Utover det ble vi presentert de viktige non-farm payrolls tallene fra USA, i tillegg til en rekke andre arbeidsmarkedsindikatorer.

INVENTO KAPITALFORVALTNING Ukesrapport - Uke 10 2015 Intro ECB avholdt rentemøte på torsdag forrige uke. ECB annonserte som kjent ved foregående rentemøte i januar at de vil starte med månedlige kjøp av stats- og selskapsobligasjoner for 60 milliarder per måned fram til og med september neste år. BoE besluttet også i løpet av foregående uke å holde nøkkelrenten uendret. Utover det ble vi presentert de viktige non-farm payrolls tallene fra USA, i tillegg til en rekke andre arbeidsmarkedsindikatorer. Nasdaq Composite indeksen steg mandag over 5.000 poeng for første gang på mer enn 15 år. Indeksen steg med 0,9 % til 5.008,10. Indeksen avsluttet uken ned og endte på 4.927,37 poeng. Europa The European Central Bank, ECB, besluttet forrige uke på torsdag å holde nøkkelrentene uendret på rekordlave nivåer, mens investorene ventet på detaljer fra Draghi angående deres obligasjonskjøpsprogram. The Governing Council, som består av 25 medlemmer, lot deres hovedrente være uendret på 0,05 %, mens innskuddsrenten ble holdt på -0,2 % og den marginale utlånsrenten ble holdt på 0,3 %. Draghi signaliserte på pressekonferansen at ECB vil nå klare å bekjempe truslene ved deflasjon med deres nye stimulansepakke. Seks år etter at Fed begynte deres QE program, vil nå ECB starte sine aktivakjøp allerede kommende uke, for totalt 60 milliarder i månedene. ECB presidenten la også frem ferske prognoser som viser en høyere økonomisk vekst, med en inflasjon som vil nærme seg deres mål på 2 %, innen «rimelig» tid. «Våre pengepolitiske beslutninger har virket, og det er med en viss grad av tilfredshet at hovedstyret har erkjent dette. Vi ser at målene blir gradvis oppnådd», sa Draghi på pressekonferansen i den kypriotiske hovedstaden Nikosia. I kommentarer til journalistene avdekket Draghi en rekke elementer av deres nye stimulanseplan, deriblant i hvilken grad ECB kan kjøpe statsobligasjoner med negativ avkastning. «Hvor negative kan vi gå? Inntil foliorenten», sa han. Obligasjoner i eurosonen steg etter bemerkningen. ECB la fram nye prognoser for inflasjon og vekst og forventer nå at konsumprisene vil stagnere i år, før de øker til 1,5 % neste år og deretter 1,8 % i 2017. Anslagene for økonomisk vekst ble tatt opp som følge av fallet i oljeprisen blant annet, og ECB venter en BNP vekst på 1,5 % i år, 1,9 % neste år og 2,1 % i 2017. Han gjentok at «risikoen rundt de økonomiske utsiktene for eurosonen er fortsatt på nedsiden, dog har de svekket seg etter den siste pengepolitiske beslutningen. Draghi påpekte at deres siste beslutning var ECB sin siste utvei, og en forbedring av den økonomiske situasjonen er nå avhengig av også andre land. «For å øke investeringene, øke sysselsetting og øke produktiviteten, er det avgjørende at gjennomføringen av produkt- og arbeidsmarkedsreformer og tiltak for å forbedre forretningsmiljøet for bedrifter fungerer samtidig som vi trenger bidrag fra flere land», uttalte han videre. Prisstatistikk viste at konsumprisene falt mindre enn ventet i eurosonen i februar, og gir noe støtte til ECB, før de klargjør den enorme stimulansepakken. Den årlige inflasjonen i eurosonen falt 0,3 % i februar, ifølge Eurostat. På forhånd var det ventet at prisene ville falle med 0,4 % etter at de falt med 0,6 % i januar på årsbasis. Disse tallene kom kun få dager før møtet i the Governing Council i ECB som ble avholdt på torsdag. Inflasjonen, justert for volatile elementer slik som energi, mat, alkohol og

tobakk, kjerneinflasjonen, forble uendret på 0,6 % i februar fra ett år tidligere. Energipriser falt med 7,9 % på årsbasis, etter et fall på 9,3 % i januar. Omsetningstall fra detaljhandelsbedriftene viste at omsetningen steg med 1,1 % i eurosonen på månedsbasis i januar, etter en revidert oppgang fra 0,4 % måneden før. På årsbasis var handelen opp 3,7 %. På forhånd var det ventet en oppgang på henholdsvis 0,2 % og 3,7 %. Desembertallene ble opprevidert fra tidligere rapportert oppgang på 0,3 %. Ledighetstall fra Eurostat viste at arbeidsledigheten i eurosonen falt fra 11,3 % i desember til 11,2 % i januar. På forhånd var det ventet at ledigheten ville være uendret fra de ikke-reviderte tallene med en ledighet på 11,4 % i desember. Tall for den økonomiske veksten ble presentert på fredag og viste at BNP steg med 0,3 % i fjerde kvartal etter en vekst på 0,2 % kvartalet før. Husholdningenes forbruk og investeringer steg begge med 0,4 %, mens eksporten steg med 0,8 % i perioden. Husholdningenes forbruk bidro med 0,2 %- poeng til BNP veksten i fjerde kvartal, mens investeringer bidro med 0,1 %-poeng. Eksport bidro med hele 0,4 %-poeng, ifølge rapporten. Import og varelagerendringer trakk BNP ned med 0,2 %-poeng hver seg. PMI for tjenesteytende sektor steg 1 poeng til 53,7 i februar, mens tilsvarende indeks for industrisektoren var uendret på 51. Aktivitetsindeksen for industri- og tjenestesektoren viste økende aktivitet i hver av de fire største økonomiene i eurosonen, på over nesten ett år. PMI Composite samlet for eurosonen steg fra 52,6 i januar til 53,3 i februar, det høyeste nivået på syv måneder. Tilsvarende indeksen for Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, var alle over 50 og markerte ekspansjon. Sist gang det skjedde var i april 2014. Industriproduksjonen i Tyskland steg for femte måned på rad i januar og tyder på at det er momentum i Europas største økonomi. Produksjon, justert for sesongvariasjoner, steg med 0,6 % i januar, etter en revidert vekst på 1 % i desember. På forhånd var det ventet en oppgang på 0,5 %. Fra ett år tidligere steg industriproduksjonen med 0,9 %. Produksjonsoppgangen i januar var drevet av en oppgang på hele 5 % i konstruksjon, mens industri- og energiproduksjon var uendret fra måneden før, ifølge rapporten. Samtidig ble vi presentert tall for industriordre som viste at ordre, justert for sesongvariasjoner og inflasjon, falt med hele 3,9 % i januar, etter en revidert oppgang på hele 4,4 % måneden før. Den volatile serien var ventet å vise et fall på 1 % i januar. Fra ett år tidligere falt industriordrene med 0,1 %. Innenlandske ordre falt med 2,5 %, mens eksportordre falt med 4,8 %, drevet av et fall på ordre til eurosonen på hele 9 %. Ifølge rapporten kom fallet i januar som følge an den sterke veksten måneden før, og at trenden for ordre og industrien er oppadgående. Detaljhandelstall viste en vekst på 2,9 % i januar, ifølge statistikkmyndighetene i landet. På forhånd var det ventet en vekst på 0,4 %, ifølge Bloomberg. I løpet av de siste tolv månedene hadde handelen i detaljbedriftene steget med 5,3 %, mot en ventet oppgang på 3 %. Desembertallene ble samtidig revidert fra en oppgang på 0,2 % til å vise en oppgang på 0,6 %. Storbritannia: Bank of England, sentralbanken i Storbritannia, holdt nøkkelrenten for syvende år på rad på møtet i foregående uke. Styret som består av ni medlemmer holdt styringsrenten som ventet på 0,5 %, referatet fra møtet blir publisert neste uke. The MPC, Monetary Policy Committee, kuttet nøkkelrenten til nåværende nivå den 5. mars 2009, og startet på det tidspunktet også aktiva-

kjøpsprogrammet som ble holdt uendret på 375 milliarder. Innskuddsrenten til BoE ble samtidig holdt uendret på -0,2 %. Investorer priser nå inn en renteøkning innen mars 2016, en måned tidligere enn forventningene tilsa før BoE møtet på torsdag. Boligprisene i Storbritannia avtok i februar til den tregeste veksten på 17 måneder, som ifølge Nationwide Building Society, skyldes et «kjøligere» boligmarked. Boligverdiene økte med 5,7 % fra ett år tidligere i februar, ned fra en årsvekst på 6,8 % måneden før. Fra måneden før falt prisene med 0,1 %. Gjennomsnittlig pris på et hus var uendret på 187.964, ifølge Nationwide. Godkjenninger av boliglån steg fra 60.349 i desember til 60.786 i januar, ifølge BoE. Her var det ventet en økning til 61.000 godkjente lån. Innkjøpssjefsindeksen for industrisektoren i landet, PMI, steg fra 53,1 i januar til 54,1 i februar, det høyeste nivået på syv måneder. På forhånd var det ventet en oppgang til 53,3. Markit uttalte i rapporten at nye ordre steg på bakgrunn av økt etterspørsel fra innlandet, mens eksportordre falt for fjerde gang på fem måneder. Tilsvarende PMI indeks for servicesektoren falt uventet i foregående måned. Indeksen falt fra 57,2 i januar til 56,7 i februar, mens det var ventet en oppgang til 57,5. Ser man på alle tre PMI indeksen for både industrien, konstruksjon og servicesektoren forventer Markit en BNP vekst inneværende kvartal på 0,6 % etter en oppgang på 0,5 % i fjerde kvartal. Sveits: Den sveitsiske økonomien vokste dobbelt så raskt som ventet i fjerde kvartal. BNP vokste med 0,6 % i fjerde kvartal, etter en opprevidert vekst på 0,7 % kvartalet før. På forhånd var det ventet en vekst på 0,3 %. Privat og offentlig forbruk, samt handelsbalansen, ga positivt bidrag til BNP i fjerde kvartal. Samlet for 2014 steg eksporten med 4,1 % etter et fall på 1 % året før. Etter den overraskende avgjørelsen til den sveitsiske sentralbanken tidligere år, ventes det at økonomien vil vokse med 0,1 % i første kvartal, før BNP faller med 0,2 % i andre kvartal. For hele 2015 ventes det en vekst på 0,9 %. USA Først ut av arbeidstallene var den private ADP-rapporten, som vanligvis gir et godt bilde av hva vi kan forvente før fredagens viktigste arbeidsmarkedsrapport. Ifølge det New York baserte ADP Research Institute, steg antallet sysselsatte i privat sektor med 212.000 personer mot en ventet vekst på 219.000 personer i februar. Oppgangen i januar var på 250.000 personer, opprevidert fra 213.000 personer. De ukentlige arbeidstallene viste at antallet førstegangssøkende til ledighetstrygd steg med 7.000 personer til 320.000 personer i uke 9, det meste siden mai, og opp fra 313.000 personer uken før. På forhånd var det ventet en nedgang til 295.000 personer. Antallet personer som fortsetter å motta trygdeytelser steg med 17.000 personer til 2,42 millioner personer i uke 8, mens ledighetsraten blant de som kvalifiserer til trygdeytelser var uendret på 1,8 % i perioden. De viktige non-farm payrolls tallene ble vi presentert på fredag, også karakterisert som månedens viktigste tall. Arbeidsgivere økte antallet ansatte med 295.000 personer i februar, samtidig som ledighetsraten falt til 5,5 %, det laveste på neste syv år, ifølge tall fra Arbeidsdepartementet. Det var

stort sprik i forventningene til arbeidstallene i forkant av publiseringen, men medianforventningen lå på 235.000 personer, ifølge Bloomberg. Sysselsettingen steg med 239.000 personer i januar. Fallet i ledighetsraten var også større enn ventet og falt fra 5,7 % i januar. Februar-måned var den tolvte strake måneden på rad med oppgang i sysselsettingen med mer enn 200.000 personer. Sysselsettingsgraden, som indikerer andelen av arbeidstakere med en jobb eller som ser etter en, falt fra 62,9 % til 62,8 % i januar. Videre så vi fra rapporten at gjennomsnittlig timelønn steg med 0,1 % i februar fra måneden før, etter en oppgang på 0,5 % i januar slik som beskrevet lenger ned. Det var ventet en oppgang på 0,2 % i februar. I løpet av de siste tolv månedene har timelønnen steget med 2 %. Videre så vi at produktiviteten utenfor jordbrukssektoren falt med 2,2 % i fjerde kvartal, sammenlignet med de tre foregående månedene. På forhånd var det ventet et fall på 2,3 % i produktiviteten. De foreløpige tallene som tidligere ble publisert viste et fall på 1,8 %. Privat forbruk justert for inflasjon steg med 0,3 % i januar, etter å ha falt med 0,1 % måneden før, ifølge rapport fra Handelsdepartementet på mandag. Dersom man ikke justerer forbruket for inflasjon, nominell forbruk, falt det med 0,2 % i januar, mens det var ventet et fall på 0,1 %. Målingen var drevet av et fall på hele 0,5 % i kostnader til varer og tjenester, det største fallet på seks år, som igjen reflekterer fallet i energikostnader. Inntekten steg med 0,3 % for andre måned på rad, drevet av en oppgang på 0,6 % i lønn. Disponibel inntekt, inntekt etter skatt, steg med 0,9 % justert for inflasjon, den sterkeste veksten siden desember 2012. Timeslønninger steg ifølge arbeidsrapporten, non-farm payrolls, på fredag med 0,5 % i januar, den sterkeste veksten siden 2008, dog etterfulgt av et fall på 0,2 % i desember. Økningen i lønninger og fallet i nominelt forbruk løftet spareraten til 5,5 %, høyeste nivået på to år. Justert privat forbruk for inflasjon, som genereres til bruk i beregningen av BNP, kjøp av varige goder steg med 0,2 % i januar, drevet av etterspørsel etter TV-er og PC-er. Konsumprisene, målt ved PCE konsumdeflatoren, falt med 0,5 % på månedsbasis i januar, etter et fall på 0,2 % i desember. Dette var slik som ventet og fallet ble drevet av at bensinprisene falt videre. Kjerneprisene målt ved konsumdeflatoren, utenom mat og energi, PCE-Core, steg med 0,1 % på månedsbasis i januar, mens årsveksten i kjerneprisene var uendret på 1,3 %. Begge tallene var i tråd med hva konsensus ventet på forhånd. En annen rapport på mandag viste at utgifter til byggeprosjekter falt med 1,1 % i desember etter en økning på 0,8 % måneden før, som var større enn tidligere anslått. Nedgangen i desember ble drevet av utgifter til bygg som yrkesbygg og offentlige etater. Private boligprosjekter viste en økning. På forhånd var det ventet en oppgang på 0,3 % i byggeinvesteringene i januar. Fra The Institute for Supply Management ble vi presentert både aktivitetsindeksen for industrisektoren og utenom, non-manufacturing ISM indeksen. ISM indeksen for industrisektoren falt fra 53,5 i januar til 52,9 i februar, det svakeste på et år. På forhånd var det ventet et fall til 53. Kutt i etterspørselen fra utenfor USA og innenlandske energiprodusenter første til den svakeste veksten i nye ordre siden mai 2013, og førte til at også sysselsettingskomponenten falt. Tolv av atten industrier rapporterte om økende aktivitet, ordrekomponenten falt fra 52,9 til 52,5, mens eksportordre falt til 48,5 i februar, laveste siden november 2012, ned fra 49,5 måneden før. ISM indeksen for tjenesteytende sektor ekspanderte i et raskere tempo enn ventet i februar. Indeksen steg fra 56,7 i januar til 56,9 i februar, drevet av en oppgang i sysselsettingskomponenten. «Alt tyder på at tempoet i tjenesteytende sektor vil fortsette, dog må man ta hensyn til hindringer underveis, slik som blant annet vær, uttalte styreleder for ISM, Anthony Nieves. På forhånd var det

ventet at aktivitetsindeksen ville falle til 56,5. Komponenten for sysselsetting steg fra 51,6 i januar til 56,4 i februar, etter at januarmålingen var den svakeste på nesten ett år. Nye ordre falt i februar til det laveste siden mars 2014, mens målet for forretningsaktivitet også falt tilbake. Asia Kina: Det årlige møtet i den Nasjonale Folkekongressen i Kina gikk av stablene denne uken. Kina satt det laveste økonomiske vekstmålet på mer enn 15 år, og flagget samtidig mulige problemer drevet av gjeldsvekst og miljøproblemer, i tillegg til korrupsjon. Vekstmålet ble satt til omtrentlig 7 %, ned fra fjorårets mål på 7,5 %, ifølge rapporten etter det årlige møtet i den lovgivende forsamlingen i Beijing på torsdag. «Finanspolitikken vil fremdeles være proaktiv og pengepolitikken forsvarlig, mens valutakursen vil holdes på et fornuftig og balansert nivå», sa regjeringen. Sammen med president Xi Jinping, søker statsminister Li Keqiang å øke effektiviteten og styrke markedskreftene etter at BNP veksten i 2014 var den tregeste på 24 år. «Vanskelighetene vi står ovenfor i året som kommer kan bli enda mer formidable enn fjoråret. Kinas økonomiske vekstmodell forblir ineffektiv, vår evne til nyskapning er utilstrekkelig, overkapasitet er et problem, og grunnlaget for jordbruket er svakt», uttalte Li. Sist gang myndighetene satt seg mål om en vekst på 7 % var i 1999, da endte veksten på 7,6 %. Kina ønsker å reformere budsjettsystemet, oppmuntre til privat forbruk og styrke sosial trygghet, sa han videre i rapporten. De tar sikte på at den urbane ledigheten skal holde seg under 4,5 %, samtidig som de utvider pengemengden, M2, med om lag 12 %, og opprettholde handelsvekst på om lag 6 % inneværende år. IMF, har tidligere gitt ut prognoser som tilsier en vekst på 6,8 % i Kina inneværende år, mens Verdensbanken forventer en vekst på 7,1 %. Dermed forventes det at Kina vil ha den sterkeste veksten blant G20 landene. Sentralbanken i Kina, The People s Bank of China, satt ned ettårige innskuddsrenten med 25 basispunkter til 2,5 %, samtidig som de kuttet den ettårige utlånsrenten med det samme til 5,35 % med virkning fra og med 1. mars. Dette er andre gang de kuttet renten på tre måneder. Rentekuttet ble foretatt foregående helg og kom overraskende på finansmarkedene, dog påpeker flere at det forventes nye rentekutt de neste månedene i tillegg til at bankenes reservekrav reduseres ytterligere. Sentralbanken uttalte foregående lørdag at handlingen i november har oppnådd visse effekter i å senke finansieringskostnadene, økonomisk omstrukturering og fallende globale råvarepriser som har kuttet forbruker- og industriprisene de siste månedene, noe som igjen fører til høyere realrenter. Den offisielle PMI indeksen for industrisektoren steg svakt fra 49,8 i januar til 49,9 i februar, ifølge statistikkmyndighetene i landet. Den endelige PMI indeksen fra HSBC / Markit steg fra 49,7 til 50,7 i samme periode. På forhånd var det ventet at indeksen ville ende på den foreløpige målingen på 50,1. Ifølge rapporten fra HCBS merker nå bedriftene en bedring sammenlignet med tidligere, og i februar kunne man vise til den sterkeste oppgangen i produksjonskomponenten siden i fjor sommer. Nye eksportordre falt på nytt og signaliserer lavere etterspørsel fra utlandet. Tilsvarende viste den offisielle innkjøpssjefsindeksen for tjenesteytende- og konstruksjonssektoren en oppgang fra 53,7 til 53,9 i samme periode.

Australia: The Reserve Bank of Australia, sentralbanken i landet, uttalte at ytterligere rentekutt kan være nødvendig for å booste vekst etter at de uventet lot nøkkelrenten være uendret denne uken. «Ytterligere lettelser av pengepolitikken kan være riktig i tiden fremover, for å fostre en bærekraftig vekst i etterspørselen og inflasjonen konsistent med målet», uttalte guvernør, Glenn Stevens på tirsdag, etter å latt overnattrenten være uendret på 2,25 %. «Valutaen forblir over de fleste estimatene i forhold til det fundamentale, særlig gitt det sterke fallet i nøkkelråvarepriser. En lavere vekslingskurs er nødvendig for å nå en balansert vekst i økonomien», sa Stevens videre. Grunnet opphetingen i boligmarkedet i Australia, påpekte Stevens at de jobber med andre regulatoriske forhold for å ikke øke risikoen i boligmarkedet, ved ytterligere rentekutt. Sentralbanken forventer at det vil være ubenyttet kapasitet for en tid fremover. «Med lav vekst i arbeidskostnadene, forventes det at inflasjonen vil forbli innenfor målet over det neste ett til to årene, selv med en lavere vekslingskurs», sa Stevens. Vi ble også presentert tall for den økonomiske veksten i fjerde kvartal av foregående år, hvorav tallene var svakere enn ventet. BNP vokste med 0,5 % på kvartalsbasis i fjerde kvartal, etter å vokst med reviderte 0,4 % i tredje kvartal. Det var ventet en vekst på 0,6 % i fjerde kvartal i forkant av publiseringen. På årsbasis steg BNP med 2,5 %, slik som ventet. Husholdningenes forbruk økte med 0,9 % på kvartalsbasis, og la til 0,5 %-poeng til BNP veksten. Eksporten steg med 1 % og la til 0,2 %- poeng til veksten. Endringer i varelager trakk BNP ned med 0,6 %-poeng. Sør-Korea: Prisstatistikk fra Sør-Korea viste at inflasjonen tok seg ned til det laveste på mer enn 15 år i februar, drevet av fallende energi-import kostnader og svakere innenlandsk etterspørsel. Konsumprisene steg med 0,5 % på årsbasis i februar, mot en ventet prisvekst på 0,7 %. På månedsbasis var prisene uendret mot en ventet oppgang på 0,2 %. De svake inflasjonstallene vil trolig øke presset på the Bank of Korea til å vurdere et rentekutt, etter at andre data viste at industriproduksjonen falt uventet og eksporten falt det meste på to år. Ifølge økonomer spurt av Bloomberg ventes det nå at BoK vil redusere deres syvdagers tilbakekjøpsrente med 0,25 %-poeng til 1,75 % i andre kvartal inneværende år. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer olje- og landbruksprodukter, steg 2,3 % fra ett år tidligere. Fremvoksende India: Reserve Bank of India guvernør, Raghuram Rajan, kuttet styringsrenten på et ikke-ventet møte etter at myndighetene ble enige for første gang å gi sentralbanken lovlig mandat til å styre mot inflasjon. Tilbakekjøpsrenten (repurchase rate) ble kuttet med 0,25 %-poeng til 7,5 %. På forhånd var det ventet at RBI ville holde nøkkelrenten uendret fram til deres neste møte i begynnelsen av april. Avgjørelsen kom raskt etter at Rajan det siste året har søkt at sentralbanken skal være uavhengig fra myndighetene og ha fokus på prisstabilitet i landet med en av Asias høyeste prisvekst. Avtalen krevde et inflasjonsmål på 4 %, med et bånd på +/- 2 %-poeng. «Dette gjør eksplisitt hva som var implisitt før, at regjeringen og RBI har et felles mål og at finans- og pengepolitikken vil fungere på en

komplementær måte», uttalte Rajan i etterkant av avgjørelsen og henviste til den pengepolitiske rammeavtalen som ble avduket på mandag. «Jeg har ingen tvil om at de ulike mellomlangsiktige tiltakene som foreslås i dette budsjettet vil hjelpe landet til å bli en drivkraft i verden», sa han videre. Konsumprisene steg med 5,11 % i januar, tredje raskest blant de 17 økonomiene som trackes av Bloomberg. Rajan uttalte etter møtet at inflasjonen ville ligge under 6 % i andre halvdel av 2015, dog med risiko knyttet til en økning av oljeprisen, volatilitet fra internasjonale finansmarkeder og høyere matvarekostnader på grunn av en svak monsun. Sentralbanken vil søke å nå midtpunktet av inflasjonsmålet innen april 2018. «Ytterligere pengepolitiske handlinger vil være betinget av ny data, spesielt med tanke på lettelser i leveransebegrensninger, forbedret tilgjengelighet av viktige innsatsfaktorer som strøm, jord, mineraler og infrastruktur, fortsetter fremgangen på bakgrunn av høy kvalitet, finanspolitisk konsolidering, tidligere rentekutt, hvordan monsunen blir og utviklingen i det internasjonale finansmiljøet», sa Rajan. Finansminister, Arun Jaitley, la foregående lørdag frem det nye budsjettet for det kommende budsjettåret som starter 1. april. Arun Jaitley fortalte lovgiverne i sin budsjett-tale at utgifter til infrastruktur vil øke med cirka 11,3 milliarder $. Jaitley antar at det fiskale underskuddet vil være på 3,9 % av BNP for regnskapsåret som starter 1. april, høyere enn tidligere antatt 3,6 %. Med det sterkeste valgmandatet på over 30 år og en oljepris som har falt kraftig, har sjansene til statsminister Modi økt for å få kontroll over finansene til landet i sitt første full-års budsjett. Den nye regjeringen har valgt å legge seg på et bredere underskudd for å øke veksten i Asias tredje største økonomi. De ønsker å bruke mer på infrastruktur for igjen å anspore en investeringssyklus, og vil dermed kjøpe seg mer tid i henhold til de langsiktige ønskene i form av kutt i skatt og subsidier for å gjøre landet mer konkurransedyktig. Andre viktige skritt inkluderte skattekutt for bedrifter, mer penger til broer, veier og kraftverk, og økt bevilgning for et program som garanterer jobber på landsbygdene. Det er flere som har påpekt at det mangler en detaljert tidsplan for hvordan man fremover vil lovfeste en nasjonal omsetningsavgift. I kommende regnskapsår ventes økonomien å vokse med hele 8,5 %, raskest blant verdens største vekstmarkeder. Finansdepartementet har derimot advart at disse tallene er basert på en revidert metode for beregning av BNP, og at økonomien er fortsatt i en gjeninnhentingsfase etter en nedgang i produksjon de siste årene. Lavere inflasjon og lavere underskudd på budsjettet vil gi myndighetene mer rom for å trappe opp offentlige investeringer, uttalte regjeringens økonomiske rådgiver, Arvind Subramanian. Opposisjonspartiene som styrer Parlamentets overhus har lovt å blokkere Modi sin utøvende ordre om å gjøre tomtekjøp enklere og øke utenlandske investeringer i forsikring og kommersiell kulldrift. Dette lover heller ikke godt for den planlagte salgsskatten som Modi ønsker å innføre fra april 2016. Modi ønsker også å sikre andelen av penger som går til de fattigste i dag ved å øke lønninger og ytelser til de fattigste i landet. Flere har påpekt problemet med en økning i investeringer i infrastruktur på 25 % kommende regnskapsår, da nåværende budsjett hadde et mål om en økning på 21 %, mens det kun har økt med cirka 3 %. Videre påpekte Narendra Modi at han vil redusere underskuddet til 3 % av BNP, dette er også hva sentralbanksjef Raghuram Rajan, ønsket å høre. Brasil: Sentralbanken I Brasil hevet styringsrenten til det høyeste nivået på nesten seks år, ettersom de opplever et sterk prispress på grunn av svekkelsen av deres lokalvaluta. Styret, ledet av sentralbank president, Alexandre Tombini, var enstemmig på onsdag i deres avgjørelse om å heve Selic renten med 0,5 %-poeng til 12,75 %, slik som ventet på forhånd. Lokalvalutaen, Real, svekket seg til det

laveste på ti år på onsdag, og skaper høy inflasjon og truer å dempe en gjeninnhenting i økonomien. Årlig inflasjon steg til 7,36 % i midten av februar, etter at prisene på månedsbasis steg med hele 1,33 %. Sentralbanken har ved de siste tre møtene deres hevet nøkkelrenten med 0,5 % hver gang. Siden det foregående møtet i sentralbanken i januar, har realen svekket seg med 12,7 % mot $, mens de siste seks månedene har valutaen svekket seg med hele 25 %. Norden Norge: Aktivitetsindeksen for industrisektoren her hjemme, PMI, falt fra 51,9 i januar til 51,2 i februar, ifølge NIMA(Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk). Komponenten for ordreinngang steg fra oppreviderte 54,1 i januar til 55,5 i februar, mens komponenten for sysselsetting fortsatte å falle fra oppreviderte 47,2 til 46,5. Ifølge statistikk fra Eiendom Norge steg boligprisene med 0,5 % justert for sesongvariasjoner i februar, ned fra 0,6 % i januar. Årsveksten steg fra 8,5 % i januar til 8,7 % i februar, ifølge rapporten. De sesongjusterte prisene har steget 14 måneder på rad, dog påpekte administrerende direktør, Christian Vammervold i Eiendom Norge, at man ser en tendens til at boligprisene begynner å modere seg. Den sterkeste prisveksten var i Oslo og Bergen med en vekst på henholdsvis 1,7 % og 1,4 % i februar. I løpet av de siste tolv månedene har prisene i Oslo steget med 11 %, mens Tromsø har hatt den sterkeste prisutviklingen det siste året på hele 16,6 %. Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld, K2, var 5,6 % ved utgangen av januar, opp fra 5,4 % i desember, ifølge rapporten fra SSB. Bruttogjelden utgjorde 4.659 milliarder kr ved utgangen av januar, opp 27 milliarder kr fra måneden før. Husholdningenes bruttogjeld utgjorde 2.727 milliarder kr ved utgangen av januar, tilsvarende en tolvmånedersvekst på 6,2 %, opp fra 6,1 % i desember. Investeringene for 2015 innenfor næringene rørtransport og utvinning av olje og gass ble i februar anslått av oljeselskapene til kr 189 milliarder, en svak oppjustering fra antatte investeringer i november, ifølge den kvartalsvise undersøkelsen. Gitt vekstrate, så signaliserer undersøkelsen en nedgang i investeringer på cirka 15,5 % i 2015 i forhold til året før. Ifølge rapporten så er investeringene som er anslått i 2015 på et historisk høyt nivå, selv om tellingen indikerer et klart fall i investeringene. Ifølge SSV så var investeringene for 2014 de høyeste som er registrert siden SSB startet investeringstellingen, hvorav investeringene innen næringene rørtransport og utvinning av olje og gass utgjorde 214,3 milliarder kr, 1,1 % mer enn i 2013.

På fredag ble vi presentert Norges Banks regionale nettverk, som indikerte nedsidepotensiale. Rapporten viste til en noe svakere vekst gjennom de siste tre månedene enn tidligere ventet. I rapporten fra fjerde kvartal har kontaktene sagt at de forventer en vekst på 0,33 % per kvartal de kommende kvartalene, mens de i rapporten fra første kvartal forventer en vekst på 0,31 % de kommende kvartalene. Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte om at veksten avtok som følge av svakere etterspørsel fra petroleumsnæringen. Rapporten viser til at lavere oljepris har bidratt til å dempe forventningene i eksportindustrien, oljeleverandørnæringen og næringsrettet tjenesteyting, samt at bedriftene venter lavere vekst i etterspørselen blant husholdningene. Selv om de fleste bedriftene rapportere om lavere vekst, var dette mest med hensyn på framtidig vekst. Over de neste seks månedene kom det fram at de venter en moderat vekst, på bare 0,2 % i kvartalet, mens de i fjerde kvartalsrapporten ventet en gjennomsnittlig vekst på rundt 0,33 % i de kommende seks månedene. Videre så vi at industriproduksjonen falt med hele 3,7 % i januar, ned fra en vekst på 1,3 % i desember. Her var det på forhånd ventet et fall på 0,5 %. Bare tre ganger tidligere har produksjonen registret et fall på denne størrelsen. Nedgangen skyldes ifølge rapporten fra SSB, en lavere aktivitet hos leverandører til olje- og gassektoren, nedgang i maskinindustrien og i bygging av skip og oljeplattformer i perioden. Nye ordre for oljesektoren har vist en lavere trend siden andre kvartal i fjor, og dermed en forventet lavere oljerelatert produksjon. Sverige: Innkjøpssjefsindeksen for industrisektoren i Sverige var svakere enn ventet i februar. PMI indeksen falt fra 55,2 i januar til 53,3 i februar, mens konsensus ventet en nedgang til 55. Nedgangen var bredt basert med fall i fire av de fem komponentene. Tilsvarende innkjøpssjefsindeks for tjenestesektoren falt fra 57,6 i januar til 56,7 i februar, slik som ventet.

Videre så vi at industriproduksjonen økte med 1 % på månedsbasis fra desember til januar, mot en ventet vekst på 0,4 %. Det siste året er produksjonen opp med 0,8 %. Ifølge SCB viste omtrent halvparten av industriens delbransjer en positiv utvikling, hvorav den største oppgangen var i stål- og metallbransjen. På årsbasis var det derimot ikke-metall industrier som viste sterkest oppgang, mens industrien for metallvarer viste svakest utvikling. I tillegg ble det kjent at desembertallene ble opprevidert med 0,4 %-poeng til å viste en oppgang på 2,1 % på månedsbasis fra november. Ordreinngangen til industrien økte med 2,1 % på månedsbasis i januar, mens ordreinngangen på årsbasis var opp med hele 8,9 %. De fleste delbransjene kunne vise til positiv utvikling. Ordre fra hjemmemarkedet viste en oppgang på 0,6 %, mens ordre fra eksportmarkedet økte med hele 5 % på månedsbasis. Tilsvarende steg antall ordre på årsbasis på hjemmemarkedet med 4,9 %, mens eksportmarkedet viste en oppgang på 11,4 %. Vedrørende spørsmål kan dere kontakte: Gisle Kolmannskog gisle@invento.no tlf. 22 59 22 55 Christian Lund christian.lund@invento.no tlf. 22 59 22 56 Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelig, men Invento garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller deltagelse i noen investeringsstrategi. Invento påtar intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Uttalelsene i rapporten reflekterer Inventos oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Invento forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel.