Bjerkreim kommune Saksbehandlar ArkivsakID: 08/1467 Arkivkode: FE - 000, TI - &00 Ørjan Daltveit rådmann Høring på ny kommunelov Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet 03.10.2016 Rådmannen sitt forslag til vedtak: Bjerkreim kommune gir høringssvar på ny kommunelov slik det framkommer i saken. 03.10.2016 Formannskapet Rådmannen sitt forslag ble enstemmig vedtatt. FSK- 092/16 Vedtak: Bjerkreim kommune gir høringssvar på ny kommunelov slik det framkommer i saken.
Høring på ny kommunelov Saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt kommuneutvalgets forslag til ny kommunelov til høring. Dokumentet er svært omfattende og er navngitt «NOU 2016:4 Ny kommunelov». Høringsfrist er 6. oktober 2016. Faktiske opplysninger: Det fremgår av kommunelovutvalgets utredning at utgangspunktet for lovarbeidet er at det nå er over 20 år siden gjeldende lov trådte i kraft. Loven har vært gjenstand for flere endringer, men ikke en helhetlig revisjon. Flere trekk ved samfunnsutviklingen tilsier at det er behov for en gjennomgang av loven. Kommunene og fylkeskommunene har fått flere oppgaver og bruk av ulike styringsverktøy er blitt mer kompleks. Det har også utviklet seg en praksis knyttet til lovens bestemmelser som bør gjennomgås med tanke på mulige lovendringer. I utvalgets arbeid har hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet stått sentralt. Utvalget har og hatt fokus på å lovfeste det kommunale selvstyret, deriblant lovfeste overordnede prinsipp for forholdet mellom stat og kommune. Det har videre vært fokus på forholdet mellom folkevalgte organer og administrasjon, samt på ordførers rolle. Andre sentrale temaer er interkommunalt samarbeid, økonomiforvaltning og intern og ekstern kontroll med kommunenes virksomhet. Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens lov opprettholdes, idet loven ivaretar sentrale hensyn på en god måte. Samtidig er det foreslått en del justeringer og endringer. Formålet med endringene er å bedre det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen i kommunene, inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, samt forenkle regulering av kommunesektoren. Dagens kommunelov og forslaget til ny kommunelov gjelder både for fylkeskommuner og kommuner. I dette saksfremlegget vises det bare til kommuner, men reglene som omtales gjelder langt på vei også fylkeskommuner. NOU 2016:4 Ny kommunelov, tar for seg ulike betraktninger gjennom sine nesten 500 sider. KS har utarbeidet et debattgrunnlag til lovforslaget. Begge disse er vedlagt. Det er her gjort utdrag for kommentering og ikke en helhetlig gjennomgang. Vurderinger: Innledningsvis vil Bjerkreim kommune vise til KS sitt dokument «Debattgrunnlag ny kommunelov». Kommunen er i det vesentligste enig i de vurderinger som fremgår av dette. Bjerkreim kommune mener at lovutkastet langt på vei ivaretar de hensyn som ligger til grunn for utvalgets arbeid, ved at utkastet er enklere og mer oversiktlig enn dagens lov. Bjerkreim kommune støtter forslaget om å lovfeste det kommunale selvstyret i lovutkastet 1-1, samt de rammer for selvstyret som fremgår av lovutkastet kap. 2. Sannsynligvis vil det føre til at det kommunale selvstyret styrkes, særlig overfor statsforvaltningen. Bl.a. ved at selvstyret og rammene for det må vurderes og legges til grunn ved utarbeidelse av nye lover. Folkevalgt Det er klargjørende at begrepet «folkevalgt» er definert i utkastet 5-1. Utkastets bestemmelser om folkevalgte organer er også klart og oversiktlig. Bjerkreim kommune er for øvrig enig med merknadene fra KS i dokumentet «debattgrunnlag ny kommunelov» side 25-26. Blant annet at det ikke er behov for å videreføre reglene om kommunestyrekomiteer, idet
kommunene har tilstrekkelig handlefrihet til å opprette utvalg som kan ha de oppgaver som omfattes av utkastets 5-7 om komiteer. Bjerkreim kommune støtter også at organer bør være enten administrative eller folkevalgte, idet blandede organer kan føre til uryddig saksgang og uklarhet med hensyn til hva som er de folkevalgtes og hva som er administrasjonens arena og oppgaver. Administrasjon Det er videre positivt at administrasjonens rolle er mer klargjort enn i gjeldende lov, jf. utkastet kap. 13. Også det er med på å klargjøre grensene mellom administrasjonen og de folkevalgte organene. Ordfører Bjerkreim kommune er enig i at ordførers rolle bør styrkes og klargjøres, jf. utkastet kap. 6. Blant annet kan det være behov for å kunne delegere myndighet til ordfører i hastesaker. Bjerkreim kommune er også positiv til at de kommuner som ønsker det kan ha direktevalg av ordfører. Videre støttes at ordfører i helt særlige tilfeller skal kunne fratas vervet. Imidlertid er vilkåret «uskikket» svært skjønnsmessig selv om det ligger innen for områder i straffeloven. Det kan med fordel settes kriterier for hva som ligger i dette begrepet, enten i loven eller i retningslinjer. Folkevalgtes velferdsgoder Bjerkreim kommune støtter at de folkevalgtes rett på velferdsgoder bør klargjøres, og mener at bestemmelsen om etterlønn er et skritt i riktig retning. Høyesterett har nylig avgjort at ordførere anses som frilansere og ikke som arbeidstakere i folketrygdlovens forstand, og at kommunene derfor ikke har krav på refusjon fra folketrygden ved utbetaling av sykepenger til ordførere. Sett i lys av dette mener Bjerkreim kommune at det bør innarbeides regler i kommuneloven som sikrer de folkevalgte rett til velferdsgoder etter folketrygdloven. Folkevalgte som har tillitsvervet som sin hovedbeskjeftigelse bør så langt mulig likestilles med ansatte hva angår slike rettigheter. Innsyn Bjerkreim kommune støtter at det gis regler om de folkevalgte organers rett til innsyn i administrasjonens dokumenter, jf. utkastet 8-3. Det vil bidra til klarere regler og større likhet i kommuner. Delegere myndighet Bjerkreim kommune er enig i at det er hensiktsmessig å lovfeste en generell adgang til å delegere myndighet i saker som ikke har prinsipiell betydning til andre rettssubjekter, jf. utkastet 5-2 fjerde ledd. Hensynet til lokaldemokratiet tilsier at det ikke bør åpnes for at myndighet til å avgjøre saker av prinsipiell karakter kan legges til andre rettssubjekter enn kommunen. Informasjon om kommunens virksomhet Det er positivt med regler som skal styrke innbyggernes mulighet for lett tilgang til informasjon om kommunens virksomhet og virksomhet som utføres av andre rettssubjekter på vegne av kommunen, jf. utkastet kap. 4. Slik tilgang vil mest sannsynlig styrke innbyggernes tillit til kommunenes virksomhet, samt styrke mulighetene for innbyggerdeltakelse. En betydelig andel av kommunal virksomhet blir i dag utført av andre rettssubjekter, og det er viktig at innbyggerne får god tilgang til informasjon også om slik virksomhet. Økonomiforvaltning Utvalget foreslår nye regler for inndekning av regnskapsmessig merforbruk jf. utkastet kap. 14. Med gjeldende regler kan kommunen skyve inndekningen av merforbruket til kommende års budsjett, selv om kommunen har midler på disposisjonsfond. Utvalget foreslår nå at et eventuelt merforbruk så langt råd er, skal dekkes av tilgjengelige midler på disposisjonsfond før regnskapet blir avsluttet. Bjerkreim kommune mener at et eventuelt merforbruk i årsregnskapet ikke blir synliggjort med en slik regel, og at det dermed kan bli vanskelig å
kommunisere resultatet av årets drift til politikerne. Dersom kommunen har nok midler på disposisjonsfond, trenger ikke kommunen ta det nødvendige skrittet med raskt å tilpasse driften til inntektsnivået. Dette kan løses ved at det blir plikt for kommunen ved framlegg av årsregnskapet, å vedta hvordan et merforbruk skal dekkes inn. Dermed kan ikke inndekningen skyves til kommende budsjettbehandling. Revisjon Utvalget legger til grunn at adgangen til å konkurranseutsette kommunal revisjon blir videreført, mens mindretallet vil oppheve denne adgangen, jf. utkastet kap. 24. Revisjonen skal være mest mulig uavhengig av administrasjonen og dette oppnås best ved kjøp av privat revisjon. Bjerkreim kommune mener derfor at ordningen med kommunal revisjon bør opphøre og at all revisjon av kommuner blir konkurranseutsatt. Eierskapsmelding Bjerkreim kommune støtter at det innføres et lovkrav om at kommunestyret skal utarbeide en eierskapsmelding minst en gang hver valgperiode, jf. utkastet kap. 27. Det vil mest sannsynlig føre til økt politisk bevissthet knyttet til hvilke oppgaver som bør ivaretas av kommunen og hva som bør settes ut til ekstern virksomhet. Oversikten over ulike interkommunale samarbeidsformer i utkastet 17-1 bidrar til at reglene om interkommunalt samarbeid blir mer oversiktlige. Det er positivt at det skal fremgå av samarbeidets navn hva slags organisasjonsform dette er. Sannsynligvis vil det føre til økt bevissthet i kommunene med hensyn til de krav som stilles til den enkelte samarbeidsform. Internkontroll Bjerkreim kommune er enig i at det bør tas inn en fellesbestemmelse om internkontroll i kommuneloven, til erstatning for bestemmelser i de ulike særlovene. Det vil sannsynligvis føre til at kommunene foretar mer helhetlige vurderinger av behov for og gjennomføring av internkontroll, fremfor å prioritere de områder hvor dette er sterkest fremhevet i særlovgivningen. Bjerkreim kommune mener at forslaget også er med på å styrke kommunenes selvråderett, ved at kommunene i større grad vil vurdere hvilke behov kommunen har for internkontroll og mindre grad vil bli styrt av de enkelte fagdepartementenes vurderinger. Økonomiske konsekvenser: Ny kommunelov gir i seg selv ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for barn og unge: Ny kommunelov gir i seg selv ikke konsekvenser for barn og unge. Konsekvenser for folkehelsen: Ny kommunelov gir i seg selv ikke konsekvenser for folkehelsen. Beredskapsmessige konsekvenser: Ny kommunelov gir i seg selv ikke beredskapsmessige konsekvenser. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 146545 Kommunelov NOU 2016 146551 KS Debattgrunnlag - kommuneloven - juni 2016