Hermanngitteret og de usynlige prikkene Se på ett av de hvite kryssene i rutenettet på veggen. Ser du de svarte prikkene i de andre kryssene? Hva skjer med prikkene om du flytter blikket? Forandrer effekten seg med avstand til veggen? Modell 237, Rev. 1.0, Dato: 25.08.04 Klippes bort
Experimentarius prøver å forklare: I 1870 beskrev den sveitsiske psykolgen Ludimar Hermann denne illusjonen. Han laget seg et gitter med kvadratiske svarte felter adskilt med hvite striper. Han oppdaget at i kryssningspunktene mellom de hvite stipene (kors) kunne han skimte svarte prikker, som forsvant når han stirret direkte på dem. Tilsvarende får vi følelsen av å se lyse flekker der svarte linjer møtes som vist på figuren til høyre. For å forstå dette fenomenet må vi forstå hvordan netthinna i øyet fungerer. Netthinna er innerst i øyet og er dekket med synsceller som er følsomme for lys. Noen er følsomme for farget lys (tappene), og andre for svakt skummringslys (stavene). Klippes bort
Netthinna er delt inn i større eller mindre synsområder (reseptorfelt) som samlet sender signaler til hjernen. Synsområdene har forskjellig størrelse avhengig av plasseringen på netthinna. Synsgropa er det området midt i synsfeltet der vi ser skarpest. Det kommer av at tettheten av synsceller er større, og synsområdene er mindre i denne delen av netthinna. Synsområde + Forsterkende område Hemmende område Synsgropa Til venstre på figuren over, ser vi et synsområde sett forfra. I midten av området sitter synsceller som forsterker synssignalet til hjernen. Rundt kanten sitter synsceller som hemmer synssignalet som skal sendes til hjernen fra dette område. Fra hvert synsområde går det en signallinje til hjernen. På figuren til høyre har vi tegnet inn hvordan synsfeltene ligger i forhold til avbildningen av Hermanngitteret på netthinna. Synsområde nær synsgropen (1) + + + + + (3) + + (2) Synsområder utenfor synsgropa Klippes bort
1.Tenk deg at vi konsentrerer oppmerksomheten om det hvite korset øverst til venstre i gitteret (1). Dvs. at korset vil treffe synsgropa hvor synsområdene er relativt små og i sin helhet faller innenfor korsets hvite felter. Disse synsområdene vil derfor gi en respons som tilsvarer at både de forsterkende og de hemmende cellene gir omtrent like store bidrag. Denne delen av gitteret er derfor jevnt hvitt. 2.Nederst til høyre i gitteret (2) ser vi ett synsområde som ligger utenfor synsgropa og dermed er større. Dette området belyses av den hvite streken mellom to kors slik at en del av områdets hemmende celler blir liggende inn over de mørke feltene i gitteret. Dvs. at bare en del av områdets hemmende del demper signalet fra synsområdet. 3.Et tredje synsområde er avmerket midt på gitterets nederste del (3). Dette området faller midt i et kors. Dermed vil en større del av de hemmende cellene knyttet til dette synsområdet bli stimulert av de kryssende hvite feltene. Dette medfører at signalene fra dette området blir hemmet mer enn signalene fra feltet som ligger mellom de to svarte kvadratene nederst til høyre, og området virker mørkere. Ut fra dette resonnementet vil korset i sentrum av synsgropen oppfattes jevnt hvitt, mens hvite kors som faller tilside for synsgropa, vil oppfattes mørkere enn de hvite områdene mellom korsene. Vi vil derfor oppfatte mørke prikker i sentrum av korsene i periferien av synsfeltet. På bakgrunn av denne teorien vil effekten være avhengig av hvilken avstand vi har til gitteret, og bredden på de hvite linjene. Prøv å finn den avstanden som gir sterkest effekt. Klippes bort
Øyet Regnbuehinna Hornhinna Bindehinne (Sclera) Kammervæsken Årehinna Netthinna Glasslegemet Synsgropa Pupillen Linsen Strålelegemet Blodårer Synsnerven Den gule flekk Øyelokk Pupillen Sclera Regnbuehinna
Klippes bort
Klippes bort ENGLISH? Modell 37, Rev. 1.0, Dato: 14.8.98
Experimentarius gives you a tip ENGLISH!