Fylkesvalgprogram for Rogaland Venstre

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Fylkesvalgprogram for Rogaland Venstre 2011 2015 Det liberale fylket s. 2 Det grønne fylket s. 3 - Klima s. 3 - Miljø og naturvern s. 4 - Samferdsel s. 4 - Byutvikling og arealpolitikk s. 6 Det nyskapende fylket s. 7 - Skole s. 7 - Næring s. 8 - Kultur s. 11 Det inkluderende fylket s. 12 Det moderne fylket s. 13 1

16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 1. Det liberale fylket Venstre er det liberale partiet i Rogaland. Det betyr at vi bygger vår politikk på ideen om frihet for den enkelte og ansvar for hverandre. Vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til frihet til å skape sitt eget gode liv. Samtidig skal det være et sikkerhetsnett og gode ordninger for de som trenger støtte fra samfunnet. Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Venstre vil være utålmodige i vårt arbeid for rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Som folkevalgte skal Venstre være ombud. Vi vil arbeide for innbyggernes interesser og være opptatt av innbyggernes behov og ønsker når politiske beslutninger skal fattes. Venstre er fylkets fremste miljøparti. Arbeidet for å stoppe klimaendringene er svært viktig for oss. Samtidig er vi også bevisste på behovet for å sikre biologisk mangfold og å ta vare på naturressursene. Rogalandsnaturen er variert og mangfoldig, den er en kilde til fritidsaktiviteter og rekreasjon, og den har stor verdi i seg selv. Rogaland er et fylke i vekst. Spesielt storbyområdet på Nord-Jæren har et innbyggertall som vokser raskere enn noen gang tidligere. Denne veksten er positiv. Det er et kvalitetstegn at folk ønsker å flytte til fylket vårt, men det gir oss også utfordringer. Vi må møte disse utfordringene på en fornuftig måte. De fleste av oss lever gode liv i Rogaland. Fylket er preget av optimisme og fremgang. Rogaland skal være et raus og varmt fylke der vi tar vare på hverandre et inkluderende fylke med rom for alle. Rogaland er et fylke med ulike regioner. Ulike kommuner og boområder har sine særegenheter, kvaliteter og spesielle utfordringer. For oss er det viktig å bruke kreftene på å løse konkrete utfordringer der de er uansett hvor i fylket det måtte være. I Venstre er vi glade i Rogaland. Vi vil veldig gjerne bidra til å forme Rogalands framtid. Venstre vil at Rogaland skal være det liberale, grønne, nyskapende, inkluderende og moderne fylket. En forutsetning for en positiv utvikling av fylkeskommunenes tilbud til innbyggerne er en ansvarlig økonomisk politikk. 2

43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 2.0 Det grønne fylket Den største utfordringen vi har i dag er at klimaet på jorda er i endring, og det er i følge FNs klimapanel (IPCC) meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturstigningen skyldes menneskelig aktivitet. Utslippene som kommer fra bilene våre, industrien vår og avfallet vårt har fått den globale temperaturen til å stige. Venstre mener at Rogaland skal ta sin del av ansvaret for å løse de globale miljøutfordringene, som utslipp av klimagasser, utslipp av miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Venstre vil sørge for at Rogaland oppfyller sin del av Kyoto-avtalen og at fylket blir ledende i utvikling og anvendelse av ny miljøteknologi. Norge kan gjennomføre et banebrytende fullskalaprosjekt for CO2-fangst. Dette må realiseres tidligere enn 2018. Når regjeringen nå legger bort planene om et slikt anlegg på Mongstad, mener Venstre at dette skal bygges på Kårstø i Rogaland. Ved etablering av CO2-fangstanlegg skal det legges til grunn et føre-var prinsipp for helse- og miljøeffekter av utslipp av nitrosaminer. 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 2.1 Klima Venstre vil gjøre det vi kan for at Rogaland oppfyller sitt mål om redusere klimagassutslippene med minst 1/3 innen 2020. endre transportsystemene i byområdene slik at disse blir mest mulig klimavennlige og framtidsrettete arbeide for realisering av en skinnegående bybane på Nord-Jæren (se kap. 2.3. ) arbeide for at Norges fullskalaprosjekt for CO2-fangst bygges på Kårstø. at alle fylkeskommunens virksomheter skal bli miljøsertifiserte innføre sentral energistyring for den samlede fylkeskommunale bygningsmassen. at Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med minimum 20 prosent i henhold til vedtatte regionalplan for energi og klima. si nei til kullkraftverk og andre nye energianlegg uten CO2-håndtering at Rogaland skal produsere 4 TWH ny fornybar energi innen 2020 bidra til at all bruk av oljefyring til oppvarming avvikles innen 2020. Økt satsing på biogass fra avfall og gjødsel gjør at også bruk av fossil gass til oppvarming kan fases ut, inkludert i fjernvarmenett arbeide for at overskuddsenergi fra nye utbyggingsprosjekter og næringsvirksomhet kan brukes effektivt, eventuelt kobles på infrastruktur som fjernvarmenett at fylkeskommunale nybygg og store rehabiliteringer som hovedregel skal bygges etter passivhus- eller lavenergistandard. Bygg hvor dette er ikke er mulig eller hensiktsmessig skal varmes opp ved hjelp av energieffektive metoder, slik som fjernvarme, biobrensel eller sjøeller jordvarme. at Rogaland fylkeskommune skal bruke sin markedsmakt ved å stille krav til leverandørene om miljøsertifisering ved innkjøp av varer og tjenester at Kolumbus ved anbud skal stille krav om bruk av bærekraftig biodrivstoff- eller hydrogen i bussene, og mest mulig klimavennlig driftstoff i ferger og hurtigbåter at fylkeskommunen skal være fanebærer for beste tilgjengelige miljøteknologi, og benytte seg av den der det er fornuftig ved nyanskaffelser og opprustning av biler, bygninger og 3

86 87 88 annet driftsutstyr fylkeskommunen har arbeide for en storsatsing på energieffektivisering i fylkeskommunale bygg og anlegg 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 2.2 Miljø og naturvern Alle i Rogaland har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode og sammenhengende naturområder. Det må derfor legges godt til rette for å kunne leve miljøvennlig i fylket. Naturen må være tilgjengelig for alle. Bevaring av større naturområder med liten grad av tekniske inngrep er en forutsetning for innbyggernes naturopplevelser og for biologisk mangfold. bruke overordnet planverk for å sikre at arealpolitikken tar hensyn til biologisk mangfold, jordvern og kulturlandskap legge stor vekt på hensynet til biologisk mangfold ved behandling av enkeltsaker støtte etablering av Preikestolen nasjonalpark og ha sterkere vern av Lysefjordområdet, med internasjonalt viktige naturattraksjoner som Preikestolen og Kjerag være restriktiv til å bygge ned verdifull matjord. Videre utbygging på Jæren skal skje ved fortetting i bybåndet Stavanger Sandnes og østover på ikke produktive arealer ta vare på de gjenværende våtmarksområder og vassdragene i fylket og overvåke surhetsgraden i vassdragene ikke akseptere nye store vannkraftutbygginger i fylket, men heller oppgradere og optimalisere eksisterende utbygde vassdrag følge opp fylkesdelplanen for vindkraft ha planer for opprydning av miljøgifter i havneområdene i Stavanger, Haugesund, Sandnes og Eigersund. at fylkeskommunen skal opprettholde presset på de ansvarlige for utslippene fra atomanlegg som Sellafield og foreta målinger langs kysten for å kontrollere virkningene av anleggene sikre laksebestanden i utsatte lakseelver i fylket 2.3 Samferdsel Innbyggertallet i Rogaland stiger, og vi må legge til rette for fortetting og nye lokale sentra i mange deler av fylket. Det er plass til mange nye boliger i Rogaland. Nye boligstrøk må først og fremst etableres nær de tilbudene innbyggerne trenger i det daglige. Økt befolkningsvekst gir likevel økt transportbehov. 2.3.1 Kollektivtransport De fleste av reisene vi gjør er daglige reiser over korte avstander. God kollektivtransport er avgjørende for at vi også i framtiden skal ha velfungerende sentra, og for at vi skal nå klimamålene. Kollektivtransporten må være effektiv for alle. I byområdene skal busstrafikken prioriteres. I storbyområdet Sandnes-Stavanger skal det etableres et nytt transportsystem med skinnegående bybane som grunnstruktur. Transportløsningene skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle. arbeide for planlegging og bygging av skinnegående bybane på Nord-Jæren i tråd med allerede fattende vedtak 4

129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 videreutvikle Jærbanen som ryggraden i det fremtidige kollektivtilbud for Sør-Rogaland ved å øke frekvensen, på kort sikt gjennom lengre krysningsspor og på lang sikt ved dobbeltspor til Eigersund. arbeide for konkurranseutsetting av driften av togtilbudet på Jærbanen basert på erfaringene fra Gjøvikbanen, med bedre tilbud for passasjerene og lavere kostnader for det offentlige utvide aldersgrensen på ungdomskortet til 25 år, samtidig som studenter opptil 32 år skal kunne bruke ungdomskortet arbeide for at Haugalandet gis tilgang til belønningsordningen for kollektivtransporten, på grunnlag av lokale initiativ for dette være pådriver for jernbanetunell i Drangsdalen at det skal være gratis å ta med sykkel på alle offentlige transportmidler i hele fylket ha en prøveordning med bussforbindelse fra Jærbanen til Sola flyplass bedre fremkommeligheten og sikre regulariteten for kollektivtransporten at samme kollektivkort skal kunne brukes på alle typer kollektive trafikkmidler som mottar støtte fra det offentlige sikre gode pendlerruter mellom Ryfylke, Nord-Jæren og Haugalandet ha en ekspressbussforbindelse fra Skudeneshavn til Stavanger, via T-forbindelsen når den står klar vurdere å dele opp driftsansvaret i Rogaland kollektivtrafikk FKF mellom ferger/ hurtigbåter og kollektivtransporten i byområdene slik at driftsområdene er klare, effektive og enhetlige arbeide for å få på plass et kollektivt transporttilbud allerede fra starten av ved utbygging av nye boområder styrke kollektivtilbudet til Universitet i Stavanger, spesielt fra områder som i dag reiser store omveier arbeide i mot ytterlige prisøkning på kollektive billettpriser og på sikt gjøre det rimeligere å reise kollektivt 2.3.2 Vei og båt Et godt veisystem er viktig for å forflytte både personer og varer til og fra de ulike regionene i fylket vårt. Skal vi klare å videreutvikle næringslivet må vi ha gode transportløsninger overalt i fylket. Vi er alle avhengige av gode og trygge veier og vi må derfor gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet. I de mange øysamfunnene i fylket er båt den eneste mulige reisemåten. Båten er øyfolkets vei. prioritere en forsert utbygging av Kyststamvegen, E39, med Rogfast. Det er svært viktig for landsdelens næringsliv, for bedre kollektivtransport og for turismen at planlegging og utbygging kommer i gang. ha en restriktiv politikk til veiutbygging i de sentrale byområdene, spesielt strekninger med parallelt kollektivtilbud arbeide for fortgang i opprustningen av E134 Haukeliveien, med snarlig oppstart av arbeidet med miljøtuneller styrke vedlikeholdet av fylkesveiene utbedre fylkesvei 1 i Dalane ha rassikring i Ryfylke, særlig langs Ryfylkeveien, i forhold til utbedring som en indre stamvei ha styrket informasjonsflyt til billister i rasperioder. Eksempelvis strategisk plasserte elektroniske informasjonstavler ha bro mellom Fogn, Bokn, Byre og Halsnøy og i neste trinn forlengelse til Børøy 5

172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 oppgradere RV 13 til minimum en standard med gul stripe ha et løft i utbygging av sykkel- og gangstier øke takten for utbygging av raske sykkelveier stimulere til at mer trafikk av gods går over fra vei til sjø og bane få fortgang i å løse de transportutfordringene som ligger i Nordfylket /Haugalandet etablere et båttilbud til Vibrandsøy og opprettholde tilbudet til Røvær og hurtigbåtene i Ryfylket støtte pendlerbåt fra Sauda via Hjelmeland ha et godt båttilbud til Kvitsøy at det fattes beslutning om forbindelse mellom E39 Kyststamvegen og sentralhavnen i Risavika og finne en effektiv løsning for kopling av nye Risavika havn med godstransport på jernbane gå inn for båttilbud fra Nord-Karmøy til Haugesund ha kryssing av Gandsfjorden for å få tilkomst til utbyggingsområdene i Sandnes Øst 2.3.3 Trafikksikkerhet ha nullvisjonen som ledetråd i fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid i Rogaland øke satsingen på informasjons- og holdningsskapende arbeid, blant annet gjennom fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) og Trygg Trafikk kreve sitteplass og setebelte på bussen til alle barn som har rett til skoleskyss jobbe for etablering av en sykkel- og aktivitetsgård i Nordfylket arbeide for at gjennomsnittsfotobokser (streknings-atk) ikke blir satt opp i Rogaland arbeide for flere midtdelere på utsatte strekninger 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 2.4 Byutvikling og arealpolitikk Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en sentral rolle i den overordnede planleggingen i fylket, både gjennom utarbeidelse av regionplaner og som høringspart overfor kommunene. Gjennom ny plan- og bygningslov er fylkeskommunes rolle som planaktør ytterligere styrket. Rogaland Venstre vil arbeide for at fylkeskommunen tar et aktivt eierskap til rollen som regional planmyndighet. bruke skinnebasert bybane og Jærbanen som aktive byutviklingsgrep på Jæren. Arbeide for fortetting langs bybaneakser og ved Jærbanens stoppesteder konsentrere ny utbygging til områder med godt kollektivtilbud. Ha en restriktiv politikk til byspredning stille klare krav til bokvalitet i utbyggingsområder og ved fortetting etablere en regional og restriktiv parkeringspolitikk i byområdene sikre etablering og videreutvikling av regionale næringsområder som dekker regionens langsiktige behov for næringsarealer arbeide for å styrke sentrumsområdene som arbeidsplassområder for kontorvirksomheter videreutvikle den regionale grønnstrukturen gjennom regionale planer 6

215 216 217 218 219 arbeide for å sikre en regional jordvernstrategi. Langsiktige jordgrenser skal ligge fast, men dersom grensen skal justeres skal også justeringer til fordel for miljøvennlig arealbruk (arealog transporthensyn) vurderes videreutvikle en regional handelspolitikk som styrer veksten i nytt handelsareal primært til bysentrene. Veksten i kjøpesentre utenfor bysentrene må begrenses 3. Det nyskapende fylket 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 Rogaland skal være et åpent og fordomsfritt fylke, der nyskaping blir prioritert i skolepolitikken, næringspolitikken og kulturpolitikken. Vi må gi muligheter til mennesker med nye ideer, og legge til rette for innovasjon og entrepenørskap på alle områder. 3.1 Skole Rogaland skal ha en videregående skole som holder en høy faglig kvalitet og hvor det oppmuntres til kreativitet og nyskapning. Skolen skal fremme respekt og skape trygge mennesker som mestrer utfordringer. Ingen elever er like, og derfor bør elevene fortsatt kunne velge mellom forskjellige skoler med ulike profiler og spesialiseringer. Det er viktig at det finnes et variert tilbud i hele fylket. Skolene må få større frihet og flere virkemidler, for å rekruttere og beholde dyktige lærere. En bevisst satsing på å utvikle lærernes kompetanse, er nødvendig for å få en skole som er en arena for læring og personlig utvikling for alle elevene. Dette vil kunne være med på å redusere frafallet i den videregående skolen. utvikle frihetsledelse for den enkelte skolen, med stor lokal beslutningsrett og ansvar innen de gitte økonomiske budsjettrammer gi lærerne gode og fleksible ordninger for kompetanseutvikling at lærene i Rogaland skal ha gode arbeidsforhold, pedagogisk frihet og reduksjon i administrajonsbyrden ha egne handlingsplaner for å styrke realfagene og helse- og sosialfagene i den videregående skolen styrke entrepenørskap i den videregående skolen, blant annet gjennom satsing på ungdomsbedrifter styrke rådgivningstjenesten og sørge for at alle rådgivere har nødvendig faglig kompetanse ha flere helsesøstre og sosialarbeidere tilgjengelig i skoletiden for elevene ved de videregående skolene sikre god samhandling mellom PPT, oppfølgingstjenesten og skolens rådgivere styrke og utvikle samarbeidet mellom rådgivere i grunnskolen og de videregående skolene, slik at elevene får et bedre grunnlag for valg av videregående utdanning ha tett og åpen kommunikasjon mellom skolene og næringslivet om behov for utdannet arbeidskraft tilrettelegge for at masterstudenter eller yrkesaktive kan få en aktiv rolle i skoleundervisning ha mindre teori og mer praksis på VG1 på yrkesfaglige studieretninger vurdere utvidelse av prøveordningen med 4-årige TAF-linjer (tekniske og allmennfaglige) 7

256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 skaffe flere lærlingplasser, blant annet ved å søke staten om å få gjennomføre prøveprosjekt med hel eller delvis fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger ha opptaksprøver ved spesielle linjer, for eksempel i kreative fag forenkle praksisen for å godkjenne privatisters studiekompetanse at Rogaland fylkeskommune skal søke departementet om å få gjennomføre forsøk hvor de sentralgitte skriftlige eksamenene erstattes med mappevurdering eller andre alternative vurderingsformer arbeide for økt internasjonalisering i den videregående skolen, blant annet ved å styrke IBlinjer og styrke samarbeidet med andre europeiske utdanningsinstitusjoner. forbedre ordningen for utvekslingselever på videregående skoler i Rogaland at arbeidsmiljølovens krav om inneklima også skal gjelde for elever at det skal det tilbys sunne, gode og billige varer på alle skoler hvor elevene kan kjøpe mat og drikke satse videre på skolebibliotekene styrke det desentraliserte tilbudet innen voksenopplæring arbeide for at barn og unge i institusjoner sikres det samme spesialpedagogiske tilbudet som andre elever vurdere innføring av arbeidslivsfag som tiltak for å redusere frafall i videregående skole Y- veien skal videreutvikles og styrkes sikre fortsatt fritt skolevalg i den videregående skolen gjøre bruk av en lektor 2-ordning innen realfagene styrke hjem-skole samarbeid ved høyt fravær for elever som ikke er myndige for å forebygge frafall gi tilbud om fullføring av videregående opplæring til innsatte i fengsel 3.2 Næring Næringspolitikken i Rogaland må videreutvikles. Vi må sørge for at vi kan tilby næringslivet gode rammevilkår og særlig oppmuntre til kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Rogaland trenger flere kunnskapsbaserte og kreative virksomheter. De fremtidige arbeidsplassene våre skapes nå. Venstre mener at etablererstøtte for gründere kan gjøres enklere ved å koordinere skatteetatens behandling av nystartede bedrifter og offentlige tilskuddsordninger. Gjennom gründerfredning vil nystartede bedrifter kunne bruke mer av sine tilgjengelige ressurser på produktutvikling og markedsintroduksjon. 3.2.1 Velfungerende og nyskapende næringsliv Venstre mener det er like naturlig å starte egen bedrift som å bli ansatt som arbeidstaker i eksisterende virksomheter. Grunnlaget for framtidens velferd er et velfungerende og nyskapende næringsliv. Det er derfor viktig å arbeide for å stimulere til innovasjon og entrepenørskap i næringslivet. opprettholde og videreutvikle skape.no som Norges beste ordning for etablereroppfølgning at det utarbeides en oversikt som gjør det enkelt å orientere seg i de ulike støtteordningene som finnes ha enklere etablererstøtte for gründere (gründerfredning) støtte opp om allsidige forskningsmiljøer med lokal forankring i ulike deler av fylket 8

302 303 304 305 306 307 308 at fylkeskommunen må bidra til at forskningsstiftelser som f.eks. Polytec i nordfylket sikres statlig grunnbevilgning styrke kontakten mellom elevene i den videregående skole og lokalt næringsliv øke satsingen på realfag, gjennom å støtte tiltak som Vitenfabrikken i Sandnes arbeide for å sikre tilgang til bredbånd over hele fylket fremme utviklingen av bedrifter som driver med produksjon og videreforedling støtte opp under nytt næringshageprogram og inkubatorsatsinga i fylket 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 3.2.2 Energifylket Rogaland Rogaland er og skal være landets fremste fylke innen energisektoren med en leverandørindustri i verdensklasse. Venstre vil støtte opp om offshoreklyngen både for å beholde etablerte bedrifter og gjøre det attraktivt å etablere seg her for nye. Venstre vil også aktivt støtte tiltak for å ytterligere internasjonalisere denne virksomheten for å bevare arbeidsplassene også etter at produksjonen på norsk sokkel avtar. Petroleumssektoren har også viktig kompetanse som er grunnlaget for ny teknologi og nye arbeidsplasser innen fornybarsektoren og Venstre vil aktivt støtte opp om slike innovasjons- og omstillingstiltak. arbeide aktivt for at Rogaland styrker sin rolle som foregangsregion for utvikling og innføring av ny miljøteknologi innen energisektoren (se kap 2.1) gi gode rammevilkår for energinæring som bygger ny fornybar produksjon støtte etableringen av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel, og arbeide for at Jæren blir den ledende biogassregionen i Norge bygge opp et verdensledende miljø, gjennom fullskala CO2-fangst på Kårstø, som grunnlag for en infrastruktur for CO2-fangst på Haugalandet bidra til at forskningsmiljøene i Rogaland skal være verdensledende innen CO2-nøytral teknologi arbeide for å videreutvikle senteret på Karmøy for testing av energiproduksjon til havs (METsenteret) bidra til at Rogalands kompetansemiljøer innen petroleumsteknologi blir verdensledende innen fagfeltet IOR (økt oljeutvinning) samtidig med at det fra statens side etableres skattemessige incentiver for å gjøre felt i haleproduksjon lønnsomme støtte eksisterende kompetansemiljøer innen plattform dekommisjonering for at Rogaland skal oppnå en ledende posisjon i Nord-Europa innen miljøriktig fjerning og opphogging av brukte offshoreinstallasjoner 3.2.3 Maritim næring Den maritime næringen er viktig for verdiskapingen i Rogaland, spesielt i Nordfylket. Vi vil legge til rette for den maritime næringen, blant annet ved å bidra til god tilgang til kompetent arbeidskraft. bidra til mer miljøvennlig skipsfart styrke den maritime utdanningen på videregående nivå, fagskolenivå og høyere nivå legge til rette for nærskipsfart som et alternativ til veitransport bidra til å bygge et verdensledende operasjonelt maritimt kompetansemiljø i nordfylket 9

346 347 348 arbeide for styrket samarbeid mellom det maritime operasjonelle nivået i nordfylket og det petroleumsrelaterte kompetansemiljøet i sørfylket arbeide for den maritime næringen i regionen skal være ledende innen sikkerhet 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 3.2.4 Matfylket Rogaland Å sikre arealer til produktivt landbruk er matfylket Rogalands største utfordring. For de marine næringene er bærekraft og rent miljø forutsetninger for gode produkter og videre utvikling. ha vern av jordbruksjord lage en fylkesdelplan for et levende kulturlandskap øke satsingen på merkevarebygging videreutvikle ressurssenteret Bioforsk på Særheim øke satsningen på økologisk produksjon og næringsvirksomhet, gjennom målrettede støttetiltak til forskning og utviklingsprosjekter arbeide for økt innsats for produktutvikling og lokal videreforedling av havets ressurser arbeide for at fiskerinæringen i Rogaland får samme vilkår som i resten av landet arbeide for fortsatt videreutvikling av utdanningstilbudet på Ryggjabø innen kyst- og fiskerifag stille strenge miljøkrav til oppdrettsnæringen 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 3.2.5 Reiseliv og turisme De positive effektene av en velfungerende reiselivsnæring er store, både i form av et bedre og mer attraktivt servicetilbud til lokalbefolkningen, sysselsetning og verdiskapning. Venstre vil videreutvikle reiselivet på grunnlag av Rogalands særegne natur, kulturhistorie og miljø. legge opp til felles effektiv markedsføring av reiselivsmål i fylket, gjennom tett samarbeid med Fjord Norge AS legge forholdene til rette for opplevelsesturisme videreutvikle Rogalands status som fjordfylke og være attraktiv for cruisetrafikk legge til rett for utvikling av båtturisme videreføre dagens satsing på Lysefjorden Utvikling videreutvikle sykkel- og fotturisme som en viktig del av fylkets turisttilbud utvikle flyplassene på Karmøy og Sola for videre satsing på turisme ha en videreutvikling av Lysefjorden som sentral turistdestinasjon i Rogaland utvikle Rogaland til å ta posisjonen som Homeland of the Viking Kings, Norway s birthplace styrke Rogalands posisjon hos Fjord Norge AS, gjennom økonomiske bidrag på linje med de øvrige fjordfylkene 3.2.6 Kulturbasert næringsutvikling Kulturbaserte næringer, som for eksempel arkitektur, reklamevirksomhet, design, TV mv. er i vekst og har et stort verdiskapingspotensiale. Samtidig har fylket vårt gode kreative og bevisste miljøer å bygge videre på i en satsing på videreutvikling av disse næringene. 10

388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 bidra til opplæring i markedsføring, kreativitet og planlegging/strategi bidra til nettverksbygging mellom virksomheter, til andre næringer og til nasjonale og internasjonale nettverk arbeide for bedre tilgang til risikovillig kapital 4. Kultur Fylkeskommunen skal stimulere og oppmuntre til bred kulturell aktivitet i hele fylket og sikre frihet og uavhengighet for kulturutøverne. Som et flerkulturelt samfunn har vi en unik mulighet til å utvide våre horisonter. Muligheten for impulser fra ulike kulturer bør stimuleres og utvikles. 4.1 Musikk, teater, kunst og film støtte opp om festivaler og kulturprosjekter over hele fylket videreutvikle den kulturelle skolesekken opprette en stipendordning for lokale kulturutøvere arbeide for bygging av nytt Rogaland teater støtte og utvikle tilbudet ved barne- og ungdomsscenene ved Rogaland Teater og Haugesund Teater opprettholde ungdommens kulturmønstring sikre og utvikle distrikts- og fylkesmusikerordningen samarbeide med Stavangerregionen om å etablere et nasjonalt senter for musikk med utgangspunkt i Bjergstedmiljøet 4.2 Museum støtte museenes arbeid med å ta i bruk interaktive hjelpemidler for å nå et bredere publikum arbeide for at aktuelle kulturminner skal tilbakeføres til museer i Rogaland støtte Magma Geopark støtte etablering av hummermuseum på Kvitsøy arbeide for etablering av Jøssingfjordsenteret opprette et Kiellandsenter arbeide for et nasjonalt kultur- og litteratursenter for barn knyttet opp mot Ryfylkemueet 423 424 425 426 427 428 429 430 4.3 Kulturminnevern og kulturlandskap sikre verneverdige bygninger og landskap gjennom offentlig finansiering gi støtte til frivillige organisasjoner som driver med kulturvern sikre at Utstein Kloster gis oppmerksomhet og ressurser i tråd med statusen som unikt nasjonalt kulturminne 11

431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 gi støtte til rehabilitering og kulturminnevern på Vibrandsøy i Haugesund støtte utgravningene på kongsgården Avaldsnes på Karmøy gi støtte til kulturtun Ottohuset, Finnøy videreutvikle Nordvegen senteret på Nord- Karmøy 5. Det inkluderende fylket 5.1 Folkehelse Fylkeskommunen fikk 1. januar 2010 et lovfestet ansvar for folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse. Fylkeskommunen skal også bidra til en jevnere sosial fordeling av forhold som påvirker helsen. Venstre vil på dette området legge vekt på å fremme trygghet og medvirkning for den enkelte, gode oppvekstvilkår for barn og ungdom og å legge til rette for positive helsevalg. ha mer fokus på psykisk helse i folkehelsearbeidet, blant annet ved å støtte frivillige lag og organisasjoner innen dette området legge bedre til rette for fysisk aktivitet for innbyggere i alle aldre styrke arbeidet med gang- og sykkelstier (se kap. 2.3.2) styrke frilufts- og idrettslivet i fylket (se kap. 5.2) styrke skolehelsetjenesten (se kap. 3.1) innføre en fylkeskommunal folkehelsepris at fylkeskommunen skal søke staten om ekstra midler til å utvide dagens tannhelseordning med offentlig fullfinansiering til utsatte grupper slik at blant annet rusavhengige og kronikere får gratis behandling på ulike måter arbeide for tiltak som får flere til å bruke sykkel. Blant annet låneordning for sykkel, belønningsordning for ansatte i fylkeskommunen og sykkelparkeringsanlegg 5.2 Friluftsliv og idrett bidra til at nye boligområder og nærmiljø får god tilgang på friluftsmuligheter tilrettelegge bedre for at folk kan bevege seg i og nyttiggjøre naturen gi forutsigbare tilskudd til friluftsrådene til tilrettelegging og aktivitet, samt utstyr til effektiv drift og forvaltning av friluftsområder. støtte friluftsrådenes arbeid for å tilrettelegge natur og friluftsområder spesielt for brukere som har spesielle behov styrke mangfoldet i idretts- og friluftsaktiviteter ved å støtte allsidige tiltak i nærmiljøet, støtte bredden i idrettsarbeidet i kretser og klubber, samt turistforeningene og andre friluftsorganisasjoner flytte administrasjonen for Ryfylke friluftsråd til Ryfylke øke støtten til idrettsrådene i Rogaland satse på interkommunale idrettsanlegg bidra til å realisere et regionalt svømme- og stupanlegg på Nord-Jæren 12

475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 5.3 Inkludering Rogaland skal være et inkluderende og mangfoldig fylke, preget av gjensidig forståelse og respekt for at folk er forskjellige og velger å leve ulike liv. Det er en ressurs at mange innbyggere i Rogaland har en internasjonal bakgrunn. De viktigste veiene til god integrering går gjennom skolen og arbeidslivet. følge opp fylkeskommunens regionalplan for et inkluderende samfunn at fylkeskommunen skal arbeide for økt rekruttering av innvandrere ved ansettelser i egne virksomheter rekruttere flere lærere med minoritetsbakgrunn stimulere og legge til rette for at frivillig sektor blir en inkluderende møteplass for barn, ungdom og voksne med forskjellige etniske og kulturelle bakgrunner, og der det aktivt jobbes å utvikle holdninger mot enhver form for diskriminering arbeide målrettet for å motarbeide mobbing og trakassering i utdannelsessystemet at skolen skal være tydelig i formidlingen av verdier som frihet, likeverd, likestilling, ytringsfrihet og respekt for andre følge opp kravene i lovverket om universell utforming av fylkeskommunale bygg, slik at disse blir tilgjengelige for alle 6. Det moderne fylket Rogalands innbyggere skal kunne ha tillit til at fylkeskommunen skjøter sine oppgaver på en god måte. Rogaland fylkeskommune må effektiviseres og fornyes for å yte enda bedre tjenester til innbyggerne. Fylkeskommunen skal drives på en ansvarlig, åpen og servicevennlig måte og være en god arbeidsgiver. 6.1 Ansvarlig økonomisk politikk Venstre vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Fylkeskommunen må ha økonomisk handlefrihet for å kunne løse framtidige utfordringer. Derfor må gjeldsgraden reduseres. Vi kan ikke bygge opp et tjenestetilbud som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. redusere gjeldsgraden til fylkeskommunen for å sikre økonomisk handlefrihet gjennomgå eiendomsmassen for å avklare fylkeskommunens behov og på dette grunnlaget vurdere eiendomssalg redusere fylkeskommunalt eierskap som ikke har en klar samfunnsmessig begrunnelse 6.2 Det åpne servicefylket For å kunne yte best mulige tjenester til sine innbyggere må fylkeskommunen hele tiden være åpen for fornyelse. For Venstre er det viktigste høy kvalitet, fornøyde brukere og effektiv bruk av midler, ikke om det er fylkeskommunen selv eller private selskaper som leverer tjenestene. Fylkeskommunen skal ha IKT-løsninger som gir effektiv drift, er enkle i bruk og som sikrer at 13

519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 opplysninger ikke kommer på avveie. Fylkeskommunen skal også gi innbyggerne mulighet til å følge de demokratiske prosessene og å holde seg orienterte om tjenester, regelverk og aktuelle saker høre innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner før politisk behandling i flere saker enn i dag at komite-, fylkesutvalg- og fylkestingsmøter skal overføres på nett. at fylkeskommunale møter også skal legges til distriktene og ikke bare til Stavanger at de fylkeskommunale virksomhetene og fristilte selskapene skal praktisere meroffentlighet konkurranseutsette fylkeskommunale tjenester hvor det er hensiktsmessig og regne med alle fylkeskommunale (direkte og indirekte) kostnader slik at det sikres lik konkurranse mellom fylkeskommunale og private tjenesteleverandører gjennomføre årlige vurderinger av personvern og sikkerhet i de fylkeskommunale IKTsystemene og følge opp eventuelle svakheter gjøre all fylkeskommunal informasjon tilgjengelig og lett søkbar på fylkets nettsider at alle søknadsprosesser i fylkeskommunen skal kunne utføres på nett digitalisere og dele kart, bilder og annen fylkeskommunal informasjon fritt på fylkeskommunens nettsider at det skal kartlegges hva andre fylkeskommuner og kommuner allerede har kjøpt eller utviklet ved anskaffelse av nye programvareløsninger at all programvare som utvikles av fylkeskommunen skal være fri og åpen programvare så sant det er mulig at alle nettsteder Rogaland administrerer skal oppfylle standarder for universell utforming 6.3 Fylkeskommunen som attraktiv arbeidsplass Fylkeskommunen skal være en god arbeidsgiver, med godt omdømme. Ansatte skal ha interessante oppgaver i en nyskapende organisasjon og ha gode muligheter til faglig og personlig utvikling. at de ansatte skal gis gode muligheter til etter- og videreutdanning at fylkeskommunen jobber målrettet for å redusere sykefravær legge rette for at eldre arbeidstakere kan stå i arbeid utover dagens pensjonsalder at fylkeskommunen skal være ledende innen helse, miljø og sikkerhet som arbeidsgiver sammenlignet med andre fylkeskommuner 14