Beskatning av verdipapirfond og dets andelshavere. Kandidatnummer: 645 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord:16056
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema... 1 1.2 Aktualitet... 1 1.3 Rettskildebildet og metode... 2 1.4 Fremstillingen videre... 2 2 DEFINISJONER OG FAKTISK BAKGRUNN... 3 2.1 Verdipapirfond... 3 2.2 Litt historikk... 3 2.3 Bakgrunnen for lovendringen... 4 3 RETTSLIGE UTGANGSPUNKT... 5 4 BESKATNING AV VERDIPAPIRFOND... 5 4.1 Eget skattesubjekt... 5 4.2 Selskapsbeskatning... 5 4.3 Utbytte og realisasjonsgevinster... 5 4.3.1 Fritaksmetoden... 6 4.3.2 Unntak fra fritaksmetoden... 6 4.4 Renteinntekter... 8 4.5 Formueskatt... 10 5 BEREGNING AV AKSJEANDEL... 11 5.1 Hvordan fastsette aksjeandelen... 12 5.1.1 Derivater... 12 5.1.2 Kontanter... 14 5.1.3 Verdipapirfond som andelseier i et annet verdipapirfond.... 15 5.1.4 Hybridkapital... 18 5.2 Kravet til dokumentasjon... 20 5.3 Tidspunktet for beregningen av aksjeandelen... 20 6 BESKATNING AV ANDELSEIERNE... 22 6.1 De forskjellige aksjonærtypene... 22 6.2 Aksjonærmodellen... 22 6.3 Beskatning av utdeling... 22 6.3.1 Utdeling av renteinntekter... 23 i
6.3.2 Aksjeutbytte... 23 6.3.3 Utenlandske aksjonærer i norsk verdipapirfond.... 26 6.3.4 Norske aksjonærer i utenlandsk verdipapirfond... 26 6.4 Beskatning av gevinst... 29 6.4.1 Beregningen av gevinst og tap... 30 6.4.2 Avvikling og fusjon av verdipapirfond... 32 6.5 Individuell pensjonsavtale (IPS og IPA) og innskuddspensjon.... 33 6.6 Unit-link produkter... 34 6.7 Oppsummering... 35 6.7.1 Kombinasjonsfond uegnet for selskapsaksjonærer... 35 6.7.2 Fond rettet mot forskjellige eiertyper... 36 6.7.3 Fond som utelukkende investerer i derivater... 36 7 RETTSPOLITISK DRØFTELSE... 38 8 LITTERATURLISTE... 42 8.1 Lov og forskrifter... 42 8.2 Forarbeider... 42 8.3 Bøker og artikler... 42 8.4 Høringsuttalelser... 42 8.5 Rettspraksis og bindende forhåndsuttalelser... 43 8.6 Nettsider... 43 8.7 Andre kilder... 44 ii
1 Innledning 1.1 Oppgavens tema Denne oppgaven behandler skattleggingen av verdipapirfond og dets andelshavere. Reglene om beskatning av verdipapirfond ble endret fra og med 2016. Målet for denne oppgaven er å gjøre rede for de nye reglene og se på noen av de konsekvenser som endringen av regelverket kan tenkes å få. 1.2 Aktualitet Etter endringen av pensjonssystemet som ble innført fra 2010 så har det blitt viktigere for borgerne å ta mer ansvar for egen pensjon. Hensikten med pensjonsreformen var å tilpasse pensjonssystemet til en stadig aldrende befolkning og en befolkning som lever stadig lengre 1. De viktigste endringene som ble innført var levealdersjustering og nøytralt uttak. Levealdersjustering innebærer at pensjonen skal justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder, jf folketrygdloven 20-12 (1) 2. Nøytralt uttak går ut på at den forventede nåverdien av den enkeltes samlede utbetalinger skal være den samme uavhengig av alder når man starter uttaket, ftrl 20-12 (2). Dette innebærer at jo tidligere man velger uttak av pensjonen jo lavere vil utbetalingen per år bli. Både levealdersjusteringen og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av et delingstall, jf ftrl 20-12 (3) 1. pkt. Dette delingstallet fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år, ftrl 20-13 (1). Delingstallet fastsettes ut i fra beregnet gjenstående levetid på uttakstidspunktet, 20-13 (2) 1. pkt. For yngre individer vil det være ganske så mye usikkerhet knyttet til nivået på utbetalingene som man kan forvente fra folketrygden. Det er svært vanskelig å forutse hva som vil være forventet levealder for den som vil nå pensjonsalder om 30 til 40 år. I tillegg vil det være risiko for at man ikke vil kunne arbeide så langt inn i alderdommen som man skulle ønske. Denne usikkerheten tilsier at man starter pensjonssparingen så tidlig som mulig. Når rentene er så lave som de er i dag vil banksparing være uegnet for langsiktig sparing. Sparing i verdipapirfond er den mest egnede spareform for den alminnelige borger fordi man umiddelbart oppnår en forholdsvis god diversifisering uansett hvilket fond man måtte velge, og fordi man overlater forvaltningen av midlene til en profesjonell aktør. Dermed kreves det minimalt av tid og innsats fra investorens side for å oppnå meravkastning i forhold til banksparing. Hvordan den skattemessige behandlingen av fondene er lagt opp er av ganske stor betydning for hva slags avkastning man til slutt vil sitte igjen med. I tillegg vil hvordan regle- 1 Ot.prp. nr 37 (2008-2009) s. 7 2 Lov av 28 februar 1997 om folketrygd (Ftrl) 1
ne er utformet være av betydning for hvor høy terskelen er for å investere i verdipapirmarkedet for menigmann. Regler som er enkle å forstå og lite arbeidskrevende å sette seg inn i er det grunn til å anta vil bidra til å redusere aversjonen mot investering i verdipapirfond. Verdipapirfond spiller også en viktig rolle som kilde til kapital for næringslivet gjennom kapitalmarkedene. 1.3 Rettskildebildet og metode Siden den gjeldende reguleringen av beskatningen av verdipapirfond er så ny er det begrenset med tilgjengelige rettskilder. Det gjør at de primære rettskildene vil være lovteksten og lovforarbeidene. 1.4 Fremstillingen videre Først i oppgaven vil jeg presentere de rettslige utgangspunkt og bakgrunnen for lovendringen. I kapittel 4 behandles beskatningen av verdipapirfondet. Kapittel 5 behandler hvordan aksjeandelen fastsettes. Deretter ser jeg på hvordan andelseiernes inntekter fra fond beskattes, og mulige tilpasningsmuligheter til regelverket. Oppgaven avsluttes med noen rettspolitiske betraktninger. 2
2 Definisjoner og faktisk bakgrunn 2.1 Verdipapirfond Verdipapirfondloven 1-2 (1) nr. 1 3 definerer et verdipapirfond som en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentligste består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i finansinstitusjon. Av denne definisjonen følger det at et verdipapirfond er et selvstendig rettssubjekt som eies av innskyterne for å investere i finansielle instrumenter. Finansielle instrumenter omfatter etter verdipapirhandelloven 2-2(1) 4 omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater. Omsettelige verdipapirer omfatter de klasser av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, vphl. 2-2 (2). Den viktigste begrensningen som dette medfører er at verdipapirfond ikke kan investere i ansvarlige selskaper. Pengemarkedsinstrumenter omfatter de klasser av instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet, vphl. 2-2 (4). Derivater kjennetegnes av at det er en avtale om en transaksjon som skal foretas på et framtidig tidspunkt til en pris og andre vilkår som fastsettes på avtaletidspunktet. Den framtidige transaksjonen knytter seg til et underliggende objekt. Verdiutviklingen på dette objektet avgjør verdien på derivatet 5. Verdipapirfondenes forening (VFF) inndeler verdipapirfond i fire hovedtyper. Disse er aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond og andre fond 6. For å bli ansett som et aksjefond må et verdipapirfond etter VFFs bransjestandard ha minimum 80 prosent av kapitalen investert i aksjemarkedet. Rentefond kan inndeles i to hovedtyper, pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Pengemarkedsfond investerer i rentepapirer med rentebindingstid på under ett år, mens obligasjonsfond investerer i rentepapirer med rentebindingstid på over ett år. Kombinasjonsfond investerer i både rentemarkedet og aksjemarkedet. I kategorien andre fond går alle andre fond som ikke faller inn under noen av de andre typene fond. Eksempler på dette er verdipapirfond som likner hedgefond eller fond som i stor utstrekning investerer i derivater. 7 2.2 Litt historikk Den tidligere lovgivningen om beskatningen av verdipapirfond var bygget opp rundt et skille mellom aksjefond og rentefond. Et fond som hadde minst én aksje ble ansett som et aksjefond. Rentefond var definert som et fond som etter vedtektene skulle investere i andre verdi- 3 Lov av 25 november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) 4 Lov av 26 juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven/vphl) 5 Myklebust (2011) s. 207 6 Verdipapirfondenes forening1 7 Verdipapirfondenes forening2 3
papirer enn aksjer. Kombinasjonsfond ble etter dette regelverket ansett som et aksjefond selv i tilfeller hvor det hadde en svært liten andel av aksjer. 2.3 Bakgrunnen for lovendringen Problemet med de gamle reglene var at de åpnet for en del skattemessige tilpasninger som ble ansett som uønsket. I mange land er verdipapirfond fritatt for løpende skatteplikt. Det betyr at selve fondet ikke må skatte av sine inntekter. Beskatningen skjer først når andelseierne realiserer eller får utdeling fra fondet. Utenlandske kombinasjonsfond som hovedsakelig investerte i rentepapirer, men som hadde minst én aksje ble behandlet som aksjefond etter norsk skatterett. Etter norsk rett var kombinasjonsfondet selv ansvarlig for å betale skatt av sine renteinntekter. Når utenlandske kombinasjonsfond var fritatt for beskatning av renteinntektene så åpnet dette en mulighet for norske selskapsaksjonærer til å oppnå skattefri renteavkastning ved å investere i slike fond etablert i EØS. Fritaksmetoden fikk da anvendelse ved utdelinger fra fondet til selskapet. For personlige aksjonærer førte investering i slike utenlandske fond til at renteinvesteringene i stor grad ble skattefrie ved at de fikk fullt skjermingsfradrag. Utenlandske kombinasjonsfond fikk dermed et konkurransefortrinn sammenlignet med norske kombinasjonsfond og rentefond 8. Et annet problem som man ville løse var dobbeltbeskatningen av renteinntekter som personlige aksjonærer ble påført når disse investerte i kombinasjonsfond. Renteinntekten er skattepliktig for fondet. Hvis avkastningen på renteinvesteringen oversteg skjermingsrenten ble det overskytende beskattet både hos fondet og hos andelseier. Dette var et brudd med prinsippet om likebehandlingen av verdipapirer eid direkte og gjennom verdipapirfond. Ved direkte eie så ville avkastningen av rentepapirene bare bli beskattet hos eier 9. 8 Finansdepartementet (2015) s. 6 9 Finansdepartementet (2015) s. 6 4
3 Rettslige utgangspunkt Hovedregelen om beskatning av inntekt finner man i skatteloven 5-1 (1) 10. Denne bestemmelsen sier at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Sktl 5-20 utdyper hva som omfattes under begrepet kapital når det kommer til den skattemessige behandlingen. Verdipapirfond består av finansielle instrumenter og faller derfor inn under sktl 5-20 (1) bokstav b som sier at finansgjenstander omfattes av kapitalbegrepet. Siden andelseierne eier verdipapirfondet er deres inntekter fra verdipapirfondet naturlig nok også omfattet av bokstav b. 4 Beskatning av verdipapirfond 4.1 Eget skattesubjekt Det følger som nevnt ovenfor av definisjonen i verdipapirfondloven 1-2(1) nr. 1 at et verdipapirfond er et selvstendig rettssubjekt. Samme gjelder skattemessig etter sktl. 2-2 (1) bokstav e. Denne bestemmelsen sier at selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra har plikt til å svare skatt når deres forpliktelser er begrenset til sammenslutningens kapital. Verdipapirfond har begrenset ansvar og er en sammenslutning som noen eier andeler i. Det innebærer at verdipapirfond selv er ansvarlig for å betale skatt av sin inntekt. 4.2 Selskapsbeskatning Sktl 10-1 (1) 2. pkt likestiller verdipapirfond med aksjeselskaper og andre sammenslutninger. Dermed er det reglene om selskapsbeskatning som regulerer beskatningen av verdipapirfondets inntekter. 4.3 Utbytte og realisasjonsgevinster Utgangspunktet i norsk rett er at utbytte er skattepliktig inntekt, jf sktl. 10-11 (1). Utbytte er definert i sktl. 10-11 (2) som enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Et problem som oppstår når selskaper er aksjonærer i andre selskaper er dersom inntektene skattes i hvert ledd vil disse inntektene beskattes høyere enn de ville blitt hvis aksjonæren var en fysisk person. En slik kjedebeskatning har man hatt til formål å unngå ved å innføre fritaksmetoden. 10 Lov 26 mars nr. 14 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven/sktl) 5
4.3.1 Fritaksmetoden Fritaksmetoden innebærer at mellomliggende selskap ikke skattlegges for utbytte og realisasjonsgevinster. Beskatningen skjer hos de fysiske personene som er aksjonær i det mellomliggende selskap 11. Sktl 2-38 lister opp de skattesubjektene som er fritatt for beskatning på inntekt og andre eiendeler. På den annen side er det ikke fradragsrett for tap. Verdipapirfond omfattes av fritaksmetoden etter bestemmelsens første ledd bokstav b. Inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden er realisasjon av og utbytte fra eierandeler i aksjeselskaper, selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, interkommunalt selskap og tilsvarende utenlandske selskaper som er hjemmehørende i utlandet, jf sktl 2-38 (2) bokstav a. Videre omfattes realisasjon av deltakerlignende selskaper og realisasjon av finansielt instrument med underliggende objekt som nevnt i 2-38 (2) bokstav a, jf sktl 2-38 (2) bokstav b og c. 4.3.2 Unntak fra fritaksmetoden Det er ikke alle inntekter som er fritatt skattlegging etter fritaksmetoden. Sktl 2-38 (3) lister opp en rekke inntekter og tap som ikke er omfattet av fritaksmetoden. 4.3.2.1 Inntekt og tap fra lavskatteland og porteføljeaksjer utenfor EØS Sktl. 2-38 (3) bokstav a sier at inntekt eller tap på eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS og inntekt på eierandel i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell virksomhet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt ikke omfattes av fritaksmetoden. Sktl 10-63 definerer et lavskatteland som et land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatt som ville blitt ilignet hvis selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Det er også gjort unntak fra fritaksmetoden for gevinst, tap og utbytte på eierandeler i selskaper i land utenfor EØS dersom skattyteren har eid mindre enn 10 % av eller har hatt kontroll over mindre enn 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf sktl 2-38 (3) bokstav b til d. I tillegg er det krav om minst to års eiertid. Lovgiver har valgt å gi verdipapirfond et særskilt unntak fra skatteplikt. Realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS kan verdipapirfond gjøre uten å skatte av gevinsten, sktl 10-20 (2). Det gis heller ikke fradragsrett for tap. Verdipapirfond kan etter verdipapirfondloven 6-9 (1) ikke eie mer enn 10 % av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede kapitalen i et selskap. Dette ville medført at alle aksjeinvesteringer som et verdipapir- 11 Zimmer (2014) s. 315 6
fond foretar seg utenfor EØS hadde falt utenfor fritaksmetoden, og ville dermed blitt ansett som skattepliktig inntekt for fondet 12. Skatteloven inneholder ikke en tilsvarende regel som gir fritak for gevinst av eierandeler i selskaper i lavskatteland innenfor EØS for verdipapirfond. Det kan virke noe inkonsekvent å behandle et verdipapirfonds investeringer i lavskatteland utenfor EØS gunstigere enn man behandler investeringer i selskaper i lavskatteland innenfor EØS. Antagelig er denne forskjellen utilsiktet. Det kan synes noe merkelig at man ikke har endret denne forskjellsbehandlingen når man ved lovendringen har laget en egen paragraf for den skattemessige reguleringen av verdipapirfond. En grunn kan være at problemstillingen ikke har blitt satt på spissen. Selskapene som verdipapirfondene investerer i er såpass store og veldrevne selskaper at det ikke vil være noen tvil om at de oppfyller kravene til reell etablering og reell økonomisk virksomhet og vil derfor ikke falle inn under unntaket fra fritaksmetoden i sktl. 2-38 (3) bokstav a. Kravet til likviditet i verdipapirfondloven 6-5 (1) gjør at fondene bare kan investere i selskaper som er notert på et regulert marked. Opptakskravene på disse regulerte markedene vil luke ut de selskapene som ikke har noen reell økonomisk virksomhet. Kravet til likviditet i verdipapirfondloven 6-5 gjelder ikke for alle verdipapirfond. Nasjonale fond som ikke er UCITS og spesialfond kan få tillatelse til å fravike bestemmelsen av Finanstilsynet, verdipapirfondloven 7-1. Spesialfond er unntatt fra kravet til likviditet etter verdipapirfondloven 7-2 (2). Spesialfond er definert i verdipapirfondloven 7-1 (1). Bestemmelsen sier at et spesialfond er et verdipapirfond som er betegnet spesialfond i stadfestede vedtekter. De vanligste typene spesialfond er hedgefond og private-equity fond. Etter ordlyden i 2-38 (3) skulle gevinst eller utbytte fra selskaper i lavskatteland innenfor EØS som ikke anses som reelt etablert eller ikke driver reell økonomisk virksomhet falle utenfor fritaksmetoden. Antagelig vil ikke denne løsningen stå seg fordi det vil innebære et brudd på diskrimineringsforbudet i EØS-avtalen art. 4 å behandle investeringer i lavskatteland innenfor EØS strengere enn lavskatteland utenfor EØS. 4.3.2.2 Utbytte fra selskaper i lavskatteland utenfor EØS Utbytte og realisasjonsgevinster fra selskaper i lavskatteland innen EØS som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet omfattes av fritaksmetoden, sktl. 2-38 (2) bokstav a. Mens utbytte fra lavskatteland utenfor EØS er unntatt fra fritaksmetoden etter sktl 2-38 (3) bokstav a. Sktl. 10-20 (2) fritar gevinst ved realisasjon av aksjer i lavskatteland utenfor EØS for verdipapirfond. Utbytte fra slike selskaper er ikke gitt noe tilsvarende fritak. Det betyr at utbyttet er fullt ut skattepliktig for fondet etter sktl 2-38 (3) bokstav a. Denne inntekten vil også beskattes på personlig andelseiers hånd etter aksjonærmodellen. Siden fondet ikke får 12 Ot.Prp nr. 92 (2004-2005) s. 108. 7
fradrag for en eventuell utdeling til andelseier vil slikt utbytte bli dobbeltbeskattet. Også hvis fondet reinvesterer utbyttet i fondet vil utbyttet til syvende og sist bli dobbeltbeskattet når andelseier velger å realisere andelene siden. Dette bryter med prinsippet om likebehandling av verdipapirer som eies direkte og verdipapirer som eies gjennom verdipapirfond. Når en personlig aksjonær mottar utbytte direkte fra et selskap i et lavskatteland innenfor EØS vil aksjonærmodellen få anvendelse på vanlig måte og aksjonæren får fradrag for skjerming. Det vil derfor være gunstig skattemessig for personlig aksjonær å investere i slike selskaper direkte fremfor å gjøre det gjennom et verdipapirfond. Denne dobbeltbeskatningen er tilsiktet. I forarbeidene sier Departementet at forskjellsbehandlingen av utbytte fra lavskatteland er prinsipielt velbegrunnet og kan ses i sammenheng med Skattelovutvalgets forslag om innstramming av aksjonærmodellen i NOU 2014 :13 13. Forslaget går ut på at aksjonærmodellen ikke skal gis anvendelse på inntekter fra selskaper etablert i land utenfor EØS 14. 4.3.2.3 3 prosentregelen. Verdipapirfond er likevel ikke helt unntatt all beskatning av deres aksjeinntekt. Sktl 2-38 (6) bokstav a bestemmer at 3% av inntekten skal anses som skattepliktig inntekt. Med dagens skattesats på 25%, jf Stortingets skattevedtak for 2016 3-6 15, innebærer det en effektiv skattesats på 0,75% for de inntekter som er omfattet. 4.4 Renteinntekter Når et verdipapirfond investerer i rentepapirer vil det for fondet ikke være noe problem med kjedebeskatning. Renteinntektene omfattes ikke av fritaksmetoden, og vil derfor være skattepliktig inntekt for fondet etter sktl 5-1 (1). Problemet med kjedebeskatning oppstår først når renteinntektene overføres til andelseierne, enten ved realisasjon eller utdeling. Skulle både fondet og andelseierne beskattes for renteinntekten ville man fått en uønsket kjedebeskatning. For å unngå dette har lovgiver gitt en regel i sktl 10-20 (1) 1. pkt som sier at verdipapirfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp som deles ut til andelseierne. Bestemmelsens andre punktum begrenser denne fradragsretten til den del av utdelingen som skattlegges som rente hos andelseierne etter sktl 10-20 (3). Fradragsretten er utformet på en slik måte at den fører til en viss dobbeltbeskatning av et verdipapirfonds renteinntekter 16. Fondets fradragsrett utløses i det øyeblikk det har foretatt utdelingen til andelseierne. Hvis et fond som er fullinvestert i obligasjoner har 100 i inntekter 13 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 115 14 NOU 2014 :13 punkt 6.3 15 Stortingets skattevedtak 16 Erik Landa, Grette 8
vil dette beskattes med 25 prosent. Hvis dette fondet utdeler de resterende 75 til sine andelseiere beskattes dette igjen med 25 prosent på andelseiernes hånd. Etter skatt sitter andelseieren igjen med 56,25. Dermed går 18,75 til fradrag for fondet. Andelseieren må betale 18,75 i skatt. Mens verdipapirfondet må betale 6,25 (25-18,75). Til sammen blir dette 25 slik at den totale skattleggingen av utdelingen og dermed inntekten fra fondets renteinvesteringer blir den samme som den ville blitt hvis andelseierne hadde eid verdipapirene direkte. Hvis et kombinasjonsfond med en aksjeandel på 50 prosent som har en renteinntekt på 100 foretar utdeling av de resterende 75 etter skatt til andelseierne vil 50 prosent beskattes som renteinntekt, og resten vil beskattes som aksjeutbytte. Verdipapirfondet vil få et fradrag på 9,375 (37,5/100*25). Det betyr at fondet må skatte 15,625. Flere av høringsinstansene 17 18 trekker fram at utformingen av fradragsretten virker uheldig for kombinasjonsfond fordi disse må dele ut et større beløp enn det som tilsvarer renteinntekten for å unngå å måtte betale skatt. Det vil foreligge to handlingsalternativer for kombinasjonsfond i denne situasjonen. Første alternativ er å ta skattekostnaden selv ved å bruke midlene som det har under forvaltning. Andre alternativ vil være å realisere verdipapirer for så å dele ut det som er nødvendig for å unngå beskatning på fondets hånd. For å unngå ytterligere beskatning er fondet tvunget til å realisere aksjer siden disse er omfattet av fritaksmetoden. En utfordring som dette medfører er at den løpende skattekostnaden blir større for andelseierne. Samtidig som at andelseierne ikke får utnyttet rentes rente-effekten optimalt. Kombinasjonsfond med 100 i renteinntekt og aksjeandel på 50 prosent vil måtte realisere aksjer i fondet for 125 for så å dele ut 200 til andelseierne. Da vil 100 av disse beskattes som renteinntekt hos andelseierne. Fondet vil da få 25 i fradrag. For andelseiere som er aksjeselskaper byr ikke denne utdelingen på noen særskilte utfordringer da den del av utdelingen som beskattes som aksjeutbytte omfattes av fritaksmetoden. Personlige andelseiere vil få en løpende skatteplikt på 53,75. 28,75 av dette må betales i skatt for aksjeutbytte, mens 25 må betales for renteinntektene. Hvis utdelingen gis ved utstedelse av nye andeler i fondet må andelseier enten betale skatten ved å realisere andeler i fondet eller ved midler fra andre kilder. Dette kan være ganske så ugunstig hvis andelseier har eid andelene over mange år og har en urealisert gevinst på disse. Ved realisasjon av fondsandeler skal de andeler som er anskaffet først også anses som realisert først etter sktl. 10-36 (1) 1. pkt. I mange tilfeller vil det derfor være de andeler med størst urealisert gevinst som anses realisert først. Dette gjør at andelseierne må betale skatt for gevinsten i tillegg til skatten for utdelingen. For den totale langsiktige avkastning er slik realisasjon svært lite gunstig for andelseier. Fondsinvestorer kan unngå denne problemstillingen med fradragsretten ved å investere i rene aksjefond og obligasjonsfond hver for seg istedenfor kombinasjonsfond. Investorene 17 Verdipapirfondenes forening s. 2 18 Finans Norge s. 4 9
kan enkelt oppnå samme aktivafordeling som det kombinasjonsfondet har. Ulempen er at investoren selv må rebalansere porteføljen hvis man ønsker en fast fordeling mellom aksjer og obligasjoner. En slik rebalansering vil føre til at man må skatte av gevinster. Denne gevinstbeskatningen slipper man hvis man investerer i et kombinasjonsfond. Fordelen med å investere i adskilte aksjefond og obligasjonsfond er at investoren har større valgfrihet når det kommer til tidspunkt for realiseringen. Vedkommende investorer kan vurdere om en rebalansering av porteføljen koster mer enn den smaker. Skattekostnaden kan fort være en større ulempe enn fordelen ved en rebalansering. 4.5 Formueskatt Verdipapirfond er fritatt fra å betale formueskatt etter sktl. 2-36 (1) bokstav c. 10
5 Beregning av aksjeandel Sktl. 10-20 (3) er den mest sentrale nyvinningen som ble innført ved endringen av den skattemessige behandlingen av verdipapirfond. Bestemmelsen regulerer spørsmålet om utdelinger fra et verdipapirfond til andelseier skal skattlegges som aksjeutbytte eller som renteinntekt. Bestemmelsens bokstav b sier at utdeling fra verdipapirfond som har en aksjeandel som er større enn 80 prosent skattlegges som aksjebytte. Etter bokstav c skal utdeling fra verdipapirfond med aksjeandel som er mindre enn 20 prosent skattlegges som renteinntekt. Bokstav d regulerer fondene som har en aksjeandel mellom 80 og 20 prosent. Utdeling fra disse fondene skal splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skal skattlegges som renteinntekt, beregnet forholdsmessig etter sktl 10-20 (4). Sktl 10-20 (4) bestemmer at aksjeandelen beregnes forholdsmessig ut i fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Aksjer i underliggende fond inngår i beregningen, med en forholdsmessig andel. Når aksjeandelen har så stor betydning for den skattemessige behandlingen er spørsmålet om hvordan aksjeandelen skal fastsettes og hvordan de forskjellige finansielle instrumentene skal klassifiseres svært viktige. Et av hovedformålene med å endre reguleringsmåten for beskatning av verdipapirfond var at man skulle fjerne skatteplanleggingen som den gamle reguleringen åpnet for. Utenlandske fond som nærmest utelukkende investerte i rentepapirer, men som eide minst én aksje ble skattemessig behandlet som et aksjefond. Selskapsaksjonær fikk med dette skattefri renteavkastning siden utdeling fra fondet var omfattet av fritaksmetoden. Personlige investorers renteavkastning ble i stor grad skattefri ved at man fikk fradrag for skjerming. En del norske fondsforvaltere anså det som formålstjenlig å opprette verdipapirfond i lavskatteland innenfor EØS, først og fremst Irland og Luxembourg, som ble forvaltet fra Norge. En problemstilling som oppstod var om disse fondene oppfylte kravet til reell etablering og reell økonomisk virksomhet i sktl. 2-38 (3) bokstav a. I en bindende forhåndsuttalelse 19 i 2013 tok Skattedirektoratet stilling til om et fond som et norsk forvaltningsselskap hadde opprettet i Luxembourg var reelt etablert. Forvaltningsselskapet hadde hyret inn et luxembourgsk selskap til å administrere fondet. Forvaltningen av fondet ble styrt fra Norge. Administreringen i Luxembourg ble ikke ansett som tilstrekkelig til å bli ansett som reelt etablert. Man anså etableringen for å være et kunstig arrangement igangsatt for å spare skatt siden all inntektsgivende aktivitet ble foretatt fra Norge. Den bindende forhåndsuttalelsen ble klaget inn til ESA. Klageren mente at Skattedirektoratets tolkning av «reell etablering» ville føre til en restriksjon på den frie etableringsrett 19 BFU 13/13 11
som følger av EØS-avtalen art 31 20. ESA sendte et brev til Finansdepartementet hvor de spurte om den bindende forhåndsuttalelsen ga uttrykk for Norges offisielle holdning til spørsmålet om reell etablering 21. I sitt svar viser Finansdepartementet til at de har satt i gang en prosess med mål om å gjøre skattleggingen av norske og utenlandske verdipapirfond mer lik og nøytral 22. Resultatet av denne prosessen ble sjablongmetoden i sktl. 10-20 (3). Skattemyndighetene innså nok at man ved praktiseringen av regelen om reell etablering av utenlandske verdipapirfond ville få en vanskelig balansegang mellom å bevare skattefundamentet og unngå å begrense etableringsfriheten. Når man etter loven skal fordele inntektene etter aksjeandelen fjerner man de skattemessige innsparinger man fikk ved å investere i rentepapirer gjennom utenlandske kombinasjonsfond. Norske og utenlandske fond blir da behandlet mer likt når det kommer til renteinvesteringer. Når de aller fleste av skattefordelene ved å åpne kombinasjonsfond i utlandet var tenkt fjernet ble det ikke lenger nødvendig å håndheve kravet om reell etablering like strengt for utenlandske fond opprettet av norske fondsforvaltere. Dette gjorde at Skattedirektoratet i 2015 i bindende forhåndsuttalelse konkluderte med at et irsk fond som hovedsakelig investerte i norske aksjer var reelt etablert og dermed omfattet av fritaksmetoden 23. Et av momentene som Skattedirektoratet trakk frem var at innføringen av sjablongmetoden vil gjøre at andelseiere i utenlandske fond vil skattes tilsvarende som andelseiere i norske fond. Av den grunn var mye av skattemotivet med å opprette utenlandske fond tatt bort. 5.1 Hvordan fastsette aksjeandelen Det første man legger merke til når man leser sktl 10-20(4)1. pkt er at bestemmelsen opererer med to forskjellige kategorier for finansielle instrumenter. Den første kategorien er aksjer. Den andre kategorien omfatter alle andre typer verdipapirer. En aksje kan defineres som en eierandel i et aksje- eller allmennaksjeselskap. En naturlig språklig forståelse av «andre verdipapirer» tilsier at alle andre verdipapirer enn aksjer faller inn under denne kategorien. Klassifiseringen av aksjer og rentepapirer byr ikke på noen store utfordringer. Det vil være de finansielle instrumenter som ligger i randsonen av de to kategoriene som 10-20(4) opererer med hvor de vanskelige problemstillingene kan tenkes å oppstå. 5.1.1 Derivater Derivater med aksjer som underliggende kan muligens tolkes dithen at de er i en slags mellomstilling mellom aksjer og andre verdipapirer. Siden deres verdi avhenger av den underlig- 20 Lov av 27 november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. 21 ESA 22 Finansdepartementet (2014) 23 BFU 15/2015 12
gende aksje eller aksjeindeks ville det ikke vært helt urimelig om slike derivater ble ansett som aksjer, og dermed ble regnet med i aksjeandelen. I proposisjonen 24 legger departementet til grunn at derivater med aksjer som underliggende skal anses som andre verdipapirer enn aksjer. Begrunnelsen som anføres er at man ikke ville åpne muligheten for at fysiske personer kunne få skjermingsfradrag på investeringer i derivater gjennom verdipapirfond. Ved investering direkte i derivater gis det ikke skjerming. For å unngå at skjerming oppnås ville man måtte klassifisere derivater ulikt for fysiske andelseiere enn for andelseiere som er selskaper. Da ville sjablongen for det enkelte fond bli ulik avhengig om andelseier er en fysisk person eller et selskap. Departementet fant en slik løsning uhensiktsmessig da det ville komplisere regelverket 25. På den annen side vil det oppstå en skjevhet og inkonsekvens i regelverket ved at derivater med aksjer som underliggende holdes utenfor aksjeandelen 26. For selskapsinvestorer omfattes slike derivater av fritaksmetoden og er dermed likestilt med aksjer. Mens derivatene ikke anses som aksjer når aksjeandelen skal fastsettes. Det er tydelig at man har lagt stor vekt på hensynet til å ha et så enkelt regelverk som mulig å håndheve. En problemstilling når et verdipapirfond har investert i derivater vil være hvordan verdien på disse skal fastsettes og beregnes. Det foreligger to tenkelige tolkningsalternativer. Første tolkningsalternativ er at derivater skal verdsettes etter den pris, markedsverdien, som fondet har betalt for derivatet. Det andre alternativet er at derivatene skal verdsettes etter den markedseksponering som fondet får ved investeringen. Fordelen ved derivater fremfor å eie verdipapirer direkte er at man binder opp mindre kapital. Det er vanlig at en derivatkontrakt gjelder 100 underliggende enheter. Noteres derivatet for 500 kr vil det bety at kjøperen vil få en markedseksponering som tilsvarer 50 000 kr. Øker verdien på derivatet til 510 vil kjøper ha tjent 1000 kr. Kravet om sikkerhetsstillelse gjør likevel at det bindes opp en del mer kapital enn hva som opprinnelig betales for derivatet, men fortsatt mye mindre enn ved direkte investering i aksjer. I forarbeidene sies det at «beregningen av aksjeandelen vil ta utgangspunktet i fondets verdijusterte egenkapital (Net Asset Value)» 27. Denne uttalelsen er det nærliggende å tolke slik at lovgiver har ment at prinsippene for fastsetting av verdien på instrumentene som anvendes når fondets netto andelsverdi fastsettes, også skal legges til grunn ved verdsettelsen av derivater. 24 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 113 25 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 114 26 Sollund (2016) s. 58 27 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 113 13
Det er derivatenes markedsverdi som legges til grunn ved fastsettelsen av netto andelsverdi 28. Derivatenes verdi vil da være den pris som instrumentet omsettes for til enhver tid på markedet. Hensynet til en enkel håndheving av regelverket tilsier også at markedsverdien legges til grunn. Aksjefond kan ha en forholdsvis utstrakt bruk av derivater i sin portefølje uten å gå under 80 prosentgrensen i sktl. 10-20 (3) bokstav b. Aksjefond vil kunne «hedge» seg og ta kortsiktige posisjoner i markedet i nokså stor grad uten fare for at aksjeandelen blir lavere enn 80 prosent. 5.1.2 Kontanter Kontanter er verken aksjer eller andre verdipapirer. Ordlyden i paragrafen gir liten veiledning for hvordan kontanter skal klassifiseres. Hvis man var tvunget til å velge en av kategoriene ut i fra en ren fortolkning av ordlyden ville det vært mest nærliggende å klassifisere kontanter som andre verdipapirer enn aksjer. I forarbeidene har man lagt til grunn at kontanter skal holdes helt utenfor beregningen av aksjeandelen. Det uttales at dette følger av en naturlig begrepsfortolkning av «kontanter» 29. Aksjonær Fond 70 % Aksjer 10 % kontanter 20 % andre verdipapirer For å illustrere hvordan beregningen kan se ut kan et verdipapirfond som har 70 prosent aksjer, 20 prosent andre verdipapirer enn aksjer og 10 prosent kontanter anvendes. Regnestykket blir slik (70/90=0,777) (20/90=0,222). Aksjeandelen i fondet blir da 77,7 prosent. Mens andelen for andre verdipapirer enn aksjer er 22,2 prosent. En problemstilling vil være hvordan et ordinært bankinnskudd skal klassifiseres. Skal dette klassifiseres som kontanter eller som en renteinvestering og dermed tas med i beregningen når aksjeandelen skal fastsettes 30? Det fremgår ikke av forarbeidene om man har vurdert det slik at kontanter skal holdes utenfor beregningen i alle sammenhenger. I det første høringsnotatet var det lagt til grunn at kontanter skulle anses som andre verdipapirer enn ak- 28 Zakariassen (2016) 29 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 113 30 Sollund (2016) s. 57 14
sjer. I forarbeidene blir det vist til Finans Norges høringsuttalelse, og at departementet slutter seg til denne. Departementet endret sitt standpunkt til hvordan kontanter skulle klassifiseres 31. Finans Norge pekte på at det er nødvendig for verdipapirfond å ha kontanter tilgjengelig for å kunne løse inn andeler 32. Det kan dermed synes som at det er behovet for en likviditetsreserve man har hatt i tankene når man har valgt å holde kontanter utenfor beregningen. Hvis man skal følge en slik avgrensning strengt betyr det at det for et fond som har i sitt investeringsmandat å plassere midler i bankinnskudd for å få renteinntekt, antagelig vil måtte anses som en renteinvestering og dermed inngå i beregningen av aksjeandelen 33. 5.1.3 Verdipapirfond som andelseier i et annet verdipapirfond. Når verdipapirfond er andelseier i andre verdipapirfond vil det kunne reise en del spørsmål om hvordan dette skal vurderes i forhold til beregningen av aksjeandelen i det eiende fondet. I sktl 10-20 (4) 3. pkt står det at andeler i underliggende fond inngår i beregningen av aksjeandelen med en «tilsvarende forholdsmessig del». Det man med sikkerhet kan tolke ut i fra bestemmelsens ordlyd er at underliggende fond skal tas med i beregningen. «Forholdsmessig del» må sikte til at det underliggende fonds aksjeandel skal telles med i eierfondets aksjeandel sett i forhold til eierfondets totale verdi. Dersom det underliggende fondet tilsvarer 20 prosent av eierfondets totale innehav og har en aksjeandel på 80 prosent blir regnestykket som følger: 20 * 0,8 = 16. Hvis eierfondet har en aksjeandel på 70 prosent på resten av sitt innehav skal underfondets aksjeandel plusses på eierfondets eierandel. Slik at den totale aksjeandelen ender på 86 prosent. Aksjonær Fond 20 % Underliggende fond 70 % Aksjer 10 % andre verdipapirer 80 % aksjer 20% andre verdipapirer Det er ingen begrensninger i loven for hvor mange ledd av underliggende fond som skal medtas i beregningen av aksjeandel. Dette er heller ikke nødvendig da verdipapirfondlo- 31 Prop. 1 LS s. 113 32 Finans Norge s. 5 punkt 5 33 Sollund, s. 57 15
ven 6-2(1) setter en effektiv begrensning på hvor mange ledd av verdipapirfond som vil ha noen særlig betydning for aksjeandelen i eierfondet 34. Bestemmelsen sier at verdipapirfond kan plassere midler i et annet verdipapirfond. Forutsetningen er at fondet som det investeres i har vedtektsfestet at det maksimalt kan investere 10 prosent av fondets midler i verdipapirfondsandeler. Likevel gjelder ikke denne begrensningen for alle verdipapirfond. Etter verdipapirfondloven 7-1 (1) 1. pkt så kan Finanstilsynet gi samtykke til at verdipapirfond som ikke er UCITS-fond fraviker enkelte av bestemmelsene i verdipapirfondloven. Blant bestemmelsene som det kan fravikes fra er 6-2 og 6-6 om plasseringsbegrensninger. Fond som har fått samtykke etter 7-1 kan i utgangspunktet ha en lang kjede av investeringer i fond. Samme vil gjelde for spesialfond etter verdipapirfondloven 7-2. En utfordring ved reglene om aksjeandel er de tilfeller hvor et verdipapirfond ikke innrapporterer de opplysninger til Skatteetaten som er nødvendig for å fastsette aksjeandelen. Sktl 10-20 (9) regulerer disse tilfellene. Første punktum sier at når verdipapirfondet selv ikke innrapporterer, da er det opp til andelseieren å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendig for å fastsette aksjeandelen. Dersom disse opplysningene ikke gis eller ikke anses tilfredsstillende skattlegges utdelingen som rente, jf sktl 10-20 (9) 2. pkt. I de tilfeller hvor et fond ikke har innrapportert aksjeandelen, og eier andeler i et eller flere verdipapirfond, tas slike andeler bare med i beregningen hvis samlet verdi utgjør mer enn 25 prosent ved inntektsårets begynnelse 35, jf sktl 10-20 (9) 3.pkt. Fjerde punktum sier at det ved beregning av de underliggende fonds samlete verdi bare er aksjer som de underliggende fond eier direkte som medtas med en tilsvarende forholdsmessig del. Femte punktum regulerer de tilfeller hvor dokumentasjon om aksjeandel bare mangler for det underliggende fondet. Da skal andelen i det underliggende fond anses som andre verdipapirer enn aksjer. Den første problemstillingen som regelen reiser er hvilken betydning det får for aksjeandelen at eierandelene i de underliggende fond ikke skal medtas i beregningen. Skal disse inngå i andre verdipapirer enn aksjer eller skal man helt se bort i fra disse andelene? Forarbeidene legger til grunn at det i slike tilfeller helt skal ses bort fra disse andelene ved beregningen 36. Dette betyr at disse andelene skal behandles på samme måte som kontanter når det kommer til beregningen av aksjeandelen. Man kan stille spørsmål ved hvorfor lovgiver har valgt å gjøre et skille for de tilfeller hvor dokumentasjonen kommer fra fondet selv og når det er andelseier selv som dokumenterer. Så lenge dokumentasjonen som fremskaffes anses tilfredsstillende tilsier hensynet til likebehandling at disse tilfellene behandles likt. I forarbeidene har man begrunnet begrensningen på 25 prosent med hensynet til forenkling 37. Det må 34 Finansdepartementet (2015) s. 13 35 Lignings-ABC Verdipapirfond pkt 3.4.2 36 Prop.1 LS (2015-2016) s. 117 37 Prop.1 LS (2015-2016) s. 117 16
være forenkling av håndhevingen av regelverket man har hatt for øyet ved å sette dette skillet. Jo færre vurderinger og avgjørelser som er nødvendig å gjøre, jo mindre arbeid for Skatteetaten. Et annet moment er at de verdipapirfond som ikke innrapporterer til skattemyndighetene typisk er utenlandske verdipapirfond. Det er grunn til å anta at det er ved behandlingen av utenlandske fond at forenklingshensynet særlig gjør seg gjeldende. Det er antagelig mer arbeidskrevende og komplisert for skattemyndighetene å gjennomgå dokumentasjon om utenlandske fond enn det er for tilsvarende norske fond. For fond som har fått samtykke etter verdipapirfondloven 7-1 (1) til å fravike reglene om plasseringsbegrensninger i verdipapirfondloven 6-2 og 6-6 så vil denne regelen begrense antallet av ledd med fond i fond som skattemyndighetene behøver å forholde seg til når aksjeandelen ikke innrapporteres av fondene. Begrensningen kan få nokså store konsekvenser for den skattemessige behandlingen av et verdipapirfond. Hvis eierfondet har en aksjeandel på 76 prosent og har eierandeler i underliggende fond som tilsvarer 24 prosent av den totale verdi i eierfondet, og de underliggende fond er fullt investert i aksjer. Da vil det at andelene i de underliggende fond ikke medtas føre til at aksjeandelen blir satt til 75 prosent. Istedenfor 81 prosent som ville ha blitt resultatet dersom de underliggende fond ble tatt med i beregningen. Det har den virkning at man havner utenfor 80 prosentgrensen i sktl 10-20 (3) bokstav b og faller inn under bokstav d. Dermed beskattes 76 prosent av utdelingen som aksjeutbytte og 25 som renteinntekt. Kontra at hele utdelingen ville blitt beskattet som aksjeutbytte. Det vil derfor ofte være gunstigere skattemessig og sørge for at man foretar slike investeringer i fond som man vet rapporterer til Skatteetaten eller at man forsikrer seg om at man vil klare å få fatt i de nødvendige opplysninger for å oppfylle dokumentasjonsforpliktelsene. Aksjonær 24 % Fond Underliggende fond 57 % Aksjer 19 % andre verdipapirer (75 % eks. underliggende (25 % eks. underliggende 100 % aksjer fond) fond) Hvis man snur eksemplet slik at det underliggende fondet er fullt investert i andre verdipapirer enn aksjer og eierfondet har en aksjeandel på 81 prosent. Hele utdelingen vil da bli beskattet som aksjeutbytte selv om den reelle aksjeandelen egentlig bare er 61,56 prosent (0,76 * 0,81). Eksemplet viser at det i enkelte tilfeller vil føre til at renteinntekter vil bli beskattet som aksjeinntekt og at aksjeinntekt beskattes som renteinntekt. 17
Aksjonær Fond 24 % Underliggende fond 100 % andre verdipapirer 61,56 % Aksjer 14,44 % andre verdipapirer (81 % eks. underliggende (19 % eks. underliggende fond) fond) En annen problemstilling som oppstår er beregningen av prosentsatsen til de underliggende fond i forhold til den totale verdien av eierfondet. Etter sktl 10-20 (9) 4. pkt er det bare de aksjer som underliggende fond direkte eier som skal medtas i beregningen. En naturlig språklig forståelse av «direkte eier» trekker i retning av at det kun er de aksjer som det underliggende fondet selv eier som skal medtas. Det betyr at aksjer som eies gjennom andre fond faller utenfor. Hvis det underliggende fondet bare har investert i andre fond vil ikke disse eierandelene tas med i beregningen. Et spørsmål som dette bringer med seg er hvilken virkning det skal ha at de underliggende fond ikke skal medtas. Skal det helt ses bort i fra de underliggende fond eller skal de regnes som andre verdipapirer enn aksjer? Den mest nærliggende fortolkning av ordlyden vil være at man skal se helt bort i fra disse fondene. I tredje punktum har man valgt at fondene ikke skal medtas i beregningen. Dette taler for at man legger samme løsning til grunn i fjerde punktum da dette gjelder svært like spørsmål. Det er vel ikke til å unngå at når lovgiver velger å forenkle regelverket vil det forekomme tilfeller hvor noen vil komme fordelaktig ut, mens andre vil bli beskattet høyere enn det som ville blitt resultatet uten forenklingene. Det er alltid en avveining mellom det å ha et regelverk som er enkelt, og dermed enklere å håndheve på en effektiv måte, og millimeterrettferdighet i hvert enkelt tilfelle. 5.1.4 Hybridkapital Hybride instrumenter er finansielle instrumenter som har trekk både av egenkapital og gjeld 38. De mest vanlige hybride instrumenter er preferanseaksjer og konvertible obligasjoner. Forarbeidene behandler ikke særskilt hvordan slike instrumenter skal klassifiseres. I et høringsnotat fra 2001 om endringer i skatteloven drøftet Finansdepartementet hvorvidt det hybride finansielle instrumentet fondsobligasjon skulle klassifiseres som egenkapital eller gjeld 39. I notatet 38 Stoveland (2016) 39 Finansdepartementet (2001) 18
sier Departementet at klassifiseringen av kapitalen i skattemessig sammenheng vil bero på om det er likheten med lån eller egenkapital som er mest fremtredende. Dette slo også Høyesterett fast i Rt. 2001 s. 851 hvor det ble uttalt at når et kapitalinstrument har egenskaper som har trekk både fra gjeld og egenkapital, må det etter vanlig oppfatning finne sted en klassifisering på grunnlag av en samlet vurdering av de vesentligste trekk ved forholdet for å fastlegge om likheten er størst med gjeld eller egenkapital 40. Momenter i vurderingen er om det foreligger en plikt for selskapet å betale tilbake kapitalen, om kapitalen er rentebærende eller om avkastningen er overskuddsavhengig, kapitalens prioritet ved insolvens eller likvidasjon, om innskudd av kapital gir innflytelse i selskapet og kapitalens formelle status og behandling 41. Det er nærliggende å tro at man legger samme vurdering til grunn når man skal avgjøre om hybride instrumenter anses som aksjer eller andre verdipapirer. Preferanseaksjer er egenkapital med avkastnings- og risikoprofil mellom aksjer og lån. Disse har fortrinnsrett på utbytte til en avtalt sats, og utbytteretten er begrenset til dette. Hvis utbytte ikke betales akkumuleres beløpet med et avtalt tillegg. Selskapet kan innløse aksjene til pålydende etter noen år 42, men er ikke pliktig til å gjøre det. Det er nokså liten tvil om at preferanseaksjer er likere egenkapital enn det er gjeld. Preferanseaksjer vil derfor klassifiseres som aksjer etter sktl. 10-20 (3). En konvertibel obligasjon er en fordring som gir innehaveren en rett, men ikke en plikt, til å få utstedt aksjer i det selskap som har utstedt obligasjonen 43. Utgangspunktet er at obligasjonen er et lån som skal tilbakebetales. Den vil inneholde både et fordringselement og et opsjonselement. Høyesterett avgjorde i 2011 spørsmålet om gevinst ved konvertering av obligasjoner skulle omfattes av fritaksmetoden 44. Problemstillingen var om gevinsten skulle splittes i et fordringselement og et opsjonselement eller om hele gevinsten skulle anses som inntekt fra fordring. Høyesterett konkluderte at hele gevinsten skulle beskattes som fordring og dermed at hele gevinsten falt utenfor fritaksmetoden. I dette ligger det at man anså en konvertibel obligasjon som likere gjeld enn kapital. Det er nærliggende å legge det samme til grunn når slike instrumenter skal klassifiseres etter sktl. 10-20 (3). Konvertible obligasjoner må anses som andre verdipapirer enn aksjer. 40 Rt. 2001 s. 851 s. 863 41 Finansdepartementet (2001) 42 Bergo og Haaland 43 Stoveland (2011) 44 Rt. 2011 s. 1620 19
5.2 Kravet til dokumentasjon Departementet har planer om å fastsette forskriftsbestemmelser hjemlet i ligningsloven 5-9 45 som pålegger norske verdipapirfond å innrapportere aksjeandelen til Skattemyndighetene 46. På samme side sies det at det i samråd med Skattedirektorat vil bli laget retningslinjer for hva som skal anses som «tilfredsstillende dokumentasjon». Per dags dato er disse bestemmelsene og retningslinjene ikke fastsatt. Hvor strenge krav som stilles til dokumentasjonen vil kunne ha en betydning særlig for personlige aksjonærer i utenlandske fond som ikke innrapporterer aksjeandel. Hensynet til en presis beskatning av disse skattyterne tilsier at kravet til dokumentasjon ikke settes altfor strengt. 5.3 Tidspunktet for beregningen av aksjeandelen Hovedregelen om tidspunktet for beregningen av aksjeandelen fremgår av sktl 10-20 (4) 1. pkt. Aksjeandelen skal beregnes ut i fra forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer ved årets begynnelse. Ved beregningen tar man utgangspunkt i den verdijusterte egenkapitalen (Net Asset Value) 47. Metoden for å finne frem til verdijustert egenkapital er å ta utgangspunkt i markedsverdien av eiendelene for å trekke ifra gjelden. For verdipapirfond opererer Morningstar med en annen oversettelse av begrepet Net Asset Value. De bruker begrepet netto andelsverdi 48. For verdipapirfonds vedkommende er dette mer treffende. Selve beregningen av netto andelsverdi er forholdsvis enkel å foreta siden fondets eiendeler er notert på en markedsplass hvor deres markedsverdi kontinuerlig blir fastsatt. Beregning gjøres kontinuerlig av fondet. Dette er nødvendig for at man skal avgjøre hvilken kurs man har kjøpt seg inn og ut av i fondet. Netto andelsverdi finner man ved å dele fondets totale formue på antall andeler. Ved å sette tidspunktet for beregningen av aksjeandelen ved begynnelsen av året oppstår det en fare for unøyaktigheter. Hvis et fond øker eller reduserer sin andel av aksjer i løpet av året vil dette ikke bli tatt hensyn til ved beskatningen. Normalt vil aksjeinvesteringer føre til en høyere avkastning enn hva man vil få på obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter. Når det ikke tas hensyn til dette ved skattleggingen av fondet vil det føre til at inntekter fra aksjer beskattes som renteinntekt. Spesielt kombinasjonsfond med en aktiv investeringsstrategi hvor man skifter mellom å ha overvekt av aksjer og obligasjoner, vil kunne komme dårligere ut hvis man går fra en høy andel obligasjoner til en høyere andel aksjer 49. Hvis fondet går motsatt vei så vil en del av fondets renteinntekter omfattes av fritaksmetoden siden det vil bli 45 Lov av 13 juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning 46 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 118 47 Prop. 1 LS (2015-2016) s.113 48 Morningstar 49 Norske Finansanalytikeres Forening 20
ansett som aksjeinntekt. Dersom et kombinasjonsfond med aksjeandel på 40 prosent ved årets begynnelse øker denne til 60 prosent kort tid etter årets begynnelse, vil en tredjedel av renteinntektene bli beskattet som utbytte. Men et slikt tilfelle er nok nokså upraktisk da det vil medføre fondet forholdsvis store transaksjonskostnader. I tillegg vil risikoen for å selge seg ned på et dårlig tidspunkt tale imot å gjøre slike store endringer kun med det formål å spare skatt. Det vil nok være uaktuelt å gjøre så store omrokkeringer hvert år. Et annet moment er hvis tilstrekkelig antall fond med mye kapital under forvaltning tilpasser seg på denne måten, vil dette kunne presse prisene på det norske verdipapirmarkedet ned ved årsslutt. Samtidig som det vil drive prisene opp på nyåret når fondene skal kjøpe seg opp igjen. Faren for kjøp og salg på ugunstige tidspunkt vil med dette øke. Dette vil ikke ha samme virkning for fond som har et globalt investeringsmandat. Fond som ser markedssituasjonen slik at de burde selge seg ned i aksjer for å kjøpe mer obligasjoner vil kunne tenkes å ville vente med dette til etter årets begynnelse for å holde aksjeandelen oppe for at mest mulig av deres inntekter faller inn under fritaksmetoden. For de fond som ligger nær 80 prosentgrensen etter sktl 10-20(3) bokstav b er nok situasjonen en annen. Disse fondene vil nok se det som mer formålstjenlig å sørge for at man har mer enn 80 prosent aksjer ved årets begynnelse. Det vil nok gå et skille mellom akkumulerende fond og fond som gir utdelinger. For fond som akkumulerer og reinvesterer vil det være en større fordel å få sine inntekter omfattet av fritaksmetoden enn de som utdeler. Akkumulerende kombinasjonsfond vil måte skatte av sine renteinntekter fullt ut fordi de ikke får fradrag etter sktl 10-20(1) siden de ikke deler ut noe til andelseierne. Disse vil derfor kunne ha mer å spare på å tilpasse aksjeandelen ved tidspunktet for beregningen, og dermed få mest mulig av renteinntekten omfattet av fritaksmetoden. Dette vil gi den fordel at skattleggingen blir utsatt for en lengst mulig periode og at fondet kan ha størst mulig kapitalbase og på den måten maksimere avkastning. Fond som blir opprettet i løpet av året og som av den grunn ikke er mulig å fastsette aksjeandelen ved årets begynnelse har lovgiver valgt å gi en særregel for i sktl 10-20(4)2. pkt. Disse fondene skal få sin aksjeandel fastsatt ved inntektsårets avslutning. 21
6 Beskatning av andelseierne 6.1 De forskjellige aksjonærtypene Ved skattleggingen av andelseierne går det et viktig skille mellom de forskjellige typer aksjonærer. Aksjonærer som er organisert som selskaper beskattes etter fritaksmetoden. Personlige aksjonærer skattlegges etter aksjonærmodellen. Fordelen med å eie andeler i verdipapirfond gjennom et aksjeselskap er at man unngår å skatte av gevinster og utbytte fordi disse omfattes av fritaksmetoden. Den utsatte beskatningen gjør at man kan reinvestere en større del enn man kunne hvis man måtte skattet av inntektene. Man kan da i størst mulig grad gjøre seg nytte av rentes rente-effekten. Under fritaksmetoden er mellomliggende selskaper som nevnt fritatt beskatning. Beskatningen skal i stedet skje på selskapets aksjonærers hender. For verdipapirfond betyr dette at det i all hovedsak er andelseierne som beskattes for fondets inntekter 6.2 Aksjonærmodellen Aksjonærmodellen går kort sagt ut på at utbytte og gevinster er skattepliktig for personlige aksjonærer etter fradrag for skjerming. Formålet med skjermingsfradraget er å sikre at en inntekt tilsvarende en normalavkastning på investeringen ikke skattlegges 50. Et annet formål er at man ønsker at skattebelastningen på lånekapital og normalavkastningen av egenkapitalen blir omtrent den samme 51. 6.3 Beskatning av utdeling Skatteloven 10-20 (3) regulerer beskatningen av utdelinger fra verdipapirfond til andelseierne. Som tidligere nevnt så er det aksjeandelen i verdipapirfondet som er avgjørende for hvordan utdelingen skal behandles skattemessig. Utdeling fra fond med aksjeandel på 80 prosent og mer skal beskattes på samme måte som aksjeutbytte på andelseiernes hånd, sktl 10-20(3) bokstav b. Når utdeling kommer fra fond med aksjeandel mindre enn 20 prosent beskattes denne som renteinntekt etter bokstav c. Utdeling fra fond som har en aksjeandel på mellom 80 og 20 prosent skal utdelingen beskattes forholdsmessig etter aksjeandelen som henholdsvis aksjeutbytte og renteinntekt, sktl 10-20 (3) bokstav d. Av dette følger det at utdeling fra verdipapirfond følger to forskjellige systemer for skattlegging. Reglenes hensikt er at utdeling som har renteinntekt som kilde skal beskattes som renteinntekt, mens utdeling som stammer fra aksjeinntekter skal beskattes som aksjeutbytte. 50 Zimmer (2014) s. 309 51 Zimmer (2014) s. 309 22
Sktl. 10-20 anvender begrepet utdeling som en fellesbetegnelse for kapital som et verdipapirfond gir ut til sine andelseiere. Ut i fra en rent språklig forståelse vil det være ganske nærliggende å tolke ordene utdeling og utbytte som ganske så ensbetydende. Men i skatterettslig forstand er det viktig å ha klart for seg forskjellen i disse begrepenes innhold. Enkelt kan man si det slik at alt utbytte er utdeling, men ikke all utdeling er utbytte. Utbytte stammer fra aksjeinvesteringer. Utdeling omfatter med dette både aksjeutbytte og utdelinger som stammer fra renteinntekt. Distinksjonen er viktig for at den skattemessige behandlingen av inntekter og utdeling fra verdipapirfond skal bli behandlet i størst mulig grad på samme måte som om de hadde vært opptjent ved direkte eierskap. Utbytte er som nevnt skattepliktig inntekt etter sktl. 10-11 (1), og sktl 10-10 (1) 1.pkt angir at reglene skattlegging av utbytte gjelder for aksjonærer og deltakere i selskaper og sammenslutninger som nevnt i sktl 10-1, men også «tilsvarende utenlandske selskaper mv.». Verdipapirfond er som nevnt overfor en sammenslutning som omfattes av 10-1. 6.3.1 Utdeling av renteinntekter Utdeling fra rentefond skjer stort sett ved at andelseierne får tildelt flere andeler i fondet ved årets slutt, og at fondets andelsverdi eller kurs nedskrives tilsvarende. Andelseiernes kapital i fondet forblir det samme, men de må skatte av de inntekter og gevinster som fondet har hatt i løpet av året. På denne måten slipper fondet å realisere verdipapirer for å skaffe kapital til og faktisk utbetale utdelingen. I tillegg oppnår man den fordel at man beholder mest mulig av kapitalen under fortsatt forvaltning. Så vil det være opp til den enkelte andelseier om han vil realisere andeler for å frigjøre midler. Sktl. 10-20 (6) bestemmer at utdeling som skal beskattes som renteinntekt etter sktl. 10-20 (3) ikke gir rett til skjerming eller skattefritak etter sktl 2-38. Utdeling fra fond som anses som renteinntekt beskattes med en skattesats på 25 prosent, jf. Ssv. 3-3. For utdeling fra kombinasjonsfond er det fondets aksjeandel som avgjør hvordan utdelingen skal beskattes, jf sktl 10-20(3) bokstav d og 10-20(4). Hvis fondet har en aksjeandel på 50 prosent skal 50 prosent beskattes som renteinntekt, mens de resterende 50 prosent skal beskattes som aksjeutbytte. 6.3.2 Aksjeutbytte Utdeling fra verdipapirfond som etter loven blir ansett som aksjeinntekt skal beskattes som aksjeutbytte. Det betyr at aksjonærmodellen får anvendelse, og dermed at det gis fradrag for skjerming. De fleste rene aksjefond gir ingen utdeling. Disse fondene velger i stedet å akkumulere utbytte og gevinster som fondet oppebærer for så å reinvestere disse. Men kombinasjonsfond vil måtte dele ut kapital som tilsvarer sine renteinntekter for å unngå å skatte av disse, og vil med det føre skatteplikten videre til andelseierne. Hvor stor del av denne utdelingen som beskattes som aksjeutbytte avgjøres av aksjeandelen, jf sktl. 10-20 (3) bokstav d. 23
6.3.2.1 Skjermingsfradrag Skjermingsfradraget reguleres av sktl. 10-12. Bestemmelsens første ledd sier at personlig skattytere som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte gis fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Skjerming gis bare til fysiske personer, og den gjelder uavhengig av om utbytte kommer fra et norsk eller utenlandsk verdipapirfond 52. Utenlandske andelseiere har i utgangspunktet ikke rett til fradrag for skjerming. Men det er et unntak for personlige andelseiere som er bosatt i EØS-land etter sktl. 10-13 (2). Disse andelseierne gis likevel ikke skjermingsfradrag helt uten videre. De må søke om det. Det må antas at når vilkårene er oppfylt vil andelseieren ha krav på å få skjermingsfradrag 53. Det er en forutsetning for fradrag at utbyttet er lovlig utdelt, sktl. 10-12 (1) 2. pkt. Dette vilkåret vil meget sjeldent by på noen særlige utfordringer for andelseierne siden deres utbytte kommer via verdipapirfondet, og ikke direkte fra selskapene. Dessuten vil verdipapirfond investere i børsnoterte verdipapirer som man må anta er organisert og forvaltet på en god måte, slik at man holder seg innenfor de selskapsrettslige regler, jf verdipapirfondloven 6-5 (1). Fradraget kan ikke overstige utbytte knyttet til den enkelte andel i fondet for det aktuelle året, sktl 10-20 (1) 3. pkt. Det vil si at skjermingsfradraget ikke kan fradras i annen inntekt. Skjermingsfradraget er strengt knyttet til den enkelte andel 54. Ubenyttet skjerming overføres til fradrag i senere år på samme andel, sktl 10-12 (1) 4. pkt. Det betyr at verdipapirfondene ikke er tvunget til å dele ut utbytte hvert eneste år for å kunne nyttiggjøre seg av skjermingsfradraget. Akkumulerende fond vil samle opp skjermingsfradraget, og vil komme til fradrag først når andelene realiseres. Sktl. 10-12 (2) regulerer hvordan skjermingen skal beregnes. Første punktum sier at skjermingen beregnes for den enkelte andel. Skjermingsfradraget fastsettes ved å ta andelens skjermingsgrunnlag og multiplisere denne med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til andelens inngangsverdi tillagt ubenyttete skjermingsfradrag fra tidligere år, sktl. 10-12 (2) 3. pkt. Utgangspunktet for beregningen av skjermingen for en andel av et verdipapirfond er den netto andelsverdi som er betalt for hver enkelt andel. For verdipapirfond er det ikke så enkelt at man bare kan legge andelsverdien til grunn som skjermingsgrunnlag. Etter sktl. 10-20 (5) er det bare den del av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret som er skjermingsgrunnlag. Av dette følger det at fondets aksjeandel i ervervsåret er avgjørende for hvor stor del av andelsverdien som skal anses som skjermingsgrunnlag for resten av eierens eierperiode. Hvis andelseieren har ervervet et kombinasjonsfond med 50 prosent aksjeandel og en netto andelsverdi på 2000 i ervervsåret vil skjermingsgrunnlaget for denne andelen være 1000. 52 Zimmer (2014) s. 309 53 Hauge (2015) Note 833 54 Zimmer (2014) s. 311 24
En problemstilling som dette reiser er om sjablongen i sktl. 10-20 (3) også skal gjelde når man skal fastsette skjermingsgrunnlaget. Hvis et verdipapirfond har en aksjeandel på over 80 prosent skal hele andelsverdien anses som skjermingsgrunnlag? Leser man sktl. 10-20 (5) isolert kan denne tolkes slik at det er den faktiske aksjeandelen som skal legges til grunn. Ordlyden i sktl 10-20 (6) er klar på at utdelinger som beskattes som renteinntekt ikke gir rett til skjermingsfradrag. Det betyr at den faktiske aksjeandelen ikke skal legges til grunn i fond som for eksempel har 19 prosent aksjeandel i ervervsåret siden hele dette fondets utdeling blir beskattet som renteinntekt. Hensynet til symmetri tilsier at den samme løsningen legges til grunn ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget for fond som har en aksjeandel på over 80, men under 100 prosent. I tillegg så uttales det i forarbeidene «Det skal bare gis fradrag i den del av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt» 55. Selv om denne uttalelsen først og fremst gjelder paragrafens sjette ledd så gir den likevel uttrykk for hvordan Departementet har ment at femte ledd skal forstås. Personlig aksjonær Fond 81 % aksjer 19 % andre verdipapirer Uttalelsen må tolkes dithen at det er den skattemessige behandlingen av aksjeutbyttet etter sktl. 10-20 (3) som er avgjørende for hvilken aksjeandel som skal benyttes når skjermingsgrunnlaget fastsettes. I tillegg taler hensynet til enkel og praktikabel håndheving av regelverket at man legger til grunn samme aksjeandel ved fastsettelse av skjermingsfradraget som ved skattleggingen. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift, sktl. 10-12 (2) 3. pkt. Forskriften til skatteloven 56 10-12-1 bestemmer at skjermingsrenten skal baseres på gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid. Renten nedjusteres og skal avrundes til nærmeste tidels prosentpoeng. For 2015 ble renten nedjustert med 27 prosent, men for 2016 vil denne prosentsatsen bli nedsatt til den nye skattesatsen på 25 prosent. Skjermingsrenten for 2015 ble fastsatt til 0,6 prosent 57. Verdipapirfond som har en andelsverdi på 2000 og en aksjeandel på 50 prosent og for enkelhetens skyld legges det til grunn en skjermingsrente på 0,5 prosent. Da vil regnestykket 55 Prop. 1 LS s.116 56 Forskrift til skatteloven 57 Skatteetaten 25
for å regne ut skjermingsfradraget se slik ut: 1000*0,005=5. Skjermingsfradraget blir i dette tilfellet 5. Ubenyttet skjermingsfradrag går inn i skjermingsgrunnlaget etter sktl 10-12 (2) 2. pkt. Det betyr at hvis fondet har til overs 5 i skjermingsfradraget fra året før vil skjermingsgrunnlaget være 1005. Da blir regnestykket 1005*0,005=5,025. Skjermingsfradraget tilordnes den som eier andelen ved årsslutt i inntektsåret, sktl. 10-12 (2) 4. pkt. Det betyr at andelseier som selger en andel i løpet av året ikke får skjermingsfradrag for salgsåret. Andelseier som kjøper en andel i løpet av året vil få skjermingsfradrag for hele året. Utbytte som personlige andelseiere mottar skal, etter at skjermingsfradraget er fratrukket, oppjusteres med 1,15 etter sktl 10-12 (1) 2.pkt. Hvis et fond deler ut 10 som beskattes som aksjeutbytte hos andelseier, vil utbytte etter oppjusteringen utgjøre 11,5. Andelseier vil skatte 2,875(11,5*0,25) av det utbyttet. Dette gir en effektiv skattesats på 28,75 prosent. Utbytte til selskapsaksjonærer, typisk holdingselskaper og investeringsselskaper, vil falle inn under fritaksmetoden etter sktl 2-38 (1), og er dermed fritatt fra beskatning for selskapet. 6.3.3 Utenlandske aksjonærer i norsk verdipapirfond. Utenlandske aksjonærer skal etter sktl 10-13 (1) 1. pkt betale kildeskatt til staten av utbytte som utdeles fra norske verdipapirfond. Satsen på kildeskatten er fastsatt i Stortingets skatteog avgiftsvedtak 3-5 til 25 prosent. Denne satsen gjelder med mindre det er avtalt en lavere sats i en skatteavtale. Sktl. 10-13 (1) 7. pkt sier at utdelinger som behandles som renteinntekt etter sktl 10-20 (1) 2. pkt slipper utenlandsk investor å betale kildeskatt på. Det skal bare trekkes kildeskatt av utdelinger som regnes som aksjeinntekt fra fondet. I norsk intern rett foreligger det ikke hjemmel for å beskatte utenlandsk kreditor for renter mottatt fra norsk kreditor 58. I mange skatteavtaler som Norge har inngått gis hjemstaten eksklusiv beskatningsrett, blant annet den nordiske skatteavtalen. Regelen i 10-20 (1) 2. pkt kan da tolkes som en presisering av at det ikke foreligger hjemmel for å beskatte renter som betales til utenlandske investorer og dermed at det er hjemstaten som er gitt beskatningsretten. 6.3.4 Norske aksjonærer i utenlandsk verdipapirfond Reglene om verdipapirfond i skatteloven får også anvendelse ved investeringer i utenlandske verdipapirfond. En særlig utfordring som norske investorer vil kunne få etter det nye regelverket er å oppfylle rapporterings- og dokumentasjonsforpliktelsene knyttet til fastsettelsen av 58 Zimmer (2009) s. 225 26
aksjeandelen. Det vil bare være norske andelseiere som har behov for opplysningene om fordelingen av fondets investeringer i de forskjellige aktivaklasser til gitte tidspunkt 59. 6.3.4.1 Realisasjonsgevinster ved ukjent aksjeandel En problemstilling er hvordan utdelinger og realisasjonsgevinster som norske andelseiere får fra utenlandske fond skal behandles når andelseieren ikke har oppfylt rapporteringsforpliktelsene. Sktl. 10-20 (9) 2. pkt sier at når det ikke er fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon så skal utdeling beskattes som renteinntekt. Lovteksten sier ikke noe om hvordan realisasjonsgevinster skal skattlegges ved ukjent aksjeandel. Heller ikke forarbeidene nevner realisasjonsgevinster når det kommer til manglende dokumentasjon. Når det ikke foreligger holdepunkter for at lovgiver har ment at realisasjonsgevinster skal behandles på en annen måte enn utdelinger vil det mest nærliggende tolkningsalternativet være at disse behandles på samme måte. Sktl. 10-20 (9) 1. pkt sier at andelseier «må dokumentere» når fondet ikke har levert inn de nødvendige opplysningene. I forarbeidene, hvor innrapporteringen behandles, har man i overskriften brukt ordet «dokumentasjonsplikt» 60. «Dokumentasjonsplikten» som følger av sktl 10-20 (9) 1.pkt vil kunne utfylles av ligningsloven 4-1 som sier at den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittelet, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret. 4-2 (1) bokstav a bestemmer at selvangivelse skal leveres av alle som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn sktl. 10-13. Samtidig så er skattyter i selvangivelsen pliktig å gi de opplysningene som er av betydning for gjennomføringen av ligningen, ligningsloven 4-3 (1) 1. pkt. 1 Dette reiser problemstillingen om hvor langt denne dokumentasjonsplikten rekker. Det er få holdepunkter både i lovteksten og i forarbeidene for hvor mye som kreves av andelseier av forsøk eller aktivitet for å oppfylle plikten. Når lovgiver har valgt å gi en regel for de tilfeller hvor dokumentasjon uteblir kan det tyde på at man har sett for seg at det kan være problematisk å skaffe den nødvendige dokumentasjonen fra utenlandske verdipapirfond. Dette trekker i retning av at lovgiver ikke har ment å pålegge andelseiere noen utstrakt dokumentasjonsplikt. Hvis man leser første og andre punktum i sammenheng så kan disse tolkes i den retning at det er opp til andelseier å dokumentere aksjeandel for å unngå at inntekten beskattes som renteinntekt. Utfordringen med dette tolkningsalternativet er at det åpner for en del tilpasningsmuligheter for personlige andelseiere. Disse vil da kunne avstå fra å dokumentere aksjeandelen når de realiserer aksjefond for å få gevinsten beskattet som renteinntekt med 59 Sollund (2016) s. 60 60 Prop.1 LS (2015-2016) s. 118 27
lavere sats. Hvis det foreligger et tap vil de dokumentere aksjeandelen for å få høyere skattefradrag. Spesielt med tanke på den differanse i skattesatser som man har planlagt for aksjeinntekt og andre inntekter vil personlig aksjonær kunne ha ganske mye å tjene på å tilpasse seg etter denne regelen. Selskapsaksjonærer vil se seg tjent med å forsøke å frembringe dokumentasjonen for at inntekten skal omfattes av fritaksmetoden. Det som taler imot dette tolkningsalternativet er at hvis det var lovgivers intensjon å gi andelseierne en slik valgfrihet så ville man ikke anvendt begrepet plikt i forarbeidene. Samtidig som at ordet «må» peker på at det er en plikt. Likevel så kommer det frem i forarbeidene at lovgiver har ment at den eneste konsekvensen av at aksjeandelen ikke dokumenteres er at inntekten skal beskattes som renteinntekt 61. Dokumentasjonsplikten må dermed sies å være ganske så hul. Personlige aksjonærer vil kunne gjøre tilpasninger ved å unnlate å dokumentere aksjeandelen når de ser seg tjent med det. En annen problemstilling er hvordan skjermingsgrunnlaget skal fastsettes når aksjeandelen ikke blir dokumentert. Etter sktl. 10-20 (5) er det bare den delen av en verdipapirfondsandels inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret som er skjermingsgrunnlaget for beregningen av skjermingsfradraget. Verken lov eller forarbeider behandler spørsmålet hvordan skjermingsgrunnlaget skal fastsettes når aksjeandelen er ukjent. I sktl. 10-20 (9) 2. pkt har lovgiver som nevnt valgt den løsning at utdeling fra fond hvor aksjeandelen er udokumentert skal beskattes som renteinntekt. Det er nærliggende å tro at den samme løsning skal legges til grunn ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget. Dette gir også best sammenheng i regelverket. Det vil være nokså inkonsekvent hvis man kunne få skjermingsfradrag for utdeling og realisasjon på verdipapirfondsandeler som skattemessig skal behandles som renteinntekt. Samtidig vil dette gi et insentiv til å fremskaffe dokumentasjon om aksjeandelen for personlige andelseiere. 6.3.4.2 Sjablongmetoden og sktl. 2-38 (3) bokstav h Etter sktl. 2-38 (3) bokstav h skal ikke utbytte fra selskaper omfattes av fritaksmetoden i den utstrekning selskapet har fått fradrag for utdelingen. Bestemmelsen har først og fremst for øyet investeringer i hybride instrumenter som behandles forskjellig skattemessig i det land hvor selskapet er hjemmehørende og i Norge. Hybride instrumenter er som nevnt finansielle instrumenter som har trekk både av egenkapital og gjeld. Problemet med slike instrumenter er at de kan føre til dobbelt ikke-beskatning i de tilfeller hvor land behandler disse ulikt skattemessig. En problemstilling som oppstår er hvordan utdelinger fra fond med en aksjeandel over 80 prosent skal betraktes etter denne bestemmelsen. Det utenlandske fondet vil kunne få fra- 61 Prop. 1 LS (2015-2016) s.118 pkt 7.4.5 28
drag for den delen av utdelingen som stammer fra renteinntekt, mens det for selskapsaksjonæren vil bli ansett som aksjeutbytte etter sktl. 10-20 (3) bokstav b. I forarbeidene legges det til grunn at sktl. 2-38 (3) bokstav h ikke skal avskjære fritaksmetodens anvendelse på utdelingen fra fondet. Forenklingshensynet som sjablongen bygger på taler for denne løsningen. Likevel kan bestemmelsen komme til anvendelse hvis det har blitt gitt fradrag knyttet til aksjeandelen i fondet 62. 6.4 Beskatning av gevinst Beskatning av gevinst ved realisasjon av andel i verdipapirfond skal skattlegges etter de samme regler som gjelder for gevinstbeskatning av aksjer, sktl. 10-20 (7) 1. pkt. I fond som eier andre verdipapirer enn aksjer skal skattefritak etter sktl 2-38 begrenses forholdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet, sktl 10-20 (7) 2. pkt. Den samme regelen gjelder for tap etter tredje punktum. Det følger allerede av sktl 2-38 (2) at renteinntekter ikke omfattes av fritaksmetoden. Det viktigste man kan utlede fra regelen i sktl. 10-20 (7) 2.pkt er hvor stor del av gevinsten som skal falle inn under fritaksmetoden avhenger av aksjeandelen i fondet. Hvis fondet har hatt en aksjeandel på 60 prosent så omfattes 60 prosent av gevinsten av fritaksmetoden for selskapsaksjonærer, mens de resterende 40 prosent anses som renteinntekt. Reglene om gevinstbeskatning av aksjer finner man i sktl. 10-30 og følgende paragrafer. Sktl. 10-31 (1) 1. pkt hjemler skatteplikten for gevinst ved realisasjon av aksjer. Andre punktum sier at skjerming som ikke er benyttet på utbytte kan føres til fradrag på fastsatt alminnelig inntekt. Fradraget kan ikke være større enn gevinsten ved realisasjonen, sktl. 10-31 (1) 3.pkt. Siden de fleste aksjefond akkumulerer utbytte vil hele skjermingsfradraget være ubenyttet, og vil derfor bli benyttet ved realisasjonsbeskatningen. Investorer som har eid andelene over en lengre periode vil ha ubenyttet skjerming for flere år som kommer til fradrag. Skjermingsfradraget er strengt knyttet til hver enkelt andel. Dette gjelder også ved realisasjonsbeskatningen. Det gjør at det ikke er anledning til å sjonglere skjermingsfradraget mellom forskjellige andeler etter hva man anser som mest gunstig. En annen ting er at s1kjermingsfradrag bare kommer til fradrag ved gevinst. Hvis en andel selges med tap så vil ikke skjermingsfradraget kunne komme til fradrag. Skjermingsfradraget kan ikke skape eller øke et tap 63. Skjermingsfradraget kan bare komme til fradrag når andelen selges med gevinst, sktl 10-31 (1) 3. pkt. Hvis gevinsten er lavere enn ubenyttet skjerming vil bare deler av skjermingen kunne utnyttes. 62 Prop. 1 LS (2015-2016) s. 106 63 Zimmer s. 314 (2014) 29
Etter sktl 10-31 (1) 4. pkt skal realisasjonsgevinst for personlige aksjonærer, som utdelinger fra fond som beskattes som aksjeutbytte, oppjusteres med en faktor på 1,15 etter at det er trukket fra skjerming som ikke er utnyttet ved utdeling. Tap som oppstår ved realisasjon av andeler i verdipapirfond kommer til fradrag i skattyters inntekt, sktl 10-31 (2) 1. pkt. På samme måte som ved gevinst skal tap som personlig andelseier lider ved realisasjon oppjusteres med en faktor på 1,15 etter sktl 10-31 (2). Hensynet til symmetri i skattleggingen ivaretas ved at fradraget for tap skal oppjusteres med samme faktor som ved gevinst. 6.4.1 Beregningen av gevinst og tap Det er skatteloven 10-32 som regulerer hvordan gevinst og tap ved realisasjon av verdipapirfond skal beregnes. Bestemmelsens første ledd sier at gevinst eller tap fastsettes ved å ta utgangspunkt i det vederlag som er mottatt ved realisasjonen fratrukket andelens inngangsverdi. Sktl 10-32 (2) regulerer hvordan inngangsverdien for andelen skal fastsettes. Utgangspunktet er at inngangsverdien settes til det beløp som er betalt for andelen tillagt eventuelle kostnader som andelseier har pådratt seg ved anskaffelsen av andelen. Enkelte verdipapirfond opererer med en avgift som må betales når man erverver andeler i fondet. Denne avgiften vil plusses på den summen som ble betalt som vederlag for andelen og anses som en del av inngangsverdien. Det samme gjelder for kurtasje som andelseier pådrar seg ved kjøp av børsnoterte fond. Det er likevel ikke alltid inngangsverdien skal settes til kostpris. Sktl 10-32 (2) sier at kostpris skal legges til grunn dersom «annet ikke er bestemt». Det siktes med dette først og fremst til regelen om skattemessig kontinuitet ved arv og gave i sktl 10-33. Paragrafens første ledd gir den regel at aksje eller andel i selskap som nevnt i 10-10 og 10-1 som er ervervet ved arv eller gave så skal arvingen eller gavemottageren overta alle av arvelater eller givers skatteposisjoner. Det betyr at den nye andelseier overtar tidligere andelseiers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming. Etter sktl 10-20 (7) 4. pkt skal det ved gevinstbeskatningen legges til grunn den aksjeandel som tilsvarer gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret. Femte punktum sier at sktl. 10-20 (3) og (4) gjelder tilsvarende ved beregningen av aksjeandelen for ervervs- og salgsåret. Hvis et fond hadde 80 prosent aksjeandel i ervervsåret og 70 prosent i salgsåret vil aksjeandelen som blir lagt til grunn ved gevinstbeskatningen bli 75 (70+80/2). Det er helt uten betydning for gevinstbeskatningen hvor stor aksjeandel som et fond har hatt i mellomliggende år. Andelseier som har eid et fond over flere år som har en aktiv investeringsstrategi hvor man varierer mellom overvekt av aksjer eller overvekt av andre verdipapirer kan gjøre lurt i å se hen til aksjeandelen i det år som andelene vurderes realisert. Denne vurderingen vil være ganske så forskjellig ut i fra hvilken form man eier verdipapirfondet gjennom. 30
For selskapsaksjonærer vil det være mest gunstig med en så høy aksjeandel som mulig slik at mest mulig av gevinsten kommer inn under fritaksmetoden. Hvis den gjennomsnittlige aksjeandelen etter sktl. 10-20 (7) 4. pkt faller under 80 prosent så vil 20 prosent av en eventuell gevinst beskattes som renteinntekt. Hvis den urealiserte gevinsten er på 100 så vil 20 av disse beskattes som renteinntekt. Dermed vil selskapsaksjonæren måtte skatte 5 (20*0,25) av gevinsten. Hvis det på den annen side foreligger et urealisert tap så vil det være gunstig for selskapsaksjonær å realisere i et år hvor aksjeandelen er lav slik at man kan få fradrag for deler av tapet. Med det samme eksemplet som ovenfor bare med et urealisert tap på 100 vil 5 komme til fradrag på selskapets skattbare inntekt. Personlige aksjonærer vil oppnå en mer gunstig beskatning av sin gevinst hvis andelene realiseres i år hvor fondet har en lav aksjeandel. Siden aksjegevinster for personlige aksjonærer skal oppjusteres med 1,15 etter sktl 10-31 (1) 4. pkt skattlegges denne med en effektiv skattesats på 28,75 prosent. Renteinntekter beskattes med en prosentsats på 25. Hvis det foreligger en urealisert gevinst på 100 vil en personlig aksjonærer måtte betale 28,75. Hvis andelene realiseres i et år med tilstrekkelig lav aksjeandel til at man har en gjennomsnittlig aksjeandel under 80 prosent så vil aksjonæren måtte betale en skatt på 28. Per 2016 så er det ganske så begrenset hvor mye som kan spares for andelseierne, men hvis man eier et fond som varierer mye i sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer kan det likevel være verdt å ha denne gjennomsnittsberegningen i tankene hvis man har planer om å realisere fondet. Etter planen så har Regjeringen tenkt å redusere selskapsskatten og dermed også skattesatsen på alminnelig inntekt til 22 prosent. Skattesatsen på aksjeutbytte og aksjegevinster skal beskattes med rett i underkant av 32 prosent fra og med 2018 64. Det er gitt signaler om at skattesatsen på alminnelig inntekt kommer til å bli satt ned til 23 prosent og ikke 22 prosent 65. En enda større differanse i skattesatsene vil gjøre at man har mer å spare på å være oppmerksom på den gjennomsnittlige aksjeandelen hvis man ligger og vaker rundt 80 prosentgrensen fra år til år. For det samme eksemplet som ovenfor vil en personlig aksjonærer måtte betale 32 i skatt når 100 prosent av gevinsten beskattes som aksjer. Når aksjeandelen er 80 eller mindre vil aksjonæren måtte betale 30 i skatt. 6.4.1.1 Hvilke andeler anses realisert? Når det eies flere andeler i samme verdipapirfond, som er ervervet på forskjellige tidspunkt og til forskjellig inngangsverdi, er det nødvendig å avgjøre hvilke andeler som skal anses realisert i hvilken rekkefølge. Dette er nødvendig når man skal beregne gevinst i de tilfeller andelseier selger deler av sitt innehav i et fond. Denne problemstillingen reguleres i sktl. 10-36. 64 Meld.St.4 s. 13 65 Dagens næringsliv (2016) 31
Når skatteyter eier flere andeler i samme verdipapirfond skal den andel som ble anskaffet først anses realisert først, jf sktl. 10-36 (1). Regelen er enkel og tydelig og byr på få tolkningsproblemer. For personlig andelseier som ønsker å gjøre endringer i sin fondsportefølje er det viktig å ha denne regelen i bakhodet. Hvis andelseieren har eid andelene over en lang periode vil det typisk være de andelene som er kjøpt først som har hatt den største verdistigningen. En realisasjon av disse kan føre til en nokså høy skattekostnad som det kan være fordelaktig å utsette lengst mulig, og dermed avstå fra å endre på fondsporteføljen. 6.4.2 Avvikling og fusjon av verdipapirfond Når et verdipapirfond avvikles vil de alminnelige skattereglene om gevinst og tap ved realisasjon få anvendelse, sktl 10-37 (6). Avviklingen vil dermed ha den samme virkning som en realisasjon av andelene. Fusjon av verdipapirfond er regulert i verdipapirfondloven kapittel 5. Fusjonen kan skje på to måter. Etter verdipapirfondloven 5-1 (1) så kan et verdipapirfond overta det andre fondets rettigheter og forpliktelser. Andelseierne i overdragende fond får nye andeler i overtakende fond og det overdragende fond oppløses. Det andre alternativet er at alle rettigheter og forpliktelser fra to eller flere overdragende fond overdras til et nyetablert overtakende fond, verdipapirfondloven 5-1 (2). Andelseierne får andeler i det nyetablerte fondet og de overdragende fond oppløses. En problemstilling som oppstår ved slike fusjoner er om disse kan gjennomføres skattefritt. Sktl 11-2 (3) gir hjemmelen for en mulig skattefri fusjon. Bestemmelsen sier at selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i 10-1, kan fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmenaksjeselskaper. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning. Fra dette kan man utlede at det er to hovedvilkår som må være oppfylt for at verdipapirfond kan fusjonere skattefritt. Det første vilkåret er at verdipapirfondene er likestilt skattemessig med aksjeselskaper eller allmenaksjeselskaper. Verdipapirfond er likestilt med aksjeselskap og allmenaksjeselskap etter sktl 10-1 (1) 2. pkt og sktl 2-2 (1) bokstav e. Verdipapirfond oppfyller dermed dette vilkåret. Det neste vilkåret er at verdipapirfondene som skal fusjoneres må være «likeartet». I en bindende forhåndsuttalelse sier Skattedirektoratet at kravet om likeartet må forstås slik at det kreves at de fusjonerende fondene har samme selskaps- og ansvarsform 66. Ved fusjon av norske verdipapirfond vil dette vilkåret sjeldent være et problem. Derimot kan dette vilkåret skape noen utfordringer ved grenseoverskridende fusjoner. For tradisjonelle verdipapirfond vil ikke disse vilkårene være noe problem. I enkelte land har man åpnet for å organisere ver- 66 BFU 2/12 32
dipapirfond på annerledes måte enn det man har i Norge. I Luxembourg kan man investere i verdipapirfond gjennom et Fonds Commun de Placement (FCP) og Irland gjennom et Common Contractual Fund (CCF). Disse fondstypene kan enten organiseres som et enkeltfond eller som et parablyfond (SICAV). Et parablyfond kan betraktes som en mellomløsning mellom et investeringsselskap og et verdipapirfond. Fondet er sammensatt av flere ulike underliggende fond som investorene fritt kan velge mellom. Det som er felles for FCP-er og CCF-er er at de ikke anses som juridiske personer i deres hjemland, og heller ikke som egne skattesubjekter. Spørsmålet om disse fondene omfattes av fritaksmetoden og om de anses som skattesubjekter etter norsk rett har vært vurdert av Skattedirektoratet og Finansdepartementet flere ganger. Finansdepartementet konkluderte at et irsk CCF ikke kunne anses som et «tilsvarende utenlandsk selskap» etter sktl 2-38 og dermed ikke omfattet av fritaksmetoden 67. I en annen BFU kom Skattedirektoratet frem til at en FCP var «tilsvarende» et norsk aksjefond så lenge det eide minst en aksje 68. I en prinsipputtalelse gitt av Skattedirektoratet konkluderte direktoratet med at et britisk ASC (Authorised Contractual Scheme), som i stor grad tilsvarer et CCF og et FCP, er ansett som et skattesubjekt etter norsk rett 69. Man fant det avgjørende at fondets andelseiere er begrenset til innskutt kapital og dermed har et begrenset ansvar. Utviklingen har gått i retning av at man anser slike fondskonstruksjoner som eget skattesubjekt etter norsk rett. Så i dag ville man nok kommet til et annet resultat hva angår CCF-er. Det at vurderingstemaet, ansvarsformen, er avgjørende etter begge bestemmelser gjør at det er nærliggende å anta at slike fond også vil oppfylle vilkåret om «likeartet» i sktl. 11-2 (3) 2. pkt. En neste problemstilling vil være om den grenseoverskridende fusjonen vil medføre uttaksbeskatning. Utgangspunktet i norsk rett er at eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde medfører at man må skatte av eventuell gevinst som om eiendel hadde blitt realisert, sktl 9-14 (1) 1.pkt. Denne skatteplikten er ikke uten unntak. Sktl 9-14 (4) bokstav sier at skatteplikten ikke omfatter gevinster som omfattes av fritaksmetoden. Det betyr at et verdipapirfonds aksjer og derivater med aksjer som underliggende objekt vil kunne tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen uten at det medfører skatteplikt for gevinst. Fond som har investert i renter vil måtte skatte av eventuelle kursgevinster siden gevinst på obligasjoner ikke er omfattet av fritaksmetoden. 6.5 Individuell pensjonsavtale (IPS og IPA) og innskuddspensjon. Individuell pensjonsavtale er en avtale som inngås mellom en person og pensjonsinnretning, som kan være en bank, livsforsikringsselskap, pensjonsforetak eller forvaltningsselskap for 67 Utv. S. 1858 68 Utv. S. 1741 69 Skatteetaten 33
verdipapirfond, om sparing til pensjon som skal utbetales når personen når pensjonsalder. Sparingen skjer ved innskudd inntil 15 000 per år, lov om individuell pensjonsordning 1-3 70. For dette innskuddet gis det skattefradrag etter sktl 6-47 (1) bokstav c. Innskuddspensjon er en avtale mellom et foretak og en pensjonsinnretning om å sikre arbeidstakere i foretaket alderspensjon i tillegg til den som utbetales av folketrygden. Det som er felles for både den individuelle pensjonsavtalen og innskuddspensjonen er at det blir skutt inn midler til en pensjonsinnretning som plasserer disse i verdipapirmarkedet. Et spørsmål som oppstår er hvordan verdipapirfond som eies gjennom pensjonsordninger skal behandles skattemessig. Sktl. 10-20 (8) sier at reglene om gevinstbeskatning i sktl 10-20 (7) ikke får anvendelse på verdipapirfond som eies gjennom pensjonsordninger som nevnt i sktl 6-47 (1) bokstav c og gjennom en innskuddspensjon. Det betyr at avkastningen fra disse verdipapirfondene ikke skal gevinstbeskattes på vanlig måte. Denne avkastningen vil først beskattes som pensjonsinntekt ved utbetaling når personen har nådd pensjonsalder. Da vil den beskattes som pensjonsinntekt som gjør at den både vil omfattes av beregningsgrunnlaget for alminnelig inntekt og personinntekt etter sktl 5-1 (1) og 12-2 bokstav b. Det gjør at man av disse inntektene i tillegg til å betale alminnelig inntektsskatt også må betale trygdeavgift og trinnskatt hvis man kommer over grensene som gjelder for denne. 6.6 Unit-link produkter En utfordring knyttet til de nye reglene om oppjusteringen med 1,15 av utbytte og gevinst ved realisasjon er at det finnes muligheter for unngå denne oppjusteringen ved å investere gjennom en kapitalforsikring med investeringsvalg (unit-link). Hvis den effektive skattesatsen for utbytte og realisasjonsgevinster oppjusteres til 32 prosent i 2018 som planlagt vil disse produktene bli enda gunstigere. Unit-link er forsikringsprodukter hvor den enkelte selv velger hvordan midlene skal investeres og den enkelte får avkastning i forhold til disse investeringene. Det er forsikringsselskapet som eier plasseringene, men det er forsikringstakeren som har risikoen for avkastningen. Forsikringselementet trer inn ved at det ved død vil bli utbetalt mer enn saldoen som er på kontoen ved dødsfallet. Typisk at det utbetales 101 prosent av saldoen. Avkastningen fra slike produkter er skattepliktig etter sktl. 5-20 (2) bokstav b og sktl 5-21 (2) bokstav c. Den store fordelen for personlige aksjonærer ved å investere i fond eller aksjer gjennom en kapitalforsikring er at inntekt fra denne vil beskattes som en forsikring og anses dermed som kapitalinntekt og ikke kapitalgevinst som skal oppjusteres med 1,15. Det betyr at man i 2018 kan få en skattlegging av aksjeutbytte og gevinst som er 9 eller 10 prosentpoeng lavere ved å eie verdipapirfond gjennom en kapitalforsikring enn ved eie av fondene direkte. 70 Lov av 27 juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsparing 34
En annen fordel for personlige aksjonærer er at siden det er forsikringsselskapet som eier plasseringene faller utdelinger og gevinster inn under fritaksmetoden. Beskatning blir utsatt helt til midlene enten tas ut av kontoen eller når forsikringen utbetales til etterlatte, sktl 14-2 (1). Dette gir investorene mulighet til å rebalansere sin portefølje eller selge seg ut av fond som underpresterer eller som bytter personen som forvalter fondet uten å tenke på skattekostnadene. På mange måter vil personlig aksjonær oppnå mye av de samme som man gjør ved å eie verdipapirfond gjennom et investeringsselskap. Ulempen med unit-link er at man ikke vil få skjermingsfradrag. Dette følger av at avkastningen fra kapitalforsikringen anses som kapitalinntekt og ikke kapitalgevinst. Skjermingsfradrag er forbeholdt kapitalgevinster. Det er sannsynlig at den lavere skattesats som unit-link beskattes med per dags dato vil endres når Stortinget gjør seg ferdig med den pågående skattereform 71. Slik at verdipapirfond som eies via slike produkter beskattes med samme sats som ordinært eierskap. Ved like skattesatser vil det avhenge av hvor ofte man gjør eller har tenkt til å gjøre endringer i porteføljen om kapitalforsikring er gunstig skattemessig. Langsiktig sparing i samme fond vil det ikke lønne seg å eie gjennom en kapitalforsikring. Grunnen er at man mister skjermingsfradraget. 6.7 Oppsummering 6.7.1 Kombinasjonsfond uegnet for selskapsaksjonærer En konsekvens av den nye måten å regulere beskatningen av verdipapirfond er at det for selskapsaksjonærer vil være lite gunstig skattemessig å investere i kombinasjonsfond. Hvor stor del av avkastningen som skal beskattes som henholdsvis aksjer og renter bestemmes av aksjeandelen i fondet. Normalt vil aksjeavkastningen overstige avkastningen fra rentepapirer. Hvis et kombinasjonsfond med en aksjeandel på 60 prosent har en aksjeavkastning på 10 og en renteavkastning på 1 så vil 6,6 skattes som aksjer, mens 4,4 beskattes som renteinntekt. Dette gjør at avkastning som egentlig stammer fra aksjeinvesteringer skattes som renteinntekt. Problemet for selskapsaksjonærene er at en større del av avkastningen da vil falle utenfor fritaksmetoden. For selskapsaksjonærer vil det være gunstigere å investere i rene aksje- og obligasjonsfond hver for seg slik at mest mulig av aksjeavkastningen omfattes av fritaksmetoden og dermed få utsatt beskatningen lengst mulig. Samtidig som man oppnår en mer presis beskatning av avkastningen. Personlige aksjonærer rammes ikke like hardt av at aksjeavkastningen skattes som renteinntekt. Renteinntekt skattes med lavere skattesats siden denne ikke skal oppjusteres med 1,15. Med tilsvarende avkastning som i eksemplet ovenfor så vil aksjonærer skatte 1,8975 71 Dagens Næringsliv2 (2016) 35
(6,6*1,15*0,25) av aksjeinntekten, mens han vil skatte 1,1 (4,4*0,25) som renteinntekt. Den totale beskatningen ved avkastningen fra et kombinasjonsfond blir 2,9975. Ved investering i adskilte aksje- og rentefond ville den totale beskatningen blitt 3,125. Ulempen for personlige aksjonærer vil være at avkastningen i større grad blir løpende beskattet, og dermed ikke får utnyttet rentes rente-effekten optimalt. I tillegg vil det være en fordel for personlige aksjonærer at skjermingsfradraget kan anvendes på inntekter som egentlig er renteinntekt. Hvis kombinasjonsfondet kun utdeler det som tilsvarer sin renteinntekt vil skjermingsfradraget komme til fradrag selv om inntekten stammer fra renter. Ved investering i adskilte fond ville skjermingsfradraget vært forbeholdt aksjefondet. Investorer i kombinasjonsfond kan da utnytte skjermingsfradraget fortløpende hvert år i større grad enn ved investering i adskilte fond. 6.7.2 Fond rettet mot forskjellige eiertyper En måte forvaltningsselskapene kan tilpasse seg det nye regelverket er å starte kombinasjonsfond som retter seg mot de forskjellige eiertypene. Slik at de anbefaler ulike fond for henholdsvis personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer. Man vil da i større grad kunne ha mulighet til å tilpasse forvaltningen av fondet til det som er mest gunstig skattemessig for hver av eierskapsformene. For selskapsaksjonærene vil det være ønskelig å holde aksjeandelen så høy som mulig slik at inntekten omfattes av fritaksmetoden. Det gunstigste for personlige aksjonærer vil være at mest mulig av inntekten beskattes som renteinntekt. Ytterligere tilpasning kan gjøres ved at forvaltningsselskapene åpner fond i utlandet, for eksempel Luxembourg eller Irland. Beregningen av aksjeandelen skjer ut fra forholdet mellom verdiene av aksjer og andre verdipapirer ved årets begynnelse, sktl. 10-20 (4) 1. pkt. Dette gjør at sammensetningen av fondets portefølje kan tilpasses ved årsslutt. Målet vil være å oppnå den aksjeandel som er mest gunstig for investorene 72. Fond som er rettet mot selskapsaksjonærer vil realisere rentepapirer og derivater, mens fond som er rettet mot personlige aksjonærer vil realisere aksjer. Fondet vil da holde en stor kontantbeholdning ved hvert årsskifte. Dette har ingen betydning for beregningen av aksjeandelen siden kontanter holdes utenfor. Fondet vil ikke skatte av eventuelle gevinster. Samtidig vil man ikke være tvunget til å dele ut noe av dets avkastning siden det er fritatt for beskatning av dets renteinntekter. Ved å forvalte fondet på en slik måte vil man kan kunne redusere skatten investorene må betale i forhold til fond som har en fast sammensetning av aksjer og andre verdipapirer. 6.7.3 Fond som utelukkende investerer i derivater En annen tilpasningsmåte er å starte fond som kun investerer i derivater eller har over 80 prosent av innehavet i derivater. Siden derivater anses som andre verdipapirer enn aksjer så vil 72 Lars H. Aasen og Kim Fosshaug (2015), lysbilde 52. 36
disse beskattes som renteinntekt. For personlige aksjonærer vil dette være gunstig. Ved å investere i aksjeindeksfutures, eller lignende, vil man få den samme eksponering og avkastning som den underliggende indeks. Indeksfond ville forholdsvis lett kunne erstattes av et fond som investerer i indeksfutures i stedet. Mens det for aktivt forvaltete fond er noe mer vrient å bytte ut aksjene med derivater. I all hovedsak så tilbys det bare derivater for store selskaper. Så hvis et fond ønsker å investere i mindre selskaper så er man nødt til å gjøre dette direkte i aksjen. Det er grunn til å forvente at hvis derivater i større grad blir etterspurt vil tilbudet av slike øke. Slik at det vil være mulig å handle derivater på flere og mindre selskaper enn det som er mulig i dag. Ulempen ved å kun investere i derivater er at andelseierne ikke vil få skjermingsfradrag og avkastningen vil beskattes fortløpende hvert år på samme måte som renteinntekt. Det betyr at man ikke får dratt fordel av den skattekreditt som ligger i at et verdipapirfond omfattes av fritaksmetoden og man får dermed ikke utnyttet rentes rente-effekten optimalt. Per 2016 så vil det ikke lønne seg for personlige skattyter å investere i et fond som kun investerer i derivater. Hvis planen om å endre skattesatsen for aksjeinntekt til 32 prosent og redusere den alminnelige skattesatsen til 22 eller 23 prosent fullføres i 2018 så vil denne lavere skattesatsen gjøre opp for disse ulempene. Likevel vil det være lite for personlige andelseier å spare. Hvis man ser for seg to fond hvor det ene er et ordinært indeksfond og det andre investerer i indeksfutures som har samme indeks som underliggende objekt. Hvis man så legger til grunn at indeks har en verdi på 100 og oppnår en avkastning på 7 prosent årlig 5 år på rad. I eksemplet legger jeg til grunn skattesatsene som planlagt skal gjelde fra 2018. Fondet som investerer i derivater vil oppnå en avkastning på 30,02 etter skatt. Mens et ordinært indeksfond vil oppnå en avkastning på 29,90 med skjermingsrenten satt til 0,5 prosent. Hvis skjermingsrenten holder seg rundt dagens nivå eller lavere så vil det være mulig for personlige andelseiere å spare noe på å investere i fond med kun derivater. Med skjermingsrenten på dagens nivå vil innsparingen likevel være minimal. Hvis skjermingsrenten skulle stige vil det være gunstigere med et ordinært indeksfond. Ved å opprette fondet i utlandet vil man unngå den løpende beskatningen av fondet. Den største ulempen med å investere i derivater vil da i all hovedsak bli fjernet, og aksjonærene får utsatt beskatningen på samme måte som man gjør ved investering i et fond som eier aksjer. Tapet av skjermingsfradraget vil være mye mindre enn den innsparing man får ved den lavere sats som derivater beskattes med. 37
7 Rettspolitisk drøftelse Utfordringen når man skal utforme nye skatteregler er at det er mange hensyn som skal tas og balanseres. Det overordnede hensynet er å finansiere offentlig forbruk og investeringer 73. Målet til lovgiver vil være å utforme skattesystemet på en måte som i minst mulig grad påvirker skattyternes adferd på en måte som gir et samfunnsøkonomisk tap. Skattesystemet bør virke nøytralt slik at det ikke påvirker valg av investeringsobjekt på noen nevneverdig måte. På samme tid så kan skattesystemet brukes til å gi et incentiv for å stimulere en bestemt adferd som lovgiver ser som ønskelig. Som jeg skrev i innledningen er det etter det nye pensjonssystemet blitt viktigere å spare til pensjon på egenhånd i tillegg til folketrygden. Med dette for øyet så vil utformingen av skattereglene om verdipapirfond kunne ha betydning for om befolkningen velger dette sparealternativet. Komplekse og kompliserte regler vil fort virke avskrekkende på mer uerfarne investorer. Å samle reglene om beskatning av verdipapirfond i én paragraf fremfor den spredte regulering som gjaldt frem til 2016 er forbedring sett hen til tilgjengelighet for borgeren. Rettspedagogisk er det en fordel å ha reglene samlet i èn paragraf fremfor å ha spredte bestemmelser. Et rettspedagogisk ankepunkt er at paragrafen er stor og omfattende. Samtidig er enkelte av leddene lange og omfangsrike. Paragrafen og enkelte ledd kunne nok med fordel vært oppdelt. Siden reglene om beskatning av verdipapirfond vil få betydning for et bredt lag av befolkningen er det viktig at lovgiver forsøker å utforme reglene så enkelt og lettfattelig som mulig. Men på samme tid så må det ses hen til presisjon og nøyaktighet. Særlig på skatterettens område er dette viktig da det er et rettsområde hvor eventuelle svakheter og unøyaktigheter fort vil bli testet og utnyttet ved at skattyterne tilpasser seg. Det fremgår av forarbeidene at et av formålene med lovendringen var å få en mer presis beskatning av verdipapirfond 74. I den forstand at fondet i større grad skal skatte i henhold til de forskjellige aktivaklassene. Slik at renteinntekt skattes som renteinntekt og aksjeinntekt skattes som aksjeinntekt. Et høyere presisjonsnivå vil ofte føre med seg et mer komplisert regelverk. Det er vel liten tvil om at den nye ordningen med beregning av aksjeandel er et mer komplisert og omfattende regelverk enn den gamle ordning hvor fond med én aksje eller mer ble regnet som aksjefond, mens fond uten aksjer ble regnet som obligasjonsfond. De nye reglene vil føre til at det er flere forhold som en småsparer burde ta stilling til før han avgjør hvordan han skal legge opp sin sparing. Særlig valget mellom kombinasjonsfond eller investering i adskilte fond byr på utfordringer. Som jeg skrev tidligere i oppgaven har de nye reglene visse uheldige virkninger for kombinasjonsfond når det kommer til utdelinger og fradragsrett, 73 Zimmer (2014) s. 27 74 Prop.1. LS (2015-2016) s. 106 38
men også at det ikke tas hensyn til den eventuelle meravkastningen som aksjer i et normalår gir i forhold til rentepapirer. Likevel skal ikke effekten av et noe mer komplisert regelverk overdrives. Antagelig vil det ikke ha noen stor betydning for småsparerne om skattereglene er utformet på den ene eller andre måten. En annen side ved de nye reglene er at det kan være uheldig at man har valgt å innføre en særnorsk måte å beskatte verdipapirfond på som krever at enten fondene selv eller aksjonærene innrapporterer opplysninger om fondets sammensetning av aktiva. Det kan gjøre at en del investorer kvier seg for å investere i utenlandske fond fordi det vil kreve en ekstrainnsats å få fatt i de nødvendige opplysninger. Det vil være en klar fordel for fondsinvestorer om man kan ha et så bredt investeringsunivers som mulig. Skattereglene burde ikke utformes på en måte som setter hindringer for at norske sparere kan benytte seg av utenlandsk ekspertise. Et annet hensyn som lovgiver, etter forarbeidene, la vekt på ved lovendringen var norske fondsforvalteres konkurransesituasjon i forhold til utenlandske fondsforvaltere 75. Ved å fjerne muligheten for å få skattefri renteavkastning i utlandet ved investering i kombinasjonsfond mente man at dette ville fjerne et konkurransefortrinn som utenlandske fond hadde fremfor norske. Dette konkurransefortrinnet blir borte ved lovendringen. For norske rentefond vil dette gi bedre konkurransevilkår. Men lovendringen bringer også med seg en del utfordringer når det kommer til konkurransesituasjonen for norske kombinasjonsfond. For selskapsaksjonærer vil ikke kombinasjonsfond være et hensiktsmessig investeringsalternativ når det ikke tas hensyn til den faktiske avkastning av de forskjellige aktivaklasser ved beskatningen. Disse aksjonærene vil enten velge å investere i adskilte fond eller i et utenlandsk kombinasjonsfond. Utformingen av fradragsretten for utdeling av renteinntekter vil også kunne svekke norske kombinasjonsfonds konkurranseevne. Når norske kombinasjonsfond må realisere aktiva som må deles ut for å unngå å komme i skatteposisjon vil også dette føre til at investorene enten velger adskilte fond eller utenlandske kombinasjonsfond. Et stort konkurransefortrinn som utenlandske fond i en del land har fremfor norske fond er at de er fritatt beskatning i stor grad slik at beskatning hovedsakelig skjer på aksjonærenes hender. Det gjør at all avkastningen kan akkumuleres i fondet. Dette fører til at fondet kan akkumulere all inntekt, og skattekreditten gjør at man får utnyttet rentes rente-effekten fullt ut. Denne konkurransemessige utfordringen har lovgiver valgt og ikke gjøre noe med. Hvis lovgiver hadde valgt å frita verdipapirfond fra beskatning så ville dette bedret konkurransesituasjonen for norske fond betraktelig. I tillegg ville man fått et enklere regelverk som ville vært mer forutsigbart for andelseierne. Man ville unngått de problemer som kombinasjonsfond blir påført med dagens regelverk. Lovgiver har nok ansett denne løsningen som for 75 Prop.1 LS (2015-2016) s.107 39
kostbar i og med at statens skatteinntekt fra rentepapirer som eies gjennom verdipapirfond ville blitt utsatt til andelseierne realiserer andelene. Den politiske viljen til å øke boligbeskatningen eller kutte i budsjettet for å skape finansielt rom for å frita fond fra beskatning sitter nok langt inne. Det ville også ført til at det hadde blitt mer gunstig å eie rentepapirer gjennom fond enn å eie rentepapirer direkte. Alt i alt så har konkurransesituasjonen for rentefond blitt forbedret, mens for kombinasjonsfond så har ikke situasjonen blitt bedre. Det kan til og med argumenteres for at den har blitt forverret ved at mange selskapsaksjonærer vil anse kombinasjonsfond som en uhensiktsmessig investering. Norske aksjefonds konkurranseevne påvirkes ikke i noe særlig grad av den nye skattemessige reguleringen av verdipapirfond. Men den planlagte reduseringen av selskapsskatten sammen med økning av den effektive skattesatsen for aksjeinntekter fører til at norske aksjer vil bli noe mer attraktive enn utenlandske. Når skattebelastningen for selskapene går ned så vil overskuddet øke så lenge inntjeningen er lik. Dermed vil enten egenkapitalen i selskapet øke eller så vil utbyttet til aksjonærene øke. For aksjonærene vil økningen av den effektive skattesatsen på utbytte og gevinst gjøre at skattebyrden blir omtrent den samme på norske aksjer. Siden oppjusteringen av aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer også gjelder for utenlandske aksjer, som norske investorer eier, vil disse beskattes noe høyere etter de nye regler. Forutsatt at selskapsskatten i landene hvor de utenlandske selskapene driver sin virksomhet holdes på samme nivå. Fond som har det i sitt investeringsmandat å investere i norske selskaper vil med dette få bedret sin konkurranseevne. I all hovedsak er det nok norske fondsforvaltere som tilbyr fond som hovedsakelig investerer i Norge. Men også utenlandske fond som investerer i norske selskaper vil naturlig nok dra fordel av reduksjonen i selskapsskatten. Kanskje den viktigste begrunnelse for å endre måten å regulere beskatte verdipapirfond på var innføringen av oppjusteringen av aksjeinntekter. Når de forskjellige aktivaklassene beskattes med ulike satser er det nødvendig å skille mellom renter og aksjer som et verdipapirfond eier. Særlig sett hen til prinsippet om likebehandling av verdipapirer som eies direkte og gjennom verdipapirfond. Hvis man hadde opprettholdt den gamle reguleringen av kombinasjonsfond ville renteinntekten i slike fond bli beskattet med den høyere effektive skattesats som gjelder for aksjeinntekt i tillegg til dobbeltbeskatningen av renteinntekt som oversteg skjermingsfradraget. For personlige andelseiere ville renteinvesteringene i kombinasjonsfond bli behandlet svært lite gunstig skattemessig sammenlignet med investering direkte i rentepapirer eller i rene rentefond. Det er også vanskelig å se for seg noen alternative reguleringsmåter som ville kunne være mer egnet enn den man har valgt. Som nevnt over så var det et mål med lovendringen at man skulle få en mer presis beskatning av verdipapirfond og særlig kombinasjonsfond. Ved lovendringen så kan man vel si at lovgiver i ganske så stor grad oppnår en mer presis beskatning sammenlignet med det presisjonsnivået som fulgte av den tidligere reguleringen. Men som jeg har behandlet tidligere i oppgaven så er det enkelte ting i regelverket som kan føre til en del utfordringer når det 40
kommer til presisjon. Regelverket åpner for noen tilpasningsmuligheter til sjablongen. Men dette er vel så godt som umulig å unngå uten å ha et altfor omfattende og komplisert lovverk. Alle forhold tatt i betraktning så har lovgiver funnet en ganske så god balanse mellom presisjon og at regelverket skal være forholdsvis enkelt. 41
8 Litteraturliste 8.1 Lov og forskrifter Lov av 13 juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning Lov av 27 november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. Lov av 28 februar 1997 om folketrygd Lov 26 mars nr. 14 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven/sktl) Lov av 26 juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven/vphl) Lov av 27 juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsparing Lov av 25 november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) Forskrift til gjennomføring og utfylling mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 8.2 Forarbeider Ot.prp.nr.92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivingen mv. Ot.prp.nr 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) NOU 2014 :13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Prop.1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016 Meld. St. 4 (2015 2016) Bedre skatt En skattereform for omstilling og vekst 8.3 Bøker og artikler Myklebust, Trude, (2011) Innføring i finansmarkedsrett Sollund, Marius, Beskatning av verdipapirfond og andelseiere, Regnskap og Revisjon nr. 1 (2016) s. 56-60 Stoveland, Per Helge (2011) Konvertible obligasjoner og fritaksmetoden, Magma nr. 3/2011 https://www.magma.no/konvertible-obligasjoner-og-fritaksmetoden Zimmer, Frederik (2009) Internasjonal inntektsskatterett, 4.utgave Zimmer, Frederik (2014) Lærebok i skatterett, 7.utgave 8.4 Høringsuttalelser Høringsnotat: Finansdepartementet Skattemessig behandling av verdipapirfond 14. april 2015 Finansdepartementet, 12.02.2001 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/12022001-horingsnotat/id93323/ Norske Finansanalytikeres Forening http://www.finansanalytiker.no/innhold/bibl_horingssvar/hoeringer_pdf/nff_h%c3%b8rin gsuttalelse_skattemessig_behandling_verdipapirfond.pdf 42
Finans Norge Verdipapirfondenes forening 8.5 Rettspraksis og bindende forhåndsuttalelser Rt. 2001 s. 851 Rt. 2011 s. 1620 https://www.fno.no/contentassets/8b20e15afd184a67ba57522a53c3e600/skattemessigbehandling-av-verdipapirfond.pdf http://vff.no/assets/n%c3%a6ringspolitikk/2015/h%c3%b8ring-skattemessig-behandlingav-verdipapirfond.pdf BFU 2/12 http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/bfu/fusjon-av-aksjefond-/ BFU 13/13 http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/bfu/ikke-reelt-etablert-i- Luxembourg/ BFU 15/2015 http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/bfu/bindendeforhandsuttalelse-8211-sporsmal-om-irsk-aksjefond-er-objekt-under-fritaksmetoden1/ Utv. S. 1858 Utv. S. 1741 Skattedirektoratet, prinsipputtalelse http://www.skatteetaten.no/no/radgiver/rettskilder/uttalelser/prinsipputtalelser/klassifisering -av-britisk-fond--authorised-contractual-scheme-acs/ 8.6 Nettsider Verdipapirfondenes forening1 [Sitert 21.04.2016] http://www.altomfond.no/fondshandboken/hva_er_verdipapirfond+/ Verdipapirfondenes forening2 [sitert 21.04.2016] http://www.altomfond.no/?module=articles;action=articlefolder.publicopenfolder;id=77 Morningstar [Sitert 21.04.2016] http://www.morningstar.no/no/glossary/102695/netto-andelsverdi-(nav).aspx/ 43
Erik Landa, Grette, 2015 https://www.grette.no/fagforum/nye-regler-om-beskatning-avverdipapirfond-og-andelshavere-i-verdipapirfond/ [Sitert 21.04.2016] Aasen, Lars H og Fosshaug, Kim, 2015, Skatteseminar hos Verdipapirfondenes Forening, http://vff.no/assets/presentasjoner/2015/seminar-pwc-vff-15.12.15-final.pdf Bergo, Knut og Haaland, Jon Petter, [Sitert: 17.04.2016] http://www.wiersholm.no/current/nyheter/kronikk-i-finansavisen---preferanseaksjer Skatteetaten, 2016, http://www.skatteetaten.no/no/tabeller-og-satser/skjermingsrente/ [Sitert 8.2.2016] ESA http://www.eftasurv.int/media/public-documents/706644.pdf Finansdepartementet 2014 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/complaint-against-norway-concerning- Norwegian-tax-rules-on-controlled-foreign-companies-CFC-rules/id2000849/ [Sitert 5.4.2016 8.7 Andre kilder Noter i Rettsdata: Harald Hauge (2015) Note i Rettsdata. Skatteloven note 833[Sitert 21.4 2016] Per Helge Stoveland (2016) Note i Rettsdata. Skatteloven note 158A [Sitert 21.4.2016] Dagens Næringsliv, Nærmer seg skatteenighet 1.4.2016, https://www.dn.no/nyheter/politikksamfunn/2016/03/31/1514/arbeiderpartiet/nrmer-segenighet-om-skattereformen [Sitert: 7.4.2016] (Bak betalingsmur) Dagens Næringsliv, Stortinget vil tette skattehull 4.4.2016 http://www.dn.no/privat/2016/04/04/1755/skattereformen/stortinget-vil-tette-skattehull [Sitert:7.4.2016] Stortingsvedtak Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 (Stortingets skattevedtak) Lignings-ABC 2015-2016 Personlig meddelelse Zakariassen, Bernt S, Telefonsamtale, 11.04.2016 44
45