tidende nr. 6-2014 169. årgang misjonstidende 6-2014 1

Generalforsamling misjon s tidende nr. 6-2014 169. årgang misjonstidende 6-2014 1

Kjære leser Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Det er i skrivende stund to dager siden Sommerfest & Generalforsamling 2014 ble avsluttet på Ekeberg i Oslo. Den gode følelsen sitter ennå i kroppen, en følelse av lettelse, stolthet og optimisme. Vi føler lettelse fordi lang tid med intens jobbing på forhånd nå er over, og det aller meste gikk slik det skulle. Nå ligger ferien for døren for de fleste av oss, og den kommer i rett tid og er nødvendig. Vi kjenner stolthet over et arrangement som viser den mangfoldige og dyktige organisasjonen NMS er. Teknisk sett var arrangementet profesjonelt gjennomført. Både lyd, bilde og selve avviklingen av møtene viser at det lønner seg å ha fokus på detaljene og bruke flinke folk. Det høye nivået på den tekniske gjennomføringen gjorde at vi kunne ha fokus på selve programmet. Det var mange høydepunkter denne uken i juli. Militærkoret LOVA fra Madagaskar smittet med sin energi og glede, Per Arne Dahl og Maria Bjørdal inspirerte med solide bibeltimer, og Anne Persdotter Flugstad gledet og forbløffet oss med sine talenter som sanger, musiker, forteller og skuespiller. I tillegg til dette gjorde god misjonsinformasjon fra våre misjonærer og samarbeidspartnere sitt til at vi kjente at det var godt å høre til i NMS. Optimisme føler vi fordi arrangementet bandt oss sammen som organisasjon. Vi opplevde friske meningsbrytninger og til dels store uenigheter, men disse ble løst på en god måte innenfor rammen av organisasjonsdemokratiet. Landsstyret fikk en bekreftelse på at de jobber på riktig måte og at organisasjonen står bak. Når vi skal se på hva engasjementet fører til i giverglede, kan vi konstatere at det er lenge siden det under en generalforsamling meldte seg så mange nye avtalegirogivere og så mange som hevet beløpet på sine avtaler. Forhandlingsdelen avslører et sterkt engasjement blant delegatene. Hvis en i ettertid ser hva som hadde størst fokus, er det nokså åpenbart at det først og fremst dreier seg om arbeidet i Norge. Det kan nok være viktig inn mot neste generalforsamling i Stavanger i 2017 å jobbe med saker som gjør at diskusjon og fokus også blir rettet mot arbeidet NMS driver i våre samarbeidsland. Vi håper at våre lesere har en god sommer, og vi gleder oss til å fortsette å gå i Herrens tjeneste sammen med dere i tiden som ligger foran oss. På forsiden: Maritu Gindaba kommer fra den marginaliserte folkegruppen gumuz i Blånildalen. Maritu bor i Kamashi, hvor hun jobber i kommuneadministrasjonen og forteller evangeliet til mennesker hun møter. Hun er også musiker, som forener tradisjonell gumuzmusikk og den kristne etiopiske musikktradisjonen. På Sommerfest & Generalforsamling stod hun flere ganger på scenen og gledet forsamlingen med sin unike stemme. MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland (seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, hru@nms.no), Marit Rødland (permisjon) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) forside: Helene Uglem Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Innhold 4 6 14 16 i dette nummer faste spalter 4 global landsby: Verden møtes på Ekeberg 2 Kjære leser 6 per arne dahl: Noe nytt vokser fram «Vi er skapt til å dele troen» var tema under bibeltimen til den kommende Tunsberg-biskopen, som oppmuntret NMS til videre misjonsinnsats. 19 20 Utgangspunkt Nistepakken 8 seminar: Misjonsmark på hjemmebane 21 Bønnesiden 10 midtøsten: Misbruker blasfemiloven 22 Fokus 12 14 16 kari skår sørheim: Slipper taket Hun legger bort ansvaret for landsstyret, men slipper ikke taket i NMS. by-show: Deler det viktigste gjenbruk: Våger å tenke nytt 32 34 42 Misjonærkontakten Rundturen NMS U-sidene 24 blinkskudd: Bilder fra Sommerfest & Generalforsamling 27 fire på sletta: Høydepunktene på Sommerfest & Generalforsamling 38 nytt landsstyre: Et nytt kapittel Landsstyrevalg, treårsmelding, strategiplan og endringer av grunnregler og vedtekter stod på dagsorden under forhandlingene onsdag til fredag. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 6-2014 3

Verden møtes på Ekeberg Etter mange timer i forhandlingsmøter åpnes teltdukene i den globale landsbyen. Her er det noe for enhver smak. Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha Lukten av brente kaffebønner fra det ene teltet møter sødmen av nytrukket te fra det neste. Et mylder av mennesker er samlet, og små barneføtter løper i sikksakk mellom de voksne. Her hjelper ingen GPS, for nå er Madagaskar og Kina naboer, mens Brasil deler areal med Estland og England. Eksotisk middag Det yrer av sultne sommerfestdeltakere. Dagens middag skal serveres, og menyen er variert og eksotisk. Skal det være et saftig grillspyd fra Madagaskar eller kanskje en sprø vårrull med chilisaus? Lange køer strekker seg mellom de forskjellige teltene. I Etiopia får man injera med kjøttsaus og linser, en tydelig publikumsfavoritt. Den er ikke så sterk som i Etiopia, men tilpasset norske ganer slik at alle tør å smake, sier en av kokkene. I Kina får man et glass te og en liten rød konvolutt. Det er en skikk at gjester får en konvolutt med penger og et bibelvers i. Nå har vi heller lagt i et lite kort med informasjon om NMS sitt arbeid i Kina, forteller misjonær Marieke Rode-Christoffersen. I DEN GLOBALE LANDSBYEN KOMMER VERDEN TIL OSS. Et møtested Omringet av metervis med vevde bomullstepper i Mali-teltet kan man sette seg ned og slå av en prat. På en liten grill tilberedes te på den tradisjonelle måten, mens tidligere misjonærer forteller om bibeloversettelse og arbeidet blant fulanifolket. Teltet er en møteplass for nye og gamle misjonærer. Stadig kommer det folk innom som har en tilknytning til Mali gjennom misjonsturer eller kortere opphold. Bak en skillevegg er det laget til et kirkerom, slik de ofte ser ut i Mali, med alter og en døpefont av tørket gresskarskall. Beriker livet I den globale landsbyen trenger man ikke å reise for å oppleve. Her kommer verden til oss. For meg er det ekstra fint å komme til Kamerun-teltet. Det 4 misjonstidende 6-2014

GLOBAL LANDSBY Mulu Kabeta F. serverer injera. er litt som å komme hjem, sier Emmanuel Chance fra Kamerun. Han har norsk kone og bor i Bergen. Det er også spennende å se de ulike landene som er representert her. Å oppleve andre kulturer beriker livet, legger han til. I Kamerun-teltet blir deltakerne kledd opp i skreddersydde kjoler og kjortler i alle regnbuens farger, for så å bli fotografert på typisk kamerunsk vis i en fotokiosk. Marianne Munz, som har vært i Kamerun som ettåring, demonstrerer hvordan man vanligvis poserer, ofte med et alvorlig uttrykk. Marianne forteller også om arbeidet på døveskolen i Ngaoundéré, et prosjekt som NMS bidrar til gjennom Den evangelisklutherske kirke i Kamerun (EELC). Foto: Magnhild Landerø Sammen i troen Representanter fra de ulike landene bidrar med innslag på scenen. Under åpningen holder misjonær Maicon Steuernagel en andakt om det å være ulike, men sammen i troen. Han kommer fra Brasil, er nå misjonær i Norge og jobber som prest i Oslo International Church. Han forteller om hvordan det er å føle seg annerledes når man kommer til et nytt land. Mens han sjonglerer, illustrerer han hvordan ulikheter kan føre til kollisjoner. Mens han lager ballongfigurer, forteller han hvordan mennesker med sine ulike ressurser kan skape et fellesskap i troen. Vi er skapt til å dele med hverandre, og troen binder oss sammen. misjonstidende 6-2014 5

Noe nytt vokser fram 6 misjonstidende 6-2014

BIBELTIME Jeg tror NMS har noe godt i vente, sier Per Arne Dahl etter bibeltimen på Sommerfest & Generalforsamling. Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Martin Paliocha I NMS er alt på stell. Som parkeringsvakter møter jeg gamle prestekolleger. Det er noe trygt ved det, sier den kommende Tunsberg-biskopen smilende da han entrer scenen i Ekeberghallen fredag morgen. Den kjente presten har vokst opp med høye smørbrød på misjonsforeninger og Misjonstidende på salongbordet. Nå er han litt på hjemmebane. Dele tro Troen har vi fått i gave, og det er vår oppgave å gi den videre, sier Dahl. Han har gledet seg over å forberede bibeltimen med dette som tema. Dahl ble også invitert som bidragsyter til GF i Trondheim og i Bergen og er en av dem som oftest har vært trekkplaster i slike sammenhenger. Jeg har besøkt mange av NMS sine felter, hatt medarbeiderkonferanser for misjonærer og misjonærfamilier sammen med kona, og flere ganger talt i NMS-regi. På mange måter føler jeg at NMS har vært Den norske kirkes offisielle misjonsorganisasjon, selv om min nærmeste personlige tilknytning har vært Normisjon og Misjonsalliansen, sier Dahl. På årets Sommerfest & Generalforsamling stiller han på kort varsel opp som bibeltimeholder, da Oslo-biskop Ole Christian Kvarme er forhindret på grunn av sykdom. Jeg vet at Ole Christian Kvarme hadde gledet seg til å holde denne bibeltimen, understreker Dahl og bringer gode hilsener fra Oslo-biskopen. Noe nytt I bibeltimen etterlyser Per Arne Dahl praktisering av hverdagskristendom. Han bruker fortellingen om Peter og Johannes og deres modige vitnetjeneste. De sto imot forfølgelse og motgang, for Per Arne Dahl talte godt og oppmuntrende rett inn i NMS sin situasjon akkurat nå. Køen av mennesker som ville takke ham var lang, og biskop Thomas var rask til å invitere ham til Egypt. Sammen har vi det best, og ikke minst: Sammen er vi best. de kunne ikke la være å dele det de hadde sett og hørt. Også i vår tid har vi utfordringer; samfunnet er preget av sekularisering, og evangeliet er ikke etterspurt. Men det er i ferd med å skje noe: Materialismen er i ferd med å gjennomskues som gledeskilde, og synden er i ferd med å slite oss ut. Dette kan bli kimen til noe nytt. Kanskje må vi miste noe; miste trosglede, trosfrimodighet og stolthet på Herrens vegne for å få det tilbake, slik danske Møllehave skriver i salmen sin: «Nåde er når alt er tapt, at få alt tilbake». I kirkens historie har det alltid vært veksling mellom framgang og tyngre tider, med fristelse til mismot. Likevel har det hele tiden vært kvinner og menn med bevissthet om at vi er skapt til å dele alt, også troen. Stolthet viker Fokus på Jesus, hverdagskristendom, håp om vekkelse og at vi er kalt til å dele troen. Disse temaene ble til stor oppmuntring og inspirasjon for forsamlingen i Ekeberghallen. Kanskje var det nødvendig for NMS å miste litt av sin gamle, rustne stolthet, sier Per Arne Dahl til Misjonstidende etter bibeltimen. Men nå tror jeg det er noe nytt som vokser fram. Jeg tror NMS har noe godt i vente, legger han til. Om sitt kommende samarbeid med misjonsorganisasjonene i sin rolle som biskop, sier Dahl at hans motto skal være gjestfrihet. Sammen har vi det best, og ikke minst: Sammen er vi best. Som kirke er det avgjørende med misjonsorganisasjoner som beholder gløden og frimodigheten og hele tiden utfordrer oss som kirke, så vi ikke blir oss selv nok, avslutter Dahl. misjonstidende 6-2014 7

Alle kristne foreldre... Andreas og Ingunn Magnus holdt seminar om kristen familie i dagens samfunn. 8 misjonstidende 6-2014

SEMINAR... har en misjonsmark Hvordan skal foreldre og besteforeldre klare å formidle troen til barn og barnebarn i dagens sekulariserte samfunn? Tekst & foto: Siv Ane Nerhus Dette er spørsmålet ekteparet Ingunn og Andreas Magnus ønsker å belyse i sitt seminar under Sommerfesten. Alle kristne foreldre har en misjonsmark. Nemlig sine egne barn, mener Andreas og Ingunn Magnus. Misjonsbefalingen er til oss alle. Vi som kristne foreldre ønsker at barna våre skal ta til seg troen, og som foreldre må vi tenke gjennom hvordan troslivet skal se ut i familien. Fallhøyden kan føles stor. Ser barnet mitt noe av Jesus i meg i det hele tatt? Hverdagen byr nemlig på mange vanskelige spørsmål. Skal man synge for maten når ikke-kristne er på besøk? Skal man be sammen med barnebarnet dersom en eller begge av barnas foreldre ikke er kristne? Foredragsholderne hevder at det er viktigere at barna får et naturlig forhold til tro enn hva andre måtte mene. Det beste er alltid å samtale om trosformidling slik at ingen føler seg tråkket på. Tilgivelse Ingunn Magnus oppfordrer foreldre til å fokusere på det som fungerer. Du skuffer ikke Gud, men av og til ungene eller ektefellen, sier hun. Men husk at barn har lett for å tilgi. Vis dem nåde i praksis og gi Gud plass i hverdagen. Lær dem om tilgivelse. Vis at du som forelder kan be om tilgivelse for noe du har sagt eller gjort. Mange ganger tar nemlig dine egne følelser overhånd. Du er trett og sliten, barnet ditt oppfører seg ikke som et englebarn, eller du møter rett og slett din egen barndom i døren. Det er viktig at du er åpen for å forklare barna dine hvorfor du reagerer som du gjør, og at du ber om tilgivelse dersom du ikke alltid handler slik du ønsker. Ser barnet mitt noe av Jesus i meg i det hele tatt? Overføre livssyn Hvilke faktorer er viktige med tanke på overføring av livssyn fra generasjon til generasjon? Foredragsholderne siterer Vern Bengtson, som har forsket på hvordan livssyn er formidlet mellom generasjonene. Bengtsons studier viser at det er to hovedfaktorer som spiller inn i overføringen av livssyn uansett religion. Den første faktoren er graden av varme i relasjonen. Dersom man er trygge på hverandre og har et godt vennskap, er det større sannsynlighet for at man klarer å formidle sin tro til neste generasjon. Den andre faktoren er graden av livssynsrelaterte aktiviteter. Som kristen betyr det hvor engasjert man er i en menighet, cellegruppe, husfellesskap, i tillegg til at barna er med i barnegrupper, barnekor, Ten Sing, osv. Andreas og Ingunn Magnus presiserer hvor viktig det er å bli fulgt opp som tenåring også. Mange forlater det kristne miljøet i denne perioden. Amerikanske studier viser at tenåringer reagerer dersom det ikke er samsvar mellom det de ser i kirken og hvordan foreldrene lever livet sitt. Vær deg selv i trosformidlingen til dine barn. Dersom det f.eks. ikke er naturlig for deg å be høyt med barna dine, kan du formidle tro på andre måter. Vis Gud gjennom sang og musikk, dans, spørsmål og samtaler, filosofering eller aktiviteter. La barna bli nysgjerrige på Gud og fortrolige med Ham. misjonstidende 6-2014 9

Blasfemilova blir misbrukt Blasfemilova har blitt eit mektig våpen i hendene på ekstremistar i Pakistan. Den blir stadig brukt for å angripa kyrkjer, brenna ned kristne landsbyar og drepa uskuldige menneske. Tekst: Åslaug Ihle Thingnæs Foto: Per Ivar Johansen Det seier Nasir Saeed i Centre for Legal Aid Assistance & Settlement (CLAAS) i England. Styresmaktene er under press frå ekstremistgrupper og nøler med å bringa saker som dette til parlamentet. For nokre veker sidan vart eit hindutempel og andre eigedomar i Larkana-Sindh sett i fyr, og ein mann vart tatt i politiets varetekt, skulda for å ha brent Koranen, sjølv om det ikkje fanst prov. Lever i frykt Blasfemilova vart vedtatt for over 150 år sidan. Den skulle verna den muslimske minoriteten mot hinduane og sikra alle religionar sin rett til å eksistera i samfunnet. No har grunnlova blitt islamisert, og Sharia-lovene har satt sitt preg på blasfemilova. Religiøse minoritetar, særleg kristne, lever i konstant frykt. Fleire flyttar til andre land for å koma unna, fortel Saeed. Brenn ned nabolag I mars 2013 vert Sawan Masih, ein reinhaldsarbeidar i Lahore, skulda for å fornærma profeten Muhammed i ein samtale med ein muslimsk ven. Eit par dagar seinare vert han arrestert fordi han skal ha sagt: «Jesus er sann. Han er Guds son, og han skal koma og frelsa meg. Profeten til muslimane er falsk.» Etter skuldingane set 3000 pakistanske muslimar fyr på 100 kristne heimar i eit lite nabolag. Medan dei kristne flyktar, vert heimane øydelagt. Etter eitt år i fengsel vert Sawan Masih dømt til døden og må betala ei bot på 200 000 pakistanske rupi. Han nektar for skuldingane, og CLAAS me må ikkje gløyma, men stå saman og be med dei. skaffar advokathjelp. I april anka dei saka hans til høgsterett. Samstundes får eit kristent ektepar sin dødsdom. Dei skal ha sendt blasfemiske tekstmeldingar, trass i at engelskkunnskapane deira tilseier at dei ikkje kan nok til å skriva meldingane. SIM-kortet dei skal ha brukt, er heller ikkje registrert. Likevel har dei vore arrestert sidan juli 2013. 15 ventar på dødsdom Dette er berre nokre av fleire saker, for Pakistan bruker blasfemilovene meir enn noko anna land. Landet listar opp 15 personar som ventar på å få dødsdommen fullbyrda, og 19 andre sonar livstidsdommar, ifølge fersk rapport. Kristne i Pakistan er martyrar som ofrar blodet sitt utan å ha gjort det minste feil. Det handlar berre om trua deira. Landets administrasjon, politi, militære og rettsvesen vil berre bidra til sin eigen religion ved å straffa ikkje-muslimar, seier ein forretningsmann som vil vera anonym. Pakistanske minoritetar er sårbare når dei vert skulda for å forbryta seg mot blasfemilovene. Det gjeld mellom anna over to millionar kristne. Sjølv om Sawan Masih og andre dødsdømte skulle bli fri; korleis skal dei kunna leva eit vanleg liv i Pakistan etter dette? spør forretningsmannen. 10 misjonstidende 6-2014

MIDTØSTEN Menigheten All Saints i Peshawar vart hardt ramma av to bomber i september 2013. Her frå eit møte på eit tidlegare tidspunkt. Foto: Per Ivar Johansen. Kristne i Egypt Midtausten stod på dagsorden under årets Sommarfest og Generalforsamling. George Makeen frå SAT-7 Arabic og biskop Thomas fortalte om utfordringane for kristne i Egypt, korleis dei ser sin situasjon i dag og i framtida. Samstundes utfordra dei oss til å ikkje gløyma dei, men å be og stå saman med dei. I kampen for demokrati og like rettar for alle, står kristne saman med majoriteten av muslimar i Egypt. I opptøyane har det blitt synleggjort på mange måtar: Ei kyrkje ved Tahrir-plassen stilte opp som felthospital, kristne og muslimar har verna kvarandre sine bygningar, og nabolag har blitt samansveisa. Ei kristen kvinne frå Kairo fortel: Då angrepa var på det verste, ringde fleire av mine muslimske vener og naboar og sa at dette er me frykteleg leie oss for. Dei representerer ikkje islam, dei som gjer noko slikt, sa dei til meg. Underrapportering av forfølging Situasjonen for kristne er kritisk i mange deler av verda, og enkeltsaker får stor merksemd: Til dømes bortføringa av skulejentene i Nigeria, og den gravide og dødsdømte kvinna i Sudan. Men i det store bildet synest forfølging av kristne å vera underrapportert, seier Paul Marshall til Vårt Land 20. juni. Gjennom Centre for Legal Aid Assistance and Settlement (CLAAS) og Middle East Concern (MEC) bidreg NMS i arbeidet for ei meir rettferdig behandling av minoritetane sine rettar. Slik jobbar NMS med menneskerettar i Midtausten Kristne i arabiske land opplever stadig brot på menneskerettane, diskriminering og forfølging. NMS støttar og samarbeider med tre organisasjonar som kjemper mot brot på menneskerettane: Middle East Concern (MEC) er ein menneskerettsorganisasjon i Midtausten som jobbar med å kartlegge og betre forholda for kristne i over 20 land i Midtausten. Dei gir råd, praktisk- og økonomisk hjelp til forfølgde, er vaktbikkje overfor myndigheiter, driv kurs og informerer om enkeltsaker og politiske prosessar. Centre for Legal Aid Assistance and Settlement (CLAAS) er ein menneskerettsorganisasjon i Pakistan og eit organ for forfølgde kristne i landet. Middle East Media (MEM) er eit film- og medieføretak som gir stemmer til undertrykte og minoritetar. MEM tilbyr mellom anna film- og mediekurs til ungdom for å lære dei korleis dei kan bruke media i kampen for menneskerettar. Ønskjer du å støtte dette prosjektet? Les meir på www.nms.no/menneskerettigheter misjonstidende 6-2014 11

En landsstyreleder slipper taket Det er inspirasjonsøyeblikkene og samarbeidsgleden jeg vil huske best fra disse årene, sier avtroppende landsstyreleder Kari Skår Sørheim når hun nå ser tilbake på sine seks år i lederstolen. 12 misjonstidende 6-2014

TAKKER FOR SEG Tekst: Magnhild Landrø Foto: Helene Uglem Hun er den første, og hittil eneste, landsstyrelederen som i sine to tilmålte lederperioder har hatt ansvaret for hele tre generalforsamlinger. Å måtte innkalle til ekstraordinær generalforsamling er ingen drømmesituasjon for en misjonsledelse. Men i 2010 kom vi ikke utenom en høyst påkrevd endring av organisasjonen, sier Kari Skår Sørheim. Det ble drastiske nedbemanninger, og gode medarbeidere mistet jobbene sine. NMS-organisasjonen var inne i et økonomisk uføre, og det var landsstyrets ansvar å lete etter løsninger. Heldigvis sover hun godt selv om det stormer. Men jeg kan noen ganger bråvåkne og bli litt skjelven når man har ansvaret for driftsbudsjetter i hundremillioner-klassen. Det er alltid et landsstyres ansvar å sørge for at budsjettene holdes. Troen og visjonen Kari er født og oppvokst i kirke- og bedehusland, på Seim i Nord-Hordaland, der hun som småjente gikk rundt og «visste alt» om et barnehjem i Kamerun, lenge før skolebøkene lærte henne noe som helst om det afrikanske kontinentet. Troen min var enkel, og jeg oppdaget ganske fort at misjon var en viktig del av den. På leirer på Kvamshaug fikk jeg en klar oppfatning av at Gud hadde bruk for meg. I ettertid, når jeg tenker på at det bare ble grunnskolen på meg, har jeg skjønt at det ikke er bare min kompetanse det beror på når Gud sier at jeg trengs. Har troen din og visjonene dine alltid vært like sterk og stødig? Troen fikk stå sin prøve da vi mistet to barn. Da var det ikke lett å verken takke, be eller å kjenne på engasjementet og iveren etter å dele evangeliet. Livet var fullt av skuffelser og sorg. Men jeg har aldri hatt noe behov for å slippe taket i Jesus, eller forkaste troen. Jesus har alltid vært der for meg. Identitet og tilhørighet Skår Sørheim har vært lokalpolitiker hjemme i Hordaland i 27 år. Hun har også vært varaordfører. På slutten av 90-tallet var hun leder i bispedømmerådet, en arena der det var store og krevende oppgaver å løse. Menigheter måtte slås sammen, og godt etablerte soknegrenser skulle endres. Endring og nyutvikling skaper alltid debatt og engasjement. All denne erfaringskompetansen har hun klokelig forvaltet til det beste, også for NMS. I endringsdebatter handler det ofte om identitet Jeg slipper nok aldri taket i NMS, men jeg slipper taket i ansvaret. og tilhørighet. Det gjorde det også da NMS i 2010 måtte innkalle til ekstraordinær generalforsamling. Hvordan opplevde du dette? Jeg er glad for at demokratiet fungerer i NMSmiljøene. En generalforsamling er i sin fulle rett til å kaste sin ledelse, dersom flertallet av medlemmene ser det mest hensiktsmessig. På alle de tre generalforsamlingene jeg har hatt ansvaret for, syns jeg at nivået på debattene har vært godt. Vi har unngått åndeliggjøring av saklig krevende problemstillinger, men det er emosjonelt utfordrende å skulle ta flere viktige hensyn samtidig. Hva tenker du på da? På slutten av 70-tallet talte jeg varmt og glødende for videre drift av mitt oppvekst-leirsted, Kvamshaug. Her ble troen min formet, og jeg ble engasjert for NMS. Her fant jeg også min mann. Det var tøft å se Kvamshaug forsvinne ut av NMS. Nylig måtte NMS også kvitte seg med Kvamsseter, leirstedet som landsstyrelederen har sendt sine barn til i en årrekke. Det er vemodig å tenke på at disse to leirstedene ikke lenger er noen inspirasjonskilde for folk på denne kanten av landet. For meg personlig var det tungt å skulle være med å avvikle driften av leirstedet vårt på Kvamsseter. Nye verktøy Hva vil være ditt NMS-engasjement nå? Jeg slipper nok aldri taket i NMS, men jeg slipper taket i ansvaret. Noen ganger tok jeg nok dette ansvaret litt for alvorlig. Det gikk med mye energi, for jeg er litt detaljfokusert av meg. Etter nå å ha gitt fra meg styrelederpinnen til Øyvind Meling, vil jeg være en helt vanlig NMS-supporter. Jeg gløder for at denne organisasjonen skal kunne bevege mennesker til innsats, og jeg hører med blant dem som har begynt å bruke sosiale medier til å spre inspirasjon og kunnskap om misjonen. Nye verktøy gir oss nye muligheter, sier bestemor Kari Skår Sørheim fra sin campingstol på Ekebergsletta, der hun har feiret Sommerfest & Generalforsamling sammen med egen familie og den store NMS-familien. Vi trenger sånne storsamlinger for å se tydeligere hvilket viktig oppdrag vi har fått å forvalte: Verdig liv varig håp! misjonstidende 6-2014 13

Foto: Magnhild Landrø Deler det viktigste 14 misjonstidende 6-2014

BY-SHOW (F.v.) Elise Slettbakk (9), Elias Aaslid (8) og Filip R. Våje (8). Midt på Youngstorget er en folkemengde samlet. Store og små venter spent på hva som skal skje på scenen. Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha Det er lørdag ettermiddag. Sola skinner over Oslo by, og mange har tatt turen til Youngstorget for å være med på ByShow. Dagens tema er Skapt til å dele det vi har. Nå er det tid for å dele det gode budskapet med Oslo. Viktig budskap Barna sitter forventningsfulle helt fremst idet Øystein og Chris entrer scenen. Latteren henger løst når Øystein stolt viser fram tegninger og imitasjoner av kjøleskap. Samtidig klarer buktaleren å få fram viktige verdier og budskap til publikum. Når illusjonisten Ruben Gazki viser fram sine triks, forteller han også historien om hvordan han fant sitt talent. Han forklarer hvordan han bruker dette til å bidra og gjøre en forskjell. Alle er forskjellige, ingen kan være best til alt, men alle har noe verdifullt å bidra med. Barna bidrar Barna som har deltatt på Sommerfest og Generalforsamling entrer scenen. Nå er det deres tur til å vise fram det de har øvd på. Første gruppe danser og lærer publikum bevegelsene til sangen Din tur. Selv de som føler seg små, kan gjøre noe bra for andre, ifølge sangteksten. Barn kan tulle og leke med hverandre. De voksne er ikke så flinke til det, sier Filip og Elias. Begge er åtte år, og har vært med på barneopplegget på Sommerfest & Generalforsamling. Her har de fått mange nye venner. Gjennom dans og sang har barna også fått være med å spre ordet om Jesus. Nå er det tid for å dele budskapet med folk i Norge. Denne sangen handler om at Jesus liker oss for den vi er. Vi kan sanger som de voksne ikke kan, som vi kan lære dem, sier Elise (9), som nettopp har vært framme på scenen og danset til sangen Det beste av alt. Litt historie Magne Mjærum, leder for NMS Region Øst, forteller historien om hvordan NMS har reist ut i verden for å fortelle om Jesus. Det gjør organisasjonen i dag også, men behovene har endret seg. Misjonsmarka har lenge vært noe vi måtte reise langt vekk for å nå. Nå er det tid for å dele budskapet med folk i Norge. Det er fremdeles mange her som ikke kjenner Jesus, og det er vår oppgave å spre budskapet også her. Slik som illusjonisten Ruben Gazki fortalte fra scenen, har vi alle noe å bidra med, og vi kan bruke det til å spre ordet om Jesus, avslutter Mjærum. misjonstidende 6-2014 15

Arve Lund frå NMS Region Øst snakkar med gjenbrukskonsulent Turid Øyre Øygard. Vi må våge å drøyme Vi merkar at marknaden endrar seg og at konkurransen blir hardare. Vi må våge å prøve nye konsept, seier gjenbrukskonsulent Turid Øyre Øygard. Tekst & foto: Helene Uglem Eg gler meg til å gå på jobb kvar dag. Ved å jobbe i NMS Gjenbruk bidreg eg til noko viktig, seier den nye gjenbrukskonsulenten, som hadde sin første arbeidsdag 5. mai. No ønskjer ho at resten av Noreg skal få augo opp for NMS Gjenbruk. For å oppfylle denne draumen må dei tørre å ta nye steg. Gi folk opplevingar Første steg er infoskjermar i butikkane. Dei skal formidle NMS sine prosjekt, som NMS Gjenbruk er med på å realisere gjennom inntektene i butikkane. Vi må kunne fortelje kundane om den store samanhengen dei er med på når dei handlar hjå oss. Det kan endre heile opplevinga i butikken. Kunden ser at ved å kjøpe den koppen bidreg ein til at menneskjer får tilgang på vatn, barn får gå på skule og kvinner får jobbar. Den gode kjensla av å gi, kan auke sjansen for at folk kjem igjen. Sy om-verkstad NMS Gjenbruk merkar konkurransen frå andre gjenbruksbutikkar. Då er det viktig å få fram vårt særpreg. Butikkane må få ein tydelegare NMS-profil. Vi må vise at det nyttar å handle her. Vi hjelper folk som ikkje har det så bra som oss. Ikkje minst er gjenbruk ei viktig motvekt til forbrukarsamfunnet i dag, seier 16 misjonstidende 6-2014

NMS GJENBRUK Gjenbruksteltet på Ekebergsletta fekk inn 136 000 kr på fire dager. (F.v.) Dinah Hurum, Mildrid Astås, Malena Ueland og Knut Lande. gjenbruk er ei viktig motvekt til forbrukarsamfunnet i dag. gjenbrukskonsulenten. Ein av ideane som NMS Gjenbruk vurderer er verkstader, der ein syr nye ting av gamle kle og tekstilar. Det kan vere eit tilbod for innvandrarkvinner som ofte er dyktige med hendene, men som ikkje alltid kjem seg ut og lærer språk. NMS Gjenbruk har stoff, og kvinnene kan sy. Kvifor ikkje kombinere det? spør Øyre Øygard, som ser for seg at dei i neste omgang kan selje produkta. Eg trur dette er ein god måte å integrere innvandrarar på. Dei får møte folk, oppleve meistring og lære språk. Det er ikkje sikkert vi får til alle ideane i morgon, men vi må ikkje slutte å drøyme. Plutselig får vi napp. Best før Mykje av maten vi kastar er fullt etande. Kva med å hente utgåtte matvarar, som er gratis på butikkane, for så å lage mat og selje? spør gjenbrukskonsulenten, som har sett andre gjere dette med stor suksess. Utnytting av slik mat er heilt i tråd med det vi står for i NMS Gjenbruk. Vi veit ikkje korleis verda ser ut om 10 år. Ønskjer vi å gjere noko med klimakrisa, må vi ta skeia i ei anna hand. Det burde vore ein gjenbruksbutikk i kvar bygd, tettstad og by, avsluttar Øyre Øygard. Meiningsfulle år i NMS Gjenbruk «NMS Gjenbruk har vakse jamnt sidan oppstarten for snart 16 år sidan. Eg har fått vere med i ca. halvparten av desse. Eg er stolt og glad over det medarbeidarane utretter, og over dei store summane dei tilfører NMS sin økonomi. Dei er flotte misjonsrepresentantar, rause og positive menneske som brukar mykje tid på saka dei brenn for. No har eg nådd pensjonsalder. Eg takkar for meg til alle eg har hatt kontakt med i denne samanhengen. Eg har treft mange kjekke menneske, og reknar dykk som mine vener. De er gode føredøme for ein komande pensjonist. Eg skjønar at pensjonisttida kan gi mykje rikt og godt om ein vil vere aktiv og vaken. Framleis lykke til, alle gjenbruksengasjerte! Eg kjem nok til å besøke dykk.» anne margrete seland misjonstidende 6-2014 17

16 milliioner til misjonsarbeid NMS Gjenbruk utgjer 20 prosent av NMS sine inntekter. I 2013 vart resultatet på heile 16 millionar, som er ein million høgare enn året før. Det betyr 16 millionar uavkorta til misjonsarbeid. Dei 44 butikkane bidrar stort til det verdsvide misjonsarbeidet, men dei er også opptekne av kvar enkelt som trør over dørstokken. Ein møteplass Sjå mennesket i kvar kunde, og ikkje ein kunde i kvart menneske. Det er det viktigaste rådet dagleg leiar Helge Hiim gir gjenbruksbutikkane. For butikkane til NMS Gjenbruk skal vere møtestader, der folk kan setje seg ned og prate. Vi ønskjer å både møte menneskje, formidle NMS sitt arbeid og fremje miljøfokus. Misjon, miljø og møteplass går hand i hand. 1700 frivillige Alt arbeidet i butikkane baserer seg på frivillig arbeid. Det kan vere mykje nytt å setje seg inn i for folk frå andre yrkesgreiner. Då er det viktig å vere tålmodige med kvarandre. Godt samarbeid skal kjenneteikne oss, seier Hiim. Han er imponert over dei frivillige som ofte reiser langt for å bidra i butikkane. Målet var 50 nye butikkar før Sommarfest & Generalforsamling. I dag er det 44. Eg trur det vil komme minst to til i år. Det satsast i Nord- Norge og på austlandet framover, avsluttar Hiim. 1. 2. 3. 4. 5. Drøymer du om å starte gjenbruksbutikk? Har du tre engasjerte vener, er du godt på veg. Ta kontakt. Ring eller send e-post til den gjenbrukskonsulenten som har ansvar for din region. Du finn den rette på www.nms.no/gjenbruk. Saman legg de ein handlingsplan. Finn frivillige. For å dekke ein vaktplan treng de 20-25 frivillige. Ingen kan jobbe kvar dag, og ulike roller skal fyllast. Finn ein stad. Byar og tettstader med minst 5000 innbyggarar egnar seg. Lokalet bør vere minst 400 kvadratmeter for å ha plass til møblar. NMS Gjenbruk sentralt har ansvar for leigeavtalar. Finn di rolle. Lag eit midlertidig styre med styreleiar, kasserar og sekretær. Styret gjer forarbeidet med å finne stad, frivillige, mål, budsjett og anna. Opplæring. Alle frivillige forpliktar seg til å følge retningslinjene i NMS Gjenbruk. Butikkane får jamleg besøk av konsulentar som gir råd undervegs. 18 misjonstidende 6-2014

NMS i Europa UTGANGSPUNKT Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS) NMS begynte sitt misjonsarbeid i Europa på 80-tallet, med et arbeid i Paris blant kristne studenter fra vår samarbeidskirke i Kamerun. Mange studenter kom nemlig tilbake til sine hjemland uten sin kristne tro og sterkt preget av det sekulariserte Frankrike. Da antall studenter minket, engasjerte NMS seg mer i menighetsplanting og -utvikling i den lutherske kirken i Paris. Over halvparten av den franske befolkningen erklærer seg som ateister eller agnostikere, ble det sagt i fjor. NMS sitt engasjement i Carlisle bispedømme begynte med at en anglikansk biskop delte sin nød med en kollega fra Norge. Kontakt med NMS ble opprettet, og arbeidet med å danne ungdomsmenigheter i alle prostier er godt i gang. Da prosjektet startet, ble det sagt at det bare var omlag 300 kristne ungdommer i hele bispedømmet og at den anglikanske kirken manglet to generasjoner av befolkningen. De siste tiår har NMS deltatt i ungdomsarbeid og menighetsplanting i Estland. Før kommunisttiden tilhørte 90 prosent av befolkningen den lutherske kirken. Etter 50 år med kommunisme er det kun åtte prosent kristne. Befolkningen er skeptisk etter å ha blitt innprentet at prester er ute etter penger og ikke er til å stole på. NMS støtter menighetsplanting i bydelen Mustamäe, som har 65 000 innbyggere, men ingen kirker. Det finnes mange flere eksempler på at kristen tro står svakt i europeiske land. Utviklingen i Norge er ikke så markert som i resten av Europa, men oppslutningen om kirke- og organisasjonsliv er mindre enn før. Dette utfordrer oss som misjonsorganisasjon, og vi ønsker å bidra til at flere får høre evangeliet og komme til tro. Nettopp derfor sier NMS sin strategiplan at Europa skal prioriteres. Det betyr ikke at alle våre ressurser skal brukes i Europa. Det er fremdeles mye ugjort på andre kontinent. Det tar tid å utvikle bærekraftige kirker, og det er folkegrupper som ikke er nådd med evangeliet. Vi kan heller ikke bryte båndene til kirker vi har dype og langvarige bånd til. Likevel kan det medføre en konsentrasjon om færre kjerneområder og klarere prioriteringer. Flere snakker om at NMS må engasjere seg mer i Norge, og det er grunn til å tro at dette er en debatt som vil forsterkes i årene som kommer. Jeg tror svaret er selvsagt: Norge er en del av Europa, og NMS ønsker å bidra til Guds rikes vekst her også. Det er nærliggende å tro at man særlig vil merke dette innen menighetsutvikling og gjennom NMS U sitt barne- og ungdomsarbeid. Dessuten vil vi sette kristne i Guds verdensvide kirke i kontakt med hverandre til gjensidig berikelse. Samtidig er det naivt å tro at NMS kan snu utviklingen alene. NMS har inntekter på ca. 100 millioner kroner, og Den norske kirke (Dnk) disponerer 4,3 milliarder. NMS og NMS U har ca. 46 årsverk ansatte i regionene, og Dnk har 5700 årsverk. Tallene forteller at NMS sitt budsjett er 2,3 prosent av hva Dnk disponerer, og at vi har kun 0,8 prosent av de årsverk som Dnk har. Derfor er det grunn til edruelighet. Vi er likevel overbevist om at NMS kan utgjøre en stor forskjell. NMS har mye kompetanse på menighetsutvikling, og dessuten et verdensvidt nettverk av levende, virkekraftige og misjonale kirker. Noen av NMS sine partnerkirker er i noen av verdens fattigste land, men de har en åndelig rikdom som har mye å tilføre oss her på berget. Foto: istocphoto misjonstidende 6-2014 19

NISTEPAKKEN Foto: Helene Uglem Sven Fjelde, Menighetskonsulent i NMS U Et mye brukt begrep i tilknytning til disippelskap er etterfølgelse. Ordet antyder en praktisk handling. Det er vanskelig å følge etter noen uten å bevege seg. Disippelskap dreier seg dermed om å være i bevegelse. En bevegelse i retning Jesus. I sin kanskje mest kjente undervisning, Bergprekenen, sier Jesus: For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. En interessant ting her er at Jesus ikke sier: Der hjertet ditt er, vil også skatten din være. Han sier faktisk det motsatte. Jeg leder hjertet i den retningen skatten min er. Viktige spørsmål blir dermed: Hva er det som er viktigst for meg? Hva er det som former mine verdier og valg? Hva lengter jeg dypest sett etter? Evangeliene viser oss hvordan Jesus inviterer disiplene til en relasjon og et oppdrag. I relasjonen finner vi vårt sanne jeg. Samtidig, om relasjonen ikke gis rom til å skape en respons, blir Gud fort bare en fin tanke, og ikke en relasjon som er med å forme en retning for livet. Henri Nouwen, en katolsk prest og forfatter, beskriver denne dynamikken på følgende måte: You don t think yourself into a new kind of living, you live yourself into a new kind of thinking. Med andre ord: Livet gjenspeiler hva som er viktig for meg. Hvordan jeg forvalter pengene og tiden er en forlengelse av min spiritualitet. Dette gir en gjenklang til Ordspråkene 4:23: Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Valgene og handlingene våre former hvordan vi ser oss selv, vår neste og skaperverket. I hvilken retning lever jeg livet? Er blikket rettet mot han som sier: Kom, følg meg (Matt.4:19) eller alle andre ting? Er det et stort gap mellom livet jeg dypest sett ønsker å leve, og livet jeg faktisk lever? Spriket mellom ønske og virkelighet blir ikke mindre gjennom å betrakte og observere det, men enkelt og greit gjennom å ta det første steget i den retningen jeg faktisk ønsker å leve. På den måten kan vi også gjøre oss samme erfaring som Paulus beskriver i Ef.2:8-10: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Det er ikke de store prestasjonene som definerer hvem vi er i Kristus. Disippelskap handler ikke først og fremst om å gjøre store ting for Gud, men å innse at Gud er stor, og innrette livet etter det. 20 misjonstidende 6-2014

BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Madagaskar: Den gassisk-lutherske kirke (FLM): Be om en samlende kirke, uten indre splittelse Be om visdom og utrustning for de som arbeider i kirken Takk og be for de mange bibel- og presteskoleelevene Takk og be for misjonærene og deres familier, for lærere og volontører Be om at stadig flere synoder og menigheter tar ansvar for å bringe evangeliet videre Be for ledertreningsprogrammet Be om utvikling og rettferdighet for de mange menneskene som har det vanskelig Shalom kirkens arbeid blant muslimer: Takk og be om at arbeidet blant muslimer skal fortsette å bære frukt Takk og be for alle medarbeiderne om beskyttelse og god helse, om styrke og håp i arbeidet. Be for dialog- og kompetansesenteret som har som mål å skape gode relasjoner mellom kristne og muslimer. Døve- og blindearbeidet: Takk og be for barna ved kirkens døve- og blindeskoler Be om at flere døve og blinde får mulighet til skolegang Be om at flere kan bli integrert i de lokale skolene Kirkens skolearbeid: Be om at barna får en trygg og god skolegang, og at de får et møte med Jesus, verdens frelser Norge: Be for det nye landsstyret Region NMS og NMS U Bjørgvin: Takk og be for alle ansatte, be om visdom til å prioritere rett Takk og be for alle frivillige som holder misjonsarbeidet oppe i regionen Takk for alle misjonsavtaler med menigheter i regionen Takk og be for NMS Gjenbruk sine butikker i Nord fjordeid, Førde, Sogndal, Knarvik, Bergen, Sotra, Os og Bømlo Takk for 18-30-arbeidet i Bergen Takk for at NMS U når mange barn og unge gjennom leirer og menighetene sin trosopplæring Be for misjonsforeningene, at de med glede starter opp igjen til høsten Be om inspirasjon og motivasjon til å stå på i misjonstjenesten Be om nåde til å formidle evangeliet og kallet til misjon v Hjem- og utreiser: Takk for innsatsen til misjonærene som nå har avsluttet sin tjeneste Takk og be for nye utsendinger Takk for at Gud kaller og utruster til tjeneste Takk og be for lærere, pastorer og ledere i kirkens skolearbeid misjonstidende 6-2014 21

Vi gir fast til NMS...

... gjør det du også da vel! Jeg vil bli giver til Det Norske Misjonsselskap via AvtaleGiro AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER Kredittkonto: 8220 02 85057 Avtalevilkårene finnes på www.nms.no q Jeg ønsker å gi der behovet er størst Jeg vil gi kr. q300,- q500,- q1000,- qannet beløp per måned Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned q Jeg gir allerede via AvtaleGiro og vil endre beløp fra kr. til kr. q Jeg gir minimum kr. 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt FOKUS: DER BEHOVET ER STØRST q Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer NMS for utgifter) Belast mitt kontonr. qqqqqqqqqqq KID-nr. qqqqqqqqqqqqqqqqqq (Fylles ut av NMS) Beløpsgrense per trekkmåned kr. Sett dette beløpet noe høyere enn det du gir for å unngå at trekk stopper ved ev. økning. Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil den bli satt til tre ganger beløpet du gir. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt beløp. Personnr.qqqqqq qqqqq (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) (vennligst bruk blokkbokstaver) navn adresse postnr Poststed E-post tlf Sted/dato Underskrift kupongen sendes: det norske misjonsselskap postboks 226 sentrum, 4001 stavanger mt6-2014 www.nms.no/gi

SOMMERFEST Foto: Stina Neergård Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha Foto: Eivind Hauglid Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha 24 misjonstidende 6-2014

Foto: Martin Paliocha Foto: Tor Steinar Nilsen Foto: Tor Steinar Nilsen s k apt til å dele Foto: Tor Steinar Nilsen misjonstidende 6-2014 25

Foto: NMS U Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha s k apt til å dele Foto: Martin Paliocha Foto: Martin Paliocha 26 misjonstidende 6-2014

Fire på Ekebergsletta Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha 1. Hva har vært høydepunktet for deg så langt? 2. Temaet for Sommerfest & Generalforsamling er Skapt til å dele. Hva ønsker du å dele med andre? 3. Hva mener du er viktig for NMS å fokusere på i årene framover? Sigrid Hansen-Ekenes (26) fra Oslo 1. Treffe kjente og høre LOVA synge. 2. Først og fremst har jeg en tro som jeg ønsker å dele med venner som ikke er kristne. Ellers tenker jeg at å bruke tid på andre og å dele Guds kjærlighet er veldig viktig. 3. Jeg tror at vi trenger å sette fokus på den åndelige dimensjonen i en misjonærs liv. Det er ikke bare en jobb, man blir sendt av Gud og går sammen med Ham. Jeg ønsker et fokus på sending og det åndelige i misjonstjenesten. Stein Oltedal (61) fra Naustdal 1. Å møte folk 2. Jeg ønsker å være tilstede for de som er her, se folk og være en person som bryr seg. Mange går alene, og på et stort arrangement som GF kan vi gjerne bli flinkere til å være oppmerksomme på hverandre. 3. Jeg ønsker at vi skal finne en ny måte å møte vår tid på. Å kjenne på tiden og det som skjer i dag, erkjenne tilbakegang og finne en ny vei inn i vår tid. Jeg tror ikke vi finner løsninger ved å fortsette med å gå i de samme sporene, men ved å ha forventninger og lete etter nye spor. André Eduardo Strobel (25) Hald-student fra Brasil 1. Høydepunktet så langt var lapskaus og å leke med barna. Jeg er på kjøkkengruppa, hvor vi lager mat sammen med barna og har det morsomt. 2. Jeg kan dele Guds kjærlighet. Jeg tror det er viktig å dele denne kjærligheten, særlig med barna. Jeg kan også dele kunnskapen og erfaringen jeg har fått, selv om den er begrenset. 3. Som det ble nevnt på talerstolen i dag, er det mange kristne i Norge som aldri har delt sin tro med andre. Jeg tror at NMS må jobbe for evangelisering og misjon i Norge. Se på kirken, og skap mening i alle de tradisjonene som allerede eksisterer her. Jorunn Mildrid Eimhjellen (76) fra Stjørdal 1. Mitt høydepunkt så langt må være seminaret i Bekkelaget kirke med biskop Thomas. 2. Det jeg har i Jesus. Han er min fred. 3. Å nå ut i nærmiljøet, som jeg hørte ble sagt på talerstolen. Norge er en del av verden. Vi har jo misjonsmark her hjemme, både i nabolaget og ellers. Hvis vi mener at budet om Jesus er det viktigste, må vi ta oss tid til å dele dette i hverdagen. Hver enkelt er viktig og elsket. Det er så stort for meg. misjonstidende 6-2014 27

28 misjonstidende 6-2014

sommerkryssord Laget av Rolf Bangseid. Foto: commons.wikimedia.org Frist for levering av kryssordet er 22. august 2014. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr. 7, 2014. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Navn: Adresse: Postnr./sted: misjonstidende 6-2014 29

30 misjonstidende 6-2014

misjonstidende 6-2014 31

http://famvatne.blogspot.no/ Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag Mali Foto: Else Storaas Vatne og Helge Vatne om oss: Bibeloversettelse Else Storaas Vatne er NMS sin representant i Mali. Helge Vatne er leder for diakoniarbeidet i den evangeliske samarbeidsorganisasjonen til NMS i Mali. Å ha Bibelen på eget språk betyr veldig mye for en kirke i vekst, sier bibeloversetteren Anne Lise Matre. Det nye testamentet har vært i bruk i kirken i Mali i 10 år. Nå spør fulaniene om når Det gamle testamentet blir ferdig. Vi forteller at det er langt fram, men at vi trykker bibeldelene etter hvert som de blir klar. Matre er NMS-misjonær med bosted Norge, men hun har jevnlige jobbreiser til Mali hvor hun har intensive arbeidsuker sammen med bibeloversetterteamet. Vi har besøkt bibeloversettelseskontoret i Sévaré. Der ble det jobbet med oversettelse av 1. Kongebok. Den lokale ansatte og den engelske misjonæren satt og filte på ord og uttrykk som skal passe inn i en fulanikontekst. Akkurat da vi var der, var det det spesielle ordet for larve i 1. Kongebok 8:37 de var på leit etter, forteller Matre. Utgangspunktet for bibeloversettelsen er grunnteksten på hebraisk. Videre benyttes oversettelsesutgaver på andre fulanidialekter, og naturlig nok også engelsk og fransk. Den lokale oversetteren benytter også flere forskjellige versjoner av Bibelen på arabisk. Det er et møysommelig og tidkrevende arbeid. Allerede i 2009 var noen av kapitlene i 1. Kongebok oversatt, men det er først denne våren at oversetterne ser enden på arbeidet med 1. Kongebok. Etter at oversetterne har sluttført sitt arbeid, skal tekstene testes ut på lokalbefolkningen. Da leses tekstene opp for utvalgte grupper fulanier som har i oppgave å respondere på hva de har forstått. Deretter må oversetterne tilbake til PC-ene sine for korrigering og finjustering før det er tid for den store testen. Da møter oversetterne en ekstern konsulent som går gjennom alt og rydder opp i feil, kvalitetssikrer og til slutt godkjenner. Først da kan den nye bibeldelen gå i trykken. Bibeloversetterne har tre forskjellige oversettelser på skjermen samtidig, i tillegg til den teksten de jobber med på maasinafulani. 32 misjonstidende 6-2014

http://www.molsterestland.blogspot.no/ Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag Estland Foto: www.eelk.ee De tok fra oss... Den 14. juni var 73-årsdagen for den største og mest grusomme deportasjonen fra Estland til Sibir, som Stalin og hans regime gjennomførte. I den forbindelse deltok vi på en minnestund i herregårdsparken i Saku, Tallin, forteller misjonærene Magne og Ave Mølster. Det var en fin og verdig seremoni. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjendiktning etterpå, sier Magne Mølster. De tok fra oss... De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord, de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor. De tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite, og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite. De tok fra oss pinse og påske og jul, de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul. De tok fra oss dyra og land og gård, og gav deportasjon og legemlige sår. De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt, de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt. De tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord, og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord. De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest, de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest. De tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker, og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler. Får vi alt det som de tok ifra oss igjen? Får vi noengang troen vi hadde tilbake? Får vi fred av de løfter som sier at den som led skal få tilsvarende godtgjort igjen? Det trengs ei begjær etter dette eller maken, ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper, og tro på at dette igjen aldri skal skje, de idéer som ble til et folkemord, og at folket i evighet aldri brytes ned, hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord. peeter randmäe, august 1988 om meg: Magne Mølster jobber som menighetsbygger/ barneog ungdomsarbeider i Estland. Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tiden å spore i det estiske samfunnet. Peter Randmäe berører noen av dem. misjonstidende 6-2014 33