Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Like dokumenter
Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

N OTAT-FORPOSJEKT RÅVAN N PU M PESTASJON

Avløpspumpestasjoner

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

NOTAT VEDLEGG 9 INNTAKSLEDNING VESTFJELLDAMMEN INNHOLD

PN 5 - Vurderinger VA-anlegg og veg

Trykkreduksjon på vannledningsnettet Driftsoperatørsamling i Molde/Ålesund 09/

NOTAT Fiskum næringspark - VA-anlegg

Bruk av nettmodeller. Innlegg Fagsamling Førde 1.april 2009 Magne Kløve, Asplan Viak. Bruk av nettmodeller

NOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN

Vanndagene nov 2017 Avløpspumpestasjoner. Driftserfaringer.

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

Aktuelle løsninger for pumpestasjoner.» Geir Sogge Johnsen» Salgsjef Axflow as.

1.1 Tilbudet omfatter

FORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Planforslaget viser til sammen ca 20 boenheter, samt lekeareal og atkomstløsning.

Kopi til: Interessenter til K301 Rør (via Doffin)

12 meter lengder SDR 26 SDR 17,6 SDR 17 SDR 11 SDR 7,4 PE100 X X X X PE80* * Utgår i løpet av meter lengder SDR 17,6 SDR 17 SDR 11 PE100 X X

VA-DAGENE FOR INNLANDET 2007

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato:

Trykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune. Hilde Sunde, Asplan Viak

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

Lokalisering av rørledninger

Driftsassistansen Møre og Romsdal

Kartlegging av slokkevannskapasitet på ledningsnettet VA-konferansen Magne Roaldseth Molde Vann og Avløp KF

Anskaffelsesregelverket Erfaring fra en offentlig anskaffelse med laveste pris som kriteringsvalg ANNE METTE E. RENSVIK, XYLEM I TRONDHEIM

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

VANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato:

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

KONKURRANSEGRUNNLAG. Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II. for anskaffelse av

Drift og installasjons veiledning DB3 Pumpdrive

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

DIMENSJONERING VANNBEHANDLINGSANLEGG

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato:

Raufoss Industripark - Kapasitetsberegninger for vannledningsnettet Brannvannsberegninger og forslag til forbedringer av ledningsnettet

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

asplan viak NOTAT 1 INNLEDNING 2 EKSISTERENDE VANN OG AVL0P IOMRADET 2.1 Vann LlEBAKK. VA-UTREDNING Ludolf Furland Rolf Lunde

Tom Schorpen og Ivar Tuflåt Sjømæling. Selvregulerende kontrollventiler.muligheter og begrensninger

Nissedal kommune. Vannforsyning Felle - Vurdering. Utgave: 1 Dato:

Enebakk kommune Kirkebygda Sentralrenseanlegg Revidert forprosjekt - Transportsystem. Utgave: B Dato:

Boretunnel Sæterstivannet Stephen Høgeli Brønnøy kommune

«Bruk av trykkreduksjonsventilar i vassforsyninga» Revidert utgave 1

BILAG. Prosjekt: Pumper til pumpestasjon PST Myra BILAG. BILAG 1. Oppdragsgivers spesifikasjon. BILAG 2. Mengdebeskrivelse

Driftsoptimalisering PS er

GRENRØR 250 / 110 Topp innvendig gulv ca. kt 231,7 Topp terreng ca. kt. 231,5 OV 250 DV SN8. 3x40 DL TREKKERØR OV 160 DV SN8.

Produktinformasjon Tilbakeslagsventil WaStop. 4.1 ws. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler

PRODUKTDATABLAD. Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

Stor-Bergen Boligbyggelag VA-rammeplan for Øykjeneset Plan ID 1201_ Utgave: 1 Dato:

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

Produktinformasjon. Wastop. Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

Tetthetsprøving av kum

ACO VA/VVS Ø1550 Ø Ø160 Ø1200 Ø110. M I R I Te k n i k k

Bestillingsnummer - Akon tannhjulspumper gruppe 2 og 3

LØSNINGSFORSLAG 6027 VVS-TEKNIKK KONTINUASJONSEKSAMEN 12. AUGUST 1994 OPPGAVE 1 (40%)

Elektro kjeler. Elektrokjele type EP kw

Innholdsfortegnelse. Figurliste

SKISSEPROSJEKT VVA-ANLEGG ASPEMYRA BOLIGFELT

4. Avstegningsventiler 2 stk. kuleventiler med fullt gjennomløp og høy spindelhals. Montert mot rørarrangementet med konisk unionskobling.

Fjerning av mikrobobler, smuss og magnetitt

VA-PLAN NOTAT INNHOLD

VEDLEGG 1 NOTAT. Sindre Dyrhaug Hov / VA plan Ervika Del 3. Beskrivelse av prosjektet VA plan Ervika - Del 3.

KULEVENTIL BRUKT SOM REGULERINGSVENTIL (Control Ball Valve)

Produksjonsteknisk konferanse 2013

JULE VANNVERK FORPROSJEKT

Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Mengde Pris Sum

NOTAT VEDLEGG 7 BASSENGVOLUM HAMMERFEST INNHOLD

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Strømningsteknikk og avløp

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Framo Engineering AS VA-RAMMEPLAN. Utgave: 1 Dato:

Agenda Småkraftmessa

Vannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger:

FUNKSJONSBESKRIVELSE VANNFYLLERIKUM

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Kontroll av luft I væskefylte Systemer

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

Elektro kjeler. Elektrokjele type EP - NG kw

INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging.

Tosterødberget vgs i Halden kommune. Fremføring av nye vann og avløpsledninger i forbindelse med ombygging av skolen.

Prisliste Segmentbend Side 1-3. Innstøpningsflenser Side 4. Reduksjonsflenser Side 5. Lange kraver Side 6. Sadelgren Side 7

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune

FDV Reflex trykktanker DE 2 - kar Standard lukkede trykktanker

Overføringsanlegg VA Gran - Brandbu renseanlegg

INNREGULERINGSVENTILER

Transkript:

Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 15.11.2016 Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Enrique Padron TRYKKSTØTBEREGNINGER RÅKVÅG VANNVERK INNHOLD 1 Innledning...1 2 forutsetninger...1 3 akseptable trykkgrenser for akutelle ledninger...3 3.1 Undertrykk ved trykkstøt...3 3.2 Overtrykk ved trykkstøt...3 4 Beregninger...3 4.1 Generelt...3 4.2 Trykkstøtforløp uten trykkstøthindrende tiltak...4 4.3 Vurderinger av aktuelle tiltak...5 4.4 Beregning med trykkstøtdempende tiltak...5 4.5 Andre forhold styring av membranfilteranlegget...7 5 Oppsummering...7 1 INNLEDNING Ifbm. med prosjektering av ny råvannspumpestasjon for Råkvåg vannverk er det utført beregninger for å vurdere effekten av trykkstøt. Beregningene er utført med programvaren Bentley Hammer. Beregningene er basert på inngangsdata og tegninger fra forprosjektet for nytt pumpeanlegg. 2 FORUTSETNINGER Nye pumper skal dimensjoneres til å gi 70 mvs trykk inn på membranfilteranlegg. I Hammer er dette simulert som singulærtap over en kort ledning i behandlingsanlegget som gir 70 mvs i tap ved dimensjonerende vannmengde. Simuleringen er kjørt med 2 stk pumper i parallell drift (for simuleringen er pumpekurver for en passende pumpe - Grundfos SP46-10 - lagt til grunn). For øvrig er bølgehastigheter mv. beregnet ut fra rørmaterialer mv. i foreliggende forprosjekt.

Side 2 av 7 3 AKSEPTABLE TRYKKGRENSER FOR AKUTELLE LEDNINGER 3.1 Undertrykk ved trykkstøt Aktuelle ledninger i prosjektet har følgende korttid buklingstrykk vist i tabellen under (hentet fra «Plastic pipes for Water Supply and Sewage Disposal», Lars-Eric Janson). Korttid buklingstrykk (3 min) 200 PE100 SDR 17 - inntaksledning 17 mvs 160 PE100 SDR11 - høytrykksledning 70 mvs Rustfrie rør i dimensjon i pumpestasjon >10 mvs DN80-DN200 (t>= 2-3 mm) Dvs. at alle rør i dette prosjektet tåler et trykk tilsvarende -10 mvs, dvs. separasjon i vannstrengen. 3.2 Overtrykk ved trykkstøt I følge «Plastic pipes for Water Supply and Sewage Disposal» aksepteres et maks trykk ved trykkstøt for PE ledninger på 1,5 x nominell trykklasse. Akseptable maks trykk under trykkstøt framkommer av tabellen under. 200 PE100 SDR 17 (c=1,6, PN8) - inntaksledning 160 PE100 SDR11 (c=1,6, PN12,5) - høytrykksledning Rustfrie rør i dimensjon i pumpestasjon DN80-DN200 (t>= 2-3 mm) Akseptabelt maks trykk ved trykkstøt 80x1,5 = 120 mvs 125x1,5 =187 mvs >150 mvs (prøvetrykk for PN10 rørsystem) 4 BEREGNINGER 4.1 Generelt Simuleringene er basert på strømutfall for pumpestasjon med to pumper i drift. Figuren under viser trykkstøtmodellen fra Hammer.

Side 3 av 7 Figur 1 Hammer modell 4.2 Trykkstøtforløp uten trykkstøthindrende tiltak Figur 2 Trykkstøtforløp omhyllingskurver totaltrykk

Side 4 av 7 Figur 3 Trykkstøtforløp omhyllingskurver væsketrykk Kommentarer: Inntaksledning: min trykk er -10 mvs (dvs. separasjon). Maks trykk oppstår i det damplomme klapper sammen og gir et trykk på 125 mvs ved sugeside av pumper. Høytrykksledning: min trykk er -10 mvs (dvs. separasjon). Maks trykk 105 mvs ved pumpestasjon. Ledninger er i dette tilfellet dimensjonert for å tåle separasjon, men overtrykket på inntaksledning (125 mvs) inn mot pumpestasjon er høyere enn anbefalt maks trykk (120 mvs). 4.3 Vurderinger av aktuelle tiltak Bruk av svinghjul ville i dette tilfellet vært den klart beste løsningen for å dempe trykkstøt. Dette er imidlertid ikke mulig siden det skal brukes stående pumper nede i kum. Det er ikke gunstig å bruke vindkjel på sugeside av pumper siden trykket under drift av pumper kan være negativt på sugesiden. Vi har vurdert flere andre ulike løsninger mht. trykkstøtdempende tiltak. For både å dempe over- og undertrykkene langs ledningstraseen foreslår vi en løsning med en sikkerhetsventil (enveisveis ventil som kan slippe vann ut) på sugeside av pumper og en vindkjel på trykksiden av pumpene. 4.4 Beregning med trykkstøtdempende tiltak Det er regnet med en vindkjel på totalt 500 l og et initialt luftvolum 150 l. Ledning mellom vindkjel og røropplegg er DN80. Vindkjel står på trykksiden av pumper.

Side 5 av 7 Sikkerhetsventil (pressure relief valve) i beregningen har en dimensjon på DN80. Ledning mellom sugestokk og sikkerhetsventil har også dimensjon DN80. Ventilen kan for eksempel være en ordinær fjærbelastet seteventil for å slippe trykk ut av ledningen ved et gitt åpningstrykk (eks Brauckmann). Vindkjel bør stå i overbygg i råvannspumpestsjon. Sikkerhetventil bør stå så lavt som mulig helst i rørkjeller i råvannspumpestsjon. Sikkerhetsventilen bør ha en åpningstrykk på ca. 5-10 mvs. Trykket må stilles inn i forhold til flomnivå i kilden. Figur 4 Prinsippskisse for råvannspumpestasjon vindkjel på trykkside og sikkerhetsventil på sugeside. Figurene under viser resultater av trykkstøtberegninger med skisserte tiltak. Figur 5 Trykkstøtforløp omhyllingskurver totaltrykk

Side 6 av 7 Figur 6 Trykkstøtforløp omhyllingskurver væsketrykk Kommentarer: Inntaksledning: Maks. trykk redusert til 20 mvs. Min. trykk er fortsatt -10 mvs og separasjon vil inntreffe ved strømutfall. I denne situasjonen aksepteres dette, røropplegget dimensjoneres for å tåle belastningen. Høytrykksledning: Maks. trykk er ca. 110 mvs. Min. trykk er 2 mvs. Ingen tilfeller av separasjon på ledningen. 4.5 Andre forhold styring av membranfilteranlegget Start og stopp av membranfilteranlegget bør helst skje ved å kjøre råvannspumper opp og ned. Hvis det også skal være evt. ventiler knyttet til start og stopp av membranfilteranlegget så er det meget viktig at disse har lang åpnings- og lukketid slik at disse ikke genererer trykkstøt i råvannspumpeledningen. Lukketiden bør være i størrelsesorden 30 sek - 1 min. 5 OPPSUMMERING All ordinær start og stopp av råvannspumper skal gjøres vha. frekvensomformere med tilstrekkelig lang rampetid slik at ikke trykkstøt opptrer. Ved strømutfall av råvannpumper anbefales det etablert en sikkerhetsventil på sugesiden og en vindkjel med totalt volum på 500 l på trykksiden av pumper for å dempe trykkstøt i størst mulig grad. Det aksepteres i dette tilfellet at det oppstår separasjon på sugeside av pumper. Det er en sjelden hendelse og røropplegget dimensjoneres for å tåle dette.

Side 7 av 7 En vindkjel i råvannspumpestasjonen vil også medvirke trykkdemping og forenklet styring av membranfilteranlegget. Det er for øvrig viktig at styring av membranfilteranlegget gjøres på en slik måte at det ikke genereres trykkstøt i råvannsledningen. Evt. on/off ventiler eller reguleringsventiler på inntak til membranriggen må derfor ha tilstrekkelig lang lukketid til at trykkstøt ikke opptrer i råvannsledningen. Tønsberg, 2016-11-15 Magne Kløve Siviling. Vann og miljø