RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2016/1875-2 Arkiv: C60 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 24.10.2016 Høring - Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/16 Kulturkomitéen 09.11.2016 Rådmannens innstilling: Forslag til strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder tas til etterretning og legges til grunn for Risør kommunes bibliotektjeneste.
Kort resymé Fylkesutvalget i Aust-Agder vedtok den 13.09.16 å legge forslag til bibliotekplan, Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020, ut til høring med høringsfrist 11.november 2016. Den nye planen er en rullering av gjeldende bibliotekplan for 2013-2016 som har vært et godt redskap for bibliotekutvikling i fylket. Planens fokusområder er fremdeles aktuelle, mange av tiltakene er gjennomført og kan videreføres sammen med nye tiltak. Fylkesutvalget vedtok derfor en rullering fremfor nyutvikling av plan for bibliotekområdet. Saksopplysninger De aller fleste av oss har et sterkt forhold til folkebiblioteket og bruken av det. Planens tittel Enkelt, nært og gratis gir et klart bilde av hva et bibliotek skal være: enkelt å besøke og bruke, nært og lett tilgjengelig og prinsippet om gratis bruk av tjenesten er en grunnleggende demokratisk rett vi har i Norge; alle skal ha samme mulighet til å erverve seg kunnskap. I planforslaget er utfordringer og muligheter beskrevet i tre fokusområder: Litteratur, kultur og møteplass Folkebibliotekene utfordres og gis muligheter gjennom nasjonale tilskuddsmidler til å utvikle sitt tilbud av arrangementer til publikum. Dette stiller krav til biblioteklokalene, til å sette av ressurser lokalt, og til de ansattes kompetanse. Læring 0-100 Det er behov for bedre bibliotektjenester i grunnskolen. Kommunene kan utvikle tilbudet gjennom å se samlet på bibliotektilbud til barn og unge, gjennom samspill mellom folkebibliotek og skolebibliotek. Bibliotekene i de videregående skolene bør utvikles som studiebibliotek, for å støtte opp under overgangen til videre studier for elevene. Befolkningen har behov for læring og utvikling gjennom livsløpet, og folkebibliotekene har en viktig oppgave som digital arena og kunnskapskilde. Åpenhet, synlighet og samarbeid Folkebibliotekene må utvikles med tanke på tilgjengelighet og synlighet, blant annet gjennom digitale tilbud. Nye tilbud til brukerne må fortsatt etableres og driftes gjennom avtaler og samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene, der alle deler utgifter til felles satsinger. Alle bibliotekansatte må gis anledning til å delta i det faglige nettverket i regionen. Bibliotekloven Bibliotekenes verdigrunnlag og samfunnsoppdrag er beskrevet i Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven, 1985). Lov om folkebibliotek ble endret i 2013. Endringene i loven og ny Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Lovens formålsparagraf lyder slik: 1. Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
Endringene som ble gjort legger vekt på bibliotekenes utadvendte rolle, med aktiv formidling og oppgaven som møtested og debattarena. De nye oppgavene stiller store krav til utvikling av tjenestene, økt ressursbruk og kompetanseutvikling for de ansatte. Fokusområder og gjennomgående temaer i planen Det digitale perspektivet: Tilgang til og informasjon om digitale media, samt bibliotekenes digitale tjenester og tilbud er en viktig del av daglig drift og av utviklingstiltak. Brukerperspektivet: Brukeren skal stå i sentrum for planleggingen av bibliotekenes tjenester og utvikling. Brukerperspektivet gjelder både spissing av tilbud mot målgrupper, og hvordan biblioteklokaler og samlinger blir organisert og presentert. Likestilling og inkludering: Folkebibliotekene skal være for alle aldersgrupper, og mennesker med forskjellige interesser, forutsetninger, språklig og kulturell bakgrunn. Dette omfatter inkludering av nye stemmer, nedbygging av fysiske og økonomiske barrierer, oppsøkende kulturformidling og inkludering gjennom samarbeid med frivillig sektor. Folkehelse: Gjennom sitt mangfold av aktiviteter skal bibliotekene bidra til å skape grunnlag for god folkehelse og livskvalitet i befolkningen. En plan for alle bibliotekene i fylket Bibliotekplanen omfatter folkebibliotek, skolebibliotek i videregående opplæring, skolebibliotek i grunnskolen og fylkesbiblioteket. Noen satsinger vil være felles for alle, mens andre vil være særegne for enkelte av bibliotektypene eller bibliotekene. Folkebibliotekene har eget lovgrunnlag, noe skolebibliotekene ikke har. Videre har folkebibliotekene en nasjonal faginstans, Nasjonalbiblioteket, og mulighet til å søke utviklingsmidler. Planen legger hovedvekten på folkebibliotek, men læringsaspektet for alle aldersgrupper er viktig i sammenhengen mellom bibliotektypene. Derfor er kunnskap og læring et viktig tema i planen. Nasjonale og regionale føringer Biblioteket i endring Mye har skjedd siden biblioteket var en plass hvor absolutt stillhet rådde, et sted en gikk stille mellom hyllene og fant bøkene en ønsket eller like stille henvendte seg til bibliotekaren for hjelp. Mye har skjedd, men fortsatt er det boken som er i fokus. I forordet til Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 skriver direktør Aslak Sira Myhre: Folkebibliotekene står sterkt i Norge i dag. De er mye brukt, godt likt og får mye ut av ressursene sine. Utlånet er høyt, samtidig som folkebibliotekene omstiller seg raskt i retning av digitale tjenester. Likevel er det en skygge over bibliotekene. Forestillingen om hva biblioteket er, er knytta sterkt til utlånet av bøker på papir, og dermed til det tjuende århundre. Denne forestillingen må erstattes av en moderne idé om biblioteket som korresponderer med den teknologiske og sosiale utviklingen. Biblioteket, og da særlig folkebiblioteket i det 21. århundre, vil fortsatt være et sted hvor man kan låne bøker, musikk, film og andre kilder til kunst og kunnskap. Utlånet vil skje på fysiske og digitale plattformer. Det meste tyder på at boksamlingene kommer til å følge biblioteket i alle fall i hele den første halvdelen av århundret. Den største forskjellen på folkebibliotekenes situasjon i dag og da folkeboksamlingene oppsto er ikke endringene i medier, men omgivelsene bibliotekene arbeider i. Mens tilgangen til kunnskap i form av bøker og utdanning for hundre år siden var knyttet til en følelse av nødvendighet, det var inngangsporten til et bedre liv, det var et krav fra så vel arbeiderbevegelse, bønder og kvinner å få tilgang til bøkenes verden, er Norge i dag ikke prega av denne følelsen av nødvendighet. Biblioteket og bøkene konkurrerer med en hel rekke andre tidsfordriv. Men kunnskapen man får, dannelsen,
folkeopplysningen og innsikten i andre menneskers liv gjennom å lese, er like viktig som før. Derfor er bibliotekene i 2015 ikke bare magasiner og utlånskranker, men aktive formidlere av bøker, litteratur, kunnskap og kultur. Denne rollen som folkeopplyser blir enda viktigere de neste tiårene. Ved overleveringen av Nasjonal bibliotekstrategi uttalte Kulturminister Thorhild Widvey Regjeringen vil bidra til at folkebibliotekene blir kulturarenaer for fremtiden. Strategien følger opp økningen i statens utviklingsmidler, og er vårt bidrag til å stimulere det fremtidsrettede arbeidet som allerede gjøres i hele landet. Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Vi ønsker pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv. Bibliotekene er samtidig arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelig for alle. Kommunene og bibliotekene selv har hovedansvaret for utviklingen av folkebibliotekene, og det satses allerede mye på bibliotek i mange kommuner. Den Nasjonale bibliotekstrategien tydeliggjør hvordan staten konkret vil bidra til å utvikle bibliotekene, ikke bare som et sted for kunnskap, men som en levende kulturarena. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 følger opp denne utviklingen. Et bibliotek for alle Diskusjonen omkring folkebibliotekets rolle i samfunnet kan virke forvirrende, og feiltolkes i noen tilfeller dit hen at det tradisjonelle biblioteket skal avvikles og erstattes med et aktivitetspreget treffpunkt. Grunnverdiene står imidlertid fast. Biblioteket er en viktig kollektiv kunnskapsbank, kulturog litteraturformidlingsaktør og kulturarena for alle. Biblioteket representerer et bredt og åpent tilbud på kulturmarkedet, og profilerer det allmennkulturelle, dannelsen, det demokratiske og det kunnskapsbyggende i sin virksomhet. Alle bibliotek, både folkebibliotek og skolebibliotek, bidrar til å utjevne sosiale, språklige og økonomiske forskjeller blant innbyggerne. Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet er, jo større blir behovet for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Bibliotekene brukes av personer med ulik sosial, kulturell og aldersmessig tilhørighet. Hvorfor bibliotek? Folkebiblioteket kan være - en møteplass, og et sted hvor folk både kan være uforpliktende publikummere og aktivedeltakere - en kulturinstitusjon som lager arrangement for publikum, og en debattarena som utvikler og utvider demokratiet - en læringsarena som sprer og deler kunnskap - en litteraturoase, med ubegrenset tilgang på ny og gammel litteratur. Skolebiblioteket kan være en bidragsyter for - å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlige uttrykk - å utvikle kompetanse på informasjonssøking, kildekritikk og kritisk bruk av digitalinformasjon - å gi elevene litterære og andre kulturelle opplevelser. Planen fremhever at det er behov for å se de forskjellige bibliotektypene i sammenheng. Folkebibliotekene møter brukere i alle aldersgrupper. Grunnlaget for leseglede og gode ferdigheter hos barn blir i stor grad lagt i folkebiblioteket, og mange elever i videregående bruker folkebiblioteket som et supplement til skolebiblioteket. Gode leseferdigheter er grunnlaget for annen viktig læring, og nysgjerrighet og lærelyst kan stimuleres både i og utenfor skoletida. Økonomi
Kulturutredningen 2014, Enger utvalgets statusrapport for kulturen frem til dagens situasjon, fremhever folkebiblioteket som en taper i kampen av kommunale og statlige kulturmidler. Utvalget snakker om en nedprioritering av den kulturelle grunnmuren som folkebiblioteket er en viktig del av. Både Fylkesbiblioteket og Nasjonalbiblioteket er viktige og gode samarbeidspartnere for kommunene. De ønsker utvikling og kompetanseheving innen folkebibliotekene, og biblioteket i Risør har i alle år hatt et tett og godt samarbeid med Fylket som har ført til utviklingsmidler til diverse prosjekter for å styrke biblioteket både som kunnskaps- og kulturarena. Som det står i planen: Endringene som ble gjort legger vekt på bibliotekenes utadvendte rolle, med aktiv formidling av oppgaven med å være møtested og debattarena. De nye oppgavene stiller store krav til utvikling av tjenestene, økt ressursbruk og kompetanseutvikling for de ansatte. Bibliotekansattes kompetanse Om kompetanse sier planen: Bibliotekloven stiller krav til kompetanse i folkebibliotek, og ny Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Det kreves fagutdanning for biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig leder i fylkeskommunen, og Forskrift om kvalifikasjonskrav beskriver dette nærmere. Om lag to tredjedeler av biblioteksjefene i Aust- Agder har fagutdanning. Biblioteksjefene arbeider ofte alene eller med et lite personale, og det stilles store krav til kompetansen. Kravene har økt etter utvidelsen av mandatet i bibliotekloven. Ved ansettelse av biblioteksjef er det viktig å ta hensyn til både fagutdanning, annen relevant utdanning, relevant erfaring og personlig egnethet. Digital kompetanse hører til grunnleggende ferdigheter for bibliotekansatte. Det kreves kontinuerlig innsats for å vedlikeholde, oppdatere og skaffe seg ny, eventuelt fordypet kompetanse. Kompetansekravet gjelder både bibliotekets egne verktøy, for drift, formidling og publikumskontakt gjennom sosiale medier, å ta i bruk elektroniske baser som stilles til rådighet for publikum og inneha informasjonskompetanse i publikumsveiledningen. Videre kreves det god kompetanse innenfor kunnskapsformidling, litteraturformidling, arrangørvirksomhet og tilrettelegging for varierte publikumstilbud. Bruk av frivillighet brukermedvirkning Befolkningen går fra å være brukere til deltakere i samfunnet. Medvirkning blir en viktig faktor for å utvikle lokalsamfunnet, og individets muligheter til å bidra til at fellesskapet blir en byggestein i kommunene. (hentet fra planen) Under Fylkeskommunens bibliotekmøte i 2015, uttalte den danske professoren Jacob Torfing i sitt foredrag bl.a.: Biblioteket har i dag et krysspress mot seg der de på den ene siden skal utvikle biblioteket som møteplass, debatt og kulturarena, mens de på den andre siden har få ansatte og begrenset med midler. Hans erfaring og forskning viser at innbyggerne har mange ressurser, er kompetente og fulle av virkelyst. Dette kan mobilisere til felles innsats for fellesskapet ved å koble offentlig sektor sammen med aktive og motiverte innbyggere. Folkehelse og levekår Folkehelsearbeid er samfunnets samlede arbeid for å styrke faktorer som fremmer god helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak innen mange samfunnssektorer. Folkehelsearbeidet skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsa. Hoved andelen av innsatsen foregår utenfor helsevesenet. Vi har en stor utfordring å bli bevisst hvilke ting som har betydning for vår livskvalitet og prioritere dette i et videre planarbeid.
Å tilrettelegge kulturtilbud langs hele livsløpet, å utvikle prosjekter og møteplasser som inkluderer flerkulturelle grupper, blir i planperioden avgjørende for om vi lykkes med å bruke kultur som en del av samfunnsbyggingen. Biblioteket står sterkt som et folkelig møtested, åpent for alle. Rådmannens konklusjon Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020, Enkelt, nært og gratis er et godt verktøy for bibliotekarbeidet i kommunene. Planen synliggjør hvilke utfordringer bibliotekene står ovenfor, særlig gjelder dette den digitale utviklingen og små kommuners evne og mulighet til å følge opp planens visjon: Biblioteket- et univers av kunnskap og opplevelser! Høstens bibliotekmøte for Agderfylkene hadde ny kommunereform som tema. De fleste kommunene i Agder ønsker ingen forandring, men fylkesmannen i Aust-Agder ønsker at 30 kommuner skal bli til 5. Om det ikke blir noen sammenslutning, er et biblioteksamarbeid både nyttig og viktig. Samarbeid på tvers av kommunegrensene er nødvendig. Spesielt når det gjelder å få personale med den kompetanse som biblioteket krever og behøver for å være et godt tjenestetilbud ovenfor innbyggerne.