Ungdata i kommunene - hvordan kan ungdommene involveres? Drammen 11.05.2017
Hvorfor skal ungdom medvirke? Ungdom vil kunne ha en rolle i å sette dagsorden (velge tema) Ungdom vil kunne hjelpe til med å tolke resultatene Ungdom kan være initiativtakere til lokal mobilisering eller bidra til tjenesteutvikling
Medvirkning i bruk av Ungdata Gjennomføring av hovedundersøkelse (1) Medvirkning i planlegging Medvirkning i presentasjon av Ungdata Etterarbeidet i kommunene (2) Ungdata inn i planprosessen Ungdata som grunnlag for mobilisering i lokalsamfunnet Tolkning av resultater fra Ungdata Bruk av resultater i undervisningssituasjon Andre anvendelsesområder (3)
Gjennomføring av hovedundersøkelse
Hovedundersøkelsen: Medvirkning i planlegging og presentasjon Planlegging Rapportgruppe Konferansegruppe Presentasjon av resultater Ungdatapanel på ungdatakonferansen Er det mulig å involvere elever mer i forkant av undersøkelsen?
Lærerplan i samfunnsfag Kompetansemål etter 10 trinn: Utforskaren «formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg» «bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre» «bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon» Involvering av elever i forkant av undersøkelsen Drøft tema i undersøkelsen. Hvor relevante er temaene som inngår i Ungdata? Er det andre tema som burde vært belyst? Hvilke tema/spørsmål er det relevant å grave dypere inn i, og hvordan? Presenter en aktuell undersøkelse med bruk av Ungdata (og/eller andre kilder) Hvordan måles ulike tema i Ungdataundersøkelsen? Hvor god er validiteten og reliabiliteten (dvs. gir undersøkelsen pålitelig informasjon)
Etterarbeidet i kommunene
Planlegging (formalkrav) (1) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. (2) Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1. 7 Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. (3) Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. Dato - Forfatter
Tre undersøkelser om ungdoms medvirkning Trøndelag forskning og utvikling: - 9 eksempelkommuner (hvor ungdom medvirker) - Omhandler ungdomsrådenes (UR) rolle og funksjon, samt forutsetninger for at de skal ha en medvirkende rolle Universitet for miljø- og biovitenskap (masteroppgave): - Beskriver fem medvirkningsmetoder - Lynch-Stadkjensle-analyse (sammenligning av ekspert- og ungdomsanalyse) Høyskolen i Oslo og Akershus: - prosjektdag med en klasse fra Ski vgs som kunne komme med sine innspill og forslag for hvordan man kan lage gode offentlige byrom, egnet for barn og unge (arbeidsbokmetoden)
Fem metoder fra Jørgensen (2013) Barn/unge arbeider i grupper Fire faser: - Forberedelse: valg av tema og sted - Kritikkfasen: hva er de misfornøyd med - Fantasifasen: forslag til løsninger - Virkelighetsfasen: hvordan realisere kreative løsninger Fire faser: - Start: idéer, etablering av styringsgruppe, forankring - Design: data, analyse, presentasjon, valg/beslutninger - Forandring: gjennomføring og oppfølging - Evaluering: av prosess, ansvar, bruk, vedlikehold Tre faser: - Deltakere mottar og jobber med en arbeidsbok med tema, problemstillinger og spørsmål (bok 1) - Arbeidsbøkene sammenfattes i en ny arbeidsbok (bok 2) som deltakerne jobber videre med - Arbeidsbøkene (bok 2) samles inn og sammenfattes i en ny bok
Fotostemmer (KoRus Sør) Fotostemmer er et enkelt og kreativt verktøy for medvirkning som kan brukes i kommunal tjenesteutvikling, kommunale planprosesser, situasjonskartlegging med mer. Hensikten er at deltakerne gjennom bilder både engasjeres og myndiggjøres, og kommer i dialog med beslutningstakere. Mål: Å sette deltakerne i stand til å dokumentere og reflektere over samfunnet de lever i, tjenestene de mottar, og egne styrker og utfordringer. Å legge til rette for kunnskap og kritisk dialog gjennom bruk av fotografier Å nå beslutningstakere og å fremme endring Målgruppe: Kommuner / tjenester som ønsker å bruke en kreativ metode for medvirkning i planprosesser, tjenesteutvikling, situasjonskartlegging med mer. http://handling.forebygging.no/praksiserfaringer/bruk-av-metoden-fotostemmer-i-medvirkningsprosesser/ https://www.nrk.no/telemark/unikt-fotoprosjekt-for-drangedalsungdommer-1.12251702/
BARN OG UNGES SAMFUNNSLABORATORIUM Utforskningsprosjektene kan være alt fra utforming av lekeplasser og fritidstilbud, til hvordan barnevernet jobber, skolehverdagen, hvordan sykehus tilrettelegger for kronisk syke barn osv. Barna/ungdommen kan jobbe i grupper, klasser, team eller individuelt. Det bestemmer de selv. Prosjektene dokumenteres på ulike måter, fra film, rapport til musikk og teater. Det vil bli produsert et skriftlig sammendrag fra alle prosjektene, som utforskerne og veilederne utarbeider i fellesskap. Veilederne skal sikre at utforskningen tilfredsstiller krav til anvendt samfunnsforskning. Aldersgruppen for utforskere i BUS er 10 24 år. Akutten: - Hva må vi gjøre noe med NÅ i bydelen? - Hvordan bør det gjøres? - Når bør vi gjøre det? - Hva bør prioriteres? Fire tema diskuteres i ulike rom: - Akutten - Verdens Beste - Familie - Medvirkning Verdens beste: - Hva skjer i bydelen vår når den er verdens beste bydel? - Hvordan ser bydelen ut når dem er verdens beste bydel? - Hva kan vi gjøre for at Saupstad blir verdens beste bydel? - Hvem skal være med å gjøre Saupstad til verdens beste bydel?
Hva ble resultatet? Helsefremming Helsefremmende skole: sunn mat, åpenhet, aktivitet i skolen, bedre inneklima på skolen, Folkehelseperspektiv er langt fremme: sunn mat som også må være rimelig, uteaktivitet, inneaktivitet på vinter, flere fritidsmuligheter. Folk imellom Som ledd i utvikling av Saupstad til Verdens Beste Bydel, var det møteplasser mellom folk i alle aldre og folk med ulike historier, fortellinger og erfaringer, som sto sentralt. Slutte med mobbing
Ungdoms medvirkning i analysen av Ungdata Bruk av Ungdata i undervisning Presentasjon og drøfting av resultater i klasserommet (intro + diskusjon) Presentasjon og drøfting av resultater i grupper (intro + grupper + plenum) Diskusjon med veileder (intro + gruppe m/veileder + plenum) Kafedialog Presentasjon Kommentarer fra ungdomspanel Dialog med publikum Ungdomsdialoger (fri samtale)
Eksempel 1 Presentasjon og drøfting av resultater i klasserommet Prosessen Innledning: presentasjon av modell presentasjon av påstander/hypoteser Presentasjon av resultater: hvordan har ungdom i kommunen det? Plenum: drøfting av forslag eller løsninger Formål: refleksjon over årsakssammenhenger, egne holdninger og atferd
Fase 1 Helse- og risikoatferd Verdier og holdninger
Fase 2 Diskusjon rundt hvem som har det «beste» budskapet: Støre, Isaksen eller Fugelli. Viser utsagn fra Støre, Isaksen og Fugelli
Økt aktivitet gir positiv effekt raskt, både på den mentale og den fysiske helsen. Sykdom skyldes måten vi lever på, mat med for mye salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. En god utdanning er det viktigste vi kan investere i for å bekjempe sosiale forskjeller og at noen faller utenfor. Barn som mobber bør flyttes til andre skoler
Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer f. Ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det bra i Norge i dag Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt. Litt for ofte handler forsettene våre kun om en person: Meg selv. Vi glemmer at vi er en del av et fellesskap.
Fase 3 Hvordan lever ungdommene i kommunen opp til Støre, Isaksen og Fugellis idealer? Viser resultater fra Ungdata i kommunen
Psykiske plager forskjeller hos jenter og gutter i [kommunen] Jente 39% 27% 15% 20% Hvorfor er det så mange jenter som opplever å ha psykiske plager? Gutt 73% 14% 10% 4% Hvordan samsvarer resultatet med det budskapet du støttet mest? 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-8 psyk. plager Hva kan dere gjøre med problemet?
Å drikke seg full Å ha et bra utseende Verdier og holdninger - Status i vennemiljø - Nore og Uvdal 36% 37% 28% Nore og Uvdal 76% 22% Hvorfor betyr utseende så mye for statusen blant ungdom i kommunen? Sammenl 10% 27% 63% Sammenl 59% 38% Hvordan samsvarer dette med det politiske budskapet du støttet mest? 0% 50% 100% Øker status Ingen betydning Reduserer status 0% 50% 100% Øker status Ingen betydning Reduserer status Er det behov for å endre holdninger? Eventuelt hvordan?
Atferd - Alkoholbruk - Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Nore og Uvdal Sammenl 6% 15% 6% 3% 21% 9% Hva er årsaken til at så mange ungdom drikker i kommunen? Hvordan tror du de tre «politikerne» ville kommentert disse resultatene? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 1 gang 2 4 ganger 5 10 ganger +
Fase 4 Hva kan ungdommen selv gjøre for å leve opp til idealene til Støre, Isaksen eller Fugelli? Diskusjon i etterkant (konkrete forslag)
Eksempel 2 Dialogkafé Prosessen Invitasjon gjennom media og skole til åpen dialogkafe om resultater fra Ungdata Utvalgte elever forbereder innlegg med bakgrunn i Ungdataresultater Kafedialogen Innledende presentasjon av resultater Kommentarer på ca 5 minutter fra paneldeltakere (5-6 stykker) Dialog mellom ordstyrer, paneldeltakere og publikum i salen Oppsummering
Andre muligheter for bruk av Ungdata i undervisning Lærerplan i samfunnsfag Kompetansemål etter 10 trinn: Utforskaren «formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg» bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre «bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon»?
Andre anvendelsesområder Evaluering i egen kommune (over tid) Kommunesammenligninger Tjenesteanalyser
Evaluering i egen kommune (over tid) Evaluering ved hjelp av Ungdata Kommunene skal kunne bruke data til sitt strategiske folkehelsearbeid og inn i planleggingen Kan kommunen også bruke Ungdata i sitt evalueringsarbeid? Eksempel fra Lier: evaluering av kostholdstiltak og fysisk aktivitet i skolen
Eksempel Lier Ungdata 2013 Tiltak: - Kosthold - Fysisk aktivitet Ungdata 2014 Aktiviteter (idrettslag, helsestudio, egenhånd) Måltider som spises daglig 60% 55% 60% 50% 50% 48% 40% 30% 20% 33% 33% 34% 32% 13% 2013 2014 40% 30% 20% 31% 32% 19% 34% 37% 2013 2014 10% 10% 0% Sjeldnere enn 1-2 ganger i måneden 1-2 ganger i uka Minst 3 ganger i uka 0% Verken frokost eller lunsj Frokost eller lunsj Frokost og lunsj
Eksempel Lier Kontrollmodell: Fysisk aktivitet Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 (Constant) 3,632 3,864 3,875 3,08 2,945 Undersøkelse 2014 (vs 2013) 0,698 0,761 0,783 0,685 0,687 Klasse_9-0,149-0,082-0,167-0,158 Klasse_10-0,678-0,597-0,39-0,388 Kjønn_gutt 0,052 0,07 0,073 0,007 Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene?, -0,282-0,2-0,195 Ungdommens relasjoner til foreldrene, 0,166 0,099 0,094 Hvor mange bøker tror du det er hjemme hos dere?, 0,118 0,098 0,108 Har du avtalte tider du må være hjemme om kvelden?, -0,215-0,169-0,172 AlkRegl1_ja, -0,245-0,366-0,352 AlkRegl1_vetikke, -0,279-0,279-0,268 Aktiviteter eller møter siste måned, 0,283 0,272 Selvbilde, 0,048 R Square 0,08 0,13 0,22 0,27 0,27
Bruk av Ungdata som evalueringsverktøy Hva er status i dag? f.eks. mange med psykiske plager, grupper som er lite fysisk aktive, lav deltakelse blant enkelte grupper etc. Hva slags mål skal vi sette oss for den neste 3 årsperioden? f.eks. redusere andelen som er lite fysisk aktive til max X prosent, øke organisasjonsdeltakelsen blant ungdom til x % etc. Hva slags tiltak/innsats kan vi gjøre for å nå målene? f.eks. mobilisere idrettslagene og andre frivillige organisasjoner for å rekruttere ungdom, innføre økonomiske incentiver til frivillige organisasjoner Hva viser nye målinger etter at tiltakene er gjennomført? Gjennomføring av spesialanalyser for å undersøke f.eks. organisasjonsdeltakelse ved hjelp av regresjonsmodeller Medvirkning!!! Medvirkning!!!
Kommune-/skolesammenligninger Utforsking av variasjoner mellom kommuner/skoler Eksempler mobbing selvskading
Kom 1 Skole 1 Kom 2 Kom 3 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Kom 4 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole 10 Skole 11 Skole 12 Kom 5 Kom 6 Skole 13 Kom 7 Skole 14 Kom 8 Kom 9 Skole 15 Skole 16 Kom 10 Skole 17 Skole 18 Skole 19 Skole 20 Skole 21 Skole 22 Skole 23 Skole 24 Kom 11 Skole 25 Kom 12 Skole 26 Kom 13 Kom 14 Skole 27 Skole 28 Skole 29 Kom 15 Skole 30 Skole 31 Skole 32 Skole 33 Skole 34 Skole 35 Totalt Variasjon i mobbing på skolene i Agderfylkene 30% 25% 25% 20% 15% 16% 10% 9% 5% 0%
Variasjon i selvskading i Agderfylkene 30% 25% 26% 20% 15% 13% 10% 5% 6% 0%
Gjennomføring av utforskende undersøkelser Identifisering av relevant tema Hvordan varierer fenomenet mellom skoler i regionen Kan statistikken forklare noe av variasjonene? Kan ansatte på skolen, ansatte i hjelpetjenesten eller elevene være med på å forklare forskjellene?
Analyser av hjelpetjenester Skolehelsetjenesten/Helsestasjon for ungdom Miljøarbeidere i skolen mv. PPT Barnevern BUP
Omfang av risikoopphopning 60% 50% 40% 30% 20% 52% 42% 31% 35% 17% 22% 10% 0% 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Ungdomsskolen Videregående skole Omfanget av risikoopphopning blant ungdomsskoleelever og elever i videregående skole. Prosent av elevene. KoRus - Sør
Prosent av elevene Sammenhengen mellom risikoopphopning og bruk av SHT/HFU (hele Telemark) 100% 90% 80% 70% 60% 4% 8% 22% 25% 19% 27% 8% 7% 24% 21% 12% 24% 23% 28% 12% 24% Antall ganger brukt SHT/HFU 50% 40% 30% 20% 74% 67% 54% 69% 72% 65% 49% 64% 3 og flere ganger 1-2 ganger Ingen ganger 10% 0% 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Total 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Total Ungdomsskolen Videregående KoRus - Sør
Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 1 Skole 2 Skole 2 Skole 1 Skole 3 Skole 4 Skole 1 Skole 2 Skole 1 Skole 2 Skole 1 Skole 2 Fyresdal Seljord Vinje Siljan Tokke Drangedal Hjartdal Kviteseid Sauherad Bø Nissedal Prosent av ung.sk.elevene med 4 og flere risikofaktorer som har benyttet SHT/HFU 80 70 72 65 63 59 60 50 40 30 20 58 56 53 50 41 56 48 48 43 40 37 39 33 48 45 25 25 58 47 50 36 39 33 56 53 40 39 39 31 22 10 0 Porsgrunn Skien Notodden Bamble Kragerø Nome Tinn Kommuner
Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole 10 Skole 11 Skole 12 Skole 13 Skole 14 Skole 15 Skole 16 Skole 17 Skole 18 Skole 19 Skole 20 Skole 21 Skole 22 Skole 23 Skole 24 Skole 25 Skole 26 Skole 27 Skole 28 Skole 29 Skole 30 Skole 31 Skole 32 Skole 33 Skole 34 Skole 35 Skole 36 Skole 37 Skole 38 Skole 39 Skole 40 Skole 41 Skole 42 Skole 43 Skole 44 Skole 45 Skole 46 Skole 47 Skole 48 Skole 49 Prosentandel av selvskadere som har brukt/fått hjelp av ulike hjelpetjenester (skolehelse/hfu, barnevern, PPT, BUP og/eller andre) - Agderfylkene 100% 90% 92% 80% 70% 73% 60% 50% 47% 40% 30% 20% 10% 0%
Hva gjør kommunen for å fange opp elever i ulike risikogrupper? Hva mener elevene om tilgjengeligheten til tjenestene og tjenestenes innretning?