BRUKERHÅNDBOK SALGARD BESKYTTELSESNETT LS-1 V 8

BRUKERHÅNDBOK SALGARD BESKYTTELSESNETT LS-1 V 8

Side 1 av Forord Takk for at du velger å kjøpe og være med å bidra til at SalGard utvikles til en effektiv og trygg innretning til forebygging mot lakselus i havbruksnæringen. Salgard AS ønsker fornøyde kunder, noe som innbefatter at du som bruker av våre nett skal gis den best mulige forutsetning for å anvende produktet på en riktig måte. SalGard Beskyttelsesnett er et fluidpermeabelt luseskjørt for oppdrettsmerder som forebygger påslag av lakselus samtidig som det tillater gjennomstrømming av oksygenrikt vann. Videre reduserer SalGard begroing av nøtene i ditt anlegg. Det er viktig at et håndteres korrekt både ved utsetting og vedlikehold, og at bruken er i samsvar med de sesongmessige miljøvariasjoner som forventes langs norskekysten. Brukerhåndboken gir en oversikt over oppbygging, montering og vedlikehold av nettet, samt hvordan det påvirker de andre hovedkomponentene på oppdrettsanlegget. SalGard er under kontinuerlig utvikling, og vi setter pris på alle tilbakemeldinger på både produkt og dokumentasjon. SalGard bygger på Salgard AS sin patenterte teknologi i Norsk patent nr. 333479. Det er Salgard AS som har enerett til å markedsføre og tilby produkter i henhold til patentet. Kommersiell bruk av konkurrerende produkter som omfattes av Salgard AS sitt patent vil være i strid med patentloven. Leverandør: Salgard AS Postboks 2489 9272 Tromsø Org: 815673662 Kontakt: Kundetelefon: 77 49 91 55, (bard.worum@salgard.no) tel: +47 48 99 79 60

Side 2 av Innholdsfortegnelse 1 Definisjoner... 4 2 Produsent og produktidentifikasjon... 5 2.1 Produsent... 5 2.2 Identifikasjon av nettet.... 5 2.3 Endring av produktet... 6 3 Ekstrautstyret med dets bestanddeler... 6 4 Montering, drift og vedlikehold... 7 4.1 Utsetting og montering... 8 4.2 Avmontering og opptak... 10 4.3 Vedlikehold... 11 4.4 Sporbarhet... 11 4.5 Forutsetninger og begrensninger i bruk... 12 4.6 Lastvurderinger... 12 4.7 Prosedyre for avvikshåndtering... 13 5 Transport og lagring... 13 5.1 Krav til pakking transport, utpakking, flytting og lagring av nettet... 13 5.2 Krav til håndtering av utstyr ved lasting og lossing... 13 5.3 Krav ved slep... 13 5.4 Krav til lagring på land... 13 6. Krav til drift av ekstrautstyret... 14 6.1 Drift og ettersyn... 14 6.2 Krav for rengjøring/fjerning av begroing i sjø... 14 6.3 Krav ved spesielle miljøforhold... 15 7. Vedlikehold... 15 7.1 Oversikt over deler som skal skiftes ut... 15 7.2 Kriterier for når nettet skal byttes ut... 15 7.3 Plan for rutinemessig ettersyn... 15 7.4 Prosedyrer for ettersyn og utskiftninger etter uforutsette hendelser... 15 8. Skisser av nettenes oppbygging... 17 9 Litteraturliste...

Side 3 av Versjonsnummer Det finnes tidlige utgaver av Brukerhåndbok for nett uten versjonsnummer. Disse er utdaterte, og første utgave med gyldig versjonsnummer er LS-1, versjon 1 med dato.03.13. Revisjon Side Endring Dato Versjon 1 1-21 NY første versjon.03.13 Versjon 2 1-21 Tabell 1 og 2, pluss korrektur 22.04.13 Versjon 3 1-24 Forklaring av utsett 02.08.13 Versjon 4 1-25 Forklaring av utsett, nytt billedmateriale 27.05.14 Konstruksjon, monteringsanvisning, vedlikehold, Versjon 5 1-22 forutsetninger for bruk, behov for renhold 17.04.15 Versjon 6 1-22 Korrektur, antall innfestningspunkt..05.15 Versjon 7 1-22 Korrektur, konstruksjonsmessig oppdatering. 02.05.16 Versjon 8 1 - Korrektur, spesifisering av innfesting, bildeillustrasjoner

Side 4 av 1 Definisjoner Arbeidsstropp Bunntelne Fløyt Hjørnestropp Innfestingskrage Liftgardin Sort stropp på nettets overkant der det er montert horisontale forsterkninger. Beregnet for å løfte/dra nettet med mekaniske hjelpemidler og for å midlertidig feste nettets overkant i merdens rekkverk når nettet dras rundt nota under montering. Blytau sydd inn i nettets nedre kant for å holde nettet vertikalt i vannsøylen. Flytemiddel som er sydd inn i nettets overkant for å gi nøytralt/positiv oppdrift. Stropp i nettets hjørner, kan kun brukes til å dra nettet i horisontal retning under montering/demontering. Øvre del av toppseksjonen over innsydd fløyt. cm høy som avsluttes mot 10 mm tau. Stansede hull for innfesting for hver 50 cm. Et kraftig fiberbånd er påsydd i hele nettets dybde. Tau er så tredd gjennom egne maljer og festet til nettets bunn. Nedre del av nettet lar seg dermed løfte ved behov. Planktonduk Finmasket nett av polyester eller polyamid med maskevidde på 350 µm med påsydde forsterkningsbånd. Toppseksjon Nettets overdel i PVC med stropper, innfestninger og forsterkninger. Figur 2 Hjørnestropp (venstre) og arbeidsstropp (høyre).

Brukerhåndbok for SalGard Side 5 av 2 Produsent og produktidentifikasjon 2.1 Produsent Leverandør: Salgard AS Postboks 2489 9272 Tromsø Org: 815673662 Kontakt: Kundetelefon: +47 77 49 91 55, (bard.worum@salgard.no, Tlf: +47 48 99 79 60 2.2 Identifikasjon av nettet. Nettene vil være ID-merket (leverandør, unikt serienummer og størrelse) i begge de øvre hjørner (se Figur 1). ID-merket er plassert på innsiden av innfestingskragen. Produksjonsnummerets to første siffer viser produksjonsår, de neste fire siffer viser serienummer, i tillegg til høyde og lengde på nettet i meter). Serienummer er unikt for hvert enkelt nett. Figur 1. Identifikasjon plassert i øvre hjørne av SalGard ), med innlagt informasjon om høyde og lengde (10 x 170 m). Merkingen er plassert på innsiden av nettet. ID-merkets farge kan variere etter modell.

Side 6 av 2.3 Endring av produktet Alle endringer og ombygginger av nettet må gjøres i samråd med Salgard AS for at denne brukerhåndboken skal være gjeldende. 3 Ekstrautstyret med dets bestanddeler Beskyttelsesnett for oppdrettsmerder, heretter kalt nettet, er levert av SalGard AS. Produktet er ment å omslutte en oppdrettsmerd for fisk for å beskytte mot lakselus og begroing. Nettet monteres på eksisterende oppdrettsanlegg, etter montering av nøter. Nettet består i korte trekk av en finmasket duk (planktonduk) som monteres som et omslagsskjørt rundt en not for å hindre lakselus og andre uønskede organismer å trenge inn i merden. Planktonduken er fluidpermeabel, som vil si at friskt/oksygenrikt vann kommer gjennom nettet og inn i nota, forutsatt at den ikke er svært begrodd. Nettet er produsert slik at det dekker indre flyterør på flytekragen i en viss høyde over vannflaten for å redusere risikoen for at de uønskede organismene vaskes over kanten på et. Nettet er så dypt at det går dypere enn den dybden hvor de uønskede organismene normalt oppholder seg. Anbefalt dybde på nettet kan variere ut i fra hydrodynamiske- og biologiske forhold, samt interaksjoner med andre hovedkomponenter. Nettet har innfestingsstropper beregnet til forskjellig bruk (se figur 2). Hjørnestropper brukes for å trekke nettet rundt nota under montering, mens arbeidsstropper brukes for å sikre nettets oppdrift under montering/demontering. Under bruk skal luseskjørtet festes til flytekragen etter samme prinsipp som for nøter generelt. I toppseksjonen er det hull for innfesting for hver 50 cm. Innfestingsstropper festes i disse hullene, og stroppene skal enten føres over indre flyterør og så festes i ytre flyterør eller rundt rekkverkstøtta. Dette gir jevn lastfordeling mot flytekragen på samme måte som for en not. Beskyttelsesnettet skal ikke under noen omstendighet festes med hovedbelastning på flytekragens rekkverk. For detaljert beskrivelse se kapittel 4.1. For hver 9-ende meter er det innsydd et kraftigere fiberbånd som tillater løfting av planktonduken (omtalt som «lift-gardin») slik at nettet kan løftes før f.eks. demontering. Fiberbåndet fungerer som en forsterket dyptråd, men avsluttes mot toppseksjonen uten at den går helt opp til innfestingskragen. Gjennom fiberbandet er det tredd et tau som festes uten belastning i rekkverket. Tauet går til overflaten langs planktondukens innside. Ved å trekke i dette tauet reduseres nettets dybde, og det må da belegges i ytre flytekrage. Ved slike operasjoner må man være klar over at nettets effekt reduseres, og at løsbuktene som oppstår i planktonduken kan skape konflikter mot opphalertauene til notas lodd.

Side 7 av 4 Montering, drift og vedlikehold Når nettene kommer fra produsent er disse pakket som en pølse i transportsekker, med den ene enden av nettet i toppen av sekken og den andre enden i bunnen (se Figur 3). SalGard kan monteres direkte ut fra sekken ombord i arbeidsbåt. Etter spesifisering fra kunde leveres nettene med eller uten 10 mm taustropper til alle arbeidsstropper og innfestingspunkter. Der disse ikke medfølger må bruker skaffe og montere taustropper før og under utsett. Figur 3. SalGard for oppdrettsmerd under pakking.

Side 8 av 4.1 Utsetting og montering Følgende prosedyre er anbefalt for utsetting av SalGard Beskyttelsesnett: 1. Plasser båten med luseskjørtet på flytekragens hovedsstrømsside. Overlappen på nettet må plasseres slik at hovedstrømretningen ikke presser vann inn gjennom overlappen, men heller bidrar til å lukke den. Dette reduserer sjansen for at lakselus vaskes inn i merden. 2. Kontroller hva som er luseskjørtets utside og innside. Skjørtet kan monteres begge veier, men løftetauene bør være på skjørtets innside for å forenkle løftingen. 3. Luseskjørtet leveres sammenfoldet inni toppseksjonen. Dette for å beskytte skjørtet under utsetting. Skjørtet skal ikke slippes ned før det er montert rundt flytekragen. VIKTIG: Påse at skjørtet ikke er vridd før det åpnes og slippes ned. 4. Montering før utsett av not: Skjørtet dras rett inn i flytekragen og rundt langs innsida av rekkverket. Fest toppseksjonen til rekkverket med tau fra arbeidsstroppene. Fjern de tynne tauene som holder luseskjørtet foldet inni toppseksjonen slik at planktonduken synker ned. Innfestingstauene (10 mm tau med spleist løkke) tres gjennom utstanset hull i toppseksjonen og rundt rekkverksstøtten/stolpen (se Figur 4). To festepunkter kan brukes per innfestingstau for bedre lastfordeling. Tauet legges da dobbelt rundt stolpen. Skjørtet kan også festes ved at innfestingstauet tres gjennom hullet i toppseksjonen og rundt ytre flyterør (se Figur 5). Det skal være maksimalt 2,8 meter (ett rom) mellom hver innfesting til flytekragen. Etter at skjørtet er forsvarlig sikret til stolpe eller flyterør slakkes eller fjernes alle tau som går mellom luseskjørtet og rekkverket. For jevnest mulig utspiling bør skjørtet legges godt inn under stroppen som går fra notas innfestingsløkker til flytekragen. Dette minimerer risikoen for at vann vaskes over skjørtet. 5. Montering etter utsett av not: Skjørtet trekkes rundt flytekragens utside, under haneføtter (på rammefortøyning) og hovedtrosser (på stigefortøyning). Trekk/skyv skjørtet under flyterørene og inn til notveggen. Fest toppseksjonen til rekkverket med tau fra arbeidsstroppene. Fjern de tynne tauene som holder luseskjørtet samlet inni toppseksjonen slik at planktonduken synker ned. Innfestingstauene (10 mm tau med spleist løkke) tres gjennom utstanset hull i toppseksjonen og rundt rekkverksstøtten/stolpen (se Figur 4). To festepunkter kan brukes per innfestingstau for bedre lastfordeling. Tauet legges da dobbelt rundt stolpen. Skjørtet kan også festes ved at innfestingstauet tres gjennom hullet i toppseksjonen og rundt ytre flyterør (se Figur 5). Det skal være maksimalt 2,8 meter (ett rom) mellom hver innfesting til flytekragen. Etter at skjørtet er forsvarlig sikret til stolpe eller flyterør slakkes eller fjernes alle tau som går mellom luseskjørtet og rekkverket. For jevnest mulig utspiling bør skjørtet legges godt inn under stroppen som går fra notas innfestingsløkker til flytekragen. Dette minimerer risikoen for at vann vaskes over skjørtet.

Side 9 av 6. Montering på merder med bunnring: Luseskjørtet må plasseres innenfor kjettingen/tauene som holder bunnringen. Dersom nota er montert i flytekragen må luseskjørtet tres varsomt innenfor disse. Følg ellers prosedyre 4 eller 5. 7. Det anbefales at utsetting gjøres ved rolige strøm- og vindforhold. Ved utsett i strøm kan det forenkle arbeidet om nettet settes ut fra motstrøms (lo) side av merden, slik at man kan dra de to halvpartene medstrøms rundt merden mot overlappet. Hver halvpart trekkes så rundt merden til endene overlapper hverandre og nettet omslutter merden. Dette er spesielt viktig hvis nettet ikke lenger er pakket som en pølse, etter f.eks. vask på land. Figur 4. Korrekt innfesting rundt rekkverkstøtte. Figur 5. Korrekt innfesting over indre flyterør og festing i ytre flyterør.

Side 10 av 4.2 Avmontering og opptak Følgende prosedyre er anbefalt for avmontering av opptak av SalGard : 1. Planktonduken heves så mye som mulig ved hjelp av lift-gardinen. 2. Luseskjørtet løsnes fra flytekragen, dras ut under flyterørene og vekk fra flytekragen. 3. Skjørtet løftes om bord i arbeidsbåten ved hjelp av triplex eller kran. Ved bruk av kran løftes skjørtet ombord tak for tak ved at stropper slås rundt skjørtet og hektes på kroken. 4. Løfting ut av vannet må skje varsomt slik at planktonduken får renne av seg underveis. Dette er spesielt viktig dersom materialet er svært begrodd. 5. Skjørtet lastes opp i samme type sekk som det ble levert i for å unngå transportskader. Skjørtet må løftes skånsomt. Konstruksjonen med planktonduk har ikke like stor styrke som en del annet utstyr brukt ved oppdrettsanlegg. Stroppene tåler maksimalt 400 kg strekkbelastning i den retningen de er påsydd. Belastning i andre retninger kan medføre utriving. Figur 6. Detaljtegning SalGard Beskyttelsesnett. Arbeidstropper har ekstra horisontale bånd montert som forsterkning. NB! Merk monteringsfester (stansede hull) som er montert over fløytene langs hele nettet.

Side 11 av 4.3 Vedlikehold Ved skader i nettet kan effekten mot påslag av lakselus reduseres. Spesielt hvis det er hull i planktonduk eller toppseksjonen som slipper overflatevannet inn i merden. Skader i de øverste meterne av nettet vil medføre størst reduksjon av effekt. Enkelte skader kan også medføre følgeskader, eller forverring av skaden som følge av den svakheten som er laget rundt skaden. Selv med noe skade vil nettet ha en betydelig effekt på reduksjon av påslag av lakselus. Det blir derfor opp til den enkelte bruker hvor store skader de kan godta på nettet før de iverksetter reparasjon på stedet eller utbytting av nett for utbedring på land. Hvis man velger å gjøre utbedringer på nettene når disse står i sjøen, kan små rifter i planktonduken repareres med nål og tråd (se Figur 7). Ved store skader (> cm i diameter) anbefales innsetting/forsterkning med nytt materiale i det aktuelle området. Mindre skader i toppseksjonen kan også repareres av mannskaper på stedet. Salgard AS kan være behjelpelig med opplæring og fremskaffelse av utstyr. Ved større skader tas nettene opp for reparasjon. Dette fordi at man ved jevn utspiling får bedre kontroll over nettets fasong. Skjev sying resulterer i skjev belastning og nye skader vil da oppstå. Man vil også lettere kunne inspisere den aktuelle seksjonen i nettet for følgeskader. Figur 7. Hurtig reparasjon av hull i nettet under drift. Legg merke til nålas fasong. 4.4 Sporbarhet Hvert enkelt nett har et ID-nummer, der de seks første siffer er et unikt serienummer. Det anbefales at brukerne registrerer hvor og når nettene blir brukt og hvilket vedlikehold som blir gjort på de enkelte nett. Merket er plassert på toppseksjonens øvre del i nettets ender, lett synlig for inspeksjon.

4.5 Forutsetninger og begrensninger i bruk Side 12 av Produktet er ment å omslutte en oppdrettsmerd for fisk (f.eks. for laks eller sjøørret) for å beskytte mot lakselus og begroing (f.eks. blåskjell og hydroider). Nettet monteres på eksisterende oppdrettsanlegg. Vi anbefaler ikke bruk av produktet på ekstreme strøm- og bølgeutsatte lokaliteter. Bruk på svært strømstille lokalitet fordrer god kontroll av oksygennivåer. Det må også påregnes oppfølging av nettets tilstand i bruksperioden med fokus på fortsatt korrekt montering og renhold. Et nett som er overgrodd vil ikke bare begrense oksygentilgangen i merden, det vil også ha mindre effekt mot lakselus, føre til større laster på konstruksjon og fortøyninger, og ytterligere begroing vil akselereres ettersom det blir bedre grobunn for nye organismer. Det er også større risiko for skader på nettet hvis disse blir for mye grodd, da lastene kan overstige det nettene er konstruert for. Dette gjelder også under demontering av nettet siden begroingen resulterer en drastisk økning i egenvekten. Den økte egenvekten utsetter nettet for stor belastning under løft. Man skal også være oppmerksom på at stort påslag av blåskjell øker egenvekten i vann, og dette kan skape komplikasjoner når nettet løsnes fra flytekragen ved opptak. I perioder med stillestående vann og høye temperaturer, eller med melding om svært dårlig vær. Kan det være aktuelt å justere dybden på nettene for å forbedre forholdene i merden, eller redusere belastninger på nettene. 4.6 Lastvurderinger Aquastructures AS har på oppdrag fra Salgard AS gjennomført belastningsanalyser ved bruk SalGard Beskyttelsesnett. Resultatene viser naturlig vis en endring i lastbildet, og som beskrevet i NS 9415:09 kapittel 7.6.1 må det gjennomføres egne analyser (globalanalyser) for den aktuelle anleggskonfigurasjonen med påmonterte. Følgende tekniske rapporter fra Aquastructures AS er tilgjengelig på anmodning: Analyse av 130 m flytekrage uten nett og med 10 m, 8 m og 6 m nett. For Calanus AS, Fase 1, Dokument nr.: TR-30723-1998-1.1, 25 sider. Rapport datert 22. februar, 13. Analyse av merder med spissposer med omkrets 100 m og 1 m, med og uten 10 m, 8 m og 6 m nett. For Calanus AS, Fase 3, Dok. nr.: TR-30723-1998-1.3, 26 sider. Rapport datert 21. mars, 13 Analyse av merder med rettvegget not med omkrets 100m, 1m, og 130m, med og uten 10 m, 8 m og 6m nett. For Calanus AS, Fase 2, Dok. nr.: TR-30723-1998-1.2, 28 sider. Rapport datert 8. mars, 13.

Side 13 av 4.7 Prosedyre for avvikshåndtering Dersom det oppdages feil eller avvik på nettet som ikke stammer fra normal bruk og slitasje, ber vi om dette dokumenteres så snart som mulig skriftlig og eventuelt med bilder ovenfor SalGard AS. Kontaktinformasjon: E-post: bard.worum@salgard.no Tlf: +47 48 99 79 60 5 Transport og lagring 5.1 Krav til pakking transport, utpakking, flytting og lagring av nettet Når nettet kommer fra produsenten er dette pakket kompakt i transportsekker med løftestropper. Denne sekken eller tilsvarende bør brukes ved retur til vask og vedlikehold. Når nettet tas opp kan det løftes etter arbeidsstroppene langs nettets øverkant og buntes. Det bør da lagres og transporteres i transportsekkene. Det må brukes kran til å flytte skjørtet i og ut av storsekker. 5.2 Krav til håndtering av utstyr ved lasting og lossing Det forutsettes tilgang på kran ved håndtering av nettet. Denne må tåle belastninger opp mot 1000 kg. Særlig begrodde nett kan langt overstige dette, og vedlikehold/vask i sjø og/eller bytting av skjørt i tide er vesentlig for å unngå skader på nettene under håndtering. Eventuelle stropper/tau som benyttes til å samle/løfte nettet må ha lik styrke. Unngå at nettet utsettes for skarpe gjenstander i forbindelse med håndtering, eller når dette står i sjøen. Ved manøvrering av båt langs nettet må særlig aktsomhet utvises. 5.3 Krav ved slep Det anbefales at nettet demonteres før slep av merder utføres. 5.4 Krav til lagring på land Nettet bør ikke utsettes for direkte sollys under lagring, da dette vil kunne svekke duken. Det anbefales også at nettet vaskes, tørkes og desinfiseres før lagring, og at det lagres tørt for å hindre biologisk vekst i eventuelle organiske rester. Nettet må ikke oppbevares frostfritt, men ved håndtering i minusgrader må det vises varsomhet i tilfelle fuktighet/vann har gjort at deler

Side 14 av av nettet har frosset sammen. Det anbefales at lagring gjennomføres i transportsekken som produktet ble levert i. 6. Krav til drift av ekstrautstyret 6.1 Drift og ettersyn Under normal drift må det påses at nettet henger med flyteelementene i vannlinja, at innfestingspunktene er fastgjort og strammet slik at det ikke overføres kraft til rekkverk, at det ikke har oppstått skader og at graden av begroing ikke er for stor. Ved skade eller begroing må nettet repareres, vaskes eller byttes. Ved tester på enkelte lokaliteter har nettene stått ute i nesten ett år uten at har blitt tettet av begroing, mens det på andre lokaliteter har oppstått begroing i løpet av få uker. Det anbefales at nettene vaskes før de blir overgrodde, da vekten av begroing kan gjøre demontering/vask vanskelig og at det kan oppstå skader i konstruksjonen ved håndtering. Det må kontrolleres at nettet ikke er montert slik at det skaper gnag på nota. Spesielle fareområder er oppe langs toppseksjonen og nede langs bunnen av nettet. Det er ikke observert gnag på nota på de lokalitetene der SalGard har vært benyttet så langt, men ved modifikasjoner eller avvik fra monteringsanvisning må det utvises ekstra varsomhet. Vask av nett på land er anbefalt utført enten hos et profesjonelt notvaskeri eller ved bruk av tilpasset notvasker. Vaskingen må være skånsom, der det anbefales stor vannmengde og lav hastighet på vaskemaskin. Ved vasking av flere nett samtidig, er det risiko for at disse kveiler seg inn i hverandre, med påfølgende risiko for skade. Det anbefales at alle taustropper og andre ettermonterte fløyt/lodd som er festet til nettene fjernes før vask i maskin. Løse tau-ender vil kunne vikle seg sammen og gi mulighet for skade på nettene og komplisere etterarbeid for de som utfører vaskingen. Løftetau for lift-gardin må påmonteres etter vask, og planktonduken brettes sammen og inn i toppseksjonen som en pølse. Deretter slås et tynt tau rundt skjørtet før det legges over i en transportsekk. 6.2 Krav for rengjøring/fjerning av begroing i sjø Hvis oksygenmålinger i sjøen viser nedgang i forhold til målinger utenfor oppdrettsmerden og dette antas å skylde begroing på nettet, må nettet vaskes i sjøen, byttes eller fjernes. Det er

Side 15 av gjort vellykkede forsøk med diskvaskere og beltevasker. Det har også vært montert diskvasker på ROV med godt resultat. Økt vannmengde og redusert spyletrykk i forhold til det som brukes under vask av nøter i sjøen anbefales. Ytterligere informasjon om vasking i sjø kan fås ved å ta kontakt med Salgard AS. 6.3 Krav ved spesielle miljøforhold Ising på nettet antas ikke å være et problem såfremt det er montert i henhold til brukerhåndboken. Ved mistanke om ekstremvær og tilhørende økt strømhastighet kan skjørtet løftes med lift-gardin for å redusere drag-kreftene i anlegget. 7. Vedlikehold 7.1 Oversikt over deler som skal skiftes ut Nettet består ikke av deler som skal byttes under normal drift. Det må imidlertid kontrolleres at taustropper som benyttes for å feste nettet mot merden ikke har skader. Hvis dette oppdages må disse skiftes ut. 7.2 Kriterier for når nettet skal byttes ut Det meste av nettet kan repareres under vedlikehold på land, og nettet trenger derfor ikke å kasseres før brukeren finner det uøkonomisk å vedlikeholde skjørtet. Generelt kan en si at nettet i sin helhet må ha nøytral/positiv oppdrift, fungerende stropper til arbeid og oppheng, samt at fiberbåndforsterkninger langs nettets ytterkanter må være hele. For at nettet skal ha maksimal effekt i forhold til lakselus og andre organismer må planktonduken være uskadet. 7.3 Plan for rutinemessig ettersyn Foreskrevet ettersyn samt kontroll av begroing skal foretas regelmessig i forbindelse med øvrig ettersyn av oppdrettsanlegget. Ukentlig og i etterkant av arbeid med oppdrettsmerden burde det kontrolleres at det ikke har oppstått skader på nettet og at montering fortsatt er i henhold til brukerhåndbok. Ved observerte skader må behovet for tiltak vurderes. 7.4 Prosedyrer for ettersyn og utskiftninger etter uforutsette hendelser Ved uforutsette hendelser som påslag av is, svært dårlig vær eller andre uhell ved oppdrettsanlegget må det kontrolleres at nettet fortsatt er montert etter anvisningene og at det ikke har oppstått skader på nettet. Hvis nettet har blitt berørt av en hendelse, må det påses at det ikke har medført skader eller endringer på de øvrige hovedkomponenter og

Side 16 av ekstrautstyr ved oppdrettsmerden. Ved usikkerhet om det har oppstått skader burde nettet byttes eller fjernes for grundig kontroll. Nettets liftgardin for å endre dybde burde også kontrolleres, spesielt hvis nettet har vært løftet opp under spesielle forhold.

Brukerhåndbok for SalGard Side 17 av 8. Skisser av nettenes oppbygging Produktet kan avvike noe fra skissene avhengig av serienummer og produksjonsdato.

Brukerhåndbok for SalGard Side 18 av

Brukerhåndbok for SalGard Side 19 av

Side av 9 Litteraturliste Heimstad, L. F., 13. Aquastructures AS. Analyse av 130 m flytekrage uten luseskjørt og med 10 m, 8 m og 6 m luseskjørt. For Calanus AS, Fase 1, Dokument nr: TR-30723-1998-1.1, 25 sider. Heimstad, L. F., 13. Aquastructures AS. Analyse av merder med rettvegget not med omkrets 100m, 1m, og 130m, med og uten 10 m, 8m og 6m luseskjørt. For Calanus AS, Fase 2, Dok nr: TR-30723-1998-1.2, 28 sider. Heimstad, L. F., 13. Analyse av merder med spissposer med omkrets 100 m og 1 m, med og uten 10 m, 8 m og 6 m luseskjørt. For Calanus AS, Fase 3, Dokument nr: TR-30723-1998-1.3, 26 sider. NS 9415:09 Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. ICS 65.150; 67.260. Standard Norge.