Teknisk Ukeblad TU.no Norske vindparker produserer gjennomgående mindre enn oppgitt i konsesjonssøknaden. Her fra Høg-Jæren, hvor de faktisk får det til. Foto: Håkon Jacobsen Vindmøllene skuffer år etter år Norske vindkraftverk produserer mye mindre strøm enn utbyggerne lovet i konsesjonssøknadene. Naturvernforbundet advarer mot store inngrep som gir lite energi. Av Jannicke Nilsen Øyvind Lie Publisert: 28.10.2011 kl. 10:09 OSLO/JÆREN: Det synes å være et gjennomgående trekk, både i år og tidligere år, at registrert produksjon er lavere enn forventet. Denne setningen er blitt enn gjenganger når Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver sin årlige rapport om vindkraftproduksjonen i Norge. For vindkraftprodusentene har fram til nå vært altfor optimistiske i sine anslag over hvor mye strøm vindmøllene kan produsere. Store variasjoner Vindkraftproduksjonen varierer mye fra år til år avhengig av vindforholdene, ikke ulikt hvordan vannkraftproduksjonen svinger fra tørre til våte år.
For å regne ut hvor mye energi vindkraftverkene burde produsert hvert enkelt år, bruker NVE Kjeller Vindteknikk til å beregne vinden der vindkraftverkene er. Ved å sammenligne med data fra tidligere år, finner man ut hvor stort avvik fra oppgitt normalproduksjon man kan forvente i hvert enkelt år. Problemet for vindkraftbransjen er at den faktiske produksjonen hvert år blir langt lavere enn den burde blitt. Vindkraftforeningen Norwea erkjenner at noen har hatt for stor tro på vindkraften. Hva som en i praksis kan få ut av vindressursen, har i noen grad blitt overvurdert. Turbinene har hatt flere tekniske problemer enn forventet, turbinene har ikke blitt optimalt plassert og driften har ikke vært god nok. Men aktørene begynner å lære, sier produksjonsrådgiver Carl Gustaf Rye-Florentz. 25 prosent mindre I 2008 tilsa vindforholdene ifølge NVE at vindkraftproduksjonen skulle vært 1,2 TWh, hvis vindaktørene skulle produsert så mye som de hadde lovet. Isteden ble produksjonen hele 25 prosent lavere, 917 GWh, ifølge NVEs tall. Mens den gjennomsnittlige brukstiden dette året ifølge vindberegningene skulle vært 2880 fullasttimer, ble den isteden 2139, over 700 timer lavere. Året før var avviket 500 timer. Begge årene hadde enkelte kraftverk i normal drift et avvik mellom estimert produksjon og registrert produksjon på mer enn 1000 timer. Et normalt år har 8760 timer. Behov for tiltak Det gjorde det enkelt for NVE å komme med den samme formaningen til bransjen begge årene. LITT OVERVURDERT: Aktører har overvurdert noe hva en kan få ut av vindkraften, men aktørene begynner å lære, mener Carl Gustaf Rye-Lorentz i vindkraftforeningen Norwea. Det er et åpenbart behov for at flere vindkrafteiere iverksetter tiltak slik at anslaget på forventet produksjon blir mer overensstemmende med hva en realistisk kan forvente. I 2009 var situasjonen den samme. Det gjennomsnittlige avviket, justert for vinden det året, var på 554 timer. Mens det ifølge konsesjonssøknadene burde blitt produsert 2846 fullasttimer det året, ble det isteden produsert kun 2292. Ser lyspunkter Men i 2009 var rapporten fra NVE mer positiv enn i de foregående årene.
Brukstiden for alle kraftverkene sett under ett er cirka 2 300 timer, varierende mellom 1 500 og 3 800 timer. Dette indikerer et forbedringspotensial som burde være mulig å ta ut i forbindelse med at nye kraftverk nå etableres med et bredere erfaringsgrunnlag, både når det gjelder lokalisering av nye vindparker og utplassering av vindturbiner (micro siting). Det er følgelig grunn til å vente at nye kraftverk i gjennomsnitt vil kunne vise til et bedre resultat enn dagens 2 300 timer, skrev NVE. Dette håpet gjenspeiler også bransjens syn om at alt vil bli så mye bedre når byggingen først tar til i stor skala, når elsertifikatmarkedet trer i kraft fra nyåret. Mer konkurranse Vi forventer større jag for å "fange" mer vind. Elsertifikatene vil kun gi støtte per leverte MWh, og ingen utbetalinger vil skje før levering av elektrisk energi. Enovas investeringsstøtte var blant annet basert på installert effekt, forventet produksjon og diverse kostnader, sier Rye- Florentz. Daglig leder i utbyggingsselskapet Jæren Energi, Lars Helge Helvig, er enig. I mai realiserte selskapet Norges ferskeste vindpark, Høg-Jæren energipark. I 2009 fikk vindparken tilsagn om 511 millioner kroner i produksjonsstøtte fra Enova. Jeg tror det er riktig å ha en ordning som belønner mest mulig produksjon og drift. Det aller viktigste er å en ordning som er forutsigbar nok til at man kan få lønnsomhet i driften. Det ser ut til å fungere i Sverige, og vi håper det skal gjøre det i Norge også, sier Helvig. Statkraft bygger ny vindpark i Sverige Vindkraften kan tredobles i 2020 Nedjusterte estimater I 2010 var avviket mellom faktisk og estimert produksjon ifølge NVE-rapporten tilsynelatende noe mindre enn i årene før. Men ifølge NVE skyldtes dette blant annet at enkelte vindkraftprodusenter hadde nedjustert sin estimerte produksjon, etter at de innså at de hadde satt den for høyt. Ikke særnorsk problem På et seminar om fornybar energi i regi av Fondsfinans i juni snakket Eivind Torblaa i Statkraft åpent om problemet. Det har vært betydelig lavere produksjon enn forventet, sa Torblaa. Han viste til at Statkraft var tidlig ute, med investeringsbeslutning for vindparken på Smøla allerede i 2001.
Den gang beregnet man at Smøla ville ha en årlig snittproduksjon på 450 GWh, tilsvarende rundt 3000 fullast-timer. I dag er forventet årlig produksjon 356 GWh, tilsvarende cirka 2.400 fullasttimer. Gapet mellom prognosene og den faktisk opplevde produksjonen blir mindre og mindre etter hvert som årene går. Men det er ikke uvanlig i verken Norge, Europa eller USA at en ligger 10 20 prosent lavere enn den prognostiserte produksjonen, sa Torblaa. Her har bransjen ganske mye å jobbe med fremdeles, det er vi veldig opptatt av, understreket han. Direktoratet for naturforvaltning: Vil ha større vannkraftverk - Fornybar energi er ikke uendelig Nybegynnere Konsesjonsdirektør Rune Flatby i NVE tror også produksjonen kan ta seg opp. Det var mye læring gjennom de første vindkraftprosjektene. Etter hvert har vi fått mer erfaring med norske forhold. Ny kunnskap om klimaet og vinden, gir grunn til å tro at vindbransjen kan utnytte ressursene bedre i nye prosjekter framover, sier Flatby. En del av den nye kunnskapen består i undersøke akkurat hvor turbinene bør stå i forhold til hverandre. Detaljplanlegging av hvor vindturbinene skal stå, eller såkalt micro siting, er en kostnadskrevende jobb, men optimaliserer produksjonsforholdene. Man kan oppnå langt bedre produksjon ved å unngå at turbinene blir påvirket av turbulens eller vakuumtap når de står i nærheten av hverandre, sier Flatby. TROR PÅ BEDRING: - Ny kunnskap om klimaet og vinden gir grunn til å tro at vindbransjen kan utnytte ressursene bedre i nye prosjekter framover, sier konserndirektør Rune Flatby i NVE.
Bedre enn i andre land Rådgiver Øyvind Kristiansen i Statkraft påpeker overfor Teknisk Ukeblad at produksjonen er bedre i Norge enn mange andre steder. Det er viktig å huske på at selv om det produseres mindre fra de norske parkene enn forventet før bygging, så er det fortsatt en god årlig produksjon i forhold til installert effekt, sammenlignet med andre europeiske land, sier Kristiansen. 20 turbiner står på Smøla Store inngrep Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er langt mer kritisk til optimismen vindkraftbransjen så langt har vist. Jeg tror man er nødt til å ta lærdom av disse erfaringene når man ser på vindkraftsøknadene som nå ligger på bordet og på fremtidige søknader. Man må se på om det er den reelle energiproduksjonen man legger opp til, eller om den er for høy i forhold til det som er mulig i den virkelige verden, sier Haltbrekken. For ham og Naturvernforbundet er det svært viktig å vurdere hvor mye energi man faktisk får ut av et naturinngrep. Ber om åpenhet Inngrepet er jo like stort selv om produksjonsmålet ikke nås. Og får man et stort inngrep og lite energi ut av det, er det ikke bra forvaltning av naturressursene, sier Haltbrekken. Taler det mot vindkraften at den har produsert mindre enn lovet? Vindkraften er i hvert fall ikke tjent med å dysse ned disse tallene, sier Haltbrekken, som mener energieffektivisering er et langt mer effektivt klimatiltak enn storstilt utbygging av vindmøller.
VIL HELLER HA ENERGIEFFEKTIVISERING: Stort naturinngrep som gir liten energiproduksjon er ikke bra forvaltning av ressursene, mener Naturvernforbundets Lars Haltbrekken. Tror på bedring Norwea mener det er mange ting vindbransjen kan gjøre for å øke produksjonen. De jobber hardt med å øke kompetansen hos sine medlemmer, blant annet gjennom en drifts- og vedlikeholdsgruppe, hvor bransjen utveksler løpende erfaringer. Eiere og utbyggere av norske vindkraftverk må samarbeide mer og bedre. Flere av eierne har de samme problemene, og bør i større grad gå sammen for å løse dem. Norske forhold er annerledes enn svenske, danske og tyske, men lærdom kan også hentes fra utlandet. sier Rye- Florenz. Spriket blir mindre Rye-Florenz mener teknologiutviklingen innen vindkraft går raskt, og at nye turbiner sannsynligvis vil prestere bedre, plasseres bedre og driftes bedre framover. Å erstatte dansk og tysk driftspersonell ved parkene med norsk driftspersonell, kan redusere nedetid og øke norsk kompetanse. Samtidig tror jeg estimert produksjon vil bli vurdert mer konservativt slik at spriket mellom forventet og faktisk produksjon vil reduseres, sier produksjonsrådgiveren. Ett sted får de det til: Knallstart for Høg-Jæren Fiskarlaget varsler havvindbråk Fransk storsatsing på havvind Statoil selger Utsira-møllene Havvind: 15 områder skal utredes
Mulige årsaker Hvorfor produserer Norge mindre vindkraft enn forventet? Statkraft har flere teorier: Overrepresentasjon av dårlige vindår. Den beregnede vindressursen er egentlig lavere. Feil på grunn av blant annet målefeil eller utilstrekkelige måleprogrammer. Produksjonsberegningene har overvurdert produksjonen. Tapstallene (ved blant annet utfall), er blitt undervurdert.