LU 16/17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak tildeling

Like dokumenter
Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Spørreskjema Bokmål

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 7. Svarprosent: 29%

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 155. Svarprosent: 39%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 180. Svarprosent: 28%

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 20. Svarprosent: 30% Masterstudiet i regnskap og revisjon

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 34. Svarprosent: 76%

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

Spørreskjema Bokmål

STUDIEBAROMETERET 2015

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

STUDIEBAROMETERET 2015

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 14. Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2015

Prosjektet er godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 73%

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

Studieplan 2016/2017

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

Studiebarometeret 2018 Høgskolen i Molde

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72%

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%

Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018

Studiebarometeret 2016 Oppsummering av høgskolens resultater. Høgskolen i Innlandet Hedmark og Lillehammer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91%

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 53%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 85%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 100%

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2016

Norsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019

Resultater fra studiebarometeret 2014 Kim Orlin Kantardjiev, rådgiver i NOKUTs utrednings- og analyseavdeling

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

STUDIEBAROMETERET 2015

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26%

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Fakultet/avdeling STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 586. Svarprosent: 50%

Sak Studiebarometeret diskusjonssak

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Studieplan 2018/2019

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Norges Handelshøyskole. Antall besvarelser: 200 Svarprosent: 33% Masterstudiet i økonomi og administrasjon

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 18 Det samfunnsvitenskapelige fakultet

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

Spørjeskjema Nynorsk

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det juridiske fakultet

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 17 Det samfunnsvitenskapelige fakultet

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 16 Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Spørsmålsbank for emneevaluering

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 30 Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Svarprosent: 81% Utviklingsstudier

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 30 Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Studieplan 2019/2020

Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Stavanger - Årsrapport Kapittel 3: Utvalgets rapport for 2016

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Norges Handelshøyskole. Antall besvarelser: 18 Svarprosent: 21% Masterstudiet i regnskap og revisjon

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Norges Handelshøyskole. Antall besvarelser: 159 Svarprosent: 36% Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon

Personvern Prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).

STUDIEBAROMETERET 2015

Transkript:

LU 16/17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling - Universitetet i Stavanger http://student.uis.no/article.php?articleid=114292&categoryid=19760 Page 1 of 4 15.05.2017 Kontakt oss UiS.no Alumni Søk etter innhold LU 16/17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling Vedtakssak (P360 17/01416) Saken gjelder: Tildeling av midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017. Bakgrunn for saken Utdanningsdirektøren har satt av inntil kr 300.000,- til finansiering av læringsmiljøfremmende tiltak for studenter i studieåret 2017/2018, og Læringsmiljøutvalget er innstillende organ for fordeling av midlene. Utdanningsdirektøren har siden 2007 årlig lyst ut midler til prosjekter som har til hensikt å fremme et bedre læringsmiljø for studentene ved Universitetet i Stavanger. Læringsmiljøutvalget har vært ansvarlig for utlysningen og tildelingen av midlene. I 2016 ble praksis for selve tildelingen av midler endret, ved at tildelingen skjer i etterkant av prosjektets gjennomføring dersom prosjektet faktisk er gjennomført. Denne praksisen ble etablert på grunn av manglende rapportering på bruken av midlene. I mandatet til LU finner vi at «Læringsmiljøutvalget er universitetets sentrale organ i læringsmiljøspørsmål, og utgjør samtidig institusjonens læringsmiljøutvalg i lovens forstand. Læringsmiljøutvalgets hovedanliggende vil være de omgivelser (fysisk, digitalt og psykososialt) universitetet tilbyr sine studier i. Utvalget skal bidra til at de krav som stilles til det psykososiale, digitale og fysiske læringsmiljø er oppfylt». Utdanningsdirektøren ba derfor LU i sak 04/17 tidligere i vår, utvalget om å vurderer ordningen opp mot det mandat som trådte i kraft 1.1.2016. Læringsmiljøutvalget ble utfordret til å tenke nytt i forhold til hva midlene utvalget har disponibelt benyttes til. Studiebarometeret Studiebarometeret viser data fra en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst. Studiebarometeret viser studentenes oppfatninger av kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. Resultatene fra Studiebarometeret er viktig informasjon til utdanningsinstitusjonene om hvordan studentene opplever det å være student. Formålet med dataene er å få informasjon som kan danne grunnlaget for en styrking av studiekvaliteten ved de ulike studieprogrammene, og dermed også læringsmiljøet ved programmene. Ett av NOKUTs formål er å fremme kvalitet i høyere utdanning. Læringsmiljøutvalget har som mandat å bidra til at krav som stilles til læringsmiljøet ved UiS oppfylles. Utvalget skal også rådgi styret i læringsmiljøspørsmål. Læringsmiljøutvalgets arbeid skal bidra til at studentene ved UiS har tillit til at læringsmiljøet ivaretas og krav oppfylles. Studiebarometeret kan være et viktig hjelpemiddel for informasjon og kunnskap om læringsmiljøet ved UiS. Studiebarometeret inneholder sju indekser: læringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte. På bakgrunn av den informasjonen fagmiljøene, studieprogramansvarlige, institutter og fakulteter får gjennom studiebarometeret, er det av stor viktighet at det settes i gang tiltak på områder man ser kan forbedres. Utdanningsdirektøren ønsket å utfordre Læringsmiljøutvalget til å tenke nytt i forhold til hva midlene utvalget har disponibelt kan benyttes til, og hvordan man kan knytte utlysning og bruk av midler til utviklings- og forbedringstiltak knyttet til resultatene i studiebarometeret. I forkant av utlysningen til året læringsmiljømidler gjorde LU følgende vedtak: 1. Læringsmiljøutvalget lyser ut midler til læringsmiljøfremmende tiltak som direkte kan knyttes til utvikling av læringsmiljøet ved studieprogrammene, som et direkte resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. 2. Det utarbeides et nytt kriteriesett for tildeling av midler til læringsmiljøfremmende tiltak i tråd med punkt 1. Kriteriesettet sendes på sirkulasjon til utvalgets medlemmer for godkjenning. Kriterier Følgende kriterier ble lagt til grunn i utlysningen av midlene for studieåret 2017/2018: Midler kan tildeles prosjekter eller tiltak som direkte kan knyttes til utvikling av læringsmiljøet ved studieprogrammene, og som settes i gang som et direkte resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. Midler tildeles i tillegg innenfor rammen av ett eller flere av følgende kriterier: 1. Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene 2. Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene 3. Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet 4. Tiltak som rettes mot utbedring av lokaler, utstyr og hjelpemidler - det fysisk læringsmiljøet til studentene 5. Tiltak som rettes mot biblioteket og dets tjenester

LU 16/17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling - Universitetet i Stavanger http://student.uis.no/article.php?articleid=114292&categoryid=19760 Page 2 of 4 15.05.2017 6. Tiltak rettes mot det digitale læringsmiljøet Tildeling av et enkelttiltak har tidligere år hatt en øvre grense på kr. 50.000. Læringsmiljøutvalget har opphevet denne grensen, og har en øvre ramme for utlysningen på kr. 300.0000. Utdanningsdirektøren har fått inn 9 søknader til læringsmiljøfremmende tiltak, med et samlet omsøkt beløp på kr. 926.288,-. Omsøkt beløp i 2016 var kr. 967.000,-, mens det i 2015 var kr. 907.115,- og i 2014 kr. 843.510,-. I fjor ble maksgrensen det kunne søkes om satt opp fra kr. 50.000,- til kr. 75.000.-. I år ble maksgrensen opphevet helt. Gjennomsnittlig omsøkt beløp denne gang er kr.102.921,-, mot kr. 56.882,-, i fjor, kr. 49.105,- i 2015 og kr. 49.132,- i 2014. Søknadene er gjennomgått og vurdert opp mot kriteriene lagt til grunn i utlysningen. På denne bakgrunn legges det nå frem en sak for LU med de prioriteringer som er gjort. Under er en skjematisk oversikt over søknadene som kom inn (i tilfeldig rekkefølge). Alle innkomne søknader i fulltekst er lagt ved denne saken, og forslagsnavnet er også lenke til hver enkelt søknad. (Se også pdf-filen nederst på siden, der saken med alle vedlegg er samlet i ett dokument.) Ansvarlig Enhet Hva Beløp Skape «lektoridentitet» for Odd Magne Bakke IKS, HUM studenter på lektorutdanningen, trinn 8-13. Kr. 75.000,- Irene Stranden Løvdal IBU, HUM Utvikle naturfagsapper for opplæring i artskunnskap Kr. 104.000,- Stine Sørflaten, Bodil Bø Våga, Hilde Knutsen og Sigrid Grøtteland IH, SV Ut på tur kickstart for sykepleiestudentene for å bygge et godt læringsmiljø Kr. 149.288,- (alternativt 77988, eller 65050,- Elisabeth Willumsen og Tatiana Iakovleva IH, SV og Senter for Studenters tverrdisiplinære innovasjons- samarbeidslæring fra Patient forskning Innovation digital Platform (PI). HHUiS Gitte Kolstrup Ragnhild Sjurseike Merete Hagen og Kristin Grøsvik Kr. 150.000,- Universitetsbiblioteket Utviding av 3D-lab. Kr. 75.000,- Samarbeid mellom første år ved bachelor sosiologi og statsvitenskap IMKS, HUM og UB, studieverkstedet. Utvikling og Studieverkstedet, og implementering av tiltak for Kr. 80.000,- læring av akademiske ferdigheter og UB utvikling av akademiske arbeidsformer IBU og IGIS, Utvikling av app basert på spiselige Kr. 75.000,- (GLU), HUMplanter/bær i naturen. Gitte Kolstrup Studieverkstedet, UB Innredning av studieverkstedet for å bedre læringsmiljøet. Kr. 120.000,- Rebecca Stuvland og Milica Savic Sluttføring av prosjekt for å lage IGIS, (GLU), undervisnings- materiell (filmer) av Kr. 98.000,- HUM engelskundervisning og forskning på dette. Utdanningsdirektørens vurdering Det er den fastsatte kriterielista som danner rammen for vurdering av innkomne søknader. I det ligger at prosjektene som tildeles midler må kunne knyttes direkte til utvikling av læringsmiljøet som resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. Midler tildeles innenfor rammen av ett eller flere av følgende kriteriene lagt til grunn. Utdanningsdirektøren presiserer at det likevel ikke er slik at det er kvantitet som teller; jo flere kriterier man oppfyller, jo lettere er det å få tildelt midler. Det er en helthetsvurdering av prosjektet som legges til grunn, basert på hvor godt prosjektet oppfyller ett eller flere kriterier, og i hvilken grad man tenker at dette direkte bedrer læringsmiljøet for mange studenter. Det vil også ligge til grunn for vurderingen hvordan og hvilke prioriteringer prosjektansvarlig lagt til grunn i budsjettering for tilsøkte midler. Tildeling av et enkelttiltak har en øvre ramme på kr. 300.0000.

LU 16/17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling - Universitetet i Stavanger http://student.uis.no/article.php?articleid=114292&categoryid=19760 Page 3 of 4 15.05.2017 Selv om endringene i vurderingskriterier gjør det vanskelig å sammenlikne årets søknader med fjorårets søknader, har utdanningsdirektøren en opplevelse av at kvaliteten på årets søknadsbunke er god. Alle søknadene har en beskrivelse av hvordan prosjektet er et direkte resultatene av kunnskap gjennom studiebarometeret. Alle søknadene beskriver hvordan læringsmiljøet forbedres gjennom prosjektet det søkes midler til, og alle søknadene gir en beskrivelse av hvordan prosjektene følger et eller flere kriterier lagt til grunn i utlysningen. En viktig underkategori under flere av kategoriene er hvor mange studenter som får nyte godt av læringsmiljøforbedringen. Her var det stor variasjon i søknadene. Det er også vektlagt i vurderingen av søknadene hvordan prosjektet har god virkning på læringsmiljøet ut over tildelingsperioden. Ut i fra sin totalvurdering av de innkomne søknader, foreslår utdanningsdirektøren følgende fordeling av midlene til læringsmiljøfremmende tiltak: Skape «lektoridentitet» for Odd Magne Bakke IKS, HUM studenter på lektorutdanningen, trinn 8-13. Kr. 75.000,- Merete Hagen og IBU og IGIS, (GLU), Kristin Grøsvik HUM Irene Stranden Løvdal IBU, HUM Utvikling av app basert på spiselige planter/bær i naturen. Kr. 90.000,- Utvikling av naturfagsapper for Kr. 55.000,- opplæring i artskunnskap Stine Sørflaten, Bodil Bø Våga, Hilde Knutsen og Sigrid Grøtteland IH, SV Ut på tur kickstart for sykepleiestudentene for å bygge et godt læringsmiljø Kr. 80.000,- Utdanningsdirektøren mener utvikling av digitale verktøy for å øke motivasjonen og gjøre læringen mer inspirerende på lærerutdanningen er viktig, og ønsker at IBU og IGIS i fellesskap bør utvikle nye apper. Derfor tildeles de to prosjektene som har søkt midler til sammen kr. 145.000,- med anbefaling om å slå prosjektene sammen og utvikle appene i fellesskap. De to andre tiltakene som tildeles midler i denne omgang, får begge tilsøkt sum (Merk at IH, SV får tildelt sum alternativ 2 i søknaden). Utdanningsdirektøren vil samtidig berømme alle prosjektene som har søkt midler for å imøtekomme de kriteriene som er satt til tildeling. Likevel må det gjøres noen prioriteringer, da tilsøkt totalsum var på det tredobbelte av disponible midler. Utdanningsdirektøren ønsker alle prosjekter lykke til videre i arbeidet, uavhengig av om de fikk tildelt midler i denne runden eller ikke. Utdanningsdirektøren legger med dette overstående forslag til tildelinger fram for utvalget, og vil samtidig understreke at utvalget står helt fritt i hvilken fordeling av tiltaksmidlene utvalget vil fastsette, innenfor rammene som gjelder. Forslag til vedtak:?læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren om at det tildeles midler til læringsmiljøfremmende tiltak slik. IKS, HUM, Odd Magne Bakke, kr. 75.000,- for prosjekt «lektoridentitet» IBU, IGIS, HUM, Hagen og Grøsvik, kr. 90.000,- for prosjekt App spiselige planter/bær IBU, HUM, Irene Løvdal, kr. 55.000,- for prosjekt naturfagapp artskunnskap IH, SV, Sørflaten, Våga, Knutsen og Grøtteland, kr. 80.000,- for prosjekt Kickstart for sykepleiestudentene Saken er godkjent av utdanningsdirektøren 15.05.2017. Saken i pdf-format: LU 16-17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling.pdf Saken med alle vedlegg i pdf-format: LU 16-17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling - med alle vedlegg.pdf Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Sist oppdatert 15.05.2017

LU 16/17 Midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017 - tildeling - Universitetet i Stavanger http://student.uis.no/article.php?articleid=114292&categoryid=19760 Page 4 of 4 15.05.2017

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no. Søknadsfrist 1. mai 2017. 1. Hvem søker; Institutt/enhet/person. Institutt for kultur- og språkvitenskap 2. Prosjektets navn/tiltak. Læringsmiljøfremmende tiltak for lektorutdanningen trinn 8-13 3. Kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket. For å utvikle tilhørighet til studieprogrammet og for å skape en «lektorstudentidentitet», ønsker vi å sette i verk sosiale tiltak som styrker samholdet i gruppen. Planen er blant annet å arrangere fagsamlinger for lektorstudentene der tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet vil bli tatt opp. Fagdagene vil være felles for studenter på alle nivåer av lektorutdanningen. Eksempler på aktuelle temaer kan være: fra student til lærer, hva er en god lærer?, digitale verktøy i skolen, testing, frafall i skolen, mobbing, ungdom og psykiske problemer, stress og stressmestring. Det vil være enkel servering med brødmat/pizza, mineralvann og te/kaffe. Til fagdagene kan det være aktuelt å leie inn eksterne foredragsholdere. I tillegg blir det arrangert litteratur, film og teaterkvelder. Det er etablert samarbeid med Sølvberget om litteratursamlinger og møte med inviterte forfattere mm. Instituttleder prioriterer dette arbeidet så høyt at en av de vitenskapelige ansatte har fått tildelt timer på arbeidsplanen for å organisere og følge opp. 4. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket er et dirkete resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. IKS ser et behov for å styrke det sosiale læringsmiljøet ettersom scoren (3,5) på nettopp dette ligger under landsgjennomsnittet (3,7). UiAs score er her 4.0. Det samme gjelder helhetsvurderingen av studieprogrammet. Her ligger vurderingen av lektorutdanningen ved UiS på 3,5, gjennomsnittet på 3,8. Under stikkordet «Inspirasjon», om studiet er «stimulerende, utfordrende og motiverende» er UiS-tallet 3,7, gjennomsnittet 3,8. Studentenes vurdering av det sosiale miljøet blant studentene er 3,4 (UiS), 3,9 (gjennomsnittet) og 4,3. Her har vi et klart forbedringspotensial.

5. Hvordan forbedres læringsmiljøet gjennom prosjektet/tiltaket? 6. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket følger ett eller flere av følgende kriterier: Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet Tiltak som rettes mot utbedring av lokaler, utstyr og hjelpemidler - det fysisk læringsmiljøet til studentene Tiltak som rettes mot biblioteket og dets tjenester Tiltak rettes mot det digitale læringsmiljøet Månedlige fag- og kultursamlinger vil gi studentene mulighet for å få bli kjent med hverandre og utvikle samhold. Ved å legge til rette for at studentene blir bedre kjent med hverandre i en faglig kontekst, håper vi å styrke tilhørigheten til lektorutdanningen og fremme læringsmiljøet for studentene som gruppe. Dette vil øke læringsutbytte, bidra til å utvikle profesjonstilhørighet og sannsynligvis også øke gjennomstrømning. Samlingene har en sosial dimensjon Samlingene har et innhold som er relevant for profesjonen, studiet og den allmenne dannelse Hvordan sikres positiv virkning også ut over Prosjektet bidrar til kunnskap, holdninger, tildelingsperioden? samhold, kultur og dannelse som studentene har med seg hele studietiden. Hvor stort tilskudd søkes det om? 75 000 Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket Ved spørsmål eller problemer, ta kontakt med Maren Anne Kvaløy i utdanningsavdelingen

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no. Søknadsfrist 1. mai 2017. 1. Hvem søker; Institutt/enhet/pers on. Institutt for Helsefag, bachelor i sykepleie v/stine B. Sørflaten, Bodil Bø Våga, Hilde Knutsen og Sigrid Grøtteland 2. Prosjektets navn/tiltak. Ut på tur - en boost for læringsmiljøet 3. Kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket. Vi ønsker å gi sykepleierstudentene på kull 2017 en skikkelig kickstart for å ønske velkommen og gi studentene en boost for å bygge et godt læringsmiljø. Et godt psykososialt læringsmiljø dannes gjennom å skape gode relasjoner mellom medstudenter og mellom studentene og de faglige ansatte. Vi ønsker å ta 350 studenter og ansatte med på dagstur til Dalsnuten i Sandnes. Vi leier buss som går tur/retur UiS og serverer mat og drikke underveis i flotte omgivelser. Tiltaket ønsker vi å fronte i rekrutteringen til studiet de neste årene ved å inngå samarbeid med NettOp som tar bilder og filmer underveis på turen. I ettertid lager de en video fra turen. Videoen skal brukes på alle aktuelle områder; det kommende helsefakultetets egne sider, av studentrepresentanter eller UiS selv. 4. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket er et direkte resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. Gjennom Studiebarometeret de siste årene kommer det tydelig frem at bachelor i sykepleie har forbedringspotensialet på noen områder. I den generelle oppsummeringen av alle studier ved UiS i 2014, 2015 og 2016 finner vi røde tall på sykepleie i stort sett alle temaer, i alle år, med unntak av yrkesrelevans (lagt frem i januar 2017). I oversikter hvor 22 studier på SV-fakultetet sammenlignes, kommer bachelor i sykepleie 6. nederst over hvor tilfreds studentene er med det sosiale miljøet, 5. nederst hva angår det faglige miljøet og helt på bunn når det kommer til miljøet mellom studentene og de faglige ansatte. Samtidig vurderer studentene selv at de har høyest tidsbruk av alle studier på nærmere 50 timer i uken. I sammenligning av de 30 sykepleierstudiene i Norge som er med på Studiebarometeret (oversikt på sykepleien.no) kommer UiS 3. nederst på helhetlig vurdering, 5. nederst på sosialt miljø og 11. nederst på læringsmiljø. Basert på alle disse tallene er det ingen tvil om at når det kommer til rekruttering og kamp om de beste søkerne i Norge må det altså gjøres noen tiltak for at sykepleie ved UiS skal fremstå som et attraktivt studiested.

5. Hvordan forbedres læringsmiljøet gjennom prosjektet/tiltaket? Et sted å begynne er å gi dem en god start på studiet, slik at de så tidlig og raskt som mulig bygger bekjentskaper og et godt studiemiljø på studiet. Et godt studiemiljø hvor de trives og er trygge, vil igjen gi et godt læringsmiljø. På grunn av de store kullene er dette utfordrende. Det er 275 studieplasser, men på grunn av overbooking var det ca. 330 studenter som startet høsten 2016. De tre neste årene skal det tas opp 30 stk. flere studenter for hvert år for å kunne møte samfunnets behov for sykepleiere i fremtiden. Et tiltak på denne utfordringen har vært å innføre 9 klasser på kullet for å få mindre grupper. I tillegg deles hver klasse inn 4-5 grupper. Dette har ikke vært nok for å knytte studentene tettere sammen. Ikke minst tar det tid å bygge et miljø. I mellomtiden er det mange som faller fra fordi de ikke trives. Mangel på sosialt miljø fører til et dårlig faglig miljø for den enkelte student og i klassene/på kullet. En tur utenfor campus håper vi vil virke samlende på studiekullet. Inndeling i mindre grupper underveis på turen (samme grupper som i undervisningen) vil gi dem en mulighet til å bli raskt kjent hverandre og gi dem trygge(re) rammer på universitetet fra første uken av. Dette mener vi vil virke motiverende for videre oppmøte, engasjement og studieinnsats. 6. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket følger ett eller flere av følgende kriterier: Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet Tiltak som rettes mot utbedring av lokaler, utstyr og hjelpemidler - det fysisk læringsmiljøet til studentene Tiltak som rettes mot biblioteket og dets tjenester Tiltak rettes mot det digitale læringsmiljøet Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene: Turen er en sosial aktivitet i seg selv, hvor de snakker sammen på bussturen til Sandnes, og er sammen i ulike omgivelser hele dagen; på tur opp til Dalsnuten eller når vi spiser lunsj sammen. På tur opp til Dalsnuten tenker vi å dele inn i mindre grupper (samme gruppene som i undervisningen) og sette opp poster de må innom på veien. Da er de sammen om et felles mål, men uten at det krever å føre trege samtaler, da noe vil skje hele veien. Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene: Hele målet med turen at det ganske kjapt skal føre til at de blir kjent og skaper et godt studiemiljø på kullet hvor alle har noen, slik at de møter opp på undervisning og er aktive på studiet fra første uken i semesteret. Det vil skape grobunn for et godt faglig miljø hvor de løfter hverandre. Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet: Som nevnt kom sykepleierstudiet helt på bunn når det kommer til miljøet mellom studentene og de faglige ansatte på SV-fakultetet. Et ønske om å treffe de faglige ansatte på andre arenaer er også tilbakemelding vi har fått fra tillitsvalgte. Vi ønsker å invitere med de faglige ansatte på turen, særlig de som er klasseledere, men også andre faglærer på bachelor. Det er en fin måte å treffe de faglige på i en annen setting enn på UiS.

Hvordan sikres positiv virkning også ut over tildelingsperioden? Hvor stort tilskudd søkes det om? Målet er at turen skal få ringvirkninger for kull 2017 i alle de årene de er studenter på sykepleie, i form av bedre læringsmiljø. Men forhåpentligvis også gi bachelor i sykepleie ved UiS et godt omdømme og fremstå som attraktive, både i jungeltelegrafen og ved bruk av videoen, slik at flere ønsker å søke seg hit i årene som kommer. Alt.1 :149288 kr med pakke 1 fra Nettop Alt. 2: 77988 kr med pakke 2 fra Nettop Alt. 3: 65050 kr uten pakker fra Nettop 7 stk. busser, tur/retur UiS-Gramstad: ca. 30000 kr. Ulike prisoverslag: Tide; 26600 kr + mva. (10%) Boreal; 27720 kr Sverre Haga; 31500 kr inkl. mva. Leie av kafeen på Gramstad (toalettfasiliteter): 1500 kr. Materiale til postene: 1000 kr. Mat og drikke til 350 stk.: 32550 kr. + mva. Fra SiS; baguette pr. stk. 62 kr, mineralvann 31 kr pr flaske, totalt 93 kr per person Nettop, ulike pakker: Pakke 1: Timer Timepris Leie av videofotograf 7,5 kr 863 kr 6 469 Leie av stillbildefotograf 7,5 kr 863 kr 6 469 Drone (High end), dagsleie kr 23 000 Klipp, 5 dager 40 kr 863 kr 34 500 Etterbehandling bilder 16 kr 863 kr 13 800 Total kr 84 238 Pakke 2: Timer Timepris Leie av videofotograf 7,5 kr 863 kr 6 469 Etterbehandling bilder 7,5 kr 863 kr 6 469 Total kr 12 938

Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket Invitere hele kull 2017 og faglige ansatte, totalt ca. 350 stk, på dagstur til Dalsnuten. 7 stk. busser henter oss på UiS kl. 09.00 med retur kl. 14.00. På turen opp til Dalsnuten settes det opp poster hvor lagene skal svare på spørsmål og utfordringer. Ved tilbakekomst til Gramstad serveres det bagetter til lunsj, samt drikke til alle. Underveis på hele turen er ansatte ved NettOp med for å ta bilder og filme, både på bakken og med drone. Dette settes sammen til en video i ettertid. Det vurderes også om det skal filmes fra undervisning i sykepleierlaboratoriet slik at videoen også får et glimt fra hverdagen på studiet. Ved spørsmål eller problemer, ta kontakt med Maren Anne Kvaløy i utdanningsavdelingen

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no. Søknadsfrist 1. mai 2017. 1. Hvem søker; Institutt/enhet/person. Denne søknaden er et samarbeid mellom faglig ansatte med ansvar for undervisningen i første året ved bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap og ansatte ved v/biblioteket UiS med ansvar for Studieverkstedet. IMKS v/ bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap: Arild Aurvåg Farsund (koordinator for bachelorprogrammet i statsvitenskap), Ann Karin Holmen, Turid Rødne (koordinator for bachelorprogrammet i sosiologi), Ragnhild Sjurseike, Carl Cato Wadel UB UiS v/ Studieverkstedet: Terje Blåsternes og Ingeborg Marie Jensen Prosjektkontakt: Ragnhild Sjurseike 2. Prosjektets navn/tiltak. Læringsmiljøfremmende tiltak knyttet til studieprogrammene bachelor i sosiologi og bachelor i statsvitenskap ved UiS 2017/2018: «Utvikling og implementering av tiltak for læring av akademiske ferdigheter og bruk av akademiske arbeidsformer i bachelorstudiet, med vekt på første studieår» 3. Kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket. Søknaden tar utgangspunkt i resultatene på utvalgte punkter i studiebarometeret der programmene scorer under 4 (flere under 3,5). Prosjektet tar sikte på å styrke studentenes innsats og deltakelse i studiene gjennom å forbedre deres ferdigheter i og bruk av akademiske arbeidsformer. For å oppnå dette vil prosjektet ta utgangspunkt i Studieverkstedet sine kurs og veiledning i studieteknikk, akademisk skriving og kildebruk. Videre vil vi utvikle nye tiltak med skriving og kritisk tenkning som viktige læringsverktøy. Tiltakene skal utvide Studieverkstedets tilbud til alle studenter og samtidig integreres i faglige kontekster i

bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap. 4. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket er et dirkete resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. Prosjektet er et samarbeid som kombinerer erfaring og kompetanse hos faglig ansatte og ansatte i bibliotekets Studieverksted. Målet er å utvikle felles forståelse og kunnskap om behov i undervisning og veiledning av bachelorstudenter i tiden framover. Resultater fra studiebarometeret 2017 for bachelorprogrammene i statsvitenskap og sosiologi ga relativt sammenfallende resultater, selv om svarprosenten var ulik. Studentene oppgir høy grad av motivasjon for studiet og uttrykker generell høy tilfredshet med studievalg, men gir også lavere score på en rekke punkter. Søknaden tar utgangspunkt i følgende punkter der programmene scorer under 4 (flere under 3,5): 1. Studentenes deltakelse i organiserte læringsaktiviteter, forberedelse til undervisning og innsats i studiet. 2. Bruk av akademiske arbeidsmetoder 3. Nytenkning Studentene synes ikke de blir inspirert og oppfordret til å tenke nytt. 4. Relevans for yrkeslivet 5. Faglig miljø blant studentene Det ser ut til å være dårlig samsvar mellom hva de ansatte forventer av studentene og studentenes innsats både når det gjelder akademiske ferdigheter og deltakelse, og i hvilken grad studentene oppfatter hvilke forventninger de ansatte har. Dette kan også bidra til at de akademiske arbeidsmetodene i mindre grad læres og brukes. I tillegg til de ansatte i prosjektet vil vi invitere inn studenter fra hvert av de to studieprogrammene til å bidra med erfaringer og delta i utvikling av tilbud. Disse vil vi rekruttere gjennom samarbeid med linjeforeningene, men vi anser særlig

5. Hvordan forbedres læringsmiljøet gjennom prosjektet/tiltaket? studenter i 2. studieår som en relevant gruppe å samarbeide med om dette. Utvikling av tiltakene vil bygge på studentenes erfaringer og behov med utgangspunkt i resultatene fra studiebarometeret. Formålet med dette prosjektet er å forbedre læringsmiljøet på punktene 1-6. Punktene tangerer og overlapper hverandre. Derfor kan gode tiltak bidra til å forbedre flere av punktene samtidig. Blant annet vil tiltak som er rettet mot punktene 1-3 kunne bidra til bedringer i punktene 4 og 5. Disiplinfag som statsvitenskap og sosiologi har utfordringer når det gjelder opplevelse av yrkesrelevans. Ved siden av å gi faglig innholdet i programmene, er det behov for å gi studentene forståelse av at ferdigheter knyttet til den akademiske dannelsen gir yrkesrelevant kompetanse. Arbeidsmetodene blir både verktøyet og målet med utdanningen. Begge programmene scorer bedre på sosialt enn faglig miljø. Vi ønsker at prosjektet skal bidra til at det sosiale miljøet kan bedre det faglige miljøet og faglig samarbeid. Forbedring av arbeidsformer som forutsetter samarbeid og samskriving kan bidra til dette Tiltakene skal vektlegge akademiske arbeidsformer som Studieverkstedet tilbyr kurs og veiledning i, som skriftlig fremstilling, studieteknikk, akademisk skriving og kildebruk. Videre vil vi utvikle nye tiltak med skriving og kildekritikk som viktige læringsverktøy. Styrking av studentenes akademiske ferdigheter vil også gi dem muligheter til å delta i faglig argumentasjon og nytenkning. Tiltakene skal være del av tilbudet i Studieverkstedet og samtidig tas i bruk i faglige kontekster. De faglig ansatte arbeider sammen med bibliotekets ansatte med å utvikle den generelle delen og tar deretter ansvaret for å aktivisere studentene i faglige kontekster.

Tiltakene skal også inngå i Studieverkstedet sitt arbeid med å utvikle sine tilbud i digitale plattformer. Selv om Studieverkstedets tilbud er frivillig, ønsker vi å prøve ut tiltakene som forpliktende tilbud integrert i studieprogrammene. Noen aktiviteter kan for eksempel kobles til obligatoriske arbeidskrav. 6. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket følger ett eller flere av følgende kriterier: Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet Tiltak som rettes mot utbedring av lokaler, utstyr og hjelpemidler - det fysisk læringsmiljøet til studentene Tiltak som rettes mot biblioteket og dets tjenester Tiltak rettes mot det digitale læringsmiljøet Hvordan sikres positiv virkning også ut over tildelingsperioden? Resultatene av prosjektet vil kunne ha overføringsverdi til andre fagmiljøer ved instituttet og UiS. Prosjektet skal utvikle tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene kombinert med tiltak som rettes mot biblioteket sine tjenester. Prosjektet forventes også å påvirke det sosiale miljøet blant studentene ved at noen tiltak settes i verk allerede i oppstarten av 1. semester og kan bidra til at studentene blir kjent med hverandre gjennom faglige aktiviteter. Prosjektet vil også bidra til utvikling av digitale tilbud ved at noen tiltak videreføres gjennom Bibliotekets/Studieverkstedets utvikling av digitale tjenester. I perioden 2014-2016 har begge studieprogrammene arbeidet målrettet med å bedre kompetansen med tanke på skriving av bacheloroppgaven. Gjennom dette arbeidet har vi avdekket at studentene opplever skrivearbeidet svært forskjellig fra det de har gjort tidligere i studiet. De etterlyser mer trening på dette helt fra begynnelsen. Derfor søker vi om midler til å utvikle tiltak som kan tas i bruk allerede fra oppstart av første semester og legge til rette for kontinuitet og progresjon i tiltak gjennom hele bachelorstudiet. Prosjektet er et samarbeid mellom faglig ansatte og ansatte i bibliotekets Studieverksted. Vi ønsker å utvikle felles forståelse for tiltak og behov i undervisning og veiledning av bachelorstudenter for fremtiden. Ved at tiltakene øker ansattes felles kompetanse og at de integreres i

faglige kontekster, vil muligheten for kontinuitet og videreutvikling styrkes. Hvor stort tilskudd søkes det om? Kr. 80 000 Tildelte midler skal dekke deltakelse på konferanse for hele gruppen, frikjøp av faglærere for å planlegge og gjennomføre aktiviteter og tiltak, 2 interne seminarer, og innkjøp av litteratur. Konferanse kr. 60 000 Frikjøp av faglærere kr. 10 000 2 seminar/ innkjøp av litteratur kr. 10 000 I alt kr. 80 000 Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket Vi planlegger å iverksette noen tiltak allerede ved semesterstart høsten 2017 og vil deretter arbeide med å videreutvikle tiltakene og tilbudene gjennom studieåret 2017/2018. Noen av tiltakene vil derfor først bli iverksatt høsten 2018. Arbeidsformen vil hovedsakelig være samarbeidsmøter for prosjektdeltakerne. Sommer/høst -17 Ta i bruk Studieverkstedets eksisterende tilbud og satsing på skriving for læring. Dette planlegges for oppstarten høst 2017. Høst -17/ vår -18 Videreutvikle tilbud på bakgrunn av erfaringene fra semesterstart. Arbeidet gjøres i samarbeid mellom de faglig ansatte i studieprogrammene, bibliotekets ansatte og involverte studenter. Deltakelse på konferanse i november. Vi ønsker å utvikle en felles forståelse og kompetanse for bibliotekets ansatte og de faglig ansatte. Derfor ønsker hele gruppen å delta på en konferanse om akademisk dannelse og førsteårsstudenten ved Høgskolen

i Østfold. Vi planlegger også en presentasjon av prosjektet. Lenke til konferanse: https://blogg.hiof.no/akademiskdannelse/om-konferansen/ Arrangere 2 seminar for deltakerne i prosjektet sammen med studenter fra studieprogrammene. Innhente litteratur som omhandler akademisk dannelse og akademiske ferdigheter som er relevant for prosjektets formål. Det er viktig at litteraturen også egner seg som hjelpelitteratur for studentene. Dette utvikler også et felles begrepsapparat mellom studenter og ansatte. Ved spørsmål eller problemer, ta kontakt med Maren Anne Kvaløy i utdanningsavdelingen

Søknad studentaktivundervisning Introduksjon: I forbindelse med utvikling av deltids GLU, har vi i engelsk gruppen startet et prosjekt for å lage undervisningsmateriell, blant annet filmer av engelskundervisning på en barneskole som kan tas i bruk på UiS. Vi begynte dette prosjektet høsten 2016. Vi søker nå om midler til å sluttføre dette prosjektet og for å forske på hvordan disse filmene/materiale kan føre til mer studentaktiv undervisning i og mellom undervisningsamlinger. Prosjektbeskrivelse: Siden 2012 har IGIS hatt Kompetanse for kvalitet for engelsk lærere. Det er et samlingsbasert med nettstøtte, men skal ha nettbaserte undervisningsmidler som støtter lærerne i studiene. Fram til nå har dette ikke vært «studentaktiv» eller «interaktiv», men vi ønsker å kunne tilby dette framover. Fram til nå har vi hatt fokus på undervisningsvideoer som støtter lærerne med selvstudiet- tiden, og for å erstatte noen av forelesninger på UiS. For eksempel har det blitt utviklet «en pakke» med grammatikk og «en pakke» med fonetikk videoer. Dette har åpnet opp andre muligheter for mer student-aktiv undervisningsformer når lærerne er på campus smågruppe arbeid, fokus på praksisorientert bruk av pedagogiske og engelsk didaktiske aktiviteter, mer interaksjon i timene, osv. Neste år skal vi begynne med engelsk i deltidslærerutdanning (Deltids GLU GLD1032). Erfaringene fra de andre som har jobbet med deltids GLU i 1. og 2. år er at studentene får veldig mye støtte fra konkrete program/ arbeidsaktiviteter som de gjennomfører mellom samlingene. Det ser ut som om det også kan fungerer bra om disse aktivitetene/ oppgavene er interaktive eller får dem til å dele ideer. Vi har også fått tilbakemeldinger at studentene setter veldig stor pris på om samlingene kan være mest mulig aktiv, med mindre «forelesning» eller «input» tid. For å få dette til, har vi merket i engelsk seksjonen på IGIS at vi mangler noen videoer av god undervisningspraksis, gjennomføring av spesielle aktiviteter, og fokus på forskjellige læringsmål/grunnleggende ferdigheter, som kan brukes som eksempel/case i GLU utdanningene. Dette er særlig viktig for deltids GLU studenter som ikke får praksis i engelsk før januar når de er halvveis gjennom studiet. De videoene som finnes er enten fra voksenopplæring eller fra andre land, særlig engelsk språklige land. Da er overføringsmulighetene til engelsk i norske skoler begrenset. Derfor har vi i utviklingsprosessen for engelsk GLU utdanning laget noen videoer fra en norsk barneskole. Neste steget blir å se på hvordan disse kan tas i bruk på best mulig måte for å få til en studentaktiv fokus på studietiden utenom samlingene og for å støtte opp forberedelsene til en aktiv samling på campus. Basert på disse punktene vil vi gjennomføre et prosjekt som fokuseres på å kunne utvikle og ta i bruk filmer av praksis i skolen som kan brukes som «case» i undervisningen til bruk i oppgaver eller diskusjonsforum for studenter. I tillegg blir det også viktig for oss lærere for å finne ut hva studentene kan se i videoene, og hvor de trenger mer støtte for å forstå de engelsk didaktiske prinsippene (se punktene under). For å gjennomføre dette ønsker vi å se på muligheter som finnes i Canvas (den nye læringsplatform til UiS). Det finnes også andre gratis programvare, for eksempel EdPuzzle, som kan brukes til å lage korte videoer med spørsmål eller plass til at studentene skal skrive inn egne ideer. I tillegg til å føre til mer studentaktiv undervisning, vil vi samle inn data om student bruk av videoene: - hvor mange ganger de ser på dem - hvis de spoler tilbake til enkelt plasser for repetisjon

- hvis de svarer på spørsmålene lærerne har lagt inn - hvis de skriver inn at de trenger ekstra hjelp - hvis de skriver inn kommentarer eller spørsmål - hvor aktiv de er i diskusjonsforum for å bygge på hverandres ideer eller svare på andres spørsmål Det vil også gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle studentene, samt noen intervjuer for å finne ut om deres bruk av videoene og hvordan de støtter opp deres egne studiet. Basert på erfaringene i prosjektet, er det planlagt at videoene og den interaktive støtten til studentene skal brukes med nye student grupper uten behov for ekstra ressurser. Erfaringene fra dette prosjektet ønsker vi å presentere i en artikkel og i Forum for studentaktive undervisningsformer. Prosjekt starter høsten 2017 og avsluttes høsten 2018. (Opplæring det søkes midler til er planlagt for juli 2017 slik at den erfaringen kan tas i bruk fra begynnelse av semesteret 2017, når deltids GLU engelsk begynner). Prosjektmidler: Det søkes om midler til å ha en seminar dag får å gå gjennom filmene som er laget og jobbe med hvordan det skal tas i bruk i undervisningen (Rebecca, Milica, Debbie, og Silje fra Engelsk, 2 fra NettOp, lærer fra praksisfeltet, evt. andre aktuelle å dra inn) (lunsj, middag) kr. 6000 Tre lærere på Storevarden skole har vært med å utvikle materielle for filmingen og de har gitt av egen tid til planlegging og gjennomføring, derfor er det ønskelig å gi en gavekort til dem som kompensasjon for arbeidstid. 3 x 1000kr. Arbeidstimer (ut over individuell FOU tid) for utarbeidelse og gjennomføring av prosjektet Kr. 3000 Rebecca 100 timer x 500 kr. Kr. 50000 Milica 20 timer x 500 kr. kr. 10000 Opplæring - The Center for Advanced Research on Language Acquisition (CARLA) Institute Name: Using Technology in Second Language Teaching Dates: July 17-21, 2017, kl.9-1600 Monday-Friday. Cost: 350 dollars, plus some materials expenses kr. 4000 Støtte fra Nettopp 50 timer x 500 kr kr. 25000 Totalt kr. 98000 Vennlig hilsen, Rebecca Charboneau Stuvland og Milica Savic

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no. Søknadsfrist 1. mai 2017. 1. Hvem søker; Institutt/enhet/person. 2. Prosjektets navn/tiltak. 3. Kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket. Universitetsbiblioteket i Stavanger Utviding av 3D-lab Det er eit behov for utviding av 3D-laben i biblioteket for å kunne imøtekome studentane sine ønskjer og behov. Dette vil også bidra til å ta det neste steget i UiS og Universitetsbiblioteket si utvikling. Pr. dags dato har vi ein printer som skriv ut i ABS-plastikk med «fused deposition modelling» metoden. Vi ønskjer å kjøpe inn ein ny 3D-printer som skriv ut eit anna materiale på ein annan måte. Dette for å møte behovet til dei studentane som bruker printeren i sine studentprosjekt, oppgåver og / eller forsking. Det er samstundes sjølvsagt tenkt å vere eit lågterskeltilbod, slik at alle studentar skal kunne prøve ein teknologi i rask utvikling med stort potensiale for framtida. Ein treng ikkje ha nokon teknisk bakgrunn for å kunne bruke 3D-printerane. 4. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket er et dirkete resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. Heilt overordna om studiebarometeret får Universitetsbiblioteket i Stavanger høgast score av alle universitetsbiblioteka i Noreg. Av tilbakemeldingar frå studentane er det nettopp på grunn av utviklingstiltaka vi gjer og vi har stor tru på at midlar til utvidinga av 3D-laben vil forsterke dette resultatet. Når det gjeld tilbakemelding på prosjektarbeid og praktiske øvingar i studiet scorar UiS ganske lågt. Henholdsvis 2,3 og 1,7 for bachelorstudentar og 2,8 og 1,5 for masterstudentar. Det kan tenkast at tilgjengelegheita på 3Dprintarar kan bidra til å auke scoren på desse punkta. Mange av dei studentane som bruker 3D-printeren vår jobbar med prosjektarbeid, og det å kunne 3D-printe modellar er utan tvil ein praktisk øving. 5. Hvordan forbedres læringsmiljøet gjennom prosjektet/tiltaket? Utdanningsdirektoratet seier: «Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke

bare elevenes læring, det legger også grunnlaget for at elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige.» (Utdanningsdirektoratet, 2016) Det er nettopp dette dei får anledning til ved 3D-laben i biblioteket. Her får dei frie tøyler til å utforske 3D-printing i trygge omgivnadar utan at nokon treng å passe på dei gjennom prosessen. Dette fører til at studentane får ein betre læring gjennom utprøving av teknologien, og dei kan vere kreative i arbeidet. Eksempelvis har vi hatt inne studentar som har prøvd ut forskjellege design for å lage betre vannturbinar. 6. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket følger ett eller flere av følgende kriterier: Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet Tiltak som rettes mot utbedring av lokaler, utstyr og hjelpemidler - det fysisk læringsmiljøet til studentene Tiltak som rettes mot biblioteket og dets tjenester Tiltak rettes mot det digitale læringsmiljøet For tiltaket vi søker om kan vi krysse av tre av dei seks nemnde kriteria: Tiltaket rettar seg mot det faglige miljøet blant studentane fordi mange av våre brukarar studerer tekniske fag og soleis kan bruke det dei har lært i undervisning og vidareføre det til privat bruk eller studentprosjekt. For å sikre god læring er det viktig at teori kan bli utprøvd i praksis slik at ein får ein utvida forståing. Tiltaket rettar seg mot utbetring av utstyr og hjelpemidlar (det fysiske læringsmiljøet til studentane) på same måte som det overnemnde. Utvidinga av 3D-laben ved UBiS gir dei ein arena der dei kan få prøvd ut 3D-printing på eiga hand og utforske området. Tiltak som rettast mot biblioteket og sine tenester: Dette er ein utvikling av biblioteket sine tenester for å ta eit steg mot å bli eit moderne, framtidsretta bibliotek. Det er tendensar til at både bibliotek og universitet har behov for å legge om strukturen både i læringsmiljø og undervisningsmåte. Utvidinga av 3D-laben er eit steg i rett retning. Hvordan sikres positiv virkning også ut over tildelingsperioden? Hvor stort tilskudd søkes det om? 3D-printeren vil bli fast inventar i biblioteket og vil soleis ha virkning i heile sin levetid. Form 2 desktop SLA printer: ca 50 000 NOK Materiale og drift: 25 000 NOK Totalt: 75 000 NOK

Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket 3D-printeren ved Universitetsbiblioteket i Stavanger er i flittig bruk. Vi har hatt 138 brukarar det siste halvanna året. Den blir brukt av studentar / stipendiatar på tvers av fagmiljø til både privat bruk, men óg til forsking og B.Sc / M.Sc oppgåver. I tillegg blir den brukt til studentprosjekt, blant anna i: - Ion Racing - UiS Subsea - UiS Drillbotics Desse studentprosjekta er med på å promotere universitetet på ein internasjonal arena og vi ser på det som eit veldig bra tilbod til studentane. Hos oss får dei anledning til å lære seg å bruke ein teknologi som det mest sannsynlig vil bli mykje brukt i framtida. På denne måten kan dei òg bli meir attraktive på arbeidsmarknaden ved å vise teknologiforståing. Grunnen til at vi vil utvide tilbodet er at studentane bør få prøve ut forskjellige teknologiar innan 3D-printing. Vi vil derfor kjøpe inn ein 3D-printer med ein annan virkemåte enn den vi har i dag. I tillegg er det hensiktsmessig å kunne printe med andre materialer som kan brukast på ein betre måte av dei nemnde studentgruppene / studentprosjekta. Ved spørsmål eller problemer, ta kontakt med Maren Anne Kvaløy i utdanningsavdelingen Referanseliste: Utdanningsdirektoratet. (2016). Hva er et godt læringsmiljø. Henta frå: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/psykososialt-miljo/hva-er-et-godt-laringsmiljo/

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak Søknaden om midler til læringsmiljøfremmende tiltak skal følge denne malen og sendes pr. mail til Læringsmiljøutvalgets sekretær ved maren.a.kvaloy@uis.no. Søknadsfrist 1. mai 2017. 1. Hvem søker; Institutt/enhet/person. Universitetsbiblioteket Studieverkstedet 2. Prosjektets navn/tiltak. Innredning studieverkstedet 3. Kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket. Bedre læringsmiljø på studieverkstedet lokal KE B011 4. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket er et dirkete resultat av kunnskap gjennom studiebarometeret. 5. Hvordan forbedres læringsmiljøet gjennom prosjektet/tiltaket? 6. Beskriv hvordan prosjektet/tiltaket følger ett eller flere av følgende kriterier: På studiebarometeret skårer UBiS høyest i landet, og på UiS. Dette skyldes i høy grad at vi har jobbet aktivt med å forbedre læringsmiljøet på biblioteket og har forstått at det fysiske miljøet er av stor betydning for læringsmiljø og studentenes tilfredshet. Vi har i Studieverkstedet erfart at studentene synes at verkstedet er kjedelig innredet, og det er ikke et sted de ønsker å oppholde seg når workshops og undervisning opphører. Det ønsker vi å gjøre noe med. Prosjektet retter seg mot alle kriteriene, men hodesaklig med utbedring av lokaler og mot biblioteket og dets tjenester. Tiltak som rettes mot det sosiale miljøet blant studentene Tiltak som rettes mot det faglige miljøet blant studentene Tiltak for forbedring av miljøet mellom studentene og de faglig ansatte ved studieprogrammet Tiltak som rettes mot utbedring av lokaler, utstyr og hjelpemidler - det fysisk læringsmiljøet til studentene Tiltak som rettes mot biblioteket og dets tjenester Tiltak rettes mot det digitale læringsmiljøet Hvordan sikres positiv virkning også ut over tildelingsperioden? Hvor stort tilskudd søkes det om? Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket Likevel understøtter prosjektet både det sosiale miljøet og det faglige miljøet. Trivsel og læring følger hånd i hånd. Rommet kan også bli interessant for mer digital læring, da det vil finnes bærbare PCer til låns, samt skjermer både på vegg og som skillerom mellom bordseksjonene. Ny innredning vil få stor betydning for læringsmiljøet mange år fremover. 120.000 kr. Prosjektet består av en ominnredning som bidrar til at miljøet på studieverkstedet blir mer innbydende, og som oppfyller studenters krav til omgivelser og aktiv læring. Vi har et tema for innredningen som heter «naturen inn i rommet», som gjennomsyrer prosjektet og innredningen.

Forventet kostnader for prosjektet vil være omtrent 500.000 kr. Vi søker om et tilskudd på 120.000 kr. Bilder av det kommende studieverkstedet på de neste sidene: På bildene mangler skillerom som vil bli flyttbare vegger på hjul, med skjerm på ene siden og farget whiteboard på den andre siden som man kan bruke.

Søkere: Merete Hagen Helland, førsteamanuensis i Mat og helse ved Grunnskolelærerutdanningen (GLU) Kristin Grøsvik, førsteamanuensis ved Barnehagelærerutdanningen (IBU) Det humanistiske fakultet, UiS Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget Utdanningsavdelingen Universitetet i Stavanger Søknad om midler til læringsmiljøfremmende tiltak 2017/2018 Prosjektnavn: Utvikling av app for informasjon om «Spiselig ugras» Kort beskrivelse Vi ønsker å samarbeide om å utvikle en app basert på informasjon om spiselige planter/bær en kan høste fritt i naturen. App en vil utvikles etter samme mal som tidligere app er utviklet av naturfagsgruppen ved IBU («Strandkanten-på fjæretur», «Fugler i nærmiljøet» og «Treslag-på tur i skogen»). Vårt mål er at informasjonen som gjøres tilgjengelig skal fremme god helse, være kunnskapsfremmende om naturlige og spiselige råstoff fra landjorda, bidra til økt bruk av naturen og fremme kreativitet og innovasjon. Kunnskap fra studiebarometeret og forbedring av læringsmiljøet Ifølge studiebarometeret 2016 (1) var studentene minst fornøyd med medvirkning, undervisning og veiledning. Data viser også at egen erfaring med forskning og utviklingsarbeid scorer lavt (3,1). Videre var scoret barnehagelærerstudentene ved UiS lavere (3,0) enn gjennomsnittet (3,5) på tilgang på hjelpemidler og utstyr i undervisningen. Under utviklingen av app en vil studentene kunne involveres i vårt faglige utviklingsarbeid. Resultatene viser også at få benytter seg av studentaktive undervisningsformer, noe app en vil bidra til. En del av bildematerialet vil bli tatt selv, men det vil også være nødvendig å kjøpe rettigheter til noen av bildene. Prosjektets læringsmiljøfremmende tiltak Studentene på Mat og helse (GLU) vil engasjeres i gjennomføringen ved at en på grunnskolelærerutdanningen har en utedag, der spiselige planter/blomster fotograferes, høstes og benyttes i matlagingen. I framtiden vil studentene på begge utdanningene (GLU og IBU) kunne anvende den elektroniske informasjonen i app en og slik finne frem til spiselige planter på et avgrenset område. Denne informasjonen vil være lett tilgjengelig for studentene etter endt studie og i fritiden. Informasjonen som tilgjengelig gjøres vil være nyttig for barnehager og i grunnskole, f.eks. i forbindelse med turer og til tilegne seg mer kunnskaper og å bruke naturen i nærområder. En læringsarena med fokus på natur og miljø omfatter mat en kan finne i naturen. Praktisk arbeid med egne vekster gir et godt grunnlag for gode matvaner, lukt- og smaksopplevelser. Sammen med kunnskap om dyr og vekster vil dette kunne være med