STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING

Like dokumenter
HØRING- STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING

Høring - Utkast til strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring

Nytt fra kriminalomsorgen

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet kvinner i fengsel

Nytt fra Kriminalomsorgen

HØRINGS1JTTALELSE - NOU 2014:8 TOLKJNG I OFFENTLIG SEKTOR

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat

Fagkonferansene Noen grunn til å feire?

Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/ /

Svar på oppfølgingsbrev fra Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

Helse- og omsorgstjeneste i fengsel spesielle utfordringer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/ RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL

18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I KRIMINALOMSORGEN

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften

Aktiviseringskonferansen 2018

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT

RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS BESØK I TRONDHEIM FENGSEL MARS 2015.

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Handlingsplan Økning bruk av 12

Virksomhetsstrategi

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

Innhold. Forkortelser... 17

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

Oppikrim dagane Skoleleiar- og eigarsamling. Øyvind Alnæs / KDI

UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING I NEDERLAND

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte. ( 10a) 1 Om anvendelsesområdet og oppbygningen av retningslinjene

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Kriminalomsorgens enhetsstrukturstrategi

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam

Utkast februar Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Fakta om. kriminalomsorgen

For Fangers Pårørende (FFP) - fordi straffen rammer flere. Pårørende til innsatte- hvem er de og hva trenger de?

VEDRØRENDE SIVILOMBUDSMANNENS BESØK TIL ILA FENGSEL OG FORVARINGSANSTALT MARS 2017

Permisjon fra fengsel

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Prøveløslatelse fra forvaring

Rapport fra Tappetårnet

Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

HVORDAN TENKE OM PROGRESJON? Cecilie Opsahl Fagansvarlig ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor

PRINSIPPROGRAM FOR KRIMINALOMSORGENS YRKESFORBUND LANDSMØTEPERIODEN

Uttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

KVINNER I FENGSEL. En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge

Fakta om kriminalomsorgen

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Juni 2013

Vår ref:

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

TILSVAR BESØKSRAPPORT AUGUST I STAVANGER FENGSEL

10. Vold og kriminalitet

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

hva betyr Sivilombudsmannens nye mandat for justissektoren i Norge?»

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE)

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Representantforslag 78 L

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKER Sosial- og familieavdelingen JUSTISDEPARTEMENTET

Oversendelse og behandling av straffesaksdokumenter i kriminalomsorgen

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

HØRINGSUTTALELSE FRA KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS. Høringsuttalelse fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

Notat: Mulighet for etablering av fengsel i Midt-Gudbrandsdal

Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

Postsending til og fra innsatte

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi

Tilbakeføringsgarantien

Telefonsamtaler til og fra innsatte

Forslag til ny strategsk plan for arbeidsdriften

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

Kriminalomsorgen region sørvest

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006

Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog

Asyl og utlendingsforvaltningen Arrestforhold, oversittere og barn i arrest 2017

Undersøkelse av personer og gjenstander

Transkript:

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING 2017-2020 Vedtatt: 6.6.2017 1

Likeverdig straffegjennomføring Formålet med strategien er at kvinner i fengsel eller under straffegjennomføring i samfunnet skal sikres likeverdige forhold som menn. Kvinnelige domfelte og varetektsinnsatte har de samme rettigheter som menn i samme situasjon. Kvinner kan imidlertid ha særskilte behov som krever tilrettelegging for å sikre likeverdige rammer med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale standarder1. Kvinner utgjorde drøyt 12 prosent av alle straffereaksjoner hos kriminalomsorgen i 2016. I fengsel er rundt 6% av alle innsatte kvinner. Selv om andelen av kvinner som gjennomfører straff i samfunnet er relativt sett større enn andelen menn (18 prosent av alle saker som gjennomfører elektronisk kontroll, og 12 prosent av alle 12- saker), utgjør kvinnelige innsatte og domfelte et klart mindretall. Det relativt sett begrensede antall kvinner i varetekt eller under straffegjennomføring kan være et praktisk dilemma for kriminalomsorgen mellom nærhetsprinsippet og politiets behov i varetektstiden på den ene siden og et kvalitativt godt og allsidig innhold i straffegjennomføringen særlig tilrettelagt for kvinner på den andre siden. I strategien er det lagt vekt på tiltak som retter seg mot kvinnelige domfelte2, ikke tiltak av mer generell karakter uavhengig av domfeltes kjønn. Denne strategien må derfor leses i sammenheng med øvrig strategi- og planverk. Av særlig betydning også for kvinnelige domfelte er Arbeidsdriftstrategien (2015-2018) og Kriminalomsorgens virksomhetsstrategi (2014-2018). Strategien gjelder for alle ansatte i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen må sørge for at tilsatte i samarbeidende etater gjøres kjent med strategien. Delmål 1 Kvinner i fengsel skal være atskilt fra menn organisering og infrastruktur Kvinner skal gjennomføre fengselsopphold i egne fengsler eller i fengselsavdelinger tilrettelagt for kvinner. Dersom kvinner skal sitte i varetekt eller gjennomføre straff i samme fengsel som menn, skal det skje i avdelinger tilrettelagt for kvinner. Fengsler som har kvinneavdelinger, skal legge til rette for kvinners behov, herunder sørge for at kvinner får egnede rom med vask, wc og dusj, oppholdsrom, lokaler for ulike aktivitets- og fritidstilbud, samt besøk (herunder barnebesøk) og tilrettelagte uteområder. Arbeid, skole og fritidsaktiviteter for kvinner skal så langt mulig skje atskilt fra mannlige innsatte. 1 Nærmere om kvinner under straffegjennomføring: FNs Standard minimums regler for behandling av innsatte (Mandelareglene), særlig rule 11a (separasjon av kvinner og menn); FNs regler for behandling av kvinnelige innsatte og ikke frihetsberøvende tiltak for kvinnelige lovbrytere (Bangkok-reglene), vedtatt av FNs generalforsamling 21. desember 2010; Den europeiske torturforebyggingskomite (CPT) CPT standards, CPT/Inf/E (2002) Rev. 2015, De europeiske fengselsreglene 2006. 2 I det videre vil begrepet domfelte referere både til innsatte og domfelte. 2

1.1 Utrede etablering av en spesialenhet/kompetansesenter for kvinner som skal ha et nasjonalt ansvar for å utvikle beste praksis på fagområdet. 1.2 Etablere en pilot i region sørvest med helhetsansvar for straffegjennomføring for kvinner i fengsel og samfunn. 1.3 Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ønsker å etablere et nytt stort fengsel sørvest for Oslo med et separat og fullverdig anlegg for kvinnelige innsatte. 1.4 Det skal gjennom KVU-prosesser foretas gjennomgang av bygningsmessig egnethet for alle fengsler. Fengsler og avdelinger som tar imot kvinner, skal vurderes ut fra egnethet til dette formål. Det er gjennomført KVU for Sørlandet og Østlandet. Arbeidet med KVU Vestlandet iverksettes i 2017. KDI foretar også en gjennomgang av bygningsmessig egnethet av enhetene i kriminalomsorgens region nord. 1.5 Det skal på bakgrunn av KVU-prosessene og den bygningsmessige gjennomgangen gjøres en samlet vurdering for landet under ett av det nasjonale behovet for kvinneplasser og lokaliseringen av disse. 1.6 Det skal vurderes om det bør etableres en egen overgangsbolig for kvinner i forbindelse med gjennomføring av KVU Østlandet. Delmål 2 Synliggjøring av kvinner som gjennomfører straff Det er få kvinnelige domfelte sammenliknet med mannlige domfelte. Det må derfor etableres ordninger som sikrer tilstrekkelig oppmerksomhet og tilrettelegging for disse kvinnene på alle nivå. Informasjon må være synlig og lett tilgjengelig om hvilke rammer som finnes for kvinnelige domfelte og hvilken situasjon de befinner seg i. : 2.1 Styringsinformasjon (rapporter, statistikk m.m.), samt forsknings- og evalueringsoppdrag skal som hovedregel inkludere kjønn som deskriptiv variabel. 2.2 I større investerings- og utviklingsprosjekter, samt regelverksendringer, skal det alltid vurderes om tiltakene eller endringene hindrer eller fremmer likeverdig straffegjennomføring og forhold under varetekt for kvinner. 2.3 Det etableres en ordning med kvinneansvarlig ved alle friomsorgskontor og ved de fengsler/fengselsavdelinger som tar imot både kvinnelige og mannlige innsatte. 3

Delmål 3 Tilrettelegging av innholdet Domfelte kvinner skal tilbys et like allsidig, omfattende og tilrettelagt innholdstilbud som menn. Overgrepserfaringer, helsesituasjon, herunder eventuell graviditet, familiesituasjon, sosialt nettverk, stigma, kulturell bakgrunn og type kriminalitet er svært ofte en del av utfordringene for kvinnelige domfelte. Innholdet i straffegjennomføringen må ta hensyn til dette. Straffegjennomføring i samfunnet gir større mulighet for tilrettelegging for individuelle behov innenfor straffegjennomføringslovens rammer. Det kan gi en større fleksibilitet for sårbare grupper, som bl.a. kvinnelige domfelte, under straffegjennomføringen. 3.1 Alle fengselsavdelinger som tar imot kvinnelige innsatte skal ha mulighet for videosamtaler innen utgangen av 2018. 3.2 Nettverksarbeidet overfor kvinnelige innsatte skal styrkes. Dette gjelder bl.a. bedre tilrettelegging av kontakt med familie og sosialt nettverk, samt samarbeid med frivillige organisasjoner. 3.3 Rusbehandlingstilbud for kvinnelige innsatte skal styrkes, blant annet gjennom etableringen av ny Stifinner-enhet i Trondheim fengsel og ambulant rusteam ved Bjørgvin fengsel som vil være tilgjengelig også for kvinnelige innsatte ved Bergen fengsel. 3.4 Tilbudet for utenlandske kvinner med utvisningsvedtak eller antatt utvisning skal videreutvikles. Kongsvinger fengsel (avdeling G) har et særlig ansvar for å ivareta dette. 3.5 Antallet kvinner som gjennomfører straff i institusjon ( 12) eller med elektronisk kontroll ( 16 annet ledd) skal økes. 3.6 Det bør være kjønnsspesifikke grupper i program som gjennomføres som en del av straffegjennomføring i samfunnet. Dersom enheten unntaksvis velger å plassere kvinner i en mannsgruppe, bør det være mer enn én kvinne i gruppen. Delmål 4 Sikkerhet og sårbarhet Mange kvinner som gjennomfører varetekt eller straff, har opplevd vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep av ulik karakter. Det skal derfor etableres klare regler og gode rutiner når det er nødvendig å gjennomføre inngripende sikkerhetstiltak overfor kvinner, sånn at slike situasjoner oppleves minst mulig belastende. 4.1 Reglene for visitasjon, visitasjonstoalett og urinprøvetaking skal gjennomgås med henblikk på ivaretakelse av kvinner i slike situasjoner. 4.2 Ved lengre transporter bør det, så langt mulig, være tilsatte av samme kjønn med på transporten dersom særskilte individuelle behov tilsier det. 4

Delmål 5 Kompetanse om kvinnelige innsatte og domfelte Alle som arbeider med kvinnelige innsatte og domfelte, skal tilføres spesiell kompetanse om kvinner i fengsel og under straffegjennomføring i samfunnet. Kompetansen må omfatte kunnskap om kvinnelige innsattes og domfeltes levekår, behov og ressurser, samt kjennskap til relevante fagmiljø og tjenesteytere som arbeider særlig med utsatte kvinner. 5.1 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) skal gjennomgå grunnutdanningen for fengselsbetjenter og kvalitetssikre at den gir tilstrekkelig kunnskap om kvinnelige innsatte og domfelte. 5.2 KRUS skal tilby relevant og oppdatert etter- og videreutdanning til tilsatte i etaten som arbeider med kvinnelige domfelte og innsatte. 5.3 KRUS og KDI skal samarbeide om seminar og konferanser for etatens ansatte og samarbeidende andre etater og organisasjoner for å formidle oppdatert kunnskap og erfaringer fra arbeidet med kvinner i varetekt og under straffegjennomføring. 5.4 KRUS skal, alene eller i samarbeid med andre, levere forskningsresultater innen kjønnsdimensjonen. 5