Computer Networks A. Tanenbaum

Like dokumenter
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Detaljerte funksjoner i datanett

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks. (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1; Innledning. Kjell Åge Bringsrud. A. Tanenbaum

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Computer Networks A. Tanenbaum

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Computer Networks A. Tanenbaum

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Det fysiske laget, del 2

Sentrale deler av pensum i INF

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Det fysiske laget, del 2

Detaljerte funksjoner i datanett

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Hva består Internett av?

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Redundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols

Kapittel 10 Tema for videre studier

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

What is the Internet?

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

Hva er en protokoll? Hva er Internet?

Disposisjon. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Fysisk Lag

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Fysisk Lag. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Tre klasser av medier. Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Galvaniske kabler;

Løsningsforslag uke 48

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap og 7.1/7.2

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. inf3190 Kjell Åge Bringsrud

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

*UXSSHXQGHUYLVQLQJWRUVGDJ

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

What is the Internet?

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

6105 Operativsystem og nettverk

Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Oppgave 8.1 fra COD2e

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Repetisjon - Oversikt:

Kapittel 5 Nettverkslaget

Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett. Ennå litt mer detaljer: Formatet til IP-hodet

IEEE Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost:

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Innhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

IEEE Trådløs MAN

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Flere detaljerte funksjoner i datanett

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

6105 Operativsystem og nettverk

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Flere Detaljerte Funksjoner i Datanett

Lagene spiller sammen

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Forelesning Oppsummering

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II Presentert av Rune Sætre, Førstelektor

Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:


Introduksjon til nettverksteknologi

6105 Windows Server og datanett

Transkript:

Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1

Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband Nettstrukturer kringkastingsnett; alle hører alle radio satellitt lokalnett (LAN) konkurranse om bruk av fellesmediet INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 2

Lokalnett strukturer Ethernet Token Ring Konkurranseutsatt Konkurransefri Radio-LAN Konkurranseutsatt Nøkkelbegrep: Medium Aksess kontroll INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 3

Nettstrukturer Indirekte Kommunikasjon: maskenett Svitsjede nett Internett INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 4

Internet arkitektur INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 5

Viktige Internet begreper et internett er en samling av autonome subnett hvert subnett fungerer uavhengig av alle andre subnett internett protokollen (IP) binder det hele sammen til et operativt hele: ruting på internett nivå (globale internett adr.) ruting på subnett nivå (lokale subnett adr.) fragmentering og reassemblering INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 6

Internett protokollens plassering INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 7

Adressering og ruting hver ting vi vil finne frem til, må ha en adresse! adresse: en streng av bytes som enhetlig identifiserer tingen adressetyper: unicast; identifiserer et endepunkt (ting) kringkasting; identifiserer alle gruppe-kringasting; identifiserer alle i en gruppe INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 8

Subnett - datapakke rammer pakker meldinger PDU (Protocol Data Unit) SN-Hode IP- Hode Data, for eks. 10.000 bit Hale M S M-IP-Ad S-IP-Ad Sjekksum INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 9

svitsje-strategier: Kommunikasjonsveien linje-svitsjing; fast rute; synkron komm. pakke-svitsjing; mellom-lagring og fremsending (ruting); asynkron komm. virtuell linje; fast rute datagram; ruten bestemmes underveis varierer fra pakke til pakke Best effort overføringstjeneste INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 10

Fremsending Node 1 2 3 1 Ruting prosess 1 2 Pre- Pross. Rutetabell 2 3 Fremsender 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 11

Multipleksing (ressursdeling) Svitsj Trunk linje Svitsj tidsmultipleksing frekvensmultupleksing INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 12

Pakke-multipleksing (statistisk multipleksing) FIFO-kø Svitsj Svitsj demultipleksing basert på adresser i pakkene (ruting) INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 13

Pakke-multipleksing alle pakker går inn i en felles FIFO-kø i noden tids-multipleksing på pakke-basis hver pakke får tilgang til den fulle trunkkapasitet demultipleksing er basert på adresseinformasjon i pakkene dersom køen går full, har vi metning og tap av pakker (overflow and congestion) INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 14

Kommunikasjonsmønstre spørmål-svar (transaksjon) Meldingsstrøm (Video-strøm) video, en sekvens av rammer oppløsning: 1/4 av et TV-bilde ==> 352 x 240 pixels 24 bit pr pixel, ==> (352 x 240 x 24)/8 == 247.5 kb 30 rammer pr sek ==> 7500kB/sek ==> 60 Mb/s video on-demand kontra video-konferanse INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 15

Yte-evne (1) link kontra ende-til-ende link-bitrate: for eks. 1 Mb/s ==> 10 6 b/s prosesseringstid pr node: for eks. 10-6 sek (i første rekke kø-tid) INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 16

Overføringsfeil bit feil (termisk støy, elektronisk interference) tap av pakker (p.g.a.metning) link- og node-feil unormal forsinkelse av pakker pakker levers i gal rekkefølge nøkkelproblem: hvordan kan vi oppfylle applikasjonenes krav til QoS? INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 17

transmisjonstid: Yte-evne (2) pakke-lengde (# bit) / link-bitrate 10.000 bit; trans.tid = 10 4 /10 6 = 10 msek/pakke ende-til-ende forsinkelse (latency): propagasjonstid + trans.tid + pros.tid propagasjonstid == distanse/ forplantningshastighet forpl.hast. < lyshastigheten link-lengde: 30 km prop.tid == 30.000/300.000.000 sek == 10-4 sek INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 18

lyshastigheten: Yte-evnen (3) 3 x 10 8 m/sek i vakum 2.3 x 10 8 m/sek i koaksialkabel 2.0 x 10 8 m/sek i optiske fibrer Oslo-Trondheim; fiber; prop.tid == 2.75 msek Oslo- New York; fiber; prop.tid == 36 msek rundt jorden; 40.000 km; ca 200 msek INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 19

for vårteksempel: Yte-evnen (4) 4 noder, 2 ende-mask. og 5 linker antar samme pros.tid i noder og ende-maskiner samme link-lengder ende-til-ende forsinkelsen: (6 x 10-6 + 5 x 10-4 + 5 x 10-2 ) sek == (6 + 500 + 50.000) x 10-6 sek INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 20

Sender Yte-evne (5) Data Mottaker Kvittering produktet link-rate(b) x forsinkelse(f) er viktig Anta en pakkestørrelse på L bit Kvitt.pakken << L produktet forteller oss hvor mange utestående pakker Sender må ha før kvittering kan mottas: Antall pakker == (2 x f x b)/l nøkkelproblem: optimalisering av yteevnen INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 21