 360 59 h 36 5 3 2,0 360 Bakkehølen 60 v 48 8 3 2,0 624 Bakkehølen 60 h 36 10 3 2,0 540 stryk 61 v 24 1 0 1,0 48 stryk 61 h 24 1 0 1,0 48 62 v 10 3 0 1,0 40 62 h 20 3 0 1,0 80 stryk 63 v 104 1 0 1,0 208 stryk 63 h 116 1 0 1,0 232 64 v 34 3 0 2,0 170 64 h 32 3 0 2,0 160 stryk 65 v 164 2 0 1,0 492 stryk 65 h 164 2 0 1,0 492 66 v 30 4 0 2,0 180 66 h 32 4 0 2,0 192 stryk 67 v 40 2 0 1,0 120 stryk 67 h 40 2 0 1,0 120 Gotahølen 68 v 30 10 1 1,0 360 Gotahølen 68 h 30 10 1 1,0 360 stryk 69 v 140 1 0 1,0 280 stryk 69 h 130 1 0 1,0 260 70 v 18 3 0 1,0 72 70 h 18 3 0 1,0 72 45

stryk 71 v 80 1 0 1,0 160 stryk 71 h 70 1 0 1,0 140 sideløp 71 v 40 0 0 1,0 40 sideløp 71 h 40 0 0 1,0 40 72 v 24 3 0 1,0 96 72 h 24 3 0 1,0 96 73 v 22 4 0 1,0 110 73 h 22 4 0 1,0 110 74 v 22 7 0 1,0 176 74 h 24 6 0 1,0 168 fossestryk 75 v 20 1 0 0,5 30 fossestryk 75 h 20 1 0 0,5 30 76 v 14 7 0 1,0 112 76 h 14 7 0 1,0 112 laksetrapp 77 v 82 0 0 0,5 41 laksetrapp 77 h 90 0 0 0,5 45 78 v 72 1 0 1,0 144 78 h 40 2 0 1,0 120 79 v 14 2 0 1,0 42 79 h 20 2 0 1,0 60 stryk 80 v 14 1 0 1,0 28 stryk 80 h 20 1 0 1,0 40 81 v 24 4 0 1,0 120 81 h 48 3 0 1,0 192 stryk 82 v 20 2 2 1,0 100 stryk 82 h 26 2 2 1,0 130 83 v 68 3 2 2,0 476 83 h 36 6 2 2,0 360 84 v 72 2 0 2,0 288 84 h 72 2 0 2,0 288 85 v 40 4 2 2,0 320 85 h 28 4 2 2,0 224 stryk 86 v 20 1 2 2,0 100 stryk 86 h 20 1 2 2,0 100 87 v 30 4 2 2,0 240 87 h 26 4 2 2,0 208 88 v 78 3 2 2,0 546 88 h 132 3 2 2,0 924 89 v 40 3 2 1,0 240 89 h 50 3 2 1,0 300 Hålandstjørna 90 v 260 2 1 1,0 1300 Hålandstjørna 90 h 240 2 1 1,0 1200 sideløp 90 v 80 0 0 1,0 80 sideløp 90 h 80 0 0 1,0 80 91 v 140 2 2 2,0 840 91 h 140 2 2 2,0 840 sideløp 91 v 30 0 0 2,0 60 sideløp 91 h 30 0 0 2,0 60 46

avsnitt bredd m fiske gyte oppv poeng temporære løp 92 v temporære løp 92 h 93 v 80 2 2 2,0 480 93 h 80 2 2 2,0 480 kraftverk (krfv) 94 v 15 4 2 1,0 105 kraftverk (krfv) 94 h 15 4 2 1,0 105 forbi kraftverk 95 170 0 0 1,0 170 47

VEDLEGG 4 Partsliste og kart med lokalisering av partene i sak 1400-2003-0019 Dale, Steien gnr. 63, 64 m.fl. oversendt fra Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett 48

Eier av gnr. 63/1, Barthold Gisle Vonen, Grønlandsvegen 3, 9013 TROMSØ Eier av gnr. 63/3, Tiril, Sunniva og David Rakneberg, Dolvikhaugene 90, 5252 SØREIDGREND Eier av gnr. 63/3, Hans Kristian, Frida Johanne Og Grethe Olivia Rakneberg, Svalevegen 4, FØRDE Eier av gnr. 63/3, Kristoffer, Steinar og Magnus Rakneberg, Sanddalskollen 114, 5225 NESTTUN Eier av gnr. 63/4, Didrik Vidar Dale, Tyrivegen 22, 6800 FØRDE Eier av gnr. 63/6, 63/221, 64/6, 71/3, Fjaler kommune, Postboks 54, 6961 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 63/12, Frode Andreas Madsen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 63/37, Johannes M Laukeland's bu, v/aud Henriette Sunde, Brandsøyvegen 27,FLORØ Eier av gnr. 63/37, Aud Henriette Sunde, Brandsøyvegen 27, 6900 FLORØ Eier av gnr. 63/57, Per Torvald Sundal, Treskeveien 1, 0681 OSLO Eier av gnr. 64/1, Hans-Bjarne Haugen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 64/3, Jostein Jarstad, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 64/5, Svein Valvik, Flagget 30d, 5302 STRUSSHAMN Eier av gnr. 64/10, Evy Solheim og Geir Harald Langeland, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 64/14, 64/18, 64/65, Knut Os, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 64/98, 64/107, Andreas Langeland, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 65/3, Opplysningsvesenets Fond, v/erik Nilsen, Bøafeltet, 6847 VASSENDEN Eier av gnr. 66/1, Norman Odd Jarstad, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 66/2, 66/3, Bengt Hellebust, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 66/4, Janne Helen Jarstad, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 66/5, Norunn Langeteig, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 66/7, 66/9, Greger Larsen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 66/10, Olaug Tundal, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 67/1, 68/6, 68/11, 68/14, Åge Severin Stenseth, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 67/2, Ole Anders Hope Og Siri Ingvaldsen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 67/3, 67/9, 71/1, Marit Risting Fitje, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 67/4, Otto Tundal, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 67/6, Arve Tundal, Åsakerveien 6, 3430 SPIKKESTAD Eier av gnr. 67/7, Oddvar Refsnes, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 68/1, 68/2, 68/4, Ingolf Viken, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 68/3, Jan Bjarte Berge, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 68/5, 68/18, Magne Gunnar Bjergene`s bu ved Kjellaug Bjergene, 6963 DALE I SUNNFJ Eier av gnr. 68/8, 69/1, Magnhild Astrid og Kristian Vosseteig, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 70/1, Jan Haugen, Haugen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 70/2, Svein Løseth, 6968 FLEKKE Eier av gnr. 70/3, Anny Kjellaug og Knut A. Aase, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 70/4, 71/5, Svein Roald Mattson, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 70/5, Kari Jensen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 70/6, 70/9, Arvid Haugen, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 71/2, Øyvind Halsnes, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 71/4, Anfinn Sletteland, Edvardsens gate 8, 5034 BERGEN Eier av gnr. 71/4, Hjalmar A. Sletteland, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 71/6, Bjørn Andreas Norddal, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 71/7, 71/8, 71/23, Odd Fagerheim, Triangelveien 7, 8200 FAUSKE Eier av gnr. 74/5, Monica og Terje Ulltang, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/1, Tore Håland Birkeflet, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/2, Kåre Haaland, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/3, Målfrid Hauge, Håland, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/4, Atle Ellingsen, Skytterv 17, 5038 BERGEN Eier av gnr. 75/5, Einar Høyvik, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/6, Arne Helle, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/7, Trond O. og Elin S. Håland, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/8, Olav Haugsbakk`s bu v/lilly Nistad, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/10, Berit Anita og Arne Mortensbakke, 6963 DALE I SUNNFJORD Eier av gnr. 75/11, Bjørn Atle Haugsbakk, 6963 DALE I SUNNFJORD 49

50

51

52

53

54

55

VEDLEGG 5 Poeng pr. part etter partsliste fra Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett koder og poengskala xx/yy = gnr, korresponderer til partsliste og kart vedlegg 4 nr = nr elveavsnitt, korresponderer til kart i vedlegg 2 v = venstre elvebredd i retning mot munning h = høyre elvebredd i retning mot munning m = lengde på vassdragsavsnitt i meter fiske = sportsfiske (min 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 max) gyte = gyteaktivitet (0,1,2,3) oppv = oppvekst (1/2, 1,2) poeng = samlet boniteringspoeng 56

part 63/1 tidevann 1 h 120 3 0 0,5 420 tidevann 3 v 54 4 0 0,5 243 sum 663 part 63/3,4 tidevann 1 v 146 3 0 0,5 511 tidevann 2 v 50 1 0 0,5 75 sum 586 part 63/3,4,6 tidevann 3 h 80 3 0 0,5 280 tidevann 4 h 15 4 0 0,5 68 sum 348 part 63/6 tidevann 4 v 106 5 0 0,5 583 stryk 5 v 90 1 0 1 180 sum 763 part 63/12 stryk 7 v 32 1 0 1 64 Kleberen 8 v 60 5 0 1 360 stryk 9 v 20 1 0 1 40 Svartehølen 10 v 32 6 1 1 256 Svartehølen 11 v 30 8 0 1 270 sum 990 part 63/37 stryk 2 h 48 1 0 0,5 72 part 63/57 sideløp 6 v 50 0 0 1 50 part 64/1 stryk 23 h 110 1 0 1 220 stryk 24 h 96 1 0 2 288 25 h 20 3 0 1 80 stryk 26 h 40 1 0 1 80 27 h 44 3 0 2 220 stryk 28 h 74 1 0 2 222 29 h 52 2 0 2 208 30 h 58 9 2 2 754 stryk 31 h 124 2 1 2 620 Hellehølen 32 h 40 8 1 1 400 sum 3092 57

part 64/3 stryk 24 v 30 1 0 2 90 25 v 20 3 0 1 80 stryk 26 v 50 1 0 1 100 27 v 48 3 0 2 240 sum 510 part 64/5 17 h 66 1 0 2 198 stryk 18 h 66 1 0 1 132 19 h 40 5 0 1 240 20 h 54 7 1 1 486 stryk 21 h 98 1 0 1 196 22 h 30 1 0 1 60 sum 1312 part 64/6 type avsnitt bredd m fiske gyte oppv Poeng 4 h 90 4 0 0,5 405 stryk 5 h 35 1 0 1 70 sum 475 part 64/10,98,107 stryk 5 h 4 1 0 1 8 6 v 45 5 0 1 270 6 h 50 5 0 1 300 sideløp 6 h 45 0 0 1 45 stryk 7 v 30 1 0 1 60 stryk 7 h 34 1 0 1 68 sideløp 7 h 26 0 0 1 26 Kleberen 8 h 60 7 0 1 480 stryk 9 h 10 1 0 1 20 Svartehølen 10 h 32 7 1 1 288 Svartehølen 11 h 12 8 0 1 108 stryk 12 h 40 1 0 1 80 13 h 20 3 0 1 80 stryk 14 h 10 1 0 1 20 15 h 16 3 0 1 64 stryk 16 h 36 1 0 1 72 sum 1989 part 64/10,18,98,107 stryk 5 h 10 1 0 1 20 part 64/18 5 h 20 1 0 1 40 58

part 64/65 stryk 5 h 27 1 0 1 54 part 65/3 stryk 12 v 44 1 0 1 88 13 v 24 3 0 1 96 stryk 14 v 18 1 0 1 36 15 v 16 3 0 1 64 stryk 16 v 40 1 0 1 80 17 v 66 1 0 2 198 stryk 18 v 66 1 0 1 132 19 v 40 4 0 1 200 20 v 64 5 1 1 448 stryk 21 v 72 1 0 1 144 sum 1486 part 66/1 stryk 33 v 32 1 0 1 64 34 v 44 2 1 2 220 sum 284 part 66/2 Hellehølen 32 v 13 8 1 1 130 part 66/3 stryk 28 v 74 1 0 2 222 29 v 52 3 0 2 260 30 v 30 9 2 2 390 sum 872 part 66/4 34 v 46 2 1 2 230 part 66/6 stryk 33 v 32 1 0 1 64 part 66/2,7 Hellehølen 32 v 31 8 1 1 310 part 66/2,9 type avsnitt elvebredd m fiske gyte oppv poeng 30 v 25 9 2 2 325 stryk 31 v 102 2 1 2 510 sum 835 59

part 66/10 stryk 35 v 56 1 0 1 112 36 v 34 1 0 1 68 sum 180 part 67/9 stryk 24 v 20 1 0 2 60 66/1-5, part 67/1-4,6,7 stryk 21 v 34 1 0 1 68 22 v 22 7 0 1 176 stryk 23 v 90 1 0 1 180 stryk 24 v 40 1 0 2 120 sum 544 part 67/1 stryk 47 v 126 1 0 2 378 stryk 48 v 40 3 1 2 240 Laksehølen 49 v 80 8 3 2 1040 Lia 53 v 10 9 3 2 140 stryk 54 v 20 2 2 2 120 55 v 16 3 2 2 112 sum 2030 part 67/2,3 stryk 38 v 100 1 0 2 300 39 v 94 1 0 2 282 stryk 40 v 60 1 0 1 120 sum 702 part 67/3,4 Åsehølen 41 v 52 10 0 1 572 stryk 42 v 24 1 0 1 48 43 v 20 1 0 2 60 stryk 44 v 130 1 0 2 390 45 v 20 2 2 2 120 sum 1190 part 67/3,6 37 v 20 2 0 1 60 stryk 38 v 16 1 0 2 48 sum 108 part 67/7 Refsnes 46 v 20 6 2 1 180 60

stryk 47 v 54 1 0 2 162 sum 342 part 70/2 34 h 5 5 1 2 40 part 70/1,3,4,5,6 stryk 33 h 50 1 0 1 100 34 h 80 5 1 2 640 stryk 35 h 56 1 0 1 112 36 h 34 2 0 1 102 37 h 20 2 0 1 60 stryk 38 h 116 1 0 2 348 39 h 94 1 0 2 282 stryk 40 h 60 1 0 1 120 Åsehølen 41 h 66 8 0 1 594 sum 2358 part 71/1-8 stryk 42 h 42 1 0 1 84 43 h 20 1 0 2 60 stryk 44 h 130 1 0 2 390 45 h 20 4 2 2 160 Refsnes 46 h 32 10 2 1 416 stryk 47 h 160 1 0 2 480 stryk 48 h 40 3 1 2 240 Laksehølen 49 h 72 10 3 2 1080 stryk 50 v 22 1 0 1 44 stryk 50 h 20 1 0 1 40 51 v 20 3 0 1 80 51 h 20 3 0 1 80 stryk 52 v 20 1 0 2 60 stryk 52 h 30 1 0 2 90 Lia 53 v 66 9 3 2 924 Lia 53 h 76 10 3 2 1140 stryk 54 h 20 2 2 2 120 55 h 70 3 2 2 490 stryk 56 h 174 1 0 2 522 57 h 20 1 0 2 60 stryk 58 h 40 1 0 2 120 59 h 36 5 3 2 360 Bakkehølen 60 h 36 10 3 2 540 stryk 61 h 24 1 0 1 48 62 h 20 3 0 1 80 sum 7708 part 69/1 55 v 54 3 2 2 378 stryk 56 v 170 1 0 2 510 57 v 20 2 0 2 80 61

stryk 58 v 50 1 0 2 150 59 v 36 5 3 2 360 Bakkehølen 60 v 48 8 3 2 624 stryk 61 v 24 1 0 1 48 62 v 10 3 0 1 40 stryk 63 v 104 1 0 1 208 64 v 34 3 1 2 204 stryk 65 v 164 2 1 2 820 66 v 30 4 0 2 180 stryk 67 v 40 2 0 1 120 Gotahølen 68 v 30 10 1 1 360 stryk 69 v 56 1 0 1 112 sum 4194 part 74/5 stryk 63 h 116 1 0 1 232 64 h 32 3 1 2 192 stryk 65 h 164 2 1 2 820 66 h 32 4 0 2 192 stryk 67 h 40 2 0 1 120 Gotahølen 68 h 30 10 1 1 360 sum 1916 part 68/1-7, 69/1 stryk 69 v 84 1 0 1 168 70 v 18 3 0 1 72 stryk 71 v 80 1 0 1 160 sideløp 40 0 0 1 40 sideløp 40 0 0 1 40 72 v 24 3 0 1 96 73 v 22 4 0 1 110 74 v 22 7 0 1 176 fossestryk 75 v 20 1 0 0,5 30 76 v 14 7 0 1 112 77 v 82 0 0 0,5 41 78 v 72 1 0 1 144 79 v 14 2 0 1 42 stryk 80 v 14 1 0 1 28 81 v 24 4 0 1 120 stryk 82 v 20 2 2 1 100 83 v 24 3 2 2 168 89 v 40 3 2 1 240 Hålandstjørna 90 v 15 3 1 1 75 sum 1962 part 75/2 Hålandstjørna 90 v 245 3 1 1 1225 Hålandstjørna 90 h 76 3 1 1 380 holme 80 0 0 1 80 holme 80 0 0 1 80 91 v 140 2 2 2 840 62

91 h 140 2 2 2 840 30 0 0 2 60 30 0 0 2 60 temporært 92 sum 3565 part 75/3 93 v 80 2 2 2 480 93 h 80 2 2 2 480 bekk 95 170 0 0 1 170 sum 1130 part 75/4 Hålandstjørna 90 h 130 3 1 1 650 temporært 92 sum 650 part 75/5 type avsnitt bredd m fiske gyte oppv Poeng temporært 92 part 75/1-7,10 kraftverk 94 v 15 4 2 1 105 kraftverk 94 h 15 4 2 1 105 sum 210 part 75/1-8,10,11 stryk 69 h 130 1 0 1 260 70 h 18 3 0 1 72 stryk 71 h 70 1 0 1 140 72 h 24 3 0 1 96 73 h 22 4 0 1 110 74 h 24 6 0 1 168 fossestryk 75 h 20 1 0 0,5 30 76 h 14 7 0 1 112 77 h 90 0 0 0,5 45 78 h 40 2 0 1 120 79 h 20 2 0 1 60 stryk 80 h 20 1 0 1 40 81 h 48 3 0 1 192 stryk 82 v 20 2 2 1 100 stryk 82 h 26 2 2 1 130 83 v 44 3 2 2 308 83 h 36 6 2 2 360 84 v 72 2 0 2 288 84 h 72 2 0 2 288 85 v 40 4 2 2 320 85 h 28 4 2 2 224 stryk 86 v 20 1 2 2 100 stryk 86 h 20 1 2 2 100 63

87 v 30 4 2 2 240 87 h 26 4 2 2 208 88 v 78 3 2 2 546 88 h 132 3 2 2 924 89 h 50 3 2 1 300 Hålandstjørna 90 h 34 3 1 1 170 sum 6051 64

65