Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009

Transkript

1 Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 5. Nr.1. - Anta at du har fått tildelt et nett med nett-nummer og maske , av din internettleverandør. a) Istedet for å angi ditt nett med nett-nummer og maske slik som over, kan det skrives på en annen måte. Hvordan skrives det? / 24 Man angir på denne måten: Nettadressen / antall 1 ere i masken. b) Hvor mange host kan du tilknytte ditt nett? Antall host bestemmes av antall 0 ere i masken. Her er det 8 stk 0 ere. Det gir: = 254 host. -2 er de to adressene som går bort; nettnummeret og broadcastadressen. c) Hva blir høyeste og laveste IP-nummer på en host på dette nett? Høyeste nummer er nummeret under broadcast-adressen: Laveste nummer er nummeret over nettnummeret: d) Hva blir broadcast adressen? Broadcast-adressen er den adressen med bare 1 ere i host: Nr.2. Nå skal du dele ditt nett opp i to like store subnett. a) Hva blir nett-adressene på disse to nett? Vi må bruke to bit av hostadressen for å lage to nett. De bitene får verdiene henholdsvis 01 og 10. Vi ser på den siste byten: Nett 1: > 64 => Nettadressen for nett 1 blir da: Nett 2: > 128 => Nettadressen for nett 2 blir da: b) Hva blir masken på disse to nett? Vi har tatt to bit av hostdelen for å lage disse to subnett. Den nye masken blir da: (192 = ) 1

2 c) Hva blir høyeste og laveste IP-nummer på en host på hvert av disse nett? Laveste IP-nummer er nummeret over nettnummeret: Nett1: Nett2: Høyeste IP-nummer er nummeret under broadcastadressen: Nett1: Nett2: d) Hva blir broadcast-adressene? Broadcastadressene har bare 1 ere i hostdelen: Nett1: = 127. Det gir: Nett2: = 191. Det gir: Nr.3. Etter denne subnettingen "mistet" du noen adresser. Hvor mange adresser "mistet" du? Vi mistet adressene fra (=01) til (=63), og Fra (192) til (254). 63-0=63 adresser og =63 adresser. Totalt 126 adresser. Mistet er satt i anførselstegn, fordi egentlig mister man de ikke. Man kan fortsatt bruke disse adressene på nivået over subnettene, altså på det original nivået. Mistet blir kun riktig hvis man sier at man ikke skal bruke adresser på andre nivåer enn subnettet. Nr.4. - En bedrift har sitt hovedkontor i Sarpsborg. Bedriften skal opprette et nytt kontor i Fredrikstad. Hovedkontoret i Sarpsborg har et lokalnett som er delt i to subnett, Ethernet 1 og Ethernet 2, koblet sammen med en ruter (Ruter 1). Bedriften er koblet til Internet via den samme ruteren. Kontoret i Fredrikstad skal tilknyttes hovedkontoret via en punkt-til-punkt forbindelse. Da dette skjer, vil punkt A, på Ruter 1, kobles til punkt B. Se på figuren under La oss først se på kontoret i Sarpsborg. IP-nummeret de fikk på sitt nett var /24. Dette har bedriften delt opp i subnett. Adressemasken på subnettene 2

3 (Ethernet 1 og Ethernet 2) er Nettadressen på Ethernet 1 er og på Ethernet 2 er a) Hvor mange PC er kan tilknyttes Ethernet 1? Masken på Ethernet1 er: (siste byte: -> =.224) Det er fem bit i hostdelen på nettene. Da og ikke kan brukes til en host, blir det 2 5-2=30 host. Et hostnummer går til ruteren. Da blir det 29 PC'er igjen på Ethernet1. b) PC1 og PC2 må få hvert sitt IP-nummer. Hvilke IP-nummer kan de få? PC1 ligger på Ethernet1, som har IP-nummer , 64= Første nummer: 65, blir ruterens nummer. PC1 kan da få et nummer imellom og (66= , 94= ) PC2 ligger på Ethernet2, som har IP-nummer , 96= Første nummer: 97, blir ruterens nummer. PC1 kan da få et nummer imellom og (98= , 126= ) c) Hva er høyeste og laveste IP-nummer på Ethernet2? Forklar hvordan du kommer frem til svaret. Laveste IP-nummer på Ethernet2 er nummeret over nettnummeret: (97= ) Høyeste IP-nummer på Ethernet2 er nummeret under broadcastnummeret: (126= ) d) Hva er broadcastadressen til Ethernet1? Ethernet1, har nettnummer , 64= Broadcastadressen har bare 1 ere i host-delen av adressen. Masken viser at det er 5 bit i hostdelen av adressen. Broadcastadressen blir da: => =95 3

4 Nr.5. - Nå skal kontoret i Fredrikstad tilknyttes kontoret i Sarpsborg. Bedriften setter opp en punkt-til punkt forbindelse mellom de to kontorene. (Punkt A og B knyttes sammen). a) Hvilke IP-nummer får hvert endepunkt i forbindelsen mellom de to kontorene, og hva blir nettmasken? Ta hensyn til at bedriften ønsker å utnytte IP-numrene best mulig. ISDN-forbindelsen har bare to tilknytninger, en i hver ende. Vi trenger da et nett som bare har mulighet til to tilkoblinger. Antall bit i host-delen er da to. Nettnummeret bør tas ifra en av "ytterkantene" av nummersystemet, for de nummerene kan ikke brukes til de "store subnettene. Det blir altså der hvor det er 000 eller 111 fra de andre subnettene. Vi velger f.eks. 000-delen. Det gir Nettnummeret: ( 4 = ) (Fet skrift angir nettdelen av nummeret) Nettmasken: (252 = ) IP-nummer for hvert endepunkt: ( 5 = ) og ( 6 = ) b) Hva blir nettnummeret til Ethernet3? Løsning 1: Vi kan fritt velge hvilket nettnummer vi gir Ethernet3 av de numrene vi har igjen. De mulighetene vi hadde: er det originale nettnummeret. Dette kan subnettes til 6 nett: (siste byte: = 32) (Fet skrift angir nettdelen av nummeret) (siste byte: = 64) (siste byte: = 96) (siste byte: = 128) (siste byte: = 160) (siste byte: = 192) Ethernet1 har fått nettnummer: Ethernet2 har fått nettnummer: Vi velger at Ethernet3 får nettnummer: Vi kunne også ha gitt den nummer: eller Med denne løsningen vil firmaet meget enkelt kunne utvide med flere kontorer, og alle kontorer får samme størrelse på sitt nett. Hvis firmaet ikke ser for seg flere kontorer, og ønsker å bruke mest mulig av de tildelte IP-numrene, kan man vurdere en slik oppdeling for kontoret i Fredrikstad: Løsning 2: (siste byte: = 128) 4

5 c) Hva blir nettmasken til de Ethernet3? Løsning 1 gir: Nettmasken til Ethernet3 er den samme som på Ethernet1 og Ethernet2: (224= ) Løsning 2 gir (224= ) 5