JURIST KONTAKT. Side 8 Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner. Side 18 Fra Grünerløkka til le Palais de Justice i Paris

JURIST KONTAKT Side 8 Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner innen musikk Side 18 Fra Grünerløkka til le Palais de Justice i Paris Side 24 Lønnsstatistikken 2000 Side 40 Strid mellom Økokrim og Datatilsynet om logging av internettrafikk MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 1/2001 35.ÅRGANG

Stortingsmelding 22 (Politireform 2000) og 23 (Førsteinstansdomstolene i fremtiden) ble sluppet 12. januar 2001. Norges Juristforbund med medlemsforeninger er derved midt i arbeidet med statens omorganiserings- og effektiviseringsforslag i to av våre kjerneområder. Formålet med den første meldingen er å sikre publikums trygghet, forebygge og bekjempe kriminaliteten samtidig som politiet skal organiseres på en måte som gir bedre effekt av de tilgjengelige ressursene. Ambisjonsnivået i den andre meldingen kan synes noe mindre ved at formålet er oppgitt å være å gi Stortinget en anledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolens arbeidsområde og organisasjon med mer. Felles for begge meldingene er endrede distriktsvise avgrensninger basert på nye kommunikasjons- og befolkningsmønstre. Begge meldingene bør leses kritisk med hensyn på om de forbedrer rettssikkerheten og rettsfølelsen for borgerne, og at de etterfølgende omstillinger skjer på en motiverende og konstruktiv måte for det involverte personalet. Domstolene utfører en rekke tjenester (også sivile saker) som krever nærhet til borgerne. Dette nødvendiggjør behovet for lokale vurderinger, noe som kan bli vanskelig med lang avstand mellom retten og borgeren. Det er derfor av stor betydning at den lokale forankringen i rettsvesenet opprettholdes. Forslaget om å kutte tallet på byretter, herredsretter og sorenskriverembeter fra 94 til 65 vil derfor bli gjennomgått for å se om dette hensynet er godt nok ivaretatt i stortingsmelding 23 om Førsteinstansdomstolene i Fremtiden. Politi- og domstolsreform Effektivitet og rettssikkerhet? Politireform 2000 vil i mye større grad føre til diskusjon når det gjelder så vel distriktsinndeling som funksjonsfordeling. Justisministerens utsagn om at antall politistasjoner/lensmannskontorer skal opprettholdes og at den lokale juristkompetanse ikke skal svekkes, er vektig i et arbeid hvor det bør bli lettere for publikum å møte jurister i førstelinjen. En bedre organisering av politiet er nødvendig, men å halvere antallet politidistrikter fra 54 til 28, er muligens å gå for langt. Et spørsmål blir om vi da omstiller for mye i forhold til et generelt kriminalitetsbilde og ser bort fra viktige kriminalitetsutfordringer som varierer ut fra lokale forhold. Ledelsesproblematikken som meldingen er opptatt av, reiser også viktige spørsmål uten klare svar. Vil for eksempel den ønskede økende effektiviteten i ledelsesleddet komme til uttrykk i publikums opplevelse av økt trygghet gjennom det kriminalitetsforebyggende og bekjempende arbeidet? For begge meldinger er det vanskelig å påvise klar sammenheng mellom fjerne og utilgjengelige tjenester og økt effektivitet sett fra brukernes side. Norges Juristforbund deltar i høringsprosessen. Det blir en spennende vår. Innhold Forbundsnytt 4 Nyheter fra fjernt og nært 6 Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner innen musikk 8 Siling og oppsigelse av dommere 14 Kanskje kan vi svare 17 Fra Grünerløkka til le Palais de Justice i Paris 18 Lønnsstatistikken 24 Euro Info 30 Sivilombudsmannen 36 Personalia 50 Stillingsmarkedet 56 m.m Norges Juristforbund Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo Internettadresse: www.jus.no Telefon 22 03 50 50 Telefaks 22 11 51 18 Bankgiro 6058 05 04291 Postgiro 0801 2034874 NJ-akutten Telefon 22 03 50 27 e-post: NJ-akutten@jus.no Juristforsikringen Telefon 67 83 45 25 juristforsikringen@vital.no Forsidefoto: SCANPIX/The StockMarket Leder: Lagdommer Brit Seim Jahre Nestleder: Advokat Haakon I. Haraldsen Styremedlemmer: Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitèsekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Generalsekretær/redaktør: Knut D. Flottorp Informasjonssjef: Trine Radmann Jur. rådgiver: Gunhild Grünfeld Informasjonssekretær: Nina Quille Prosjektmedarbeider: Geir Jarle Voldmo Annonseakkvisitør: Dagfrid Hammersvik Telefon 64 95 29 11, Telefaks 64 95 34 50 Redaksjonen avsluttet 16. januar 2001. Signerte artikler står for forfatterens egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere eller forkorte innlegg. 3

Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på FORBUNDSNYTT Ny nestleder i Økokrim I åtte år arbeidet Erling Grimstad (39) i Økokrim før han gikk til stilling som advokat i et velkjent firma. Nå vender han tilbake til Økokrim som assisterende sjef. Erling Grimstad har i statsråd blitt utnevnt til stillingen som nestleder i Økokrim etter Einar Høgetveit som nå er ny Økokrimsjef. Grimstad er utdannet politimann og jurist. På 1980-tallet arbeidet han i politiet som etterforsker, hovedsaklig knyttet til økonomisk kriminalitet. Han gikk til Økokrim som etterforsker i 1989 og ble tre år seinere tilsatt som førstestatsadvokat. I 1998 gikk han til advokatstilling i PricewaterhouseCoopers og begynte i stilling som sjefskonsulent i firmaet 1. januar 2000. Nytt fra Skattevesenets Juristforening Stortinget fattet 22.12.00 vedtak om omorganisering av likningsforvaltningen. Prosessen med å innføre distriktsmodellen er i gang, og dette vil i første omgang berøre de fleste som jobber på likningskontorene. Styret har vært engasjert i hele prosessen, og arbeider for tiden med en omstillingsavtale mellom fagforeningene og Skattedirektoratet. Medvirkning på alle nivåer er en sentral del av avtalen. Så langt må styret si seg fornøyd med det som er kommet frem. Avtalen er innenfor rammene i Hovedavtalen og tilleggsavtalen, og regulerer de spesielle forholdene som oppstår i forbindelse med innføring av distriktsmodellen. I løpet av våren vil den nye kontorstrukturen være vedtatt, det er svært viktig at de tillitsvalgte er med på denne prosessen, og er engasjert i det som skjer på eget "nytt" kontor. Fagforeningene har stor påvirkning lokalt, og det er viktig å stå på og benytte muligheten for påvirkning mens det er mulig. I første omgang er det de tillitsvalgte i fylket som vil bli engasjert med organisering og plassering av kontorene, tildeling av arbeidsoppgaver og plassering av de tilsatte. Dette er et stort ansvar som krever mye av de tillitsvalgte, både av tid, engasjement og ressurser. Styret er tilgjengelige dersom det er noen som har spørsmål i forbindelse med gjennomføringen av OAL. Lykke til! Nyheter Norsk Lektorlag, nytt medlem i Akademikerne? Etter iherdig medlemsverving passerte Den norske lægeforening sitt medlem nr. 20 001 28.12.00. I tråd med vedtektene i Akademikerne innebærer dette at Legeforeningen får en stemme til i Akademikernes Råd, hvilket i praksis fører til at N.I.F. (Norske Sivilingeniørers Forening) mister det blokkerende mindretall som de benyttet mot Norsk Lektorlags medlemssøknad på Rådsmøtet 26. oktober i fjor. De 13 andre medlemsforeningene i Akademikerne stemte for å ta Norsk Lektorlag opp som medlem, og de vedtok derfor en erklæring der det blant annet står: "Rådet vil.uttrykke et sterkt ønske om å oppta Norsk Lektorlag som medlem av Akademikerne snarest mulig og erklærer at dette vil skje i det øyeblikk Akademikernes konstitusjonelle regler ikke lenger er til hinder for det". Akademikerne har mottatt henvendelse om at det når nye revisor bekreftede medlemstall foreligger, kalles inn til ekstraordinært Rådsmøte i Akademikerne når styret finner det hensiktsmessig. Henvendelsen er rettet til Akademikerne på vegne av følgende fem medlemsforeninger: Den norske lægeforening, Norges Juristforbund, Norske Siviløkonomers Forening, Den norske tannlegeforening og Norsk Psykologforening. Straks de revisorbekreftede medlemstallene foreligger, vil det sannsynligvis bli innkalt til ekstraordinært Rådsmøte der hovedsaken vil være opptak av Norsk Lektorlag som medlem i Akademikerne. På grunn av de tidsfrister som gjelder, vil dette Rådsmøtet neppe finne sted før i mars. Privatlunsj i Privatgruppen Privatgruppen avholdt sin første Privatlunsj i år for medlemmer av Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen på Bristol Hotell 24. januar. Emnet var avgiftsreformen hva blir konsekvensene? Herunder avgift på advokattjenester. Foredragsholder var advokatfullmektig Alexander With hos Ernst & Young A/S. 4

faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "Juristkontakt nyhetsstoff" Representantskapsmøte i Fylkesmannsembetenes Juristforening 8. og 9.mars Styret i Fylkesmannsembetenes Juristforening avholder representantskapsmøte på Lysebu i Oslo (Holmenkollen) 8.-9. mars 2001. På dagsorden for møtet står blant annet organisasjonsutvalgets innstilling om endringer i Norges Juristforbund og innledning om Akademikerne ved leder av Akademikerne, Per-Kristian Sundnes. I tillegg vil det bli avholdt valg til styret. Lokale lønnsforhandlinger for juristene ved Juridisk fakultet i Tromsø Det ble et godt resultat for Norges Juristforbunds medlemmer ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø ved årets lokale lønnsoppgjør. Medlemmene av Norges Juristforbund ved fakultetet fikk et opprykk på 5 til 7 lønnstrinn. Representantskapsmøtet 2001 i Norges Juristforbund avholdes 7. og 8. juni 2001 på Klækken hotell ved Hønefoss. - Vi var 4 medlemmer som fikk 5 lønnstrinn. Vi er veldig fornøyd med resultatet, men jeg er litt skuffet over at en av medarbeiderne på fakultet som er uorganisert ikke fikk noe oppjustering i det lokale lønnsoppgjøret, sier amanuensis Lena Renate Lauritsen ved Juridisk fakultet i Tromsø. - Vi var 5 personer som søkte med likelydene søknader og ba om å bli behandlet likt, og det eneste som skiller oss er at 4 er organisert og 1 er ikke. Jeg synes denne forskjellsbehandlingen er urettferdig, fortsetter hun. Ett av medlemmene fikk hele 7 lønnstrinn i de lokale lønnsforhandlingene i Tromsø. Statistikken nedenfor over lønnsutviklingen ved fakultetet i Tromsø viser at ledelsen ved Universitetet tar utfordringene med å rekruttere og beholde kompetent juridisk personell på alvor. Gjennomsnittlig lønn per 1. januar Stillingskode 1998 1999 2000 2001 1017 Stipendiat 37 38 41 42 1378 Stipendiat 49 52 1009 Universitetslektor 47 47 52 56 1010 Amanuensis 48 55 56 62 1011 Førsteamanuensis 63 66 67 68 Årsmøte og generalforsamling i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) nærmer seg med stormskritt 7. 9. mai 2001 avholdes det årsmøte med ordinær generalforsamling i PEL. Det knytter seg blant annet stor spenning til ledervalget i PEL. Årsmøtet avholdes på Rica Havna Hotel på Tjøme. Under den ordinære generalforsamlingen skal det avholdes valg på leder og styremedlemmer til styret. Det knytter seg stor spenning til valgene på leder og styremedlemmer, da nåværende leder Ole Petter Parnemann ved flere anledninger har ytret ønske om å tre ut av lederfunksjonen i organisasjonen. Parnemann har vært leder av PEL i 6 år og medlem av styret i 10 år. - Nå må det komme ny krefter til, sier Parnemann i en kort kommentar. Han avkrefter alle spekulasjoner på om han kommer til å ta en ny periode som leder. Nå må andre bære engasjementet og børen med å være leder av PEL, sier han. Leder i valgkomiteen er politiinspektør Beate Gangås, Oslo politidistrikt. Saker som ønskes behandlet må meldes styret innen 2. april 2001. Nyheter 5

Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på NYHETER FRA FJERNT OG NÆRT 100 år gammel politistruktur skal reformeres Fredag 12. januar ble politimeldingen lagt fram. Nå skal en 100 år gammel politistruktur reformeres. Målet med meldingen er å benytte færre politifolk til ledelse og administrasjon og få flere ut på gatene. Det foreslås blant annet å redusere antallet politidistrikt fra dagens 54 til 28. Forslagene i politimeldingen er en viktig del av programmet til regjeringen om en fornying av offentlig sektor. Det er hensynet til folk som har vært det styrende prinsippet med reformen, understreker Harlem. Endringer i kriminalitetsbildet gjør det også nødvendig med en endring ellers i politietaten. Omlag 400 årsverk skal frigjøres fra administrative funksjoner til operativ polititjeneste rettet mot folk og på steder der det er behov for dem, sier Hanne Harlem. Kriminaliteten er ikke knyttet til de politidistriktsgrensene vi har i dag. Kriminaliteten går på tvers av politidistrikt som grenser mot hverandre. Dette har man tatt hensyn til i framlegget til de nye politidistriktsgrensene som nå er fremmet. Justisministeren vil at tallet på politidistrikt i Norge skal være 28 mot 54 i dag. Antallet politimestre og administrasjonssjefer blir derfor redusert tilsvarende. Det er en forutsetning med reformen at ingen ansatte i etaten mister arbeidet. Formålet er å få en bedre polititjeneste for publikum. Lensmannskontor og politistasjoner har en lokal forankring hos folk, og jeg vil styrke prinsippet med et nært og lokalt politi, understreker justisminister Hanne Harlem. Ifølge justisministeren har ikke små politidistrikter anledning eller ressurser til å skaffe seg spesialkompetanse som vil være nødvendig i kampen mot kriminaliteten. Justisministeren mener større politidistrikt gjør det mulig for politiet å spesialisere seg i kampen mot narkotika, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og sedelighetsforbrytelser. Harlem fremmer også forslag om at politimestrene i fremtiden bare skal tilsettes på åremål. Samtidig ønsker hun en endring av en rekke andre funksjoner i politiet. Politidirektoratet vil stå sentralt i endringene politiet nå skal gjennom. "Politireform 2000" skal trolig behandles i Stortinget før sommerferien. Ny domstol i Indre Finnmark Nyheter I stortingsmeldingen om ny domstolsstruktur foreslås det etablering av en ny domstol i Tana for å bedre det samiske folkets tilgang og tillit til domstolene. Domstolen skal betjene forvaltningsområdet for samisk språk i Indre Finnmark. For å styrke det samiske folkets tilgang til domstolene ønsker Justisdepartementet å etablere en domstol som samler de samiske kjerneområdene i ett domssogn. Når flere saker som berører spesifikke samiske forhold samles ved en domstol, kan man lettere bygge opp bedre kjennskap til samisk kultur og samfunnsforhold. Dermed får det samiske folket mulighet til å få behandlet sine saker ved en domstol de lettere vil kunne identifisere seg med. Sametinget har også gått sterkt inn for et slikt tiltak. Norge har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folket skal kunne ivareta sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette gjelder selvsagt også med hensyn til samenes tilgang og tillit til rettssystemet og domstolene. Tilgang og tillit må baseres på en reell mulighet for samisktalende til å benytte samisk språk i domstolen, og at domstolene kjenner samiske sedvaner og rettsoppfatninger. I sameloven er det bestemt at samisk og norsk skal være likestilt i kommunene Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord og Kautokeino. Dette området for samisk språk er i dag delt mellom fire domstoler, tre domstoler på Finnmarkskysten og én i Tromsø. Justisdepartementet mener forslaget vil styrke den samiske dimensjonen og ønsker sterkere satsing på dette området. Det har vært vanskelig å rekruttere samisktalende dommere og funksjonærer til de eksisterende domstolene. Det har også vært hevdet at dagens domstoler har for liten kjennskap til og forståelse for samiske sedvaner. 6

faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "Juristkontakt nyhetsstoff" Større fagmiljøer og mindre sårbarhet i domstolene - 87 domssogn reduseres til 63 Regjeringen foreslår en rekke ulike endringer i Stortingsmeldingen "Førsteinstansdomstolene i fremtiden" som medfører at det totale antallet domssogn reduseres fra 87 til 63. - Regjeringen ønsker å styrke domstolene ved å gjøre dem mindre sårbare og skape større fagmiljøer, samtidig som man bevarer den nødvendige nærhet i distriktene, sier justisminister Hanne Harlem i en pressemelding. - Vi har som siktemål at domstolene skal beholde og utvikle sin posisjon som samfunnets fremste konfliktløsingsorgan. Derfor har vi foretatt en grundig gjennomgang av de fremtidige faglige krav til domstolene, og av publikums behov for tilgjengelighet. Vi mener disse endringene vil gjøre domstolene bedre skikket til å møte fremtidens virkelighet, samtidig som vi har lagt vesentlig vekt på å bevare domstolenes rolle i lokalsamfunnet, understreker Harlem. Av de totalt 92 førsteinstansdomstoler vi har i dag, er hele 39 ene-dommerembeter med en eller to dommerfullmektiger i tillegg. Det er over 20 år siden gjennomgående endringer ble vurdert, og behovet har derfor vært stort for en gjennomgang av domstolstrukturen for å skape domstoler som er tilpasset dagens og morgendagens behov. Strukturutvalget som vurderte domstolenes fremtidige struktur foreslo opprinnelig en vesentlig reduksjon i antallet domstoler, men regjeringen har valgt å opprettholde atskillig flere domstoler enn utvalget først foreslo. For at domstolene fortsatt skal være samfunnets fremste konfliktløser må de ha et nødvendig fagmiljø for å håndtere dagens stadig mer komplekse saker. For å sikre dette, bør domstolene ideelt sett ha en størrelse på minst fire dommerårsverk. Dette ville medføre at over halvparten av domstolene ville bli nedlagt, med den følge at domstolen ville bli oppfattet som for fjern for det alminnelige publikum og gi uheldige distriktspolitiske konsekvenser. Regjeringen har derfor foreslått å redusere færre domstoler enn strukturutvalget opprinnelig foreslo. For å skape større oversiktlighet for publikum erstatter vi benevnelsene byrett og herredsrett med tingrett, forteller Harlem. Dette er i tråd med anbefalingen fra Norsk Språkråd. Domstolens leder skal hete sorenskriver, og de øvrige dommere vil hete tingrettsdommere. Regjeringens forslag til endringer skal kunne medføre innsparinger i lønnskostnadene som kan gi grunnlag for oppgraderinger av domstolenes lokaler og andre investeringer. Sylvia Brustad åpnet Utlendingsnemnda 8. januar ble den nye Utlendingsnemnda offisielt åpnet av statsråd Sylvia Brustad. - Jeg håper etableringen av Utlendingsnemnda vil bidra til større aksept for vedtakene, både blant søkerne og folk flest, sa kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad under åpningsmarkeringen. - Det er foretatt viktige endringer i forhold til det opprinnelige forslaget om en utlendingsnemnd. Blant annet ble humanitære organisasjoner som arbeider med innvandrings- og flyktningspørsmål, invitert til å foreslå nemndmedlemmer. Først og fremst ble dette gjort fordi vi ønsker en grundig og bred behandling av sakene, men også for å sikre større tillit til vedtakene som nemnda fatter, sa Brustad. En nemnd som klageinstans i utlendingssaker har sin historie helt tilbake til et utvalg nedsatt i 1994. Saken var første gang oppe i Stortinget i 1996. Statsråden understreket hvilke store utfordringer nemnda står overfor. Hun nevnte tilstrømningen av asylsøkere, det store antallet restansesaker som ble overført fra Justisdepartementet, målene knyttet til kortere saksbehandlingstid og at systemet nemnda skal arbeide etter er nytt og uprøvd. Med henvisning til hva hun visste om medarbeidernes kompetanse og arbeidskapasitet, regnet Brustad med at nemnda ville klare å løse utfordringene, og hun lovet at hun selv og departementet skal gjøre hva de kan for å legge forholdene til rette. Direktøren i nemnda kvitterte for tilliten: - Vi har fått en krevende oppgave med svært ambisiøse mål. Men store forventninger utenfra samsvarer godt Foto. Nina Quille med de forventninger en pionervirksomhet skal ha til seg selv. Slik er det også med oss. Likebehandling, rettssikkerhet og effektiv saksbehandling er varen, og vi skal gjøre alt vi kan for å levere god kvalitet til rett tid, sa direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda. Nyheter 7

Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner innen musikk Det finnes en rekke internasjonale og nasjonale organisasjoner som forvalter rettigheter på opphavsrettens område. Det er ikke alltid lett å skille klart mellom de ulike organisasjonene og deres virkeområder. Formålet med denne artikkelen er å sette søkelyset på forvaltning av musikkrettigheter og de organisasjonene som driver med dette i Norge. Av advokatfullmektig Hans Christian Brodtkorb, Advokatfirma Lindh Stabell Horten DA Fagartikkel 1. INNLEDNING Når et åndsverk skapes, oppnår opphavsmannen samtidig en rekke rettigheter etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12.05.1961 nr. 2 (åndsverkloven). Disse rettighetene følger ett tosporet system hvor loven skiller mellom ideelle og økonomiske rettigheter. Åndsverkloven 2 gir opphavsmannen, med de begrensninger som følger av loven, enerett til å fremstille eksemplar av åndsverket og gjøre åndsverket tilgjengelig for allmennheten i ulike former. Dette kan betegnes som opphavsrettens økonomiske innhold i motsetning til åndsverkloven 3, som omhandler opphavsrettens ideelle innhold og etablerer en rett for opphavsmannen til å bli navngitt ved utnyttelse av verket, og rett til respekt for seg selv og verket. Også andre enn selve opphavsmannen til et åndsverk kan ha interesser forbundet med ulike former for utnyttelse av åndsverket. På musikkens område dreier det seg først og fremst om utøvende kunstnere og tilvirkere av lydopptak som bidrar i prosessen med å fremstille eksemplar av verket eller gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (i det følgende betegnet som henholdsvis musikere og produsenter), uten at det dermed etableres en selvstendig opphavsrett for disse. Disse beslektede rettighetene omhandles i åndsverkloven kap. 5 om "Andre rettigheter". Det foreligger tallrike muligheter for utnyttelse av musikkverk. Som eksempel nevnes kjente utnyttelsesformer som innspilling, eksemplarfremstilling og spredning av musikk på CD, minidisc, bånd, plate, video og film. Videre nevnes formidling av musikkverket gjennom kringkastingsending, videresending av kringkastingsending gjennom kabel og satellitt, og via MP3 filer på Internett. Endelig kommer utnyttelse i form av "live" konsert eller avspilling av musikk for ulike grupper av mennesker. Med den teknologi som er tilgjengelig i våre dager er også utnyttelse av deler av eksisterende musikkverk under skapelsen av et nytt, f. eks. "sampling", gjort enklere og stadig mer aktuelt. For den enkelte opphavsmann eller musiker/produsent vil det i mange tilfeller by på problemer å ivareta forvaltningen av de økonomiske rettighetene knyttet til de ulike former for utnyttelse av musikkverk. Spesielt gjelder dette for de rettighetshavere som stadig skaper musikkverk, som eksemplarfremstilles og gjøres tilgjengelig for allmennheten som nevnt ovenfor. For disse rettighetshaverne vil det praktisk talt være umulig å holde kontroll med de forskjellige former for utnyttelse av verket, og således ivareta de økonomiske rettigheter forbundet med dette. Dette er ikke en ny problemstilling, men den gjør seg enda sterkere gjeldende i våre dager fordi den tekno- 8

logiske utviklingen, herunder fremveksten av Internett, har økt mulighetene for utnyttelse av musikkverk. Også for den enkelte bruker av musikkverk ville det by på uoverstigelige problemer å måtte forholde seg til hver enkelt rettighetshaver ved utnyttelse av musikkverker. Opphavsrettens økonomiske innhold, i motsetning til det ideelle, kan overdras. Dette gjør det blant annet mulig for en rettighetshaver å overføre forvaltning av de økonomiske rettighetene knyttet til et musikkverk til organisasjoner som kan ivareta disse på vegne av rettighetshaveren. Videre kan den enkelte bruker forholde seg til en organisasjon som representerer grupper av rettighetshavere til musikkverk, og ikke hver enkelt rettighetshaver. Det er flere forvaltningsorganisasjoner som opererer i Norge både på vegne av opphavsmenn til musikkverk og rettighetshavere til beslektede rettigheter. Virksomheten består stort sett i å inngå avtaler med ulike brukere eller grupper av brukere på vegne av grupper av rettighetshavere, og innkreving av vederlag på vegne av rettighetshaverne, i forbindelse med brukernes utnyttelse av musikkverk. Grovt sett kan man si at forvaltningsorganisasjonene skiller seg fra hverandre etter hvilken type rettighetshaver til musikkverk de representerer, hvilke rettigheter de forvalter, og om de opererer på bakgrunn av lovens bestemmelser om avtalelisens eller individuelle avtaler med den enkelte rettighetshaver. I det følgende skal vi se nærmere på TONO, GRAMO, NCB, og Norwaco. Disse representerer forvaltningsorganisasjonene for rettigheter knyttet til musikk i Norge. Det norske komponistfond og Fond for utøvende kunstnere kan neppe karakteriseres som forvaltningsorganisasjoner, men behandles kort i denne sammenheng. Rene interesseorganisasjoner faller utenfor område for denne artikkelen. 2. FORVALTNINGSORGA- NISASJONER I NORGE 2.1 TONO TONO (Norsk selskap for forvaltning av fremføringsrettigheter til musikkverk) representerer komponister, bearbeidere, arrangører, tekstforfattere og oversettere, eller arvinger av disse. Videre representerer TONO musikkforleggere og andre som har fått seg overdratt forlags-, fremførings- eller lydfestingsrettigheter. TONOs rettsgrunnlag er individuelle avtaler med de enkelte medlemmer av organisasjonen. Dette skjer i praksis ved at opphavsmenn til musikkverk melder seg inn i, og inngår en forvaltningskontrakt med TONO. TONO trenger ikke hjemmel i lov for sin virksomhet da avtalene ikke binder andre enn medlemmene. Dette står i kontrast til de organisasjonene som opererer på bakgrunn av lovens bestemmelser om avtalelisens. De avtaler som inngås av organisasjoner på bakgrunn av avtalelisensbestemmelser, binder også andre rettighetshavere enn de som er meldt inn i, eller har en avtale med organisasjonen, se mer om dette nedenfor. TONO forvalter i utgangspunktet medlemmenes fremføringsog lydfestingsrettigheter til musikk. Forvaltningsavtalene må kunne karakteriseres som relativt omfattende. Medlemmene overfører sin rett til å kreve vederlag til TONO, og kan da ikke gjøre avtaler om dette på egenhånd. Det er imidlertid adgang til å trekke ut forvalting av enkelte bruksområder. Forvaltningen av lydfestingsretten til norske musikkverk med eller uten tekst er overført til NCB, slik at TONO i praksis bare forvalter medlemmenes fremføringsrettigheter. TONO har også overført forvaltning av den form for fremføring som er representert ved videresending av kringkastingssending gjennom kabel, til Norwaco. Med fremføring menes så vel fremføring "live" som kringkasting i radio og fjernsyn, og avspilling av musikk for forsamlinger. Vederlagsinnkrevingen foregår enten ved at TONO inngår avtaler med individuelle parter som bruker musikk i sin virksomhet, eller ulike forbund som representerer TONOs kundegrupper. Eksempel på individuelle avtaleparter er kringkastingsselskaper som NRK eller P4 og forskjellige aktører innen hotell- og restaurantbransjen. Videre har TONO avtaler med forbund som nærradioforbundet, korpsforbundet og korforbundet. I tillegg utfører TONO kontroll hos aktuelle kundegrupper ved at det sendes ut et opplysningsskjema til butikker, frisører osv. for å kartlegge 9

Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner innen musikk Fagartikkel hvorvidt det spilles musikk i deres lokaler. TONO fakturerer hovedsakelig på grunnlag av rapport om musikkbruk fra de vederlagspliktige. For kommersielle kringkastingsselskaper utgjør reklameinntekter et vesentlig element i vederlagsberegningen. TONO har hatt en stilling, både overfor brukere av musikk og overfor sine medlemmer, som må kunne karakteriseres som monopollignende. Som følge av dette har TONO drevet sin virksomhet under dispensasjon fra Konkurransetilsynet. Dette endret seg i 1999 da TONO på oppfordring fra konkurransetilsynet blant annet endret forvaltingsavtalene fra å være eksklusive til å gi den enkelte opphavsmann mulighet for å trekke ut forvaltning av enkelte bruksområder. 2.2 NCB NCB (Nordisk Copyright Bureau) er en fellesorganisasjon for de nordiske selskapene som forvalter fremførings- og lydfestingsrettigheter til musikk. TONO har som nevnt ovenfor overført forvaltningen av medlemmenes lydfestingsrettigheter til NCB. NCB gir tillatelse til å spille inn, fremstille og spre fysiske eksemplarer av innspillinger av musikkverk som er vernet etter åndsverkloven mot vederlag. Det er den som står for innspillingen som må betale for dette, i all hovedsak plateselskapene. Lydfestingsrettighetene er knyttet til en konkret gjenstand, man får krav på vederlag når man gir noen rett til å spille inn musikken på et medium, eventuelt rett til å selge enkelteksemplarer av dette. Dette i motsetning til fremføringsretten som ikke er knyttet til noe konkret, men som bare består i selve retten til å spille en sang live eller å avspille musikk på et offentlig arrangement eller gjennom kringkastingssending. TONO og NCB forvalter i fellesskap også musikk på Internett og gir tillatelse til bruk av musikk i digitale medier hvor lydfesting og fremføring ofte kan være integrert i samme handling. 2.3 GRAMO Åndsverkloven 45 b fastslår en rett til vederlag for musikere og produsenter av lydopptak, når lydopptak gjøres tilgjengelig for allmennheten ved kringkastingssending eller videresending av kringkastingssending. Det er ikke nødvendig å innhente rettighetshaverens samtykke til denne type bruk, og således representerer åndsverkloven 45 b en form for tvangslisens. Det fremgår videre av bestemmelsen at vederlagskravet, overfor de vederlagspliktige, må gjøres gjeldende gjennom en organisasjon som er godkjent av departementet. GRAMO er musikernes, artistenes og plateselskapenes vederlagsbyrå, godkjent av Kulturdepartementet som oppkrevingsog fordelingsorganisasjon etter 45 b når det gjelder kringkasting. Videresending av kringkastingsending faller inn under Norwacos virksomhet, se nedenfor. Virksomheten til GRAMO består i å fremforhandle og inngå avtaler med kringkastingsselskaper om vederlag for bruk som nevnt ovenfor. Videre består virksomheten i å kreve inn dette vederlaget, og fordele vederlaget mellom de vederlagsberettigede. Når det gjelder innkreving og fordeling av vederlaget er det gitt nærmere regler om dette i forskrift av 22.12.1989 nr. 1286, fastsatt av Kulturdepartementet. Den enkelte musiker/produsent får automatisk en rett til vederlag fra GRAMO dersom lydopptak av deres prestasjoner kringkastes, uavhengig av om man er meldt inn i organisasjonen. Imidlertid må det understrekes at det er opp til den enkelte selv å melde sitt krav til GRAMO, og at GRAMO krever inn vederlag fra brukere helt uavhengig av om den enkelte rettighetshaver faktisk melder sitt krav til GRAMO. De avtaler GRAMO inngår med hjemmel i loven binder alle musikere/produsenter hvis prestasjoner kringkastes. Det er derfor ikke mulig for den enkelte musiker/produsent å reservere seg mot for eksempel at ens innspilling blir brukt i en spesiell sammenheng i et radioprogram eller lignende. For annen offentlig fremføring av musikere/produsenters prestasjoner enn det som fremgår av 45 b betales vederlag til fond for utøvende kunstnere. I mange tilfeller vil produsenten være plateselskapet, men lydopptaket kan også produseres av musikeren selv eller et produksjonsselskap. I sistnevnte tilfelle selges gjerne det ferdige produkt til plateselskapet, og rettighetene til vederlag fra GRAMO må reguleres i avtalen mellom musiker/produsent og plateselskap. 2.4 NORWACO Norwaco (Organisasjon for rettighetshavere til audiovisuelle verk, tidligere Norway Copyright) er en sammenslutning av norske rettighetshaverorganisasjoner som representerer en rekke ulike rettighetshavere til verk som presenteres i lyd og billedmedier, herunder film, radio og fjernsyn. Norwaco representerer musikere, plateprodusenter og komponister, men også rettighetshavere til annet enn musikkrettigheter som skuespillere, filmselskaper, dansere, fotografer, forfattere, dramatikere, journalister m.v. Norwaco forvalter altså både opphavsrettigheter og beslektede rettigheter på ulike områder. Dette skiller organisasjonen fra TONO, NCB og Gramo som enten representerer opphavs- 10

menn eller rettighetshavere til beslektede rettigheter på musikkens område. Årsaken til dette er at Norwaco opererer på et spesielt område hvor man har funnet det hensiktsmessig med en felles forvaltning av opphavsrettigheter og beslektede rettigheter. Det er kun musikkrettighetene som er gjenstand for behandling i denne artikkelen. Norwaco forhandler om, inngår avtaler og innkrever vederlag på følgende områder: 1. Videresending av radio- og fjernsynskanaler i kabel-tv-nett. 2. Opptak av radio- og TV-program til bruk for undervisningsformål og enkelte andre formål. 3. Vederlag ved utnyttelse av norske spillefilmer på video, og ved kringkasting fra satellitt og annen visning for allmennheten som omfatter Norge. Norwaco er som nevnt godkjent av Kulturdepartementet for innkreving og fordeling av vederlag etter åndsverkloven 45 b, når det gjelder musikere og produsenters rettigheter ved videresending av kringkastingsending som inneholder lydopptak av deres prestasjoner. Norwaco opererer også på bakgrunn av lovens bestemmelser om avtalelisens som godkjent forhandlingsorganisasjon etter åndsverkloven 38 a. Etter avtalelisensbestemmelsene representerer Norwaco både opphavsmenn når deres musikkverk inngår i kringkastingssending som videresendes, jf. åndsverkloven 34, og musikere/produsenter når livefremføringer av deres prestasjoner inngår i videresending av kringkastingsending, åndsverkloven 42 jf. 34. Videre representerer Norwaco opphavsmenn og musiker/produsent ved opptak av radio- og TV-program til bruk for undervisningsformål i tråd med åndsverkloven 13. Ved utnyttelse av norske spillefilmer på video, ved kringkasting fra satellitt og annen visning for allmennheten som omfatter Norge, forvalter Norwaco rettighetene til musikere som ikke har overført sine rettigheter til filmprodusenten. Norwaco inngår avtale om bruk, som nevnt ovenfor, med filmprodusenten (eller den som sitter med disse rettighetene) på vegne av musikere, og krever inn vederlag for bruken. For opphavsmannens vedkommende ivaretas disse rettighetene av TONO og NCB. 3 FOND Lov om avgift til Det norske komponistfond av 09.04.1965 nr. 1 fastslår at Det norske komponistfond har krav på vederlag fra sammenslutning som driver med innkreving av vederlag til opphavsmenn for lydfesting eller offentlig fremføring av musikkverk. Følgelig må TONO og NCB betale deler (i dag 2 %) av det vederlag de krever inn for sine medlemmer til fondet. Det følger av lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v av 14.12.1956 nr. 4 (fondsloven) 3 at det for annen offentlig fremføring enn kringkasting skal betales en avgift til et fond for utøvende kunstnere, dersom den offentlige fremføringen skjer i ervervsmessig øyemed. For kringkasting og videresending av kringkastingssending betales som nevnt vederlag til Gramo og Norwaco. Videre fremgår det av 4 i loven at det skal betales en avgift ved visse typer overføringer av verket dersom dette innebærer en ny lydfesting. Det er verdt å merke seg at fondsloven avgiftsbelegger bruk av alle lydopptak, mens GRAMO kun krever inn vederlag for lydopptak som er vederlagspliktige etter åndsverkloven, dvs. opptak som er vernet etter reglene om vern av nærstående rettigheter i åndsverkloven og Romakonvensjonen av 26. oktober 1961. Lov om avgift til Det norske komponistfond og fondsloven etablerer ingen selvstendig vederlagsrett til fordel for komponister og musikere/produsenter. Disse rettighetshaverne er henvist til å søke det aktuelle fond om stipendier og støtte. 4 INTERNASJONALT SAMARBEID Norge har gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å beskytte også utenlandske rettighetshavere til musikkverk ved utnyttelse i Norge. "Pensjonisttreff" på Juristen! Første tirsdag i hver måned kl 13.00 er det pensjonisttreff på Juristen. Juristen er en kafè/bar som ligger i bygningen til Hotel Stefan, Rosenkrantzg.1, Oslo. Vel møtt! Romakonvensjonen etablerer et vern for musikere og produsenter fra utlandet, hvis prestasjoner utnyttes i Norge. Verdenskonvensjonen av 6. september 1952 og Bernkonvensjonen av 9. september 1886, hvorav sistnevnte er av størst betydning, gir vern til utenlandske opphavsmenn når deres åndsverk utnyttes i Norge. Det nevnte vern for utenlandske rettighetshavere som er etablert gjennom konvensjoner har kom- Fagartikkel 11

Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner innen musikk Fagartikkel met til utrykk gjennom nasjonal lovgivning i de ulike landene, i Norge først og fremst gjennom åndsverkloven. Ett av lovens prinsipper er at utenlandske verk skal ha likt vern som norske her i landet. De nevnte konvensjonene innebærer at også norske verk får beskyttelse i de land som har ratifisert disse. CISAC er en internasjonal paraplyorganisasjon opprettet av organisasjoner som forvalter opphavsrettigheter til musikkverk over hele verden. Dette internasjonale samarbeidet gjør at norske opphavsmenns rettigheter ivaretas også i utlandet, og omvendt at utenlandske opphavsmenn mottar kompensasjon for at deres verk utnyttes her i Norge. Dette betyr i praksis at TONO, som medlem i CISAC, forvalter et verdensrepertoar av beskyttet musikk ved fremføring i Norge, og forestår vederlagsinnkreving i Norge for sine utenlandske søsterorganisasjoner. Når det gjelder musikere og produsenter eksisterer også et bredt samarbeid mellom forvaltningsorganisasjonene over landegrensene. Dette har gitt seg utslag i en rekke bilaterale avtaler. Grovt sett foreligger to alternative hovedtyper av avtaler. Det ene alternativet innebærer at utøvere eller produsenter i enkelte land kan gjøre vederlagskrav gjeldende mot den norske organisasjonen direkte eller gjennom en organisasjon, og omvendt at norske utøvere og produsenter kan gjøre vederlagskrav gjeldende i utlandet. Det andre alternativet består i at organisasjonene utveksler informasjon, men at hver av organisasjonene beholder det vederlag som er krevet inn i landet. 5 KORT OM UTVIKLINGEN FREMOVER I Ot.prp nr. 15 1999-2000 ble det fremsatt et nytt forslag til endring av åndsverkloven 45 b og fondsloven. Endringene vil først og fremst innebære at åndsverkloven 45 b utvides til også å omfatte annen form for offentlig fremføring enn kringkasting av verk som har beskyttelse etter loven. Med dette innføres altså en selvstendig vederlagsrett for musiker/produsent ved offentlig fremføring. Det gjenstår å se om virkeområdet til GRAMO, som i dag innkrever vederlag ved kringkasting, vil utvides slik at GRAMO i fremtiden vil innkreve vederlag for musikere/produsenter også ved annen offentlig fremføring. Lovendringen i åndsverkloven 45 b skjer parallelt med endring i fondsloven 3 slik at avgiftsplikten etter fondsloven ikke vil omfatte offentlig framføring av lydopptak som er vederlagspliktig etter åndsverkloven 45b. Videre innebærer lovendringene at fondsloven 4 om overføring av lydopptak til ny lydfesting oppheves, at ervervskravet i fondsloven 3 utgår og at fondsloven 1 endres slik at etterlatte ikke lenger er støtteberettigede etter fondsloven. Ovennevnte endringer er en følge av artikkel 8.2 i EF direktiv om utleie og utlånsrettigheter og visse nærstående rettigheter (92/100/EØF). Norge hadde frist til 1996 med å gjennomføre direktivet, og lovendringen er således blitt forsinket. Imidlertid antas norsk rett i all hovedsak å være i samsvar med direktivet, og man anser de økonomiske konsekvensene av forsinkelsen som små. Den teknologiske utviklingen byr på mange utfordringer for aktører i musikkbransjen, både når det gjelder de enkelte rettighetshaverne, forvaltningsorganisasjonene og de som på ulike måter bruker musikkverk i sin virksomhet. Grensene mellom de ulike formene for utnyttelse av musikkverk blir mindre tydelige enn tidligere, og det lovverk som foreligger bærer til en viss grad preg av å ikke ha holdt følge med den teknologiske utviklingen. Slik forholdene er i dag må rettstilstanden sies å være noe uklar når det gjelder enkelte former for utnyttelse av musikkverk. Det pågår et bredt internasjonalt samarbeid med sikte på å harmonisere reglene i de ulike land knyttet til utnyttelse av åndsverk, herunder musikkverk. I vår digitale tidsalder er det blitt et sentralt spørsmål hvor grensene mellom tele- data og mediesektorene brytes ned (konvergens). Fremveksten av Internett, uten tydelige landegrenser, har avstedkommet mange og nye muligheter for utnyttelse. Internasjonale traktater og direktiver legger føringer på hvordan de enkelte land skal løse opphavsrettslige problemstillinger som følger av denne utviklingen. Det foreligger flere traktater og en rekke EU-direktiver som berører ovennevnte spørsmål. En nærmere drøftelse av dette emnet faller utenfor området for denne artikkelen. Nevnes skal imidlertid WIPO performances and phonograms treaty og WIPO copyright treaty som er undertegnet av Norge, men foreløpig ikke trådt i kraft. Disse traktatene fremstår som eksempler på internasjonale overenskomster som antas å få en viss betydning for regulering av rettighetene til opphavsmenn og musikere/produsenter ved utnyttelse av musikkverk i fremtiden. Følgelig vil traktatene også ha betydning for de organisasjoner som ivaretar rettigheter på vegne av rettighetshaverne. Det gjenstår imidlertid å se hvordan traktatene blir inkorporert i norsk rett. www.jus.no 12

UNIVERSITETSFORLAGET BESTILLINGSKUPONG Universitetsforlagets nye kommentarutgaver Geir Helgeland OPPLÆRINGSLOVA Opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 1998, erstatter de tre tidligere lovene om; grunnskolen, videregående opplæring, og fagopplæring i arbeidslivet. Denne boka kommenterer og gir veiledning til hvordan hver enkelt bestemmelse i loven skal forstås. Videre beskriver forfatteren forskriftene til opplæringsloven. Andre lover og forskrifter som gjelder for skolen, som for eksempel forvaltningsloven og barneloven, er også omtalt. Eksempler på aktuelle problemstillinger som boka gir svar på er: Er opplæringen gratis? Må læreplanene følges fullt ut? Når har man rett til skoleskyss? Boka er à jour med endringer i opplæringsloven og forskrifter frem til 1. januar 2001. Dette omfatter også de nye rettighetene for voksne som ble vedtatt sommeren 2000 kompetansereformen. 1 utg. 2001 360 sider Kr 348,00 ISBN 82-518-3530-5 Kommer 20. februar JA! Vi bestiller... eks. av Helgeland: Opplæringslova à kr 348, Bøkene sendes med regning vedlagt. Porto kommer i tillegg. Vi bestiller også følgende titler: 1 2 3 Firmanavn: Gateadresse: Postnr./sted: Sign: Andre aktuelle bøker: Anders Bøhn: DOMSTOLLOVEN ISBN 82-518-3109-1 1. utg. 2000 Kr 898, Marianne Hognestad og Knut R. Steenberg: ADOPSJONSLOVEN ISBN 82-518-3960-2 1. utg. 2000 Kr 448, Michael Wiik Johansen, Knut Kaspersen og Åste Marie Bergseng Skullerud: PERSONOPPLYSNINGSLOVEN ISBN 82-518-3702-2 Kommer i mars 2001 Kr 368, Faks: 74 15 06 01 / Tlf 74 15 06 00 www.bokhandelen.no E-post: ordre@bokhandelen.no SVARSENDING Avtale nr. 609 000 / 111 Serviceboks 2555 7729 Steinkjer Kan sendes ufrankert i Norge. Bokhandelen betaler portoen. Åsmund Lindal Form & Foto AS

Siling og oppsigelse av dommere som ledd i reform av domstolsystemet i Bosnia Av byrettsdommer Svein Kristensen Artikkel INNLEDNING De siste par årene har det i begge de bosniske "entitetene", Føderationen Bosnia-Herzegovina og Republika Serbska, vært arbeidet med nye domstollover. I løpet av dette arbeidet ble det klart at the High Representative, det internasjonale samfunnets øverste myndighet i landet, mente det var nødvendig å la samtlige dommere gjennomgå en "silingsprosess" med sikte på å fjerne de som ikke var skikket for dommerarbeide. Bakgrunnen var at flere dommere var blitt ansatt på politisk og etnisk grunnlag, og at kvaliteten på dommerne flere steder var dårlig. Korrupsjon blant dommerne er også et problem i Bosnia. Ideen til en slik silingsprosess stammet først og fremst fra Tyskland. Da de to tyske statene ble slått sammen, ble det inngått en egen gjenforeningsavtale som bestemte at staten DDR opphørte å eksistere. De østtyske dommerne hadde således ikke lenger noen arbeidsgiver, og deres arbeidsforhold opphørte. De kunne imidlertid søke om å fortsette som dommere i det gjenforente Tyskland, men for å få tillatelse til dette, måtte de gjennom en forholdsvis streng siling, og i tillegg gå gjennom en omfattende etterutdanning. I Bosnia har man ikke et så klart juridisk grunnlag for å gjennomføre silingsprosessen. Det er imidlertid praksis for at the High Representative kan fjerne embetsmenn som motarbeider utviklingen av et demokratisk og multietnisk Bosnia, slik Daytonavtalen forutsetter. Det kan derfor antagelig hevdes at denne myndigheten også gir grunnlag for den silingsprosessen man skal gjennomføre i Bosnia. Det juridiske grunnlaget for å fjerne dommere man vurderer som ikke skikket, har imidlertid vært omstridt og har vært gjenstand for omfattende diskusjoner både i det internasjonale samfunnet i Bosnia og blant lokale jurister. THE JUDICIAL REVIEW TEAM OG DETS MANDAT I mars i år ble jeg ansatt av UNMIBH (FNs sendelag til Bosnia og Herzegovina) for å forberede og planlegge silingen av dommerne. Jeg var en av et team på fem, og fungerte etter noen tid som leder av teamet. Ytterligere en nordmann deltok, nemlig sorenskriver Jon Høyland. Teamet ble kalt the Judicial Review Team og sorterte under UNMIBH`s Judicial System Assessment Programme, som ledes av lagdommer Iver Huitfeldt. Da teamet begynte sitt arbeide, forelå det utkast til nye domstollover i begge entiteter. Disse lovforslagene la visse premisser for vårt arbeide. Det skulle opprettes kommisjoner med innstillende myndighet i ansettelsesog oppsigelsessaker, samt i disiplinærsaker. Kommisjonene skulle også innstille på hvilke dommere som skulle få fortsette i sine stillinger og hvilke som skulle fjernes under den ekstraordinære silingsprosessen. På grunn av den kompliserte strukturen i den muslimsk-kroatiske entiteten (Føderasjonen), ble det i denne delen av landet opprettet en føderal kommisjon og ti kantonale kommisjoner. I Republika Srpska er det bare en kommisjon, the High Judicial Council. SILINGSKRITERIENE Det overordnete kriterium for hvem som skal fortsette som dommer, er om man er skikket (suitable or unsuitable). 14

Kriteriene ble ytterligere presisert i reglene, men kjernepunktet er om dommeren har opptrådt upartisk, uavhengig og etisk korrekt. DEN PROSESSUELLE FREMGANGSMÅTEN Opplysninger om dommerne skal innhentes ved at det settes inn oppfordringer til allmennheten i avisene om å kontakte kommisjonene, hvis de ønsker å klage på en dommer. JRT (The judicial review team) utarbeidet videre et vurderingsskjema som skulle fylles ut av presidenten ved hver enkelt domstol med basisopplysninger om dommernes kvalifikasjoner. I tillegg skal presidenten gi en personlig vurdering av dommeren. Dommerne skal også selv gi opplysninger om sine økonomiske forhold, sidegjøremål og andre tilknytninger de måtte ha. Etter mye diskusjon foreslo også JRT at kommisjonene skulle ha myndighet til å pålegge vitner å møte for kommisjonen, og til å ilegge bøter hvis vitnet likevel ikke møtte. På grunnlag av de opplysningene som er omtalt ovenfor, skal det foretas en første foreløpig vurdering av samtlige dommere for å kunne ta stilling til om det foreligger troverdige beviser på at vedkommende er uskikket som dommer. Hvis så er tilfelle, vil dommeren bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige sakene skal legges til side, og bare arbeides videre med hvis det tilflyter kommisjonen nye opplysninger som gir grunn til undersøkelser. Hvis ytterligere undersøkelser skal foretas, skal en av kommisjonens medlemmer oppnevnes som etterforsker i saken (referee). Når etterforskeren har avsluttet sitt arbeide, skal kommisjonen ta stilling til hvorvidt saken er klar for endelig avgjørelse. Hvis flertallet kommer til at saken ikke er klar for endelig avgjørelse, skal den enten gjøres til Lagdommer Iver Huitfeldt, sorenskriver Jon Høyland, byrettsdommer Svein Kristensen. De norske medlemmene av JSAP på vei med helikopter til Banja Luka for å møte den serbiske justisministeren. gjenstand for ytterligere undersøkelser, eller legges til side. I saker som er klar for endelig avgjørelse, skal kommisjonen forkynne et brev for dommeren hvor beskyldningene mot ham er gjengitt. Brevet skal også opplyse om dommerens rett til å bestride beskyldningene og til å kreve en muntlig høring for kommisjonen. Kommisjonen har kompetanse til å fjerne dommeren fra stillingen eller i enkelte tilfelle pålegge ham å søke stillingen på ny på lik linje med andre søkere. Hvis kommisjonen konkluderer med uskikkethet, skal den sende www.jus.no en innstilling om dette til det organ som ifølge grunnloven kan fjerne dommere fra stillingen, hvis ikke legges saken til side. De som ikke fjernes i løpet at de 18 månedene silingen foregår, skal fortsette i sine stillinger inntil pensjonsalder. OPPSIGELSE AV DOMMERE SOM VIRKEMIDDEL VED REFORM AV DOMSTOL- SYSTEMET Den silingsprosessen som er beskrevet ovenfor, er kontroversiell og kan rimeligvis bare forsvares under helt spesielle omstendigheter. Bosnia har ikke bare vært gjennom en ødeleggende krig som har ført til sterke politiske og etniske motsetninger innad i landet. I tillegg kommer overgangen fra et sosialistisk til et mer vestlig demokratisk og markedsorientert politisk og økonomisk system. Disse forholdene gjør det uvanlig krevende for en dommer å holde seg til de anerkjente prinsipper om objektivitet, upartiskhet og uavhengighet. De styren- Artikkel 15

Siling og oppsigelse av dommere som ledd i reform av domstolsystemet i Bosnia de politiske partiene har stor makt, og det er vanskelig å opptre uavhengig. I enkelte tilfelle utøves det politiske presset gjennom domstolens president (justitiarius), som hittil har hatt altfor stor makt over dommerne. Det er eksempler på at rettspresidenter bruker omfordeling av saker som et aktivt virkemiddel for at avgjørelsen skal gå i ønsket retning. Domstolene arbeider langsomt i Bosnia, og dette skyldes neppe bare mangelen på materielle ressurser. Kvaliteten på avgjørelsene er heller ikke bra i mange tilfelle. Det kan derfor være hensiktsmessig å bli kvitt de dommerne som opptrer mest partisk (på etnisk eller politisk grunnlag) og dessuten de som av andre grunner ikke fungerer. Hvis man skal gå over til en ordning hvor dommerne er ansatt på "livstid", synes det dessuten viktig først å ha en silingsprosess. Silingsprosessen kan dessuten være en sterk markering også overfor de som får fortsette, om at de grunnleggende rettsprinsippene for uavhengighet og upartiskhet skal holdes i hevd. En forutsetning for at den prosessen skal gi resultater, er imidlertid at de dommerne som ikke får fortsette, blir erstattet av bedre og mer velegnede jurister. Det har vært omtvistet om det finnes tilstrekkelig velegnede NJ-akutten kandidater å ansette. Dette vil igjen avhenge av blant annet lønn. Det er derfor også bestemt i de nye domstollovene at dommernes lønn skal settes opp. Etter mitt syn kan man i ihvertfall ha et begrunnet håp om at domstolsvesenet i Bosnia vil gjøre et kvalitativt sprang i riktig retning når silingsprosessen er ferdig gjennomført. -gir deg svar på spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår Ring 22 03 50 27 eller send e-post til: NJ-akutten@jus.no mandag til fredag 0830-1200 16

»Kanskje kan vi svare«betydelig større fleksibilitet - Ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten Staten og hovedsammenslutningene har inngått ny særavtale om fleksibel arbeidstid. Avtalen er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 7, nr. 4 og arbeidsmiljølovens 41, femte ledd. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2001. Jeg gjør oppmerksom på at dette kun er en gjennomgang av hovedpunktene i avtalen. Utvidet adgang til å opparbeide fleksitid Den nye avtalen innebærer en utvidet adgang til å opparbeide fleksitid. Kjernetid (det tidsrom hvor alle må være til stede) er ikke endret, men ytre arbeidstid (det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag) er utvidet med to timer. Kjernetiden er fra kl. 0900 til kl. 1430 hele året. Den ytre arbeidstiden er fra kl. 0700 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2000 mandag til fredag hele året. Endringen består i at det er lagt til to timer på slutten av dagen. Dette betyr at man kan opparbeide fleksitid frem til kl. 2000. Etter den gamle avtalen kunne man ikke opparbeide fleksitid etter kl. 1800. Den ytre arbeidstiden er absolutt. Det vil si at det ikke er anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid. Det er heller ikke anledning til å jobbe mer enn 12 timer per dag eller 48 timer per uke. Med andre ord kan man opparbeide inntil 11 timer plusstid per uke. Tak på antall pluss og minustimer Den nye avtalen, som den gamle, setter et tak på hvor mange pluss og minustimer hver enkelt kan sitte med ved avregningsperiodens slutt. Det tillates overført 45 plusstimer eller 10 minustimer til neste avregningsperiode. Plusstimer utover 45 kan strykes av arbeidsgiver, minustimer utover 10 kan trekkes i lønn. Antall avspaseringsdager Fulltidsansatte kan avspasere inntil 24 dager per år. Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent. Avspasering skal i hvert enkelt tilfelle avklares med arbeidsgiver i god tid før avspasering skal gjennomføres. Avregningsperioden Avregningsperioden kan ikke være under 3 måneder og ikke over 12 måneder. I den gamle avtalen var avregningsperioden en måned. Fordelen med en lang avregningsperiode er at mulighetene for å jobbe lengre eller kortere ikke begrenses av månedsslutt. Den nye avtalen gir i betydelig større grad mulighet til å "samle opp" avspasering. Tidligere kunne hver enkelt kun sitte med 45 timer ved månedsslutt. I dag kan man i prinsippet sitte med 145 timer så fremt man sørger for å avspasere 100 av timene innen avregningsperiodens slutt som i beste fall er ett år. Foreldre med barn i skolepliktig alder kan for eksempel jobbe mer i vinterhalvåret for så å komme senere og gå tidligere når barna har sommerferie. Nyutdannede og nyansatte som ikke har opparbeidet seg rett til lønnet ferie kan også jobbe inn inntil 24 avspaseringsdager per år. Avregningsperiodens lengde avgjøres av arbeidsgiver etter drøfting med de tillitsvalgte. Hvor lang avregningsperioden skal være skal avgjøres på hver enkelt arbeidsplass. Arbeidsgiver plikter å ta dette spørsmålet opp til drøftinger med de tillitsvalgte på stedet. Arbeidsgiver kan altså ikke ensidig beslutte hvor lang avregningsperioden skal være. Ikrafttredelse og varighet Særavtalen trer i kraft 1. januar 2001 og gjelder fram til 31. desember 2001. Gry Hellberg, forhandlingsleder Kanskje kan vi svare... 17

Fra Grünerløkka til le Palais de Justice i Paris Eva Joly. - Navnet har stjerneglans på mediehimmelen. Det går knapt en dag at man i Frankrike ikke ser det i en avisoverskrift. Og bare navnet gir toppolitikere og finansmagnater kuldegysninger. Hun har ledet etterforskningen i saker mot flere av Frankrikes mektigste menn, og som Premier juge d'instruction har hun med sin lille stab i La galerie financière du Tribunal de Grande Instance de Paris gitt rystelser i hele det franske samfunnet. Intervju med Eva Joly av Gunnar Nerdrum Intervju Og damen er norsk, - Oslopike. Med etterhvert atskillige opptredener i norske faglige forsamlinger og omtale i massemedia også hos oss, er hun velkjent. Men la oss likevel ta et sammendrag: Hun ble født som Gro Eva Farseth i 1943 og kom til Frankrike i 1964 som jeune fille au pair. Hun giftet seg med husets sønn, dengang medisinerstudent. Det ble to barn og strevsomme år med diverse jobber, studier, familien og dårlig råd. Hun ble Eva Joly og jurist. Hun tok maîtrise, embetseksamen, i 1974 og i 1980 en DEA - en liten doktorgrad - i sciences politiques med en avhandling om norske mindretallsregjeringer! Hun har hatt forskjellige stillinger i sin karriere. Først var hun juridisk konsulent ved et psykiatrisk sykehus. I 1981 meldte hun seg til opptaksprøve for supplering av dommere og procureurer (embetsmenn i påtalemyndigheten), slapp gjennom nåløyet og befant seg som underordnet procureur i Orléans og deretter i Evry sør for Paris fram til 1989. Etter et par år i det effektive CIRI, en parallell til vårt SND, kom hun til det ærverdige Palais de Justice i Paris i en stilling som juge d'instruction i avsnittet for økonomisk kriminalitet. Her varte det ikke lenge før damen satte seg i respekt, både innad i dommerkorpset og utad gjennom pågående etterforskning mot flere kjente menn i landet. Hennes navn kom i avisoverskriftene for senere å bli der. Vi venter litt på berømtheten i Cercle Norvégien de Paris, hvor vi har satt hverandre stevne. - Ja, unnskyld at jeg er litt sen. Men i tillegg til andre ting som oftest går på tverke, har også et barnebarn på 5 måneder fått bronkitt, og mormor må trå til. Kvinnens mange roller i livet, vet De. Fortell oss først litt om hva en juge d'instruction er for noe og hva De egentlig driver med. - En juge d'instruction er en dommer, som leder etterforskningen av alvorlige lovbrudd og som også selv tar aktivt del i denne. Men politiet? - Det er i Frankrike og enkelte andre europeiske land tradisjoner for at det er dommere som har disse oppgavene. Det å være gjenstand for etterforskning, er for den mistenkte en alvorlig sak, og man har ment at uavhengige dommere i denne stillingen var det sikreste. Politiet er underordnet Innenriksministeriet, og procureurene er underlagt Justisministeriet. For begge disse gruppene ville overordnete politisk motiverte beslutninger lett kunne innvirke på etterforskningen, eller kunne gi mistanke om det. Men det må sies: En juge d'instruction er likevel bundet av sitt mandat som gis ham av 18

procureurene, som i sin tur kan gis ordre om at det og det forhold ikke skal etterforskes. Da kan en juge d'instruction ikke gjøre noe, selv om han står foran avdekkingen av åpenbare og alvorlige straffbare forhold. Prinsipielt sett kan justisministeren gjennom sin instruksjonsmyndighet overfor procureurene hindre etterforskning av lovbrudd som det politiske miljø anser uønsket å avdekke. Men det må tilføyes at det ikke er ofte dette skjer i praksis, og at de skiftende regjeringer fremhever alle sammen at de ikke blander seg inn i dommernes arbeid. Har De opplevet å bli stanset i en slik situasjon? - Ikke direkte. Derimot har jeg flere ganger oppnådd å få utvidet etterforskningsmandatet, når jeg under sakens gang kommer på sporet av nye forhold Kan De si litt om dommernes situasjon i Frankrike? - Det er rundt 6000 magistrater i landet, og det tilsvarer omtrent antallet dommere i Norge med hensyn tatt til forskjellen i folketallet, som er 15:1. Men i tallet inngår også som nevnt procureurer. De regnes karrieremessig som ett korps, har den samme fagutdannelse, og det er vanlig at en dommer i løpet av sin karriere veksler mellom embeter som dommer i egentlig forstand og procureur. Ser De noen betenkelighet i den tette forbindelse mellom dommerne og påtalemyndigheten? - Egentlig ikke. Vi er vant til å følge spillereglene for de forskjellige rollene. Det kan legges til at også procureurene skal la sin embetsførsel ledes av den riktige rettsanvendelse. I Frankrike er dommergjerningene en livslang karriere. Noe å si om det? - Etter juridisk embetseksamen er det opptaksprøver til dommerskolen, som ligger i Bordeaux og som varer i 33 måneder. Kandidatene arbeider deretter stort sett som dommere - eller procureurer - hele sitt yrkesliv. De får derfor en solid sikkerhet i yrket, men det kan nok være ønskelig med tilførsel av kandidater med også annen bakgrunn. Det er derfor en viss adgang til å komme inn i korpset senere gjennom "oppsamlingsheat" i mer moden alder. Det er noe som jeg blant annet kunne nyte godt av. Jeg ser ikke noe galt i en fast stamme av livslangt arbeidende dommere, forutsatt at kandidatene til opptak er de best mulige. I de senere år har dette vært tilfellet med meget stor søkning til opptaksprøven. Dommerne går også gjennom en klar karriereutvikling etter ansiennitet og prestasjoner, etter to akser, - oppover i instansene og retning Paris. Dette oppdriftsmønsteret er nok bedre merkbart enn tilsvarende Intervju 19

Fra Grünerløkka til le Palais de Justice i Paris Intervju fenomener i den norske dommerstanden. En bakside er nok - dessverre - betydelige tendenser til "gubbevelde" med liten sans for nye opplegg. Jante-loven er godt utviklet også hos franske dommere. Kan jeg spørre om lønningene? - En nyeksaminert dommer vil få rundt 172.000 FRF brutto per år, mens førstepresidenten i Høyesterett (Cour de Cassation) har 600.000 FRF per år. Dette er altså en del lavere enn i Norge. Dessuten er dommernes pensjonsforhold langt dårligere i Frankrike enn hos dere, og det er jo noe man begynner å tenke på når den tiden nærmer seg. Og arbeidsforholdene? - Generelt dårlige. Det er altfor mye å gjøre og altfor små ressurser. Vi trenger mange flere dommere og bedre hjelpemidler. Sakstallet bare fortsetter å stige. I Cour de Cassation ligger det 40.000 ubehandlede saker! Dommerne behandler nå dobbelt så mange saker som for 30 år siden med stort sett det samme mannskap. Effektivitetsøkningen er formidabel. Men nå er grensen nådd. Yteevnen er på bristepunktet, og ved enkelte embeter er den overskredet. Man har simpelthen måttet slutte å pådømme sakene. Hva kan De så si om Deres eget spesifikke arbeidsområde, etterforskning av de økonomiske lovbrudd? - Ja, her kan jeg si mye! Først, det er lovbrudd oftest begått av "pene mennesker" som ellers er ansette i sine stillinger som politikere, tjenestemenn eller forretningsmenn. Denne type lovbrudd er "usynlige", og folk har egentlig ikke fått klart for seg dimensjonene i denne type kriminalitet. Ofte er det også organiserte grupperinger som samarbeider, og som bruker de mest sofistikerte metoder. Liberaliseringen av finansverdenen har gitt denne type kriminalitet et helt annet operasjonsområde enn før. Nå er grensene mellom landene i store områder av verden bygget ned for fri flyt av varer, tjenester, personer og - kapital. Datamaskinene flytter kjempebeløp over verdenshavene til og fra reelle og fiktive selskaper på brøkdels sekunder. Man regner i dag at det i verden er 41 såkalte "offshoreområder", hvor det aldri blir spørsmål om noen form for kontroll verken av regnskaper eller transaksjoner for øvrig, og hvor registrerte selskaper og konti kan skaffes på et blunk. Dette skal så dommerne - og andre etterforskere - løpe etter. Og vi er bundet av grensene. Vi har ingen kompetanse utenfor egen stats territorium. Det viser seg også i praksis at dommere og etterforskningsorganer i alle land har en slem tendens til å mistro og overprøve hverandre. Det er oftest lite hjelp å hente hos kolleger utenlands, og dette kommer forbryterne tilgode. Kampen mot hvitvasking av penger er tapt på forhånd, - om vi ikke gjør noe drastisk med våre rettssystemer. Dette har jeg forsøkt å vekke opp folks oppmerksomhet for gjennom min bok "Notre affaire à tous". ("En sak som angår oss alle") som kom ut tidligere i år. Boken fikk også stor oppmerksomhet med bl.a. omtale over to fulle sider i høyseriøse "Le Monde". - Ja, det var gledelig. Vi må få helt andre ressurser til etterforskning og pådømmelse. Kan De tenke Dem, i vårt økonomiavsnitt er vi tre dommere, en protokollfører og 1 1 /2 politietterforsker. Med dette mannskapet har vi ansvaret for flere av de største pågående etterforskningene i landet, og Paris er tross alt blant de store finansknutepunkter i verden. Selv med av og til hjelp av "La brigade financiere" i Parispolitiet på rundt 70 personer monner det ikke stort. Da er det jo langt bedre i Norge med Økokrim og de rundt 90 mennesker som utgjør staben her. Og i all sammenligning mellom våre to land: Husk alltid å gange med 15. I oppsiktsvekkende drapssaker kan det i Frankrike være opptil 50 etterforskere på saken. Dette gir en liten idé om prioriteringene. Likevel har jo De lagt grunnlaget for sensasjonelle domfellelser i Frankrike. Jeg tenker først og fremst på Bernard Tapie, finanskomét, eier av fotballklubben i Marseille, av slott og lystbåter i hundremillionersklassen, minister, TV-kjendis... - Selv vil jeg kanskje også nevne etterforskningen mot Roland Dumas, tidligere bl.a. utenriksminister og president i Konstitusjonsdomstolen. I saken mot ham er hovedforhandling nå berammet til januar 2001. Jeg ser det som den eneste løsning å kunne gjennomføre enkelte slike spektakulære prosesser, til skrekk og advarsel for mulige likesinnede. De har altså tro på almenprevensjonen? - På dette området, absolutt! Og så må vi få et overnasjonalt organ for økokriminalitetsbekjempelse, slik som det i Europa er etablert så mange fine samarbeidsformer for andre felles oppgaver. 20