Utgave 3 9. - 22. februar 2009 www.smis.no Dagene går, Ui-studentene vet ikke om de består grunnet ENURR ensurfristen ble brutt for 109 eksamener ved Ui i høst. Trøsten er at dette surret var verre før. ide 4 og 5 News in English, page 7 Overvåker sextrakassering: ide 6 OL-smell for studenter: ide 20-21 Talib Kweli ble Folken-fan: ide 36-37 TIP O! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999
2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel å mye mer enn sigaretter Etter massive protester måtte helsesjef i tavanger kommune, Egil Bjørløw, stumpe sin svært offensive tolkning av røykeloven. Ideen om å kaste røykerne vekk fra inngangspartier og bakgårder falt nemlig ikke i god jord. Utelivsbransjen raste, og enkelte røykere var i harnisk. Men Bjørløws forslag var langt i fra unikt. Helsesjefen føyer seg inn i rekken av myndighetspersoner som vil regulere bort individualiteten og mangfoldet, og som ønsker å frata enkeltmennesket friheten til å leve litt annerledes enn flertallet. Bakgårdsstriden etterlater seg et sårt behov for en lengre og dypere debatt om frihet og ansvar i samfunnet vårt. Denne gangen var det kanskje lett å protestere, men på lang sikt handler det om å stå i mot et konstant press. Vi fikk knapt tatt en pust i bakken etter røykedebatten, før forslaget om restriksjoner på nattservering av mat fikk vind i seilene. Det er en kjent sak at regjeringen arbeider for en nasjonal skjenkestopp kl 02.00, og innen sommeren 2011 vil alle sigarettpakker være dekorert med avskrekkende bilder. Myndige mennesker skal skremmes til enighet. På sikt kan summen av en slik politikk få store konsekvenser. Ikke fordi det er synd på røykere under press, eller fordi øl og nattmat i seg selv er viktige goder å kjempe for. Mye høyere enn nytelsesmidlene, verdsetter jeg derimot mangfoldet av mennesker som har valgt ulike måter å leve på. Fra forskjellige livsstiler vokser det fram egne blikk på livet, kommentar nye ideer slår rot, og vi får et rikere fellesskap. I et ellers kaldt land trenger vi å dempe konfliktene mellom ulike grupperinger, mellom flertall og mindretall. Unødvendige forbud og reguleringer hindrer oss i å ta kontakt med hverandre, de skaper avstand og kveler de gode diskusjonene. Uten frihet til å ta upopulære valg mister individet også ansvaret for eget liv og valgenes konsekvenser. Når staten sender utefolket hjem lenge før festen tar skikkelig av, og skremmer annerledestenkende med blodige bilder på sigarettpakkene, blir vi vant til at overmakten skal ta beslutningene for oss. Dette går kanskje fint så lenge valgene handler om sigaretter og alkohol, men så raskt vi står foran større og vanskeligere avgjørelser trenger vi å kunne stole på oss selv på ansvaret og egen dømmekraft. Ingen kan forvente et samfunn av reflekterte innbyggere dersom individet ikke en gang blir respektert for sitt forhold til alkohol og tobakk. Det er grunn til å frykte dem som vil gjøre egne sannheter til allmenngyldige regler, også når det gjelder livsstilsvalg. tavanger kommunes helsesjef ble kanskje stoppet i denne omgangen, men vi har langt mer enn bakgårdsrøyk å forsvare. Hver eneste frihetsbegrensning gjør at vi mister mangfold og engasjement, som er viktige byggesteiner i det uavhengige demokratiet. tekst Tor Gaute yrstad, nyheter@smis.no illustrasjonsfoto Erik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist ynne Mæle journalister Pål Karstensen, Petter Egge, Eivor Jerpåsen, Tori Pedersen, olveig Underbakke Lien, Marthe Kindervaag, Mari Hanssen Mjelde, Tor Gaute yrstad, tephen Olsen, Ingve Vormestrand, Lars André Dahl, Karl Gunnar. Karlsen, Magnus etså, Kristoffer Møllevik, Morten Hagen Tveit, Fredrik Kayser, ynne Mæle, ilje trømland, Espen Kyvig, Kristoffer Dahl, olveig Haga taurland, André Hageseter fotografer Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, Torbjørn Kolstø, Trygve Reimar Hellestræ, Lars Kristian Aalgaard, Kristoffer Bakkejord, Mohammed F. Basefer, Kristoffer Møllevik, Ole André Lagmandokk, tephen Olsen, Maria Gilje Torheim administrativ leder Mauricio Diaz Et hån mot studentene mi avdekker i dette nummeret omfanget av sensuroverskridelser ved Universitetet i tavanger (Ui). Universitetets tolkning av tre ukers sensurfrist gir penere tall enn den bokstavelige ordlyden i Lov om universiteter og høyskoler. En streng tolkning lagt til grunn ga i høst for sen sensur i 109 eksamener innen totalt 92 emner, mot 62 eksamener innen 48 emner med den mildere tolkningens hensyn til virkedager. Uansett er overskridelsene så mange at alle alarmbjeller burde ringe. pesielt siden omfanget var verre før. ist tavangers studentavis skrev om saken var for drøye to år siden. Den gang lovet prorektor og styrenestleder Egil Gabrielsen å skjerpe rutinene. Vi håper at dette blir siste gang noe slikt skjer, sa han og la til: «Jeg kan bare beklage på vegne av Ui, men det blir tatt grep for å få orden på saken». Hundrevis av studenter spør seg nå hvilke grep som egentlig ble tatt. Fortsatt er Gabrielsen prorektor og nestleder i Ui-styret. Han bør nok en gang legge seg flat, eller få noen andre til å gjøre det for seg. Den avmælte reaksjonen fra ressursdirektør John B. Møst vitner om tre ting. Det er en kultur på Ui hvor det er greit å overskride lovpålagte sensurfrister, en ukultur som har vedvart over flere år. Det andre er at Universitetet ikke prioriterer dette som en viktig sak. Dette rammer studentene. Det tredje er at tallene vitner om en alvorlig systemsvikt som bør stille store spørsmålstegn ved om rutinene for innsamling, registrering og videreformidling av eksamensresultater er forsvarlige. tudentorganisasjonen (tor) frykter for konsekvensene overskridelsene medfører. Ikke bare er det en belastning ikke å få vite eksamensresultatet tidsnok, som studentene har et lovhjemlet krav «Hvis Ui kan leve med å være en lovbryter, kan dagens praksis fint fortsette. Det er jo tross alt bare hundrevis av studenter, muligens flere tusen, som rammes hvert semester.» om å få. Det kan også få alvorlige konsekvenser på folk som er avhengig av å vite endelig eksamensresultat på vei ut i utveksling eller ny jobb. Tilsynelatende er det heller regelen enn unntaket at sensuroverskridelser ikke blir varslet om slik det ifølge Ui sine egne retningslinjer skal bli varslet om. Hvis Ui kan leve med å være en lovbryter, kan dagens praksis fint fortsette. Det er jo tross alt bare hundrevis av studenter, muligens flere tusen, som rammes hvert semester. Hvis ikke må tiltak umiddelbart iverksettes. Ui kan starte med å ta både studenter og lovverk på alvor. Deretter kan samtlige involverte parter ved Ui bli fortalt at sensuroverskridelsene er et hån mot studentene. Til slutt kan Universitetet se til Tromsø, Trondheim og Ås, hvor pengebøter ilegges sensursynderne. Det er uholdbart at de ansvarlige bak samme forseelse i tavanger i verste fall straffes med dårlig samvittighet. Innfør et botsystem. Bruk botkassen på læringsmiljøfremmende tiltak. Det burde ha generert penger nok til et sjeldent godt læringsmiljø. LEDER trykk Aftenblad Trykk opplag 5 000 kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 408 56 122 www.smis.no designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger (mi) PFU er et arbeider klageorgan etter oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som avisomtale, har medlemmer oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. fra presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra oppnevnt allmennheten, av Norsk behandler klager mot Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
nyheter 3 ENGAJERT: tudentgruppen ledet ved Adeleine C. Fadnes Tornow (andre fra høyre) har hanket inn over 2000 underskrifter fra forfattere til politikere mot nedleggelsen av språkfagene. Hard språkskyts mot Ui 2175 underskrifter mot språkfagnedleggelse Uhørt, korttenkt, skandale og tragedie. Hardt ordskyts tas i bruk i underskriftskampanjen mot nedleggelsen av språkfagene for å få Ui-ledelsen til å endre mening innen 12. februar. «Jeg forstår hvorfor folk reagerer, men jeg forskutterer ikke behandlingen i styret.» Aslaug Mikkelsen rektor uis Dekan Tor Hauken sitt forslag om å legge ned språkfagene ved Universitetet i tavanger (Ui) har nådd sitt klimaks. 2175 underskrifter og harde ord, gjør ikke jobben til rektor Aslaug Mikkelsen spesielt enklere. Jeg forstår hvorfor folk reagerer, men jeg forskutterer ikke behandlingen i styret, og har ikke tatt noe standpunkt i saken, sier Mikkelsen. Her er et utvalg av navn hentet fra underskriftskampanjen*: Berge Furre, politiker, historiker og teolog. V-leder i fra 1976-1983. José Marí Izquierdo, leder for Den norske spansklærerforeningen og FIAPE (15.000 spansklærer fra hele verden) A. Wilhelm Zickfeldt, Emeritus, 1. amanuensis i tysk UiO Nils Heyerdahl, sjef for radioteateret i NRK Hans Eirik Aarek, professor, lingvist og redaktør Jean-Yves Malherbe, fransklektor ved Jyväskylä universitet i Finland Nicole Macé, norsk/fransk forfatter og filmregissør Gunnar Roalkvam, norsk forfatter og historiker Ragnar Hovland, forfatter med universitetsbakgrunn Einar Økland, forfatter og lyriker Kjartan Fløgstad, norsk forfatter Espen Haavardsholm, norsk forfatter Tor Obrestad, lokal lyriker Finn Tveito, foreleser på Ui Anne Reiher, foreleser på Ui Unni Puntervold Pereira, foreleser på Ui Alexandre Dessingué, fransk-foreleser på Ui Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitenskap Ingun Leidland, ansatt på Ui Bjørn Olav Roaldseth, Ex. phil foreleser på Ui Roger Lockertsen, Ui foreleser Jannie Idsal, ansatt på Ui Olav Tysdal, Ui Hans-Olav Enger, lingvist og kjentmann Marie mith-olbakken, leder for IK på Ui Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Ui-styremedlem Anders M. Andersen, Ui-veteran Jon karpeid, Ui foreleser Ragnar kottene, Ui foreleser Jarle tormark, Ui foreleser Anne Kalvig, Ui foreleser Finn Tveito, Ui foreleser eksotiske navn Flere ansatte i administrasjonen, forelesere og studenter har signert på nettet, og kommentarene lar ikke vente på seg. Men midt blant eksotiske navn fra ulike kontinent, dukker V-høvdingen Berge Furre opp på listen som én av 2175 underskrifter. Furre, kjent som professor i historie, teolog og tidligere V-leder, er blant mange kjente navn som har vært innom listene til arbeidsgruppen mot nedleggelse. Han mener at nedleggelsen av språkfag vil være å gi et galt signal. Jeg er personlig opptatt av Latinamerika og har et forhold til disse språkene, sier Furre til mi. V-høvdingen har skrevet under med en hilsen på portugisisk. iden språk som portugisisk og spansk blir stadig viktigere, kommer vi på etterskudd i utvikling uten disse, sier han. pråkene er viktig for Rogaland, avslutter han. Under er noen kommentarer fra underskriftskampanjen*. Bjørgulv Borgundvaag: Om nordmenn slutter å lære tysk er det en katastrofe både i forhold til historiske og kulturelle bånd, men også fordi norsk næringsliv driver mye handel mot det tyske markedet og trenger folk som kan tysk! Trine tøle: kal vi drive med et tredje fremmedspråk, må vi ha lærere. Jan Olav Gatland: Utan framandspråk døyr Noreg Kåre Forbord: Bevar mangfoldet, ikke legg ned språkfagene, de er av stor betydning for framtidige studenter og deres arbeidsmuligheter nasjonalt som internasjonalt! Anna Husebø: dette er en skam! Adrien Anso Husebø: dette er ikke holdbart Bjørn Aage Krane: pråk er like viktig som teknologi! Anne Grethe Aven: Rogaland trenger språkene Karin underø: Dette kan Ui ikke være bekjent av! Tomas Rømcke: Tragisk forslag. Å spare seg til fant. Tastaengelsk er ikke godt nok i internasjonale foretningsrelasjoner lenger. Ofelia Poloniusdatter: Rogaland bør bygge opp noe bredere og mer framtidsrettet enn bare en petroleumshøgskole for masseprodusering av nyttedoktorgrader i boring og moro med mud. Jean Peacock: Dette er et viktig tilbud i tavanger. Hadde tenkt meg å søke plass på spansk kurset i 2010. Ikke alle kan reise til andre byer for å studere, derfor er det viktig å ha kurs her. Erik kjæveland: Dette er en skandale av dimensjoner, og ikke noe et universitet i norges land kan bekjenne seg! Tanja Rønsen: Et Universitet som ikke oppretholder de grunnleggende fagene ved et Universitet, som de store europeiske språkene, har problemer med å legitimere seg som universitet. Reidar J. Mykletun: Det er kulturløst og kortsiktig å legge ned språkfagene. Denne feilen vil det ta mange år å rette opp, og vårt image får en ubotelig skade av en slik handling. Jeg foreslår at vi gjør en gjennomgang av organisasjonsstrukturen, tar bort fakultetsnivået og sparer penger på de stillingene som da blir overføldige. Det gir mer besparelse enn nedlegging av språkfag, og det gir et smartere universitet. Tone Gundersen: Hva blir vi uten språk? språkløse!!! Tove undt-hansen: Vanvittig korttenkt Odd Helge Wettre: kjerp dere! Fremtidens næringsliv trenger tysk og fransk! * mi tar høyde for og ber leserne ha i mente at signaturene kan være andre enn de utgir seg for å være på denne underskriftskampanjen. tekst Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no arkivfoto Trygve Reimar Hellestræ
4 nyheter ensuroverskridelsene florerer ved Ui ensurfristen brutt 109 ganger i høst Foreleser glemte eksamenspapirer på kontoret Omfanget av sensuroverskridelser ved Ui er massivt. tor frykter det innebærer alvorlige konsekvenser for studentene. mi kan nå avsløre tallene som står til soleklart stryk for Universitetet i tavanger (Ui) eller Universitetet i ensuroverskridelser som du likegodt kan kalle det. I eksamensreglementet til Ui står det at sensur skal foreligge innen tre uker. Likevel ble fristen overskredet for hele 62 ulike eksamener innen totalt 48 enkeltemner høsten 2009. Det viser tall fra tall fra Enhet for studentservice (E). e også leder på side 2 skandaløst preg Dette er kritikkverdig. Det er ikke sånn det skal være. Reglene er der for en grunn. Dette grenser til en skandale, og den skaper en utrygg situasjon for studentene, sier leder Gunnar Dyrseth i tudentorganisasjonen (tor). mi har fått tilgang til et brev sendt fra Kunnskapsdepartementet til Ui i juli 2009. Her får Ui beskjed om at sensurfristen på tre uker skal tolkes strengt. Departementet viser også til tidligere avklaringer om at avvikling skal skje innen tre kalenderuker. En diffus formulering i samme brev sier imidlertid at «samlet sensur ikke skal forutsette arbeid utover 15 ordinære virkedager (tre kalenderuker)». Dette åpner for en mildere tolkning for eksamenene som ble arrangert før jul. Det er denne linjen Ui har lagt seg på tross departementets beskjed om streng tolkning av reglene. lik jeg tolker det, er det tre kalenderuker. Da skal instituttene planlegge i forkant for å kunne holde denne fristen. Uansett er det mange emner som ikke holder fristen, sier Dyrseth. frykter alvorlige konsekvenser Legges kalenderukeprinsippet til grunn stiger antall eksamener med overskredet sensurfrist fra 62 til 109, mens antall berørte emner stiger fra 48 til 92. Det opprører tor-lederen, som frykter for konsekvensene. Folk mangler gjerne kun sensur fra ett emne før utdannelsen er ferdig, mens andre er avhengig av å ha et svar klart før de kan dra på utveksling. Hvis dette fører til at studenter får ødelagt studieopphold i utlandet, er det svært beklagelig, sier Dyrseth, som etterlyser økt bemanning for å kunne innfri sensurkravene. Det første Ui må gjøre er å se på sin egen bemanning. Det er jo der problemet ligger. De har altfor få folk og kommer ikke over alt. lik det er nå, takler de ikke denne situasjonen. Dette er ganske useriøst. Ui har tross alt et ansvar for sine studenter. Jeg forventer nå at det blir satt i gang tiltak, sier Dyrseth. rammet flere ganger Verstingen fra høsten 2009 er emnet PA150 Latinamerikansk historie. Eksamensdatoen var 4. desember. Først 4. februar kom karakterene. Også Næringsøkonomi var blant de 109 emnene som ikke ble sensurert i tide. Her forelå karakteren først seks uker etter eksamensdatoen. Ui er ekstremt punktlige og strenge i sine krav til innleveringer. Da bør vi kunne forlange at fristen blir overholdt, sier økonomistudenten Håvard Ruggeldal, som gjentatte ganger purret på administrasjonen for å få fremskyndet sensureringen i emnet uten særlig hell. elv har jeg opplevd dette minst to ganger tidligere, og jeg kan umulig være den eneste. I sommer gikk det mellom tre-fem uker over sensurfristen før sensuren forelå. Det er for dårlig at vi må hale ut informasjon av folk. Vi burde fått informasjon, men her har vi aldri fått informasjon. Dette er en situasjon som ikke er bra nok, sier Ruggeldal. tar selvkritikk Ifølge eksamensreglementet har studentene krav på informasjon hvis fris-
PROVOERT: Det er en bør på skuldrene ikke å vite hva resultatet er. Det var en lettelse å få karakterene da de endelig kom, sier Håvard Ruggeldal, som er blant de mange Ui-studentene som har blitt rammet av de omfattende sensuroverskridelsene. nyheter 5 ensursynderne forblir ustraffet I andre byer bøtelegges overskridelser. ensuroverskridelsene er ille nok nå i sitt omfang ved Universitetet i tavanger (Ui). Men det var langt verre før: Da de nye, innskjerpede reglene kom for noen år tilbake var tallene bekymringsfulle. Opptil halvparten hadde sensuren klar for sent. Da strammet vi opp fakultetene og sa at hvis det ikke ble markant bedret, måtte vi innføre en ordning slik som ved NTNU (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim). Her ble sensuroverskridelser sanksjonert mot med ganske dyre bøter, sier ressursdirektør John B. Møst ved Universitetet i tavanger (Ui). lovet skjerpings i 2008 I januar 2008 lovet prorektor Egil Gabrielsen overfor daværende tudentavisa Hugin at Ui skulle skjerpe seg. Det ser ikke ut til å ha hjulpet særlig. ituasjonen har bedret seg, og det ble bestemt at hvis fakultetene holdt den gode trenden, så droppet vi en ordning med sanksjoner. Og da vi hadde siste måling i sommer, var det ikke grunn til å være veldig misfornøyd med tallene, sier Møst. Dermed ble bøteleggingsplanen foreløpig skrinlagt, noe som gjør at enheter ved Ui ikke må lide økonomisk når de overskrider frister, slik de må ved universitetene i Tromsø, Trondheim og på Ås. Ordningen vurderes heller ikke innført. Nei, ikke nå hvert fall. Hvis omfanget skulle vise seg å være markant økt, hvilket det ikke høres ut som om det er, så vil vi ta en ny dialog om dette, sier Møst. konkluderer ikke Ressursdirektøren har ennå ikke studert tallmaterialet slik at han kan konkludere i den ene eller andre retningen. Før vi konkluderer, må vi se på hvor store overskridelsene var, hvor mange dager det gikk mellom fristen og endelig sensur. Nok et spørsmål er hvor mange som hadde gitt beskjed om at sensuren kom for sent. tudentene skal få beskjed hvis fristen ikke blir overholdt, men vi mener at forvarsel med akseptabel grunn om én til to dager overskridelse er rimelig. Trekker vi overskridelsene dette gjelder, så blir omfanget mindre, sier Møst. «Dette grenser til en skandale, og den skaper en utrygg situasjon for studentene.» Gunnar Dyrseth stor-leder ten ikke overholdes. Det fikk ikke Ruggeldal og hans medstudenter, noe også kontorsjef Egil Kristensen ved institutt for økonomi og ledelse bekrefter overfor mi. Vi burde vært klar over sensors vansker med å få klar sensuren i tide og fått andre til å sensurere dette. Vi beklager det overfor studentene, sier Kristensen. Fikk studentene beskjed da dere så at fristen ikke ble overholdt? Det gjorde de for så vidt ikke. Vi hadde en slags dialog med foreleser, men så dro det bare ut. Når det begynte å gå 14 dager over fristen, burde vi satt foten ned. Er rutinene gode nok? Nei, rutinene kan ikke være gode nok. Dette skal egentlig være enkelt. Nå har vi lært og skal sørge for at dette ikke skjer igjen. Men dette var en litt ekstraordinær sak, legger Kristensen til. reiste fra besvarelsene Foreleser og sensor i Næringsøkonomi, Jens Petter Gitlesen, jobbet i høst fulltid som leder i Norsk forbund for utviklingshemmede i tillegg til Ui-jobben. Ja, det ble rett og slett for mye å gjøre, innrømmer Gitlesen. Etter at jeg fikk vervet, fortsatte jeg å undervise. Det var ikke den gunstigste løsningen, men jeg vet ikke om det fantes andre alternativer, sier Gitlesen, som hevder dialogen med Ui har vært god. Jeg har fraktet rundt eksamenspapirer i det ganske land. Ved ett tilfelle glemte jeg papirene på kontoret da jeg skulle ut på reise. Da jeg kom hjem, ga jeg beskjed. Ga du beskjed da du oppdaget å ha glemt papirene på kontoret? Det er jeg ikke sikker på. Burde dialogen vært bedre mellom deg og fakultetet? Fakultetet har purret på meg og kan ikke lastes for noe. Hvis noen skal lastes, er det meg. for knappe frister Jeg understreker at ting har bedret seg de siste årene. Akkurat rundt jul er det vanskelig, og fristene er egentlig altfor knappe. Vi ser det går bedre på våren enn rundt jul. Men ut fra trenden de siste fire-fem årene, har ting bedret, og foreleserne er innstilt på å holde fristene. I noen fag er det bortimot umulig å holde fristen som i de fagene med mer enn 300 studenter, sier ressursdirektøren. ensuren skal foreligge innen tre uker, ifølge eksamensreglementet til Ui. Møst bekrefter at Ui-styret har valgt å tolke dette som 15 virkedager ikke tre kalenderuker. Loven sier jo tre uker. Med det så mener man tre kalenderuker. tyret vårt har imidlertid sagt 15 virkedager, mens departementet holder seg til lovens bokstav, selv om de nok ikke var helt entydige i svar på vår forespørsel om dette, sier Møst. det totale sensurr Tall fra Enhet for studentservice (E) viser at sensuren kom for sent ved 62 ulike Ui-eksamener i høsthalvåret 2009. Totalt gjaldt dette 48 enkeltemner. At det er ulike tall her, skyldes at det kan arrangeres flere eksamener innen hvert emne. Det reelle tallet er langt høyere hvis du beregner sensuroverskridelse etter prinsippet om at sensur skal foreligge innen tre kalenderuker uten hensyn til virkedager. Da stiger antall eksamener med for sen sensur fra 62 til 109. Antall berørte emner stiger fra 48 til 92. I eksamensreglementet til Ui står det at sensur skal foreligge innen tre uker. Her er det ikke presisert et skille mellom virkedager eller kalenderuker. Men Ui fikk sommeren 2009 beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at reglene om sensurfrist skal fortolkes strengt med henvisning til tidligere avklaringer om avvikling innen tre kalenderuker. Likevel opplyser E at Ui-styret har valgt å tolke sensurbestemmelsene med hensyn til virkedager. Den verste sensuroverskridelsen skjedde i emnet PA150 Latinamerikansk historie. Her forelå sensur 38 dager for sent. Antall berørte studenter er ikke regnet ut i oversikten. Dette er en svært delikat øvelse, fordi en og samme person kan bli rammet flere ganger. ensuroverskridelsene rammer minimum hundrevis av Ui-studenter. I snitt gikk 32 studenter opp til eksamen i hvert emne. Tatt i betraktning at 92 emner er berørt, kan flere tusen studenter være rammet. mi tar forbehold om feil i utregninger, feil i statistikken som er utarbeidet av E og at fristutvidelser kan være innvilget. tekst Geir øndeland, nyheter@smis.no foto Magnus H. Wathne
6 nyheter AVDEKKER: Ui-rektor Aslaug Mikkelsen tror på inkludering i stedet for ekskludering. Med de ansattes eget varslingssystem er målet å avdekke uønskede forhold. Ui sitt varslingssystem for å avdekke omfanget av mobbing og seksuell trakassering er på plass for Ui-ansatte. Nå arbeides det for å gi studentene samme varslingsmulighet. Overvåker sextrakassering og mobbing «Varslingssystemet var et påtenkt arbeid allerede før denne saken kom opp i mediene.» Aslaug Mikkelsen uis-rektor «På et universitet skal det være stor takhøyde, og faglige konflikter oppstår. Man skal likevel ikke tolerere at faglige diskusjoner utvikler seg til mobbing.» Gunnar Dyrseth stor-leder «Alle aktører på arbeidsplassen skal bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Ansatte skal opptre på en måte som ikke skader andre og bidra til at kollegaer får en positiv arbeidssituasjon», kan man lese i dokumentet «Trakassering/mobbing eller annen utilbørlig opptreden», utarbeidet av Universitetet i tavanger (Ui). Formuleringen viser et teoretisk mål. For å nå dette har Ui nå satt ut i praksis et varslingssystem som skal avdekke kritikkverdige forhold. Et slikt system var ikke-eksisterende da mi i fjor avdekket mobbing blant ansatte på universitetsbyggene. ikke mange varslinger Ifølge et brev fra en anonym forfatter, var forholdene ved Ui svært kritikkverdige som omtalt i mi utgave 5 i 2009. Trakasserende, irettesettende og kritiserende var gjengangerbegrep i beskrivelsen av de verste mobberne. I ettertid av den mye omtalte «mobbesaken» har Ui fått på plass et varslingssystem for de ansatte. Rektor Aslaug Mikkelsen vil likevel ikke trekke en parallell mellom de to sakene. Utredningsarbeidet for å lage rutiner for varsling av kritikkverdige forhold var ferdig og det forelå et forslag til rutiner da varslingssaken kom våren 2009. Varslingssaken viste at dette var viktig, sier rektor Mikkelsen. Opplæring og forhold er viktig for å fange opp uheldige og kritikkverdige hendelser ved universitetet. mekling og dialog Nå kan ansatte ved universitetet rapportere inn hendelser der de føler seg krenket, plaget, seksuelt trakassert eller utestengt. En skriftlig melding til nærmeste leder, personalavdelingen, tillitsvalgte eller verneombud, er alt som skal til. Varslingen kan til og med leverest muntlig om det er ønskelig. Det viktigste er at uønsket atferd blir varslet om, og at det i bunn og grunn skal være kjekt å tilbringe tid på Ui, sier hun og forklarer at når varslene kommer inn, vil lederen i den aktuelle saken i tråd med arbeidsmiljøutvalget sjekke ut de faktiske forholdene, innkalle til samtale og følge opp saken. Hvis det blir ord mot ord, vil lederen ty til mekling og dialog og prøve å løse situasjonen før det eventuelt må gå så langt som til oppsigelse, sier hun. studentenes varslingssystem Dersom studenter viser krenkende oppførsel kan de bli plukket opp av varslingssystemet. En mulig konsekvens er da utestenging. Men foreløpig er studentenes versjon bare påtenkt. På et universitet skal det være stor takhøyde, og faglige konflikter oppstår, men man skal ikke tolerere at faglige diskusjoner utvikler seg til mobbing, sier Gunnar Dyrseth, leder i tudentorganisasjonen bedre arbeidsmiljø Trakassering, herunder mobbing og annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen er forbudt ved lov, jf. Arbeidsmiljøloven (AML) 4-3 (3). Ved Ui er temaet berørt i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført på Ui januar 2009. Denne viste at Ui som institusjon har høyere mobbetall enn landsgjennomsnittet. 9,5 prosent av deltakerne i undersøkelsen oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang eller oftere de siste seks månedene. 21,5 prosent har observert mobbing innenfor den samme perioden. I tilegg har mange opplevd indirekte mobbing som vitner. Dette vurderer Ui som trakassering: Fratakelse av arbeidsoppgaver Tilbakeholdelse av informasjon Overdreven kontrollering Utestenging fra naturlig samarbeid Overdreven kontrollering Isolering i sosiale sammenhenger Distanserte eller direkte fiendtlige holdninger Mer eller mindre klare hint om at den andre bør slutte Trusler om oppsigelse Neglisjering av andres meninger Utfrysing Negativt kroppsspråk årende erting og fleiping Latterliggjøring Kjefting og utskjelling Plaging eksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet (Kilde: Dokumentet «Forebygging av trakassering/mobbing eller annen utilbørlig opptreden»). i tavanger (tor), som også arbeider med varslingssystemet for studenter i Læringsmiljøutvalget (LMU). håper på det beste tudenter kan her rapportere om alt fra løse kontakter i klasserom til de mer alvorlige sakene som mobbing blant medstudenter eller trakassering av forelesere, sier tor-lederen. Det kan være med å bedre studentene sine rettigheter, sier Mikkelsen, som tror varslingssystemet for studenter vil bli tilnærmet likt de ansattes. Dyrseth påpeker at systemet fremdeles bare er under utarbeidelse, og at det ikke er fastsatt om eller når det skal innføres. tekst Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no foto Torbjørn Kolstø
UNVEIL: Rector at Ui, Aslaug Mikkelsen, believes in inclusion rather than exclusion. With the alert system for employees in place, the goal is to reveal unwanted behavior. news in english 7 Monitors sexual harassment and bullying Ui has its own alert system to discover the dimensions of bullying and sexual harassment and that is now in place for employees at Ui. Now they work on giving the students the same opportunity. «Every participant in a work place shall contribute to create a good working environment. One can read in the document «Prevention of harassment/ bullying or any other inappropriate behavior», compiled by the University of tavanger (Ui), that employees shall act in a way that it does not harm others and contribute so coworkers will have a positive work situation». The formulation shows a theoretical target. In order to reach this, Ui has now launched a new alert system that will discover blameworthy behavior. A system like this was non-existing when mi discovered bullying among employees in different faculties in 2009. not many alerts According to a letter from an anonymous author, the conditions at Ui were very criticisable as mentioned in edition 5 of mi in 2009. Harassing, reproofable and criticising were terms that appeared over and over again in the description of the worst victimizers. After the much-discussed «bullying case» Ui has now set up an alert system for the employees. Rector Aslaug Mikkelsen does not want to draw a parallel between the two cases. The alert system was intended before this case came up in the media, says rector Mikkelsen, who also thinks that the alert system has been a susceptible factor to catch any unwanted incidents at the university. Up until now, there have not been many alerts among the employees, but Mikkelsen is satisfied with the certainty of having such measures. There have not been a lot of alerts, but the system contributes to stop unwanted behavior, she says. The rector at Ui also hopes a similar system will be in place for students to avoid bullying and harassment. mediaton and dialogue Now, employees at the university can report incidents where they feel themselves offended, bothered, sexually harassed or excluded. An anonymous or open sender can send a written document or an ordinary e-mail and that is all what it takes. The rector at Ui can also receive it orally if wanted. The most important part is that unwanted behavior is reported and that it should be fun to spend time at Ui, she says. When the reports come in, the leader of the particular case, according to the Commitee of Working Environment, check the actual conditions, call in for meetings and follow up on the case. If it turns out to be word against word, the leader will use mediation and dialogue to solve the issue before one eventually has to go as far as dismissal. alert system to students If insulting behavior is shown among students the alert system will catch it. A possible consequence would be banning. The student version is for the time being intended only. At the university there should be no prejudice and professional conflicts happen, but one should not tolerate that professional conflicts develops into bullying, says Gunnar Dyrseth, President of the tudent Organization in tavanger (tor), who also works with the alert system for students in the Learning Environment Committee (LMU). Dyrseth explains that the new system will not only cover reports regarding alert cases, but also bigger and smaller incidents or conditions that would influence the physical and the psychosocial environment at school. hope for the best tudents can report everything from broken outlets in a classroom to more serious incidents as bullying among fellow students or harassment of a professor, says the President of tor. It can help improving the right of the students, says Mikkelsen, who believes the alert system for students will be somewhat similar to the system for employees. Dyrseth points out that the system is still under preparation and it is still not determined whether or not or when it will implemented. text Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no translated by Bjørn Harald Lye photo Torbjørn Kolstø Fadder 2010 goes locally THE VIION OF FADDER: President of Fadder, Harald Harestad, and Vice President Mari ørlie Pettersen are working together with the rest of the Board to make the coming Fadder Week to a local and social start on the studies. «It is important that the helpmates take the assignments seriously and they are available to the new students and that they appear pleasant.» Mari ørlie Pettersen vice president of the board of fadder «Fadder Week shall focus more on the original goal in which is to get to know new students on campus and tavanger.» Harald Harestad president of fadder Minimalistic fun is one keyword for Fadder 2010. President of Fadder, Harald Harestad, wants to bring Fadder Week back to its original goal. The new President of Fadder remembers very well his first days at the University of tavanger (Ui). As a new student in the English bachelor program and during an information meeting, he was told the helpmates would wait right outside in which turned out to not be the case. When we came out, the helpmates were gone, so I had to catch up with friends from Fadder Week, says Harestad. less festival The President of Fadder experienced the Fadder Week two years ago as not very organized and he would have liked to see that the helpmates took more responsibility. After he had been a part of the Board of Fadder in 2009, he decided to take a step up and run as a President of Fadder in 2010 with one obvious goal. The Fadder Week shall focus more around the original goal in which is to get to know new students, campus and tavanger, says Harestad. The Board of Fadder commenced the work with Fadder 2010 in November, and they have a common vision. Less festival and more social activity on campus are the main points. It will become a more minimalistic Fadder Week where the fundamental principles are important. wants local bands The Board now works on developing ideas, but new ideas will not stand in the way for old traditions. The new President of Fadder ensures that Lillefolken and the beer tent will remain. The same counts for the annual soap box car race that has been a popular activity in the previous Fadder Weeks. Concerts and events at Folken will not disappear either. When it comes to concerts that have been an essential part of the Fadder Week, Fadder 2010 wants to disregard national artists and bands. ince Fadder Week is also a part of selling tavanger as a city, the President of Fadder wants to bring local bands on stage. tavanger has a lot of good music to offer and I hope we can have bands like Johnny Hancocks and Postwerk to Fadder 2010, says Harestad. treasure hunt and battle of water balloons A quick tour by a helpmate is not adequate to be completely familiar with campus. The Board of Fadder is currently working on a treasure hunt as a part of the adaption process to give this part a funny and social twist. This is one of many ideas that are under development. We also hope to get a battle of water balloons if the weather allows it, says Vice-President in the Board of Fadder, Mari ørlie Pettersen. complements each other President Harestad and Vice President ørlie Pettersen studies together and are good friends, something they consider positive in connection of planning the coming Fadder Week. Mari is down to earth. When my ideas become too extensive and ambitious, she is very good at bringing them down on a realistic level, says Harestad. As the President of Fadder, Harestad has taken upon on a demanding task that will consume a lot of time and effort. But he thinks it is very satisfying to give new students a good start on their lives as a student and he hopes that Fadder Week will be the best ever. more alcohol free events The Fadder Week has previously been criticized to have few alcohol free events. This year s Board of Fadder has taken that into consideration and they will work on developing an offer that will include everyone. The Fadder Week shall be a positive experience also to those who do not drink alcoholic beverages. We will also have alcohol free events in the afternoon and evenings, says ørlie Pettersen. take care To be a helpmate involves a certain responsibility. Both Harestad and ørlie Pettersen have both experienced that it has not been taken seriously. The Board of Fadder wants to work on some guidelines for the coming helpmates. It is important that helpmates takes the task seriously and are available to the new students and at the same time they are expected to be nice, says ørlie Pettersen. need helpmates In order to carry out Fadder 2010, the Board is depending on students volunteering to be helpmates. It is a unique opportunity for established students to get to know new people and become better acquainted with the city. The Board of Fadder will the following month hold recruitment parties at Folken and the Facebook-group has received a good response so far. The goal is to have as many helpmates as possible and we will throw the party, says Harestad. text Mari Hanssen Mjelde, kultur@smis.no translated by Bjørn Harald Lye photo Lars Kristian Aalgaard
8 nyheter Vi må bruke kjøk k Hotellstudentene mister lesesaler og datarom til fordel for administrativt bruk. Nå rapporterer studenter om at kjøkkenet blir brukt som klasserom. «Tiden for egne lesesaler for grupper av studenter er nok slutt, eller nesten slutt.» John B. Møst ressursdirektør ved uis Ellen og Axels Lunds hus på Ullandhaug er i utgangspunktet kun beregnet på hotellstudenter, men på grunn av flere ansettelser og nye mastergradsstudenter trengs det mer plass til administrasjon, og situasjonen på hotellbygget er snudd på hodet. Med ingen eller lite plass til studentene, må bomberom brukes som lesesal og lesesaler som kontorer. skvist ut Ida Jakobsen og Reidar H. Jørgensen er andreårsstudenter på hotelledelse ved Ui. De er misfornøyde med situasjonen på hotellbygget og føler seg tilsidesatt. Hotelledelse er et studium som satser på forskning og på fremtiden. Hvordan skal dette gå når vi føler oss skvist ut som nå?, spør hotellstudent Reidar H. Jørgensen. tudentene finner ikke steder å sitte på da lesesalene har blir omgjort til administrasjon på bygget. overbooking For å finne arbeidsro må de nå ned i bomberommet, hvor luften er dårlig. I tillegg er det mye støy på bygget fordi lesesalen bygges om, sier Ida Jakobsen. Bygget som i utgangspunkter er beregnet på hotellstudenter, blir nå brukt av andre institusjoner, som igjen fører til overbooking. Vi har opplevd å måtte gå hjem fordi det ikke er nok plass i forelesningsrommene. Andre studier blir prioritert foran oss og tildeles de største forelesningssalene. Nå må vi bruke kjøkkenet som klasserom, sier Jørgensen. for liten plass Norges Hotellhøgskole er den eneste av sitt slag i Norge, noe som fører til høye forventinger fra studentene. Ida Jakobsen forteller at hun hadde store forhåpninger da hun begynte på NH. Det er synd at skolen ikke klarer å leve opp til sitt rykte, sier Jakobsen. Når skolen legger så mye vekt på at hotellnæringen er fremtiden, så burde de klare å leve opp til formålet.
nyheter 9 enet til klasserom Ubalansert omstilling for utvikling Hotellstudentane Ida Jakobsen og Reidar H. Jørgensen bidreg sterkt til den daglige trafikken på Ellen og Axel Lunds hus på campus. Her traskar dei dag etter dag i håp om å innhente ny kunnskap, utveksle ord om kjekke hendingar med klassekameratar samt lage seg ein trygg kvardag som gjer studia enklare å gjennomføre. Det er berre eit problem. Universitetet i tavanger (Ui) har rett og slett ikkje plass til dei. «En skal være stolt av å være student ved hotellhøgskolen. Det er ikke like lett å gå her i dag som da jeg gikk her.» Helge Jørgensen førstelektor ved NH Ressursdirektør John B. Møst på Ui har ikkje ei løysing på plassproblemet, men ei forklaring på kvifor ståda er som den er. På ti år har nemleg Ui fått eit dobla tal på tilsette, femdobla tal stipendiatar og fleire hundre mastergradsstudentar. Med denne multidoblinga er fleire tilsetjingar i administrasjonen på sin plass, og difor må studentar vike for kontorplass. Møst konkluderer med det nye V-bygget vil betra situasjonen. Han har nok eit poeng. Det er likevel ikkje særleg heldig at før bygginga eingong er påbegynt, er det studentane det går utover. å mykje har skjedd på så lita tid sidan Høgskolen i tavanger bestemte seg for å kle seg i ei ny drakt. Universitetsstatusen har dei måtte tåle mykje kritikk for, og utan merkbare forbetringar i etterkant. Men kritikk eller ikkje, Ui vaks så altfor fort på for kort tid. Det får studentane lide for i dag. Det er flott med nye fjes, men ikkje særleg lurt å la vere å tenkje på kor ein skal gjere av folkemassen. Hotellstudentane sin kvardag er ikkje optimal, og det hjelper lite å vere etterpåklok. Men ein slik vekstpolitikk som Ui har nytta med åra skal i alle fall ikkje gå utover studentane. Ikkje gløym, Møst og rektor Mikkelsen, at utan studentane så forsvinn det daglege levebrød. Løysinga framover for Ui må vera å bremse veksten og fokusere på å forbetre det ein har å rutte med i staden for å gå rundt grauten. nyhetblikk nyhetredaktør MaRia g. torheim KVIT UT: Hotellstudentene Reidar H. Jørgensen og Ida Jakobsen føler seg skvist ut av Ellen og Axel Lunds Hus. «Vi har opplevd å måtte gå hjem fordi det ikke er nok plass i forelesningsrommene.» Reidar H. Jørgensen uis-student enig med studentene Helge Jørgensen er førstelektor ved NH, og ser hvorfor studentene reagerer. Jeg er enig med studentene i at de har altfor lite plass på bygget, sier Helge Jørgensen. Han legger vekt på at de ikke vil kaste ut de andre instituttene, men prøve å få bygget tilbake som det opprinnelig var tenkt. Når han gikk på NH var det helt andre forhold. Da lærte de via praksis. Nå er det blitt mye vanskeligere. En skal være stolt av å være student ved hotellhøgskolen. Det er ikke like lett å gå her i dag som da jeg gikk her, sier Jørgensen. plass til administrasjon John B. Møst er ressursdirektør ved Ui. Han forteller at Ui de siste ti årene har doblet antall ansatte, fått et femdoblet antall stipendiater og flere hundre mastergradsstudenter. Det har derfor vært umulig å bygge tilstrekkelig med bygg i samme tempo, fordi bevilgningen til Ui ikke dekker dette. For å få kontorplass til alle må derfor også hotellbygget tas i bruk. Før vi får bygget mer, vil det bli enda trangere, men med det nye V-bygget på plass skal vi nok holde omtrent samme standard som nå en tid til. Men tiden for egne lesesaler for grupper av studenter er nok slutt, eller nesten slutt, sier Møst. tekst olveig U. Lien og Marthe Kindervaag, nyheter@smis.no foto Kristoffer Bakkejord Ø K E R OMMER- VIKARER ØKNADFRIT: 28. FEBRUAR Kun elektronisk søknad på http://www.vg.no/jobbeivg
10 nyheter LIK BLIR DET: Ressursdirektør John B. Møst legger frem planene om tudentenes hus for tudentparlamentet. Åpner for et utvidet tudentenes hus Planene om tudentenes hus er for fastlåst, mener Rød og Blå liste. Men Ui lover å undersøke mulighetene for en fremtidig utvidelse. «Vi vil skape liv og stemning på campus. Nå er området dødt etter klokken seks.» Kenneth Austrått i studentparlamentet for blå liste Arbeidet med tudentenes hus har vært en lang prosess. tørrelsen har krympet grunnet pengemangel. Tre etasjer har blitt kuttet ned til to, mens arealet har gått fra 600 til 500 kvadratmeter. Målet er å skape et hus for studentene, men det skulle etter planen huse alle studentorganisasjonene ved Universitetet i tavanger (Ui) på ett og samme sted. Demotivert Det er demotiverende, og vi føler at situasjonen er veldig låst, sier Torstein Tvedt olberg. Rød liste-representanten hadde håpet å bli møtt med mer åpne armer da han 3. februar sammen med resten av studentparlamentet møtte ressursdirektøren ved Ui, John B. Møst, for å diskutere innholdet i tudentenes hus. Møst viste da fram planer om et hus over to plan med plass blantannet til tudentorganisasjonen (tor) og studentpresten. At samlokalisering faller bort med de nye planene, synes Tvedt olberg er spesielt trist. atser på påbygg Den nåværende situasjonen tvinger parlamentet til å se i retning av å bygge på tudentenes hus etter hvert i stedet for å utvide bygget. Ressursdirektøren bekrefter at arbeidet nå har kommet langt, og at sjansene for å få bevilget penger med den økonomiske situasjonen universitetet nå står overfor er minimale. Å bygge på huset vil derimot være mulig, og Møst møter parlamentets forslag med lovnader om å beregne kostnader for et slikt prosjekt. Jeg vil oppfordre parlamentet til å sette seg i sving med en gang og legge frem forslag om et fremtidig påbygg, så vil vi stille med tegninger og kostnadsberegninger, sier Møst, som ikke kan si noe om når et påbygg vil kunne bli aktuelt. tudentkafé Det som slo representant for Blå liste, Kenneth Austrått, var at så mye var bestemt både teknisk og visuelt. Han er bekymret for at et negativt parlament vil kunne føre til ytterlige utsettelser, men tror det vil bli enighet om å konsentrere seg om inventaret i det planlagte bygget og fremtidige påbygg. tudentenes hus vil også inneholde et areal for en studentkafé. Hvordan den vil se ut og hva som vil tilbys er ikke fastsatt. Møst ser for seg et konsept som kan sammenliknes med bokkafeen i Kjølv Egelands hus. tudentrepresentantene vil gi studentene et tilbud på campus også om kveldene. Vi vil skape liv og stemning på campus. Nå er området dødt etter klokken seks, sier Austrått. Blå liste vil gi studentene ved Ui et tilbud som kan sammenliknes med en BI-kro. Rød liste stiller seg også positivt til en slik kaféløsning. De ser gjerne i retning av utvidede åpningstider slik at lokalene kan brukes til arrangementer på kveldstid. Et ønske er å tilby et mangfoldig kafétilbud på Ui. Vil utfordre Tvedt olberg understreker at han er skuffet over Universitetsfondet og Ui. Hovedpoenget er at tudentenes hus skal være et hus for nettopp studentene. Han mener at dette faller i skyggen av Universitetets faglige prioriteringer. Jeg synes det er merkelig at tudentenes hus ikke er et satsingsområde. Vi vil derfor utfordre Universitetsfondet, sier Tvedt olberg. Universitetsfondet for Rogaland arbeider for at nødvendige bygg blir realisert for å gi regionen et best mulig undervisnings- og forskningstilbud. Fondet støtter byggeprosjekter ved Ui, men vil ikke blande seg inn i hvordan midlene blir fordelt. Universitetsfondet forholder seg til søknader fra Universitetsstyret, og er ikke laget for å kontrollere prioriteringer ved Ui, sier Kristine Gramstad, som sitter i styret i Universitetsfondet på vegne av Rogaland fylkeskommune. Trange tider Det er uten tvil økonomi som fører til at tudentenes hus blir mindre enn planlagt. Ressursdirektøren har arbeidet med innsparingsprosjektet Balansert omstilling for utvikling (Bofu). Han konkluderer med at Ui ikke har mer penger å bevilge til tudentenes hus i denne omgang. Det har vært vanskelig å få tak i sponsorer i disse finanskrisetider, men vi har møtt mye velvilje, sier Møst. tudentparlamentet vil nå møtes for å finne ut hva de skal gjøre videre. Arbeidet med utformingen av tudentenes hus kan påvirkes selv om det ser ut til å være vanskelig å endre størrelsen på hovedbygget. Anbudspapirene sendes ut til entreprenører neste uke, og byggestart er satt til oktober. Vi håper på flertall i parlamentet om å utrede et forslag til et fremtidig påbygg, sier Tvedt olberg. tekst Mari Hanssen Mjelde, nyheter@smis.no foto Mohammed F. Basefer
«Jeg har besteget høye fjell og vandret på bratte stier til Prekestolen, men ingen ferd har vært så spennende som min egen klatring oppover læringskurven i Hugin*. Og intet sted var utsikten så besnærende og vakker som på toppen av ravnenes tinde. På Hugins vinger så man plutselig en hel verden av muligheter åpenbare seg!» Rune unnset Alexandersen, tidligere ansvarlig redaktør i tudentavisa Hugin*. Nå russiskstudent og journalist i Nordlys. «I Hugin* fikk vi boltret oss i alle sjangre og ble gitt et stort journalistisk spillerom. Her gjorde jeg meg mine første journalistiske erfaringer, og artiklene jeg skrev for studentavisa var døråpneren til min aller første betalte journalistjobb. Du kan vel si at premissene for karrieren ble lagt her! I mi får du en unik mulighet til å prøve deg som journalist!» ilje Ludvigsen, tidligere journalist og desker i mi. Jobber nå som nyhetsanker i radiokanalen P5. Maria vil ha DEG! «Eg er stolt av mi, men me treng hjelp til å bli endå betre. Bli med då vel!» Gjør som André i andnesposten, ilje i P5 og Maria i mi. Engasjer deg i tudentmediene i tavanger. mi trenger flere skribenter, fotografer, reportere, programledere og personer til å fylle andre roller. Vi produserer stoff for avis, radio, nett og nett-tv. Det er ikke et krav at du har erfaring fra disse mediene for å bli med. Har du lyst til å bli med eller vil bare vite mer? Kontakt ansvarlig redaktør Geir øndeland på nyheter@smis.no eller 932 06 292. * tudentmediene i tavanger er slått sammen av det som tidligere var tudentavisa Hugin og tavanger studentradio. foto Mohammed F. Basefer
12 nyheter tavangerstudenter blir hardest rammet høyere boligpriser. Dårligst Hotelledelsestudenten ara Hassan hire ved Universitetet i tavanger (Ui) har nettopp skaffet seg en leilighet i sentrum. Det vil koste henne spesielt dyrt. Beløpet hun hver måned får inn på konto direkte fra Lånekassen dekker nesten husleien, men så kommer strøm og penger til mat i tillegg. Disse ekstra utgiftene må hun dekke med lønninger. I dag jobber jeg på utestedet Alf og Werner annenhver helg, men nå må jeg skaffe meg enda en jobb for å klare alle utgiftene, sier hun. stor økning En undersøkelse utført av tatistisk entralbyrå (B) i fjor, viser at husleien har steget med 6,2 prosent på landsbasis. Til sammenligning øker studiestøtten kun med 1,6 prosent i statsbudsjettet for 2010, som gjør det enda dyrere for studentene å bo. Nestleder i Norsk tudentunion, Ingjerd Lindeland, mener dette er alt for dårlig og krever at noe må bli gjort med studiefinansieringen. Et skritt på veien vil være 11 måneders studiestøtte og flere studentboliger, mener Lindeland. Flere studentboliger vil være med å senke prisene på det private leiemarkedet og gi studenter flere muligheter slik at de slipper å ta hva som helst. Hun oppfordrer studenter til å være litt kresne og unngå budrundene, som bare er med på å øke prisene. må ofre noe For ara Hassan hire var det få valgmuligheter. Om du vil bo sentralt med en viss standard på leiligheten, har du ikke så mange valg, sier hun. hire har tidligere bodd i et kollektiv med tre andre på Tjensvoll. Hun ville bo nærmere sentrum og ha noe mer for seg