Avfall, renovasjon og gjenvinning Behov for tilsyn i bygg og anlegg Forurensningsmyndighetenes kontroller viser at hver tredje byggeplass, har mangler i håndteringen av farlig avfall. Kommunen kan bidra til forbedringer ved å bevisstgjøre små og mellomstore tiltakshavere og entreprenører om regelverket knyttet til avfallsplan, miljøsanering og om nødvendigheten av å sortere avfallet. Av Qno Lundkvist, aksjonsleder, Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn) Uten håndheving av regelverket vil virksomheter som unnlater å følge avfallskravene utgjøre en risiko for miljø og innbyggere i kommunen. Det er behov for oppfølging gjennom tilsyn og verifikasjon. Miljøgifter i bygg og anleggsbransjen Fra og med arbeidet starter på byggeplassen påvirker et byggeprosjekt naturmiljøet i en kommune. Dette fortsetter gjennom byggets levetid. Også etter at bygget er fjernet vil det kunne ha etterlevnet seg skader og problemer i form av forurenset grunn og avsig fra deponert materiale. Mange materialer og produkter som benyttes i bygg og anleggsbransjen inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Disse kan slå tilbake på oss i form av fremtidige helse- og miljøproblemer. Slik er det også med flere av de hverdagslige produktene i bygg, som f eks skoler, industrilokaler og butikker. Byggematerialene sprer miljøgifter når de havner på fyllingen eller i naturen. Et eksempel blant mange er miljøgiften PCB som finnes i en rekke lovlige produkter tilvirket før 1980. I bygg reist i perioden 1950 til 1980 kan det finnes i bl.a. isolerglassruter, lim, fuger, murpuss, avrettingsmasse og maling. Helse- og miljøfarlige stoffer er en utfordring for alle, ikke minst for kommunene. Kommune-Norge har stor egeninteresse i å arbeide aktivt for sikker innsamling og håndtering av farlig byggavfall. Det vil kunne forebygge kostbare konsekvenser i form av ulovlig avfallsdeponering, forurenset grunn og sedimenter. Det er nok å minne om CCA-impregnert trevirke, PCB-vinduer og PCB-kondensatorer som i dag medfører store kostnader for bedrifter, kommuner og samfunnet for øvrig. Hver tredje svikter Kontrollaksjonen som miljøvernavdelingen hos landets fylkesmenn (FMVA) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjennomførte i 16 Kommunalteknikk nr. 3 2010
sommer på byggeplasser, rivningstomter og rehabiliteringsprosjekter viser at hver tredje tiltakshaver hadde mangelfulle rutiner for håndtering av farlig avfall. Videre at hver tredje hadde mangelfull styring av kjemikalier og produkter med farlige stoffer. Resultatene indikerer at tilsyn er nødvendig for å få aktørene til å følge regelverket. Miljøsanering og kildesortering viktig Det er i grunn enkle tiltak som skal til for å bøte på situasjonen. Et konkret tiltak er at det tilrettelegges for, og gjøres en effektiv kildesortering av avfall på byggeplassen. Klif og FMVA prioriterer oppfølging av bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen (BAE) fordi den er storforbruker av produkter, kjemikalier og råvarer, og en storprodusent av avfall. Vi har bl. a. kontrollert om: byggeier/tiltakshaver spesifiserer miljøkrav i anbud og kontrakt, og om det kreves miljøsaneringsrapport arkitekt og rådgivende ingeniør spesifiserer miljøkrav i teknisk underlag og innkjøpsspesifikasjon, f eks redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter. hoved- og underentreprenører følger opp miljøkrav i innkjøpsfasen, om det legges til rette for effektiv kildesortering og avfallshåndtering av farlig avfall på byggeplass produsenter og importører av byggevarer aktivt informerer om innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, og om avkapp og lignende må håndteres som farlig avfall Kontrollene viser at bransjens aktører har mye å vinne på et helhetlig miljøarbeid ute på den enkelte byggeplass. Det lokale kunnskapsnivået kan klart bedres hva gjelder miljøutfordringer og -løsninger. Dette gjelder ikke minst små og mellomstore entreprenørvirksomheter. Manglende kunnskap om miljøfarlige stoffer i ulike typer byggprodukter og -materialer fører til feilaktig avfallshåndtering. Inspirasjon og kilder til ideer for godt avfallsarbeid? Gode eksempler som kan nevnes er: Bransjens arbeid med nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2007-12 KRD Bygg for framtida Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009 2012 Internettsidene www.byggemiljø.no og www.klif.no Veiledning Identifisering av PCB i norske bygg Informasjonsark TA2558 Farlig avfall fra bygg og anlegg Entreprenørene må ta ansvar Byggnæringens landsforening (BNL) har tatt initiativ til og gjennomført flere tiltak. Det er bl. a. utarbeidet en handlingsplan for bygg- og anleggsavfall og flere praktiske informasjonsfoldere (tilgjenglige via www.byggmiljo.no). Utfordringen er å sikre etterlevelse på den enkelte byggplass og oppfølging fra bygg-/anleggsleder. Den enkelte entreprenør er selv ansvarlig for å skaffe seg den kunnskap og dokumentasjon som er nødvendig for å kunne sortere og håndtere avfallet forsvarlig. Det er fortsatt store muligheter for alle bransjens aktører til å redusere næringens miljøbelastning. Virksomheter som unnlater å følge regelverket får en urettmessig økonomisk fordel, samtidig som de påfører Kommunalteknikk nr. 3 2010 17
Avfall, renovasjon og gjenvinning naturmiljøet i kommunen en miljø- og helsemessig risiko. Utfordringer for kommunen Byggeaktiviteten er, og har i en lengre periode vært høy. SSBs statistikk viser at bygg- og anleggsnæringen genererte 1,5 millioner tonn avfall i 2008. Prognosene for de nærmeste årene er at riving, renovering og bygging fortsatt vil være høy. Store mengder avfall vil kunne bli generert. Erfaringsmessig vil deler av det farlige avfallet komme på avveie. Det er derfor behov for skjerpede virkemidler. Dette gir utfordringer for alle. Ikke minst kommunen. Kommunenes rolle ble vektlagt av daværende kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa ved starten av miljøvernmyndighetenes kontrollaksjon i bygg- og anleggsbransjen tidligere i år. Hun sa For å sikra at føretaka følgjer opp det nye regelverket, vil kommunalt tilsyn med avfallshandtering vera aktuelt allereie i 2010 Eg håpar at kommunalt tilsyn med avfallsplanar og miljøsanering vil minska næringa sitt press på miljøet. Kommunalt tilsyn skal og leggja eit grunnlag for godt samarbeid mellom kommunar og næring for å redusera mengda byggavfall, sikra forvarleg handtrering av avfall og minska bruken av helse og miljøfarlege stoff. Kommunene skal etterspørre, vurdere og behandle avfallsplaner og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelser før det gis igangsettingstillatelse for tiltak. Dette er viktig for å få entreprenører og tiltakshavere til å følge regelverket i en tidlig fase. Kommunalt tilsyn med avfallshåndteringen er en viktig oppgave, spesielt i rive- og rehabiliteringsprosjekter, hvor det genereres farlig avfall. Ved vurdering av miljøsaneringsbeskrivelser og avfallsplaner kan det for eksempel sjekkes at det er gjort analyser av bygningsdeler som kan inneholde miljøgifter. Kontroller vil videre være med på å bidra til at det blir like konkurransevilkår mellom entreprenørene. Hva kan kommunen gjøre? Under våre landsomfattende tilsynsaksjoner er det sjelden at vi får tilbakemelding om at kommunen har gjort kontroller av avfallshandtering og miljøkartlegging ute på byggeplass. Viktige tiltak som kommunen kan gjøre er bl.a å: Bevisstgjøre entreprenørene, bl.a. de mange små og mellomstore aktørene, om regelverket gjeldende avfallsplan, miljøkartlegging, miljøsanering og om nødvendigheten av å sortere avfallet. Følge opp at dokumentasjonen som leveres er god nok og beskriver virkeligheten på byggeplassen. Følge opp gjennom tilsyn og verifikasjon. Erfaringen er at bransjen etterspør økt kontrollvirksomhet fra myndighetene. For virksomhetene er det svært viktig 18 Kommunalteknikk nr. 3 2010
Mange kommuner har innført rutiner for behandling og oppfølging av avfallsplan ved riveog rehabiliteringstiltak Kravene finnes i avfalls-forskriftens kapittel 15 Det er viktig at alle kommuner følger opp Hjelpemidler og veiledningsmateriell kan lastes ned fra Klif sine hjemmesider:www.klif.no/seksjonsartikkel 43459.aspx. at miljømyndighetene over hele landet er godt samordnt og behandler entreprenørene likt for å opprettholde like konkurransevilkår. Jeg er kjent med at enkelte kommuner samarbeider i nettverk eller via interkommunale samarbeidskonstellasjoner om tilsyn. Det ser ut til å være en effektiv måte å få til en fungerande tilsynsordning som kan: tilføre kommunene fagkompetanse de ikke har selv bidra til enhetlig saksbehandling i regionen gi økonomisk besparelse bidra til lavere risiko for innbyggernes helse og ytre miljø være til nytte for næringslivet gjennom veiledning, oppfølging og tilsyn/befaring, Det er ingenting som hindrer en forsvarlig utfasing av de farlige miljøgiftene. Avfallslogistikken er på plass. Bransjeorganene presser på for like konkurransevilkår. Klif og FMVA jobber systematisk med informasjonsvirksomhet, nasjonale kontrollaksjoner og skjerpede sanksjoner. Stafettpinnen er ved avfallsforskriftens kapittel 15 overlevert til kommunene! Stå på og husk at informasjon og tilsyn kan være viktige elementer i arbeidet fremover!!! EFFEKTIV I SNØ VPL plogen er ideell for montering på frontlaster, småtraktorer, kompaktmaskiner og mindre hjullastere Arbeidsbredde fra 1,5m til 2,7m Lett og solid konstruksjon Kan både rydde og samle snøen Kontakt din forhandler for tilbud! Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler WaStop Best tilgjengelig teknologi MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby GLAD I GRUS Krev mer når du skal kjøpe feiekost! Dücker leverer kvalitet for proffene Bredder fra 1m til 3m Kan kjøres både åpen og lukket Tilpasset de fleste maskiner Sving, oppsamler og støvdemping Vi bygger kosten som passer deg Tilbakeslagsventilen for enkelthus og hovedanlegg www.mft.no laaby@mft.no tlf: 66 84 88 44 www.tellefsdal.no 4993 Sundebru Tel. 37 11 92 00 Faks 37 11 92 01
Avfall, renovasjon og gjenvinning Avfallshåndtering krever mer oppfølging Som kjent står byggebransjen for 40 prosent av verdens ressursbruk. Mye av dette er knyttet til materialbruk. Heldigvis kan vi entreprenører gjøre noe med dette. Skanska Norge prioriterer høyt å sortere avfall på våre byggeplasser. For 2009 har selskapet satt som mål å oppnå en sorteringsgrad på 75 prosent. Av Arnt Olav Hønsvik, kommunikasjonsrådgiver, Skanska Norge AS Formålet med sorteringen er å sikre at mest mulig av avfallet på en byggeplass går til gjenvinning, og dermed til produksjon av nye materialer eller til energiproduksjon. Slike tiltak har selvsagt en miljømessig fordel, men det er også økonomisk gunstig. Usortert avfall er dyrt å levere. Det viktigste er uansett at prosjektene, kunder og andre involverte parter, evner og er villige til å tenke minimering av avfall. I bunn for dette arbeidet må det ligge en godt planlagt avfallsplan og helhjertet oppfølging. Erfaringer I all hovedsak er det våre byggherrer som er ansvarlig for innsending av avfallsrapport og sluttrapport. Men stort sett er det vi som tar dette ansvaret på deres vegne. Våre prosjekter har forskjellige erfaringer med dette arbeidet, men noen utfordringer går igjen; dokumentasjon fra leverandører og underentreprenører, og avsetting av ressurser til å følge opp avfallshåndteringen. - Vi slet med å få godkjent sluttrapporten vår på grunn av manglende dokumentasjon fra en leverandør som ikke kunne dokumentere god nok håndtering av asbest i vinduskitt. Det er så enkelt at manglende dokumentasjon fører til at rapporten ikke blir godkjent. Jeg kan ikke presisere nok, hvor viktig det er å ha all dokumentasjon på plass, og at det settes av nok ressurser til å følge opp dette. Det kan lønne seg å trekke inn spesialkompetanse på dette feltet. Det sparer oss både tid og penger, og øker kvaliteten på prosessene, sier prosjektleder Øyvind Nilsen som blant annet har ledet Skanskas arbeid med Hotell 33 i Oslo. Prosjekteringsleder Yngve Jacobsen fra Skanskas Hydro E prosjekt på Vækerø, er enig i mye av dette. - For vår del brukte vi mellom 4-8 timer i måneden på rapportering og oppfølging av avfallssortering. Jeg har inntrykk av at andre prosjekt kan bruke mye mer tid enn dette. Vi har hatt en veldig grei prosess på dette, der Plan og bygningsetaten har godkjent alle avfallsrapporter. Vi sendte inn disse som en del av månedsrapportene. Vi sendte også inn revidert avfallsplan når større endringer ble gjort. Men det er viktig at man setter inn nok ressurser til å følge opp avfall og mengder. Utfordringer Jacobsen har ikke opplevd utfordringer i forhold til leverandører og underentreprenører, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte selskap er flinkere enn andre til å følge gjeldende regelverk. Skanska som en ledende entreprenør vil gjerne gå opp stien, og en av utfordringene er å få andre til å følge etter. Et av virkemidlene kan være bedre oppfølging og kontrollvirksomhet fra de respektive kommunenes side. En del prosjekter rapporterer inn til Skanskas miljøavdeling at det er vanskelig å finne korrekte erfaringstall som kan brukes når avfallsplanen skal sendes inn, ulike verktøy finnes, men disse gir av og til sprikende svar. Dette kan føre til at unødvendig mange prosjekter må sende inn revidert avfallsplan i løpet av byggeperioden. En god erfaringsdatabank basert på sluttrapporter vil kanskje kunne gi prosjektene de tallene de trenger. John Skaar er HMSrådgiver i Region Agder, og jobber mye med avfallsrelaterte oppgaver og har ideer til forbedringer. - Generelt synes jeg systemet med avfallsplan er OK. Kommunene ser ut til å bli flinkere og flinkere til å følge opp på dette feltet. Det er viktig at de gjør dette og setter krav til oss entreprenører. Generelt sett bør kommunene sette strenge krav og følge disse tettere opp enn i dag. Hvis ikke er det kun de beste entreprenørene i klassen som blir gode, sier Skaar Og fortsetter: - Farlig avfall og deklarasjonsskjema er veldig tungvindt slik det er i dag. Her burde det være rom for forbedringer. Kanskje en gratis utgave av digitalt skjema kan være en ide? Han mener det er bra at det er stort fokus på antall fraksjoner. Hvis også kommunen kan hjelpe bransjen med å få et enda større fokus på å redusere antall kilo avfall som genereres på byggeplass, ville det gitt ytterligere miljøgevinst. 10 Kommunalteknikk nr. 12 2009
Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning Miljøsanering og rapportering i byggog anleggsprosjekter Veolia Miljø Entreprenør gjennomfører årlig mange hundre rivnings- og miljøsaneringsoppdrag over hele landet. Vi samarbeider med en lang rekke store og små byggherrer, større entreprenører, rådgivere og myndigheter på ulike nivåer knyttet til rive, rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter. På bakgrunn av dette opplever vi også de store forskjellene mellom de ulike prosjektene. Av Arne Hugo Elde miljø- og kvalitetssjef, Veolia Miljø Entreprenør AS I prosjekter som omfatter riving eller rehabilitering stiller avfallsforskriften krav til at det skal gjennomføres en miljøkartlegging av bygget dersom berørt areal er over 100 m 2, og det skal utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse basert på resultater fra kartleggingen. Forskriften stiller også krav til kompetansen til den som skal gjennomføre miljøkartlegging og til innhold i miljøsaneringsbeskrivelsen. Den skal blant annet inneholde informasjon om forekomster og mengder 12 Kommunalteknikk nr. 12 2009
av farlig avfall i bygget, samt plassering av dette avfallet. Avfallsplanen og miljøsaneringsbeskrivelsen skal sendes inn til kommunen for godkjenning før man kan starte opp arbeider. Dette ble det redegjort grundig for av Steinar Amlo, Norconsult i et tidligere nummer av kommunalteknikk. Det er også i forskriften spesifikke krav til minimum sorteringsgrad på avfall på 60%. Litt tidligere i sommer var det som blir et av Norges største riveprosjekt, ute på anbud. I dette prosjektet var det ikke gjennomført miljøkartlegging, og miljøsaneringsbeskrivelse var dermed ikke en del av anbudsgrunnlaget. Miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse skulle imidlertid alle entreprenører som ga tilbud også prise inn i tilbudet på sanering og rivning. Som en del av tilbudet på rivningen skulle entreprenørene også prise sanering og fjerning av alt som måtte kunne befinne seg i bygget av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer, og som den samme entreprenøren i ettertid skal miljøkartlegge. Det er i anbudsgrunnlaget ikke gitt rom for reguleringer i pris eller mengder av noe slag i forhold til det som måtte framkomme på grunnlag av miljøkartleggingen. Alt dette blir således entreprenørens risiko, selv om byggherre har lagt opp til en samspillsfase tidlig i prosjektet. Det er lett å forestille seg at man derved har lagt opp til en Veolia Miljø Entreprenør AS er en del av Norges største miljøkonsern Veolia Miljø. Vi er en av Norges ledende rivnings- og miljøsaneringsentreprenører med hovedkontor i Oslo. Våre hovedarbeidsfelt er innvendig rivning, helrivning, kjerneboring, betongsaging og miljøsanering av asbest, PCB og en rekke andre stoffer. I tillegg tilbyr vi rådgivningstjenester innen utarbeidelse av miljøsaneringsrapporter, avfallsplaner og søknadspapirer i forbindelse med rive- og rehabiliteringsoppdrag systematikk i prosjektet som ikke fremmer de beste løsningene knyttet til å redusere risikoen og fremme incentiver for å oppdage og senere sanere helse- og miljøfarlige stoffer på en best mulig måte. Ved et annet tilfelle ble en rekke entreprenører bedt om å gi tilbud for et par uker siden på et mulig oppdrag hvor et av Norges største rådgiverselskap hadde gjennomført en miljøkartlegging og utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse på oppdrag fra en stor kommune. Denne lå til grunn som en del av anbudsgrunnlaget. I beskrivelsen framkommer ikke mengder, ikke konsentrasjoner og ikke plasseringer i bygget. Likevel ble alle entreprenører bedt Kommunalteknikk nr. 12 2009 13
Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning om å prise og planlegge miljøsanering og rivning basert på denne, med faste låste menger. Man kan derfor spørre seg følgende: Hvordan kan det ha seg at både tiltakshavere/byggherrer, rådgivere og entreprenører fremdeles kan fortsette å operere på en måte knyttet til miljøkartlegging, miljøsanering og rapportering som åpenbart ikke er i tråd med intensjonene i avfallsforskriften, Norsk Standard 3420-del C, Nasjonal Handlingsplan for Bygge og anleggsavfall, RIFs veileder for miljøkartlegging og det som er etablert som beste praksis i bransjen? Det kan av og til virke som om en del store, både private og offentlige tiltakshavere med stort ansvar, ønsker å stille klokken og kalenderen tilbake til tiden der hvor rivningsbransjen opererte under helt andre former og forutsetninger. Det hjelper lite at man i miljøpolicyer og i glansede årsmiljørapporter skriver at man er blitt flink til å slå av lysene i kontorlokalene om kveldene, hvis man samtidig organiserer prosjekter hvor det er fare for at noen av de verste miljøgiftene som finnes, ikke håndteres riktig og spres til omgivelsene. I gode prosjekter hvor tiltakshaver fra starten har gjort de riktige tingene på riktig tid vil man oppleve at de miljømessige resultatene blir svært mye bedre. I tillegg vil de budsjettmessige overraskelsene i prosjektet bli redusert, fare for stans eller heft i prosjektene reduseres og arbeidsmiljøet i bygge- og anleggsbransjen 14 Kommunalteknikk nr. 12 2009
bedres. Videre vil de aktørene i bransjen som opererer seriøst og innen de riktige rammer lykkes, og de som opererer i en gråsone eller verre vil ikke lenger ha livets rett. På denne måten sikrer man profesjonalisering og reduserer risikoen for negativ eksponering, og i disse tider hvor omdømmebygging har høyt fokus burde dette interessere mange. Miljøsanering og rapportering knyttet til byggeog anleggsprosjekter behøver ikke være vanskelig, hvis man ønsker en god systematikk omkring dette. Det er en rekke profesjonelle byggherrer som får dette til på en utmerket måte. Men hva er miljøsanering egentlig? Kort fortalt vil miljøsanering være å fjerne alt av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter fra øvrige materialer som betegnes som rene eller mindre farlig. Etter hvert som bransjens kompetanse stiger blir det mer og mer klart at materialer og produkter som vi tidligere har karakterisert som rent avfall, eller avfall som kunne kastes i restavfallscontaineren blir færre og færre. Gode eksempler på dette er for eksempel rørisolasjon av typen cellegummi som ofte inneholder farlige flammehemmere, og gulvbelegg/banebelegg som ofte inneholder farlige mykgjørere. En lang rekke andre isolasjonsmaterialer kan også inneholde KFK/ Freon og flammehemmere. Takbelegg, andre plastprodukter og ulike typer impregnerte materialer kan inneholde en lang rekke miljøgifter. Malte eller på annen måte overflatebehandlede materialer er en tilsvarende gruppe med problemer. Det kan være både trebaserte produkter, betong eller stål/metaller. Betong i seg selv er heller ikke nødvendigvis ren slik at den kan deponeres eller gjenbrukes uten videre. Den siste tiden har man blitt mer og mer fokusert på forurensinger i betongen, både eksterne forurensninger, men også i betongen selv. Dette gjør både kartleggingen komplisert og at løsninger knyttet til håndtering/sanering av betong kan bli både vanskelige og kostbare for prosjektene. Videre stilles det også høyere og høyere krav til kompetansen til de entreprenører som skal utføre denne type arbeider, selv om det kun er for Asbestarbeider hvor det er krav til egen tillatelse/godkjenning fra Arbeidstilsynet. For øvrig kan vi vise til Miljøsaneringsveilederen utarbeidet av Norges Miljøvernforbund. Muggsopp i bygninger kan også være et problem, først og fremst i forbindelse med arbeidsmiljø. Forurenset grunnproblematikk er også et annet område som blir mer og mer aktuelt i mange prosjekter, men som jeg ikke kommer nærmere inn på her. Alle bygg som rives eller rehabiliteres inneholder en rekke produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Listen er så lang at den ikke kan gjengis i denne artikkelen. Det er ikke så mange år siden man i hovedsak hadde fokus på bare Asbest og etter hvert litt PCB i armaturer og vinduer. Til tross for dette er bransjen kommet relativt kort i utviklingen. Dårlige rutiner og systemer for mottakskontroll av avfall hos en rekke av avfallsmottakene rundt om i landet er med på å forsinke denne utviklingen. Det samme er fravær av rutiner for å be kunder med bygg- og anleggsavfall om dokumentasjon på det avfallet som leveres, og dokumentasjon på for eksempel at det er utarbeidet miljøsaneringsrapport for det aktuelle prosjektet eller at man har gjennomført miljøsaneringer etc. Noen typer materialer og produkter finnes det etablert gode bransjebaserte returordninger for. Dette gjelder bla PCB-vinduer og EE-avfall. På denne måten har man lagt til rette for at ingen har incentiver for ikke å levere inn disse til godkjent mottak. Det er viktig å være klar over at arbeidsmiljøet generelt på rive- rehabiliteringsprosjekt kan bli kritikkverdige og helsefarlige ved for eksempel man- Kommunalteknikk nr. 12 2009 15
Bygg og eiendom - Avfall og gjenvinning glende eller feilaktig håndtering av farlige materialer eller stoffer som Asbest, PCB, Bromerte flammehemmere, ftalater og tungmetaller. Ikke bare de som arbeider med disse spesifikke aktivitetene vil kunne berøres, men og så alle andre som er på byggeplassen vil kunne berøres. Når man ved et tilsyn eller kontroll fra myndigheter eventuelt skulle oppdage avvik vil eksponeringen allerede ha funnet sted. Både Byggherreforskriften, Internkontrollforskriften og arbeidsmiljøloven har grensesnitt som også skulle regulere overnevnte forhold. Rapportering I avfallsforskriften hjemler, som tidligere nevnt, krav til innsending av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse før oppstart av rive, rehab- og ombygging. I NS 3420 del C er det lagt opp til en strukturert kommunikasjonsform mellom tiltakshaver og entreprenør. Etter at tiltakshaver har fått gjennomført miljøkartlegging og en rapport som danner grunnlag for kontrahering av en entreprenør. Etter at man starter opp vil det nesten alltid være nødvendig med en supplerende kartlegging, spesielt hvis bygget har vært i drift på kartleggingstidspunktet. I Norsk Standard er det utarbeidet beskrivelsestekster for dette slik at kostnader og tid til dette blir avsatt og konkretisert. Videre er det utarbeidet beskrivelsestekster for utførelse av alle typer miljøsanering basert på kartlagte forekomster i miljøkartleggingsrapporten. Det er også utarbeidet standard beskrivelsestekster for felles gjennomgang av hele eller deler av bygget etter hvert som man gjennom de ulike fasene i prosjektet skrider fram før man går løs på neste fase. Spesielt fasene som etter gjennomført miljøsanering og etter fasen ferdig med rensk av ikke bærende konstruksjoner. På denne måten får man inn prisbærende poster i kontraktene for også dette og da blir det gjennomført. Byggherrene får dermed også et godt verktøy for å kunne kontrollere kvaliteten på utførte arbeider, noe som ofte kan være vanskelig. Miljøsaneringsrapporten bør være bygd opp med sjekklister som den som skal utføre miljøsaneringen kan benytte. Sjekklistestrukturen bør være basert på egnet inndeling som rom, akser, etasjer, bygningsdel etc. Bruk av disse som kontrollpunkt bør også framkomme som element i kontrollplanene for prosjektene. Kontrollen med at man har fått med seg de påviste helse- og miljøfarlige forekomster blir dermed relativt enkel. I mange av de største prosjektene har man den senere tid etablert rutiner for månedsrapportering av en rekke parametere knyttet til framdrift, helse og sikkerhet og også avfallsmengder og fraksjoner. Dette er slik vi ser det en fin måte å sørge for kontroll og struktur Leverandørguiden - gjennom oss når du innkjøperne i offentlig og privat sektor. Kr. 320* Kr. 300* * En annonse på 4 linjer pr. utgave pr. bransje. www.kommunalteknikk.no 16 Kommunalteknikk nr. 12 2009
gjennom hele prosjektet. Byggherre får også da en mulighet til å kontrollere at entreprenøren leverer avfall som står i forhold til den fremdrift og øvrige aktiviteter som rapporteres utført i siste periode. Entreprenøren på sin side vil være nødt til å samarbeide med seriøse avfallsaktører som kan sørge for dokumentasjon og rapportering fortløpende. Hvis man ved månedsrapporteringen sammenholder med avfallsplan har man en systematikk for å følge opp denne og kontroll på eventuelle avvik fra planen. En del byggherrer har også egne krav til for eksempel sorteringsgrad for avfallet som overstiger det som ligger som et forskriftskrav på minimum 60% kildesortering, eller for eksempel gjenvinningsgrad som må følges opp i prosjektet. På mange av Veolia Miljø Entreprenørs rivningsog miljøsaneringsprosjekter oppnår vi mellom 95-98% sorteringsgrad. Farlig avfall skal deklareres spesielt ved levering til godkjent mottak. Som avslutning på avfallshåndteringen i prosjektene skal en sluttrapport for avfallshåndtering sendes inn til kommunen for godkjenning før ferdigattest gis fra kommunen. Det er viktig å merke seg at det er kvaliteten på miljøsaneringsbeskrivelsen og avfallsplanen som er utarbeidet i forkant av prosjektet som danner grunnlaget for om sluttrapporten blir et dokument som egner seg for kontroll av kvaliteten på avfallshåndteringen og miljøsaneringen på prosjektet. En vesentlig og viktig forskjell knyttet til miljøsanering og håndtering av både vanlig avfall og farlig avfall i et prosjekt i forhold til mange øvrige forhold i et byggeprosjekt er at mange av skadene av feilaktig opptreden på disse områdene er vanskelig å oppdage. Videre er denne typer feil eller skader samt oftest ikke mulig å rette opp i i etterkant, når for eksempel PCB er kastet på vanlig deponi eller gått til forbrenning i et fjernvarmeanlegg. Dette håper vi myndighetene tar hensyn til ved den forestående revideringen av plan og bygningsloven med forskrifter i 2010. Kommunalteknikk nr. 12 2009 17
81 91 70 jan.09 høsten 09 jan.09 andel kommuner (%) andel innbyggere (%) 22 19 8 8 1 følger opp regelverket følger ikke opp regelverket 0 kjenner ikke regelverket Figur 1: Omtrent 8 av 10 kommuner sier at de følger opp regelverket om byggavfall per dags dato. kommunen følger opp regelverket kommunen følger ikke opp regelverket kommunen kjenner ikke regelverket Figur 2: De fleste av de 780 000 innbyggere som ble omfattet av undersøkelsen i januar 2009, bor i en kommune som sier de følger opp regelverket. De fleste kommunene håndhever regelverket I januar 2009 ble 60 tilfeldig utvalgte kommuner over hele landet kontaktet for å undersøke om reglene om byggavfall ble fulgt opp. Omtrent 70 % svarte at de følger opp kravene i avfallsforskriften. To tredjedeler av disse presiserte at de også formelt har plassert ansvaret i kommunen gjennom lokal forskrift. Ansvaret ligger vanligvis hos byggesaksavdelingen, men noen har også plassert ansvaret hos andre fagavdelinger med miljøkompetanse. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført av Fylkesmannen i åtte fylker høsten 2009 (figur 1). Det ser ut til at andelen kommuner som følger opp regelverket har økt noe på et halvt år, og ingen kommuner svarer at de er ukjent med regelverket høsten 2009. Det er positivt! De fleste store kommunene svarte at de følger opp reglene om byggavfall, og omtrent 90 % av innbyggerne som ble omfattet av undersøkelsen i januar, bor i en kommune hvor regelverket er tatt i bruk (figur 2). Bare kommuner med mindre enn 4000 innbyggere oppga at de ikke kjente til regelverket. Det må understrekes at kvaliteten på kommunens oppfølging ikke er undersøkt. Med tanke på kommunenes ressurssituasjon og tilsynshyppighet, er det god grunn til å tro at det er rom for forbedringer. Kommunen som tiltakshaver Det er viktig at kommunene og andre offentlige tiltakshavere tar sitt miljøansvar som tiltakshaver. Det gjelder material- og produktvalg og tekniske løsninger, men også oppfølging av avfallshåndteringen i prosjektet. Det bør være et mål å produsere minst mulig avfall. Sist, men ikke minst er det avgjørende at offentlige tiltakshavere går foran med et godt eksempel og foretar miljøkartlegging av bygg som skal rives eller rehabiliteres før de innhenter anbud på rivearbeidene. En miljøsaneringsbeskrivelse er en nødvendig del av et seriøst anbudsgrunnlag. Dersom miljøsaneringsbeskrivelsen mangler, legger man til rette for underprising av miljøsanering og avfallshåndtering, som igjen øker sjansen for feil håndtering av miljøskadelig avfall. Nye forskrifter i planog bygningsloven I 2010 vil regelverket i kapittel 15 i avfallsforskriften flyttes til teknisk forskrift og byggesaksforskriften til plan- og bygningsloven. Forskriftene er ikke vedtatt ennå, men det ser ut til at kravene fra kapittel 15 i avfallsforskriften i hovedsak blir bevart. I forslaget til nye forskrifter er det nedfelt at kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de to første årene etter ikrafttredelse. Hva skjer fram mot 2020? EUs rammedirektiv om avfall krever at medlemslandene skal materialgjenvinne minst 70 vektprosent av byggavfallet innen 2020. For å oppfylle kravet er det nødvendig at trykket på kildesortering blir enda sterkere enn i dag, og at det føres kontroll med at farlig avfall ikke kommer inn i materialstrømmene som skal materialgjenvinnes. Nyttig stoff og veiledningsmateriell: www.sft.no www.byggemiljo.no Kommunalteknikk nr. 12 2009 27
Avfall, renovasjon og gjenvinning Kommunene må øke innsatsen mot farlig avfall Det er nødvendig med økt innsats i kommunene for å nå de nasjonale målene om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og at mengden ulike typer farlig avfall som oppstår skal reduseres. Av Kari Aa, seksjonssjef, seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall, Statens forurensningstilsyn (SFT) Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det er viktig at farlig avfall leveres til godkjente mottak for farlig avfall, slik at avfallet får en sikker og miljømessig riktig håndtering og behandling. Det meste av det farlige avfallet samles i dag inn i godkjente systemer, men det er fremdeles noe farlig avfall med ukjent håndtering. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Kommunene har et betydelig ansvar for å sikre innsamling og forsvarlig håndtering av farlig avfall. I tillegg til god informasjon og høy kompetanse hos egne ansatte, er det viktig å sikre et brukervennlig tilbud om innlevering av farlig avfall både fra husholdninger og virksomheter. SFT ber kommunene rette oppmerksomheten mot følgende områder: 1. Informasjon om farlig avfall Det er behov for å øke kunnskapsnivået om farlig avfall hos små og mellomstore virksomheter og husholdninger. Kommunene bør jevnlig informere om hva som er farlig avfall og hvordan dette avfallet skal håndteres og leveres. Oppmerksomheten bør rettes mot de typene farlig avfall det er 28 Kommunalteknikk nr. 12 2009
Farlig avfall som det er spesielt viktig å samle inn småelektronikk (små elektriske apparater) bygg- og anleggsavfall med PCB isolasjon fra bygg og anlegg (bromerte flammehemmere og KFK/ HKFK) utvalgte organiske løsemidler (PER-holdig avfall fra renserier) PFOS-holdig brannskum impregnert trevirke oljeholdig avfall Avfallsplaner skal utarbeides ved: oppføring av bygninger over 300 m² bruksareal riving og rehabilitering av bygninger over 100 m² bruksareal oppføring, riving og rehabilitering av konstruksjoner og anlegg hvor det oppstår over 10 tonn byggavfall For alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Minimum 60 vektprosent av avfallet skal sorteres på byggeplass. Kommunene skal etterspørre og behandle avfallsplaner og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelser før det gis igangsettingstillatelse for omsøkte tiltak Kommunen har ansvar for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og fra virksomheter med opptil 400 kg farlig avfall per år. spesielt viktig å samle inn. Det er viktig å informere husholdningene om at de kan levere sitt farlige avfall gratis. Mange virksomheter har behov for informasjon og bistand til korrekt utfylling av deklarasjonsskjema. Ny veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall (2009) er tilpasset små og mellomstore bedrifter, og kan være nyttig i kommunenes informasjonsarbeid. Gjenpart av deklarasjonsskjema er dokumentasjon på at bedriften har levert sitt farlige avfall i henhold til regelverket. avfall fra bygg og anleggsbransjen må økes. Eksempler på farlig avfall i et rehabiliterings- eller riveprosjekt er trykkimpregnert treverk fra kledning eller terrasser, eternittplater fra tak og vegger, isolerglassruter fra før 1980 eller gamle lysarmaturer (kan inneholde PCB). Det er viktig at byggesaksbehandlerne i kommunen har kunnskap om farlig avfall, og om hvilke typer farlig avfall som kan oppstå i bygge-/rehabiliteringsprosjekter fra ulike tidsperioder. Det er nødvendig at kommunene fører tilsyn på byggeplass ved nybygg og rehabiliterings-/rivningsarbeider for å sikre at regelverket overholdes. Det er mange små aktører innenfor bygg- og anleggsbransjen som totalt har store mengder byggog anleggsavfall. God informasjon, et brukervennlig og tilgjengelig tilbud og spesielle målgrupperettede 2. Økt innsamling av bygg- og anleggsavfall Innsamlingen av farlig Figuren viser utviklingen i mengde farlig avfall tilgodkjent håndtering og andel som går til ukjent håndtering. Kilde: www.miljostatus.no Kommunalteknikk nr. 12 2009 29
Avfall, renovasjon og gjenvinning kampanjer er viktige tiltak for å øke innsamlingsgraden av dette avfallet. 3. Miljøhensyn ved offentlige anskaffelser Som offentlige innkjøpere skal kommunene ta miljøhensyn ved gjennomføring av anskaffelser. Kommunene i Norge kjøper store mengder forbruksmateriell. I tillegg forvalter kommunene store bygningsmasser og gjennomfører anskaffelser i forbindelse med rehabilitering og nybygging. I Regjeringens Handlingsplan 2007-2010: Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser er det et mål at miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser minimeres. I handlingsplanen presiseres det at tiltak knyttet til helse- og produkter). Miljøvennlige innkjøp er et viktig tiltak for å redusere mengden farlig avfall som oppstår. Prioritetslisten med oversikt over stoffer der utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig finnes på Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/tema/ Kjemikalier/Kjemikalielister/Prioritetslisten/. Faglige nettverk for farlig avfall Det er nødvendig med god kompetanse hos ansatte som arbeider med farlig avfall. Det ligger et potensial for kompetanseøkning i å etablere faglige nettverk i og mellom kommuner. Nettverkene kan inkludere de som arbeider med: forvaltning og utvikling av kommunal bygningsmasse godkjenning av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser i byggesaker offentlige anskaffelser og retningslinjer for offentlige anskaffelser renovasjon og avfall. Stiftelsen Miljømerking: Les mer om miljømerkede produkter på www.ecolabel.no De offisielle miljømerkene EU-blomsten og det nordiske Svanemerket. Begge miljømerkene brukes på produkter i Norge. miljøfarlige kjemikalier skal prioriteres. SFT oppfordrer kommunene til å ha anskaffelsesrutiner hvor de unngår produkter som innholder prioriterte miljøgifter (se lenke til prioritetslisten). Vi oppfordrer også til å etablere anskaffelsesrutiner som sikrer kjøp av miljøvennlige produkter (eksempelvis miljømerkede KOMMUNALTEKNIKK dekker alle bransjer innen MILJØ og TEKNIKK KOMM U kommen d e ut g i v el s e r 2 0 1 0 : Nr. Matr. frist: Utg. dato: 1/2 27. januar 10. februar 3 12. mars 26. mars 4 9. april 19. april 5 5. mai 25. mai 6/7 4. juni 18. juni KOMM U NAL TEKN I 5/2008 KK Tema: TEKNI KK TEKNIKK VA KOMMUNAL 9/2008 esseaktuelt TEKNIKMK Tema: Den ny e vannfo rvaltning Vurderin Sentrum ensu g av rør tvikling Opter ma eraener Bedre i Fauske s ute evaluerin Inn ial www.kom munaltekn sats mo miljø g av lev HOVEDORG ikk.no Vannbe AN FOR forsø NORSK Sikringerandtøre handlin KOMMUNAL av lekepr pling i parke gsanleg og van TEKNISK FORENING nforsy g r lasser ning HMS-p rosjekt mot sla m og stø v www Nye.kommunastasjo brann lteknikk.n ner HOVEDORG o AN FOR Stor NORS VA-ut K KOMM byggi UNALTEKNng i Bykle Langevatn vannvisk FORENING erk NKF har fått ny leder Vinterveghold i kommune-norge www.kom muna AN FOR NORSK lteknikk.n o KOMMUNAL TEKNISK FORENING Sårbarhetsanalyse av infrastrukturen Spleiset på gang- og sykkelveg www.kommunaltekn ikk.no HOVEDORGAN FOR Nettverksbygging innen byggesak www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NORSK KOMMUNA LTEKNISK FORENING 4/2008 KK Bodø UNAL 6-7De/2t ny0e0hoved Tema: Sentrum 8 vannverket Utemil Havne-utbysutvikling jøkommunikagging sjons-kn utepunk t KOMMUNAL 8/2008 KOMM HOVEDORG Salgsansvarlig: Kjell Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf.: 911 58 893 Telefaks: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no NAL TEKN I
Avfall, renovasjon og gjenvinning Statlig kontrollaksjon gir kommunene drahjelp Deponering av byggavfall. Foto: Statens forurensningstilsyn Kommunen er myndighet for kapittel 15 om byggavfall i avfallsforskriften. Ikke alle kommuner har kommet like langt med rutiner for oppfølging av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. For å unngå kostbare fremtidige forurensningproblemer lokalt er det svært viktig at kommunene følger opp kapittel 15 og driver tilsyn med byggog anleggsbransjen. 32 Kommunalteknikk nr. 5 2009
Av Qno Lundkvist, aksjonsleder, SFT Samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling i årets nasjonale kontrollaksjoner vil kunne gi et godt grunnlag for å komme videre i dette viktige arbeidet. Bygg- og anleggsnæringen bidrar, gjennom sin betydelige aktivitet, til miljøbelastning lokalt, regionalt og nasjonalt på områdene helse og miljøfarlige kjemikalier og avfall. SFTs tilsyn og kontrollaksjoner viser at helse- og miljøskadelige byggeprodukter og materialer er en del av bygg-, anleggsog eiendomsbransjens (BAE) hverdag. Det er også en utfordring for det lokale miljøvernarbeidet da kostbare konsekvenser for kommunen kan oppstå i form av forurenset grunn og sedimenter og ulovlig avfallsdeponering. SFT har de siste årene prioritert tilsynet av BAE. Bakgrunn er at bransjen er storforbruker av produkter, kjemikalier og råvarer, og en storprodusent av avfall. Tilsynet har omfattet både tiltakshavere, byggeiere, byggtekniske rådgivere, entreprenører byggvareprodusenter og -importører. Kontrollene viser at virksomhetene har klare muligheter til å systematisere miljøarbeidet bedre. Spesielt peker SFT på potensialet knyttet til å: Byggeplass med kildesortering. redusere bruk av helseog miljøfarlige stoffer og produkter sikre en miljømessing disponering av farlig avfall Dette er områder som klart kan ha konsekvenser for miljøsituasjonen i den enkelte kommune, og hvor kommunen har en stor interesse i at regelverket følges av BAE. Avfallsplan for nybygg og rehabiliterings-/rivningsarbeider Kravene i kapittel 15 i avfallsforskriften innebærer blant annet at kommunen skal motta en avfallsplan for nybygg og rehabiliterings-/rivningsarbeider over en viss størrelse fra avfallsprodusenten (tiltakshaver og ansvarlig utførende), se: www. lovdata.no/for/sf/md/td- 20040601-0930-069.html Regelverket startet å gjelde 1. januar 2008. Mange kommuner har innført rutiner for behandling og oppfølging av avfallsplanene. Det er viktig at dette gjøres i alle kommuner. Hjelpemidler og veiledningsmateriell kan lastes ned fra SFT sine hjemmesider: www.sft.no Kompetanse og tilsyn viktig! Kommunens saksbehandlere må ha kunnskap om rammebetingelsene for miljøkartlegging og sanering dersom intensjonen med kapittel 15 skal nås. Det er i den anledning viktig å øke kontrollen og håndheving på avfallsområdet for å bidra til at kommunene: forebygger helseproblemer for kommunens innbyggere, spesielt med tanke på barn og unge ikke pådrar seg kostbare fremtidige problemer knyttet til forurenset grunn, sedimenter og deponert avfall. Et samarbeid, eller felles tilsyn på bygg- og riveprosjekter, med Fylkesmannens miljøvernavdeling i årets nasjonale kontrollaksjoner vil kunne gi et godt grunnlag for å komme videre i dette viktige arbeidet. SFT gjennomfører i juni en landsomfattende kontrollaksjon av BAE i samarbeid med miljøvernavdelingene. I september gjennomføres et tilsvarende tilsyn av deponier og avfallsprodusenter. Kommunene inviteres i den anledning til samhandling i kontrollaksjonene. Kontrollene er hovedsakelig tenkt gjennomført som korte inspeksjoner. Miljøutfordringene innenfor bygg og anlegg er store BAEs miljøutfordringer er store og spesielle og involverer kommunen på flere Kommunalteknikk nr. 5 2009 33
Avfall, renovasjon og gjenvinning Husfasade med PCB-maling. Foto: Statens forurensningstilsyn måter. Et byggeprosjekt påvirker naturen i kommunen og nærmiljøet allerede fra arbeidet starter på byggeplassen. Den fortsetter videre gjennom byggets levetid flere titalls år inn i fremtiden. Selv etter at et bygg er fjernet vil rivningsprodukter og forurenset grunn kunne gi miljøproblemer. Mange av materialene og produktene som benyttes, og som har vært benyttet, er helse- og miljøfarlige. At produktvalget kan falle uheldig ut har bl a vist seg i forbindelse med bruken av produkter som asbestplater, PCB-vinduer og PCB-kondensatorer, CCA-impregnert trevirke og bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer. SFTs tilsyn viser at aktørene fortsatt har mye å hente i en helhetstilnærming til miljøarbeidet, og at kunnskapsnivået klart kan bedres når det gjelder miljøutfordringer og -løsninger. Noe av flaskehalsen ser ut at ligge i selve strukturen til næringen. Prosessen med å oppføre et bygg er preget av et komplisert samspill mellom mange aktører: byggeier/byggherre/tiltakshaver arkitekt, rådgivende ingeniører og andre byggetekniske aktører som spesifiserer byggets/anleggets tekniske standard miljøkartleggere entreprenør som forestår bygging, endringer eller riving av bygg. produsenter og leverandører av produkter, materialer og utstyr til byggeprosessen. Hvor mange aktører som er involvert vil avhenge av blant annet størrelsen på prosjektet, kompleksiteten og entrepriseformen. Muligheten for ansvarspulverisering med konsekvenser for miljøet i kommunen er klart tilstede. Miljøkartlegging og kompetansekrav Tiltakshaver skal sørge for at det blir gjennomført en miljøkartlegging og en sanering av bygget/anlegget Det er store mengder helseog miljøskadelige stoffer i norske bygninger I Norge fins det rundt 10 000 stoffer i ca. 50 000 byggprodukter. Mer enn 140 tonn av det svært helse- og miljøgiftige stoffet PCB er bare ett eksempel. Mange av disse stoffene kan gjøre ubotelig skade hvis de kommer ut i naturen. 34 Kommunalteknikk nr. 5 2009
Plan- og byggesak Miljøkartlegging i bygg og anlegg - et praktisk eksempel Vanlige bygninger kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som asbest, PCB, ftalater, bromerte flammehemmere m.fl. Kommunene har fått et større ansvar i forhold til kontroll av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse, men hva skal kommunene egentlig se etter? Av Steinar Amlo, sivilingeniør, Norconsult Fra 1. januar 2008 skal det foreligge en miljøsaneringsbeskrivelse og en avfallsplan ved rehabilitering eller riving av bygninger/arealer større enn 100 m 2 eller der det vil oppstå mer enn 10 tonn avfall (Avfallsforskriften 15-2). For å utløse kravet trenger ikke tiltaket å være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Kommunen skal godkjenne miljøsaneringsbeskrivelsen og avfallsplanen. Krav om miljøsaneringsbeskrivelse En miljøkartlegging er en kartlegging av bygningsdeler og -installasjoner med innhold av miljøfarlige stoffer. Resultatet av den fysiske kartleggingen er en rapport kalt miljøsaneringsbeskrivelse eller miljøsaneringsrapport. Både ved rehabilitering og riving skal kommunen stille krav om at det foreligger en slik miljøsaneringsbeskrivelse, og få den oversendt for kontroll. Det er viktig at kommunens saksbehandlere stiller krav om en slik rapport. Hvor grensen for en rehabilitering går kan diskuteres. Et eksempel: Dersom en malt betongfasade skal skrapes og remales, må den faktisk miljøkartlegges. En slik fasade fra mellom ca 1950 og 1975 kan ha et PCB-nivå over grensen for farlig avfall i både maling og puss. Solid kunnskap nødvendig For å gjøre en god mil- 36 Kommunalteknikk nr. 6/7 2009
Bygningen som ble kartlagt er oppført i 1968 i plasstøpt betong forblendet med tegl, og er ganske typisk for sin tid. På undersiden av takraftet var det montert eternittplater. Hensikten har trolig vært å hindre at en brann spredte seg via vindu til takkonstruksjonen. I badstuer er det i tillegg til kvikksølvtermometre ofte eternittplater bak badstuovnen og kvikkølv i kapillærrør til termostat. jøkartlegging trengs det kunnskap om bruken av de forskjellige stoffene (asbest, PCB, kvikksølv etc.) i bygningsdeler og installasjoner. Det er viktig å vite i hvilken periode de forskjellige miljøfarlige stoffer ble brukt i den enkelte bygningsdel. For eksempel ble PCB tilsatt i fugemasser i perioden 1960-1978. Derfor er det svært viktig å skaffe seg informasjon om objektets (bygning, bru, kulvert, rørgate etc.) oppførings- eventuelt rehabiliteringsår. Et praktisk eksempel I november 2008 kartla Norconsult en internatbygning på Hønen gård i Hønefoss. Internatet var oppført med én etasje pluss kjeller, med et samlet areal på ca. 1530 m2. Hyblene var bygd rundt et innebygd atrium med svømmebasseng. Byggematerialer var betong, tegl Fyrromet er et rom med stort innhold av miljøfarlige stoffer. Rør med asbestisolasjon, oljekjel med asbestpakninger, oljebrenner med PCB-kondensator, gulvmaling med PCB, lysrørarmaturer med PCB. Artikkelserie om byggavfall Statens forurensningstilsyn gjennomfører i år en nasjonal kontrollaksjon rettet mot håndteringen av byggog anleggsavfall. SFT har valgt tidsskriftet Kommunalteknikk til å informere kommunene om aksjonen og om rammene rundt avfallsplaner, miljøkartlegging og -sanering. Qno Lundkvist er SFTs prosjektleder for aksjonen. I Kommunalteknikk nr. 5 skrev Qno Lundkvist den første artikkelen Kontrollaksjoner og kommunenes involvering. Kommunalteknikk vil bringe en serie artikler om temaet i tiden fremover. Kommunalteknikk nr. 6/7 2009 37
Plan- og byggesak Gulvbelegg av vinyl (PVC) inneholder fram til slutten av 1990-tallet gjerne store mengder ftalater (ofte "DEHP"), slik at gulvbelegget er farlig avfall. og tre. I 2008 ble det bygd en ny bygning med leiligheter for beboerne, slik at den gamle bygningen nå skal rives. Byggeår er viktig Kartleggingen startet med å innhente plantegninger og å få oversikt over byggeår og tidspunkt for eventuelle påbygginger. Denne informasjonen var svært viktig da den bestemte hvilke miljøfarlige stoffer vi under befaringen skulle lete etter. Internatet ble bygd i 1968, mens svømmebassenget kom til i 1972. Generelt gjelder at ved riving skal hele bygningen kartlegges, mens en ved rehabilitering ofte kartlegger kun den delen av bygningen som skal rehabiliteres. Siden internatet skulle rives ble hele bygningen kartlagt. Det viktigste av det vi fant er oppført i faktaboksen. Rapport Etter befaringen skrev vi en miljøsaneringsbeskrivelse. I den oppsummerte vi plassering og mengde for de enkelte forekomster av bygningsdeler med helse- og miljøfarlige stoffer (farlig avfall). Beskrivelsen inneholdt også anvisninger om hvordan disse bygningsdelene skulle rives ( miljøsanering ) og hva (betegnelse eller avfallskode) de skulle leveres FAKTA I bygningen på Høenen gård fant vi blant annet: 60 rørbend med asbest (i rørisolasjonen) 50 m 2 eternittplater 130 m 2 asbestholdig flislim 19 PCB-vinduer 810 m 2 vinyl gulvbelegg med ftalater 2 kvikksølvtermometre 1 nedgravd oljetank som til avfallsmottaket. Miljøsaneringsbeskrivelsen er et viktig dokument for oppdragsgiver, entreprenør og kommune. Den brukes i tilbudsgrunnlag, som arbeidsbeskrivelse samt ved søknad og kontroll. Beskrivelsen må derfor være så utførlig at de forskjellige lesergruppene finner det de trenger i den. Kontroll av avfallsplan Det er viktig at kommunen har en viss kompetanse på avfallsplaner og miljøsaneringsrapporter. Kontroll av innlevert avfallsplan består i å sjekke at avfallsfraksjoner og -mengder stemmer noenlunde overens med bygningstype, tiltak og størrelse. En tommelfingerregel ved riving er at et vanlig bolighus i tre veier ca. 700 kg/m2 og at tre- 38 Kommunalteknikk nr. 6/7 2009