1 Tittel: FREMDRIFTSANORDNING MED FINNE Beskrivelse Oppfinnelsens område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et fremdriftssystem til et marint fartøy hvori det anvendte middelet til fremdrift omfatter slående eller svingende foiler eller finner. Ifølge ett aspekt vedrører den foreliggende oppfinnelsen en fremdriftsanordning tilveiebrakt inne i et skrog til et marint fartøy. Anordningen omfattende minst én tverrgående translaterende fremdriftsfinne som er festet til en finneaksel. Middelet for å drive finnen omfattende en veivaksel, en angrepsvinkelmekanisme (eng.: pitching mechanism) for å rotere finnen rundt en akse til finneakselen, og en hivmekanisme (eng.: heave mechanism) for å translatere finnen i en hovedsakelig tverrgående retning i forhold til finneakselens og fartøyets akse. Bakgrunn for oppfinnelsen 2 Fremdriftssystemer har vært benyttet i mange år, spesielt til marine fartøyer med propell, og det mest benyttede fremdriftssystemet i dag er roterende skrupropellfremdrift Selv om det roterende skrupropellfremdriftssystemet tilveiebringer en svært pålitelig og enkel konstruksjon, tilveiebringer det imidlertid ikke svært høy effektivitet under normale forhold, og derfor har alternative fremdriftssystemer blitt foreslått for å overkomme disse ulempene. Mekanismer av typen nevnt i innledningen har tidligere blitt foreslått som et alternativ til roterende skrupropellfremdrift for å oppnå ulike fordeler, slik som økt effektivitet og redusert støy. Nærmeste US-patent av kjent teknikk, nr. 401 196 (TRIANTAFYLLOU)
2 beskriver spesielt et slikt fremdriftssystem, hvor én eller flere fremdriftsfinner er anordnet og betjenes for å tilveiebringe fremdrift i en valgt fartsretning. Finnen betjenes ved kombinert bruk av en hivmekanisme og en angrepsvinkelmekanisme, og hvor hivmekanismen svinger fremdriftsfinnen i en retning som er hovedsakelig tverrgående i forhold til den valgte retningen, og angrepsvinkelmekanismen slår finnen rundt et dreiepunkt for å endre dens angrepsvinkel i forhold til den samme fartsretningen. Ifølge US-patent nr. 401 196 (TRIANTAFYLLOU) kan en betydelig økning i fremdriftseffektivitet oppnås ved å benytte dette systemet i forhold til det som tilveiebringes av tradisjonelle roterende skrupropellfremdriftssystemer. Denne økte effektiviteten tilveiebringes ved å optimere den kombinerte bevegelsen til hiv- og angrepsvinkelmekanismen, slik at finnene betjenes for å bevege seg i et mønster som er svært lignende til finnene på en fisk. Selv om fremdriftssystemer med finner, som det som foreslås av US-patent nr. 401 196 (TRIANTAFYLLOU), foreslås for å tilveiebringe en betydelig økning i effektivitet, har ikke slike systemer, f.eks. på grunn av kompleksiteten i fremdriftsmekanismene, blitt ofte benyttet kommersielt til fremdrift, og spesielt til fremdrift av marine fartøyer. Derfor er det fortsatt behov for videre utvikling av slike fremdriftssystemer. 2 FR 1 3 218 A (BOUIGES) beskriver en vannsykkel drevet ved hjelp av translaterende finner, hvor den translaterende og/eller hivmekanismen inkludert angrepsvinkelmekanismen er montert på én enkelt veiv. Mekanismen, som opererer i tvungen symmetri, utsettes for omgivelsene, og videre er mekanismen delvis nedsenket under vannlinjen. DE 2 849 027 A1 (KRAUS HELMUT) forkynner/lærer om en universalfinnedrivmekanisme som virker ved hjelp av en finne anbrakt enten horisontalt eller vertikalt. 3 DE 04 004 236 A1 (KLUDSZUWEIT ALFRED) forkynner et båtfremdriftssystem som omfatter en ramme som svinger en skovl som har to parallelle langsgående elementer parallelle til båtens akse. Skovlene beveger seg langsgående og faseforskjøvet, og endene deres er forbundet ved hjelp av
3 svingledd. Forleddet har en spak som kan forbindes med en maskin, og akterleddet på de parallelle langsgående elementene er forbundet til et skovlblad via et mellomliggende ledd. Det mellomliggende leddet og skovlbladet kan være bøyelige, eller det kan være et dreiepunkt med en fjær som tillater det mellomliggende leddet å bevege seg gjennom en vinkel. WO 03/02694 A1, publisert 3. april 03 (Inocean), foreslår et system som benytter et sinusformet bevegelsesmønster for fremdrift eller energigjenvinning. Systemet omfatter en flerhet av ubøyelige skrogelementer anordnet i en rekke og roterbart festet til hverandre for rotasjon rundt parallelle rotasjonsakser over den langsgående dimensjonen av rekken av skrogelementer. Systemet omfatter videre bevegelsesinnretninger for å rotere skrogelementene i forhold til hverandre eller bevegelsesinnretninger for gjenvinning av energi som et resultat av at skrogelementene roterer i forhold til hverandre. WO 06/038808 A1, publisert 13. april 06 (Clavis Biopropulsion), foreslår en innretning som omfatter minst én finne som translateres på tvers. Innretningen omslutter utløsnings- og drivmidler som tillater hovedsakelig fri svingende bevegelse av finnen. Innretningen virker ved hjelp av en impuls, skapt av drivmidler, etter et visst antall sykluser og fjær som benyttes for å lagre den pulserende energien tilveiebrakt av drivmidlene. Sammendrag av oppfinnelsen 2 Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et fremdriftssystem som er pålitelig og enkelt i sin konstruksjon, samtidig som det tilveiebringer muligheten for å optimere systemet til høyere effektivitet enn det som er mulig med tradisjonelle roterende skrupropeller. Ifølge den foreliggende oppfinnelsen foreslås en fremdriftsanordning for å tilveiebringe fremdrift i et fluid, og spesielt for fremdrift av et marint fartøy. Fremdriftssystemet omfatter minst én fremdriftsfinne og midler for å drive fremdriftsfinnen. 3 Middelet for å drive fremdriftsfinnen omfatter en veivaksel, en
4 angrepsvinkelmekanisme for å rotere fremdriftsfinnen rundt finneakselens akse og en hivmekanisme for å translatere fremdriftsfinnen i en retning som er hovedsakelig på tvers av en lengdeakse til fartøyet og i en retning hovedsakelig på tvers i forhold til finneakselens akse, og hvor veivakselen både driver angrepsvinkelmekanismen og hivmekanismen. Hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen er begge leddet ved hjelp av en veivaksel som er forbundet til hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen ved hjelp av en enkelt veiv på veivakselen, eller ved separate veiver som har hovedsakelig samme radius og vinkelposisjon i forhold til veivakselens rotasjonsakse. Derved, ettersom hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen begge er forbundet til samme eller til en hovedsakelig identisk veiv på veivakselen, tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en svært enkel konstruksjon for den kombinerte hiv- og angrepsvinkelmekanismen og tilveiebringer på den ene siden muligheten til å ha en konstruksjon med relativt få separate komponenter, og på den andre siden muligheten til å optimere fremdriftssystemet til å operere med høyere effektivitet enn det som tilveiebringes av et tradisjonelt propellfremdriftssystem, på grunn av dets relativt symmetriske bevegelsesmønster. 2 I en foretrukket utførelsesform er fremdriftsfinnen montert til en vogn (eng.: chariot) ved hjelp av finneakselen, noe som tillater finneakselen og finnen å rotere rundt sin akse i forhold til vognen. Vognen er glidende montert i forhold til veivakselen, slik at den kan svinge i en retning til og fra veivakselen. 3 Hivmekanismen forbinder vognen til en veiv på veivakselen, og angrepsvinkelmekanismen forbinder finneakselen til en veiv på veivakselen. Oppfinnelsen er særlig fordelaktig dersom både hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen tilveiebringes ved hjelp av en felles støtstang som er forbundet i én ende til veiven på drivakselen, og i den andre enden er ubøyelig festet og strekker seg ut hovedsakelig på tvers av en finneangrepsvinkelaksel som er roterbart forbundet til vognen, slik at støtstangen, når veivakselen roterer, driver vognen til å svinge til og fra veivakselen og driver samtidig
finneangrepsvinkelakselen til å rotere. Derved reduseres antall separate komponenter til svært få. I en alternativ foretrukket utførelsesform omfatter hivmekanismen en spalte i vognen og en veiv på veivakselen som er glidende anbrakt i spalten, og angrepsvinkelmekanismen omfatter en angrepsvinkelstang forbundet i én ende til finneakselen i en retning hovedsakelig på tvers av finneakselens akse og som er festet i sin ytre ende til en veiv på veivakselen, og hvor angrepsvinkelstangen er teleskopisk eller er forbundet enten til finneangrepsvinkelakselen eller veiven via en glidefôring, slik at angrepsvinkelstangen kompenserer for varierende avstander mellom finneakselen og veiven, og slik at, når veivakselen roterer, får hivmekanismen vognen til å svinge til og fra veivakselen, og samtidig får angrepsvinkelmekanismen finneangrepsvinkelakselen til å rotere på en svingende måte. Derved blir hivkreftene som overføres til finnene primært overført av hivmekanismen, og angrepsvinkelkreftene blir overført av angrepsvinkelmekanismen. Når angrepsvinkelkreftene er svært små i forhold til hivkreftene, medfører dette muligheten for en lettere konstruksjon for angrepsvinkelmekanismen. I en ytterligere utførelsesform er finneangrepsvinkelakselen og finneakselen den samme, noe som tilveiebringer en svært enkel konstruksjon som omfatter relativt få separate komponenter. 2 I en foretrukket og alternativ utførelsesform omfatter angrepsvinkelmekanismen et synkroniserende ledd som forbinder finneangrepsvinkelakselen til finneakselen, der det synkroniserende leddet er anordnet for å synkronisere finneakselens rotasjon med finneangrepsvinkelakselens rotasjon. Ved hjelp av dette er det mulig å forbinde flere finner til samme finneangrepsvinkelaksel og angrepsvinkelmekanisme, og det tilveiebringer også mer frihet til å tilpasse finnenes posisjon til spesifikke behov, f.eks. tilpasse utformingen for å plasseres i et begrenset rom i skroget til et marint fartøy. 3 Støtstangen eller angrepsvinkelstangen nevnt ovenfor kan være ubøyelig forbundet til finneangrepsvinkelakselen, men i en fordelaktig utførelsesform omfatter forbindelsen mellom støtstangen eller angrepsvinkelstangen og finneangrepsvinkelakselen midler for å justere vinkelen mellom
6 finneangrepsvinkelaksen og støtstangen eller angrepsvinkelstangen. Derved tilveiebringes en enkel måte for å justere finnevinkelen til spesifikke behov, som for eksempel endret nødvendig skyvekraftretning i tilfelle av styring. I en svært enkel og følgelig foretrukket utførelsesform er finneakselen parallell med finneangrepsvinkelakselen. Alternativt kan finneakselen foretrukket anordnes for å være hovedsakelig tverrgående til finneangrepsvinkelakselen, slik at den tilveiebringer muligheten til å tilpasse utformingen av drivverket til spesifikke behov, f. eks. ved å tilpasse utformingen for å plasseres i et begrenset rom i skroget til et marint fartøy. I en ytterligere utførelsesform omfatter fremdriftssystemet to eller flere finner forbundet til den samme finneangrepsvinkelakselen via ett enkelt synkroniserende ledd, slik at antall separate komponenter begrenses til relativt få. Ifølge et annet formål for den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for å drive et skip framover ved hjelp av en fremdriftsanordning ifølge læren i disse dokumentene. Kort beskrivelse av tegningene 2 Figur 1: Er et diagrammatisk sideriss av et skip omfattende et finnefremdriftssystem ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2: Er et diagrammatisk grunnriss av skipet vist i figur 1. Figur 3: Er et detaljert sideriss av én enkelt finne i fremdriftssystemet ifølge figur 1 og 2. Figur 4 til : Er diagrammer som viser ulike foretrukne hoved- utførelsesformer for mekaniske drivverk for et fremdriftssystem ifølge den foreliggende oppfinnelsen.
7 Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen Figur 1 viser et diagrammatisk sideriss av et skip 1 som har finner 2 for å tilveiebringe fremdrift. Slike finner er velkjent for å anvendes til et fremdriftssystem i et skip eller ethvert annet marint fartøy, men også til andre fremdriftsformål fremlegges spesielt en generell beskrivelse av et finnefremdriftssystem i sammendraget ifølge US-patent nr. 401 196 (TRIANTAFYLLOU). Figur viser et diagram av skipet ifølge figur 1 i et grunnriss, hvor to sett à tre finner 2 er anordnet for å tilveiebringe fremdrift til skipet 1. Antall finner 2 og antall sett med finner 2 kan, uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelsen, foreslås for å tilpasses til fremdriften som trengs for spesifikke fartøyer, men som vist på disse tegningene, er det foretrukket å anordne finnen i par som opererer i motfase for å utligne tverrgående krefter som virker på skipets skrog under fremdrift. 2 Ifølge de generelle prinsippene for finnefremdrift, f.eks. som beskrevet i US-patent nr. 401 196 (TRIANTAFYLLOU), er finnene anordnet slik at de strekker seg ut fra skipet og ned i vannet, og i den viste utførelsesformen strekker finnene 2 seg ut fra skipets 1 skrog under vannlinjen 4 gjennom åpninger 7 (figur 3). I andre utførelsesformer, ikke vist i disse tegningene, kan finnene 2 imidlertid alternativt strekke seg ut fra skipet og ned i vannet fra ethvert sted over vannlinjen 4. Ifølge figur 2 og 3 vises det at finnene 2 hver er montert til en vogn ved hjelp av en finneaksel 6, som strekker seg ut fra finnen 2 og gjennom vognen, slik at hver finne 2 tillates å rotere i vognen rundt sin finneaksel 6. Hver vogn er glidende montert i skipets skrog 2 ved hjelp av en sleide som tillater vognen å gli og veksle i en retning som er hovedsakelig tverrgående til skipets senterlinje 8. Som vist i figur 2, kan hver vogn ha plass til en flerhet av finner 2. 3 Ved den kombinerte bevegelsen ved å la finnene 2 gå frem og tilbake i en retning på tvers av skipets senterlinje, og samtidig få hver finne 2 til å dreie
8 rundt sin finneaksel 6, oppnås en fremdriftseffekt for skipet, og ved å styre finnevinkelen sammenlignet med dens tverrgående bevegelse i forhold til skipets senterlinje 8, tilveiebringes muligheten for svært effektiv og/eller stillegående fremdrift av skipet. Figur 3 viser i detalj én finne 2, som strekker seg ut fra skipets 1 skrog og ned i vannet. Som nevnt ovenfor er finnen 2 i denne foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen anordnet under vannlinjen 4, og derfor omfatter vognen en tettende plate eller vogn som tetter åpningen 7 i skroget. Ifølge den foreliggende oppfinnelsen beskrives et antall ulike hovedutførelsesformer av drivsystemer for finnene 2 i figur 4-. Felles for alle disse utførelsesformene er at de alle omfatter en veivaksel 9 som roterer rundt sin lengdeakse 13 og som har en veiv for å drive henholdsvis både en hivdrivmekanisme og en angrepsvinkelmekanisme. Veiven kan ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatte én enkelt veiv eller to hovedsakelig identiske veiver med hensyn til deres vinkelposisjon og radius med hensyn til veivakselens 9 sentrale akse 13. Ifølge oppfinnelsen omfatter alle de like utførelsesformene videre en vogn anordnet glidende i sleider 12 og minst én finne 2. 2 Ifølge de illustrerte utførelsesformene tvinger eller driver fremdriftseffekten skipet fremover i en retning illustrert ved buen eller merket 17. Figur 4 viser en spesielt enkel og pålitelig konstruksjon av et fremdriftssystem ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor både vognens veksling 14 og finnens 2 angrepsvinkling tilveiebringes ved hjelp av én enkelt støtstang som er forbundet i én ende til en veiv på veivakselen 9 og i den andre enden er ubøyelig festet til finneakselen 6. 3 Når veivakselen 9 dreier som pilen 16 viser, vil støtstangen virke på vognen som en stempelstang i en tradisjonell forbrenningsmotor og samtidig dreie finnen 2 via sin finneaksel 6. Derved er hivdrivmekanismen og
9 angrepsvinkeldrivmekanismen begge drevet av støtstangen. Figur viser en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen der en angrepsvinkelstang 18 er anordnet i stedet for støtstangen ifølge figur 4. Angrepsvinkelstangen 18 er montert til veiven via en sleideforbindelse 19 som tillater angrepsvinkelstangen 18 å gli i sleideforbindelsen 19 når veivakselen 9 og veiven dreier. I denne utførelsesformen driver angrepsvinkelstangen 18 kun angrepsvinkeldrivmekanismen og derved finnens 2 angrepsvinkel via dens ubøyelige forbindelse til finneakselen 6. Hivdrivmekanismen er i denne utførelsesformen tilveiebrakt ved en spalte 21 som er glidende forbundet til veiven, slik at når veivakselen 9 dreier, går vognen fram og tilbake som vist ved pil 14. Figur 6 til 8 viser alle den samme hoveddrivmekanismen som vist i figur,men i disse alternative utførelsesformene kan posisjonen til finnen 2 og/eller antall finner 2 endres uten å forandre utformingen til hiv- og angrepsvinkeldrivmekanismene. Dette oppnås ved å legge synkroniserende ledd 22, 23 til angrepsvinkeldrivmekanismen, slik at angrepsvinkelstangen 18 som er ubøyelig montert til angrepsvinkelakselen, tvinger det synkroniserende leddet 22, 23 til å dreie finneakselen 6 og dermed finnen 2. 2 Ved å velge lengder på leddene 22, 23 kan en utveksling oppnås for spesifikke hensikter. 3 Prinsippet med å legge synkroniserende led 22, 23 til angrepsvinkeldrivmekanismen kan også, uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelsen, benyttes i utførelsesformen vist i figur 4 og med det samme resultatet. Figur 9 viser en ytterligere alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, hvor de angulære hiv- og angrepsvinkeldrivverkene er de samme som vist i figur 4, men hvor vinkelen mellom finnen 2 og støtstangen kan justeres ved hjelp av en lineær motor 24, f.eks. et hydraulisk stempel som er anordnet mellom støtstangen og en angrepsvinkelstang 2 som er ubøyelig forbundet til finneakselen 6. Det er åpenbart også mulig å tilpasse denne
anordningen til utførelsesformene nevnt ovenfor ved å innlemme en angrepsvinkelstang 2 istedenfor støtstang. Derved kan vinkelen mellom finnen eller finnene 2 og angrepsvinkelstangen eller støtstangen optimeres for spesifikke formål, og spesielt slik at finnen eller finnene 2 er posisjonert parallelt med vognens bevegelse, slik at ingen betydelig fremdriftseffekt oppnås. Det vil være åpenbart for fagpersonen at andre alternativer er mulige for å justere finnens 2 vinkelposisjon i forhold til støtstangens eller angrepsvinkelstangens 2 vinkel. Figur viser en annen alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen hvor en utveksling 26 er anordnet mellom finneakselen 6 og finneangrepsvinkelakselen, noe som tillater finnen 2 å strekke seg ut i vinkel i forhold til finneangrepsvinkelakselen. Som sådan kan en utveksling lages i ulike uførelsesformer figur beskriver bare utvekslingen som en lukket utvekslingsboks. Figur viser at finneakselen 6 er anordnet på tvers av finneangrepsvinkelakselen, men det er åpenbart at utvekslinger kan anordnes for å tilveiebringe andre vinkler mellom finneakselen 6 og finneangrepsvinkelakselen. I denne utførelsesformen er fartsretningen 17 forskjellig fra den som er vist i figur 4 til 9. 2 3 I beskrivelsen ovenfor beskrives den foreliggende oppfinnelsen med hensyn til sin fremdriftseffekt. Det er imidlertid åpenbart for fagpersonen at ethvert finnefremdriftssystem, og dermed også finnefremdriftssystemet ifølge denne oppfinnelsen, også kan anvendes for å generere kraft. Det er fordi, ved en gitt strømnings-/skipshastighet, vil mekanismen oppføre seg som en generator under en kritisk veivakselhastighet, og som en propell over en kritisk veivakselhastighet. Dette tilveiebringer muligheten til å generere kraft fra systemet. Videre kan hivretningen være enhver retning, inkludert horisontal (som en fisk) og vertikal (som delfiner) så lenge den er i en betydelig vinkel i forhold til den tilsiktede hovedretningen for skyvekraften, der vinkelrett vil være det aller beste. Angrepsvinkelaksen bør ha en betydelig vinkel i forhold til begge nevnte retninger, der vinkelrett vil være det aller beste.
11 P a t e n t k r a v 1. Fremdriftsanordning tilveiebrakt inne i et skrog (1) på et marint fartøy omfattende minst én tverrgående translaterende fremdriftsfinne (2), som er festet til en finneaksel (6) og midler for å drive finnen (2), omfattende en veivaksel (9), en angrepsvinkelmekanisme for å rotere finnen (2) rundt en akse til finneakselen (6) og en hivmekanisme for å translatere finnen (2) i en hovedsakelig tverrgående retning i forhold til finneakselens (6) og fartøyets akse, og hvor veivakselen (9) driver angrepsvinkelmekanismen og hivmekanismen, k a r a k t e r i s e r t v e d at både hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen er forbundet til én enkelt veiv () på veivakselen (9) eller to separate veiver som har hovedsakelig samme radius og vinkelposisjon i forhold til veivakselens (9) rotasjonsakse (13). 2. Fremdriftsanordning ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at finneakselen (6) er montert til en vogn (), noe som tillater finneakselen (6) og derved finnen (2) å rotere rundt sin akse i forhold til vognen (), og at vognen () er glidende montert i forhold til veivakselen (9), og hvor hivmekanismen forbinder vognen () til en veiv () på veivakselen (9) og angrepsvinkelmekanismen forbinder finneakselen (6) til en veiv () på veivakselen (9). 2 3. Fremdriftsanordning ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen er tilveiebrakt ved hjelp av en felles støtstang (), (18), som er forbundet i én ende til veiven () på drivakselen, og i den andre enden festet til og strekker seg ut hovedsakelig på tvers fra en finneangrepsvinkelaksel (), som er roterbart forbundet til vognen (), slik at støtstangen (), (18), når veivakselen (9) roterer, driver vognen () til å svinge eller translatere til og fra veivakselen (9) og driver samtidig finneangrepsvinkelakselen () til å rotere. 3 4. Fremdriftsanordning ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at hivmekanismen omfatter en spalte (21) i vognen () og en veiv () på veivakselen (9) som er glidende montert i spalten (21) og hvor angrepsvinkelmekanismen omfatter en angrepsvinkelstang (18) som er festet i én ende til og strekker seg hovedsakelig på tvers ut fra
12 finneangrepsvinkelakselen () og som er festet i sin andre ende til en veiv () på veivakselen (9), og hvor angrepsvinkelstangen (18) er teleskopisk eller er forbundet enten med finneangrepsvinkelakselen () eller veiven via en gllidefôring (19), slik at angrepsvinkelstangen (18) kompenserer for varierende avstander mellom finneakselen (6) og veiven (), og slik at, når veivakselen (9) roterer, får hivmekanismen vognen () til å svinge eller translatere til og fra veivakselen (9) og samtidig får angrepsvinkelmekanismen finneangrepsvinkelakselen () til å rotere.. Fremdriftsanordning ifølge krav 3 eller 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at finneangrepsvinkelakselen () og finneakselen (6) er den samme. 6. Fremdriftsanordning ifølge krav 3 eller 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at angrepsvinkelmekanismen omfatter et synkroniserende ledd eller utveksling (22) som forbinder finneangrepsvinkelakselen () til finneakselen (6), og hvor det synkroniserende leddet (22) er anordnet for å synkronisere rotasjonen til finneakselen (6) med rotasjonen til finneangrepsvinkelakselen (). 7. Fremdriftsanordning ifølge krav 2 eller 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at anordningen omfatter midler for å justere vinkelen mellom finneangrepsvinkelakselen () og støtstangen (), (18) eller angrepsvinkelstangen (), (18). 2 8. Fremdriftsanordning ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at finneakselen (6) er parallell med finneangrepsvinkelakselen (). 9. Fremdriftsanordning ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at en utveksling er anordnet mellom finneakselen (6) og finneangrepsvinkelakselen () slik at finneakselen (6) er anordnet i en annen vinkel enn null til finneangrepsvinkelakselen (). 3. Fremdriftsanordning ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at anordningen omfatter to eller flere finner (6) forbundet til samme finneangrepsvinkelaksel () via ett eller flere synkroniserende ledd (22).
13 11. Fremgangsmåte for å drive et skip fram ved hjelp av en fremdriftsanordning ifølge ethvert av de foregående kravene, hvori hivmekanismen og angrepsvinkelmekanismen er forbundet til én enkelt veiv () på veivakselen (9) eller to separate veiver som har hovedsakelig samme radius og vinkelposisjon i forhold til veivakselens (9) rotasjonsakse (13).
14
16
17
18