Lovene Lovene og reglene på Gran Canaria kan være noe pussige, sett med norske øyne. Vi som bor her har naturlig nok glemt mye av det rare som har vært i Norge opp gjennom tiden. Kanariøyene og Spania må ha et voldsomt lovverk, virker det som. Og en mengde lover og regler som rett og slett sover, for plutselig kan de opplyse om at nå blir det slik og sånn for dette er en gammel lov. Ofte kan dette komme som en ubehagelig overraskelse for noen og enhver, og gjøre befolkningen usikre. I hvert fall oss utlendinger. Kanarierne tar nok dette normalt på en mye mer avslappet måte. De har jo erfaring! Kommunale lover. De enkelt kommunene har også sine egne lover, som kan være helt ulike i nabokommunene. Et eksempel er opp-plukking av hundemøkk, og det er flott at dette blir tatt tak i. Denne loven startet i kommunen Las Palmas, og bøtene er i størrelse med en drøy lokal månedslønn! Det sies at boten skal varier med alvorlighetsgraden. Hva er definisjonen på det? Du kan jo bare lure. (Størrelsen, beskaffenheten, stedet.?) Det er mindre bøter for å kjøre i fylla, enn å la vær å ta opp etterlatenskapene (erta) etter chihuahuaen. Loven har etterhvert spredt seg, men trolig ikke til alle kommunene enda, og håndhevelsen er så som så, unntatt muligens i Las Palmas og Agüimes. I alle
tilfelle er det ikke mye møkk der nå, så politiet og kommunalt ansatte hundedrittspanere har nok vært ute og gitt sviende bøter. Det er vel slikt som må til for at folk skal være ansvarlige hundeeiere? Det er mye politi på Gran Canaria, men det er vel ikke alle som prioriterer hundemøkk, i de kommunene dette er innført. Det er muligens andre saker som er mer viktig. I alle tilfelle så virker det som om at uten sviende bøter driter både hunden og eieren i denne loven. Spioner bør kanskje ansettes i sør også? Trenger du noe nytt til hunden din? Klikk på bildet :-) Merkelige bestemmelser. Noen ganger lurer jeg og på om enkelte lover er besluttet i fylla, eller på en impuls, uten den minste tanke på en vurdering eller konsekvensutredning. Jeg kan ta et eksempel. For en tid tilbake ble det bestemt at bussene som skulle kjøre i en av kommunene ikke måtte være lenger en x antall meter. Dette var begrunnet i å ta vare på miljøet. Sikkert en god tanke bak denne loven. Problemet var bare at ingen busser i rute var så korte. (Buss heter Guagua på Gran Canaria, og er utledet fra det engelske ordet wagon.) Policia Local, som tilhører kommunen, ble straks jaget ut og stoppet busser, ga sjåførene bøter, og der sto bussene med passasjerene ombord, sjåfører i villrede og vesentlig fattigere. Man må jo bare riste på hodet. (Loven ble heldigvis trukket tilbake, eller lagt på is?) Andre eksempler kan være at Guardia Civil (en militær/sivil politistyrke), uten forvarsel, har begynt å gi bøter til utlendinger med residencia (bevis på at du
bor her, se tidligere blogg), men med utenlands førerkort. Det skal være spansk når du bor i Spania, må vite. Dette skal være en EU-lov, så gjelder den for nordmenn? JA, min bedre halvdel har fått en bot på 200 EUR! Trengte de umiddelbart noen penger i kassa, siden den ble fulgt opp? En annen av de merkelige lovene I 2015 ble det et forferdelig kaos for eiere av leiligheter og hus i residenciale (boligområder for fastboende) og turistområder. Loven skulle begrense eiernes råderett over egen eiendom. Om de kunne bo der fast, hvem som kunne leie ut, og lengden på alt dette. (For omfattende til å forklare i en kort blogg.) Det ble et voldsomt styr, mange fortvilede folk, store massemøter, trusler fra ordførere og mer til. Dette var jo en gammel lov de børstet støv av, og satt ut i verk, med uante konsekvenser. Den ble så lagt til hvile igjen, og utlendingene pustet ut. Hvem vet hva som skjer neste gang. Det virker for meg til å være stor uforutsigbarhet, på hva som kan dukke opp. Det er mulig at vi utlendinger er for skvettene. En av de historiske lovene. Før i tiden var det en lov i Las Palmas som sa at alle fartøyer på havnen som skulle til Sør-Amerika ikke fikk forlate havna uten at minst fire kanariske familier var ombord. Det var under den tiden det var stor emigrering. Skal tro om den loven er avskaffet, eller bare lagt til hvile? Kanskje den kan finnes frem, og at man kan få seg en rimelig tur over Atlanteren. Kanskje med et cruiseskip?
Revidering av lovene? For meg virker det til at reglene og lovene er modne for en total gjennomgang og revidering, men det skal vel være slik. Vi har jo hatt mange forunderlige lover i Norge også. Noen av dere har kanskje hørt om den idiotiske hvite streken på bardisken på Boccaccio i Tromsø på 80-tallet? Disken var for lang, så det var kun på den ene siden du fikk ferdig blandede drinker, på den andre siden måtte du blande selv. Den ble også besluttet uten noen brukbar fornuftig vurdering. Og hvorfor er sportsarrangementer det eneste som er alment akseptert i kirketiden på søndager i Norge, uten noen som helst diskusjon? Parkering og parkeringsbøter er jo et kapittel for seg, så jeg kommer tilbake til dette. Like vel: Livet er herlig på Gran Canaria! Børster de støvet av en gammel lov, eller finner på en ny, er det bare å beholde hvilepulsen og se hva som skjer Saludos Audun
Håper du liker siden, eller bloggen, og deler! Påsketur til Tenerife Det hender at vi tar en påsketur. (Semana Santa er påske på spansk.) Ikke til snø og skiføre, men et sted i nærområdet. Et av våre første år, som fastboende på Gran Canaria, tok vi en tur til Tenerife. Nærmere bestemt Puerto de la Cruz. Dette er en by på nordsiden, og på den andre siden av øya i forhold til hovedstaden Santa Cruz de Tenerife. Byen er utrolig fin og hyggelig, selv om de ikke kan skryte av noen flotte bynære strender, men de har et flott offentlig badeanlegg midt i byen. På den tiden av året er det heller ikke bading som står i fokus på Tenerifes nordside. Da burde man heller ha reist til sør. Bading i havet kan vi jo gjøre hele året hjemme på Gran Canaria, så det er ikke viktig for oss i forbindelse med ferie.
Hvordan reiser man på påsketur fra Gran Canaria til Tenerife? For å komme dit på påsketur har vi to muligheter. Vi kan ta fergen fra Puerto de las Nieves i nord på Gran Canaria til Santa Cruz de Tenerife, eller flymaskin. Siden vi ikke trengte bil på på denne turen, tok vi flyet. Flyselskapet
Binter har ruter rundt i øyriket her, og er et utmerket selskap. Man føler seg som VIP. Ingen kø ved innsjekking, ingen kø for kontroll, og minimal venting på bagasjen. Kan det bli bedre? Over Santa Cruz de Tenerife før landing Vi landet på flyplassen i nord. (Tenerife har to flyplasser, det er jo en stor øy.) Den ligger oppe på haugen, 632 moh, mellom hovedstaden og Puerto de la Cruz. Derfra var det buss til byen. Flyturen og hotellet hadde vi bestilt gjennom et rimelig og veldig service minded selskap, som har forbindelse med flyselskapet. Rimeligere kan det ikke gjøres, og spesielt ikke når man har Reiseresidencia. (Se historien og det offentlige systemet)
Puerto de la Cruz Været var ikke nettopp strålende i påsken det året, men det var helt greit for oss. Sol har vi stort sett nok av. Puerto de la Cruz har derimot mange andre kvaliteter. Den er ikke så stor, og har en svært koselig gammelby. Mange flotte restauranter, trivelige kafeer og barer. Man kan jo også få kjøpt både det ene og andre her også, og bli lurt, som på så mange andre steder i verden. Vi slapp egentlig billig unna denne gangen. Betalte bare dobbel pris for en hatt, i forhold til hjemme på Gran Canaria, men den kostet jo heller ikke så mye. Hvilken rolle spiller det når man er på ferie og har glemt hatten!
Påsketradisjoner Det jeg tenkte å skrive om i denne epistelen er om noe helt annet, og det er om påsketradisjonen. Vi hadde beklageligvis ikke forberedt turen godt nok, og satt oss inn i dette. Av den grunn fikk vi heller ikke med hele greia, men det vi så var uforglemmelig. Vi syntes faktisk at det var voldsomt andektig, flott og nesten litt skummelt. Spanjolene og Kanarierne tar denne høytiden svært alvorlig. Det betyr ikke at det ikke festes, for det gjør det, men de har noen flotte kirkelige prosesjoner. Ja, det riktige ordet er prosesjoner, og ikke tog, selv er om jeg ikke er fra Bergen. Jeg har forstått i ettertid at hvordan dette gjøres, varierer rundt i Spania og i deres «kolonier». Ofte har de en prosesjon hver dag i den hellige uka av forskjellige slag. Vi fikk med oss en av disse, og det er vel noe vi aldri glemmer, selv jeg som ikke husker fra 1130 til halv tolv. Prosesjonen og bilder fra påsketuren. For ikke å dra dette for langt, har jeg heller lagt ved bilder som viser noe av dette. Bilder kan derimot ikke beskrive stemningen. I hvert fall ikke de jeg tar. Opptoget startet i skumringen, og det satte også en spiss på opplevelsen. (Det var mørker enn det fremkommer på bildene)
Det var lysbæring, trommer, orkester, mange flotte oppsatser/figurer med kristelige motiver, og kappekledde mennesker. Det virket som om øya hadde fått besøk av Ku Klux Klan fra Amerika, men slik var det ikke. Det er heller motsatt. Ku Klux Klan har tatt sine drakter fra de gamle katolske ritualene. De kappe/maskekledde personene viderebringer en tradisjon som stammer fra middelalderen, og jeg har forstått det slik at det er en del av en botsøvelse. De tilhører normalt et brorskap, skal sone sin synd, gjenopprette sitt forhold til Gud, og grunnen til at de er tildekket er at de skal være anonyme. Siden det er såpass få i dette toget, er det mulig det er mer symbolsk enn en virkelig botsøvelse. Hva vet vel jeg. Litt skummelt var det kanskje der i skumringen Dagen etter kunne vi beundre figurene de hadde med seg i prosesjonen i kirken.
For de som bor på Gran Canaria kan fantastiske prosesjoner også oppleves i Las Palmas, og i andre byer. God Påske, fortsatt god påske, eller vel overstått (det spørs jo når du leser dette) Livet er herlig på de Kanariske øyer! Alltid noe nytt å få med seg. Saludos Audun
Det offentlige systemet Det offentlige systemet i Spania. Ubegripelig? Det offentlige systemet i Spania er uforklarlig og uforståelig for en enfoldig gutt fra lille Stavern i Vestfold. Spania er jo en gammel byråkratisk nasjon, må vite. Det er ikke uten grunn at det er 21 kommuner på denne lille øya, Gran Canaria. Jeg kan forstå at det var mange kommuner når det omtrent ikke var veier, og folk ikke hadde bil, men nå? Santa Brigida 1950-tallet
Stempling og skjemaer er alfa og omega. Hvis du kommer til et kontor for å orden ett eller annet, vil du i mange situasjoner oppleve at du mangler et skjema, og må gå med uforrettet sak. Skal du få utført noe, hvor du har en mistanke til at du må ha med ett papir, er det best å ha med alt du kan komme på og litt til. (Du forstår videoen under selv om du ikke snakker spansk.) Jeg har faktisk opplevd noe lignende som på denne filmen om det offentlige systemet i Spania. Jeg skulle hjelpe min datter, og hun hadde fått en liste over papirene hun måtte ha med i fire eksemplarer. Jeg kopierte, sorterte og stiftet en «hel» dag. På kontoret dagen etter tok saksbehandleren, som hadde satt opp lista, kun ett eksemplar (?), og sa at her manglet ett dokument. Heldigvis var min datter klar i hodet og hadde det med for sikkerhets skyld i veska, og kunne banke det i bordet, som på filmen. Da var alt OK. Kommunale tiltak. Det var også en morsom sak her i Arguineguin. Kommunen skulle ruste opp bussholdeplassen og drosjetråkka utenfor kommunehuset (og politistasjonen). Det skulle gjøres i en fei. Anbud ble hentet inn og arbeidet ble startet. Så etter noen måneder ble det helt stopp. Hvorfor, jo for kommunen hadde stoppet arbeidet for firmaet de hadde gitt jobben til ikke hadde fått de riktige tillatelsene. Her hadde de som har med det å gjøre sett at arbeidet var i gang dag etter dag. Dette var et kommunalt prosjekt, burde ikke de også ha sjekket at alt av papirarbeid var på plass? Uforståelig! Nå er det jo og slik at de offentlig ansatte har korte herlige dager. Det er mulig de ikke hadde tid til å reagere før.
Dette er dessverre ikke noe enestående eksempel. De er det i bøtter og spann av. Arbeidene foran kommunehuset og politistasjonen I Arguineguin NIE og Residencia Det første du må ha av papirer er et NIE-nummer. Dette er et nummer du må ha for å få kjøpt en leilighet, hus eller hva som helst av gjenstander av varig verdi. For eksempel en vaskemaskin! Jeg har også opplevd å måtte oppgi NIE nummeret ved kjøp av strenger på postordre for noen få EUR til en Ukulele. Helt utrolig! Det vil si at myndighetene egentlig kan ha full kontroll over hvem som kjøper hva, og om det stemmer i forhold til deres inntekt. Med denne oversikten burde svart økonomi være minimert, men det er ikke tilfelle. Jeg tror ikke de har tid til å følge med. Arbeidsdagene strekker neppe til.
Det neste du må ha, som fastboende, er Residencia. Det er et bevis på at du bor her. På dette står også din adresse, så hvis du flytter må du egentlig fornye det. Reglene for å få residenciaen endres også fra tid til annen. Hvor lett, eller vanskelig, det er å få dette varierer. Noen år må du ha med bankutskrifter for å bevise at du faktisk har bodd her i mer enn seks måneder, og andre år trenger du det ikke. (For å få dette holder det heller ikke med køståing på kun et kontor, så klart. Du må jo ha med blant annet et bostedsbevis, som du ikke får på dette kontoret. For å få bostedsbeviset må du ha med skjøte på huset eller leiekontrakten, underskrevet på alle sidene, naturlig nok.) Det offentlige systemet i Spania er ikke likt i alle kommuner. Byråkratiet i en kommune er heller ikke likt i den andre. Hvor langt de har kommet i digitaliseringen er ulikt. Eksempelvis hvis du som fastboende skal på tur til fastlandet, eller en annen kanariøy, trenger du en reiseresidencia i Mogan kommune (enn så lenge). Denne får du på kommunehuset og betaler noen euro for den, og er gyldig i seks måneder. I nabokommunen derimot, trenger du ikke denne, for der er det digitalisert, og fergeselskapene og flyselskapene får dette opp på skjermen. Reiseresidenciaen gir deg rett til 50% avslag i prisen. Flott, ikke sant! Dette er et tiltak fra de spanske myndighetene til å holde riket samlet, og billigere for de fra «kolonien» å dra på tur. Bare for å nevne en liten detalj: når du skal ha reiseresidenciaen i Arguineguin, må du først trekke kølapp for å vente på en ledig saksbehandler. Han/hun ser på saken, og om du er berettiget. Du må personlig møte opp, ha med pass, residencia og sikkert noe mer. Deretter er det en ny kølapp for å komme til kassa for å få betalt, og for å få ut arket med tre fire stempler. Ja sånn går no dagan!
Stemplene på Reiseresidenciaen Spansk administrasjon. Bare for ordens skyld: Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer (Ceuta og Melilla på kysten av Marokko). Dette betyr at de har selvstyre og stor selvråderett over både det en og andre, men noe variabelt. Disse har så klart eget parlament og egne guvernører. Totalt skal det være 8.122 kommuner i Spania. Gjennomsnittlig bor det 5.300 i en kommune, men spennet er stort fra rundt 3.142.000 i Madrid, til færre enn 10 innbyggere i de minste. Navarra og Baskerland har dessuten sitt eget skattesystem. Det blir en del byråkrati ut av dette. (Jeg vil komme mer tilbake om lover og regler senere.) Som utlending, og nordmann, må man bare venne seg til at det offentlige
systemet er en smule uforståelig og uforutsigbart, og nyte tilværelsen. Tross alt er det et fantastisk sted å bo. Hva ofres ikke av frustrasjon for å bo i verdens beste klima, for en som ikke liker vinter? Livet er herlig på Gran Canaria! Saludos Audun Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen sto faktisk i kø, og det gjør de faktisk fortsatt. Det største problemet er at jeg ikke behersker spansk godt nok, eller i noen grad, vil vel en kanarier eller hvem som helst annen si. Det er så klart min egen feil, men det tar litt tid for en gammel gubbe.
Vær ydmyk På kyststripen, i Mogan, holder det med norsk og litt engelsk, men utenfor der, er det spansk. Det samme er det i de offentlige systemer. Jeg har lært meg en ting, og det er veldig viktig: Vær ydmyk. Spør først på spansk om de snakker engelsk. Hvis de sier ja, litt. Så snakk tilbake på dårlig engelsk, og skryt av at de er flinke. Da kan du komme utrolig langt, og få en fantastisk service. (Thor Heyerdahl-engelsk kan brukes, og han gjorde jo suksess på Tenerife.) Hvis du snakker Oxford English blir de forlegne og stumme. Hvis de ikke snakker engelsk, prøver jeg å stotre meg frem på det lille jeg husker i øyeblikket av spansk, for det blir jo helt blankt i min skalle i slike situasjoner.
(Setningene husker jeg kun når jeg er på veien hjem, så treg som jeg er.) Normalt så resulterer det i at vi klarer å forstå hverandre, eller så tilkaller de en venn eller ringer en, som hjelper til. Det hender også i butikker at en av kundene hjelper til med oversettelse. Google translate er jo og en mulighet, men norsk til spansk, blir normalt tullball. Hvorfor er spanjoler dårlig i engelsk? Mye av skylden for at de er reservert i å snakke engelsk, er at skolevesenet ikke har gode nok engelsklærere, sies det. Dessuten er alt på kino og TV dubbet, så de hører aldri engelsk, annet en når de treffer en som meg. Dette har jeg merket stor forskjell på fra Portugal til Spania. I Portugal dubber de ikke, og folk er normalt mye bedre i engelsk. Kanarierne får heller ikke mye engelsk inn med musikken. Det er jo flott spansk musikk, så hvorfor spille engelsk? Jeg har også falt totalt for den spanske musikken. Den gir glede, og setter deg i festmodus. Jeg lærer faktisk også litt av å høre på, uten at jeg på noen som helst måte skal skryte på meg at jeg forstår tekstene, men det blir jo ett og annet ord. Det kan jo bli noe mer
etter hvert, håper jeg. (Dialekten skriver jeg litt om senere i forbindelse med kulturen.) Noen eksempler på musikk på spansk: Vivir mi vida med Marc Anthony er sett over 353 millioner ganger på YouTube. Til og med den norske melodien til Anders Nilsen på «tullespansk» er populær her. Stolte folk Man skal også ha i bakhodet at spanjolene, og kanarierne, er et stolt folk. Stolte av sitt land, sin kultur og sitt språk. Det er jo tross alt et av de største språkene i verden, så hvorfor har ikke alle lært seg det? De er også engstelige for å drite seg ut, når de prøver seg på engelsk. Derfor sier de at de kan litt. Ofte kan de vesentlig mer en litt, de kan være perfekte. Det pussige er at man heller ikke kan ha peiling på hvem som kan og hvem som ikke kan. Jeg kjenner flere universitetsutdannede på høgt nivå som ikke kan ett ord engelsk, og folk uten noe vesentlig utdanning, som snakker flott. Det blir alltid opplyst om at hvis du skal til et offentlig kontor eller lege, så må du ha med tolk. Min erfaring er at hvis du følger rådet mitt over om ydmykhet, så går det stort sett bra. Jeg har aldri noen tolk med. Hvis det er noen innfløkte saker, som å forklare et sykdomsforløp. Har det hendt at jeg har skrevet på enkelt norsk, med enkle setninger, brukt Google translate fra norsk til engelsk. Korrigert slik at det blir riktig på engelsk, og så oversatt fra engelsk til spansk. Da tror jeg det blir en dårlig oversetting som de kan ha en mulighet til å forstå.
Spansk og språkproblemer. Man må lære seg spansk når en bor i Spania! En ting har jeg i hvert fall akseptert. Det er ikke deres skyld i at de ikke forstår meg. Det er min skyld, som har flyttet hit og ikke lært meg språket. Vi forlanger jo at de som kommer til Norge lærer seg norsk, så hvorfor skal ikke vi lære oss spansk? Jeg må virkelig skjerpe meg! På den annen side, i et så pass stort internasjonalt miljø, som det er på Gran Canaria, og i vår verden som blir mindre og mindre, burde jo også de lært seg noe engelsk, som er et universelt språk. Skolesystemet og dubbinga har skylda, spør du meg. Språkproblemer eller ikke. Det er herlig å bo her! Alt løser seg på ett eller annet vis! Saludos Audun Å flytte til Gran Canaria
Eller, et liv i sandaler! Hvis du er lei av vinteren i Norge, snømåking, ruteskraping, slapseføre, holke, mørketid, innesitting osv osv, er du som meg. Sommeren i Norge kan være fantastisk, men det er ikke sikkert den kommer når du er der. Jeg husker så inderlig godt et år vi bodde i Nord-Norge, og dro på en ferietur til Finland i en uke. Det skulle vi aldri ha gjort. Det var kun den uken at sommeren slo til det året i indre Troms. Det er jo heldigvis ikke alltid slik da, men sommeren bringer med seg mygg, knott, klegg, flott, brennmaneter og veps. Dessuten kan det være regn, vind og kaldt, så jeg har kommet frem til erkjennelsen at Norge er best på bilder. Ja vel da må man jo gjøre noe med det da. Ut over dette har så klart Norge en mengde andre kvaliteter, som en kanskje først merker når en ikke bor der. Norge er jo et flott land!
Hvorfor Gran Canaria? Ja, hvorfor flytte til Gran Canaria? Etter et søk på Internett, om hvor verdens beste klima var, kom svaret Mogan kommune på Gran Canaria opp. Der hadde vi jo ikke vært på 27 år! Vi hadde vel en formening om at Gran Canaria var litt harry og verden var for stor til å frekventere den lille øya. Likevel flybilletter ble bestilt for en lang helg, koffertene ble pakket, og dro gjorde vi. Det vi egentlig ikke hadde trodd, var at i løpet av den helgen kjøpte vi faktisk en leilighet, og det var ikke i fylla eller i ferierus. Det er jo ikke det smarteste man gjør, men vi er vel kanskje en smule impulsive. Før man kjøper, bør man jo være noe bedre kjent og overbevist at det er et rett valg.
Slik er ikke vi. Vi hadde jo flyttet før etter impuls. Jeg husker godt vi satt i Nord og leste om det norske klimaet i Statistisk årbok, og lette etter hvor det var flest soltimer i året. Det var Kjevik utenfor Kristiansand som skilte seg ut. Resultatet ble at vi flyttet til Kristiansand. Det det ikke sto i den boken var at det blåste mye der, og siden vi er mye ute hele året kom forslaget opp i heimen om flytting til Østlandet, etter en fem års tid. Fruen, Heidi, hadde jo aldri bodd på Østlandet, og det var en del år siden jeg hadde vært der, så vi valgte Fredrikstad. Et sted vi aldri hadde vært, ikke kjente noen eller hadde noen forbindelse til. Ja hvorfor ikke, man lærer jo av å flytte. Vel, dette ble en lang innledning, det var jo Gran Canaria jeg skulle skrive om, men litt bakgrunn skader vel ikke? Paradiset. Det valget vi gjorde førte til at vi flyttet ned så fort jeg fikk mulighet til å gå av på pensjon. Et valg jeg ikke har angret på et sekund i de årene vi har bodd her. Tenk å kunne være ute hele året! Spise frokost på terrassen hver dag! (Merk, jeg står aldri opp før solen. Jeg har en formening om at står man opp i mørket blir man mørk til sinns.) Bade i havet hele året. Kommer det en dag uten sol eller med regn, er det helt OK. En shorts, en skjorte og sandaler er det du trenger. For min del, som den frysepinnen jeg er, har jeg også en golfjakke på om vinteren, men like vel. Det er jo fantastisk! Går jeg ut av døra så hilser de fleste innfødte med et Hola, selv om du aldri har sett menneske før. Setter ikke det en spiss på tilværelsen? Og går du ut av heimen i sør så ser du mange i feriemodus, noe som gjør at du også får en behagelig feriefølelse. Er ikke det fantastisk og kunne få det hver dag?
Klimaet. Det som er dårlig vær her er når det er Calima (les om det på Klima Gran Canaria). Da kan det være både støvete og noe varmt. Ellers så er klimaet her helt fantastisk hele året. Vi slippe den grusomme varmen det rundt middelhavet om sommeren, og vi har et behagelig vinterklima. Slik er det på alle de Kanariske øyene. Etter å ha bodd her noen år, har det jo også blitt slik at en lengter til vår og sommer for å få varmere kvelder, for i vintermånedene må man faktisk ta på en jakke om kveldene hvis en sitter ute.
Å flytte til Gran Canaria Verdens sentrum. Vi var noe engstelige for at vi skulle få øysyke på en såpass liten øy, som er rund med en diameter på rundt 5 mil, men det har vi ikke fått. Grunnen til det er at denne øya er så fascinerende med varierende klimasoner, en mengde hyggelige byer og landsbyer, en fantastisk natur, flotte strender, flotte turmuligheter, en stor og innholdsrik hovedstad, og en haug med andre skryteord. Hvis man drar på tur hver uke til et nytt sted, tror jeg det tar år før man har sett alt. Det samme gjelder sikkert hvis vi hadde bosatt oss på Tenerife. Hvis man ønsker å komme seg bort går det jo fly til «alle» steder i Europa, og det er ferge og flymuligheter til alle de andre øyene blant Kanariøyene, samt Madeira, et par Kapp Verde øyer og flere destinasjoner i Afrika.
Hvilke problemer er det så å bo her? Jo, vi møtte en annen kultur, ett språk vi ikke kunne og et byråkrati vi ikke var forberedt på. Dette kommer det mer om i en andre innlegg. Et annet problem er at hvis dine yndlings-sandaler har sagt takk for seg i vinterhalvåret, har du ett problem. Det er sesongvare her, som i resten av Europa. Butikkene og kjedene følger sortimentet på fastlandet og Europa forøvrig. Ingen kjøper vel sandaler om vinteren? Jo hvis du bor på sørsiden av Gran Canaria, så har du faktisk behov for det. (Du finner alltids noen, men, men. Utvalget er jo begrenset.) Hva savner vi? Gamle venner og familie står vel øverst. Det som er positivt er jo det at mange av dem tar jo en tur hit i ny og ne, og det er jo svært hyggelig. Og det går jo fly til Norge også. Telefonen er også oppfunnet, samt Internett med mulighetene der. Noe annet? Ja kanskje en Baconpølse fra en bensinstasjon, et norsk ukeblad, eller en eller annen bagatell. De fleste norske varene får vi jo kjøpt her, hvis det savnes. I hvert fall i vintermånedene. Det vi prøver på er å tilpasse oss det landet vi har kommet til, så godt som mulig. Det tror jeg er en forutsetning for å flytte utadskjærs. Livsstilen blir
også noe endret, men vi forsøker å leve her som vi gjorde i Norge så langt det lar seg gjøre. Man kan ikke være på ferie resten av livet. Det må være noen rutiner, daglige gjøremål og forskjell på hverdag og helg. Livet er herlig på Gran Canaria! Saludos Audun