Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Therese Eia Lerøen Saksnummer LS5 06.15-14/15 Gjelder Politisk dokument om studiekvalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Vedlegg til saken: 1. Forslag til politisk dokument om studiekvalitet 2. Forslag til politisk dokument om studiekvalitet fra FFPK POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET FORMÅL Diskutere og vedta politisk dokument om studiekvalitet. SAKSPRESENTASJON Prosess På landsstyremøte 3 i Oslo behandlet landsstyret (LS) sakslisten til landsmøte 5 (LM5). LS bestemte da at et politisk dokument om studiekvalitet ikke skulle løftes til LM, men tas opp til behandling på LS-møte 5. På LS4 ble det fremmet en resolusjon om insentiver for utdanningskvalitet. Det ble bestemt at denne skulle gjenspeiles i det politiske dokumentet om studiekvalitet. Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) og internasjonal komité (IK) har i sine mandat for perioden at de skal konkretisere NSOs definisjon av studiekvalitet og komme med forslag til indikatorer for studiekvalitet, og at dette skal være et samarbeid mellom de to komiteene. Arbeidsutvalget (AU) mottok et forslag til dokument som AU har jobbet videre med frem til innstilling til LS. Struktur på dokumentet Dokumentet har to deler. Den ene tar for seg forutsetninger for god studiekvalitet og det andre de elementene vi mener ligger i begrepet studiekvalitet. Forutsetninger vi legger til grunn for god studiekvalitet er lik tilgang til og mangfold i høyere utdanning, holdninger og kultur internt i institusjonene for å anse utdanning like viktig som forskning og et systematisk arbeid med å utvikle studiekvaliteten. Dokumentet er strukturert inn i ti elementer vi mener er beskrivende for innholdet i NSOs definisjon av studiekvalitet. Hvert element har en avslutning med tre punkter NSO mener institusjonene i særlig grad skal fokusere på. De ti elementene er: 1. Internasjonalisering 2. Helhet i utdanningsløpet 3. Infrastruktur og læringsmiljø LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet 6 sider

40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 4. Studieløpets faglige innhold 5. Undervisningskompetanse 6. Faglig oppfølging og veiledning 7. Varierte undervisningsformer 8. Varierte vurderingsformer 9. Studentdeltakelse og medvirkning 10. Tilpasset og fleksibel utdanning VURDERING Etter innspill fra både FFPK gjennom deres forslag til dokument og Landsstyrets anbefaling i resolusjonen om insentiver for utdanningskvalitet mener AU at de ti elementene som er skissert opp ivaretar organisasjonens tanker rundt hva studiekvalitet innebærer. Det har vært et mål for AU å konkretisere elementene i punkter etter avsnittene for å kunne spille inn direkte tiltak og fokusområder vi mener institusjonene særlig skal jobbe med. En del av punktene har NSO allerede politikk på, men vi mener disse er så viktige at de i denne sammenhengen må være med når vi snakker om hva som skal prioriteres av arbeid for å bedre studiekvaliteten. Studiets internasjonale perspektiv Internasjonalisering skal være en helhetlig del av studieløpet og studiets innhold. For å sikre et større internasjonalt perspektiv i norsk høyere utdanning er det viktig at vi har fokus på andelen både ut- og innvekslende studenter, og at det som skjer ute og hjemme er av god kvalitet. For at det både skal bli lettere for internasjonale studenter å kommer til Norge og at studenter i Norge skal gjøre seg vant med å lese og diskutere faget sitt på andre språk er det viktig at ikke alle emnene tilbys på norsk. For å sikre at forskningen og utdanningen i Norge er av en internasjonal art vil internasjonale forskere som også underviser bidra med å gi studentene nye perspektiver. Dissens 1: Anders Kvernmo Langset ønsker å endre linjenummer 47 til følgende: «Pensum både på norsk og andre språk» Dissensbegrunnelse: Dissenstaker mener punktet bør handle om pensumet for å sikre et internasjonalt perspektiv i studiet. Det bør ikke være et krav om at alle studieprogram (både bachelor og master) skal ha emner på andre språk enn nors, med mindre det er til fordel for både studiet og studentene som tar studiet. 67 Dissens 2: Helge Sander Lie Schwitters ønsker å endre linjenummer 48 til følgende: «Strategisk samarbeid og fellesgrader med utenlandske institusjoner og fagmiljø» 68 69 70 71 72 73 74 75 Helhet i utdanningsløpet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) er et europeisk verktøy for å gjenkjenne og beskrive nivået på utdanninger. Det er delt inn i åtte ulike nivåer hvor Norge benytter seg av syv av disse. Nivå 6,7 og 8 er henholdsvis bachelor, master og ph.d. I Norge ble NKR fastsatt i 2011 og kalles nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Læringsutbyttebeskrivelser blant annet kommer fra NKR, som beskrives i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. NRK bidrar til å synliggjøre hvilket nivå utdanningen ligger på og vise til hvilke kunnskaper, ferdigheter LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet side 2

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 og generell kompetanse studentene skal ha etter endt utdanning på et gitt nivå og er derfor viktig at institusjonene bruker i utformingen av studieprogrammene. Det er viktig at studentene opplever et økende faglig nivå og spesialisering i løpet av utdanningen. Emnene skal bygge på hverandre og nivået på det faglige arbeid skal være større desto lengre ut i utdanningen du har kommet. Videre er det viktig at studentene trenes i aktiv fagkritikk og kritisk tenkning slik at studentene på best mulig måte kan anvende faget sitt og stille spørsmål ved det de lærer og utfordre teorier. Infrastruktur og læringsmiljø For å nå målet om at det i større grad skal være varierte undervisningsformer i løpet av utdanningen må også læringsarealet og infrastrukturen legge til rette for at dette er mulig å oppnå. Det må satses i større grad på læringsarealer og infrastruktur som både er universelt utformet og som gjør det mulig å drive mer dialogbasert undervisning og ikke den tradisjonelle monologbaserte undervisningen som preger høyere utdanning i dag. Det finnes flere læringsplattformer og IKTtjenester som institusjonene benytter seg av i dag. Institusjonene må i større grad ta i bruk IKTløsninger og digitale møteplasser som gjør det mulig å drive faglige diskusjoner, deling av artikler og deling av opptak fra forelesningene. Studieløpets faglige innhold Det er viktig at alle studier gir studentene perspektiver, kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er relevante for utdanningen, arbeidslivet og samfunnet førøvrig. NSO har allerede tydelig politikk på at vi mener praksisopphold skal være standard i alle utdanninger, men ønsker å fremheve i dokumentet at dette er en av tre områder institusjonene må prioritere når det kommer til å gi studentene maksimalt utbytte av studieløpets faglige innhold. For å sikre tverrfaglighet er det essensielt at studenter og fagmiljø på tvers av studieprogram snakker sammen og samarbeider. Derfor har vi lagt vekt på at alle studier skal ha minst ett emne som holdes sammen med et annet studieprogram. Videre mener flertallet det er nødvendig å prioritere innenfor det faglige innholdet at all pensum skal være oppdatert på det nyeste innen forskning. Dissens 3: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen ønsker å legge til på linjenummer 77 følgende: «Gjesteforelesere fra arbeids- og næringsliv kan virke inspirerende og gi studentene innsikt i hvordan arbeidslivet ser ut og hvilke utfordringer de står ovenfor» Dissensbegrunnelse: Dissenstakerne mener at politikken om gjesteforelesere passer bedre sammen med det som går på studieløpets faglige innhold og ønsker derfor å flytte dette opp fra der det står i dag, under varierte undervisningsformer. I tillegg mener vi at det er en selvfølge at pensum skal være oppdatert, og mener det er et større behov for å legge press på at institusjonene må inviterte eksterne til å holde forelesninger. 104 Dissens 4: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen ønsker å erstatte linje 82 med følgende: «Bruke gjesteforelesere fra arbeidslivet aktivt i det faglige opplegget» Dissensbegrunnelse: I tillegg mener vi at det er en selvfølge at pensum skal være oppdatert, og mener det er et større behov for å legge press på at institusjonene må inviterte eksterne til å holde forelesninger. 105 LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet side 3

106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 Undervisningskompetanse Det mangler gode insentiver for å drive god utdanningsvirksomhet. Et minstekrav må derfor være at alle vitenskapelig tilsatte må oppnå et minimumskrav for universitets- og høyskolepedagogikk og at undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet. På samme måte som man har fagfellevurdering av forskning, skal man også ha dette av undervisning. Studenter skal være med i denne prosessen for å vurdere hvordan professoren formidler faget sitt. I løpet av studietiden skal også studenter trenes i å formidle faget sitt på ulike typer måter. Eksempler på dette kan være skrive kronikker, holde presentasjoner og hyppige faglige oppgaver. Dette er viktig for at studentene skal kunne sette ord på den kunnskapen de besitter, stå bedre rustet til et arbeidsliv og en videre akademisk karriere. Faglig oppfølging og veiledning Studiebarometeret viser at det studentene er minst fornøyd med er den faglige oppfølgingen og veiledningen de får i løpet av utdanningen. Vi mener det er nødvendig at institusjonene legger til rette for at alle studenter skal ha en mentor gjennom hele utdanningsløpet. Mentoren skal fungere som en faglig veileder for studentene og gi tilbakemeldinger på faglig arbeid slik at studentene skal ha et bilde av hva de er gode på og hvor det er forbedringspotensiale. Derfor mener vi videre at det skal være obligatorisk tilbakemelding på faglig arbeid, og at disse tilbakemeldingene skal foregå personlig der det lar seg gjøre, altså der hvor arbeidet ikke er anonymisert. Studenter er ressurser og institusjonene må se dette og bruke det der det er hensiktsmessig. Vi vil derfor at det i alle utdanninger skal tas i bruk studentassistenter som kan bidra til seminarer, kollokvier og den type arbeid for studentene. Varierte undervisningsformer Undervisning i dag er i all for stor grad preget av monolog og ikke dialog mellom studenter og foreleser. Institusjonen må i større grad legge til rette for undervisning som åpner for faglig dialog slik at det blir mer interaksjon mellom studentene og de faglig ansatte. Dette skal skje med vekt på bruk av digitale verktøy. For å knytte arbeids- og næringsliv tettere sammen med det som skjer i høyere utdanning og gi studentene innsyn i hva som rører seg skal det tas i bruk gjesteforelesere i undervisningen. Dissens 5: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen ønsker å stryke linje 115-11. Dissensbegrunnelse: Henger sammen med dissens 3 og 4 om å flytte avsnittet opp til linje 77 og avsnittet om studieløpets faglige innhold. 136 Dissens 6: Sondre Jahr Nygaard og Therese Eia Lerøen ønsker å erstatte linje 120 med følgende: «Å forby tradisjonell undervisning i auditorium» Dissensbegrunnelse: Tradisjonelle forelesninger er den undervisningsformen som er forskningsmessig bevist at gir dårligst læringsutbytte, og blir en hvilepute for institusjonene til å tenke nytt om undervisning. Institusjonene har vist manglende vilje til å gjøre noe med undervisningsformene i akademia. Dissenstakerne mener at vi er nødt til å iverksette drastiske tiltak for å bedre undervisningskvaliteten for studenter i Norge. LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet side 4

137 Dissens 7: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen ønsker å erstatte linje 122 med følgende: «La studentene påvirke hvilke undervisningsformer en bruker» Dissensbegrunnelse: Dissensen henger sammen med at vi ønsker å flytte punktet om gjesteforelesere opp til avsnittet om studieløpets faglige innhold og dermed blir et ledig punkt her. Vi mener det er sentralt at studentene får reell påvirkningsmulighet når det kommer til undervisningsformer for å kunne være med å bestemme hvordan undervisningen foregår og hvordan det best gjøres. 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 Varierte og relevante vurderingsformer På samme måte som vi ønsker mer variasjon i undervisningsmetodene som brukes, ønsker vi også større variasjon i de metodene som brukes for å vurdere studentenes kunnskaper. Alle studenter skal gjennom minst fire ulike vurderingsformer i løpet av en grad og skal vurderes mye hyppigere enn det som er tilfellet i dag i mange utdanninger. Årsaken er at vi ikke ønsker at slutteksamen skal være tellende alene for den karakteren studentene får i emnet. For å bidra til mer arbeidslivsrelevante oppgaver skal studentene få muligheten til å skrive flere oppgaver i samarbeid med arbeids- og næringslivet. Studentdeltakelse og -medvirkning Studentaktiv forskning er fortsatt noe man bare snakker om, men som i realiteten ikke foregår i alle studier på alle nivå. Vi mener derfor at institusjonene må legge til rette for at alle studenter allerede fra bachelornivå skal delta i forskningsprosjekter som foregår ved institusjonen. For at studentene skal ha reell innflytelse må studentene få medvirke i utforming av studiet. Alle institusjoner skal også ha tilgjengelig et studiepoenggivende emne for sentrale og arbeidskrevende studentfrivillig arbeid. Dissens 8: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen ønsker å erstatte linje 144 med følgende: «Studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv og tilsvarende» Dissensbegrunnelse: Vi mener det skal være studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv, ikke for alt studentfrivillig arbeid som finnes på institusjonen og i studiemiljøet. Selv om du jobber mange timer på studentpuben eller i sjakklubben, er det ikke gitt at du bør få uttelling i studiepoeng for det. En ordning som legger til rette for seriøst engasjement i studentdemokratiene mener vi er en god ordning som NSO bør oppfordre til og fronte. Vi foreslår derfor å presisere at det er snakk om sentrale tillitsverv, ikke all studentfrivillig arbeid. Tilpasset og fleksibel utdanning Vi mener at institusjonene i større grad må ta i bruk MOOCs og andre læringsplattformer som kan supplere studietilbudet for å få det mer tilpasset og fleksibelt enn det er i dag. I den forbindelse må også alle institusjonene ha en egen strategi for bruk av digitale verktøy. Vi mener også at det er på høy tid at PC skal være hovedverktøyet for hvordan skriftlig eksamen avlegges og har derfor valgt å ta med dette punktet også selv om vi allerede har politikk på det, men at i denne forbindelsen er LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet side 5

162 163 164 165 166 167 det noe institusjonene særlig skal fokusere på når det kommer til tilpasset og fleksibel undervisning og studiekvalitet. INNSTILLING Politisk dokument om studiekvalitet vedtas. LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet side 6

LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET 2 3 4 5 1.0 INNLEDNING NSO definerer studiekvalitet som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter ved studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Dette dokumentet utdyper og beskriver hva NSO legger i god studiekvalitet. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 2.0 FORUTSETNINGER FOR GOD STUDIEKVALITET Vi legger tre forutsetninger til grunn for god studiekvalitet. Lik tilgang til og mangfold i høyere utdanning, holdninger og kultur og systematisk arbeid med å utvikle kvaliteten. Lik tilgang til høyere utdanning er nødvendig for å tiltrekke seg de beste hodene. Dette innebærer tilstrekkelige økonomiske rammer, et godt psykisk- og fysisk helsetilbud, samt andre velferdstilbud som setter studentene i stand til å oppnå de mål og krav som er satt for studiet. NSO mener at lik tilgang er med på å sikre at mangfoldet i samfunnet er tilsvarende representert ved utdanningsinstitusjonene. Mangfold blant studenter og ansatte i akademia bidrar til økt studiekvalitet gjennom at et heterogent miljø kan løfte flere perspektiver, problemstillinger og løsnigner enn et homogent miljø. Mangfold oppnås gjennom systematisk arbeid for å sikre lik mulighet til å ta høyere utdanning. For å oppnå god kvalitet er det sentralt at institusjonen har en holdning til og kultur for at utdanning er ansett like viktig som forskning. Ledelsen må ha et ønske om å stadig forbedre studiekvaliteten og prioritere dette arbeidet høyt. Dette innebærer at institusjonene må tørre å utfordre seg selv og tenke nytt. Nye undervisnings- og vurderingsformer, oppfølging og veiledning og digitalisering er viktige sider ved dette arbeidet. 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 3.0 ELEMENTER NSO mener det er ti elementer som ligger i studiekvalitet og som må oppfylles for at studiene skal være av høy kvalitet. Disse ti elementene omfavner både studentenes og samfunnets krav, ønsker og behov til høyere utdanning. 1. Studiets internasjonale perspektiv 2. Helhet i utdanningsløpet 3. Infrastruktur og læringsmiljø 4. Studieløpets faglige innhold 5. Undervisningskompetanse 6. Faglig oppfølging og veiledning 7. Varierte undervisningsformer 8. Varierte vurderingsformer 9. Studentdeltakelse og medvirkning 10. Tilpasset og fleksibel undervisning 1. Studiets internasjonale perspektiv Alle studieprogram skal ha et internasjonalt fokus som en naturlig del av innholdet. Det omfatter både i hvilken grad studiet hjemme i Norge har et internasjonalt fokus, hvorvidt institusjonen legger 5 sider

39 40 41 42 43 44 godt til rette for innvekslende studenter og opplyser om utvekslingsmuligheter. Studier som er internasjonalt orientert bidrar til nye perspektiver, kunnskap og kompetanse. Det er viktig at institusjonen tilbyr utvekslingsopphold som er kvalitetssikret og gir studenter muligheten for faglig utvikling. I Norge kan rekruttering av internasjonale forskere gi studentene nye perspektiver og andre måter å se faget på, noe som vil bidra til å utvide studentenes faglige forståelse. NSO mener institusjonene særlig skal fokusere på: 45 46 47 Andelen ut- og innvekslende studenter. Emner tilbudt på andre språk enn norsk. Rekruttering av internasjonale forskere. DISSENS 1: Anders Kvernmo Langset. Erstatte linje 47 med: «Pensum både på norsk og andre språk.» 48 49 DISSENS 2: Helge Schwitters. Erstatte linje 48 med: 50 «Strategisk samarbeid og fellesgrader med utenlandske institusjoner og fagmiljø.» 51 52 53 54 55 56 2. Helhet i utdanningsløpet Institusjonene må legge til rette for at studentene på best mulig måte kan anvende faget sitt gjennom vitenskapelig arbeid og fagkritisk engasjement. Det er viktig at studieprogrammene er laget i tråd med internasjonale standarder gjennom NKR for å sikre en god oppbygging av studieløpet. Derfor mener NSO det er viktig at utdanningsinstitusjonene fokuserer særlig på: 57 58 59 Trene studentene i aktiv fagkritikk og kritisk tenkning. At man i løpet av studiet opplever et økende faglig nivå og spesialisering i sitt fagområde. At NKR brukes aktivt når studieprogram skal utformes. 60 61 62 63 64 65 66 67 68 3. Infrastruktur og læringsmiljø Studenters læring påvirkes av de ressurser og omgivelser som de møter ved eget studiested. Det er nødvendig med bygg og infrastruktur med god kapasitet og som gir godt miljø, inspirasjon, plass og motivasjon for læring og faglig utfoldelse. Samtidig er studenter avhengig av tilgang til akademiske artikler og ressurser, som innebærer blant annet gode bibliotekstjenester og en økt satsning på Open Access. Det fysiske læringsmiljøet og læringsarealet må tilrettelegges for studentinvolvering i læringsprosessen. De IKT-tjenestene institusjonene velger å bruke gjennom digitale læringsplattformer må tilpasses slik at faglige diskusjoner, deling av artikler og opptak av forelesninger er mulig. Institusjonene skal særlig prioritere: 69 70 71 Læringsarealer tilpasset varierte undervisningsformer. Universell utforming av all infrastruktur. Tilrettelegging for bruk av IKT-baserte tjenester. 72 73 74 75 76 77 4. Studieløpets faglige innhold Høyere utdanning skal, uavhengig av fagretning, gi studenter perspektiver, kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er relevante for utdanningen og arbeidslivet. At studenter er ute i praksis gir en verdifull erfaring med å anvende kunnskapen man har lært i studiet og gir arbeidslivet kjennskap til hvilken kunnskap studentene besitter. Det bidrar til å knytte utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet tettere sammen. Tverrfaglighet skal være med å sikre et bredere Vedlegg 1 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet side 2

78 79 80 81 perspektiv enn det studenten får ved å bare være lukket i sitt eget fagmiljø. NSO mener institusjonene må: Tilby praksisopphold i alle studier. Pensum oppdatert på den nyeste forskningen. DISSENS 3: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen. Legge til på linje 77: «Gjesteforelesere fra arbeids- og næringsliv kan virke inspirerende og gi studentene innsikt i hvordan arbeidslivet ser ut og hvilke utfordringer de står ovenfor.» 82 83 84 Sørge for at alle studier skal ha minst ett emne som holdes sammen med andre studieprogram 85 5. Undervisningskompetanse DISSENS 4: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen. Erstatte linje 82 med: «Bruke gjesteforelesere fra arbeidslivet aktivt i det faglige opplegget» 86 87 88 89 90 91 92 93 94 Både faglig- og pedagogisk kompetanse blant de som veileder og underviser studenter påvirker graden av læring og motivasjon for studiet. Derfor trengs det insentiver for å drive god utdanningsvirksomhet. Dette kan inkludere at det ved nyansettelse av vitenskapelig og faglig ansatte skal stilles et minimumskrav om basiskompetanse i universitets- og høyskolepedagogikk. I tillegg skal det gjennomføres fagfellevurdering av undervisningen hvor også studenter skal involveres. Undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje med forskningsaktivitet. Studentene bør i løpet av studietiden få trening i å formidle eget faglig arbeid, slik at de står bedre rustet til arbeidsliv eller en videre akademisk karriere. Det må derfor fokuseres på å: 95 96 97 Gjennomføre fagfellevurderinger av undervisningen Oppnå minimumskrav for universitets- og høyskolepedagogikk Trene studentene i formidling av faget 98 99 100 101 102 103 104 6. Faglig oppfølging og veiledning. Det bør gjennom hele studieløpet legges til rette for en faglig dialog mellom studenter og faglig ansatte. Alt av faglig arbeid studentene skal vurderes på skal også komme tilbake med automatisk begrunnelse. Ved oppstart av studieåret skal alle studenter bli tildelt en mentor. Hyppige arbeidskrav og andre type vurderinger kan være grunnlag for den oppfølgingen og veiledningen studentene får av sin mentor. Studiebarometeret skal være grunnlag for videre arbeid med dette. Institusjonene skal særlig fokusere på: 105 106 107 108 Mentorordning for alle studenter. Obligatorisk tilbakemelding på faglig arbeid, tilbakemeldingen skal foregå personlig der det lar seg gjøre. Bruk av studentassistenter i alle utdanninger. 109 7. Varierte undervisningsformer Vedlegg 1 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet side 3

110 111 112 113 114 115 116 117 Alle emner skal legge opp til variasjon i læringsmetoder, da vi vet at dette fremmer læring. For å oppnå et godt læringsutbytte er god og tilstrekkelig individuell veiledning og faglig oppfølging nødvendig. Undervisning i audotorium med et stort antall studenter er en billig måte å drive undervisning på, og bør aldri være eneste undervisningsform i et emne. Institusjonene må også i større grad ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Gjesteforelesere fra arbeids- og næringsliv kan virke inspirerende og gi studentene innsikt i hvordan arbeidslivet ser ut og hvilke utfordringer de står ovenfor. I arbeidet med varierte undervisningsformer skal institusjonene særlig fokusere på: DISSENS 5: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen. Stryk linje 115-117: «Gjesteforelesere fra arbeids- og næringsliv kan virke inspirerende og gi studentene innsikt i hvordan arbeidslivet ser ut og hvilke utfordringer de står ovenfor» 118 119 120 121 Undervisning som åpner for faglig dialog mellom studenter og faglige ansatte. Nye og varierte undervisningsformer med vekt på bruk av digitale verktøy Gjesteforelesninger fra arbeids- og næringsliv 122 123 DISSENS 6: Sondre Jahr Nygaard og Therese Eia Lerøen. Erstatte linje 120 med: «Å forby tradisjonell undervisning i auditorium» 124 DISSENS 7: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen. Erstatte linje 122: «La studentene påvirke hvilke undervisningsformer en bruker» 125 126 127 128 129 130 131 8. Varierte og relevante vurderingsformer Vurdering av studentenes kunnskap, kompetanse og ferdigheter skal ikke være en isolert del av utdanningsløpet, det skal være en integrert del av læringsprosessen. Det innebærer at studentene skal ha hyppige vurderinger slik at slutteksamen aldri skal være tellende alene. For å knytte utdanning og arbeidsliv tettere sammen skal institusjonene legge til rette for at studentene kan skrive oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. For å sikre varierte og relevante vurderingsformer skal institusjonene særlig fokusere på: 132 133 134 Slutteksamen skal aldri være tellende alene, med unntak av større avhandlinger. Varierte vurderingsformer, minst 4 ulike former i løpet av en grad Oppgaver i samarbeid med arbeids- og næringsliv 135 136 137 138 139 140 9. Studentdeltakelse og -medvirkning For å realisere Forskingsmeldingens ambisjoner må institusjonene legge til rette for at alle studenter har muligheten til å delta i et forskningsprosjekt i løpet av gradsstudiet. Studentene skal kunne påvirke hvordan eget studie er lagt opp. Studenter som engasjerer seg i tillitsvalgarbeid skal ha muligheten til et studiepoenggivende kurs som skal gi bedre innsikt i studentpolitisk arbeid og ledelse. Institusjonene skal legge opp til: 141 142 Deltakelse i forskningsprosjekter. Medvirkning i utforming av studiet. Vedlegg 1 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet side 4

143 Studiepoenggivende emne for sentrale og arbeidskrevende studentfrivillig arbeid. DISSENS 8: Anders Kvernmo Langset og Therese Eia Lerøen. Erstatte linje 144 med: «Studiepoenggivende emner for sentrale tillitsverv og tilsvarende» 144 145 146 147 148 149 150 151 10. Tilpasset og fleksibel undervisning Læringsutbyttebeskrivelser og læringsmål setter krav til hva studentene skal kunne etter endt utdannelse. Digitalisering åpner for nye muligheter for en mer fleksibel utdanning. Undervisning og andre læringsformer må tilpasses studentene slik at de områdene studentene er svake på tillegges ekstra vekt i undervisningen. Dette innebærer ikke å senke faglige standarder. Digitalisering av høyere utdanning ligger etter, men digitale verktøy vil i all overskuelig fremtid være det studentene møter i arbeidslivet. Institusjonene skal fokusere på følgende: 152 153 154 155 Alle institusjoner skal ha en egen strategi for bruk av digitale verktøy ved institusjonen. PC skal være hovedverktøyet for hvordan skriftlig eksamen avlegges. Institusjonene skal aktivt ta i bruk MOOCs eller andre læringsplattformer som kan supplere studietilbudet. Vedlegg 1 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet side 5

LS5 06.15-14/15 Politisk dokument om studiekvalitet vedlegg 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT OM STUDIEKVALITET FRA FFPK Politisk dokument om dimensjoner for studiekvalitet I Innledning NSO mener studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter ved studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Dette dokumentet operasjonaliserer NSOs definisjon ved å introdusere dimensjoner for studiekvalitet. Studiekvalitet er et samlebegrep som omfatter alle de brede og smale rammevilkårene som påvirker studenters læring, dannelse og utvikling. Studenter må gjennom høyere utdanning bli gjort i stand til å tenke kritisk om sitt fag og samfunnet de er en del av. Utdanningsinstitusjoner må bidra til dette ved å tilrettelegge for at studenter på en naturlig måte tar aktiv del i sin egen utdannelse, og på samme tid sørge for at denne deltagelsen skjer innenfor en ramme bestående av veiledning, god pedagogikk og krav. II Forutsetninger for studiekvalitet God tilgjengelighet til høyere utdanning er nødvendig for å tiltrekke seg de beste hodene og en grunnleggende forutsetning for studiekvalitet er god studentvelferd. Dette innebærer tilstrekkelige økonomiske rammer, et godt psykisk- og fysisk helsetilbud, samt andre velferdtilbud som setter studentene i stand til å oppnå de mål og krav som er satt for studiet. Studiekvalitet er et begrep som også omfatter holdninger og kultur. For å kunne oppnå god kvalitet er en sentral forutsetning at institusjonsledelse har et ønske om å stadig forbedre læringen hos sine studenter, og prioriterer dette arbeidet høyt i tråd med samfunnsoppdraget. Institusjonsledelsen må ønske å forbedre kvalitet, og sette læringsprosessen til studenter i sentrum for utdanningen. Dette betyr at forskning og studenters deltagelse i den, lærings- og vurderingsformer, samt veiledning må integreres i studieløpet med tanke på hvordan hver enkelt bestanddel skal styrke de andre, og hvordan dette samlet sett påvirker læringsresultatet til studentene. En tredje forutsetning for studiekvalitet er at utdanningsinstitusjonene og sektoren systematisk jobber sammen om å kartlegge og utvikle kvaliteten ved studiene. Dette innebærer aktiv bruk av evalueringer og spørreundersøkelser, som for eksempel Studiebarometeret, til forbedringsarbeid. Studenter er en del av kvalitetsarbeidet, og studentdemokratiene har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen ved institusjonene, og det er en selvfølge at studenter innvolveres lokalt, sentralt, nasjonalt og internasjonalt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning. 35 III Dimensjoner 36 37 38 39 I det følgende presenteres dimensjonene for studiekvalitet. Dimensjonene skisserer hva NSO mener er avgjørende for studenters opplevde studiekvalitet, og etablerer en retning for kvalitetsbegrepet som vektlegger studentenes og samfunnets krav, ønske og behov for at kandidater oppnår høyest mulig læringsutbytte. Dimensjonene skisserer også hva 6 sider

40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 utdanningsinstitusjonene kan måles på i deres arbeid med studiekvalitet. I tabell 1 (se vedlegg) gjengis hver kvalitetsdimensjon, og hvordan den kan måles. Dimensjonene er: 1. Helhet i utdanningsløpet 2. Studieløpets faglige innhold 3. Utdanningsfaglig kompetanse 4. Varierte lærings- og undervisningsformer 5. Studentdeltagelse i forskning og undevisning 6. Tilpasset og fleksibel undervisning 7. Veiledning og faglig oppfølging 8. Varerte og relevante vurderingsformer 9. Infrastruktur 10. Mobilitet 1. Helhet i utdanningsløpet For å skape god kvalitet på studieprogrammene er man avhengig av en god og helhetlig struktur. En helhetlig struktur innebærer en naturlig sammenheng mellom studiets ulike deler, der emnene bygger på hverandre. Studiets vanskelighetsgrad og faglige krav må økes gradvis gjennom studieløpet. I dag preges organiseringen av studier av at læringsutbyttet tilpasses studiestrukturen som allerede eksisterer, i stedet for at studiet struktureres rundt læringutbyttebeskrivelsene. Kompetansen og perspektivene som tilegnes skal berike læringsutbyttet i studiets påfølgende emner og læringsaktiviteter. Studentenes læringsutbytte, innvolvering og kompetanse påvirkes av hvordan studiet er strukturert. Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad de jobber systematisk med helhet i studienes oppbygging. 2. Studieløpets faglige innhold Høyere utdanning skal, uavhengig av fagretning, gi studenter perspektiver, kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er relevante for utdanningen. Dette innebærer at studier må baseres på det fremste av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Hvert enkelt fagmiljø må være av en størrelse som stiller miljøet i stand til å drive faglig utvikling og til en hver tid tilby et studietilbud hvor studentene opplever utdanning av god kvalitet. Studiet kan være underlagt nasjonale kompetansekrav, men valg av studiets faglige innhold skal være fritt og foretas etter prinsippene om akademisk frihet. Utdanningsinsitusjonene må måles på om utdanningen de tilbyr er forskningsbasert og faglig oppdatert. 3. Utdanningsfaglig kompetanse Både faglig- og pedagogisk kompetanse blant de som veileder og underviser studenter påvirker graden av læring og motivasjon for studiet. På lik linje med kravet om en forskningsbasert undervisning skal det stilles krav om undervisernes pedagogiske- og didaktiske kompetanse. Ved nyansettelse av vitenskaplig- og faglig ansatte skal det stilles et minimumkrav om basiskompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk, og studenter samt fagfeller skal involveres ved testing av pedagogisk kompetanse før ansettelse. Undervisning- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på lik linje som Vedlegg 2 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet fra FFPK side 2

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 forskningsaktivitet. Utdanningsinstitusjonene må måles på hvorvidt den ansattes pedagogiske og didaktiske kompetanse holdes oppdatert og vurderes. 4. Varierte lærings- og undervisningsformer Studenter er ikke en homogen gruppe, og lærer på ulike måter. Det må foreligge et bredt spekter av læringsformer, for eksempel diskusjonsgrupper, formidlingstrening, praksis og forskningsdeltakelse. Læringsformer må baseres på kunnskap om hvordan mennesker lærer. Det fysiske læringsmiljøet og klasseromsinfrastrukturen må tilrettelegges for studentinvolvering i læringsprosessen. Utdanningsinstitusjonene må måles på hvorvidt de har integrert ulike læringsog undervisningsformer i utdanningen. 5. Studenters deltagelse i forskning og undervisning Studenter lærer best dersom de aktivt deltar i det faget de tar utdannelse i. Dette innebærer at studentene ikke kun er mottakere, men også deltagere. Studenters eventuelle manglende deltagelse i læringssituasjoner kan best sees på som et resultat av strukturelle forhold. Studenter har et individuelt ansvar for forberedelser og til deltagelse i undervisningen. Samtidig må utdanningsinstitusjonen legge tilrette for at deltagelse skjer på en måte som oppleves som en naturlig og integrert del av læringen. Dette innebærer at manglende deltagelse ikke kan fraskrives som manglende studentengasjement fra institusjonens side, ei heller som utelukkende institusjonens skyld fra studentenes side. Institusjonene har en stor rolle i å påvirke motivasjonen studenter har for aktiv deltagelse og faglig diskusjon. Utdanningsinstitusjonene må måles på hvordan de tilrettelegger for studenters deltagelse i utdanning og forskning. 6. Tilpasset og fleksibel undervisning Læringsutbyttebeskrivelser og læringsmål setter krav til hva studentene skal kunne etter endt utdannelse. Undervisning og andre læringsformer må tilpasses studentene slik at de områdene studentene er svake på tillegges ekstra vekt i undervisningen. Dette innebærer ikke å senke faglige standarder. Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad de evner å kartlegge og tilpasse undervisningen til de områdene der studentene trenger mest oppfølging. 7. Veiledning og faglig oppfølging For å oppnå et godt læringsutbytte er god og tilstrekkelig individuell veiledning og faglig oppfølging nødvendig. Det bør gjennom hele studieløpet legges til rette for en faglig dialog mellom studenter og faglig ansatte. God tilrettelegging kan innebære at det opprettes kollokviegrupper, der formålet er diskusjon og refleksjon med deltakelse av faglig ansatte. Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad studentene opplever god og tilstrekkelig veiledning og faglig oppfølging. 8. Varierte og relevante vurderingsformer Vurdering i høyere utdanning innbærer både læring og testing av kunnskap, kompetanse og ferdigheter. Utdanningsinstitusjonenes vurdering av studenter skal ikke kun være en test av ervervet kunnskap, men også en integrert del av læringsprosessen. Utdanningsinstitusjonene må derfor ta i bruk et bredt spekter av ulike vurderingsformer som fremmer studentenes kompetanse i ulike formidlings- og fremstillingsformer. Vurdering i høyere utdanning innebærer metoder som tester studentenes evne til å benytte tilegnet kunnskap. For å teste studentenes ulike måter å anvende og formidle kunnskap er det nødvendig med variasjon i vurderingsformene. Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad de tar i bruk varierte og relevante vurderingsformer. Vedlegg 2 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet fra FFPK side 3

123 124 125 126 127 128 129 9. Infrastruktur Studenters læring påvirkes av de materielle ressurser og omgivelser som finnes rundt dem. Det er nødvendig med bygg og infrastruktur som gir kapasitet, miljø, inspirasjon, plass og motivasjon for læring og faglig utfoldelse. Samtidig er studenter avhengig av tilstrekkelig akademisk infrastruktur, som innebærer bibliotekstjenester og tilgang til oppdatert kunnskap og forskning. Utdanningsinstitusjoner må måles på om de tilrettelegger for infrastruktur som gir studentene tilstrekkelige ressurser til å oppnå læringsmålene som er satt for studiet. 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 10. Mobilitet Mobilitet omfatter nasjonal og internasjonal utveksling av mennesker og ideer. Studiekvaliteten økes av at studenter, forskere og faglige ansatte tar del i fagmiljø utenfor egen institusjon. Dette bidrar til å gi perspektiver og innsikt som gir positive utslag for læring hos den enkelte og fagmiljøet de er en del av. For å oppnå høy grad av mobilitet er det viktig at både tilbudet og tilretteleggingen er omfattende og kvalitetssikret, og gjerne en integrert del av studiet. Mobilitet er ikke et mål i seg selv, men skal bidra til perspektiver, kunnskap og kompetanse, og til et større akademisk fellesskap. Utdanningsinstitusjonene må måles på om de aktivt jobber for at studenter, forskere og faglige ansatte tar opphold i andre fagmiljø enn sitt eget. Utdanningsinstitusjonenen må særlig jobbe for å aktiv jobbe for at studenter, forskere og faglig ansatte tar opphold i andre fagmiljø enn sitt eget. Vedlegg 2 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet fra FFPK side 4

142 143 Vedlegg 1: Tabell 1 Dimensjoner: Hva skal måles? Hvordan skal det måles? 1. Helhet i utdanningsløpet Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad de jobber systematisk med helhet i studienes oppbygging. Ekstern evaluering må bedømme om studiets oppbygging. Felles fagevalueringer av NFR og NOKUT sier noe om koblingen mellom forskning og undervisning. 2. Studieløpets faglige innhold Utdanningsinsitusjonene må måles på om utdanningen de tilbyr er forskningsbasert og faglig oppdatert. Bygger utdanningen på den fremste utviklingen innen fagfeltet, og er den forskningsbasert, sett med eksterne øyne? Ekstern evaluering må bedømme om studiets oppbygging. Felles fagevalueringer av NFR og NOKUT sier noe om koblingen mellom forskning og undervisning. Kandidatundersøkelser som skjekker samsvar mellom studiets faglige innholdsamfunnets forventninger 3. Utdanningsfaglig kompetanse 4. Varierte læringsog undervisningsformer Utdanningsinstitusjonene må måles på hvorvidt den ansattes pedagogiske og didaktiske kompetanse holdes oppdatert og vurderes. Utdanningsinstitusjonene må måles på hvorvidt de har integrert ulike lærings- og undervisningsformer i utdanningen. - Har utdanningsinstitusjonene tilbud om, eller obligatoriske kurs i formidling, læringsformer og undervisning? - Evalueres kvaliteten å kursene og jobbes det systematisk med at kursene har en kvalitet som bidrar til heving av den utdanningsfaglige kompetansen til de ansatte ved institusjonen? Brukes fagfeller til å vurdere kvaliteten på læringsaktivitetene, og omsettes denne vurderingen i kvalitetssystemet ved institusjonen? - Hva synes studentene om den utdanningsfaglige kompetansen på sitt studie, i undervisningssituasjonen? - Har institusjonene dokumentert hvordan pedagogisk kompetanse har blitt vektet i forhold til vitenskapelig kompetanse i opprykk- og ansettelsesprosesser? Faglige ansattes vurdering av ulike undervisnings- og arbeidsformer. Studenters vurdering av variasjon, læring og relevans knyttet til lærings- og undervisningsformer. 5. Studentdeltakelse i forskning og Utdanningsinstitusjonene må måles på hvordan de tilrettelegger for studenters Opplever studentene at undervisningen og læringssituasjonen preges av aktiv deltagelse? Opplever studentene at Vedlegg 2 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet fra FFPK side 5

undervisning deltagelse i utdanning og forskning. institusjonen jobber for og legger tilrette for læringssituasjonene preges av deltagelse fra alle som er tilstede? 6. Tilpasset og fleksibel undervisning Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad de evner å kartlegge og tilpasse undervisningen til de områdene der studentene trenger mest oppfølging. Inngår evaluering av opplegg for fleksibel/tilpasset undervisning i kursing av undervisningspersonell? Innhentes det sanntidsdata fra studentene i undervisningssituasjonen, og tilpasses undervisningen basert på denne? 7. Veiledning og faglig oppfølging Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad studentene opplever god og tilstrekkelig veiledning og faglig oppfølging. (finnes delvis idag): Studiebarometeret (individuell oppfølging fra faglærere, tilbakemelding på arbeidene fra faglærer. Pluss: opplever studentene nok veiledining, i hvilken grad opplever studentene at veiledningen bidrar til at de oppnådd læringsutbyttebeskrivelsene. 8. Varierte og relevante vurderingsformer Utdanningsinstitusjonene må måles på i hvilken grad de tar i bruk varierte og relevante vurderingsformer. Hvilke vurderingsformer brukes og sammenlignet med dokumentasjon om de ulike vurderingsformene (hva vet vi om hva de ulike vurderingsformene tester og fremmer av læring), pluss Studiebarometeret (vurderingsformene er relevant for pensum/faget, refleksjon og kritisk tenkning, kreativ og ny tenkning, tar i bruk flere emner for å løse oppgavene). 9. Infrastruktur Utdanningsinstitusjoner må måles på om de tilrettelegger for infrastruktur som gir studentene tilstrekkelige ressurser til å oppnå læringsmålene som er satt for studiet. Omfang av bibliotekstjenester (journaltilganger og lokalt bibliotek) og Studiebarometeret (lokaler, utstyr og hjelpemidler i undervisningeen, sosialt læringsmiljø, bibliotek og bibliotekstjenester og IKT-tjenester) 10. Mobilitet Utdanningsinstitusjonene må måles på om de aktivt jobber for at studenter, forskere og faglige ansatte tar opphold i andre fagmiljø enn sitt eget. Andel og antall studenter, forskere og faglige ansatte som tar opphold ved andre institusjoner i Norge eller utlandet. Antall og type avtaler som åpner for mobilitet med andre institusjoner, og om disse avtalene systematisk kvalitetssikres med tanke på faglig/personlig utbytte. Studenters og ansattes vurdering av informasjon og tilrettelegging av utvekslingsmulighetene. 144 145 Vedlegg 2 til sak LS5 06.15-14/15: Forslag til politisk dokument om studiekvalitet fra FFPK side 6