Informasjon om ny statsborgerlov med forskrift

RS 2006-021 OPA Saksnummer: 06/6790 Oslo, 1. september 2006 Til: Politimestrene Utenriksstasjonene Informasjon om ny statsborgerlov med forskrift Innhold 1. Innledning 2. Kap. 1 Innledende bestemmelser 2.1. 1 Lovens saklige og stedlige virkeområde 2.2. 2 Utøvelse av myndighet etter loven 2.3. 3 Forholdet til folkeretten 3. Kap. 2 Erverv av statsborgerskap ved fødsel og adopsjon 3.1. 4 Erverv ved fødsel 3.2. 5 Erverv ved adopsjon 3.3. 6 Betydningen av at grunnlaget for statsborgerskapet endres 4. Kap. 3 Erverv av statsborgerskap etter søknad 4.1. 7 Hovedregel om erverv etter søknad 4.1.1. Første ledd bokstav a kravet til identitet 4.1.2. Forskriftens kap. 1 Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav a 4.1.3. Første ledd bokstav c kravet til bosettingshensikt 4.1.4. Forskriftens kap. 2 Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav c 4.1.5. Første ledd bokstav d kravet om bosettingstillatelse 4.1.6. Første ledd bokstav e kravet om oppholdstid

4.1.7. Forskriftens kap. 3 Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav e og 11 18 4.2. 8 Kravet om gjennomført norskopplæring 4.2.1. Forskriftens kap. 4 Omfang av og unntak fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven 8, jf. 7 første ledd bokstav f 4.3. 9 Betydningen av straffbare forhold 4.3.1. Forskriftens kap. 5 Karenstid, jf. statsborgerloven 9 4.4. 10 Kravet om løsning fra annet statsborgerskap 4.4.1. Forskriftens kap. 6 Unntak fra løsningskravet, jf. statsborgerloven 10 4.5. 11 Personer ankommet riket før fylte 18 år 4.6. 12 Personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk borger 4.6.1. Forskriftens kap. 7 Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven 12 4.7. 13 Nordiske statsborgere 4.8. 14 Søkere som omfattes av EØS avtalen eller EFTA konvensjonen 4.9. 15 Tidligere norske borgere 4.10. 16 Statsløse 4.10.1. Kravet om statsløshet 4.11. 17 Barns erverv av statsborgerskap som bipersoner 4.12. 18 Særlige grupper av søkere 4.12.1. Forskriftens kap. 8 Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven 18 4.13. 19 Dispensasjon 5. Kap. 4 Erverv av statsborgerskap ved melding i henhold til nordisk avtale 5.1. 20 Erverv ved melding 5.2. 21 Gjenerverv ved melding

5.3. 22 Erverv for barn 6. Kap. 5 Tap av statsborgerskap 6.1. 23 Tap ved erverv av annet statsborgerskap 6.2. 24 Tap ved fravær fra riket 6.2.1. Forskriftens kap. 9 Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven 24 6.3. 25 Tap etter søknad 6.4. 26 Tilbakekall 6.4.1. Forskriftens kap. 10 Ny tillatelse ved tilbakekall av norsk statsborgerskap 7. Kap. 6 Saksbehandling m.m. 7.1. 27 Saksgang 7.1.1. Forskriftens kap. 11 Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven 27 fjerde ledd 7.1.2. Forskriftens kap. 12 Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven 27 fjerde ledd 7.1.3. Forskriftens kap. 13 Saker som behandles i stornemnd 7.2. 28 Instruksjonsmyndighet 7.3. 29 Opplysnings, dokumentasjons og møteplikt 7.3.1. Forskriftens kap. 14 Opplysninger om straffbare forhold fra politiet 7.4. 30 Adgang til å stille behandlingen av en søknad i bero 7.5. 31 Søknad om erverv eller tap av statsborgerskap for barn 8. Kap. 7 Gebyr og straff 8.1. 32 Gebyr 8.1.1. Forskriftens kap. 15 Gebyr 8.2. 33 Straff

9. Kap. 8 Sluttbestemmelser 9.1. 34 Ikrafttredelse 9.1.1. Forskriftens kap. 16 Ikrafttredelse 9.2. 35 Den europeiske konvensjon om statsborgerskap 9.3. 36 Overgangsregler 9.4. 37 Særlige overgangsregler for barn født før lovens ikrafttredelse 1. Innledning Rundskrivet inneholder en gjengivelse av de enkelte paragrafene i statsborgerloven og forskriften og informasjon om forståelsen av flere av lovens bestemmelser. All gjengivelse av bestemmelsene i loven og forskriften er satt i kursiv. 2. Kap. 1 Innledende bestemmelser 2.1. 1 Lovens saklige og stedlige virkeområde 1 Lovens saklige og stedlige virkeområde Loven regulerer erverv og tap av norsk statsborgerskap. Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen. Opphold på Jan Mayen over noe tidsrom er svært sjeldent, og av den grunn omtales bare betydningen av opphold på Svalbard. Som følge av bosettingstillatelse som vilkår for å få statsborgerskap, se 7 første ledd bokstav d), vil bestemmelsen få begrenset praktisk betydning når det gjelder erverv av statsborgerskap fordi utlendingsloven ikke gjelder på Svalbard. Kravet om bosettingstillatelse medfører at personer som oppholder seg på Svalbard, uten adgang til Norge, ikke vil fylle vilkårene for statsborgerskap etter søknad. På den annen side faller ikke bosettingstillatelse bort under opphold på Svalbard, og statsborgerskap kan derfor innvilges person med slik tillatelse som er bosatt der. Oppholdstid på Svalbard medregnes for personer som etter opphold på Svalbard flytter til fastlandet og deretter fyller vilkårene for bosettingstillatelse. Kravet om bosettingstillatelse gjelder ikke tidligere norske borgere, nordiske borgere og utlendinger omfattet av EØS avtalen eller EFTA konvensjonen. Nordiske borgere kan opptjene hele oppholdstiden på Svalbard. Tidligere norske borgere og utlendinger omfattet av EØS avtalen eller EFTA konvensjonen kan opptjene oppholdstid ved opphold på Svalbard og opphold med tillatelse etter utlendingsloven. Kravet om bosettingstillatelse gjelder heller ikke barn som søker statsborgerskap som biperson til sine

foreldre, jf 17. Barnet vil ikke kunne få fornyet sin tillatelse etter at det har tatt opphold på Svalbard siden utlendingsloven ikke gjelder der, jf kravet om oppholdstid med tillatelse de siste to år. Om barnet er bosatt på Svalbard, bør det konkret vurderes å dispensere i medhold av 19. Oppholdstid på Svalbard i totalt to år er til hinder for at statsborgerskap går tapt etter 24. Bosetting på Svalbard gir nordiske borgere rett til gjenerverv ved melding etter 21. 2.2. 2 Utøvelse av myndighet etter loven 2 Utøvelse av myndighet etter loven Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og norske utenriksstasjoner. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser til utfylling av loven. Når utøvelse av myndighet er lagt til Kongen, innebærer det en adgang til å delegere. Eneste unntak er 18, som anvender begrepet Kongen i statsråd. Hvilken myndighet de forskjellige instansene har, fremgår av annet ledd og 27 og 28. Annet ledd er en generell forskriftshjemmel. Annet ledd suppleres av særlige forskriftshjemler i 7 til 9, 18, 24 og 32. 2.3. 3 Forholdet til folkeretten 3 Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med andre stater og folkeretten for øvrig. 3. Kap. 2 Erverv av statsborgerskap ved fødsel og adopsjon 3.1. 4 Erverv ved fødsel 4 Erverv ved fødsel Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde. Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn. Mor og far er likestilt når det gjelder å overføre norsk statsborgerskap til barnet. Ervervet inntrer uavhengig av om barnet er født av foreldre som er gift med hverandre, gift med flere, samboende og om barnet er født i utlandet eller Norge. Med far forstås den som anses som far etter barneloven. Barnet skal anses som norsk fra fødselen selv om farskapet blir fastslått senere. 3.2. 5 Erverv ved adopsjon 5 Erverv ved adopsjon Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet. Adopsjonsbevillingen må være gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonslovens kapittel 4. Statsborgerskapet inntrer automatisk på adopsjonstidspunktet uavhengig av om barnet på det

tidspunktet befinner seg i Norge eller i utlandet, og uavhengig av om adopsjonsbeslutningen treffes av norske myndigheter (innenlandsadopsjon) eller utenlandske (utenlandsadopsjon). Det er tilstrekkelig at én av adoptivforeldrene er norsk. Er adoptanten bosatt i Norge, kreves ifølge adopsjonsloven 16 e forhåndssamtykke fra norske adopsjonsmyndigheter. Er forhåndssamtykke ikke gitt, kan likevel en utenlandsadopsjon gjelde i Norge etter adopsjonsloven 19 første ledd. I visse tilfelle er det nødvendig med etterfølgende norsk anerkjennelse for at de skal gjelde i Norge, jf tredje ledd. Det norske statsborgerskapet inntrer da først fra tidspunktet for den norske anerkjennelsen. For personer som adopteres etter fylte 18 år, og for adopsjoner som ikke anerkjennes i Norge, gjelder de ordinære ervervsvilkårene i 7. 3.3. 6 Betydningen av at grunnlaget for statsborgerskapet endres 6 Betydningen av at grunnlaget for statsborgerskapet endres Ved avgjørelse eller erkjennelse av at det forholdet som la grunnlag for erverv av statsborgerskap etter loven 4 eller 5 ikke foreligger, skal barnet anses for aldri å ha vært norsk. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet dermed blir statsløst, eller avgjørelsen eller erkjennelsen finner sted etter at vedkommende er fylt 18 år. Når særlige grunner foreligger, kan det etter søknad treffes vedtak om at en avgjørelse eller erkjennelse som nevnt i første ledd ikke skal få betydning. Søkeren skal da anses for å ha vært norsk fra tidspunktet for opprinnelig antatt erverv av norsk statsborgerskap. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hvor lang tid som er gått fra antatt erverv til det riktige forholdet ble fastslått, og om søkeren og dennes foreldre var i god tro. Utgangspunktet er at hvis det feilaktig er lagt til grunn at vilkårene for automatisk erverv er oppfylt, er barnet ikke norsk likevel. Om det i ettertid oppdages at mor eller far tapte sitt statsborgerskap ved fylte 22 år, se 24, reguleres barnets statsborgerskap uttømmende av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig at det antas at vilkårene ikke var oppfylt. Dette må fastslås ved avgjørelse knyttet til adopsjonen, nedstamningen eller meldingen. At vilkårene for erverv ikke var oppfylt, kan også fastslås ved ny erkjennelse av farskap. Ved vurderingen av om det skal treffes vedtak om at det ikke skal få betydning at grunnlaget for statsborgerskapet svikter, skal det bl.a. legges vekt på i hvilken utstrekning personen i god tro har innrettet seg på at hun/han er norsk, og hvor lenge situasjonen har vedvart. 4. Kap. 3 Erverv av statsborgerskap etter søknad 4.1. 7 Hovedregel om erverv etter søknad 7 Hovedregel om erverv etter søknad Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktet a) har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet, jf. fjerde ledd, b) har fylt tolv år, c) er og vil forbli bosatt i riket,

d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendingsloven 12, e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholds eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i syvårsperioden, jf. femte ledd, f) fyller kravet om norskopplæring fastsatt i 8, g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. 9, og h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap fastsatt i 10. Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn taler mot. Uttømmende politiattest skal følge søknad om statsborgerskap. Politiattesten skal også vise forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet til identifikasjon og om politiattest. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet. De generelle ervervsvilkårene i bokstavene f, g og h utfylles av bestemmelsene i 8 til 10. Hovedregelen i 7 er også sentral ved anvendelsen av 11 til 16, som gjør unntak fra vilkårene i 7 eller fastsetter andre vilkår for bestemte kategorier av søkere; og 17 om vilkår for erverv av statsborgerskap for barn som bipersoner. Det er forholdene på vedtakstidspunktet, ikke søknadstidspunket, som er avgjørende for om søkeren oppfyller vilkårene. 4.1.1. Første ledd bokstav a- kravet til identitet For enkelte søkere vil det være vanskelig å dokumentere identiteten. Det kreves at det er overveiende sannsynlig at den identiteten søkeren har opplyst, er korrekt, for at søknaden skal innvilges. Har søkeren operert med flere identiteter, kreves det mer for å utelukke tvil om identitet. Har det aldri vært reist tvil om søkerens identitet, anses tidligere fremlagt dokumentasjon som hovedregel som tilstrekkelig. Har søkeren dokumentert sin identitet i forbindelse med søknad om arbeids, oppholds eller bosettingstillatelse, legges dette som hovedregel til grunn. Men det kan senere oppstå forhold som gir grunn til å tvile på om tidligere gitte opplysninger er korrekte, og utlendingsmyndighetene er da ikke bundet av sitt tidligere standpunkt. 4.1.2. Forskriftens kap. 1 Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav a 1 1 Hovedregel Kravet til dokumentert identitet anses som hovedregel oppfylt dersom søkeren legger frem originalt, gyldig pass. 1 2 Unntak Dersom søkeren ikke kan dokumentere sin identitet, jf. 1 1, kan det i følgende tilfeller gjøres unntak:

1. Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt, gyldig pass. 2. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt, gyldig pass, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter. I tilfeller som nevnt i første ledd kan identiteten etter en konkret vurdering anses klarlagt dersom opplysningene om søkeren ikke gir grunn til tvil. Dette gjelder selv om søkeren har fremstått med forskjellige identiteter. 4.1.3. Første ledd bokstav c kravet til bosettingshensikt Har søkeren på vedtakstidspunktet konkrete planer om å oppgi bopel i Norge i nærmeste fremtid, skal søknaden avslås. Om søkeren etter innvilget statsborgerskap flytter til utlandet, og planene er oppstått etter at vedtaket er truffet, har det ingen betydning. Er planene oppstått før statsborgervedtaket ble truffet, kan det gi grunnlag for å trekke vedtaket tilbake. 4.1.4. Forskriftens kap. 2 Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav c 2 1 Midlertidig opphold i utlandet Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet. Som midlertidig opphold i utlandet regnes opphold i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling. 2 2 Medfølgende familiemedlemmer Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig utenlandsopphold, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket. 4.1.5. Første ledd bokstav d kravet om bosettingstillatelse Det er ikke nødvendig at søkeren faktisk er innvilget bosettingstillatelse. Det er tilstrekkelig at vilkårene for bosettingstillatelse er oppfylt. 4.1.6. Første ledd bokstav e kravet om oppholdstid Det er kun faktisk opphold i Norge som skal medregnes. Opphold i Norge i flere perioder legges sammen. Uavhengig av om en person formelt anses bosatt i Norge under utenlandsopphold, blir tiden utenfor landet ikke medregnet. Av praktiske grunner må man se bort fra kortvarige opphold utenlands. Opphold med tillatelse gitt for mindre enn ett år, eks. opphold på visum, sesongarbeidstillatelse og tillatelse til foreldre på maksimum ni måneder, medregnes ikke. Er tillatelsen gitt for minst ett år, medregnes likevel oppholdstiden i Norge selv om denne faktisk er kortere enn tillatelsen. Både opphold med tillatelser som danner grunnlag for bosettingstillatelse og opphold med tillatelser som ikke gjør det, medregnes. Søknadstidspunktet er utgangspunkt for beregningen av oppholdstid hvis søknad om tillatelse etter utlendingsloven senere innvilges. Opphold i søknadsperioder skal medregnes uavhengig av om personen hadde rett til å fremme søknaden fra riket eller ikke. Tiden mellom utløpet av en tillatelse og fremsettelse av ny søknad som senere innvilges, skal ikke

medregnes i oppholdstiden. Om søkeren har fått endelig avslag på søknad, men av forskjellige årsaker fortsatt oppholder seg i riket, skal denne tiden ikke medregnes i oppholdstiden selv om søkeren senere innvilges tillatelse. 4.1.7. Forskriftens kap. 3 Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav e og 11-18 3 1 Tillatelse innvilget før innreise For søker som ble innvilget oppholds eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte. 3 2 Tillatelse innvilget etter innreise Dersom søknad om oppholds eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven. 3 3 Opphold mellom tillatelser Tiden fra utløpet av oppholds eller arbeidstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes ikke i oppholdstiden. 3 4 Betydning av utenlandsopphold Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid. 4.2. 8 Kravet om gjennomført norskopplæring 8 Kravet om gjennomført norskopplæring For søknader som fremmes etter 1. september 2008 er det et krav at søkere mellom 18 og 55 år har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført norskopplæring, herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Tidspunktet søknaden fremmes, skal legges til grunn. Det innebærer at hvis en søknad er postlagt eller innlevert til politiet innen 1. september 2008, omfattes ikke søkeren av språkkravet. Kravet til 300 timer godkjent norskopplæring tilsvarer bestemmelsen om norskopplæring i introduksjonsloven 17. I kravet inngår 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. Den som ikke har deltatt i norskopplæring i henhold til introduksjonslovens bestemmelser om rett og plikt, må gjennomføre tilsvarende opplæring på annen måte. Har søkeren fått fritak fra plikten etter introduksjonsloven, tilsier det i utgangspunktet å dispensere fra loven 7 første ledd bokstav f. Men det bør ikke dispenseres hvis grunnene til at det ble gjort unntak etter introduksjonsloven, ikke lenger er tilstede. Gjennomført pliktig norskopplæring er etter utlendingsloven 12 et vilkår for å få bosettingstillatelse.

Vilkåret om bosettingstillatelse i 7 første ledd bokstav d gjelder ikke nordiske borgere, søkere som omfattes av EØS avtalen eller EFTA konvensjonen og har tillatelse etter utlendingslovens kap. 8, og nordiske borgere. For disse vil vilkåret om norskopplæring for å få statsborgerskap ha selvstendig betydning. Men for nordiske borgere som kan bli norske ved melding, se 20 og 21, er det ikke krav om norskopplæring eller bestemte språkkrav. 4.2.1. Forskriftens kap. 4 Omfang av og unntak fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven 8, jf. 7 første ledd bokstav f 4 1 Kravet om gjennomført norskopplæring Kravet i loven 8 om gjennomført godkjent norskopplæring er oppfylt dersom søkeren har deltatt i norskopplæring på det læringssporet søkeren er plassert, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen må være gitt av kommunen, av en tilbyder kommunen har godkjent eller av en opplæringsinstitusjon som er godkjent med hjemmel i lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring. Gjennomført norskopplæring dokumenteres med deltakerbevis. 4 2 Unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk Kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk i statsborgerloven 8 annet punktum er oppfylt dersom søkeren dokumenterer at minst ett av følgende krav er oppfylt: 1. bestått språkprøve, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 2. gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget 3. gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller 4. oppfylt inntakskrav for studier påi norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge. 4 3 Andre unntak Unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven 8 er: 1. søker som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd, og 2. søker som på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre 300 timer norskopplæring. Unntaket gjelder søker som overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre 300 timer norskopplæring i løpet av tre år. 4.3. 9 Betydningen av straffbare forhold 9 Betydningen av straffbare forhold Den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon har ikke rett til norsk statsborgerskap før det er gått en viss tid (karenstid) fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Karenstidens lengde skal avhenge av den ilagte reaksjonen. Ved idømt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon regnes karenstiden fra straffens eller reaksjonens opphør. Ved betinget fengselsstraff regnes karenstiden fra prøvetidens utløp. For øvrig regnes karenstiden fra tidspunktet for den straffbare handlingen.

Begrepet ilagt straff omfatter tilfelle hvor søkeren er straffet ved rettskraftig dom, eller har vedtatt et forelegg. Begrepet annen strafferettslig særreaksjon omfatter reaksjoner som ikke defineres som straff, d.e. tvungent psykisk helsevern og tvungen psykisk omsorg, se straffeloven 39 til 39b. Søker som har begått en straffbar handling, men ikke er ilagt noen reaksjon, omfattes ikke av bestemmelsen. En søker som er siktet eller under etterforskning, kan risikere at søknaden ikke blir behandlet, men istedet blir stilt i bero, se 30. Straffen opphører ved løslatelse på prøve. Ved beregning av karenstid fra tidspunktet for den straffbare handlingen er det handlingens opphør som danner utgangspunktet for beregningen. Vandelskravet gjelder også for barns erverv av statsborgerskap såfremt barnet er over den kriminelle lavalder. Fremstår vandelskravet som urimelig, for eksempel for personer ankommet i ung alder, kan det eventuelt dispenseres etter 19. 4.3.1. Forskriftens kap. 5 Karenstid, jf. statsborgerloven 9 5 1 Ubetinget fengsel Ved ubetinget fengsel beregnes karenstiden etter følgende tabell: Ubetinget fengsel Inntil 90 dager: Inntil 6 mnd: Inntil 1 år: Inntil 2 år: Inntil 3 år: Inntil 4 år: Inntil 5 år: Inntil 6 år: Inntil 7 år: Inntil 8 år: Inntil 9 år: Inntil 10 år: Inntil 11 år: osv. Karenstid 2 år 2½ år 3 år 3 ½ år 4 år 4 ½ år 5 år 5 ½ år 6 år 6 ½ år 7 år 7 ½ år 8 år osv. 5 2 Betinget fengsel Ved betinget fengsel beregnes karenstiden etter følgende tabell: Betinget fengsel Inntil et år: Deretter: Karenstid 1 år 2 år 5 3 Forelegg mv. Det beregnes ikke karenstid for forenklede forelegg, forelegg eller idømte bøter under kr 5.000. Ved forelegg eller idømte bøter fra kr 5.000 beregnes karenstid på 2 år.

Ved gjentatte forelegg eller bøter løper karenstiden fra tidspunktet for den siste straffbare handlingen. 5 4 Samfunnsstraff Ved samfunnsstraff beregnes karenstiden etter følgende tabell: Samfunnsstraff Inntil 100 timer: Inntil 200 timer: Deretter: Karenstid 1 år 2 år 3 år 5 5 Forvaring Ved forvaring beregnes karenstiden som ved ubetinget fengsel, jf. 5 1. 5 6 Idømt tvungent psykisk helsevern og idømt tvungen omsorg Ved idømt tvungent psykisk helsevern og idømt tvungen omsorg beregnes karenstiden ut fra samme tabell som for ubetinget fengselsstraff, ved at det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet. Karenstiden skal likevel maksimalt være 5 år. 5 7 Påtaleunnlatelse og overføring til behandling i konfliktråd Ved påtaleunnlatelse og overføring til behandling i konfliktråd beregnes ikke karenstid. 5 8 Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (deldom) Ved deldom skal karenstiden for den reaksjonen som gir lengst karenstid gi utgangspunktet for beregning av karenstidens lengde. Karenstiden for de øvrige reaksjonene legges til med en halvpart av den karenstid reaksjonen isolert sett ville gitt. Karenstiden regnes fra soningens opphør dersom en del av dommen er ubetinget fengsel. Ved andre deldommer løper karenstiden fra opphør av den reaksjonen som utløper sist. 5 9 Gjentatte reaksjoner for straffbart forhold Ved gjentatte reaksjoner for straffbart forhold gis det for hver reaksjon et tillegg på ett år til den karenstiden som isolert sett utløper sist. 5 10 Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet skal det beregnes karenstid, forutsatt at forholdet det er ilagt straff eller annen reaksjon for, er straffbart etter norsk lov. Karenstidens lengde begrenses av strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov. 4.4. 10 Kravet om løsning fra annet statsborgerskap 10 Kravet om løsning fra annet statsborgerskap Dersom søkeren ikke automatisk taper annet statsborgerskap som følge av innvilgelse av norsk statsborgerskap, må søkeren være løst fra annet statsborgerskap før søknaden innvilges. Dersom søkeren ikke kan løses fra annet statsborgerskap før søknaden innvilges, må søkeren innen ett år fra innvilgelsen av norsk statsborgerskap dokumentere at vedkommende er løst fra annet statsborgerskap. Dersom søkeren ikke kan bli løst fra annet statsborgerskap før en viss alder er oppnådd, må søkeren innen ett år etter å ha oppnådd denne alderen dokumentere at vedkommende

er løst fra annet statsborgerskap. Det kan gjøres unntak fra kravet om løsning dersom løsning anses rettslig eller praktisk umulig eller av andre grunner fremstår som urimelig. Dersom løsning fra annet statsborgerskap dokumenteres innen utløpet av fristen etter første ledd, skal det skriftlig bekreftes at det norske statsborgerskapet er i behold. Dersom løsning fra annet statsborgerskap ikke dokumenteres innen utløpet av fristen, kommer reglene om tilbakekall i 26 første ledd til anvendelse. Søkere fra land hvis borgere kan løses før de har fått annet lands statsborgerskap (forutgående løsning), vil få et tilsagn om statsborgerskap såfremt vilkårene for statsborgerskap ellers er oppfylt. Tilsagnet baserer seg på en vurdering av de opplysningene som foreligger på søknadstidspunktet, og er betinget av at søkeren innen ett år blir løst fra sitt tidligere statsborgerskap; og søkeren ikke har gitt feilaktige opplysninger eller holdt tilbake informasjon av vesentlig betydning for vurdering av søknaden. Søkeren må løse seg innen ett år etter at tilsagnet er gitt, og tilsagnet opphører automatisk om fristen oversittes. Unntaksbestemmelsen i første ledd, siste punktum gjelder også søkere fra land som aksepterer forutgående løsning. 4.4.1. Forskriftens kap. 6 Unntak fra løsningskravet, jf. statsborgerloven 10 6 1 Unntak fra løsningskravet I følgende tilfeller anses løsning fra annet statsborgerskap som rettslig eller praktisk umulig, eller fremstår av andre grunner som urimelig, jf. statsborgerloven 10 første ledd: 1. Lovgivningen i søkerens tidligere hjemland tillater ikke at statsborgere løses fra statsborgerskapet, eller løsning er praktisk umulig. 2. Myndighetene i tidligere hjemland har avslått søknad om løsning. 3. Hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at det ikke kreves at søkeren tar kontakt med myndighetene i tidligere hjemland for å søke om løsning. 4. Det er gått mer enn ett år fra norsk statsborgerskap ble innvilget eller fra alder hvor løsning etter tidligere hjemlands lovgiving er mulig uten at løsning er dokumentert oppnådd, og hjemlandet har ikke gitt opplysninger om forventet saksbehandlingstid. Dersom man har kunnskap om at søkerens tidligere hjemland ikke svarer på søknader om løsning fra statsborgerskap, kan det gjøres unntak fra løsningskravet ved innvilgelsen av norsk statsborgerskap. 5. Myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst. Hvorvidt løsningsgebyret som kreves er urimelig tyngende skal vurderes ut fra alminnelig inntekt. Dersom gebyret overstiger fire prosent av søkerens inntekt, anses løsningsgebyret urimelig tyngende. Det samme gjelder dersom søkeren har omsorg for barn under 18 år, og løsningsgebyret, derunder eventuelt løsningsgebyr for barn, overstiger to prosent av søkerens inntekt. For foreldreløse barn anses et hvert løsningsgebyr som urimelig tyngende. 4.5. 11 Personer ankommet riket før fylte 18 år 11 Personer ankommet riket før fylte 18 år

For søkere som ankom riket før de fylte 18 år, gjelder ikke vilkåret i 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha fem års opphold i riket i løpet av de siste syv årene, med oppholdseller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i femårsperioden. Bestemmelsen reduserer oppholdskravet til fem år. Uttrykket ankom riket skal forstås slik at det også omfatter personer som er født i riket. Treffes vedtak etter fylte 18 år, gjelder språkkravet i 7 første ledd bokstav f for søknader fremmet etter 1. september 2008. 11 gjelder også for søkere som omfattes av 14. 4.6. 12 Personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk borger 12 Personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk borger For søker som er gift med en norsk statsborger og har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret i 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst tre års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholds eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperioden. Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig. Første ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere. Det kreves ikke at oppholdstiden er umiddelbart i forkant av søknaden. Men ektefellene må være bosatt i Norge når søknaden innvilges. Det er kun tid med felles bopel som regnes med i syvårskravet. Men ektefeller må anses for å bo sammen til tross for en adskillelse om adskillelsen er ment å være midlertidig, for eksempel opphold på sykehus eller annen pleieinstitusjon. Ektepar som har tatt ut separasjon, er rettslig sett gift. I de fleste tilfelle vil ektefellene ikke ha felles bopel, slik at 12 av den grunn ikke kommer til anvendelse. Felles bopel innebærer ordinært at separasjonen faller bort. I unntakstilfelle faller separasjonen ikke bort, jf ekteskapsloven 20 annet ledd, og 12 kommer da til anvendelse. Beregningsregelen i første ledd fjerde pkt. gjelder kun det tidsrommet søkerens ektefelle er norsk. Blir ektefellen norsk etter ekteskapets inngåelse, er kun tiden etter at ektefellen ble norsk, relevant. Tid som norskgift med felles bopel i utlandet teller med. Oppholdstid i Norge som gift med norsk borger teller dobbelt. Gifter søkeren seg etter ankomst, legges oppholdstiden som enslig til oppholdstiden som gift. Etter omstendighetene bør statsborgerskap kunne innvilges hvis ektefellen dør nær opp til søknadstidspunktet, og vilkårene ellers er oppfylt, jf dispensasjonshjemmelen i 19. Har den norske borgeren flere samboere eller ektefelle og samboer, kan bare én få statsborgerskap etter 12.

12 gjelder også for søkere som omfattes av 14. For søkere som også omfattes av andre lempeligere ervervsregler, for eksempel nordisk borger, får bestemmelsen ingen praktisk betydning. Norskgifte søkere kan omfattes av 14 om søkere har tillatelse etter utlendingslovens kap 8, men det vil gjelde utlendinger som er i Norge på et annet grunnlag enn som gift med norsk borger. 14 kommer ikke til anvendelse dersom en EØS eller EFTAborger har oppholdstillatelse som følge av ekteskap med norsk borger. Familiegjenforening med norsk borger kan bare gis etter utlendingslovens ordinære regelverk fordi kap. 8 bare hjemler familiegjenforening med utlendinger bosatt i Norge. 4.6.1. Forskriftens kap. 7 Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven 12 7 1 Virkeområde Reglene om beregning av oppholdstid etter loven 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger. 7 2 Felles bopel Beregning av oppholdstid etter loven 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner. Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha felles bopel. 4.7. 13 Nordiske statsborgere 13 Nordiske statsborgere For søkere som er statsborger av et annet nordisk land, gjelder ikke vilkårene i 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene. Fordi kravet til oppholdstid er relativt kort, krever loven at den er sammenhengende og ligger direkte i forkant av statsborgervedtaket. Oppholdstiden må sannsynliggjøres. Det mest nærliggende er utskrift fra folkeregisteret, men det er en forutsetning at utskriften gjenspeiler de faktiske forhold. Bestemmelsen gjelder uavhengig av hvordan den nordiske borgeren har ervervet sitt statsborgerskap. 4.8. 14 Søkere som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen 14 Søkere som omfattes av EØS avtalen eller EFTA konvensjonen For søker som har tillatelse etter utlendingslovens kapittel 8 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA konvensjonen), gjelder ikke vilkåret i 7 første ledd bokstav d. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med en oppholdstillatelse som er gitt for fem år etter utlendingsloven 54 første ledd eller 55. Det er bare for de siste tre årene det stilles krav til tillatelsene, jf siste punktum. Det stilles ikke krav til

tillatelsene for de øvrige fire årene som kreves for å få statsborgerskap, men tillatelsene må være av minst ett års varighet, jf 7 første ledd bokstav e. I denne perioden kan medregnes tillatelser som etter sin art er midlertidige. Om en utlending med tillatelse etter utlendingslovens kap. 8 også omfattes av 11 eller 12, erstatter kravet om tre års opphold med en femårstillatelse kravet om bosettingstillatelse. 4.9. 15 Tidligere norske borgere 15 Tidligere norske borgere For søkere som tidligere har vært norsk statsborger, gjelder ikke vilkårene i 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket med arbeids eller oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste to årene. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. Det er likegyldig på hvilken måte det tidligere norske statsborgerskapet ble ervervet eller gikk tapt. 4.10. 16 Statsløse 16 Statsløse For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i 7 første ledd bokstav b, e og h. Som statsløs regnes ikke den som ved egen handling eller unnlatelse har valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger av et annet land. Statsløs søker som har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket med arbeids eller oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste tre årene. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperioden. Statsløse barn under 12 år kan erverve statsborgerskap på selvstendig grunnlag, jf unntaket fra alderskravet i 7 første ledd bokstav b. Det er ikke krav om oppholdstid for statsløse barn. Det er derfor vilkåret om bosettingstillatelse som avgjør når statsborgerskap tidligst kan innvilges. 4.10.1. Kravet om statsløshet Søkeren må sannsynliggjøre at hun/han er statsløs. Saksbehandleren må vurdere spørsmålet ut fra lovgivning og praksis i søkerens tidligere hjemland eller tidligere oppholdsland. Det kan ut fra en konkret vurdering være aktuelt å innhente uttalelse fra landrådgiver eller utenriksstasjon eventuelt om nødvendig få saken verifisert. Det kan f.eks. være aktuelt hvis det ut fra opplysninger søkeren har gitt, dokumentasjon vedlagt søknaden og/eller opplysningene i saken forøvrig er uklart om søkeren faktisk er statsløs; eller hvis søkeren av utlendingsmyndighetene har vært behandlet dels som statsløs, dels ikke. Har søkeren av utlendingsmyndighetene vært behandlet som statsløs ut fra en grundig og seriøs vurdering, skal i utgangspunktet denne vurderingen legges til grunn. Spørsmål om barn har ervervet eller ved en enkelt handling kan få statsborgerskap etter en av foreldrene, avhenger av lovgivningen i vedkommende land og må om nødvendig avklares med

landrådgiver eller ved henvendelse til norsk utenriksstasjon. Det er viktig at relevant informasjon blir tatt vare på med tanke på senere saker. Borger av må sløyfes i overskriften i DUF vedtaket og erstattes med statsløs. 4.11. 17 Barns erverv av statsborgerskap som bipersoner 17 Barns erverv av statsborgerskap som bipersoner Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her, har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt de fyller vilkårene i 7 første ledd bokstav a, c, g og h, og det ikke foreligger forhold som nevnt i 7 annet ledd. Det samme gjelder barn av foreldre som har ervervet norsk statsborgerskap i medhold av 20 eller 21. Barnet må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholds eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. Kravet om oppholds eller arbeidstillatelse gjelder likevel ikke barn som er statsborger av et annet nordisk land. Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke av paragrafen her. Barnet blir ikke automatisk norsk ved foreldres erverv av norsk statsborgerskap. Ønsker foreldre å søke om norsk statsborgerskap, må de ta konkret standpunkt til om barnet skal omfattes av deres søknad om statsborgerskap. Det er ikke noe vilkår at barnet bor sammen med mor eller far. Den av foreldrene som barnet søker som biperson til, må ha del i foreldreansvaret. Dette følger av 31. Første ledd siste punktum gjelder barn av nordiske borgere som har ervervet norsk statsborgerskap etter 20 eller 21. Barn av foreldre som erverver statsborgerskap etter disse bestemmelsene, får automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv i medhold av 22. Kravet i annet ledd om to års oppholdstid innebærer at et barn som ankommer etter fylte 16 år, vil være fylt 18 år før toårskravet er oppfylt. Barnet vil da måtte søke statsborgerskap på selvstendig grunnlag. Er barnet ankommet før fylte 18 år, kreves fem års oppholdstid etter 11. Barn som er samboere er ikke likestilt med barn som er gift eller registrerte partnere. 17 omfatter også barn født før lovens ikrafttredelse av foreldre som har ervervet statsborgerskap i medhold av 1950 loven. Det følger av overgangsbestemmelsen i 37 fjerde ledd. 4.12. 18 Særlige grupper av søkere 18 Særlige grupper av søkere Kongen i statsråd kan i forskrift gi regler om unntak fra ervervsvilkårene i dette kapitlet for særlige grupper av søkere. 4.12.1. Forskriftens kap. 8 Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven 18 8 1 Idrettsutøvere For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret

i loven 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholds eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden. 8 2 Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i Norge. Det gjøres unntak fra statsborgerloven 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholds eller arbeidstillatelse i Norge. 8 3 Kola nordmenn For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800 tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920 tallet, og som er innvilget oppholds eller arbeidstillatelse i Norge fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholds eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse etter første ledd, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven 12 første ledd gjelder ikke. Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere. 4.13. 19 Dispensasjon 19 Dispensasjon Dersom særlig sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i dette kapitlet. Dispensasjonshjemmelen knytter seg til lovens ervervsregler. Den skal fungere som en sikkerhetsventil hvor lovens vilkår ikke er oppfylt, og det likevel ville være urimelig at søkeren ikke får norsk statsborgerskap. Den er en snever unntaksregel som det ikke skal være kurant å påberope seg Bestemmelsen gir forvaltningen en skjønnsmessig adgang til å vurdere om det skal dispenseres fra lovens ervervsvilkår. Ved vurderingen må det sees hen til at hjemmelen ikke skal brukes til å etablere særlige ervervsvilkår for grupper av søkere. Oppstår det behov for slike regler, bør de nedfelles i forskrift. 5. Kap. 4 Erverv av statsborgerskap ved melding i henhold til nordisk avtale

5.1. 20 Erverv ved melding 20 Erverv ved melding Danske, finske, islandske og svenske statsborgere har ved melding rett til å bli norsk statsborger såfremt vedkommende har fylt 18 år, har vært bosatt i riket de siste syv år og i denne tiden ikke er dømt til frihetsstraff eller særreaksjon som følge av straffbart forhold. Melderen må godtgjøre at vedkommende senest ved ervervet er løst fra annet statsborgerskap. Politiattest som viser om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller strafferettslog særreaksjon i løpet av de siste syv årene, skal følge melding om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om politiattest. Det er ikke avgjørende hvordan det nordiske statsborgerskapet er ervervet. Også den som har fått statsborgerskapet etter søknad, kan erverve statsborgerskap etter denne bestemmelsen. Det er ikke krav om bosettingshensikt. For forståelsen av begrepet bosatt gjelder det samme som etter 7. Det er ikke adgang til å legge sammen opphold spredt over flere perioder, jf de siste syv år. I tillegg til ordinær fengselsstraff omfatter bestemmelsen andre former for frihetsberøvelse, som for eksempel forvaring, jf straffeloven 39c. Den omfatter videre reaksjoner ilagt for et straffbart forhold som ikke anses som straff, for eksempel tvungent psykisk helsevern, jf 39, og tvungen omsorg, 39a. Bøtestraff, samfunnsstraff m.m. er ikke til hinder for erverv. Siden bestemmelsen ikke opererer med karenstid, kan oppholdstid opparbeides under soning, men ved lengre tids soning er det tvilsomt om vilkåret om å være bosatt er oppfylt. Avgjørelse i meldingssak anses som enkeltvedtak, som kan påklages, jf 27, og kalles tilbake etter 26. 5.2. 21 Gjenerverv ved melding 21 Gjenerverv ved melding Den som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket og godtgjør at vedkommende senest ved ervervet er løst fra annet statsborgerskap. Det er et vilkår at den tidligere norske borgeren bare har vært borger i annet nordisk land, men det kreves ikke at hun/han kun har hatt statsborgerskap i ett annet nordisk land. Det er ikke krav om oppholdstid, heller ikke om varig bosettingshensikt. Vilkåret er oppfylt straks hun/han er bosatt. Det stilles ikke alderskrav. 5.3. 22 Erverv for barn 22 Erverv for barn Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap etter bestemmelsene i 20 eller 21 får

automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt barnet er bosatt i Norge og senest ved ervervet er løst fra annet statsborgerskap. Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke av første ledd. 6 gjelder tilsvarende. Bestemmelsen omfatter ikke barn av foreldre som erverver statsborgerskap ved melding etter 37. Det er ikke krav om at barnet bor sammen med foreldrene. Det er krav om at barnet mister sitt andre statsborgerskap senest ved ervervet. Det innebærer at om foreldrene ønsker at barnet skal erverve norsk statsborgerskap senest samtidig med dem, og annet statsborgerskap ikke går automatisk tapt ved ervervet, må barnet søkes løst før foreldrene sender melding. Barn som ikke er bosatt i Norge, eller ikke kan dokumentere løsning, på det tidspunkt foreldrene erverver statsborgerskap, er henvist til å søke statsborgerskap etter 7. 6. Kap. 5 Tap av statsborgerskap 6.1. 23 Tap ved erverv av annet statsborgerskap 23 Tap ved erverv av annet statsborgerskap Den som erverver annet statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke, taper sitt norske statsborgerskap. Barn under 18 år som automatisk erverver et annet statsborgerskap fordi en av foreldrene som har del i foreldreansvaret erverver et annet statsborgerskap, taper sitt norske statsborgerskap. Tapet inntrer likevel ikke dersom den andre av foreldrene er norsk statsborger, eller dersom barnet er gift eller registrert partner. Skal statsborgerskapet gå tapt, kreves det at hun/han positivt må ha gitt uttrykk for et ønske om statsborgerskap i et annet land, og at det uttrykte ønsket har betydning for ervervet. Automatisk erverv, d.e. erverv som ikke er et resultat av søknad, melding eller uttrykkelig samtykke, gjør ikke at statsborgerskapet går tapt. Barn som erverver annet statsborgerskap uavhengig av foreldrene, taper sitt norske statsborgerskap. Det samme gjelder dersom ervervet er en følge av at det er omfattet av foreldrenes søknad. Annet ledd gjelder hvor barns erverv av fremmed statsborgerskap er en automatisk følge av foreldrenes erverv, altså uten at det er søkt for barnet. Barn som er samboere er ikke likestilt med barn som er gift eller registrerte partnere. 6.2. 24 Tap ved fravær fra riket 24 Tap ved fravær fra riket Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen, men som ikke har vært bosatt i til sammen to år i Norge eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske land, taper sitt norske statsborgerskap når vedkommende fyller 22 år. Den som ellers ville tape sitt norske statsborgerskap etter første ledd, kan etter søknad få rett til å

beholde det såfremt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Søknad om det må fremmes innen vedkommende fyller 22 år. En søknad kan tas under behandling selv om den er fremsatt for sent, dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide for dette, eller det ville være urimelig at statsborgerskapet tapes på grunn av forsømmelsen. Taper noen sitt norske statsborgerskap etter denne paragraf, taper også vedkommendes barn statsborgerskapet. Det gjelder likevel ikke dersom en av foreldrene fortsatt er norsk, eller barnet selv fyller vilkårene i første ledd for å beholde statsborgerskapet. Tap av statsborgerskap etter denne paragraf inntrer ikke dersom vedkommende dermed blir statsløs. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene for å beholde norsk statsborgerskap etter paragrafen her. Bestemmelsen gjelder personer som har dobbelt statsborgerskap. Etter første ledd er det ikke tilstrekkelig at personen har oppholdt seg i Norge. Det kreves at hun/han har vært bosatt, men det er ikke et vilkår at botiden er sammenhengende. Det stilles ikke krav om at botiden er opparbeidet før eller etter en viss alder. Barn som er født i Norge og blir boende her i to år, oppfyller dermed kravet. Den som hevder å ha sitt statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, må kunne sannsynliggjøre at botidskravet er oppfylt. Utskrift av folkeregisteret vil vanligvis være den enkleste måten å sannsynliggjøre dette på, men er ikke tilstrekkelig hvis utskriften ikke er i samsvar med faktisk botid. For å kunne fremme søknad om å beholde statsborgerskapet (bibehold) etter annet ledd må søkeren ha en tilknytning til Norge. Søknad om bibehold må fremmes innen hun/han fyller 22 år, dvs innen kl 24.00 før fødselsdatoen. Vilkåret i tredje ledd om at søkeren ikke er vesentlig å bebreide for fristoversittelsen, anses oppfylt dersom søkeren for eksempel på grunn av sykdom var forhindret fra å overholde fristen. Manglende eller uriktig kunnskap om fristen anses ikke relevant hvis ikke den uriktige oppfatningen skyldes konkrete og bevislige opplysninger fra vedkommende norske myndigheter. Urimelighetsvilkåret bygger på en antagelse om at vilkårene for bibehold er oppfylt. Innvilges en søknad om bibehold, skal søkeren anses for å ha vært kontinuerlig norsk. Det gjelder også om fristen for å søke er oversittet. Barn født i perioden mellom fars eller mors fylte 22 år og innvilget søknad, anses som norske ikraft av nedstamningsprinsippet. Fjerde ledd innebærer at tap ikke inntrer for barn som innen far eller mor taper sitt statsborgerskap, har bodd to år i Norge eller totalt syv år i nordiske land. 6.2.1. Forskriftens kap. 9 Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven 24 9 1 Botidskrav Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere