Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Formannskapssalen, Stord rådhus Dato: 16.05.2017 Tidspunkt: 14:00 Kl. 14.00 14.30 Grunnopplæring om kommunerekneskap / rekneskapsrevisjonsarbeidet v/ partner i Deloitte, Else Holst-Larsen. Kl. 14.30 Sakshandsaming. Rådmannen deltek ved starten av det ordinære møtet. Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Hogne Haktorson tlf. 55 23 94 53/911 05 982. Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Hogne Haktorson møter frå sekretariatet, på dette møtet. Fredrik Litleskare kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann 1

Saksliste Utvalgssaksnr PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 PS 26/17 PS 27/17 PS 28/17 RS 15/17 RS 16/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå forrige møte Årsrekneskap 2016 for Stord hamnestell - Uttale frå kontrollutvalet Årsrekneskap 2016 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet Rådmannen orienterar om Stord kommune sin praksis vedr. førebels svar. Forvaltningsrevisjon av prosjektstyring og oppfølging av investeringar - Status i arbeidet ved Deloitte Gjennomgang av møteprotokollar i Stord kommune Referatsaker Kommunestyrevedtak - Søknad om fritak frå politiske verv Kommunestyrevedtak - Årsmelding 2016 for kontrollutvalet 2015/178 2015/178 2016/91 2017/17 2015/177 2015/175 2016/85 RS 17/17 Kommunestyrevedtak - val av revisor 2014/302 RS 18/17 Fylkesmannen - tilsyn i 2017 med helse- og omsorgstenestene i Stord kommune 2014/298 RS 19/17 Informasjon frå Forum for Kontroll og Tilsyn 2017/40 RS 20/17 Barnevern 2014/364 PS 29/17 Eventuelt 2

PS 21/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 22/17 Godkjenning av protokoll frå forrige møte 3

Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/178-41 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 23/17 16.05.2017 Årsrekneskap 2016 for Stord hamnestell - Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn for saka: Stord hamnestell inngår formelt som ein avdeling under Stord kommune. Det vert ført eige særrekneskap for hamnestellet, og det er tradisjon for at kontrollutvalet gjev ein uttale. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Årsrekneskapen for Stord hamnestell er å betrakte som ein del av årsrekneskapen for Stord kommune. Rekneskapen bør difor handsamast før kommunerekneskapen vert handsama, men gjerne i same møte. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen i Stord kommune, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap og noteopplysningar. Deloitte AS har gjennom revisjonsmeldinga dagsett 27.4.2018, gjeve sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord hamnestell. Nemner for ordens skuld at nasjonal frist for levering av revisjonsmelding er 15. april. Sekretariatet har merka seg at det i revisjonsmeldinga er medteke at det for rekneskapsåret 2016 syner eit netto driftsresultat på kr. 500.216 og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 896.540. Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Av rekneskapen for 2016 har sekretariatet merka seg sum driftsinntekter på kr. 9.392.595 og eit positivt netto driftsresultat på kr. 500.216. Det gjev eit driftsresultat på 5.33 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i 2016. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 Direkte telefon 55239453 Mobil 91105982 - E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. 4

Side 2/3 tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % fram til og med rekneskapen for 2013 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. Sjølv om slik resultatgrad gjeld kommunen samla sett, skadar det ikkje å skua til korleis situasjonen tilsvarande er i hamnestellet. For Stord hamnestell var netto resultatgrad i 2012 (27,66 %), 2013 (8,64 %), 2014 (22,70 %), 2015 (5,84%) og 2016 (+5,33%) Vi ser av dette at Stord hamnestell i 2016 ligg godt over resultatet i heile kommunesektoren og tilrådinga til TBU. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Sekretariatet merkar seg frå tilsvarande sak i 2016, om særrekneskapen for 2015, at det var eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 552.815. Det vart stadfesta i revisjonsmeldinga. Rekneskapstal for fjoråret framgår også i rekneskapen for 2016. Der er rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 552.815 blitt endra til eit meirforbruk på kr. 13.542.249. Etter kontrollutvalet si førre handsaming er det kome til ei avsetting til bundne driftsfond på kr. 14.095.064. I årsmeldinga til Stord kommune 2016, nøkkeltal for Stord hamnestell, står derimot framleis at rekneskapsmessig mindreforbruk er på kr. 552.000 i 2015. Såleis er ikkje årsmeldinga og rekneskapen konsistent på dette punkt. Kommuneadministrasjonen og / eller revisor kan gjerne seia noko meire om denne disposisjonen i møtet. I Stord kommune si årsmelding er det med om lag tre sider om Stord hamnestell. Her er ein innleiande setning, som fortel ein del om verksemda: «.. Stord Hamnestell skal leggja til rette for og overvaka skipstrafikken i Stord kommune..» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til Stord hamnestell sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap frå styret og revisjonsmeldinga frå revisor (Kommunen har eit eige avsnitt om hamnestellet i si årsmelding). Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig mindreforbruk Netto driftsresultat Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga. Konklusjon: Stord hamnestell har for 2016 driftsinntekter på kr. 9.392.595 og positivt driftsresultat på kr. 500.216. Det gjev eit driftsresultat på 5,33 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Det er elles registrert at rekneskapsmessig resultat for 2015 er endra etter utvalet si handsaming i mai 2016, frå eit mindreforbruk på kr. 552.815 til eit meirforbruk på kr. 13.542.249. Etter kontrollutvalet si førre handsaming er det kome til ei avsetting til bundne driftsfond på kr. 14.095.064. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til uttale 1. Kontrollutvalet støttar seg til Deloitte sin uttale om den økonomiske situasjonen for Stord hamnestell for året 2016, og har ikkje øvrige merknader til denne enn dei som er omtalt i saksframlegget. 2. Uttalen vert send kommunestyret via formannskapet 5

Side 3/3 Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Stord hamnestell - revisjonsmelding 2 Stord hamnestell - rekneskapssamandrag 3 Stord hamnestell - notar 6

Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel.: +47 52 70 25 40 www.deloitte.no Til kommunestyret i STORD kommune UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av særregnskapet Konklusjon Vi har revidert særregnskapet for Stord HamnestelI som viser et netto driftsresultat på kr 500.216 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 896.540. Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap og investeringsregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Stord HamnestelI per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av særregnskapet. Vi er uavhengige av foretaket slik det kreves i lov og forskrift, og har oppfylt våre øvrige etiske plikter i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon årsrapport, men inkluderer ikke særregnskapet og revisjonsberetningen. kommunens vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DnL"), its network of member firms, and their related entities. DnL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DnL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DnL and its member firms. Deloitte AS 7 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Deloitte. Side 2 Uavhengig revisors beretning til kommunestyret i Stord kommune Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av særregnskapet V~rt m~1 med revisjonen er ~ oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og ~ avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes ~ påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert p~ særregnskapet. Som del aven revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsreqnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for ~ håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for v~r konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for ~ utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for ~ gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsreqnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsreqnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene p~ en måte som gir en dekkende fremstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvalget og styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler ogs~ informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert p~ vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert særbudsjett. Konklusjon om firsberetningen Basert p~ vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetnlnqen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert p~ vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til ~ sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. 8

Deloitte. Side 3 Uavhengig revisors beretning til kommunestyret i Stord kommune Haugesund,27.4.2017 Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvalget Administrasjonssjefen Kommunestyret 9

NOTAR til Stord hamnestell sin rekneskap 2016 NOTE nr. 1 Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld Stord hamnestell si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit estimert beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk for Stord hamnestell. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vareog tenesteproduksjon er omløpsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Stord hamnestell føl KRS (F) nr 4 Avgrensing mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen. Standarden har særleg betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkosting i høve til anleggsmidlar. Utgifter som påløper for å oppretthalde anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelova sin 50 og pensjonsforpliktingar. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av skaffekost og verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlige beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmidlet er skaffa/tatt i bruk. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsrekneskap og årsberetning. 4 14

Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje vere forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen. Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjer gjeldsposten sin pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), og over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år. Premieavik oppstått i 2014 og seinare skal amortiserast over 7 år. 5 15

NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital i løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar 2016 2015 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) -9 392 594,75-9 467 506,80 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(600:670; 700:770;800:895) 0,00-400 000 SUM(900:929) -300 495,64-115 389,42 Sum anskaffing av midlar S -9 693 090,39-9 982 896,22 Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:4 80) -690 7 696 129,25 7 870 712,41 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(010:285;300:4 80) -690 1 080 688,30 656 777,60 SUM((500:529) 1 522 205,84 1 177 302,31 Sum bruk av midlar Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital T U=W Bal: 2.91(2012) - 2.91(2011) V 10 299 023,39 9 704 792,32 605 933,00-278 103,90 0,00 0,00-605 933 278 103,90 6 16

Del 2 Endring i arbeidskapital i balansen Tekst Konto 2016 2015 Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar 2.13-2.17 72 652,68 876 599,35 2.18 0,00 0,00 Premieavvik 2.19-40 966,45-195 977,45 Endring sertifikat 2.12 0,00 0,00 Endring obligasjonar 2.11 0300 0,00 Endring betalingsmidlar Endring omløpsmidlar Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassakredittlån Endring anna kortsiktig gjeld 2.10 545 322,87-1 641 734,03 577 009,10-961 112,13 2.31 0,00 0,00 2.32-2.38 1 190 676,89-1 253 748,60 Premieavvik 2.39-7 734,79 18 094,91 Endring arbeidskapital -605 933,00 274 541,56 7 17

NOTE nr. 3 Pensjon (Forskriftsbestemt note nr. 2 regnskapsstandardens punkt 3.1.1 nr. 2) Notekrav i samsvar med KRS nr. 6 Foreløpig standard (F) Noter og årsberetning Pensjonskostnaden er det som vert belasta Stord hamnestell sin rekneskap og budsjett, medan pensjonspremien er kva ein faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapet (KLP) for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og bokførast under omløpsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til hamnestellet å velje korleis dei vil handtere korreksjonen av premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom å kvart år avsette for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden 2002-2010), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden 2011-2013) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Stord hamnestell var velt 15, 10 og 7 års amortisering. Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering av dette framstår dermed som eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Amortisering av Premieavvik Opplysning om amortiseringstid premieavvik Amortiseringstid premieavvik 220 451,28 2002-2010 15 år Amortiseringstid premieavvik 339 355,59 2011-2013) 10 år Amortiseringstid premieavvik 556 575,71 (2014 og seinare) 7 år Rekneskap 2016 Innbetalt premie 532 026 Netto pensjonskostnad 395 070 Årets positive premieavvik (inntektsført) 139 595 Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) -166 084 Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik -4 107 Netto utgiftsføring på årets rekneskap -33 235 8 18

Regnskap 2015 Innbetalt premie 310 007 Netto pensjonskostnad 329 815 Årets positive premieavvik (inntektsført) -19 808,00 Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) -168 914 Årets del av tidlegare års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik -26 610 Netto utgiftsføring på årets rekneskap -215 332 Regnskap 2016 Netto verknad av endra amortiseringsperiode Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat -33 235 I % av netto driftsresultat 6,64% Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Regnskap 2016 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år 1 153 279,25 I % av omløpsmidler 14,33% Gjenståande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år 36 896,67 I % av kortsiktig gjeld 1,11% Del 3 Premiefond Regnskap 2016 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande 37 850 pensjonspremiar Bruk i årets rekneskap 37 850 Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidlar Regnskap 2016 Pensjonsmidlar pr. 01.01 8 223 913 Årets forventa avkastning 365 736 Årets premieinnbetaling eks. adm. utg. 506 000 Årets utbetaling av pensjon -693 755 Estimatavvik -179 262 Brutto pensjonsmidlar pr. 31.12 8 222 632 9 19

Del 5 Pensjonsforpliktelser Regnskap 2016 Pensjonsforpliktelse pr. 01.01-10 231 009 Årets pensjonsopptjening -321 152 Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse -413 628 Utbetalte pensjoner 693 755 Estimatavvik -135 423 Brutto pensjonsforpliktelse pr. 31.12-10 407 457 Netto arbeidsgiveravgift mellom pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelser -308 060 Samla pensjonsforpliktelse inkl. netto arbeidsgjevaravgift -10 715 517 Del 6 Berekningsføresetnader KLP Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-reg./pensjonsreg. 2,97 % Pensjonsregulering 2,20% Forventet avkastning 4,60 % Amortiseringstid 7 år 10 20

NOTE nr. 4 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Avsetningar til fond SUM(530:550)+ 580 1 449 355,46 2 999 053,46 Bruk av avsetningar SUM(930:958) -2 055 288,46-2 724 511,90 Til avsetning seinare år 980 Netto avsetningar -605 933,00 274 541,56 Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond KOSTRAart/balanse Rekneskap 2016 Revidert budsjett IB 0101 2.56 Avsetningar driftsregnskapet Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar driftsregnskapet Av dette budsjettskjema 1A 540 940 4 852 621,03 Opphavleg budsjett Budsjettskjema Rekneskap 2015 1A, eller brutto 1B eller netto 1B 2 684 656,33 552 815,16 2 446 238,30 396 324,00 1 080 000 1 080 000 11 21

Av dette brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetningar 940 investeringsregnskapet 1 106 149,30 278 273,60 UB 31.12 2.56 3 902 962,89 4 852 621,03 Overføring Overført frå drifts- til investeringsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B KOSTRAart 570/970 Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Regnskap 2015 0,00 930 000,00 930 000,00 0,00 12 22

NOTE nr. 5 Mellomverande med kommunen Tekst 2016 2015 Stord kommune lån inv.2006/2007 2 250 900 2 438 600 Stord kommune lån molo Huglo 4 320 511 4 818 580 Stord kommune investering 2013 3 664 000 3 893 000 Stord kommune investering 2014 2 601 000 2 754 000 Langsiktig gjeld 12 836 411 13 904 180 NOTE nr. 6 Spesifikasjon over rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) drift Rekneskapsmessig mindre forbruk Tidlegare opparbeida mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i rekneskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Budsjett 2016 2016 Tidlegare år 552 815 214 166 896 540 4 799 503 4 455 778 13 23

NOTE nr. 7 Kapitalkonto 01.01.2016 Balanse (underskot i kapital) Debetposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg Nedskrivning fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg KAPITALKONTO 1 218 852,06 01.01.2016 Balanse (kapital) Kreditposteringar i året: Aktivering av fast eigedom og anlegg Oppskriving av fast eigedom 52 190 806,08 600 000,00 Salg av utstyr, maskinar og transportmidlar Nedskrivning av utstyr, maskinar og transportmidlar Avskrivningar av utstyr, maskinar og transportmidlar Salg av aksjar og andelar Nedskrivning av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Avdrag på utlånte eigne midlar Avskrivning sosial utlån Aktivering av utstyr, maskinar og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskinar og transportmidlar 480 688,30 363 566,26 Kjøp av aksjar og andelar 25 461,00 Oppskrivning av aksjar og andelar Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Utlån egne midler Oppskriving utlån Avskrivne andre utlån Avdrag på eksterne lån 1 067 769,00 Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) 176 448,00 Aga pensjonsforpliktting 25 060,00 Estimatavvik pensjonsforplikting Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Estimatavvik pensjonsmidlar Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskinar og transportmateriell -1 281,00 31.12.2016 Balanse (Kapital) 52 579 517,06 31.12.2016 Balanse (underskot i kapital) 0,00 14 24

NOTE nr. 8 Anleggsmidlar Hamnestellet føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Stord hamnestell har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivings plan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Gruppe 9 Ingen Tomter og kunst Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshaller, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. (1 000 kr) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost Akkumulerte avskrivingar Tilgang i rekneskapsåret Avgang i rekneskapsåret* Avskrivingar i regnskapsåret Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Bokført verdi 2016 Bokført verdi 2015 1 237 4 520 4 628 44 579 17 256 * Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen. 15 25

Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/178-42 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 24/17 16.05.2017 Årsrekneskap 2016 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er så formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i saka om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversiktar og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding. Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr. 942.349.799 til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 35.108.714. Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Vi fekk også kopi av revisjonsrapport nr. 20 frå Deloitte til kommunen. Denne revisjonsrapporten inngår også som ein del av sakshandsaminga til rekneskapssaka i kontrollutvalet. Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. I all hovudsak kjem det ikkje fram vesentlege feil eller manglar. Det er derimot ein merknad om forbetringspotensiale knytt til krav i bokføringslova til underliggande dokumentasjon av balansepostane i rekneskapen. Av rekneskapen for 2016 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr. 27.878.892 dvs. netto resultatgrad på 2,02% (Sett opp mot sum driftsinntekter). Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 Direkte telefon 55239453 Mobil 91105982 - E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. 26

Side 2/4 Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i 2016. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 % til og med rekneskapen for 2013 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet nedjustert til 1,75 %. For Stord kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2012 (+1,74%), 2013 (+3,19%), 2014 (+0,91%), 2015 (+2,52%) og 2016 (+2,02%). Sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat som i 2016 er betre enn tilrådinga frå TBU, men godt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Stord kommune, Resultatgrad Årstall 4,50% 4,00% 2012 2013 2014 2015 2016 4,00% Prosent 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 2,70% 1,74% 3,19% 2,30% 1,10% 0,91% 3,00% 2,52% 2,02% 0,50% 0,00% Stord Landet TBU OBS: I grafar mv. kan det vera tal som ikkje fullt ut er samanliknbare i overgangen frå rekneskapen for 2015 til rekneskapen for 2016. Det kjem seg av at to kommunale føretak er integrert i kommunen sin rekneskap fom. 2016. Riksrevisjonen la 16.02.2015 fram Dokument 3:5 (2014 2015) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn tilsvarande 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Stord kommune har ei høg lånegjeld tilsvarande 102,4 % av sum driftsinntekter, altså langt over tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet på 3,03 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond under tilrådingar frå Riksrevisjonen. Driftsresultat vart derimot betre enn tilrådd av TBU for 2016, sjølv om det var ein del lågare enn snitt for kommunane utanom Oslo. Det er nasjonal frist om at kommunane skal vera ferdig med årsmeldinga pr. 31. mars. Sekretariatet mottok 20.04.17. ein versjon som ikkje var ferdig. Så vart ny versjon motteken 02.05.17. Dette er gjerne og ei av årsakene til at revisjonsmeldinga er datert 25.04.17., medan nasjonal frist er 15.04.17. Den skal bl.a. ha i seg om årsrekneskapen er konsistent med årsmeldinga. 27

Side 3/4 Sekretariatet har merka seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: «.. Stord kommune gjekk i 2016 med eit overskot på 35,1 millionar kroner. Netto driftsresultat var 2 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatet er såleis betre enn det anbefalte 1,75%, men jamt over svakare enn i dei kommunane ein vert samanlikna med. Dette kan i stor grad forklarast med at Stord kommune ikkje fekk del i den sterke skatteveksten som kommunesektoren opplevde i 2016. Stord hadde i fjor ein skattevekst på 0,4 prosent medan gjennomsnitt for landet var 9,7 prosent. Stord kommune er på kommunebarometeret for 2017 rangert som nr. 97, som er 72 plassar betre enn året før. Ifølgje kommunebarometeret er Stord kommune sin profil «langt mer positiv enn normalen i Kommune-Norge. Kommuneøkonomien er likevel utfordrande, noko som i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen si samla gjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og er no 1,712 milliardar kroner. Netto lånegjeld per innbyggjar er høgt, ved årsskiftet 77 321 kroner. I økonomiplanperioden 2017-2020 vil kommunen sine årlege rente- og avdragskostnader auka med rundt ti millionar kroner. Saman med auka driftskostnader som følgje av m.a. nye sjukeheimsplassar vil dette gje store utfordringar for budsjettarbeidet frametter. Dei to kommunale føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå og med 1. januar 2016. Frå 1. mai vart avdelinga for Veg, trafikk og parkering (VTP) slått saman med VAR-tenestene til ei ny eining Stord kommunalteknikk (SKT). Stord kommunale eigedom KF vart vidareført som eininga Stord kommunale eigedom.» «Medarbeidarundersøkinga for 2016 syner at resultata gjennomgåande er betre enn føregåande år. Sjukefråværet i kommunen var i 2016 på 8,39 prosent. Dette er høgare enn i 2015 (7,68 prosent) og høgare enn kommunestyret si målsetting på 7,5 prosent. Fråværet var størst innanfor rehabilitering, helse og omsorg og innanfor dei tekniske tenestene. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var i 2016 på 9,95 prosent.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Dessutan samanheng mellom netto driftsresultat, langsiktig lånegjeld og ubunde disposisjonsfond. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i 2016. Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Forhold som gjeld likestilling er greitt omtala i eit eige punkt i årsmeldinga (pkt. 2.7). Rådmannen sin internkontroll («tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll») er i ein viss grad omtalt for barnevernet sin del. Vidare står det m.a. i årsmeldinga om målstyring, som har relevans for internkontrollen. Det skulle gjerne vore med ein heilskapleg informasjon om rådmannen sin internkontroll. Etikk og diskriminering er noko vanskeleg tilgjengeleg, og kunne gjerne også vore skilt ut tilsvarande som punktet om likestilling. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: Rekneskapsmessig mindreforbruk Netto driftsresultat 28

Side 4/4 Låneopptak og ubundne disposisjonsfond Talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Etikk Rådmannen sin internkontroll Leveringstid for årsmeldinga. Konklusjon: Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond monaleg under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for 2016. Likestilling er greitt framstilt i årsmeldinga. Forhold som gjeld etikk, rådmannen sin internkontroll og diskriminering bør vera lettare tilgjengeleg i framtidige årsmeldingar. Årsmeldinga må vera klar innan den nasjonale fristen som er 31. mars. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til uttale Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Stord kommune sin årsrekneskap 2016. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Årsrekneskap 2016 for Stord kommune - Uttale frå kontrollutvalet 2 Stord kommune - revisjonsmelding frå Deloitte AS 3 Stord kommune - revisjonsrapport nr. 20 frå Deloitte AS 4 Stord kommune - rekneskapssamandrag 2016 5 Stord kommune - notar til rekneskapen for 2016 6 Stord kommune - årsmelding 2016 29

Sekretariat for kontrollutvalet TIL STORD KOMMUNE V/ KOMMUNESTYRET. ÅRSREKNESKAPEN 2016 FOR STORD KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET. Kontrollutvalet har i møte 16.05.2016 handsama Stord kommune sin årsrekneskap for 2016. Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svarte på spørsmål. Av rekneskapen for 2016 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr. 27.878.892 dvs. netto resultatgrad på 2,02% (Sett opp mot sum driftsinntekter). I taloppsett. kan det vera tal som ikkje fullt ut er samanliknbare i overgangen frå rekneskapen for 2015 til rekneskapen for 2016. Det kjem seg av at to kommunale føretak er integrert i kommunen sin rekneskap fom. 2016. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i 2016. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein frå og med 2014 bør ha netto resultatgrad på 1,75% (tidlegare 3,0%). For Stord kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2012 (+1,74%), 2013 (+3,19%), 2014 (+0,91%), 2015 (+2,52%) og 2016 (+2,02%). Sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat som i 2016 er betre enn tilrådinga frå TBU, men godt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Riksrevisjonen la 16.02.2015 fram Dokument 3:5 (2014 2015) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Stord kommune har ei høg lånegjeld tilsvarande 102,4 % av sum driftsinntekter, altså langt over tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet på 3,03 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond under tilrådingar frå Riksrevisjonen. Driftsresultat vart derimot betre enn tilrådd av TBU for 2016, sjølv om det var noko lågare enn snitt for kommunane utanom Oslo. Det er nasjonal frist om at kommunane skal vera ferdig med årsmeldinga pr. 31. mars. Denne fristen er monaleg overskriden. Kommunen bør ha fokus på å halda denne fristen neste år. 30

Kontrollutvalet har merka seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: «.. Stord kommune gjekk i 2016 med eit overskot på 35,1 millionar kroner. Netto driftsresultat var 2 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatet er såleis betre enn det anbefalte 1,75%, men jamt over svakare enn i dei kommunane ein vert samanlikna med. Dette kan i stor grad forklarast med at Stord kommune ikkje fekk del i den sterke skatteveksten som kommunesektoren opplevde i 2016. Stord hadde i fjor ein skattevekst på 0,4 prosent medan gjennomsnitt for landet var 9,7 prosent. Stord kommune er på kommunebarometeret for 2017 rangert som nr. 97, som er 72 plassar betre enn året før. Ifølgje kommunebarometeret er Stord kommune sin profil «langt mer positiv enn normalen i Kommune-Norge. Kommuneøkonomien er likevel utfordrande, noko som i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen si samla gjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og er no 1,712 milliardar kroner. Netto lånegjeld per innbyggjar er høgt, ved årsskiftet 77 321 kroner. I økonomiplanperioden 2017-2020 vil kommunen sine årlege rente- og avdragskostnader auka med rundt ti millionar kroner. Saman med auka driftskostnader som følgje av m.a. nye sjukeheimsplassar vil dette gje store utfordringar for budsjettarbeidet frametter. Dei to kommunale føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå og med 1. januar 2016. Frå 1. mai vart avdelinga for Veg, trafikk og parkering (VTP) slått saman med VAR-tenestene til ei ny eining Stord kommunalteknikk (SKT). Stord kommunale eigedom KF vart vidareført som eininga Stord kommunale eigedom.» «Medarbeidarundersøkinga for 2016 syner at resultata gjennomgåande er betre enn føregåande år. Sjukefråværet i kommunen var i 2016 på 8,39 prosent. Dette er høgare enn i 2015 (7,68 prosent) og høgare enn kommunestyret si målsetting på 7,5 prosent. Fråværet var størst innanfor rehabilitering, helse og omsorg og innanfor dei tekniske tenestene. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var i 2016 på 9,95 prosent.» Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i 2016. Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Forhold som gjeld likestilling er greitt omtala i eit eige punkt i årsmeldinga (pkt. 2.7). Rådmannen sin internkontroll («tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll») er i ein viss grad omtalt for barnevernet sin del. Vidare står det m.a. i årsmeldinga om målstyring, som har relevans for internkontrollen. Det skulle gjerne vore med ein heilskapleg informasjon om rådmannen sin internkontroll. Etikk og diskriminering er noko vanskeleg tilgjengeleg, og kunne gjerne også vore skilt ut tilsvarande som punktet om likestilling. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Dessutan samanheng mellom netto driftsresultat, langsiktig lånegjeld og ubunde disposisjonsfond. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. 31

Oppsummering/tilrådingar frå kontrollutvalet: Totalt sett har Stord kommune ei ganske stor lånegjeld og eit disposisjonsfond monaleg under tilrådingar frå Riksrevisjonen, medan netto driftsresultat vart betre enn tilrådd av TBU for 2016. Likestilling er greitt framstilt i årsmeldinga. Forhold som gjeld etikk, rådmannen sin internkontroll og diskriminering bør vera lettare tilgjengeleg i framtidige årsmeldingar. Årsmeldinga må vera klar innan den nasjonale fristen som er 31. mars. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka samt revisjonsmeldinga av 25.04.2017 og revisjonsrapport nr. 20 dagsett 26.04.2017, har kontrollutvalet ikkje merknader til Stord kommune sin årsrekneskap for 2016. Stord, 16.05.2016 Fredrik Litleskare kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Stord kommune, formannskapet 32

Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel.: +4752702540 www.deloitte.no Til kommunestyret i Stord kommune MELDING FRÅ UAVHENGIG REVISOR Uttale om årsrekneskapen Konklusjon Vi har årsrekneskapen for Stord kommune som viser kr 942.349.799 til fordeling drift eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 35.108.714. Årsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2016, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og noter til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp. Etter vår meining er årsrekneskapen som følgjer med, gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir ei dekkande framstilling av den finansielle stillinga til kommunen per 31. desember 2016, og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen, i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk inoreg. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasjonale revisjonsstandardane (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisors oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av kommunen slik det er krav om i lov og forskrift, og har overholdt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Ytterlegare informasjon Administrasjonssjefen er ansvarleg for ytterlegare informasjon. Ytterlegare informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men ikkje årsrekneskapen og revisjonsmeldinga. Vår uttale om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje slik ytterlegare informasjon, og vi attesterer ikkje denne informasjonen. I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den ytterlegare informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom han og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om han tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon, ville vi rapportert om det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (D'Ftl"), its network of member firms, and their related entities. D'Tll, and each of its member firms are legally separate and independent entities. Dnl (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see VV"vV"N.deloitte.no for a more detailed description of DnL and its member firms. Deloitte AS 33 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Deloitte. Administrasjonssjefen sitt ansvar for årsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, derunder for at han gir ei dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Administrasjonssjefen er også ansvarleg for slik intern kontroll han finn naudsynt for å kunne utarbeide et årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjonen av årsrekneskapen Vårt mål med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av feil eller misleg framferd, og å gi ei revisjonsmelding som gir inneheld vår konklusjon. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimeleg grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som brukarane tar basert på årsrekneskapen. Som del av ein revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoane for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det skuldast misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir avdekka, er høgere enn for feilinformasjon som skuldast feil som ikkje er tilsikta, sidan misleg framferd kan innebere samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, feil presentasjanar, eller brot på interne kontrollrutinar. opparbeidar vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlingar som er føremålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er føremålstenlege, og vurderer om rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av administrasjonssjefen, er rimelege. evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane og hendingane på ein måte som gir ei dekkande framstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvaiet og administrasjonssjefen mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utvekslar også informasjon om tilhøve av betyding som vi har avdekka i løpet av revisjonen, samt om eventuelle svakheter av betyding i den interne kontrollen. Utsegn om andre lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar 34

Deloitte. som ligg til grunn for rekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt si plikt til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk inoreg. Haugesund,25.4.2017 Deloitte AS Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvaiet Administrasjonssjefen 35

Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel. +475270 25 40 www.deloitte.no Stord kommune Att.: Kontrollutvalet 5402 Stord 26.apri12017 Revisjonsrapport nr. 20 (journalføres) REVISJONSRAPPORT 2016 l Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 2016, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsmelding, Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vil presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formuesforvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentlege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentlege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DnL"), its network of member firms, and their related entities. DnL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see www.deloitte.nofora more detailed description of D'Fll, and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 DeloitteAS 36

Deloitte. side 2 fra: Else Holst-Larsen 21. april2015 3 Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr. 3l.12.2016. Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader/utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. Vi konstaterer at det er forbetringspotensial knytta til at kommunens legger frem underliggjande dokumentasjon av balansepostane i rekneskapet. Det er viktig at kommunen er særleg merksam på dei krav som bokføringslova stiller til dokumentasjon. Alle betydelege balansepostar skal vere tilfredsstillande dokumentert, også slik at det skal vere mogleg å forstå posten for andre enn dei som utarbeidar dokumentasjonen. 4 Særrekneskap Vi har revidert særrekneskapa for Sunnhordland interkommunale legevakt IKS og Stord Hamnestell. Begge mottar tenester frå Eining for rekneskap og løn, og vi kan for ein stor del byggje på felles etablerte interne rutinar for rekneskap og løn. I tillegg har vi kartlagt og testa spesielle rutinar for legevakta og hamnestellet, samt gjort naudsynte detaljtestar av rekneskap og balansepostar i interim og årsoppgjersrevisjonen. Revisjonen har ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar med rekneskapsrapporteringa. 5 Avslutning Dersom noko skulle vere uk1årt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS C ~,;_-- Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann 37

INNLEIING, REKNESKAPSPRINSIPP 8 NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 10 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL I LØYVINGSREKNESKAPEN 10 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL I BALANSEN 11 NOTE NR. 2 YTINGAR TIL LEIANDE PERSONAR, REVISJONSHONORAR 12 NOTE NR. 3 PENSJON 13 NOTE NR. 4 ANLEGGSMIDLAR 16 NOTE NR. 5 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR, AKSJAR OG ANDELAR I VARIG EIGE 17 NOTE NR. 6 LANGSIKTIG LÅNEGJELD OG AVDRAG PÅ LÅN 19 DEL 1 SAMLA GJELD FORDELT PÅ KREDITORAR 19 DEL 2 GJELD KNYTT TIL SJØLVKOST 19 DEL 3 LANGSIKTIG GJELD MED FAST RENTE 19 DEL 4 RENTESWAP, LANGSIKTIG GJELD SOM ER SIKRA MED FAST RENTE 20 DEL 5 AVDRAG DRIFTSREKNESKAP 21 DEL 6 AVDRAG INVESTERINGSREKNESKAP 21 DEL 7 LANGSIKTIG LÅNEGJELD KNYTT TIL VIDAREUTLÅN OG FORSKOTERINGAR. 21 NOTE NR. 7 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN 22 DEL 1 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN NEDKVITTERT PER 31.12.16 22 DEL 2 INNFRIING OG TAP 22 NOTE NR. 8 FINANSIELLE EIGENDELAR OG FORPLIKTINGAR 23 NOTE NR. 9 AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 24 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR DRIFTS- OG INVESTERINGSREKNESKAPEN 24 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 24 DEL 3 BUNDE DRIFTSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 25 DEL 4 UBUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 28 DEL 5 BUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 28 NOTE NR. 10 KAPITALKONTO 30 NOTE NR. 11 SJØLVKOST 31 6 44

NOTE NR. 12 INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG DEL 1 34 DEL 2.1 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 34 DEL 2.2 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 35 DEL 2.3 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 35 DEL 2.4 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 35 DEL 2.5 VESENTLEGE INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 36 NOTE NR. 13 FORDRINGAR OG GJELD TIL KOMMUNALE FØRETAK OG SÆRBEDRIFT 36 NOTE NR. 14 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 37 NOTE NR. 15 ØKONOMISK OVERSIKT KINO 39 NOTE NR. 16 RESULTAT PER ANSVARSOMRÅDE/EINING, DRIFT 40 NOTE NR. 17 ÅRSVERK 43 NOTE NR. 18 OVERFØRING BALANSEVERDIAR FRÅ STORD VATN OG AVLAUP KF 44 NOTE NR. 19 OVERFØRING BALANSEVERDIAR FRÅ STORD KOMMUNALE EIGEDOM KF 45 NOTE NR. 20 OVERFØRING BALANSEVERDIAR FRÅ KOMMUNALE FØRETAK, AVSTEMMING 46 7 45

Innleiing, rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med føresegna i kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapskikk. Rekneskapsprinsipp All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld kommunen si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Rekneskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanserekneskapen vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit estimert beløp i årsrekneskapen. Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vareog tenesteproduksjon, samt marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje er omløpsmidlar. Andre marknadsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidlar med mindre kommunen har gjort investeringa ut frå næringspolitiske eller samfunnsmessige omsyn. I slike tilfelle er verdipapira klassifisert som anleggsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Kommunen føl KRS (F) nr 4 Avgrensinga mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen. Standarden har særleg betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkosting i høve til anleggsmidlar. Utgifter som kjem av at ein opprettheld anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer ein standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelova sin 50 med unntak av likviditetstrekkrett/likviditetslån (kassakreditt) jf. Kl. 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån er inkludert i anleggsmidlar og neste års avdrag på lån er inkludert i langsiktig gjeld. Vurderingsreglar Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Fordringar som er sikra med legalpant er det ikkje tapsavsett for. Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar året etter at anleggsmidlet er skaffa/tatt i bruk av verksemda. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje vere forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen. 8 46

Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjer gjeldsposten sin pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs vert periodisert over lånet si løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter same prinsipp som gjeld for obligasjonar som vert halde til forfall. Sjølvkostberekningar Innanfor dei rammer der sjølvkost er satt som den rettslege ramma for kva kommunen kan krevje av brukarbetalingar bereknar kommunen sjølvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014, «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester». For dei tenestene der kommunen sjølv har valt å krevje brukarbetalingar etter sjølvkostprinsippet føl ein dei same retningslinene. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen føl reglene i mva-lova for dei tenesteområda som er omfatta av lova. For anna kommunal verksemd krev kommunen mva-kompensasjon. Motteken kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskot i inntektssystemet. Pensjon Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og seinare skal amortiserast over 7 år. Organisering Stord kommune har i perioden 1.6.2009 til 31.12.2015 vore organisert med to kommunale føretak, Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. 1.1.2016 vart desse tilbakeført til kommunen. Kommunen er og deltakar i interkommunale samarbeid: Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS (SIM), Sunnhordland interkommunale legevakt IKS, Sunnhordland interkommunale barnevern (SIB) og Sunnhordland innkjøpsforum. Det er 20 barnehagar i kommunen, av desse er 5 kommunale og 15 private. 9 47

NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital i løyvingsrekneskapen Anskaffing av midlar 2016 2015 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) -1 382 997 372-1 213 236 939 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:770;800:895) -73 766 212-13 916 156 Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) -369 992 777-226 772 784 Sum anskaffing av midlar S -1 826 756 361-1 453 925 879 Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300: 480) -690 1 281 728 458 1 174 996 730 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300: 480) -690 308 607 014 41 597 084 Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM((500:529) 199 048 249 250 076 275 Sum bruk av midlar T 1 789 383 721 1 466 670 089 Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar U=W Bal: 2.91(2012) - 2.91(2011) -37 372 639 12 744 210-94 191 594 1 197 016 Endring i arbeidskapital V 131 564 233-13 941 226 10 48

Del 2 Endring i arbeidskapital i balansen Tekst Konto 2016 2015 Omløpsmidlar 2.1 Endring kortsiktige fordringar Endring aksjar og andelar 2.13-2.17 28 562 499-9 070 295 2.18 1 562 752 4 521 624 Premieavvik 2.19-291 205 762 836 Endring sertifikat 2.12 Endring obligasjonar 2.11 2 285 148-20 497 672 Endring betalingsmidlar 2.10 50 703 185 61 634 565 Endring omløpsmidlar 82 822 379 37 351 058 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassakredittlån 2.31 Endring anna kortsiktig gjeld 2.32-2.38 29 196 421-16 276 990 Premieavvik 2.39-1 683 718 1 305 112 Endring arbeidskapital 55 309 676 52 322 936 11 49

NOTE nr. 2 Ytingar til leiande personar, revisjonshonorar Løn til leiande personar Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Løn og anna godtgjering til rådmann inkludert pensjonsavtale 1 395 659 1 152 861 Løn og anna godtgjering til rådmann for verv i kommunal samanheng (AS, KF, IKS, stiftingar etc.) Løn og anna godtgjering til ordførar inkludert pensjonsavtale 1 028 052 1 1 250 645 2 Løn og anna godtgjering til ordførar for verv i kommunal samanheng (AS, KF, IKS, stiftingar etc.) Revisjonshonorar Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Honorar for rekneskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon 529 225 367 704 Honorar for rådgjeving 1 Ordførar er etter eige ynskje unnateke frå ordninga med pensjonsordning for folkevalde. 2 Summen inkluderer etterbetaling til ordførar som ikkje vart attvald jamfør pkt 1 Ordførar i Reglement for godtgjersle: «Ordføraren si godtgjersle skal vera lik stortingsrepresentantane si godtgjersle. I dei tilfelle der ordføraren også har andre verv i fast oppretta kommunale komitear, styre, råd og utval, skal det ikkje gjevast ekstra godtgjersle for dette. Ved utløpet av valperioden, når ordføraren ikkje vert attvald, skal han ha utbetalt godtgjersle i 3 månadar dersom han ikkje har ny stilling å gå attende til. Dersom han har stilling å gå attende til, skal han ha godtgjersle i 1 ½ månad.» 12 50

NOTE nr. 3 Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta i kommunen sin rekneskap, medan pensjonspremien er det kommunen faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapa for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Den rekneskapsmessige handteringa av premieavvik finn vi i Regnskapsforskriften. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen og vert bokført under omlaupsmidlar som kortsiktig fordring. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsrekneskapen og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av desse to posteringane blir lik pensjonskostnaden. Det er opp til kommunen å velje korleis ein vil handtere premieavviket i rekneskapen. Ein har valet mellom å kvart år avsetje for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden 2002-2010), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden 2011-2013) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og seinare). Rekneskapsføring av premieavvik og seinare amortisering vert dermed eit unntak frå arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Stord kommune har valt å amortisere over 15, 10 og 7 år. Premieavvik Opplysning om amortiseringstid Amortiseringstid premieavvik 2002 2010 15 år Amortiseringstid premieavvik 2011-2013) 10 år Amortiseringstid premieavvik (2014 og seinare) 7 år Amortisering av premieavvik 15 668 352 21 253 403 32 330 406 Rekneskap 2016 Innbetalt premie 93 044 364 Netto pensjonskostnad 82 705 707 Årets positive premieavvik (inntektsført) 10 338 657 Årets del av tidlegare års premieavvik (netto utgiftsført) -9 118 222 Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik 172 081 Netto inntektsføring på årets rekneskap 1 392 516 Rekneskap 2015 Innbetalt premie 72 343 313 Netto pensjonskostnad 70 336 674 Årets positive premieavvik (inntektsført) 2 006 639 Årets del av tidlegare års positive premieavvik (utgiftsført) -8 429 189 Årets del av tidlegare års negative premieavvik (inntektsført) 442 000 Netto arbeidsgjevaravgift på årets og tidlegare års premieavvik -843 258 Netto inntektsføring på årets rekneskap -6 823 808 13 51

Rekneskap 2016 Netto verknad av endra amortiseringsperiode 0 Netto arbeidsgjevaravgift av endra amortiseringsperiode 0 Netto negativt premieavvik 0 Sum netto påverknad premieavvik i forhold til netto driftsresultat 1 392 516 I % av netto driftsresultat 4,55 % Del 2 Attverande premieavvik som vil påverke seinare års rekneskap Rekneskap 2016 Attverande positivt premieavvik som skal utgiftsførast seinare år 78 498 223 I % av omlaupsmidlar 16,09 % Attverande negativt premieavvik som skal inntektsførast seinare år 9 246 062 I % av kortsiktig gjeld 4,97 % Del 3 Premiefond Rekneskap 2016 Inneståande premiefond i livselskapet til dekning av komande pensjonspremier 13 632 464 Bruk i årets rekneskap 13 632 464 Attverande premiefond 0 Del 4 Pensjonsmidlar Rekneskap 2016 Pensjonsmidlar pr. 01.01 1 225 815 320 Årets forventa avkastning 52 779 470 Årets premieinnbetaling eks. adm. utg. 88 238 504 Årets utbetaling av pensjon -38 382 954 Estimatavvik -92 200 299 Brutto pensjonsmidlar pr. 31.12 1 236 250 041 Del 5 Pensjonsforpliktingar Rekneskap 2016 Pensjonsforpliktingar pr. 01.01-1 480 606 727 Årets pensjonsopptening -71 404 761 Renteutgifter av påløpt pensjonsforplikting -59 274 556 Utbetalte pensjonar 38 382 954 Estimatavvik 35 954 216 Brutto pensjonsforplikting pr. 31.12-1 536 948 874 Netto arbeidsgjevaravgift mellom pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelsar -42 398 535 14 52

Samla pensjonsforplikting inkludert arbeidsgjevaravgift -1 579 347 409 Del 6 Berekningsføresetnader KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventa lønnsvekst 2,97 % 2,97 % G-regulering 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 % - Forventa avkasting 4,60 % 4,30 % Amortiseringstid 7 år 7 år 15 53

NOTE nr. 4 Anleggsmidlar Kommunen føl inndelinga av anleggsmidlar og avskrivingsplan i samsvar med regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivings plan Eigendelar Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskinar og liknande. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 (1000 kr) Tekst 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Inga avskriving Gruppe 1 Anleggsmaskinar, maskinar, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshallar, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande. Tomter og kunst Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 9 Skaffekost 81 443 99 652 77 634 1 825 332 450 559 64 547 Akkumulerte avskrivingar 63 070 63 303 25 033 687 674 172 783 Tilgang i rekneskapsåret 3 861 15 764 48 679 171 105 60 407 1 485 Avgang i rekneskapsåret 3 1 399 2 960 Avskrivingar i rekneskapsåret 7 761 4 408 2 333 35 467 7 408 Nedskrivingar Reverserte nedskrivingar 980 904 Bokført verdi 2016 4 14 473 47 286 98 947 1 271 240 330 775 66 032 Bokført verdi 2015 13 500 27 800 6 616 157 982 31 811 46 177 3 Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidlar i rekneskapsåret er berre bokført i balansen i tråd med kommunale rekneskapsforskrifter gjennom ein opp/nedskriving av anleggsmidlet mot kapitalkontoen. 4 Den store auken frå 2015 til 2016 kjem som fylje av tilbakeføring av to kommunale føretak 16 54

NOTE nr. 5 Finansielle anleggsmidlar, aksjar og andelar i varig eige Namn på selskap Kommunal landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap GFS Balanseført verdi 31.12.2016 Balanseført verdi 31.12.2015 Endring frå førre år 28 144 261 24 059 830 4 084 431 Liknings Eigardel Kommentar verdi 5 Ubetydeleg Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS 48 014 48 014 27,75 % Opero AS 492 000 492 000 28,03 % Sunnhordland Lufthamn AS 1 1 79 % Stord kommunale 24 679 872 100 000 100 000 eigedomsselskap AS 100 % Frivilligsentralen i Stord 50 000 50 000 100 % Orkla ASA 3 300 3 300 Ubetydeleg Podlen verkstad AS 1 605 000 1 605 000 100 % Forkorting av Bergensbanen (5 lutar) 1 000 1 000 Ubetydeleg Biblioteksentralen SA 3 000 3 000 325 0,26 % Dag og Tid 50 50 Ubetydeleg LL Det Norske Teatret 8 000 8 000 0,16 % Atheno AS 423 000 423 000 683 023 13,13 % Stord idrettspark-vikahaugane AS 2 163 000 2 163 000 0 60 % Fastlandssamband Halsnøy AS 10 000 10 000 5,26 % E 134 Haukelivegen AS 10 000 10 000 2,26 % Huglabutikken AS 50 000 50 000 56 855 10,77 % Sunnhordlandssambandet AS 100 000 100 000 19 446 7,41% SKL AS 17 280 067 17 280 067 2,11 % Filmparken AS 91 91 Ubetydeleg Kinoalliansen AS 5 000 5 000 5 000 5 000 Ymse burettslag, 27 andeler 5 125 Åsen burettslag 1 innsk 360 000 Søsterbust. Fylkessj.inns 500 000 Nysæter burettsl. 2 inns 530 000 Sævarhagen burettsl 1 inn 210 000 Ådland burettslag 4 innsk 750 000 Eigenkapital tilskot Overført frå Stord kommunale eigedom KF 1.1.2016 som fylgje av avvikling. 5 Mottek oppgåve frå Skatteetaten ca 15.3.17. Ikkje fullstendig. 17 55

Namn på selskap Balanseført verdi 31.12.2016 Balanseført verdi 31.12.2015 Endring frå førre år Ådlandstunet b.lag 5 inns 1 550 000 Åsmyra burettslag 2 innsk 610 000 Mosahaugen b.lag 4 innsk 395 000 Friabrotet b.lag 5 innsk 384 000 Tunet burettslag 4 andel 731 000 Kårevik Burettslag 4 ande 1 500 000 Sæbøhaugen b.lag 1 andel 187 677 Lio burettslag 1 andel 15 300 Buneset Burettslag 6 andel 292 030 Buneset borettslag II 2 542 143 Stølen Burettslag 277 098 Buneset II andel 17 271 300 Buneset II andel 16 277 930 Business Region Bergen AS 36 000 36 000 Sum aksjar og andelar 61 915 387 46 442 353 15 473 034 Liknings Eigardel Kommentar verdi 5 Balanseverdi viser den verdien aksjane er oppført med i kommunen sin balanse. Marknadsverdi er ført opp for aksjar og andelar der det er stilt pris for aksjen i marknaden. Eigardel viser kommunen sin eigardel i selskapet. Det er ikkje seld finansielle anleggsmidlar i løpet av året. Det er innbetalt kr 5 000 i aksjekapital til Kinoalliansen AS. 18 56

NOTE nr. 6 Langsiktig lånegjeld og avdrag på lån Del 1 samla gjeld fordelt på kreditorar Tekst Rekneskap 2016 Attverande Rekneskap 2015 løpetid Kommunen si samla lånegjeld 1 712 151 901 1 462 382 357 7,5 Fordelt på fylgjande kreditorar: Kommunalbanken, flytande rente 689 436 023 496 278 023 Kommunalbanken, fast rente 524 371 000 224 628 000 KLP kommunekreditt, fast rente 0 160 600 000 Forretnings- og sparebankar, flytande rente 354 861 000 451 143 000 Husbanken, fast rente 146 051 445 70 667 845 Husbanken, flytande rente 0 58 888 799 Finansiell leasing 132 518 176 690 Skuldig avdrag -2 700 085 Del 2 gjeld knytt til sjølvkost Attverande Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 løpetid Kommunen si samla lånegjeld 1 712 151 901 1 462 382 357 7,5 Del knytt til sjølvkostområde 629 703 059 545 218 295 Vatn, avlaup og renovasjon del i kr 629 703 059 545 218 295 Vatn, avlaup og renovasjon del i prosent 37 37 Kommunen sine utgifter til gjeld knytt til sjølvkostområdet er finansiert gjennom dei brukarbetalingar kommunen krev inn frå brukarane. Del 3 langsiktig gjeld med fast rente LÅN Beløp Fastrente % - vi betaler Rentebinding til Kommunalbanken 127 228 000 1,470 % 04.02.2020 Kommunalbanken 97 400 000 1,458 % 20.08.2018 Kommunalbanken 139 143 000 1,387 % 29.01.2018 Kommunalbanken 160 600 000 1,600 % 27.05.2019 Husbanken 498 489 2,089 % 01.03.2017 Husbanken 633 091 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 1 012 292 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 77 760 1,084 % 01.03.2017 Husbanken 3 300 000 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 5 681 800 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 6 136 344 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 6 590 890 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 7 100 000 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 7 199 948 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 7 623 501 2,084 % 01.03.2017 19 57

LÅN Beløp Fastrente % - vi betaler Rentebinding til Husbanken 15 400 000 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 115 650 1,084 % 01.03.2017 Husbanken 86 105 1,084 % 01.03.2017 Husbanken 2 200 424 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 2 399 994 2,084 % 01.03.2017 Husbanken 9 000 000 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 20 650 000 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 14 297 498 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 8 332 455 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 3 895 830 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 5 734 890 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 5 834 484 1,385 % 01.12.2019 Husbanken 12 250 000 1,385 % 01.12.2019 Alle er heimla i punkt 7,5 i finansreglementet. Del 4 Renteswap, langsiktig gjeld som er sikra med fast rente Swap Lån Beløp (heile 1000) Fastrente % vi betaler Løpande rente % vi mottek Avtale frå dato Avtale til dato Nordea 790777/139460 100 000 3,91 % 1,07 % 7.11.2011 6.2.2017 Danske 27358815FO- 50 000 3,60 % 1,06 % bank 5965R 11.8.2011 11.8.2018 Nordea 779317/1184947 100 000 4,95 % 1,21 % 30.9.2010 28.9.2018 Nordea 892935/113823 100 000 5,76 % 1,24 % 11.5.2010 11.11.2019 Nordea 696910/1317150 75 000 4,99 % 1,21 % 30.9.2011 30.6.2021 Nordea 834816/1297520 70 000 5,21 % 1,10 % 17.10.2011 16.7.2021 Nordea 677468/1297514 100 000 4,83 % 1,06 % 11.8.2011 11.8.2021 Føremål med sikringa er kontantstrømsikring. Alle sikringane er heimla i finansreglementet punkt 7.5 20 58

Del 5 Avdrag driftsrekneskap Avdrag Betalt avdrag driftsrekneskap Berekna minste lovlege avdrag Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphavleg budsjett 2016 Rekneskap 2015 39 700 000 37 000 000 37 000 000 36 223 937 39 628 486 33 173 834 Differanse 71 514 3 050 103 Kommunen skal betale det i avdrag som er høgst av lovas minimumskrav og budsjettert avdrag. Kommunen har betalt kr 71 514 meir i avdrag enn budsjettert. Del 6 Avdrag investeringsrekneskap Avdrag Betalte avdrag lån utlån i investering Motteke avdrag frå vidareutlån og forskoteringar Avsette midlar på bunde investeringsfond Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphavleg budsjett 2016 Rekneskap 2015 13 391 456 11 980 000 10 850 000 21 139 759-16 946 357-10 850 000-10 850 000-21 101 515 4680 735 0 0 1 130 380 Del 7 Langsiktig lånegjeld knytt til vidareutlån og forskoteringar. Avdrag Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Utlån 182 826 428 160 848 715 Memoriakonti ubrukte lånemidlar knytt til utlån - 1 446 771 6 943 527 Bunde investeringsfond utlån 4 680 735 1 130 380 Sum A 186 064 392 168 922 622 21 59

NOTE nr. 7 Garantiar gitt av kommunen Kommunen kan gi garantiar med heimel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar KRD 2. februar 2001. Kommunen gir garantiar som simpel kausjon. Del 1 Garantiar gitt av kommunen nedkvittert per 31.12.16 Garanti gitt til Opphavleg garanti Garantibeløp per 31.12.16 Garantien går ut Litlabø Sagvåg Samfunnshus BA 2 800 000 1 946 551 18.4.2022 Tunet burettslag 3 000 000 1 284 898 31.12.2024 Podlen verkstad AS 3 000 000 1 200 000 23.6.2026 Apalvegen burettslag 6 930 000 4 494 849 17.10.2029 Prestegardsskogen foreldrebarnehage 5 214 000 2 259 400 31.12.2029 Buneset 2 burettslag 7 338 536 5 670 337 30.10.2030 Naustvågen barnehage 2 650 000 954 000 31.12.2030 Buneset burettslag 11 000 000 5 866 520 2.8.2032 Sæbøhaugen burettslag 5 500 000 3 547 040 1.12.2032 Bandadalen burettslag 5 920 000 4 681 530 10.8.2033 Bandadalen burettslag 7 000 000 5 536 635 10.8.2033 Bandadalen burettslag 7 000 000 5 560 001 10.8.2033 Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS 15 000 000 13 061 058 4.2.2044 15 000 000 12 993 693 15.2.2044 2 350 000 2 232 490 12.1.2045 Stord Hestesportsenter 8 464 000 8 464 000 24.3.2034 Stord Hestesportsenter 3 900 000 3 900 000 23.6.2036 Sum garantiar 112 066 536 83 653 002 Del 2 Innfriing og tap Det har ikkje vore naudsynt for kommunen å innfri nokon garantiar i løpet av rekneskapsåret. 22 60

NOTE nr. 8 Finansielle eigendelar og forpliktingar (1 000 kr) Aktiva klasse Bokført verdi per 31.12.2016 (inkl. renter) Skaffekost Verkeleg verdi (marknadsverdi per 15.2.17 inkl. renter) Årets resultatførte verdiendring Renter/ bank 1 024 1 082 1 082 Aksjar 24 405 18 426 24 895 1 528 Sertifikat/ obligasjonar 73 552 73 466 73 723 1 595 Sum 98 981 92 974 99 700 3 123 Kommunen si eksponering i marknaden og fordeling av plassering på aktivaklassar er innanfor vedteke finansreglement. Marknadsverdi skal normalt vere lik bokført verdi fordi regelverket krev at finansielle omløpsmidlar skal bokførast til marknadsverdi. Dersom marknadsverdien har endra seg i perioden 31.12 til 15.02 er endringa vist som forskjell mellom marknadsverdi og bokført verdi. Dette vert bokført i neste års rekneskap dersom endringa varer ved. Bokført verdi viser verdien av behaldninga og kva ein kan forvente å få ved eit sal. Årets resultatførte verdiendring er skilnaden mellom IB bokført verdi per 01.01 i rekneskapsåret og UB bokført verdi per 31.12. Dette beløpet er ført i driftsrekneskapen med resultatverknad. Skaffekost syner kva som vart betalt for omløpsmiddelet då det vart kjøpt. Skilnaden mellom skaffekost og marknadsverdi viser urealisert avkastning kommunen har fått til no på plasseringa. Finansiell marknadsrisiko Marknadsrisiko Risikoen for tap som følgje av endringar i prisar og kurssvingingar i dei marknadane kommunane er eksponert: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringar i renteberande verdipapir endrar seg når renta endrar seg. Går renta opp, går verdien av plasseringar i renteberande verdipapir ned (og motsett). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midlar ikkje kan transformerast til kontantar i løpet av ein rimeleg tidsperiode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingingar i valutamarknaden. Systematisk risiko i aksjemarknaden (generell marknadsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarknaden (selskapsrisiko) Systematisk risiko er forbundet med sannsyn for at den aktuelle aksjemarknaden vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) ein investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på marknaden - både på kort og lang sikt. 23 61

NOTE nr. 9 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsrekneskapen Alle fond KOSTRA-art Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Avsetningar til fond SUM(530:550)+ 580 99 348 108 73 841 851 Bruk av avsetningar SUM(930:958) -59 275 384-86 586 061 Til avsetning seinare år 980 0 Netto avsetningar 40 072 724-12 744 210 Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond IB 0101 KOSTRA - art/bal anse Rekneskap 2016 Revidert budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap 2015 2.56 4 140 299 0 Avsetningar driftsrekneskapen 540 37 968 271 38 000 000 38 000 000 13 947 942 Av dette budsjettskjema 1A 37 968 271 38 000 000 38 000 000 Av dette brutto budsjettskjema 1B 37 968 271 38 000 000 38 000 000 Bruk av avsetningar driftsrekneskapen 940 220 495 150 000 38 000 000 0 Av dette budsjettskjema 1A 220 495 150 000 38 000 000 9 807 643 Av dette brutto budsjettskjema 1B 220 495 150 000 38 000 000 Bruk av avsetningar investeringsrekneskapen 940 3 882 663 0 0 UB 31.12 2.56 41 888 075 4 140 299 Overføring KOSTRA -art Rekneskap 2016 Regulert budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap 2015 Overført frå drifts- til investeringsrekneskapen Av dette budsjettskjema 1A Av dette brutto budsjettskjema 1B 570/970 6 239 0 38 000 000 228 455 6 239 0 38 000 000 6 239 0 38 000 000 24 62

Del 3 Bunde driftsfond avsetningar og bruk av avsetningar Kostra Bunde driftsfond art/balanse Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 IB 0101 2.51 48 787 204 11 998 296 Avsetningar 550 7 749 441 14 095 064 Bruk av avsetningar driftsrekneskapen Bruk av avsetningar investeringsrekneskapen 950 13 283 041 8 624 515 950 27 176 54 067 UB 31.12 2.51 43 226 428 17 414 777 UB 31.12 viser saldoen på bunde driftsfond. Bruk av midlar i fondet er bunde til bestemte formål og kan ikkje endrast av kommunestyret. Avvik mellom UB 2015 og IB 2016 skuldast overføring av bundne driftsfond knytt til sjølvkostområda innanfor VARS, overført frå Stord vatn og avlaup KF 1.1.2016, i samband med avvikling av kommunale føretak. Formål største avsetningar Beløp (i 1000 kr) Lågterskel helsestasjon 800 Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 585 Skjønsmidlar barnevern, førebyggje oppdragarvald 539 Skjønsmidlar mentorordning framandspråklege 500 Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Driftsfond avløp 25 254 Driftsfond bygge- og eigarseksjonering 3 715 Driftsfond renovasjon 2 086 Driftsfond SFO 1 267 Driftsfond septiktømming 696 Scenekunst i Sunnhordland 565 Førebyggja oppdragarvald (samhandling barnevern og kommunale helsetenester) 539 Tiltaksmidlar drift 2016 (vedlikehald) 502 Mentorordning for framandspråklege i helseteneste 500 Tilskotsmidlar Husbanken, tilpasning 400 Ungdomstrinnsatsing 371 Opplæring BPA (brukarstyrt personleg assistent) 368 Fagleg Fora 350 Barnefattigdom (3110) 300 SLT-prosjekt 299 Nynorsk litteraturfestival 293 Folkehelsekoordinator 275 Kommunalt rusarbeid 270 25 63

Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Skjønsmidlar, studie for felles beredskapsplan 250 Stord folkebibliotek gåvebrev 250 Kulturminneregistering 242 Ekstramidlar 1-4 klasse (auka lærartettleik) 211 Kompetanseheving PPT 209 Kulturell spaserstokk 205 Implementering Heimehabilitering 180 Kickback innkjøpsavtalar 175 Frisklivsentral 173 Gangbar Leirvik (2303) 171 Velferdsteknologi (2340) 148 Kompetanseheving vaksenopplæring 146 Kulturelle skulesekk 145 Fond tap etableringslån 141 Heilskapleg tilbod til pårørande 130 Stord modellen 127 Recovery (2510) 117 Lærlingar ekstra rettleiing 116 Kompetansetiltak RHO 100 Sparebanken, almennyttnge midlar (3110) 100 Fellesfond Eining for rehabilitering (2303) 82 Statstilskot Maris 80 Leirvik fyrstasjon 78 Kompetanse regionen barnehage 77 Kompetanse studentar 75 Kompetanseutvikling skule 74 Standardisering av beredskapsplanverket (3240) 72 Kompetanse Leirvik Skule 70 Skadeførebyggjande tiltak 70 Framsyning Stord Kulturskule 65 Fagråd Ådlandsvatnet 63 Kompetansemidlar Tjødnalio barnehage 60 Litteraturformidling 57 Tidleg inn (2511) 57 Aktiv fritid for alle 56 Universell utforming 56 Kompetansemidlar Hystad skule 56 Kompetanseheving psyk. (Hamna) 55 Kompetansehev. Furuly barnehage 41 Elektronisk dokumentutveksling (EDU) 40 Innovasjonspris 40 Skjønsmidlar Skogatufto barnehage 37 26 64

Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Tilskotsmidlar Husbanken, etablering 36 Tryggleik og tilgjenge for ungdom på Stord 35 Uteleiker Leirvik Skule 35 Ansvarleg vertskap 29 Folkehelseforum for Sunnhordland 28 Skatebane SUS 25 Comenius Leirvik Skule 25 Viltfond/viltkartlegging 23 Norsk HelseNett 21 Kompetanseheving Skogatufto barnehage 21 Støtteteam Nysæter Ungdomskule 20 Minnegåve (2303) 17 Nynorsksenteret Hystad Skule 15 Oppfølging ungdom (2510) 15 Kartlegging av lokale friluftsområde 13 Tilskot DIFI prosjektleiing 13 Lågterskel parkour (3110) 13 Kommunar i dans m/frivillig innsats 12 Gåve Utekontakt 10 Kompetansemidlar Sagvågog Litlabø barnehage 10 Vassdrag- og energidirektoratet 10 Førebyggande heimebesøk 9 Gåve Sæbø gård 7 Langeland skule - husbankmidlar 6 Gåve Nilsen 6 Piano Nordbygdo 6 Biologisk mangfald 5 Fredskorps III 5 Minoritetsspråk Furuly barnehage 5 Slektsbank-fond, biblioteket 4 Brukartur Maris 3 Driftsfond feiing og tilsyn 1 Sum 43 226 27 65

Del 4 Ubunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Ubunde investerings fond KOSTRA art/balan se 2016 Revidert budsjett Opphavleg budsjett 2015 IB 0101 2.53 62 474 277 90 922 228 Avsetningar 548 6 613 564 6 049 446 Bruk av avsetningar 948 4 434 279 34 497 398 UB 31.12 2.53 64 653 561 62 474 277 UB 31.12 viser saldoen på ubunde investeringsfond. Fondet er til disposisjon for kommunestyret til investeringsformål. Vesentlege avsetningar til ubunde investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Kommentar Gevinst ved sal av eigedom Tilbakeføring utlån lag og organisasjonar Tilbakeføring kraftsalsfondet 2 619 Skal innbetalast som ekstraordinært avdrag i 2017 jf. kommunestyrevedtak 1 673 Stord Hestesportsenter, Stord Motocrosklubb, Ve og vel, 860 Avdrag Stord lufthamn Utsmykkingsfondet 1 441 Jf. vedtekter Del 5 Bunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Bunde investerings fond KOSTRA art/balanse 2016 2015 IB 0101 2.55 3 354 625 8 173 544 Avsetningar 550 9 208 033 1 781 128 Bruk av avsetningar 958 1 860 155 6 600 046 UB 31.12 2.55 10 702 503 3 354 625 UB 31.12 viser saldoen på bunde investeringsfond. Bruk av midla på fondet er bunde til bestemte investeringsformål og kan ikkje endrast av kommunestyret. 28 66

Avsetningar til bunde investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Kommentar Ekstraord. avdrag formidlingslån 4 685 Tiltaksmidlar 2016 3 872 Statstilskot Fyrøya 645 Vert innbetalt til husbanken i 2017 Overført til 2017, ikkje avslutta prosjekt Skal delfinansiere lendingsplass, investering 2017 29 67

NOTE nr. 10 Kapitalkonto KAPITALKONTO 1.1.2016 Balanse (underskot i kapital) 1.1.2016 Balanse (kapital) 149 311 434 Debetposteringar i året: Kreditposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg 2 055 893 Aktivering av fast eigedom og anlegg 61 891 774 Nedskrivingar fast eigedom Oppskriving av fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg 42 876 712 Sal av utstyr, maskiner og transportmidlar 419 803 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar 239 409 222 Nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar Avskrivingar av utstyr, maskiner og transportmidlar 14 500 226 Kjøp av aksjar og andelar 3 123 973 Sal av aksjar og andelar Oppskriving av aksjar og andelar Nedskriving av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån Utlån formidlings/startlån 38 390 298 16 946 357 Utlån sosial lån -53 757 Avdrag på sosial lån -108 809 Utlån egne midlar 4 100 000 Avdrag på utlånte eigne midlar 3 621 280 Avskrive andre utlån Avdrag på eksterne lån 101 522 458 Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utanlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) Aga pensjonsforplikting 333 354 966 88 042 493 12 413 991 Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskiner og transportmateriell 48 076 051 31.12.2016 Balanse 131 648 542 31.12.2016 Balanse (Kapital) (underskot i kapital) Det vil i særskilte tilfelle vere aktuelt å utvide mogelege posteringar mot kapitalkonto. 30 68

NOTE nr. 11 Sjølvkost Stord kommune har utarbeida etterkalkyle for betalingstenestar i høve til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen nyttar sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Sjølvkost inneber at kommunen sine kostnader med å tilverke tenestane skal dekkjast av gebyra som brukarane av tenestene betalar. Kommunen har ikkje høve til å tene pengar på tenestene. For å kontrollere at dette ikkje skjer må kommunen, etter kvart rekneskapsår, utarbeide ei sjølvkostkalkyle som viser sjølvkostrekneskapen for det einskilde gebyrområdet. Elementa i ei sjølvkostkalkyle avvik frå kommunen sitt ordinære driftsrekneskap på einskilde område og dei to rekneskapane vil ikkje vere direkte samanliknbare. I sjølvkostkalkylen inngår rekneskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv rekneskapsmessige avskrivingar, kalkulatoriske avskrivingar og rentekostnader, og fordelte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved berekning av kalkulatoriske avskrivingar skal det i sjølvkostberekningane gjerast fråtrekk for framandfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikkje i kommunen sin driftsrekneskap, men representerer ei alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bunden i anleggsmidlar. Den kalkulatoriske rentekostnaden bereknast med utgangspunkt i anleggsmidlane sin restavskrivningsverdi og ei kalkylerente. Kalkylerenta er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,68 %. Retningslinene fastset reglar for fordeling av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i sjølvkostgrunnlaget. Vidare er det bestemd at eventuelle overskot skal avsetjast til bundne sjølvkostfond. Eit overskot frå eit enkelt år skal førast attende til brukarane i form av lågare gebyr innanfor ein femårsperiode. Ein generasjon brukarar skal ikkje subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadane ved tenestene som vert ytt i dag skal dekkjast av dei brukarane som dreg nytte av tenesta. Dette inneber at dersom kommunen har overskot som er eldre enn fire år, så må dette i sin heilskap gå til reduksjon av gebyra i det kommande budsjettåret. Til dømes så må eit overskot som stammar frå 2016 i sin heilskap vere disponert innan 2021. I tillegg til å utarbeide ei etterkalkyle for kvar betalingsteneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylane gjev grunnlaget for kommunen sine gebyrsatsar. Ved budsjettering er det ei rekke usikre faktorar, inkludert framtidig kalkylerente, utvikling i tall brukarar og generell etterspurnad. I tillegg til å overhalde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetjing om minst mogeleg svingingar i dei kommunale gebyra. 31 69

Samla etterkalkyle 2016 vatn, avlaup, renovasjon og slam Etterkalkyle for 2016 er basert på rekneskap datert 9. februar 2017. Tal i heile 1000. Etterkalkyle sjølvkost 2015 Vatn Avlaup Reno vasjon Slam Totalt Gebyrinntekter 34 793 31 637 15 808 395 82 633 Andre driftsinntekter 619 303 9 0 931 Driftsinntekter 35 411 31 940 15 818 395 83 565 Direkte driftsutgifter 20 738 19 191 15 282 416 55 626 Avskrivningskostnad 10 758 9 507 0 0 20 265 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 5 120 4 584 0 0 9 704 Indirekte netto driftsutgifter 858 835 454 30 2 177 Indirekte avskrivningskostnad 36 34 21 0,574 91 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 4 4 2 0,051 9 Driftskostnader 37 513 34 155 15 758 446 87 872 Resultat -2 102-2 214 59-51 -4 308 Kostnadsdekning i % 94,40 % 93,50 % 100,4 % 88,50 % Sjølvkostfond/framførbart underskot 01.01 -/+ Bruk av/avsetjing til sjølvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/- kostnad sjølvkostfond (1,68 %) Sjølvkostfond/framførbart underskot 31.12 1 613 27 031 1 993 735 31 372-2 102-2 214 59-51 -4 308 9 437 34 12 492-480 25 254 2 086 696 27 557 32 70

Samla etterkalkyle 2016 feiing, reguleringsplanar, bygge- og eigarseksjonering, kart og oppmåling Etterkalkyle for 2016 er basert på rekneskap datert 9. februar 2017. Tal i heile 1000. Etterkalkyle sjølvkost 2015 Feiing Reguler Bygge- Kart og Totalt ings planar og eigarsek sj.-saker opp måling Gebyrinntekter 3 432 2 039 5 045 2 538 13 054 Andre driftsinntekter 644 400 296 72 1 412 Driftsinntekter 4 075 2 439 5 341 2 610 14 466 Direkte driftsutgifter 3 381 2 450 4 182 2 324 12 338 Avskrivningskostnad 7 0 0 67 74 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 0 0 0 2 3 Indirekte netto driftsutgifter 282 340 781 446 1 848 Indirekte avskrivningskostnad 15 6 13 7 42 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 1 0,56 1 0,647 4 Driftskostnader 3 687 2 797 4 977 2 847 14 308 Resultat 388-357 364-237 158 Kostnadsdekning i % 110,5 % 87,20 % 107,3 % 91,70 % Sjølvkostfond/framførbart underskot 01.01 -/+ Bruk av/avsetjing til sjølvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/- kostnad sjølvkostfond (1,68 %) Sjølvkostfond/framførbart underskot 31.12-387 0 3 293-3 043-138 388-357 364-237 158-3 -3 59-53 -1-2 -360 3 715-3 333 19 Etterkalkylen for 2016 er utarbeida i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har meir enn 11 års erfaring med sjølvkostproblematikk og brei erfaring rundt alle problemstillingar knytta til sjølvkost. Sjølvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune er nytta av fleire enn 230 norske kommunar. 33 71

NOTE nr. 12 Investeringar i nybygg og nyanlegg del 1 Tekst Rekneskap Revidert budsjett Avvik Investeringar Finansiert ved: 432 949 792 587 243 211 154 293 419 Lån -333 354 966-476 137 588-142 782 622 Avdrag utlån/mottekne refusjonar -41 712 493-45 181 100-3 468 607 Statstilskot -6 643 000-2 466 000 4 177 000 Inntekter frå sal av anleggsmidlar -5 754 934-5 754 934 Momskompensasjon Andre inntekter Overført frå drift Bruk av fond, avsetningar -37 857 425-57 692 632-19 835 207-1 299 126-1 299 126-6 239-108 000-101 761 Avvik (ligg i samla finansiering) 0 0 0 Del 2.1 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Stord ungdomskule Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter 6 670 707 62 646 565 76 407 659 13 761 093 Herav finansiert ved Øremerket tilskudd 0 0 0 Avvik (ligger i samla finansiering) (Udekket) eller udisponert 13 761 093 Behov for beslutning: Ingen 34 72

Del 2.2 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Snøgghjelp Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter 1 416 750 39 525 300 42 583 250 3 057 950 Herav finansiert ved Øyremerka tilskot 0 0 0 Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert 3 057 950 Behov for avgjerd: Ingen Del 2.3 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Slamavskiljar Skjærsholmane Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter 12 481 642 18 698 132 17 500 000-1 198 132 Herav finansiert ved Øyremerka tilskot 0 0 0 Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert -1 198 132 Behov for avgjerd: Ingen Del 2.4 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Ådlandsvatnet ny vassleidning Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter 2 245 098 15 719 755 18 135 500 2 415 745 Herav finansiert ved Øyremerka tilskot 0 0 0 Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert 2 415 745 Behov for avgjerd: Ingen 35 73

Del 2.5 Vesentlege investeringar i nybygg og nyanlegg Prosjekt: Hystad skule, lukke avvik arbeidstilsynet Tidlegare investert/ finansiert Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2016 Avvik Investeringsutgifter 754 549 13 855 642 13 245 451-610 191 Herav finansiert ved Øyremerka tilskot 0 0 0 Avvik (ligg i samla finansiering) (Udekka) eller udisponert -610 191 Behov for avgjerd: Prosjektet manglar reelt kr 610 191 for å bli fullfinansiert. Sak vert fremja for kommunestyret våren 2017 (byggerekneskap). NOTE nr. 13 Fordringar og gjeld til kommunale føretak 6 og særbedrift Tekst Per 31.12 2015 Per 31.12 2015 Kommunen sine samla fordringar 10 429 923 Av dette fordring på Stord Hamnestell Av dette fordring på Stord kommunale eigedom KF 10 429 923 Kommunen si samla gjeld 0 47 709 646 Av dette kortsiktig gjeld til Stord vatn og avlaup KF 0 47 709 646 Kommunen sitt utlån: 12 836 411 1 101 191 724 Av dette langsiktig lån til Stord hamnestell Av dette langsiktig lån til Stord kommunale eigedom KF Av dette langsiktig lån til Stord vatn og avlaup KF 12 836 411 13 904 180 0 542 069 249 0 545 218 295 6 Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla og tilbakeført til kommunen 1.1.2016. 36 74

NOTE nr. 14 Interkommunalt samarbeid Sunnhordland interkommunale barnevern Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) 9 871 350 Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) 6 366 297 Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) 1 652 006 Resultat av overføringar 17 889 653 Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) 6 262 259 Driftsutgifter 24 151 912 Resultat av verksemda 0 Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot 0 Interkommunalt innkjøpskontor Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) 485 482 Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) 207 921 Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) 61 135 Overføring frå Tysnes kommune (deltakar) 58 097 Overføring frå Kvinnherad kommune deltakar) 255 040 Resultat av overføringar 1 067 675 Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) 250 311 Driftsutgifter 1 140 298 Resultat av verksemda 177 686 Disponering av resultatet Inndekning underskot tidlegare år Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår (avsett på fond) 177 686 Udekka underskot 37 75

Sunnhordland interkommunale legevakt IKS Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) 6 914 955 Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) 4 433 876 Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) 1 327 473 Resultat av overføringar 12 676 304 Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) 5 067 179 Driftsutgifter 17 743 483 Resultat av verksemda 1 412 221 Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår 876 034 Udekka underskot 536 187 38 76

NOTE nr. 15 Økonomisk oversikt kino Konto Tekst Beløp Regulert budsjett Avvik 10 100 Løn i faste stillingar 767 211 767 192-19 10 106 Tariffesta tillegg 83 819 100 715 16 896 10 200 Sjukevikar 6 419 - -6 419 10 204 Anna vikarløn - 25 000 25 000 10 206 Tariffesta tillegg vikar 1 192 - -1 192 10 300 Løn ekstrahjelp 71 272 420 000 348 728 10 306 Tariffesta tillegg ekstrahjelp 23 797 - -23 797 10 400 Overtid - 11 000 11 000 10 900 Pensjon 143 783 224 830 81 047 10 908 Gruppeliv/ulukkesforsikring 2 246 4 128 1 882 10 990 Arbeidsgjevaravgift 155 886 218 372 62 486 11 000 Kontormateriell - 9 801 9 801 11 001 Andre forbruksvarer -398 9 801 10 199 11 008 Faglitteratur og abonnement 7 235 7 841 606 11 150 Matvarer / skulefrukt 5 416 - -5 416 11 151 Servering representasjon - 4 900 4 900 11 201 Velferdstiltak - 9 801 9 801 11 207 Forbruksmateriell 1 751 692 1 579 386-172 306 11 300 Portoutgifter 375 30 000 29 625 11 302 Utgifter telefon/datakommunikasjon 17 032 - -17 032 11 400 Annonse 151 409 152 895 1 486 11 401 Informasjonstiltak 4 827 18 622 13 795 11 403 Representasjon gåver m.m. 352 - -352 11 500 Kurs og etterutdanning - 40 000 40 000 11 600 Skyss/kostgodtgjersle 11 243 54 886 43 643 11 655 Personalforsikring 1 029 3 000 1 971 11 709 Andre reiseutgifter utlegg 44 278 44 104-174 11 900 Husleige 269 500 269 500-11 951 Kontingent 11 750 14 701 2 951 11 952 Driftsavtalar EDB program - 22 052 22 052 11 955 TONO-avgift o.l. - 9 000 9 000 11 959 Andre avgifter, provisjon og gebyr 148 403 126 254-22 149 12 000 Innbu/utstyr 9 929 24 502 14 573 12 002 Teknisk utstyr 65 174 86 249 21 075 12 302 Vedlikehald teknisk utstyr 18 911 41 164 22 253 12 400 Reparasjonar - 39 204 39 204 12 401 Driftsavtalar data 3 928 23 277 19 349 12 402 Drift- og vedlikehaldsavtaler - 9 311 9 311 12 702 Konsulent-/ rådgiv.-tenester 53 801 33 547-20 254 13 703 Kjøp andre tenester private - 5 000 5 000 13 704 Basis-/driftstilskot via løn 2 500 - -2 500 14 290 Meirverdiavgift 732 - -732 15 001 Renteutgifter (morarenter) 177 - -177 16 290 Billettinntekter -3 255-3 255 16 500 Avgiftspliktig sal varer og tenester -4 291 390-4 575 886-284 496 17 102 Refusjon feriepengar og sjukepengar -18-18 17 290 Kompensasjon for meirverdiavgift -732-732 17 700 Refusjon frå andre (private) -19 338-35 000-15 662 sum 7-479 814-170 851 308 964 7 Kinoen gjekk i 2016 med eit overskot på kr 479 814, mot eit budsjettert overskot på kr 170 851, dvs. kr 308 964 betre enn budsjettert 39 77

Note nr. 16 Resultat per ansvarsområde/eining, drift 8 Ansvar/ teneste Einingar/tenester under formannskapet Rekneskap (1 000) Årsbudsjett (1 000) Avvik (1 000) 1050 Driftstilskot kyrkjeleg fellesråd 8 075 8 070-5 1098 Straum Myro, ikkje fordelt - 42 42 Reguleringspremie, servicepensjon reinhaldarar ISS - 356 356 1099 Politisk styring (FSK-løyvingar) - 17 17 Parkeringsavtale Amfi -83-200 -117 Planarbeid 224 485 261 1110 Strategisk leiargruppe 7 135 7 130-5 1803 Sivilforsvar 80 40-40 3390 Beredskap mot brann og ulykker 219 239 20 1000 Folkevalde, politisk komité /utval 3 249 2 943-306 1001 Kommuneval 3 - -3 1002 Stønad politiske parti 74 70-4 1100 Revisjon og kontrollutval 843 937 94 1200 Dokumentsenter 4 623 4 627 4 1300 Administrasjonslokale (rådhus) 676 572-104 1801 Rådet for funksjonshemma 20 18-2 1804 Eldreråd 42 45 3 2850 Støtte, akuttberedskap Stord sjukehus 89 89-3300 Samferdsel og transportiltak 20 20-1130 Rekneskap og løn 7 369 7 867 498 1140 Personal- og økonomi 7 815 8 882 1 067 1141 Personalføremål - felles -9 120-9 266-146 Stillingsgruppa (-1400) - -800-800 1142 Lærlingeordning 4 288 5 010 722 1150 Utviklingsgruppa 5 972 6 093 121 1170 IKT - IT/Telefoni 9 750 8 534-1 216 8130 Innkjøpskontor, interkommunalt - - - SUM 51 363 51 820 457 8 Oversynet i noten stemmer ikkje med «Til fordeling drift», overført frå skjema 1A linje 22 pga renter, avdrag, avsetning til fond, bruk av fond, overføring til investeringsrekneskapen og rammetilskot. Nokre einingar har føringar på desse postane, som ikkje er med i skjema «Til fordeling drift», 40 78

Ansvar Einingar under OOU-komiteen Rekneskap Årsbudsjett Avvik 1150 Overføring til private barnehagar m m 127 186 123 721-3 465 2100 Skule felles -1 190 514 1 704 2103 Hystad skule 21 909 21 941 32 2104 Langeland skule 28 831 28 072-759 2105 Leirvik skule 24 625 25 058 433 2106 Litlabø skule 9 404 9 707 303 2107 Rommetveit skule 19 673 19 746 73 2108 Sagvåg skule 14 284 13 740-544 2109 Tjødnalio skule 21 566 21 691 125 2120 Stord ungdomsskule 34 749 33 088-1 661 2121 Nysæter ungdomsskule 17 413 17 180-233 2122 Nordbygdo ungdomsskule 19 531 18 696-835 2123 Eining for vaksenopplæring 730 1 112 382 2200 Barnehage felles - 239 239 2201 Furuly barnehage 4 844 5 009 165 2202 Sagvåg/Litlabø barnehage 7 282 7 165-117 2203 Skogatufto barnehage 9 082 8 805-277 2205 Trodlahaugen barnehage 5 512 5 805 293 2208 Tjødnalio barnehage 5 024 5 489 465 2511 Førebyggande tenester 25 094 25 836 742 2520 Barnevern Stord 32 599 31 666-933 2660 Kundetorg 212 493 281 SUM 435 446 431 746-3700 Ansvar Einingar under RHO-komiteen Rekneskap Årsbudsjett Avvik 1150 Utviklingsgruppa, tenester under RHO 2 355 2 446 91 2301 Stord sjukeheim 100 431 99 807-624 2303 Aktivitet/rehabilitering 33 216 33 536 320 2320 Eining for Habilitering 65 189 64 654-535 2340 Heimebaserte tenester 64 980 64 494-486 2341 Bilar heimebaserte tenester 1 627 1 862 235 2410 Legeteneste 20 855 21 631 776 2510 Eining for psykisk helse og rus 17 409 17 518 109 2515 NAV kommune 42 088 38 260-3 828 2660 Kundetorg 16 305 14 148-2 157 2661 Kundetorg - fordeling 13 359 13 741 382 3099 RHO-komite - Tilleggs/nye løyvingar - - - SUM 377 814 372 097-5 717 41 79

Ansvar/ teneste Einingar/tenester under NMKkomiteen Rekneskap (1 000) Årsbudsje tt (1 000) Avvik (1 000) 3110 Kulturhus kino/kulturtenester 14 629 15 619 990 3120 Bibliotek inkl. filialar 3 662 3 800 138 3210 RBO - regulering/byggesak/oppmåling 474 976 502 3220 Stord kommunalteknikk -31 273-34 383-3 110 3230 Stord kommunale eigedom 24 016 25 633 1 617 3240 Brann, beredskap og feiing 11 236 11 571 335 3250 Veg, trafikk og parkering 8 904 9 765 861 4120 Landbruk 1 781 2 042 261 4150 Næring 1 905 1 656-249 3850 Huglo bygdalag 50 50-3800 Administrasjonsressurs for idrettslaga 200 200 - SUM 35 584 36 929 1 345 42 80

Note nr. 17 Årsverk Tekst 2016 2015 2014 Årsverk 1 065 938 923 Tilsette 1 378 1 240 1 203 Kvinner 1 102 1 008 983 % del kvinner 79,97 % 81,29 % 81,71 % Menn 276 232 220 % del menn 20,03 % 18,69 % 18,28 % Kvinner i leiande stillingar 23 24 22 % del kvinner i leiande stillingar 63,88 % 66,66 % 62,85 % Menn i leiande stillingar 13 12 13 % del menn i leiande stillingar 36,11 % 33,33 % 37,14 % Leiande stilling er strategisk leiing som er rådmann, 3 kommunalsjefar, økonomisjef og personal- og organisasjonssjef. I tillegg kjem einingsleiarane som har strategisk leiing som næraste leiar. Stillinga interkommunal innkjøpssjef er ikkje tatt med i teljinga. Fordeling heiltid/deltid Tekst 2016 2015 2014 Tal deltidsstillingar Tilsette i deltidsstillingar Kvinner i deltidsstillingar % del kvinner i deltidsstillingar Menn i deltidsstillingar % del menn i deltidsstillingar 990 903 841 797 732 692 667 622 594 83,69% 84,97 % 85,84 130 110 98 16,31 15,03 % 14,16 % 1.1.2016 vart dei to kommunale føretaka Stord vatn og avlaup KF og Stord kommunale eigedom KF tilbakeført til kommunen. 1.10.2016 vart reinhaldsavtalen med ISS Facility services sagt opp, og reinhaldarane tilbakeført til kommunen. Dette forklarer auken i tal årsverk og auken i tal deltidsstillingar. 43 81

Note nr. 18 overføring balanseverdiar frå Stord vatn og avlaup KF Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Eigendelar 626 754 613 615 796 678 Anleggsmidlar 570 735 617 575 966 650 Av dette: Faste eigedommar og anlegg 490 659 129 516 294 337 Utstyr, maskiner og transportmidlar 55 087 922 36 476 329 Aksjar og lutar 242 917 183 786 Pensjonsmidlar 24 745 649 23 012 198 Omlaupsmidlar 56 018 995 39 830 028 Av dette: Kortsiktige krav 281 483 3 121 094 Premieavvik 47 709 646 27 058 675 Aksjar og lutar 1 562 383 1 800 599 Kasse, postgiro, bankinnskot 6 465 484 7 849 660 Egenkapital og gjeld 626 754 613 615 796 678 Egenkapital 25 121 029 63 729 748 Av dette: Bundne driftsfond 31 372 427 26 925 205 Ubundne investeringsfond Rekneskapsmessig mindreforbruk 596 437 Rekneskapsmessig meirforbruk -9 496 410 Kapitalkonto -6 251 398 45 704 516 Gjeld 601 633 584 552 066 930 Herav: Langsiktig gjeld 576 987 015 530 262 134 Pensjonsforpliktelser 31 768 720 29 565 619 Konsernintern langsiktig gjeld 545 218 295 500 696 515 Kortsiktig gjeld 24 646 568 21 804 796 Herav: Annen kortsiktig gjeld 24 210 005 21 653 523 Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti 44 82

Note nr. 19 overføring balanseverdiar frå Stord kommunale eigedom KF Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Eigendelar 860 508 411 832 264 366 Anleggsmidlar 839 537 756 813 142 751 Av dette: Faste eigedommar og anlegg 753 352 190 731 441 696 Utstyr, maskiner og transportmidlar 4 319 933 3 848 510 Aksjar og lutar 12 111 144 11 932 421 Pensjonsmidlar 69 754 489 65 920 123 Omlaupsmidlar 20 970 655 19 121 615 Av dette: Kortsiktige krav 7 976 391 5 677 175 Premieavvik 5 291 388 6 095 942 Aksjar og lutar Kasse, postgiro, bankinnskot 7 702 876 7 348 497 Egenkapital og gjeld 860 508 411 832 264 366 Egenkapital 210 108 197 202 127 395 Av dette: Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 2 106 481 Rekneskapsmessig mindreforbruk 1 481 967 1 274 192 Rekneskapsmessig meirforbruk -3 815 675 Kapitalkonto 208 626 230 202 562 397 Gjeld 650 400 214 630 136 971 Herav: Langsiktig gjeld 630 911 526 610 580 354 Pensjonsforpliktelser 88 842 277 84 006 594 Konsernintern langsiktig gjeld 542 069 249 526 573 760 Kortsiktig gjeld 19 488 688 19 556 617 Herav: Annen kortsiktig gjeld 8 923 090 4 986 193 Konsernintern kortsiktig gjeld 10 429 923 14 570 424 Premieavvik 135 675 Memoriakonti Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti 45 83

Note nr. 20 overføring balanseverdiar frå kommunale føretak, avstemming (1000 kr) UB 31.12.15 UB UB Gjort opp SK 31.12.15 31.12.15. i SVA KF Gjort opp i SKE KF Sum Korrigert IB 1.1.16 SK Avstemming Konto SVA KF SKE KF Kasse, postgiro, bankinnskot 136 249 6 465 7 703-22 014-1 307 127 097 128 560-1 463 Obligasjonar 71 267 - - - - 71 267 71 267 - Kortsiktige krav 102 758 281 7 976-61 -6 105 104 850 103 522 1 328 Konserninterne kortsiktige fordringar 10 430 - -10 430 - - - - - Aksjar og lutar 22 845 - - - - 22 845 22 845 - Premieavvik 71 936 1 562 5 291 - - 78 789 78 789 - Pensjonsmidlar 1 131 315 24 746 69 754 - - 1 225 815 1 225 815 - Aksjar og lutar 46 442 243 12 111 - - 58 796 58 796 - Utlån - eigne midlar 160 849 - - - - 160 849 160 849 - Konserninterne langsiktige fordringar/gjeld 1 087 288-545 218-542 069 - - 0-0 Utstyr, maskiner og transportmidlar 47 916 55 088 4 320 - - 107 324 107 324 - Faste eigedommar og anlegg 235 970 490 659 753 352 - - 1 479 981 1 479 981 - Anna kortsiktig gjeld -146 421-24 210-8 923 22 075 7 411-150 068-150 202 135 Annen konsernintern kortsiktig gjeld -47 710 47 710 - - - - - - Premieavvik -10 358-437 -136 - - -10 930-10 930 - Pensjonsforpliktingar -1 395 921-31 769-88 842 - - -1 516 532-1 516 532 - Sertifikatlån -836 371 - - - - -836 371-836 371 - Andre lån -626 011 - - - - -626 011-626 011 - Bundne driftsfond -17 415-31 372 - - - -48 787-48 787 - Ubundne investeringsfond -62 474 - - - - -62 474-62 474 - Bundne investeringsfond -3 355 - - - - -3 355-3 355 - Disposisjonsfond -4 140 - - - - -4 140-4 140 - Endring rekn.prins. som påverkar AK (drift) 9 817 - - - - 9 817 9 817 - Rekneskapsmessig mindreforbruk -37 968 - -1 482 - - -39 450-39 450 - Kapitalkonto 53 063 6 251-208 626 - - -149 311-149 311 - Ubrukte lånemidlar 19 075 - - - - 19 075 19 075 - Ubrukte konserninterne lånemidlar 76 255 - - - - 76 255 76 255-46 84

UB 31.12.15 SK UB 31.12.15 SVA KF UB 31.12.15. SKE KF Gjort opp i SVA KF Gjort opp i SKE KF Sum Korrigert IB 1.1.16 SK Avstemming Konto Andre memoriakonti 7 742 - - - - 7 742 7 742 - Motkonto for memoriakonti -103 072 - - - - -103 072-103 072 - Sum 0 0 - - - 0-0 47 85

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 1 av 111 Årsmelding 2016 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 86 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 2 av 111 Stord kommune Årsmelding 2016 Foto: Haldis Lauksund 1. INNLEIING 1.2 Rådmannen https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 87 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 3 av 111 1.2 Rådmannen Stord kommune arbeida i 2016 aktivt med kommunereforma. Sunnhordlandskommunane gjekk høgt ut med eit prospekt på éin kommune i Sunnhordland. Dette vart sidan redusert til Bømlo, Fitjar, Tysnes og Stord. Til slutt stod det om Fitjar og Stord. Stord sa i juni 2016 ja til samanslåing, men heile prosessen kulminerte med at Fitjar kommune til slutt takka nei. Det er ulike oppfatningar av kor dramatisk dette er. Stord er i utgangspunktet definert som robust, og innbyggjarane har dei same tilbod og rettar som før. Men inntektssystemet er stramma inn med nok eit knepp. Og Stord og Sunnhordland er relativt svekka i favør av dei nye større kommunane i andre delar av fylket, noko som kan bli forsterka i ein ny og større region. Få trur likevel at spørsmålet om kommunesamanslåing i Sunnhordland er lagt dødt og Stord er framleis positiv til å byggja ein ny kommune i Sunnhordland. Stord kommune gjekk i 2016 med eit overskot på 35,1 millionar kroner. Netto driftsresultat var 2 prosent av brutto driftsinntekter. Resultatet er Magnus Mjør. Foto: Haldis Lauksund såleis betre enn det anbefalte 1,75%, men jamt over svakare enn i dei kommunane ein vert samanlikna med. Dette kan i stor grad forklarast med at Stord kommune ikkje fekk del i den sterke skatteveksten som kommunesektoren opplevde i 2016. Stord hadde i fjor ein skattevekst på 0,4 prosent medan gjennomsnitt for landet var 9,7 prosent. Stord kommune er på kommunebarometeret for 2017 rangert som nr. 97, som er 72 plassar betre enn året før. Ifølgje kommunebarometeret er Stord kommune sin profil «langt mer positiv enn normalen i Kommune-Norge. Kommuneøkonomien er likevel utfordrande, noko som i stor grad er knytt til kommunen sitt gjeldsnivå. Kommunen si samla gjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og er no 1,712 milliardar kroner. Netto lånegjeld per innbyggjar er høgt, ved årsskiftet 77 321 kroner. I økonomiplanperioden 2017-2020 vil kommunen sine årlege rente- og avdragskostnader auka med rundt ti millionar kroner. Saman med auka driftskostnader som følgje av m.a. nye sjukeheimsplassar vil dette gje store utfordringar for budsjettarbeidet frametter. Dei to kommunale føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå og med 1. januar 2016. Frå 1. mai vart avdelinga for Veg, trafikk og parkering (VTP) slått saman med VAR-tenestene til ei ny eining Stord kommunalteknikk (SKT). Stord kommunale eigedom KF vart vidareført som eininga Stord kommunale eigedom. Stord kommune inngjekk i 2016 avtale med Fitjar kommune om leige av fem sjukeheimsplassar. I tillegg vert tredje høgda i Backertunet og rehabiliteringssenteret i praksis brukt til institusjonsplassar. Kapasiteten er likevel for liten. I 2016 betalte Stord kommune Helse Fonna 4 mill. kr. for 919 døger for utskrivingsklare pasientar. Kommunestyret godkjente hausten 2016 forprosjekt for 48 nye plassar, dei første skal etter planen takast i bruk i 2018. Det vart i 2016 også gitt klarsignal for å utvida dagtilbodet på Sæbø gard. Årsmeldinga syner at kommunen har eit utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjonar og at det frivillige arbeidet utgjer ein viktig del av tilbodet til innbyggjarane i Stord. Stord kommune prioriterer også utviklingsarbeid, og har til ei kvar tid gåande fleire prosjekt innanfor dei ulike sektorane. Det vart busett i alt 64 flyktningar i Stord kommune i året som gjekk. For 2016 er det for første gang utarbeida ein integreringsrapport som del av årsmeldinga. Kommunen sine primæroppgåver er busetting og introduksjonsprogrammet. I tillegg gjennomfører flyktningtenesta ei rad intgreringstiltak. 2257 eller 12 prosent av innbyggjarane i Stord er innvandrarar. Stord kommune har lang røynsle med å busetje flyktningar og dei ulike einingane samarbeider godt med frivillige lag og organisasjonar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 88 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 4 av 111 Byggjearbeida på nye Stord ungdomsskule kom godt i gang i 2016, og det er utarbeida eit forstudie på ny ungdomsskule og fleirbrukshall i Sagvåg. Dette er ei stor satsing, framdriftsplanen legg opp til at Stord kommune i løpet av ein ti-års periode vil ha opna tre nye ungdomsskular. I 2016 vart eining for Sosial- og førebyggande teneste til to einingar, eining for rus og psykisk helse og eining for førebyggjande tenester. Eining for førebyggjande tenester består av pedagogisk psykologisk teneste (PPT) for Stord og Fitjar, ungdomsteam (Utekontakt og SLT koordinator), spesialpedagogisk team for føreskulebarn og førebyggjande helsetenester (Jordmor-, helsestasjon- og skulehelsetenesta). Den nye organiseringa trådde i kraft i oktober. Eining for førebyggjande tenester utgjer saman med Sunnhordaland Interkommunale barnevernteneste hjelpetilbodet til barn, unge og deira familiar i Stord kommune. Barnehagar og skular med kvalitet og god kompetanse er viktige som helseførebyggjande tiltak. Stord kommune har full barnehagedekning. Barnehagedrifta er effektiv og personalet er godt utdanna. Det er eit aukande tal menn som tek arbeid i barnehagane, men enno eit stykke at før ein når dei sentrale målsettingane for tal mannlege tilsette. Kommunestyret vedtok i 2015 å byggja ein kommunal barnehage med inntil 150 barn over 3 år i oppvekstområde Sagvåg/Litlabø. Prognosane syner no at kommunen ikkje treng fleire barnehageplassar før i 2022 og vidare utbygging er sett på vent inntil vidare. Årsmeldinga syner at det er stor aktivitet på kultursektoren. Stord kino hadde beste besøket på ti år, Falturiltu er med nær 6000 besøkande mellom landets største barnebokfestivalar. Tilrettelagt fritid medverkar til at barn, unge og vaksne med funksjonsvanskar i større grad får delta i i kultur- og fritidsaktivitetar. Det har vore god deltaking og gode tilbakemeldingar på eldretreffa i Sagvåg og på Leirvik, og frå deltakarane ved hobbygruppa og treningsgruppa. Stiftinga Stord Frivilligsentral vart avvikla og frivilligsentralen vart kommunal i 2016. Hausten 2016 hadde kulturskulen 820 elevplassar. I overkant av 2 prosent av grunnskulelevane i Stord har plass i kulturskulen. Gjennomsnittet for landet er ligg rundt 17. 171 elevar stod hausten 2016 på venteliste, noko færre enn året før. I 2016 vart det første folkehelseoversynet for Stord ferdigstilla. Helsetilstanden til storabuen er generelt god, men det er aukande sosiale skilnader både kva gjeld butilhøve, sosial deltaking og helse. Trivselen i skulen er aukande, men det er likevel mange unge som mistrivest og har psykiske vanskar. Fleire born er fattige og talet unge uføre på sosial stønad er aukande. 2015 var siste året i prosjektperioden for tre-partssamarbeidet «Saman om ein betre kommune». Samarbeidet vart i 2016 vidareført som «Saman om». Målsettinga med prosjektet har m.a. vore å stå rusta til å møta framtida sine utfordringar med bærekraftige, kommunale tenester. Dette ville ein oppnå gjennom førebyggjande aktivitetar og godt arbeidsmiljø, og m.a. redusert sjukefråvær. Viktige prosjekt var i fjor vidareføring av arbeidet får å redusera sjukefråværet og å revidera Kultur- og verdiplakaten. Kommunen har innført Lean som metode for å betra og effektivisera arbeidsprosessar. Medarbeidarundersøkinga for 2016 syner at resultata gjennomgåande er betre enn føregåande år. Sjukefråværet i kommunen var i 2016 på 8,39 prosent. Dette er høgare enn i 2015 (7,68 prosent) og høgare enn kommunestyret si målsetting på 7,5 prosent. Fråværet var størst innanfor rehabilitering, helse og omsorg og innanfor dei tekniske tenestene. Gjennomsnitt sjukefråvær i norske kommunar var i 2016 på 9,95 prosent. Stord har ein næringsstruktur som gjer at ein er sårbar i høve til svingingar i aktivitet innanfor olje- og gassektoren generelt og ordresituasjonen til hjørnesteinsverksemda Kværner spesielt. Stord har i 2016 hatt gjennomgåande relativt høg arbeidsløyse, rundt seks prosent. Ikkje sidan 1990-talet er det blitt starta bygging av så få bustader som i fjor. Og ein må attende til år 2000 for å finna lågare vekst i folketalet i kommunen. Mykje tyder no på at det vil ta seg opp i 2017. Kværner har halt i land ein ny stor kontrakt og det er på gang fleire store byggjeprosjekt i sentrum. Stoda i 2016, som me også har teke med oss over i 2017, viser likevel at det er viktigare enn nokon gong å arbeida for å styrka næringsgrunnlaget og breidda i arbeids- og næringslivet. Årsmeldinga ber bod om at det vart gjort mykje og godt arbeid også i 2016. Ein stor takk til alle medarbeidarar! https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 89 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 5 av 111 Magnus Mjør rådmann https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 90 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 6 av 111 2. ADMINISTRASJON OG LEIING 2.1 Arbeid for å auka nærvær på arbeidsplassane/ lågare sjukefråvære 2.2 Utvikling i årsverk: Tal og tilsette 2.3 Rekruttering 2.4 Kompetanse 2.5 Lean 2.6 Kultur- og verdiplakaten 2.7 Likestilling 2.8 Folkehelse 2.9 Beredskap og samfunnstryggleik 2.10 Kommunal planlegging 2.11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2.12 Interkommunalt innkjøpssamarbeid Målemetodane som er lagt til grunn i det overordna målekartet er i hovudsak basert på brukar- og medarbeidarundersøkingar som er utarbeidd av www.bedrekommune.no. Undersøkingane gjev eit bilete av kva brukarane meiner om tenestene og om vi må justera målsetjingane våre. Undersøkinga gjev også eit bilete av kva arbeidstakarane meiner om organisasjonen, og om det er grunnlag for å justera målsetjingane for våre interne satsingsområde. Måltala tek utgangspunkt i erfaringstal. Måltala for dei andre tenesteområda er utarbeidd med utgangspunkt i inndelingane i Kommunal Rapport sitt Kommunebarometer. Kommunen har dei siste par åra arbeidd med utvikling av eit meir heilskapleg målstyringssystem med utgangspunkt i kommunebarometeret. Eit slikt system vektlegg å rapportera resultat og set mål på fleire dimensjonar enn berre økonomi. Målstyringssystemet er utvikla vidare både m.o.t. rapportering og ei nærare vurdering av kva for nøkkeltal det skal rapporterast på. Det skal vera samanheng mellom sektorplanar, budsjett og økonomiplan og årsmål for tenestene. Måloppnåing https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 91 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 7 av 111 BRUKAR (I skala frå 1-6, er 6 best) Mål 2016 Resultat 2016 Resultat 2015 Brukarane er nøgd med samarbeid og brukarmedverknaden >4,9 4,5 3,3 Brukarane og brukarrepresentantar opplever å bli møtt med respekt >5,6 4,9 3,6 Brukarane er nøgd med tilgjenge på tenestene >4,8 4,8 3,5 Brukaren er nøgd med tilgangen på informasjon om innhaldet i tenestene >4,3 4,6 3,2 Brukaren er nøgd med den totale kvaliteten på tenestene >4,9 4,9 3,6 MEDARBEIDARAR (I skala frå 1-6, er 6 best) Deltakarprosent på medarbeidarundersøkinga * 72% Medarbeidaren er nøgd med arbeidssituasjonen sin * 4,6 Medarbeidarane bidreg aktivt til å nå verksemda sine mål * 4,9 Medarbeidarane opplever å ha naudsynt kompetanse til å utføre sine arbeidsoppgåver * 4,9 Medarbeidarane løyser felles arbeidsoppgåver på sin arbeidsplass på ein god måte * 4,8 Medarbeidarane opplever at næraste leiar gjev deg tilstrekkeleg attendemelding på den jobben du gjer Medarbeidarane er nøgde med arbeidsgjevar si tilrettelegging for relevant kompetanseutvikling * 4,1 * 4,2 HMT Helse, miljø, tryggleik Sjukefråvær (i prosent) <7,5 8,39 7,68 Av dette kortidsfråvær <16 dagar 2,4 2,50 2,19 HMT avvik registrert i avvikssystemet >450 420 401 Hendingar med arbeidsrelatert skade 0 0 ØKONOMI Netto driftsresultat i prosent målt mot driftsinntekter > 1,75 2,21 3,7 Kommunebarometeret: Rangering av kommunane i landet >218 218 I medarbeidarundersøkinga som vart gjennomført i 2015 er det ein gjennomgåande tendens at resultata er betra sidan føregåande undersøkingar. Medarbeidarundersøkinga er kommunen sitt verktøy for eit kontinuerleg fokus på fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og skal danna grunnlaget for målsettingar og aktivitetar i einingane i neste 2-års periode. Kvar eining må gjennom eit samarbeid med arbeidstakarane skapa ei felles plattform for vidare arbeid med eige arbeidsmiljø. Det er lagt opp til fellesmøter med administrasjon, leiing, tillitsvalde og verneombod. Alle partane har eit felles ansvar for å bidra til eit løft for dei tilsette i kommunen. Stord kommune har som målsetting at medarbeidarundersøkinga skal følgjast opp i heile organisasjonen. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 92 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 8 av 111 2.1 Arbeid for å auka nærvær på arbeidsplassane/ lågare sjukefråvære Stord kommune har målsetting om eit aktivt HMT-arbeid (Helse, Miljø og Tryggleik). Det skal medverka til trivnad og tryggleik. Våre tilsette arbeidar for eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø, minst mogleg påverknad på ytre miljø og kontinuerleg forbetring av HMT-arbeid i einingane. Hovudaktivitetane i 2016 har i stor grad vore implementering av rutinar for oppfølging av sjukemeldte som vart utarbeida i prosjektet «Saman om ein betre kommune». Trepartssamarbeidet som vart etablert i prosjektet er vidareført i tråd med anbefalinga frå prosjektgruppa. Det nye trepartssamarbeidet skal arbeida vidare med blant anna nærværsarbeid og miljøsertifisering av kommunen sine einingar. Vidare vart det i 2016 teke i bruk eit HMTårshjul for vernerundar og risikovurderingar i alle einingar. Stord kommune har i 2016 eit totalt sjukefråvær på 8,39 prosent, av dette 2,5 prosent korttid, definert som under 16 dagar. Område 2016 2015 2014 2013 2012 2011 Barnehage 13,00 % 11,46 % 12,88 % 12,06 % 9,85 % 11,08 % Grunnskule 4,89 % 4,81 % 5,88 % 5,35 % 6,50 % 6,49 % RHO 11,84 % 10,63 % 11,46 % 11,00 % 12,25 % 13,41 % Administrasjon 6,90 % 6,53 % 7,06 % 6,38 % 7,74 % 8,12 % Tekniske tenester 6,06 % 3,66 % 4,57 % 6,44 % Andre 8,97 % 7,17 % 7,44 % 8,65 % 8,34 % 9,28 % Totalt Stord kommune 8,39 % 7,68 % 8,33 % 8,30 % 8,98 % 9,57 % Som ein kan lesa ut frå tabellen har kommunen i 2016 eit noko høgare sjukefråvær samanlikna med 2015. Ein har ikkje nådd målsettinga om eit sjukefråvær på mindre enn 7,5 prosent. Auken i sjukefråværet på om lag 0,7 prosentpoeng skuldast fleire langtidssjukemeldte tilsette. Dersom ein ser året under eitt, var sjukefråværet i kommunen likt som året før fram til siste halvår. I denne perioden er sjukefråværet 1,4 prosentpoeng høgare enn same periode i 2015, der 1,3 prosentpoeng kjem av auke i langtidsfråvær. Størst auke finn me i RHOeiningane og dei tekniske tenestene. Det det låge sjukefråværet i skulane våre held fram, og er tilsvarande som i 2015. Som følgje av eit høgt sjukefråvær i barnehagane dei seinaste åra, vart det i 2015/2016 gjennomført eit sjukefråværsprosjekt i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. I dette prosjektet vart det gjennomført tre hovudaktivitetar i alle dei kommunale barnehagane: Dialogspel for arbeid med eige arbeidsmiljø Dialogsamtalar med bedriftshelsetenesta for alle sjukemelde med sjukemeldingsgrad over 60 prosent Dialogsamtalar med bedriftshelsetenesta for alle med hyppig korttidsfråvær HMT-dag på Rutle for alle tilsette med føredrag frå International SOS https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 93 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 9 av 111 HMT dag for barnehagetilsett i Rutle. Foto: Jon Eirik Kvalnes I prosjektet, som fekk hovudmålsetting å laga «Ein kultur for open dialog», arbeider ein mot eit sjukefråvær i barnehagane under 10 prosent, og auka bruk av gradert sjukemelding i staden for 100 prosent. Barnehagane har i prosjektet arbeidd aktivt med eige arbeidsmiljø og oppfølgingsrutinar. Prosjektet konkluderer med at kommunen har einingsleiarar som er godt kjend med gjeldande rutinar og følgjer opp sine sjukemeldte tilsette slik ein kan forventa. Barnehagane har eit gjennomgåande godt arbeidsmiljø og prosjektet har medverka til ein meir open dialog kring sjukefråvær. Diverre kan ein ikkje sei at kommunen har nådd målsettinga om eit lågare sjukefråvær. Likevel har prosjektet resultert i ein auke i bruk av gradert sjukemeldingar og leiarane rapporterar at dei tilsette kjem til dei først i større grad enn før. Ein del av det høge sjukefråværet i barnehagane kan i 2016 forklarast med langtidsfråvær hjå tilsette med høge stillingar. Dette utgjer stor prosentandel i ein sektor med ca. 56 årsverk. Kommunen jobbar vidare med eit inkluderande arbeidsliv i samarbeid med dei tillitsvalde og NAV, og hovudmålsettinga med eit sjukefråvær under 7,5 prosent er gjeldande også i 2017. Me vil utvikla det førebyggande arbeidet ytterlegare, og gjera nytte av dei erfaringane me har gjort oss gjennom sjukefråværsprosjekta dei siste åra. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 94 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 10 av 111 2.2 Utvikling i årsverk: Tal og tilsette Stord kommune hadde ved utgangen av året 1065 årsverk fordelt på 1378 tilsette. Både tal årsverk og tal tilsette har auka i løpet av 2016, først og fremst som følgje av tilbakeføringa av Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. I tillegg vart reinhaldstenesta tilbakeført til kommunen frå 1.oktober 2016. Tal årsverk har elles vert jamt over stabile, som synt i tabellen under. År 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Årsverk 1066 938 923 925 912 947 940 952 971 Tilsette 1379 1240 1203 1227 1231 1302 1318 1307 1304 Den partsamansette stillingsgruppa har også i 2016 vurdert alle ledige stillingar. Stillingsgruppa har i 2016 oppnådd ei innsparing på 600 000. Budsjettmålet var på 1,4 millionar kroner. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 95 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 11 av 111 2.3 Rekruttering Målsetjinga med rekruttering er å tilsetja medarbeidarar med best mogeleg kvalifikasjonar for å tilfredsstilla Stord kommune sitt behov for arbeidskraft på kort og lang sikt. Rekruttering handlar grunnleggjande sett om koplinga mellom arbeidsgjevar og potensielle arbeidssøkjarar. For det første må kommunen framstå som attraktiv arbeidsgjevar for å tiltrekkja seg søkjarar. For det andre må kommunen vera attraktiv for å behalda den eksisterande arbeidskrafta. Når det gjeld rekruttering til ufaglærte stillingar er erfaringa i Stord kommune at det i løpet av 2016 er stor auke i tal søkjarar. Dette heng truleg saman med den aukande arbeidsløysa på Stord. Stord kommune har mange søkjarar til dei aller fleste stillingar som vert lyste ut. I åra framover vil det i følgje Statistisk sentralbyrå bli behov for fleire Rekruttering i regi av Samarbeidsrådet fagarbeidarar og arbeidstakarar med høgare utdanning. Arbeidsstyrken og Sunnhordlandstreff. vert eldre, tilgangen på nyutdanna arbeidskraft vil verta dårlegare, behovet for etter- og vidareutdanning vil auka. Det vert vanskelegare å skaffe ny kompetanse ved ny rekruttering. Opplæring av eigne tilsette vil dermed bli stadig viktigare. Stord kommune har i 2016 arbeida vidare med prosjektet Utdanning av eigne helsefagarbeidarar. KLP har gitt støtte til prosjektet som har som mål å leggja til rette for tilsette slik at dei kan ta fagbrev som helsefagarbeidarar. I løpet av 2016 har tre av kandidatane blitt ferdige med praksisen sin, og er klare for å ta fagbrev i 2017. Stord kommune har behov for arbeidstakarar og faglært arbeidskraft innanfor fleire tenesteområde. Kvart år tilbyr Stord kommune læreplassar i fleire fag. Hausten 2016 tok 20 lærlingar til i lære i Stord kommune: Helsearbeidarfaget (9), Barne- og ungdomsarbeidarfaget (7), Feiarfaget (1) og IKT (2). 31. desember 2016 hadde Stord kommune inne 36 lærlingar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 96 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 12 av 111 Kvart år tilbyr Stord kommune læreplassar i fleire fag. Hausten 2016 tok 20 lærlingar til i lære i Stord kommune. Foto: Haldis Lauksund Hausten 2016 vart den årlege lærlingundersøkinga gjennomført. Den viser at kommunen framleis ligg litt over gjennomsnitt i Hordaland innan kvalitet, medverknad, trivsel og motivasjon. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 97 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 13 av 111 2.4 Kompetanse Kompetanse og rekruttering heng saman. I tillegg til økonomiske vilkår, vert arbeidstid, fagleg og personleg utvikling, satsing på kompetanse m.m. viktig i konkurransen om arbeidskrafta. Fleire tilsette tek etter- og vidareutdanning, og i 2016 nytta kommunen kr 3,322 mill. til dette føremålet. I tillegg kjem tilrettelegging mellom anna med permisjon. Siste åra har ein arbeida med å utvikla kvar enkelt leiar og ein felles leiarpraksis for kommunen. I 2016 har det vore arbeida med kva som er god kommunal leiing og at leiarskapet må utøvast i tråd med organisasjonen sine verdiar, og innanfor dei rammer som dei folkevalde og rådmannen set. God leiing heng og saman med godt medarbeidarskap, gode leiarar oppnår resultat saman med sjølvstendige og kompetente medarbeidarar i eit godt arbeidsmiljø. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 98 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 14 av 111 2.5 Lean I 2016 innførte kommunen Lean som arbeidsverkty. Lean er ein metodikk for å betra og effektivisera rutinar og arbeidsprosessar. I samarbeid med KS er det utdanna åtte LEAN-rettleiarar. Desse er pådrivarar og har ansvar for å gjennomføra Lean-prosessar rundt i einingane. Følgjande LEAN prosjekt er gjennomførte i 2016: Innkrevjing av eigedomsskatt; Målet med gjennomgangen var å få ei oversikt over oppgåvene dei ulike einingane har i innkrevjinga og gjere desse kjent i organisasjonen. I tillegg få på plass prosedyrar, oppdatere informasjon på nettsida og digitalisere korrespondansen mot innbyggjarane Post, sak og arkiv; Mål for prosjektet var gjennomgang av behov for opplæring, standardar og prosedyrar for å betre rett bruk av sak- og arkivsystem. Prosjektet omfatta einingane Hamn, Eining for brann og redning, Stord kommunalteknikk og Stord kommunale eigedom. Drift og vedlikehald av føremålsbygg; Eit samarbeid mellom Knutsaåsen omsorgsenter og Stord kommunale eigedom. Målet var å utarbeida nye prosedyrar for registrerering og rapportering av feil og manglar til Driftshjelp SKE. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 99 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 15 av 111 2.6 Kultur- og verdiplakaten Det er gjennomført ein prosess med einingsleiarar, tillitsvalde og politikarar i utarbeiding av forslag til ny kultur- og verdiplakat i 2016. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 100 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 16 av 111 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 101 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 17 av 111 2.7 Likestilling Av 1378 tilsette i Stord kommune er 1102 kvinner (79,97 prosent) og 276 menn (20,03 prosent). I skulen er det 264 kvinner (80,73 prosent) og 63 menn (19,27 prosent). I pleie og omsorg er det 513 kvinner (92,27 prosent) og 43 menn (7,73 prosent). Blant einingsleiarar og strategisk leiing er fordelinga 23 kvinner (63,88 prosent) og 13 menn (36,11 prosent). Fordelinga mellom kvinner og menn er ikkje vesentleg endra frå 2015. Likestillingsarbeidet tek sikte på å få til større grad av likskap i vilkår mellom kvinner og menn i høve utdanning, arbeid, løn og personleg, fagleg og kulturell utvikling. Stord kommune sitt arbeid med likestilling går i hovudsak på å betra vilkåra for typiske kvinneyrke innanfor barnehage, skule, rehabilitering, helse og omsorg. Som tiltak kan nemnast tilrettelegging for at alle skal få den stillingsstorleik som dei ynskjer, og at arbeidstilhøva elles vert tilrettelagde med til dømes fleksible arbeidstidsordningar. Ved utlysning av ledige stillingar vert underrepresentert kjønn oppmoda å søkja. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 102 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 18 av 111 2.8 Folkehelse Folkehelserådet, eit tverrfagleg administrativt utval, har fire møte årleg. Folkehelsekoordinator er rådgjevar og koordinator for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Februar 2016 vart kommunen si første folkehelseoversikt ferdigstilt. Viktige funn er at helsetilstanden generelt er god, men det er aukande sosiale skilnader både i butilhøve, sosial deltaking og helse. Trivselen i skulen er aukande, men mange unge slit med mistrivsel og psykiske vanskar. Fleire barn er fattige, og talet på unge uføre og unge som får sosial stønad aukar. Fullføring av vidaregåande skule, jobb eller anna meiningsfull dagaktivitet, og deltaking i sosiale fellesskap er sentrale helsefremjande faktorar. Nøkkeltal knytt til kommunen sine folkehelsemål Mål 2016 Stord 2016 Stord 2015 Stord 2014 Norge 2015 Mål 1 Sterkare nære sosiale nettverk Trivst på skulen 10 klasse % (folkehelseinstituttet) >80,1 81,8 80,1 78,3 85,3 Plaga av einsemd vidaregåande skule % (Ungdata) < 23 23 22 Aktiv i fritidsorganisasjon ungdomsskule % (Ungdata) > 75 72 75 63 Psykiske symptom/lidingar 15-29 år pr. 1000 (folkehelseinstituttet) < 158,3 155,0 158,3 157,2 141,6 Mål 2 Gode, inkluderande nærmiljø Nøgd med lokalmiljøet vidaregåande skule % (Ungdata) > 65 72 65 65 Skader behandla på sjukehus (folkehelseinstituttet) < 14,0 13,9 14,0 14,5 12,8 Mål 3 Helsefremjande levevanar Røyking gravide % (folkehelseinstituttet) < 8 7 8 9 10 Overvekt og fedme ved sesjon % (folkehelseinstituttet) < 24,9 25,4 24,9 22,0 Hjerte og karsjukdom per 1000. Primærhelsetenesta (folkehelseinstituttet) < 121,7 121,8 121,7 121,9 105,8 Mål 4 Mindre sosiale skilnader i helse Fråfall vidaregåande skule % (folkehelseinstituttet) < 22 22 23 22 23 Barn i Låginntektsfamiliar % (statistisk sentralbyrå) < 7,8 8,4 7,8 6,5 11,5 Brutto arbeidsløyse 15-74 år % (statistisk sentralbyrå) < 4,1 4,4 4,1 2,4 2,9 Uføretrygda 18-44 år % (folkehelseinstituttet) < 3,0 3,1 3,0 2,8 2,6 Mottakar av sosialstønad 18-24 år % (statistisk sentralbyrå) <6,7 8,4 6,7 6,3 Mål 5 Styrka innbyggjarmedverknad Gjennomførte folkehelseforum (tal forum) 2 2 2 2 Tenester som har gjennomført brukarundersøking siste to år (tal tenester) Medverknadstiltak i skule/barnehage knytt til lokalsamfunnsutvikling (tal skular/barnehagar) 8 6 3 4 1 1 Folkehelseforum er ein arena for dialog og innbyggjarmedverknad. Det er arrangert to folkehelseforum i 2016. I april var tema «Korleis få fleire med i fritidsaktivitetar» Her møtte representantar for ulike frivillige organisasjonar og innbyggjargrupper. Det vart laga framlegg til tiltak som https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 103 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 19 av 111 seinare er følgt opp med søknad om midlar og igangsetjing av aktivitetar. Av tiltak som er/blir realisert kan nemnast prosjektstilling som fritidskoordinator, utvida tilbod i fritidsklubbar, parkour-gruppe og open hall. Hausten 2016 vart folkehelseforumet knytt til arrangementet «Verdensdagen for psykisk helse», der tema var fordi livet forandrar seg. Vel 400 personar, blant desse elevar på 10 trinn, deltok. Stord deltek i det treårige nasjonale prosjektet Nærmiljø og lokalsamfunn Fritidskoordinator Oda Totland som fremjar folkehelse. Målet å leggje til rette for brei Bongom. Foto: Haldis Lauksund innbyggjarmedverknad i kommunale planprosessar. Våren 2016 vart det gjennomført medverknadstiltak knytt til kommunedelplan for Sagvåg og Litlabø. Folk var engasjerte og kom med mange gode innspel til planarbeidet. Elevar ved Nysæter ungdomsskule laga ei flott utstilling av sine framlegg til gode møteplassar. Neste trinn blir å gjennomføre liknande prosessar i resten av kommunen i samband med revidering av kommuneplanen. Prosjektarbeidet til Stord er presentert på fleire regionale og nasjonale konferansar, og har fått gode tilbakemeldingar. Ei viktig oppgåve i folkehelsearbeidet er å fremje folkehelseperspektivet i dei ulike sektorane sitt arbeid. Folkehelsekoordinator deltek i ulike prosjekt og forum, initierer tiltak og søker om tilskotsmidlar. Det vart søkt om offentlege tilskotsmidlar til ei rekkje tiltak/prosjekt. Dette gav ei samla tildeling til folkehelsearbeid i 2016 på kr. 1 190 000, sjå tabell under. Tiltak Tilskot (kroner) Folkehelseforum og kartleggingsarbeid 150 000 Lågterskel fysisk aktivitet for barn og unge 100 000 Tiltak til pårørande med langvarig belastning 235 000 Tiltak for å førebyggje og redusere barnefattigdom 300 000 Frivilligheitspolitikk 40 000 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremjar folkehelse 350 000 Verdensdagen psykisk helse 15 000 Sum 1 190 000 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 104 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 20 av 111 2.9 Beredskap og samfunnstryggleik Kommunane skal vera i stand til å halda oppe viktige funksjonar og ta i vare folk sine liv og grunnleggjande behov under ulike former for påkjenning. Dette krev heilskapleg og samordna arbeid for å førebyggja kriser og redusera konsekvensar av svikt i samfunnsfunksjonar. Kommunen har fått på plass eit lokalt varslingssystem. Kommunane skal etter Forskrift om kommunal beredskapsplikt vera budde på å handtera uønskte hendingar. Denne beredskapsplikta går ut over ansvaret knytt til brann og helse (legevakt). Stord kommune har etablert kommunal kriseleiing, og den utvida bereskapsplikta vert på kveldstid og i helgar i praksis ivareteken ved at kriseleiinga, dvs. kommuneleiinga, er tilgjengelege. Som dei fleste andre kommunar har ikkje Stord formaliserte denne beredskapen med vaktordningar, noko som medfører ei viss sårbarheit. Stord har hatt nokre få ekstremverdøger i 2016, men utan større skader på materiell eller for liv og helse. Stord kommune har i samarbeid med Fylkesmannen gjennomført eit større revideringsprosjekt av Overordna beredskapsplan. Denne var nærast klar ved årsskiftet. Prosessen skal forankrast i beredskapsarbeidet i einingane og sluttførast i 2017. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 105 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 21 av 111 2.10 Kommunal planlegging Planstrategi er eit verktøy som har som føremål å klargjera kva for planoppgåver kommunen bør prioritera for å leggja til rette for ønska utvikling. Planstrategien erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i plan- og bygningslova. Kvart kommunestyre må innan eitt år etter konstituering vedta ny planstrategi, og Kommunestyret vedtok den nye planstrategien i oktober 2016. Planstrategien vart denne gongen samordna med planprogrammet for kommuneplanen. Ny E39 over Stord legg nye rammer for den komande kommuneplanrevisjonen. I eit år med høg arbeidsløyse i kommunen og nedskjæringar i næringslivet, skjer det likevel mykje på utbyggingsfronten. Det har blitt fremja fleire nye arealinnspel som ikkje er avklart i gjeldande kommuneplan. Andre offentlege og private planarbeid, som interkommunal strandsoneplan og utbyggingsønske i Studalen-/Vabakken-/Langelandsområdet, framskundar behovet for å få eit godt heilskapleg grep om framtidig arealbruk og utvikling. Revisjonen av kommuneplanen vil også ta opp i seg interkommunal strandsoneplan. Planprogrammet for revisjonen av kommuneplanen vart ikkje vedteken i 2016 grunna bemanningssituasjonen. Stord kommune deltek i det nasjonale treårige prosjektet om nærmiljø og folkehelse. Prosjektet har som mål å utvikle gode metodar for å få fram lokal kunnskap gjennom involvering av innbyggjarane. Korleis skal me ta vare på og utvikla nærmiljøa slik at folk som bur her trives og har gode liv? Våren 2016 fekk folk i Sagvåg og Litlabø gje innspel til kommunedelplan Sagvåg-Litlabø som er under arbeid. Prosjektet blir vidareført for resten av kommunen og kopla til kommuneplanarbeidet. Kommunedelplan for Sagvåg-Litlabø vonar ein å få vedtak på i løpet av 2017. I 2016 har det vore arbeidd med planar for fylkesveg 545 Stord-Fitjar (Vestsidepakken), statleg kommunedelplan for E 39 Stord-Os og kommunedelplan E 39 Heiane-Ådland/ Nordre Tveita. Statleg kommunedelplan Bokn-Stord er også sett i gang. Det har også vorte utført eit teknisk økonomisk forprosjekt for mogeleg nytt ferjestø på Djupavikneset i ferjesambandet Kvinnherad-Stord. Sykkel- og gangsti gjennom Leirvik https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 106 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 22 av 111 I 2016 vart reguleringsplan for gang- og sykkelveg Vabakken-Heiane og reguleringsplan for Fv. 544 Vabakken- Sæ lagt til offentleg ettersyn. Sistnemnde plan vurderer miljøgate, gang- og sykkelveg og framtidig busshaldeplass i Leirvik sentrum. Elles vert det arbeidd vidare med sykkelbyprosjektet, og ein er no i ferd med å sjå resultat av denne satsinga i form av bygde og utbetra fortau og gang- og sykkelvegar. Sunnhordlandsregionen, med Stord kommune som A-eigar, er med i Byregionprogrammet i regi av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Hovudprosjektet har tittelen «Byen og regionsenteret Stord lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland!» Delprosjektet «den tette byen» har fylgjande definerte mål: «Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå». I September 2016 vart det halde eit vellukka oppstartsseminar. Politikarar og næringsliv/ interesseorganisasjonar var inviterte deltakarar. Over 60 påmeldte fekk høyre engasjerte innlegg om by- og sentrumsutvikling frå Ordførar i Drammen Tore Opdal Hansen, sjefsarkitekt og byplanleggjar i Arendal Michal J. Fuller Gee og butikkeigar i Norheimsund Borghild Storaas Ones. Analysane som vert gjort i samband med prosjektet vil danne grunnlag for revidering av kommunedelplan for Leirvik. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 107 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 23 av 111 2.11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Støtteeining IKT driftar data og serversystem, nettverk og programvare for kommunen. For 2016 vart det registrert 4782 saker i det elektroniske brukarstøttesystemet. Dei fleste saker vert løyst av førsteline brukarstøtte, resten av andre line. Til enkelte saker og prosjekt vert det også nytta eksterne konsulentar. IKT-lærlingane Synne Kambe Strømsnes og Hans Olav Petterteig. Foto: Haldis Lauksund Den digitale utviklinga og auka bruk av informasjonsteknologi har gjort det naudsynt å auke kapasiteten i tenarmaskinane, nettverk og infrastruktur. Kommunen har moderne serverrom og gode kommunikasjonsliner til einingane. For hamnestellet er det bygd ut trådlaust nettverk i gjestehamna i Leirvik. Bruken av gjestenettverket hadde ein stor auke i 2016, og ein har måtta utvide kapasiteten. For kulturhuset og biblioteket og andre offentlege kommunale bygg er det også tilgjengeleg trådlaust nettverk for gjester, tilsette og besøkande. IKT-eininga er sentral i arbeidet med digitalisering av tenester mot innbyggjarane og næringslivet i kommunen. Ifrå 01.01.2016 har kommunen kommunisert digitalt mot innbyggjarane frå sakshandsamingssystemet (ephorte). IKT-eininga var også sentral i innføringa av digital meldingsbok for skulane. Føresette og skule kan no kommunisere digitalt med ei automatisert SMS-løysing. Ei brukarvenleg og efektiv løysing som er godt motteke. IKT-eininga i Stord kommune driftar rekneskap-, personal -og lønssystemet Agresso for kommunane Bømlo og Fitjar. I 2016 har ein oppgradert Agresso til nyaste versjon med ny brukaroppleving og funksjonar. Blant anna er det teke i bruk ny budsjettmodul i Agresso, og alle ordrar frå det digitale eigedomsregister vert no fakturert ut frå ny løysing. Det er også teke i bruk ein ny og moderne modul (programvare) for innfordring. Innanfor rehabilitering, helse og omsorg er det innført sikker arkivkjerne etter NOARK 5 standard. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 108 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 24 av 111 IKT-eininga er også involvert i omorganiseringsprosjekt, og har vore sentral i flytteoperasjonar av avdelingar og einingar i kommunen. Nye lokasjonar og mellombelse bygg har vore rigga med data og telefoni for blant anna PPtenesta og Stord ungdomsskule. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 109 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 25 av 111 2.12 Interkommunalt innkjøpssamarbeid Stord kommune er vertskommune for Sunnhordland interkommunale innkjøpsforum med kommunane Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord og Tysnes. Innkjøpsforumet har etablert samarbeid om felles anbodskonkurransar om rammeavtalar og e-handel med Haugalandet, Hardanger, Voss kommune og Hordaland fylkeskommune. Kommunane er gjennom lov og forskrifter pålagt å gjennomføre alle anskaffingar av varer, tenester, bygg og anlegg etter konkurranse. Innkjøpsprosessane er tid- og arbeidskrevjande, men fremmer meir effektiv bruk av kommunen sine ressursar gjennom betre prisar og vilkår. Innkjøpssamarbeidet administrerer rundt 80 rammeavtalar med ulike leverandørar, til ein samla verdi på ca. 1 milliard kr. Det målbevisste arbeidet med vidareutvikling av elektronisk handel har halde fram i 2016. Fleire av innkjøpsavtalane byggjer no på e-handel. Kommunane har og teke i bruk verktøy for å digitalisera anbodsprosessar på nybygg og anlegg. Fagsystemet sikrar dokumentasjon av alle aktivitetar og hendingar i konkurransegjennomføring frå kunngjering til kontrakt. Bruk av dei elektroniske verktøya er arbeidssparande og bidreg til å kvalitetssikre prosessane på kommunale innkjøp. Ved alle utlysingar vert det no sett krav om at det skal etablerast elektronisk handel via e-handelsportalen og at elektronisk faktura skal nyttast. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 110 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 26 av 111 3. NÆRING, MILJØ OG KULTUR 3.1 Målsetjing for 2017 3.2 Næringsarbeid 3.3 Stord kommunalteknikk 3.4 Stord kommunale eigedom 3.5 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 3.6 Landbruk og miljø 3.7 Stord brann og redning 3.8 Stord hamnestell 3.9 Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og kulturbygg 3.10 Kulturtenester 3.11 Stord folkebibliotek https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 111 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 27 av 111 3.1 Målsetjing for 2017 Kommunen sine overordna målsettingar ligg i kommuneplanen for 2010-2021. Stord kommune skal i planperioden stimulera til at visjonen om å vera saman om utvikling og velferd vert realisert gjennom å følgja opp målsettingane innanfor mellom anna desse områda: Byutvikling, senterstruktur og samferdsle Miljø, estetikk og trivsel Arbeid og næringsliv Areal https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 112 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 28 av 111 3.2 Næringsarbeid Stordfjellet i tåke. Foto: Silje Lauksund Stord kommune la på slutten av 2013 førstelinetenesta for næringsetablerarar ut på anbod. Det vart inngått avtale med Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Atheno AS, men Samarbeidsrådet sa i mai 2016 frå seg sin avtale. Atheno AS ytte tenester til 84 etablerarar i 2016 (mot totalt 38 året før). Det vart til saman nytta 318 000 kroner på tenesta. Stord kommune deltek i det nasjonale inkubatorprogrammet gjennom Atheno AS. Inkubatorbedriftene får mellom anna tilgang til kontorfasilitetar til ein lav kostnad og vert del av Atheno sitt fagmiljø. Kommunen ytte 150 000 kroner til inkubatoren i 2016. 2016 vart eit utfordrande år for næringslivet i regionen. Atheno gjennomførte ulike prosjekt retta mot arbeidssøkjarar og i bedrifter som arbeidde med nedbemanning og omstilling. Det vart frå Hordaland Fylkeskommune gjeve tilskot på 750 000 kroner til dette arbeidet. Komité for næring, miljø og kultur gav i 2016 tilskot til mellom anna «Sunnhordlandsdiagonalen» (kr. 20 000) og ekstraløyving til «Tour des fjords» (kr 30 000). Stord kommune har hatt turistinformasjonsteneste i rådhuset og i kulturhuset. Ein opplever at dette langt på veg dekker etterspurnaden etter slike tenester og legg opp til å vidareføra ordninga. Marknadsføringa av Stord og Sunnhordland skjer i hovudsak gjennom www.visitsunnhordland.no. Dette skjer i stor grad gjennom digitale medium som nettside, Facebook og Instagram. I tillegg vert det annonsert i relevante medium som Fjord Norge, og arrangert visningsturar for presse og gjennom trykte publikasjonar. Dei fleste reiselivsbedriftene i Stord har partnarskapsavtale med visitsunnhordland. Det er i 2016 arbeidd med ny merkevarestrategi for Sunnhordland. Stord kommune ytte 225 300 kroner til Samarbeidsrådet si reiselivssatsing i 2016. Næringsutvikling er elles ei prioritert oppgåve i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, sjå under. Gjennom partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune har Samarbeidsrådet forplikta seg til å arbeida for det regionale utviklingsarbeidet. Ein viktig del av arbeidet er å stimulera til næringssutviklingsarbeid på tvers av kommunegrensenene for å utnytta regionen sitt samla vekstpotensiale. Stord kommune er også medlem i Stord næringsråd og Hordaland olje og gass. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 113 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 29 av 111 3.3 Stord kommunalteknikk Stord vatn og avlaup KF vart avvikla frå årsskiftet 2015/2016, og tenestene tilbakeført til basisorganisasjonen. Frå 1.5.2016 vart Veg Trafikk og Parkering, VTP, slått saman med med VAR-tenestene. Frå same dato vart totalansvaret for veg, vatn og avløp i Stord kommune lagt til ei «ny» eining; Stord kommunalteknikk (SKT). Overordna godkjennings og kontrollmynde for produksjon og levering av drikkevatn og reinsing av spillvatn stiller strenge krav til kvalitet og tryggleik i alle ledd. Stord kommune har i denne samanhengen store utfordringar i åra som kjem. Utbygging av nye VA-anlegg, rehabilitering av eksisterande anlegg og kvalitetssikring av drifta set krav til kompetanse og kapasitet. Produksjonen av drikkevatn var i 2016 omkring den same som året før. Det blei totalt produsert 3,8 mill. m³ drikkevatn i 2016. Vasslekkasjar er ei stor utfordring. Lekkasjesøk og kontinuerleg betring av leidningsnettet er ei av dei viktigaste oppgåvene for eininga. Kommunedelplanane for vassforsyning og avløp (vedteke februar 2015) legg føringar for framtidig utbygging av infrastrukturen i Stord kommune, og legg til rette for politisk styring og prioritering. Kommunedelplanen for avløp vert lagt til grunn for Fylkesmannen i Hordaland sine utsleppsløyve i Stord kommune. I 2016 har det vore stor aktivitet på prosjektsida. Samla investering innanfor vatn og avlaup var 103,5 mill. kr., medan investeringane på veg var 11,5 mill. kr. 2016 har vore eit arbeidskrevjande, utfordrande og interessant år for Stord kommunalteknikk. Dei tilsette har utført eit målretta arbeid når det gjeld planlegging, utbygging, drift og vedlikehald av veg, vatn og avlaupsanlegga i kommunen. Me håpar at innbyggjarane i Stord kommune er nøgde med dei tenestene som eininga har utført. Eininga er organisert i tre avdelingar; «Forvaltning og kontroll», «Drift og vedlikehald», «Plan og utbygging», samt eigne stabsfunksjonar innan og IK/HMT. Organisasjonsplan 2017 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 114 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 30 av 111 VAR. Tenester innan sjølvkostprinsippet SKT har ansvaret for Stord kommune sin vassleveranse, leidningsnett og avløpsreinseanlegg. Eininga har ansvar for forvaltning, planlegging og utbygging, drift, vedlikehald og utvikling av offentlege veg-, vatn- og avløpsanlegg i Stord kommune. VAR-tenestene er fullt ut gebyrfinansierte. Drikkevatn som Stord kommune leverer, skal vere hygienisk trygt, klart og utan nemnande lukt, smak eller farge. Det skal ikkje innehalde fysiske, kjemiske eller biologiske komponentar som kan medføre fare for helseskade i vanleg bruk. Som avløpsabonnent hos Stord kommune skal ein vere sikra at avløpsvatnet vert leia bort på ein hygienisk trygg måte, og at kommunen driv avløpsanlegga i tråd med gjeldande utsleppsløyve. Den enkelte abonnent har ansvar for å halda eigne stikkleidningar i orden, og skal også sjå til at det ikkje kjem miljøfarleg avfall eller anna stoff i leidningsnettet som kan hindra ei effektiv reinsing i samsvar med gjeldande miljøkrav. Det er ikkje høve å nytta kjøkkenkvern i Stord kommune. Renovasjon og slam Stord kommune er ansvarleg for renovasjon for hushald og slamtøming i kommunen, men har gitt den utførande oppgåva vidare til Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM). Drift VVA Veg, Vatn og Avløp Driftsavdelinga har døgnkontinuerleg vakt, og har drifts og vedlikehaldsansvaret for følgjande anlegg : Type anlegg Status pr. 31.12.16 Kommunale veger 150 km Kommunale bruer 12 Vassleidning Avløpsleidning 252 km 181 km Vasshandsamingsstasjon (Dynasand og UV) 1 Krisevasshandsamingsstasjon (Klor) 1 Høgdebasseng store 2 Høgdebasseng små 2 Målekummar på vassleidning 14 Avløpspumpestasjonar 37 Kommunale slamavskiljarar 4 Mekanisk reinseanlegg avløp 3 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 115 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 31 av 111 Prosjekt VVA Veg, Vatn og Avløp Status for investeringar som er under førebuing, utbygging eller fullført i 2016 : Prosjekt Status pr. 31.12.16 Utskifting av tre kloakkpumpestasjonar på Banevegen i Sagvåg Garantifase Avslutta i 2016 Rehabilitering veg og VA anlegg Buneset Fitjarvegen Garantifase Avslutta i 2016 Kloakkreinseanlegg Skjersholmane Kloakkreinseanlegg Grunnavågen Rehabilitering veg og VA anlegg Bjellandsvegen Utbyggingsfase Planleggingsfase / Forprosjekt Utbyggingsfase Vabakkjen, rehabilitering i samband med bygging av nye Rema 1000 Garantifase Avslutta i 2016 Vabakkjen VA-anlegg, rehabilitering i samband med ny P-plass. Vabakkjen nye G/S vegar, rundkøyring og parkeringsplass. Utbyggingsfase Utbyggingsfase Tømmestasjon mobile toalett og vassuttak Heiane Garantifase Avslutta i 2016 Vatn og avløpsanlegg Vikastemmo og Stord ungdomsskule Garantifase Avslutta i 2016 Hadlabrekko kloakkspumpestasjon, rehabilitering Garantifase Avslutta i 2016 Rehablitering VA anlegg Ekro / Hystad Garantifase Avslutta i 2016 Omlegging VA-nett Skarvane / Huglo Garantifase Avslutta i 2016 Ny vassleidning til Føyno Garantifase Avslutta i 2016 Ny hovudvassleidning Grunnavågen Garantifase Avslutta i 2016 Rehabilitering veg og VA anlegg Rommetveitvegen Planleggingsfase / Detaljprosjekt Rehabilitering veg og VA anlegg Sagvåg bru (samarbeid SVV) Garantifase Avslutta i 2016 Rehabilitering veg VA anlegg Skrivargarden (samarbeid SVV) Rehabilitering veg og VA anlegg Borggata nord og Ås Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Detaljprosjekt Vatn og kloakkleidning E39 Hatlandsdalen Garantifase Avslutta i 2016 Byrkjelandsløkjen Skjersholmane E39 GS veg og nytt VA-nett Byrkjelandsløkjen kloakkpumpestasjon og vassmålestasjon Rehabilitering veg og VA anlegg Kårevikvegen / Ny pumpestasjon Kloakkpumpestasjon Kårevik (erstatter kloakkreinsanlegg) Vatn og kloakkleidning i sjø frå Kårevik til Skjersholmane Kloakkpumpestasjon Hamnegata på Leirvik Vassleidning Ådlandsvatnet Oppgradering / Ombygging Lundsseter vasshandsamingsstasjon VA anlegg Nord-Huglo Hovudvassleidning E39 Vabakken til Kattatveit (ny) Hovudvassleidning Valvatna til Stuva (ny) Reguleringsplan ny veg til Grunnavågen Reguleringsplan Djupavikneset Tomt til kloakkreinseanlegg Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Detaljprosjekt Utbyggingsfase Utbyggingsfase Utbyggingsfase Planleggingsfase / Forprosjekt Utbyggingsfase Utbyggingsfase Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Detaljprosjekt Planleggingsfase / Forprosjekt Planleggingsfase / Forprosjekt Planleggingsfase / Forprosjekt https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 116 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 32 av 111 Slamavskiljarprosjekt på Skjersholmane. Foto: Knut Kattetvedt HMT Arbeidsmiljø Registrerte hendingar innan HMT År 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Skade med fråvær 0 0 1 1 1 0 Skade utan fråvær 1 1 1 1 1 0 Uønskt hending 5 4 0 0 0 0 Målsettinga er: 0 hendingar. Kundar hos Stord kommunalteknikk Stord vatn og avlaup leverer tenester til / administrerer følgjande kundegrupper : https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 117 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 33 av 111 Kundar 2011 Kundar 2012 Kundar 2013 Kundar 2014 Kundar 2015 Kundar 2016 Abonnentar vassforsyning 7 338 7 442 7 555 7 731 7 825 7 912 Abonnentar avløp 6 593 6 703 6 798 6 964 7 062 7 143 Abonnentar avløp hytter / fritid 52 49 50 54 54 55 Ab. slamavskiljarar hushald 508 507 514 512 511 513 Ab. slamavskiljarar hytter/fritid 60 62 63 70 74 78 Ab. renovasjon hushald 7 434 7 546 7 664 7 812 7 930 7 027 Ab. renovasjon hytte/fritid 321 320 320 330 333 333 Utvikling eigedomsgebyr for perioden 2010 2016 4000 kr 3000 kr Vassavgift Avløp Slamtømming Renovasjon 2000 kr 1000 kr 0 kr 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 År Årsrekneskapen 2016 Investeringar/lån Stord kommunalteknikk har investert for 103,5 millionar kroner i 2016 innanfor vatn og avløp og 11,5 millionar kroner i kommunale veganlegg. Stord kommune står med langsiktig lånegjeld per 31.12.16 med kr 628,5 millionar kroner knytt til vatn og avløp. Det er betalt 20,2 millionar kroner i avdrag i 2016 (tilsvarande kalkulatorisk avskriving). SKT 31.12.13 31.12.14 31.12.2015 31.12.2016 Endring siste år Langsiktig gjeld i VA (mill. kr.) 458,9 500,7 545,2 628,5 + 83,3 Drift Veg Trafikk og Parkering VTP https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 118 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 34 av 111 Budsjett 2016 Rekneskap 2016 Avvik / resultat Netto driftsresultat 9 765 000 8 904 000 861 000 (overskot) Driftsresultatet for veg viser eit mindreforbruk / «overskot» samanlikna med budsjett på kr 861 000. VTP har soleis vore ein viktig bidragsytar for å oppnå eit samla positivt økonomisk resultat for Stord kommune. Vatn Avlaup Renovasjon Slam Sum VAR Netto driftsresultat 2 101 737 2 214 182 59 259 51 166 4 307 826 Gebyrinntekter 34 792 740 31 637 075 15 817 732 394 923 82 642 470 Andre driftsinntekter 618 723 303 324 9 280 0 931 327 Driftsinntekter 35 411 463 31 940 399 15 827 012 394 923 83 573 797 Direkte driftsutgifter 20 737 759 19 190 841 15 281 607 415 901 55 626 108 Avskrivingskostnad 10 758 356 9 507 057 0 0 20 265 413 Kalkulatorisk rente (1,68 %) 5 119 577 4 584 261 0 0 9 703 838 Indirekte netto driftsutgifter 858 303 835 046 453 674 29 563 2 176 586 Indirekte avskrivingskostnad 35 550 33 871 21 281 574 91 276 Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) 3 653 3 504 1 912 51 9 120 Driftskostnader 37 513 199 34 154 580 15 758 473 446 089 87 872 341 Resultat 2 101 737 2 214 182 59 259 51 166 4 307 826 Kostnadsdekning i % 94,4 % 93,5 % 100,4 % 88,5 % 95,1 % Sjølvkostfond 01.01.16 1 612 656 27 031 204 1 993 131 735 436 31 372 427 -/+ bruk av/avsetning til sjølvkostfond 2 101 737 2 214 182 59 259 51 166 4 307 826 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad sjølvkostf. (1,68 %) 9 461 436 562 34 063 11 954 492 040 Sjølvkostfond 31.12.16 479 620 25 253 584 2 086 453 696 224 27 556 641 Resultat/fond Innanfor vatn og avløpsområdet har den historisk låge kalkylerente medført lågare kapitalkostnader enn budsjettert dei siste åra. Dette har ført til oppbygging av desse sjølvkostfonda. Fonda har hatt følgjande utvikling dei siste seks åra : https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 119 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 35 av 111 Fond pr. 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2016 Endring Vatn 5 190 022 6 279 903 2 455 045 229 175 1 612 656 479 620 2 092 279 Avløp 17 339 302 21 993 811 25 389 120 25 972 697 27 031 204 25 253 584 1 777 620 Renovasjon 623 913 489 527 744 416 297 066 1 993 131 2 086 453 93 322 Slam 564 534 334 125 641 195 426 268 735 436 696 224 39 212 Sum fond 23 717 771 29 097 366 29 229 776 26 925 206 31 372 427 27 556 641 3 815 786 Fondutviklinga viser at dei økonomiske konsekvensane av dei store investeringane som er gjort dei siste åra no er betydelege. Fondet for vassforsyning er for første gang negativt, nok som krev gebyrauke frå 2018. For avløp er framleis fondet av ein slik storleik at gebyra kan vere uendra dei neste åra med mindre rentenivået aukar fortare enn prognosane. Ein syner elles til årsrekneskap med notar for utfyllande informasjon. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 120 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 36 av 111 3.4 Stord kommunale eigedom Stord kommunale eigedom (SKE) skal ivareta eigaransvaret for Stord kommune sine eigedomar og bygg, og sikra at verdiane vert ivaretekne. SKE har i 2016 brukt midlane på ein god og effektiv måte. Det vart i 2016 utført mykje bra vedlikehald med midlane ein fekk gjennom tiltakspakken. Heile 21 prosjekt vart gjennomført for desse midlane, i tillegg planlagd vedlikehald. SKE gjekk i 2016 med kr. 1,617 mill. i overskot. Dette skuldast m.a. at det vart innført ein avgrensa innkjøps- og tilsettingsstopp i oktober 2016 etter at rådmannen fekk i oppdrag frå formannskapet å vurdere tiltak som kunne betra resultata for 2016. SKE har fekk 38 nye medarbeidarar i 2016. Dette var reinhaldarar som vart tilbakeført frå ISS Facility services AS til kommunen 1. oktober. I tillegg kom tre tilsette frå Vikahaugane sportssenter då kommunen overtok drifta av Vikahaugane frå 1. januar. I tillegg har SKE tilsett éin driftsoperatør til vedlikehaldsavdelinga. Det har slutta to tilsette i løpet av 2016. Ein prosjektleiar og ein lærling i tømrarfaget. Lærlingen bestod fagprøven i desember 2016. SKE har også i 2016 hatt to driftsoperatørar som har blitt selt inn til investeringsprosjekt. Stord kommunale eigedom har ansvar for vedlikehald av kommunale bygg og drift og vedlikehald av faste tekniske installasjonar som t.d. heis, varmeanlegg, sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg, elektriske installasjonar, brannalarmanlegg, sprinklaranlegg og symjebasseng. I tillegg til eigne kontrollar har vi og avtalar om service og vedlikehald med eksterne føretak. Tre skular vart malte sommaren 2016, Tjødnalio skule, eldste delen av Leirvik skule og Litlabø skule. I tillegg har er det fått skifta vindauge og kledning på fleire bygg, tekniske installasjonar har fått oppgradering og fleire tak har fått ny papp. SKE overtok i 2016 også driftsansvar for skeisebanen. Dette medførte store utfordringar då fleire pumper var utslitne og det var behov for betydeleg oppgradering. Dette har kosta tid og pengar, men skøytebanen vart til slutt opna, om noko forseinka. SKE hadde inne fleire sommarvikarar i 2016, som gjorde ein god jobb. Fleire kommunale bustadhus vart malt. Kommunestyret vedtok i 2016 at reinhaldet skulle tilbakeførast til kommunen. Stord kommunale eigedom overtok ansvaret for reinhald av kommunale bygg frå 1. oktober. SKE har tilsett ein avdelingsleiar som har ansvar for reinhaldsavdelinga. Overgangen frå ISS til SKE gjekk fint, med godt samarbeid og hjelp frå personalavdelinga. Grønt-avdelinga har ansvar for alle kommunale grøntområde. Plenar, Reinhaldar Aslaug Torget. Foto: Emma Ö. Aadland blomebed, tre og buskar vert stelt. I tillegg har avdelinga ansvar for rydding av sentrum. Om vinteren er avdelinga ein del av brøyte-beredskapen, og har ansvar for brøyting av gangvegar og fortau. Grasbanane på Vikahaugane og i Prestagardsskogen ligg også under grøntavdelinga, og krev til tider mykje arbeid og tilsyn. Grønt-avdelinga har i 2016 bestått av tre tilsette. I tillegg har dei ein avdelingsleiar i 20% stilling. Stord ungdomsskule https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 121 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 37 av 111 Prosjekt «Kongen på haugane» har vore det store prosjektet i 2016. Oppstart med riving av gamleskulen vart i mai 2016. Byggeprosjektet held framdriftsplanen med ferdigstilling i desember 2017. I tillegg til bygging av den nye skulen, har ein etablert ein mellombels skule. Dette har fungert bra som ei mellombels løysing medan ny skule vert reist. Vikahaugane Kunstgrasbana på Vikahaugane vart skifta ut sommaren 2016. Det vart lagt nytt dekke, skifta flomlys og sett opp nytt ballfangarnett rundt banen. I tillegg fortsette rehabiliteringa av garderobar i hallane. Knutsaåsen omsorgssenter Stord kommunale eigedom starta opp med utvendig rehabilitering av Knutsaåsen i 2015. Dette arbeidet vart følgt opp og vidareført med nye midlar i 2016. Det er skifta vindauge, kledning og nye dører. Maling av kledning er også utført. Det står att om lag ein tredel av rehabiliteringa no. Dette vil bli gjennomført i 2018. Knutsaåsen omsorgssenter. Foto: Haldis Lauksund Hystad skule Stord kommunale eigedom fekk i oppdrag å bygge fire nye klasserom ved Hystad skule. Desse skulle erstatte den gamle paviljongen som var moden for riving. Prosjektet har ei kostnadsramme på kr. 14 mill. Fronta bygg as vant konkurransen og har bygd eit flott skulebygg som stod klart til skulestart hausten 2016. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 122 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 38 av 111 Nysæter gravplass Stord kommunale eigedom fekk i budsjettet for 2015 i oppdrag å utvida Nysæter gravplass med nye 500 graver. Prosjektet har ei kostnadsramme på kr. 11,3 mill. fordelt på 2015 og 2016. Gravplassen ved Nysæter vil ha få eller ingen graver igjen til hausten 2016, og derfor var det viktig å få starte opp prosjektet. Engelsen entreprenør vann anbodskonkuransen og har gjort ein god jobb, der gravplassen er blitt eit fint uteområde. Framdrifta i prosjektet var god, og ferdigdatoen som skulle vera i september 2016 vart halden. Nytt legevaktbygg Stord kommunale eigedom fekk også i oppdrag å vidareføre forstudiet med å bygge nytt interkommunalt legevaktbygg og KAD avdeling ved Stord sjukehus, som er teikna av Link arkitektkontor. Bygget skulle reisast inne på verna område ved sjukehuset. Det har vore ein lang veg å gå i forprosjektet for å få alle godkjenningar som skal til for å starte byggearbeidet. Anleggsarbeidet starta i februar 2016. Engelsen bygg vann anbodskonkuransen og har gjort ein god jobb. Bygget skulle stå klart til desember 2016 men vart noko forsinka. Opning av legevakta vart 01.02.2017. Foto: Janett Svendsen Helse, miljø og tryggleik Stord kommunale eigedom har ingen aktivitet som forureinar ytre miljø. Det er etablert gode rutinar for avfallshandtering. Det er inngått drifts- og serviceavtalar for transport og deponering av avfall. Eininga jobbar aktivt med å redusera sjukefråværet. Dessverre har 2016 vore eit år der sjukefråværet har vore høgt. Statistikken for SKE syner i 2016 eit samla sjukefråvær på 9,7% mot 5,44 % i 2015. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 123 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 39 av 111 3.5 Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samarbeidsrådet sitt føremål er «interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing». Samarbeidsrådet si hovudoppgåve er regional utvikling. I dette ligg også næringsutvikling, samferdsle, reiseliv, omdømebygging, rammevilkår med meir. I tillegg vert det arbeidd med ulike prosjekt. Rekruttering og omdømebygging er eit prioritert område i Sunnhordland. Samarbeidsrådet skal blant anna styrkja regionen som bustadregion og gjera regionen meir attraktiv mellom anna for å trekka til seg kvalifisert arbeidskraft. Ordførar og rådmann representerer kommunen i Samarbeidsrådet. Utviklingsprogrammet for byregionar (fase 2) vert køyrd i regi av Samarbeidsrådet, med Stord kommune som A-eigar av prosjektet. Prosjektet har fylgjande tittel og visjon: «Byen og regionsenteret Stord- lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland!» I fase 1 vart det stilt spørsmål til om Byen og regionsenteret Stord- var lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland. No er visjonen at byen og regionsenteret skal vera det. Difor er spørsmålsteiknet bytta ut med eit utropsteikn. Prosjektet jobbar etter fire strategiar: 1. Sunnhordland kraftsenter for klyngeutvikling Ved å vidareutvikla eksisterande næringsliv, skapa nye møteplassar på tvers i bransjar og imellom ulike bransjar skal innovasjon og nytenking sikra eksisterande arbeidsplassar og utviklast nye. 2. Den tette byen Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå. 3. Saman er me sterke Ved å utvikla tette samarbeidsarenaer skal regionen vidare utviklast til å verta attraktiv for nye innbyggjarar og for dei som alt bur her: 4. Kompetanseregionen Behalda og utvikla kompetansen i regionen. I 2016 fekk Samarbeidsrådet 530 700 kroner i driftstilskot frå Stord kommune. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 124 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 40 av 111 3.6 Landbruk og miljø Foto: Astrid Larsen Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor utfører oppgåver innanfor landbruk, natur-, miljø-, areal- og viltforvalting og havbruk. Kontoret har fem tilsette fordelt på 4,2 årsverk. Prosjektleiarfunksjonen for Vassområde Sunnhordland og andre prosjekt vert utførte innanfor denne ramma. Kontoret leverte også dette året skogkompetanse til Austevoll. Frå mai overtok ein sekretariatfunksjonen for viltforvaltinga, og frå oktober oppgåver innan tradisjonell landbruksforvalting. Det er intensjonen å inngå ein meir formalisert avtale om samarbeid med Austevoll kommune. Arbeidet med revisjon av landbruksplanen for Stord og Fitjar kom i gang i meldingsåret. Det vert lagt opp til at planen vert vedteken i 2017. Det vart teke i bruk to nybygg for mjølkeproduksjon på Huglo. Her er dei første mjølkerobotane i Stord komne i drift, og satsinga inneber ein auke i produksjonskapasiteten. Samla kvote i kommunen er no 1,1 millionar liter. Tal produsentar er stabilt i høve til året før. Sauehald og kjøtproduksjon av storfe held seg også godt oppe. Dette er viktig for å utnytte beiteressursane og for å halda kulturlandskapet i hevd. Utbetalte produksjonstilskot til jordbruk i 2016 var 7 586 064 kroner fordelt på 67 søknader (inkludert to samdrifter). I 2016 fekk Stord kommune løyvd 160 000 kroner i Særskilte Miljøtilskot i Landbruket frå Fylkesmannen i Hordaland. Det vart til saman løyvd 114 250 kroner til fire føretak. Det kom inn fem søknader. Ei løyving gjekk til fellestiltak, dei andre gjeld verneverdig bygg og kulturlandskap. Det vart utbetalt 134 116 kroner gjennom ordninga Regionalt Miljøprogram, fordelt på 18 søknader for 2016. I tillegg er 22 860 kroner utbetalt til Stord beitelag, til organisert beitebruk. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 125 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 41 av 111 3 Det er framleis stor aktivitet i skogen. Det vart avverka omlag 24 000 m gran og furu. Grana som vart planta på 50- og 60-talet byrjar å verte hogstmogen, så me kan venta oss stor aktivitet i åra framover. Opprusting av kommunale vegar og skogsvegar er eit viktig tiltak for å kunna henta ut tømmeret. SFLMK arrangerte tre kurs for vedlikehald og bruk av motorsag i 2016. Det har vore eit stort arbeid å rydda opp etter stormen «Nina». Det vart felt 143 hjort på Stord i 2016,noko som gjev ein fellingsprosent på 87. Stord kommune har god beredskap og rutinar for ettersøk og avliving av skadd hjortevilt. I 2016 vart det registrert 20 påkøyrsler av hjort på vegane i kommunen. 54 kandidatar avla jegerprøven i 2016, der SFLMK har ansvar for gjennomføring og kontroll av eksamen. SFLMK har hatt koordinatorrolla i Vassområde Sunnhordland i 25 % stilling i 2016. Arbeidet har bestått i å bidra til at ansvarleg sektormynde følgjer opp «Regional plan for Vassregion Hordaland 2016-2021» og «Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016-2021». Det har i 2016 vore arbeidd med å få på plass nye skilt i naturreservatet Hystadmarkjo, og dette arbeidet vert vidareført i 2017. Kontoret har utført forvaltingsoppgåver knytt til forskingsprosjekt i Brandvik landskapsvernområde. Det er i meldingsåret gjennomført sertifisering av fire verksemder i kommunen som miljøfyrtårn. Det vart sendt ut eitt informasjonsskriv frå landbruks- og miljøkontoret i 2016 i tillegg til informasjon via nettportal og e-post. Veterinærvakttenesta i Stord vaktområde omfattar kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Austevoll. Kommunane har også i 2016 ytt tilskot for å sikra ei forsvarleg veterinærteneste og ei god vaktordning. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 126 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 42 av 111 3.7 Stord brann og redning Foto: Stord brann og redning Stord Brann og Redning hadde også i 2016 stor aktivitet med øving og opplæring. Brannvesnet har gjennomført 10 øvingar i 2016. I tillegg har ein delteke på andre øvingar i samarbeid med andre etatar og private. Feiing og tilsyn av bustader og særskilde brannobjekt er gjennomført etter oppsett plan. 1.1.2016 vart det innført ei forskrift om brannførebygging som i større grad legg opp til at kommunen skal vurdere risiko og planlegge førebyggande aktivitet. Når det gjeld dei særskilde brannobjekta (ca. 120 stykker), har ein i 2016 gjennomført ei enkel risikovurdering av alle, og har skissert hyppighet av tilsyn etter dette. Det inneber t.d. at ein halverer talet på tilsyn per år. Også bustader skal risikovurderast og brannstellet er godt i gang med arbeidet. Det er vidare innført krav om feiing og tilsyn av fritidsbustader. Ny plan for feiing og tilsyn vil bli utarbeidd på bakgrunn av ny forskrift og risikovurderingar. I neste omgang må ein vurdere feieavgiftene, som byggjer på sjølvkost. Stord brann og redning si førebyggande avdeling utfører feiing/tilsyn og tilsyn av særskilde brannobjekt i Fitjar kommune. Førebyggande avdeling i Stord kommune er sterkt involvert og engasjert i to «trygg heime»-prosjekt: 1. Førebyggjande heimebesøk, eit samarbeidsprosjekt mellom heimebasert teneste og brann og redning. 2. Velferdsteknologi; hjelpemiddel for eldre og pleietrengjande der røykvarslar vert knytt saman med tryggheitsalarm og brannvesenet får varsling med informasjon om brukar. Det har blitt gjennomført fleire aksjonar/kampanjar innanfor brannførebygging i løpet av 2016, som bl.a. komfyrvakt, røykvarslarens dag, aksjon bustadbrann, brannvernveke, open brannstasjon og opplæring av alle 6.klassar i kommunen. Avdelinga https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 127 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 43 av 111 driv og ein god del brannopplæring for offentlege einingar og andre verksemder. På slutten av 2016 vart det sett ned ei arbeidsgruppe som består av representantar frå brannvesen, politi, helse, mattilsyn, veterinærtenesta på Fitjar og Stord for å sjå på brannførebyggande tiltak og beredskapsarbeid mot husdyr. Arbeidsgruppa vil gjennomføra ein fagkveld våren 2017 og ei øving på Hestesportsenteret på Stord i løpet av hausten. I 2016 har avdelinga utarbeida ein brannsikringsplan for tett trehusbebyggelse i Øvre Borggata, i Prestlio og på Ingebrigtshaugen. Arbeidet er støtta av Riksantikvaren. Brannøving. Foto: Stord brann og redning Personalsituasjonen er stabil.. To lærlingar tok fagbrev i 2016 og har gått vidare i arbeidslivet andre stader. Ny feiarlærling starta august 2016. Førebyggande avdeling samarbeider godt med Bømlo, Fitjar og Os kommunar. Brannvesenet hadde i 2016 133 utrykkingar i Stord. Over halvparten av desse var falsk alarm, utløyst av automatiske brannalarmar. Det nasjonale NØDnettet, som vart innført i februar 2016, har medført fleire automatiske brannalarmar. Det var fem bygningsbrannar i 2016. I i tillegg har det vore bilbrannar, assistanse ved trafikkulukker, vanninntrenging i bygg, pipebrannar og diverse typar redning både på sjø og land. Det var ingen registrerte brannar på Huglo i 2016. Hovudstasjonen på Leirvik har fire vaktlag som vert varsla med radiosignal frå 110-sentralen i Haugesund. Huglo depot består av seks frivillige som blir varsla via UMS frå 110-sentralen i Haugesund. Stord Brann og redning rår over to mannskapsbilar, ein på Leirvik og ein i Sagvåg, ein tankbil og ein lift. Dagens materiell og utstyr held i hovudsak god standard. Stord Brann og redning har avtale om bruk av hamnestellet sin båt M/B Blåkraft. Brannvesnet disponerer eit øvingssenter på Valvatna. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 128 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 44 av 111 Førebyggjing på skule. Foto: Stord brann og redning Stord brann og redning har totalt sett utført tenester innanfor budsjettrammer i 2016, men med ei overskriding på tenesteområdet for vakt og utrykking. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 129 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 45 av 111 3.8 Stord hamnestell Stord Hamnestell skal leggja til rette for og overvaka skipstrafikken i Stord kommune. Dagens rutetrafikk går over Leirvik hamn med 8 760 anløp (av desse hadde ambulansebåten 1 365 anløp) og ferjekaiane Skjersholmane og Jektevik med 17 830 anløp. Offshore- og større stykkgodstrafikk går stort sett over Eldøyane. Av desse var 780 frå innanriks- og 175 frå utanriksfart. Samla vart det 24 815 anløp i 2016, med i alt 48 894 tonn gods over offentleg kai. Ambulansebåten stod for det meste av trafikkauken frå 2015. Godsmengda over offentleg kai gjekk ned med nær 3 500 tonn. Stord Hamnestell har to ISPS-hamner (International Ship and Port Security), Stord Hamn, Eldøyane og Leirvik Hamn ISPS-terminal. Det er også fem godkjende privateigde ISPS-terminalar i Stord. Anløpet av farty til ISPS-terminalar og etterspurnaden etter kai- og bakareal er generelt aukande. Beredskapsbåten Blåkraft vert brukt av hamnestellet og brannstellet ved forureiningar og elles ved førespurnad frå politi eller annan offentleg styresmakt. Redningsselskapet sin båt, RS Simrad Færder, vart godkjent som redningsfarty i 2013. Båten, som har gitt ei viktig styrking av beredskapen i kommunen, har fast kaiplass ved Eldøyane. Hamnesjefen er nestleiar i IUA Haugesundregionen (Interkommunalt Utval mot Akutt forureining). Dette er eit samarbeid mellom 18 kommunar. Stord kommune har også eigen beredskap og rykker ut ved akutte tilfelle. Oljevernberedskapen for sjø er det hamnestellet og brannstellet som har ansvar for. Foto: Stord hamnestell Avfallshandtering i hamner er regulert i forskrift. Hamnestellet har utarbeida ein avfallsplan som gjeld for Leirvik Gjestehamn og Leirvik Småbåthamn, Leirvik Hamn og Stord Hamn Eldøyane, samt for alle fartøy ved offentleg kai. Hamnestellet sette i sesongen ut avfallscontainerar i gjestehamna og ved Rindbua på moloen. I Sagvåg Gjestehamn er det innreia ein sokkeletasje i nærleiken av gjestehamna med fellesrom, dusj, toalett og vaskemaskin. Det er sett opp skilt i innseglinga til Sagvåg om gjestehamna. Leirvik småbåthamn har 200 båtplassar. Hamnestellet har ein god og stabil kundemasse i småbåthamna i Leirvik. I 2016 vart det avvikla 11 kundeforhold og inngått 13 nye. Leirvik Småbåthamn hadde ved årsskifte 15 ledige båtplassar av varierande storleik. Hamnestellet har som mål å vere blant dei beste gjestehamnene. Hamnestellet har i 2016 hatt sommarvikararar som har sytt for reinhald og orden og stundvis tilbydde besøkande vaflar og saft. Strandpromenaden har gitt ei meir roleg og barnevennleg hamn. Grillhuset og leikeplassen er i bruk stort sett heile året, både av fastbuande og båtgjester. Avtala om sal av eigedomen Evjestrand vart i 2016 reforhandla og eigedomen er no ført tilbake til Stord kommune. Tal overnattingsbåtar på Huglo, i Sagvåg gjestehamn og i Leirvik gjestehamn vart i 2016 berekna til 2 754. Ein kan då gå ut i frå at det var over 9 000 besøkjande i gjestehamnene i sommarmånadane. I 2016 avslutta ein teljing av besøkjande i hamna 30. september. Den dårlege sommaren førte til ein auke i talet overnattande gjestebåtar frå 2015 på 406 overnattingar. Sagvåg Gjestehamn var og godt besøkt med om lag 240 registrerte overnattingar. Stord Hamnestell har i 2016 avhenda eit areal til REN AS for bygging av beredskapslager for sjøkabel på Eldøyane. REN AS starta bygginga i 2016 og bygget vert truleg teke i bruk i løpet av 2017. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 130 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 46 av 111 Stord Hamnestell sitt terminalanlegg Stord Hamn, Eldøyane vert drifta etter avtale med Stordbase AS, som i 2016 har signert ein avtale om bygging av fem vindmøller for Statoil ASA, kalla Hywind Project. Bygging av lager til REN AS og tilrettelegging for straumtilførsle til Hywind Project, gjer det mogleg for Stord Hamnestell å leggje til rette for landstraum for større fartøy ved anløp Stord Hamn, Eldøyane. Arbeidet er sett i gang ved felles grøfter og eit felles inntak for straum i tavlerom ved bygging av REN AS sitt beredskapslager. Alt tilgjengeleg bakareal og hamneterminalane på Eldøyane er leigde ut på langsiktige kontraktar. Stord kommune, Hamnestellet har i 2016 vore i forhandlingar om å få kjøpa meir sjøline og bakareal i dette området som er tilknytta eksisterande kai-anlegg og bakareal. Dette for å kunna ha høve til å byggja ut meir og lengre kaiar og dekka etterspurnaden frå maritim næring og sjøtransport. Avtalane vart sluttført i 2017. Prosjektgruppe for Interkommunalt hamnesamarbeid i Sunnhordland er etablert og har hatt fleire møte i 2016. Rapport frå prosjektgruppa vart sendt på høyring i oktober 2016 og vil vera eit arbeidsdokument frametter i dei respektive kommunane for å kunna vurdera å gå inn i eit felles hamnesamarbeid. Foto: Haldis Lauksund Nøkkeltal Driftsrekneskapen for 2016 syner slike tal(i heile 1000 kroner): https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 131 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 47 av 111 Tekst Rekneskap 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Sum Driftsinntekter -9 392-9 046-9 467-10 774 Sum Driftsutgifter 9 278 7 911 9 656 8 923 Brutto driftsresultat -114-1 134 189-1 851 Resultat ekst.finanstransaksjoner 1 196 1 070 1 040 1 106 Motpost avskrivingar -1 582 0-1 782-1 701 Netto driftsresultat -500-64 -552-2 446 Finanstransaksjonar -396-150 0 0 Resultat etter int. finanstransaksjonar -896-214 -552-2 446 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 132 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 48 av 111 3.9 Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og kulturbygg Det er Stord kommunale eigedom som driftar idrettsanlegga Stord kommune eig. Utleige av gymnastikksalar vert gjort av rektorane, medan Stord kommunale eigedom tildelar treningstid ved kommunale fotballbanar. Stord idrettslag har ansvar for drift og utleige av anlegga på Vikahaugane og i Prestagardsskogen utanom skuletid. I januar vart det sendt inn tjueåtte godkjende spelemiddelsøknader (tjuefem til ordinære idrettsanlegg og tre til nærmiljøanlegg). Det vart søkt om vel kr. 22 mill. i tilskot til prosjekt -med eit samla kostnadsoverslag på kring kr. 68 mill. Etterslepet i søknadsmassen er no redusert til 3-4 år. Stord kommune fekk sumaren 2016 tilsegn på om lag kr. 5,5 mill. i spelemidlar. Tilsegn spelemidlar 2016, ordinære anlegg Tilsegn Stord Hestesportsenter klubbhus 1 000 000 Stord Hestesportsenter garderobeanlegg 500 000 Vikahaugane idrettspark skøytebane, rehabilitering 1 972 000 Eventyrskogen Landåsen tursti, oppgradering 465 000 Prestagardsskogen idrettspark lysløype (turvegen) 863 000 Prestagardsskogen idrettspark lysløype (lyset) 462 000 Samla 5 262 000 Tilsegn spelemidlar 2016, nærmiljøanlegg Tilsegn Langelandsbana, gapahuk 72 000 Sætravikjo toalettanlegg 217 000 Samla 289 000 Turvegen rundt Ådlandsvatnet vart ferdigstilla i 2016. Grunna flaumen i august vil det verta noko reparasjons/sikringsarbeid i 2017. Ny turveg med lys er på kring 3,2 km, i tillegg er ei strekkje på 1 km oppgradert/rehabilitert. Parkeringsplass på Vatna med plass til 15 bilar er laga. Skilt som syner kvar du skal gå og kor langt det er att har Friluftsrådet Vest ordna. Rundtom finn du kvilestader med bord og benkjer. Borda har tidvis vorte pynta med både nissar og troll noko som syner at folk tykkjer om anlegget. Dette er den største einskildsatsinga for friluftslivet på Stord noko tid med ei kostnadsramme på vel 14 millionar kroner. Løypa er mykje i bruk og det er berre godord å høyra. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 133 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 49 av 111 Opning av turveg rundt Ådlandsvatnet. Foto: Astrid Larsen Stord Fitjar Turlag har i regi av Friluftsrådet hatt TellTur i 2015 og 2016. Tal på deltakarar har auka frå knappe 520 til nesten 860 og folk på øya er flinke å koma seg ut. Stord kommune har bidrege med premiar. Det er skilta om rasfare i Gullberg. Kunstgrasbana på Vikahaugane har fått nytt dekke, rehabilitert lys og det er kome gjerde og fangnett. Det er kring 210 registrerte idretts- og friluftsanlegg i Stord kommune, fleire av desse treng no rehabilitering og oppgradering. Det vil verta bygd fleirbrukshall i tilknytning til ny ungdomsskule på Nysæter. Stord Seilforening arbeider med planar om sjøsportanlegg på Skjersholmane og skigruppa har initiert løysingar om ny tilkomst til Heio. Skeisegruppa arbeider vidare med planar om tak over skeisebanen Fond for utlån til lag og organisasjonar har ei ramme på 15 millionar kroner. Ved årsskiftet var det 6,575 millionar kroner til rådvelde. 8,425 millionar kroner er lånt ut til tre prosjekt. Stord Hestesportssenter er største låntakar. Det vart tildelt 249.200 kroner til idretten over kulturmidlane. Det er halde to samarbeidsmøter med idretten der Trott, Stord, Solid, Stord idrettsråd og Handballfestivalen møter administrasjonen i Stord kommune. Kommunestyret godkjende i 2016 ein ny samarbeidsavtale. Kommunen har eit aktivt lag- og organisasjonsliv som gjer det mogeleg å få til mange flotte arrangement. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 134 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 50 av 111 3.10 Kulturtenester Kulturhuset Kulturhuset skal vera møteplass for innbyggjarane i Stord og gje høve til utfalding og opplevingar. 17 011 løyste i 2016 billett til arrangement i kinosalen. Stord Musikkråd sin flygelkomité nådde målet sitt om å samla inn halvparten av pengane til nytt flygel. 21.10 blei vårt Steinwayflygel D-274 plukka ut i Hamburg av Leif Ove Andsnes. Sal av billettar til den første konserten i «Flygelfesten» oktober 2017 er no i gong. Stord Musikkråd sin flygelkomité med Leif Ove Andsnes (t.v.). Foto: Kulturtenester Det vart løyst 14 816 badebillettar i 2016. Når det ikkje er offentleg bading er det symjeundervisning ( skular) eller symjetrening (idrettslag) i bassenget. Ei takplate lausna i symjehallen og undersøking synte heile taket laut skiftast. Bassenget blei difor steng 10. mai og opna att 10. oktober, i tide til vinterferien og til Stord Turn og Idrettslag sitt årlege symjestemne. Stenginga medførte naturleg nok nedgang i besøkstalet og noko mindre inntekter enn budsjettert https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 135 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 51 av 111 Symjehallen i kulturhuset. Foto: Kulturtenester Kino For ein kino som tok til i 1938, og som hadde si stordomstid før TV- og dataalderen, er det ikkje lett å varta opp besøksrekordar. Med 49 462 kinogjester fekk ein i 2016 like fullt beste kinobesøk på 10 år. Sunnhordland skriv på leiarplass i januar 2017 at «DET ER mykje som tyder på at Stord kino i år passerer den magiske grensa på 50.000 publikummarar. Det er imponerande når me tenkjer på at den store salen ofte er oppteken til andre arrangement, særleg i helgane. Det er ingen grunn til å tru at besøket skal gå ned med det første. Film på kino gjev ei heilt anna oppleving enn heime i stova eller på eit brett i fanget. Nøkkelen til vidare suksess ligg først og fremst kvalitet på filmane, men også totalopplevinga og ramma rundt. Her må dei lokale kinoane heile tida vera på vakt, slik at kinogjengarane får den kvaliteten dei betalar for.» Fritidsklubbane Målet er at ungdommar skal ha ein trygg og uformell møteplass i nærområdet sitt. Harri og Litlabø fritidsklubbar driv godt og har eit stabilt besøk. Begge klubbane har flinke og erfarne leiarar. Dette gjeld og for måndags- og onsdagsklubben for utviklingshemma i Kulturhuset. Den kulturelle skulesekken https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 136 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 52 av 111 Alle elevar i grunnskulen og vidaregåande skule fekk i 2016 oppleva profesjonell kunst og kultur på eit høgt nivå. Fylkeskommunen sitt program dekkjer alle trinna, og bestod blant anna av filmvisning («Kampen for fjordane»), forfattarbesøk («Krim og spenning»), teater («Open Window Theatre») og musikk («68 Experience»). Den kommunale skulesekken tilbyr produksjonar til grunnskuletrinnet, og der fekk mellom anna 1.-5. trinna teaterbesøk frå Hordaland teater («Rekneprinsen» og «Små døde dyr»), 7. trinn fekk konsert med strykekvartetten Vertavo, og 1700 elevar frå alle trinn fekk delta på ulike arrangement under den nynorske barnebokfestivalen Falturiltu. Nytt av året var eit samarbeid med Den Norske Filmfestivalen i Haugesund der elevar på 8., 9. og 10. stega fekk filmtilbod med besøk av skodespelar og manusforfattar i Stord kulturhus. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken skal gje eldre med bistandsbehov tilbod om profesjonell kunst- og kultur. Songstundene i Kulturhuset er populære. Stord Kulturskule har hatt sju samlingar i vestibylen i Stord Kulturhus. Her er det konsert, allsong og gjerne litt dans. I regi av biblioteket hadde Geirr Lystrup konsert i vestibylen, kulturhuset. Det var konsert med Storm Weather Shanty Choir i september. Sunnhordland museum i lag med Trio Vest sette opp ny framsyning av «Peder Lundastøl» på museet. Utsmykkingsfondet Ved nybygg og ved sal av eigedom vert det sett av midlar til kunstnarleg utsmykking på eige fond, utsmykkingsfondet. Styret for Utsmykkingsfondet kjøpte to skulpturar som illustrerer kinesiske hattar av Bård Breivik. Kommunen har tidlegare leigd desse. «Fish Woman», av Inga Søreide er teken opp frå Osen. Skulpturen er ikkje laga for å stå ute og var difor berre mellombels plassert. Den skal no plasserast i Stord kulturhus. Kinesisk hatt. Foto: Haldis Lauksund Plassering av kunstprosjektet «Den høgreiste og havet» av Anders Kjellesvik har medført stort engasjement. Kommunestyret vil venteleg ta stilling til plassering av kunstverket i 2017. Leirvik fyrstasjon Venelaget har igjen gjort mykje godt dugnadsarbeid. I 2016 blei det klart at ny lendingsplass kunne finansierast. Når den er klar våren 2017 vil tilkomsten til øya og fyrstasjonen bli lettare. Prisar og stipend Kulturstipend blei delt mellom Brita Grov og Per Tore Barmen. Grov har studert dans og teater i London. Barmen har arbeidd først og fremst med tredimensjonale uttrykk frå han tok kunstretta utdanning og fram til i dag. Han brukar ein del ulike digitale verktøy samstundes som han er oppteken av å vareta handverk, teknikk og materialbruk i utforskinga og utforminga av dette. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 137 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 53 av 111 Songlaget Stordabuen fekk kulturprisen for gjennom ei lang årrekkje å ha framført mange konsertprosjekt med god folkeleg undertone. No sist i haust med konserten «Sånn e da», der dirigent Torleiv Agdestein hadde skrive tekstane og komponert melodiane. Det blei tre utselde forestillingar i kinosalen i Kulturhuset. Brita Grov. Foto: Henrik Mundal Andreassen Målprisen gjekk til NCE Maritime Clean Tech. I grunngjevinga heiter det mellom anna at «Verksemda som i år får målprisen for å nytta godt nynorsk, er ei moderne og framtidsretta verksemd som arbeider med innovative løysingar for energieffektive og miljø- og klimavenlege maritime aktivitetar». Ragnhild Nonås Fylkesnes blei heidra med eldsjelsprisen for innsatsen i Langeland skulekorps. Hans Christian Junge fekk seniorprisen. Han er frivillig vaktmeister i Hagerupshuset, har vore medlem i Leirvik Mannskor i over 30 år, og er aktiv medlem i Stord/Fitjar Turlag, der han har vore turleiar sidan 1997 og veldig aktiv i Seniorgruppa. Han har lagt ned eit stort arbeid i merking og rydding av turløyper på Stord. Seniorprisen blei delt ut på eldredagen. Andre prisar og stipend blir delte ut på den årlege nyttårskonserten til Stord Musikklag. Barne- og ungdomsteaterfestivalen Scenekunsten for barn og unge blir feira med eigen festival på Stord: Barne- og ungdomsteaterfestivalen. I 2016 stilte to teatergrupper frå Askøy ungdomslag og fem frå Bergen kulturskole, samt teatergrupper frå Fitjar kulturskule, Tysvær kulturskule, Haugesundscenen og Stord teaterlag. 155 barn- og unge deltok under den tre dagar lange festivalen med 11 ulike teaterstykke. Ung Kultur Møtes (UKM) UKM (Ung Kultur Møtes) er lokale festivalar for ungdom i alderen 13-20 år. Festivalen i 2016 var eit fellesarrangement for kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Tysnes. Grunntanken bak festivalen er at det skal vera ein open arena der alle kan melda seg på med ulike kulturuttrykk. UKM er ingen konkurranse, men det blir valt ut eit representativt tal av deltakarar som får vera med på fylkesfestivalen i Bergen. Frå Stord gjekk følgjande deltakarar vidare til Bergen: Tiril Eirunn Einarsdotter (konferansier), Dovile og Sara Lovise (dans), Magnhild Halland (song), Ida og Sandra (dans) og Sorte Ljos (musikk). Ungdomsrådet på Stord samarbeidde med Kulturtenester om planlegginga og gjennomføringa av den lokale festivalen. Falturiltu https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 138 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 54 av 111 Foto: Kari Svanberg Pedersen Barnebokfestivalen FALTURILTU såg dagens lys med bakgrunn i ei målsetjing om at Stord kommune skal ha éin festival av nasjonalt format. I Falturiltu sitt jubileumsår 2016 (10 år) var Bjørn Sortland festivalforfattar. Det var 5821 besøkande på 69 ulike arrangement, noko som gjer Falturiltu til ein bokfestival på høgde med Barnebokfestivalen i Oslo. I år har festivalen lukkast med eit turnésamarbeid med biblioteka i Sunnhordland, der i alt sju ulike kommunar fekk besøk av Selma Lønning Aarø og Trio Vest. Fotball-, katte- og turinteresserte fekk oppleva Ballturiltu, Katturiltu og Dustefjerturiltur. 250 tredjeklassingar tok del i ein større lesekampanje og heile 550 ungdomsskuleelevar jobba med konseptet tre forfattarar og eitt band. Festivalen inngjekk også eit nytt samarbeid med Foreningen!Les. som er ein ideell paraplyorganisasjon som arbeider for å fremja og stimulera til lesing, særlig blant barn og unge. Falturiltu fekk gode tilbakemeldingar frå forfattarar, skular og forlaga på gjennomføring av arrangement. Festivalen lanserte jubileumsboka «Falturiltu: Kjærleik til nynorsk barneboklitteratur gjennom ti år» med tekstar frå alle festival forfattarane. Fagseminara samla 150 deltakarar frå heile Vestlandet. Kulturminne Skjøtsel av arkeologiske kulturminne skal sikra dei mot skade. Statsbygg, Stord sogelag, Hordaland fylkeskommune og Stord kommune har samarbeidd om å rydda og skilta to arkeologisk kulturminne (naust og gravrøys) på Rommetveit. Begge kulturminna var overgrodde og lite synlege. Skilt vart sett opp i juni med ei tilstelling der arkeolog Solveig Lohne Rongved viste rundt. Kulturminneskilt på Rommetveit. Foto: Guri Aksnes https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 139 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 55 av 111 Ein klasse frå Hystad skule var med på ryddejobb kring ei av gravrøysene ved Valevågen i Hystadmarkjo. Friluftsrådet Vest har rydda sti fram til kulturminnet og det er kome opp skilt på staden som fortel at det er gjort funn av ein barberkniv i bronse. Ein annan klasse rydda ved kulturminnet Gildeskålbakken, som ligg ved den nye turvegen nokre hundre meter opp for Møllebruo. Gards og ættesoge I november 2016 inviterte prosjektgruppa representantar frå administrativ og politisk leiing i til tankeverkstad for ei bustadsoge for Stord. Gruppa ønskte fagleg oppdatering før dei eventuelt vil fremja forslag til utforming av gards- og ættesoge. Tilrettelagd fritid Tilrettelagt fritid gjev bistand til barn, unge og vaksne med ulike funksjonsvanskar, der målet er deltaking i kultur- og fritidsaktivitetar ut frå kvar tenestemottakar sine ynskje og føresetnader. Ved evaluering av tenestene har me fått generelt positive tilbakemeldingar frå både støtte-/fritidskontaktar og brukarar. Det har vore jamn deltaking og positive tilbakemeldingar frå deltakarar og frivillige ved eldretreffa i Sagvåg (Buneset) og på Leirvik (Kulturhuset) og frå deltakarane ved hobbygruppa og treningsgruppa. Nye tiltak har vore band for personar med utviklingshemming og parkour. Frivilligsentralen Stiftinga Stord Frivilligsentral blei avvikla i november og Frivilligsentralen er med det blitt kommunal og ligg under eininga Kulturtenester. Fleire med prosjekt Etter initiativ frå Folkehelseforum blei det søkt om midlar til prosjektet Fleire med. I tillegg til skule og barnehage, er fritidsaktivitetar ein viktig arena for å motverka sosiale skilnader. Deltaking i positive aktivitetar saman med andre fremjar sosial kompetanse, identitet, tilhøyrsle og sosiale nettverk. Noko som vidare kan gjei auka meistring og betre psykisk og fysisk helse. Fylkesmannen tidelte midlar og prosjektet blei lagt til Kulturtenester med oppstart 01.01.17. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 140 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 56 av 111 3.11 Stord folkebibliotek Om publikumsverksemda ved Stord folkebibliotek 2016 Biblioteket hadde i 2016 eit samla besøk på ca. 35 000. Bruken av biblioteket er samansett. Den femnar om lån, bruk av informasjonskjelder og Internett, bruk av aviser og tidsskrift og studiebruk av biblioteket m.v. I 2016 hadde biblioteket eit samla utlån på 46 893, ein mindre auke frå 2015 då utlånet var 45 526. Utlånet og besøk er stabilt frå år til år. I 2016 tok biblioteket til med planlegging av meirope bibliotek i 2017/2018, dvs. tiltak for å gjere biblioteket tilgjengeleg utanom vanleg opningstid. Biblioteket fekk i 2016 kr. 400 000 til ulike moderniseringstiltak, m.a. til meir mobilt hylleinventar og utstillingsutstyr. I 2016 vart det registrert 1440 e-bokutlån, noko som er relativt høgt. 1297 media vart elles lånt inn frå andre bibliotek til bruk for studentar o.a. 2016 har vore eit aktivt år når det gjeld arrangement og barnebibliotekverksemd. For førskuleborn har det vore fleire arrangement, m.a. Bok og bolle, og forteljarstund. I samband med Falturiltu var det eit større leseprosjekt for 3. klassane i kommunen. Og sommaren 2016 var biblioteket med i prosjektet Sommarles for barn. Med tilskot frå Den kulturelle skulesekken og Falturiltu hadde biblioteket fleire forfattarbesøk i 2016, m.a. dei lokale forfattarane Anna Folkestad, Rune Belsvik og Anders Totland. Med tilskot frå Den kulturelle spaserstokken har biblioteket hatt fleire kombinerte musikalske og litterære arrangement på eldreinstitusjonane i 2016. Oppsummert hadde biblioteket ca. 35 arrangement i 2016. Folkebiblioteket si rolle som forum for offentleg samtale og debatt vert stadig viktigare. Her inngår ulike litterære og faglege arrangement, men også debattar og liknande. Arrangementet Bok & bolle på Stord folkebibliotek. Foto: Kristine Thorkildsen https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 141 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 57 av 111 Nøkkeltal folkebibliotek Folkebibliotek Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbyggjar 194 192 197 247 274 Netto driftsutgifter til folkebiblioteket i høve til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) konsert 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 Utlån alle medier frå folkebibliotek per innbyggjar 2,4 2,4 2,2 Årsverk folkebibliotek, tal innbyggjarar pr. årsverk 4470 4247 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 142 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 58 av 111 4. REGULERING, BYGGESAK OG OPPMÅLING Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for regulering, byggesak og oppmåling i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde område. Måloppnåing Mål 2017 Mål 2016 Resultat 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Gj.snitt sakshands.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdagar Gj.snitt saksbeh.tid for oppretting av grunneigedom. Kalenderdager Del søknad om tiltak der kom. har brote pålagt sakshandsamingstid (prosent) Gj.snitt.sakshands.tid for byggesaker med 12 vekers frist. Kalenderdagar Gj.snitt.sakshands.tid for byggesaker med 3 vekers frist. Kalenderdagar < 240 < 240 93 160 257 < 70 < 70 43 44 64 111 0 0 7,7 19 9 11 < 42 < 42 32 70 70 56 < 15 < 15 16 20 20 21 Aktiviteten innanfor plan, byggjesak og oppmåling har jamt over vore høgare i 2016 enn 2015. Trass innføring av nye byggjesaksreglar frå juli 2015 som medførte at fleire, mindre tiltak vart unnateke søknadsplikt, og trass lågare aktivitetsnivå i næringslivet og større arbeidsløyse, så har talet på søknader om tiltak til kommunen auka i 2016 i høve 2015. Det har likevel vore færre større næringssaker, men fleire mindre søknader frå privatpersonar. På plansida har det vore jamt tilsig av private reguleringsplanar. Handsaming av vegplanar frå Statens Vegvesen er svært ressurskrevjande. Planavdelinga vert også engasjert i kommunen sitt kommuneplanarbeidet, særleg ved kartarbeid. For oppmålingsavdelinga har tilfanget av delingssaker og anna oppmålingsarbeid framleis vore lågt. Den gjennomsnittlege handsamingstida for alle typar saker er eit resultat av talet på saker, type saker, kvaliteten på søknadene og sakshandsamingskapasiteten. Det er framleis mange søknader med feil og manglar som dreg den gjennomsnittlege handsamingstida opp. Byggjesaksavdelinga tok i 2016 i mot totalt 308 nye søknader (287 i 2015). Det vart fatta vedtak på totalt 285 søknader (259 i 2015), og det vart utferda mangelbrev og/eller etterspurt tilleggsinformasjon i totalt 158 saker (214 saker i 2015). Rundt halvparten av søknadene er mangelfulle i høve lovpålagt informasjon om tiltaka, og andelen er like høg der ansvarlege føretak står som søkjarar som der innbyggjarane sjølve søkjer om tiltak. Sjølvkostprinsippet er lagt til grunn for tenesteområdet byggjesak og for dei delane av tenesteområda plan og oppmåling som etter lova kan sjølvkostfinansierast. Rekneskapen viser at byggjesaksavdelinga også i 2016 gjekk med overskot. Dette vert avsett til fond. På oppmåling og plan vart det underskot i 2016. Desse områda er vanskelege å driva etter sjølvkostprinsippet, men ein arbeider kontinuerleg for å finne rett balanse mellom gebyrnivå og effektive tenester. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 143 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 59 av 111 Eininga har hatt fokus på å oppdatere og betra prosedyrar for sakshandsaming og å utvikla betre rapporteringsog saksstyringssystem. Sakshandsamingssystemet ephorte gir ikkje tilstrekkeleg grunnlagsrapportering for KOSTRA. I 2016 vart det investert i GisLine Byggesaksregister. Reduksjon i sakshandsamingstider kan i stor grad tilskrivast systemet. Eininga har hatt tilnærma full bemanning (ledig 50% stillingsressurs på planavdelinga og vakanse einingsleiar frå 1. september) og lite sjukefråver i 2016. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 144 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 60 av 111 5. OPPVEKST OG UTDANNING 5.1 Barnehagane 5.2 Skulane 5.3 Stord vaksenopplæring 5.4 Førebyggjade tenester 5.5 Barnevern 5.6 Kulturskulen 5.7 Mot 2016 Barn og ungdom sine oppvekstvilkår er avhengig av langsiktige kommunale prioriteringar og god samordning av tenester og tilbod. Alle som har eit ansvar i forhold til oppvekstmiljøet til barn og unge, må jobba målretta og i fellesskap. Barnehagar og skular med høg kvalitet og god kompetanse er viktig som helseførebyggjande tiltak. Våren 2014 vart «Plan for kvalitetsutvikling for oppvekst 2014-2017» vedteke i Komité for oppvekst og utdanning. Føremålet med planen er å sikra ein praksis i tenestene som er i samsvar med nasjonale føringar, samt sikra ein samordna innsats av tenestene knytt til barn, unge og deira familiar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 145 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 61 av 111 5.1 Barnehagane Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for barnehageområdet i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde. MÅLEKART BARNEHAGE Mål 2016 Stord 2016 Grp 8 2016 Landet 2016 Del tilsette menn i grunnbemanninga (alle barnehagar i kommunen) >6,0 5,7 6,7 7,8 Del styrarar og pedagogiske leiarar med godkjent barnehagelærarutdanning (alle barnehagar i kommunen) Tal barn korrigert for alder per årsverk grunnbemanning i kommunale barnehagar 100 97,9 93,9 91,9 6,7 6,5 6,2 6,0 Del barn 1 5 år med barnehageplass (alle barnehagar i kommunen) >91,0 94,2 90,9 91,5 Del minoritetsspråklege barn i barnehage i forhold til innvandrarbarn 1 5 år >91,0 73,7 74,2 75,6 Kjønnsrollemønsteret etablerer seg alt i småbarnsalderen, og barnehagen skal førebu barna på å møta og skapa eit likestilt samfunn. Då treng barna rollemodellar, som viser at også menn kan vera omsorgspersonar og arbeida med barn. Det er eit sentralt mål at menn skal utgjera 20 prosent av tilsette i barnehagen. I 2016 var prosentandelen menn i grunnbemanninga i barnehagar i landet 7,8 medan han i Stord kommune var 5,7. 97,9 prosent av alle barnehagestyrarar og pedagogiske leiarar i Stord kommune hadde i 2016 godkjent barnehagelærarutdanning. For landet var prosentandelen 91,9. God tilgang på barnehagelærarar er viktig i arbeidet med å utvikla likeverdig og høg kvalitet på tilbodet for barnehagebarna. Del tilsette i barnehagane i Stord kommune med barnehagelærarutdanning var i 2016 39,9 prosent. Fleire kommunar har som uttalt mål at 50% av grunnbemanninga skal vera barehagelærar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 146 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 62 av 111 Ut på tur. Foto: Tjødnalio barnehage Bemanningsnorma i dei kommunale barnehagane i Stord kommune er sett til eitt årsverk per 6,7 store barn. KOSTRA-tal for 2016 viser at dei hadde 6,5 store barn per årsverk. Dette skuldast at Sagvåg og Litlabø barnehage si avdeling Litlabø har ei tettare bemaning enn norma tilseier då den berre har ei avdeling. Dei kommunale barnehagane har ei lågare bemanningsnorm enn landet generelt, noko dei merkar særleg godt etter at andelen små barn auka frå 2009. Dei yngste barna krev tettare oppfølging og omsorg enn dei eldre. Stord kommune har god barnehagedekning og tilbyr plass til alle med slik rett. 15. desember 2016 hadde 94,2 prosent av barna i alderen 1 til 5 år i kommunen barnehageplass, det vil sei 1 166 barn. For landet var prosentdelen 91,5. I 2016 fekk barn som fylte 1 år i august og oktober rett til plass frå den månaden dei fylte 1 år. KOSTRA-tal 2016 for landet viser at 75,6 prosent av dei minoritetsspråklege barna i alderen 1-5 år gjekk i barnehage, medan prosenten i Stord kommune var 73,7. Andelen 1-5 åringar med minoritetsspråkleg bakgrunn har auka med over 50 prosent dei siste ti åra. Dei fleste minoritetsspråklege barna som ikkje går i barnehage er under tre år. I desember 2016 var det til saman sju lærlingar i dei kommunale barnehagane. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 147 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 63 av 111 17 barn under opplæringspliktig alder hadde hausten 2016 vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Tre av dei gjekk ikkje i barnehage. Barnehageåret 2016/2017 får seks nyutdanna pedagogar i kommunale og private barnehagar nettverksrettleiing i regi av kommunen. Dette er i tråd med avtalen mellom kunnskapsdepartementet og KS om rettleiing av nyutdanna pedagogar i barnehage og skule. God fagleg rettleiing er viktig for at nye pedagogar skal utvikla god kompetanse og meistra yrket. Dei kommunale barnehagane har i 2016 arbeidd systematisk med oppvekst sin kvalitetsutviklingsplan 2014 2017 gjennom kompetanseløftet «Være Saman». Være Saman er eit utviklingsprosjekt for barnehagar som er utvikla ved Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger. Kjerneinnhaldet i prosjektet er varme og grensesetjande vaksne, relasjonsbygging, kommunikasjon, tidleg innsats og handtering av utfordrande åtferd. Nøkkeltal Barnehagar Stord Samanlikningskommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter i barnehagesektoren i % av kommunen sine totale netto driftsutgifter 17,2 16,9 17,1 16,2 14,6 Netto driftsutgifter, barnehagar, per innbyggjar 1-5 år (i kr) 135 788 120 030 117 322 133 497 137 534 Tal barn 1-5 år med barnehageplass (i %) 94,2 93,4 91,4 90,2 91,5 Tal barn i kommunale barnehagar i forhold til alle barn i barnehage (i %) 22,3 22,6 24,1 46,8 49,3 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 148 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 64 av 111 5.2 Skulane Hausten 2016 gjekk 2 485 barn og unge ved ein av skulane i Stord kommune. 731 på ungdomssteget, 1754 på barnesteget. Bygginga av nye Stord Ungdomsskule starta opp i 2016. Den skal etter planen stå ferdig innan utgongen av 2017 og takast i bruk på nyåret 2018. Riving av Stord ungsomsskule. Foto Atle Barsnes Foto: Atle Barsnes Bygging av ny Stord ungdomsskule. Foto Atle Barsnes I 2016 er det gjennomført forstudie for ny Nysæter ungdomsskule med fleirbrukshall. Det vert lagt opp til godkjenning av forstudierapporten vinteren 2017. I tabellen under finn ein tal frå skuleområdet i Stord kommune. Nasjonale kvalitetsundersøkingar som nasjonale prøvar og elevundersøkinga vert lagt til grunn for å måla læringsutbyttet og læringsmiljøet til elevane. GRUNNSKULE MÅLEKART MÅL Resultat 2016 2016 2015 2014 Fylket Læringsmiljø: Vurdering for læring 7. trinn >3,9 3,9 3,8 x 3,9 Læringsmiljø: Vurdering for læring 10. trinn >3,2 3,1 3,0 x 3,2 Læringsmiljø: Mobbing 7. trinn (Her tyder låg verdi på lite mobbing.) <1,2 1,2 1,2 x 1,2 Læringsmiljø: Mobbing 10. trinn(her tyder låg verdi på lite mobbing.) <1,2 1,2 1,3 x 1,2 Gjennomsnittlege grunnskulepoeng >40,5 41,0 40,1 38,7 41,6 Elevar som er registrert i vidaregåande opplæring same året som avslutta ungdomsskule (i prosent) >98,4 99,6 x 98,3 Elevundersøkinga blei ikkje gjennomført i 2014. Måltala for barnetrinnet ligg omtrent på same nivå som 2015. Grunnskulepoenga, som måler snittet mellom standpunkt- og eksamenskarakter på ungdomstrinnet, har gått fram frå 38,7 i 2014 til 41,0 i 2016. Den positive utviklinga me ser her tyder på at skulane i Stord jobbar godt både med læringsmiljøet og kvaliteten på undervisninga. Resultat nasjonale prøvar for elevar i Stord og Hordaland https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 149 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 65 av 111 Indikator og nøkkeltal 2015-2016 Stord 2015-2016 Hordaland 2016-2017 Stord 2016-2017 Hordaland 5. trinn Engelsk 48 49 49 49 5. trinn Lesing 48 49 47 49 5. trinn Rekning 48 50 49 50 8. trinn Engelsk 49 50 49 50 8. trinn Lesing 49 50 48 49 8. trinn Rekning 50 50 49 50 9. trinn Lesing 52 53 53 54 9. trinn Rekning 53 54 54 54 Tala for 5. trinn syner eit høgare snitt i 2016 enn i 2015 i engelsk og rekning. Samanlikna med fylket er snittet likt i engelsk og noko høgare i rekning. I lesing er resultatet for kommunen lågare enn i 2015 og snittet i fylket. Tala frå 8. trinn syner likt resultat i engelsk i 2016 som i 2015. I lesing og rekning er resultatet lågare enn i 2015 og under snittet for fylket. Tala frå 9. trinn syner eit høgare snitt i lesing og rekning i 2016 enn i 2015. Snittet i lesing er noko lågare enn i fylket i 2016. Snittet i rekning ligg under snittet i fylket. Kvalitetsutviklingsplanen skildrar Stordskulen sine ulike utviklingsområde i perioden. Områda er i all hovudsak ei vidareføring av tidlegare utviklingsområde. Dei tre ungdomsskulane har vore med i Utdanningsdirektoratet si satsing på ungdomstrinnet, og dermed fått litt drahjelp i arbeidet med utviklingsområda. Satsinga går fram til 2017. Stord kommune tok i 2016 imot midlar til «tidlig innsats i skolen gjennom økt lærarinnsats frå 1.-4. trinn, kap. 226 post 63». Midlane er nytta i tråd med formålet til å auka lærarressursen (nye årsverk lærarstillingar til undervisning 1.-4. trinn) og rådmannen har fordelt tilskotet ved å gi skulane 1,4 timar i veka ekstra med pedagog i klassar med elevtal over 24. Fire av barneskulane i kommune vart i 2016 med i forskingsprosjektet «Two Teachers» i regi av Universitetet i Stavanger. Det vert her forska på om auka lærartettleik har innverknad på elevane sitt læringsutbyte. Nøkkeltal Stord Samanlikn.-kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule (202), per elev 88644 86256 83349 90379 91496 Lønsutgifter til grunnskule, skulelokale og skuleskyss, per elev 84469 80 931 82 108 88830 89498 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskulen 340 531 712 971 1043 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskulen 912 848 954 1467 1510 Tal elevar 2485 2520 2 500 X x Årsverk for undervisningspersonale 229,7 228,7 233,6 X x Gjennomsnittleg gruppestorleik 1. 10. trinn 13,8 14,01 13,4 14,0 13,4 Del elevar i grunnskulen som får spesialundervisning 5,1 5,7 6,6 7,7 7,8 Timar spesialundervisning i % av totale lærartimar 19,7 20,2 25,4 17,2 17,5 Gjennomsnittlige grunnskulepoeng 41,0 40,1 38,7 X 41,1 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 150 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 66 av 111 KOSTRA-tala syner at utgifter til drift og løn samla sett har auka i 2016. Samstundes ligg det noko lågare enn nivået for kommunar i same KOSTRA-gruppe og landet utan Oslo. Tala syner også at Stord kommune brukar om lag halvparten så mykje per elev, når det gjeld inventar, utstyr og undervisningsmateriell, enn same KOSTRAgruppe og landet utan Oslo. Likevel ser ein at Stord kommune ligg på same nivå som landet utan Oslo når det kjem til Grunnskulepoeng. Dette tyder på at tenestene utnyttar ressursane effektivt. I ein ordinær undervisningssituasjon er det i snitt 13,8 elevar per lærar. Gruppestorleiken har vore relativt stabil dei siste tre åra. Færre elevar får spesialundervisning, men dei einskilde tilfella vert i gjennomsnitt tildelt fleire timar. Ein veit at skular med høg kvalitet og god kompetanse som har fokus på, trivsel, læring og mestring er eit viktig helseførebyggjande tiltak, samt at det bidrar til betre resultat. Alt utviklingsarbeid i Stordskulen i dag er med fokus på betre kvalitet, kompetanse, trivsel, læring og meistring. Skulefritidsordninga (SFO) Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter SFO i prosent av samla netto dr.utg. 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 Netto driftsutgifter til SFO per innbyggjar 6-9 år 2500 2 383 3 980 2503 3599 Del innbyggjarar 6-9 år i SFO, i prosent 37,8 41,9 40,4 53,2 59,4 Brutto driftsutgifter til SFO per brukar i kr 27839 27 291 29 215 25108 27751 Utgiftene til skulefritidsordninga ligg litt over gjennomsnittet av samanliknbare kommunar. Færre barn går i SFO i Stord enn elles i landet og tal barn som går i SFO har gått ned. I 2015 vedtok kommunestyret nye vedtekter for skulefritidsordningane. Skulefritidsordninga skal etter dette drivast etter sjølvkostprinsippet. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 151 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 67 av 111 5.3 Stord vaksenopplæring Vaksenopplæring Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter til vaksenopplæring, i prosent av samla netto driftsutgifter 0,5 0,5 0,6 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til vaksenopplæring, per innbyggjar 273 250 268 213 212 Stord vaksenopplæring gir opplæring både etter introduksjonslova og etter opplæringslova. Frå og med 1. desember 2016 vart Stord vaksenopplæring omgjort til ei eining med eigen rektor. Det vart gjort for å styrka den faglege og administrative drifta. Dei seinare åra har vaksenopplæringa hatt over 200 deltakarar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 152 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 68 av 111 5.4 Førebyggjade tenester Tenesta har fysioterapautar som mellom anna følgjer opp born med ulike utviklings- og funksjonshemmingar. Foto: Haldis Lauksund Tenesta har i 2016 gått gjennom ei omorganisering. Tidlegar Eining for sosiale og førebyggande tenester er omgjort til to einingar; Eining for rus og psykisk helse og Eining for førebyggande tenester. Den nye organiseringa trådde i kraft 01.10.2016. Tenesta utgjer saman med barneverntenesta hjelpetilbodet til barn, unge og deira familiar i Stord kommune. Førebyggande tenester har fylgjande avdelingar: Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) for Stord og Fitjar Utekontakt SLT koordinator Spesialpedagogisk team for føreskuleborn Førebyggjande helsetenester (Jordmor-, helsestasjon- og skulehelsetenesta) Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) er ei felles teneste for Stord og Fitjar, og er kommunane sin sakkunnige instans i høve til opplærings- og barnehagelova. Føresette og rektor kan be om sakkunnig utgreiing frå PPT, -og i 2016 har PPT fått tilvist 133 slike saker i Stord mot 124 i 2015. Avdelinga har 9,5 årsverk. Utekontakten har 2 årsverk, ein har i tillegg hatt ein person i språkpraksis og ein midlertidig tilsett, finansiert https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 153 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 69 av 111 med prosjektmidlar. Utekontakten driv oppsøkande arbeid og individuell oppfølging av ungdom. SLT er ein samordningsmodell for lokale, førebyggjande tiltak mot rus og kriminalitet. SLT skal sikre at dei ressursane som allereie finnes i kommunen og politiet blir meir samkøyrte og målretta. SLT-koordinatoren skal sikre at alle som driv rus- og kriminalitetsførebyggjande arbeid møtes regelmessig, oppnår ei felles problemforståing og samordnar tiltaka sine. I 2016 har SLT mellom anna koordinert MOT og Av-og-til arbeidet i kommunen, leia SLT-gruppa Tidleg rusinnsats som følgjer opp ungdom og unge vakse med rusutfordringar. Saman med utekontakten har SLT gjennomført det førebyggjande programmet Ung på Stord. Våren 2016 utarbeida Stord saman med nabokommunane Bømlo og Fitjar, ein lokal rettleiar om førebygging av radikalisme og valdeleg ekstremisme. SLT-koordinator har vidare leia ei gruppe som har kartlagt bruk av cannabis blant ungdom og unge vaksne i alderen 16-23 år, og delt resultata i frå undersøkinga kalla Ungdata i mange ulike fora. Stord kommune har tre helsestasjonar for aldersgruppa 0-6 år, skulehelseteneste ved 11 skular, helseteneste for flyktningar, helsestasjon for ungdom, smittevern (tuberkulosearbeid og vaksinasjon av risikogrupper) og reisevaksinasjon/reisemedisinsk rådgjeving. Ungdommar nyttar helsestasjon for ungdom (HFU) og omlag 20% av desse er studentar ved høgskulen. Dei fleste ungdomar som oppsøkjer HFU har spørsmål rundt seksuell helse/prevensjon/graviditet, men ungdom med annan problematikk oppsøkjer også helsestasjonen, t.d. relatert til psykiske vanskar. Dei fleste besøkjande er jenter. I helsestasjonstenesta inngår ordinære svangerskapskontrollar. Jordmor samarbeider med fødeavdelinga, og den gravide sin fastlege. Det var 234 fødslar meldt i 2016. Tenesta har fysioterapautar som mellom anna følgjer opp born med ulike utviklings- og funksjonshemmingar, og som kontrollerer og følgjer opp born med motoriske vanskar. Det er aukande fokus på tidleg tilrettelegging og rask utviklingsstøtte. Ein 70 prosent sjukepleiarstilling er knytt til Stord mottakssenter og ein 30 prosent stilling til Litlabø mottak for einslege mindreårige for å gje helseteneste til flyktningar. Tenesta har i tillegg ansvar for smittevern for alle som kjem til Stord fråriskoområde, og som søkjer opphald og arbeidsløyve. Kontroll og oppfølging av nye busette flyktningar skjer i nært samarbeid med flyktningkontoret. I 2016 har eininga arrangert markering av verdsdagen for psykisk helse, oppstart av Psykologisk førstehjelp for 5. klasse og Ung på Stord/Nettvett i lag med Utekontakten/SLT. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 154 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 70 av 111 5.5 Barnevern Kusymre og kvitveis. Foto: Brit S. Myklebust Stord er vertskommune for Sunnhordland interkommunale barnevernsteneste Bømlo, Fitjar og Stord (SIB). Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for barnevernet i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde, basert på tal frå fagsystemet Familia og Fylkesmannen si rapportering. Måloppnåing: Mål 2015 Resultat 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Undersøkingar med handsamingstid over 3 mnd Born med utarbeida hjelpetiltak- og omsorgsplan > 95,0 % 88 75 68 78 > 30,0 % 87 86 75 69 Stillingar med fagutdanning, per barn 0-17 år < 3,8 4,7 4,7 4,7 4,7 Nøkkeltala syner utviklinga i barnevernet mellom anna år det gjeld tal på innmeldte saker, tal barn med hjelpetiltak i og utanfor heimen. Nøkkeltal Stord 2009 2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Meldingar 126 153 213 170 185 204 204 Undersøkingar i alt 106 94 143 120 141 158 155 Barn med hjelpetiltak totalt 150 127 149 156 146 181 190 Hjelpetiltak i heimen 131 83 114 125 105 135 144 Tiltak utanfor heimen 19 44 35 31 41 46 40 Barn plassert siste år 12 12 3 2 14 11 9 Barn over 18 år 9 11 12 15 9 2 8 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 155 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 71 av 111 Nøkkeltala syner utviklinga i barnevernet mellom anna når det gjeld tal på innmeldte saker og tal barn med hjelpetiltak i og utanfor heimen. Utviklinga syner at talet på meldingar stadig aukar og at det mest har dobla dei fem siste åra. Når det gjeld tal hjelpetiltak i heimen, er det mest det same som for fem år sidan, medan hjelpetiltak utanfor heimen er meir enn dobla dei fem siste åra. Internrevisjonen av internkontrollen i barneverntenesta starta våren 2015 og vart avslutta ved årsskifte 2016/17. Bakgrunnen for revisjonen var ein opplevd mangel på økonomisk oversikt og kontroll. Ved fleire tilsyn av Fylkesmannen var det peika på manglande oppfølging i høve lovkrav og internkontroll. Målet med internrevisjonen har vore å betra internkontrollen for å trygga at ein overhald lovkrava, tydeleggjera ansvars- og arbeidsdelinga og betra økonomistyringa. Gjennom 2016 har tenesta fått på plass rutinar for internkontroll og rapporteringssystem. Fylkesmannen har med bakgrunn i dette avslutta tilsynssaka som vart oppretta i 2014. Endringa i tenesteorganiseringa frå 2015 vart evaluert våren 2016. Målsetjinga om betre kontinuitet og meir effektiv oppgåveløysing er langt på veg innfridd, og tenesta kunne notere klar positiv utvikling i høvebrot på tidsfristar i saksbehandlinga. Fokus på arbeidsnærvær har halde fram i 2016 og sjukefråværet har gått ned. Det har vore utfordrande å halda budsjettet og i 2016. Tenesta har vidareført system i høve økonomikontroll og har god dokumentasjon og oversikt over utgifter og inntekter Nøkkeltal, økonomi i barnevernet Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter per innbyggjar 0-17 år, barneverntenesta 7 213 6 863 6 398 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet i kr 1 08 706 106 628 118 253 Netto driftsutgifter per barn med tiltak i kr 168 409 175 517 193 717 Barn med undersøking ift. tal innb. 0-17 år, prosent 3,7 3,9 3,4 Del barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år prosent 4,3 3,9 3,3 Brutto driftsutgifter per barn (f. 244, barneverntenesta) 32 629 35 713 39 635 Barn med undersøking eller tiltak per årsverk 18,7 18,7 17,7 Hausten 2016 gjekk tenesta inn i KS sitt effektiviseringsnettverk for barnevern. Nettverket blir vidareført i 2017 og vil mellom anna munne ut i ein tenesteanalyse for barnevernet. Som ein del av nettverksarbeidet vart det i november/desember gjennomført brukarundersøkingar retta mot foreldre/føresette og eit utval barn og unge som mottek tenester frå barnevernet. Resultatet av undersøkinga vil bli gjort kjend gjennom arbeidet i effektiviseringsnettverket i 2017. Barnevernstenesta har fokus på tidleg innsats til spedbarn og småbarn. Det er ressurskrevjande å arbeida med slike saker, og det krev høg grad av tverrfagleg samarbeid. Ein ser at arbeidet fører fram gjennom at ein i aukande grad identifiserer og hjelper yngre born og deira familiar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 156 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 72 av 111 5.6 Kulturskulen Nedanfor finn ein KOSTRA-tal for kulturskulen i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde. Måloppnåing Mål 2017 Resultat 2016 Resultat 2015 Del på venteliste til musikk- og kulturskule <4,2 4,8 9,7 Del brukarar i grunnskulealder i kommunens musikk- og kulturskule, av tal born i alderen 6 15 år >21,0 >20,8 >20,6 Hausten 2016 hadde kulturskulen 820 elevplassar, ein nedgang på om lag 50 i forhold til 2015. Nedgangen skuldast i hovudsak endring i organisering av fagtilbod, delar av storgruppeundervisning vart lagt om til individuell/smågruppeundervisning. I Stord kommune har om lag 21 prosent av grunnskulelevane plass i kulturskulen. Gjennomsnittet for landet er ca. 17 prosent. På ventelista står 171 elevar som til saman søkjer om 229 elevplassar. Det var i 2016 færre på venteliste enn året før, først og fremst som følgje av ei administrativ opprydding. Med eit nytt administrasjonsprogram har ein no betre oversikt og kontroll med ventelistene. Kulturskulen fekk i 2016 kr 40 500 til aktivitetar for barn i mottak frå UDI, til eit musikkleik-prosjekt i barnehagen ved Heiane mottak. I april 2016 vedtok kommunestyret «Rammeplan for kulturskulen Mangfald og fordjuping». Dette er no det styrande dokumentet for kulturskulen. Hausten 2016 kom kulturskulen med i eit veiledingsprogram (Veilederkorps), leia av Norsk kulturskoleråd. Kulturskulen gjennomførte i 2016 følgjande arrangement og aktivitetar: Ei rekke «torsdagsonsertar» for elevar, føresette og vener Danseseksjonen i kulturskulen hadde ansvaret for regional samling for Dansens dag, ein dag som vert markert over heile verda. Som ein del av markeringa framførte mellom anna elevar på klassisk ballet balletten «Alice i eventyrland». Stord danseensemble deltok på regionale markeringa av Dansens dag i Bergen. Seminar og konsert i samband med «Den klassiske gitarens dag» 2. februar. Samarbeid med Bømlo kultursukle, Stord vidaregåande og Høgskolen Stord Haugesund. Pianomaraton alle elevar på piano deltok på ulike konsertar i løp av fyrste veka i februar. Kulturdag for alle barnehagane i kommunen. Over 300 barnehagebarn deltok på kulturdagen som elevar og lærarar gjennomførte i slutten av april. «Dei unges festspeldag» i samarbeid med kulturskulane i FOS-regionen «Måneskinsoldaten» ei tverrfagleg farmsyning i samarbeid med Falturiltu. To kunstutstillingar i Stord kulturhus med elevar på Visuelle kunstfag. Julekonsert i Nysæter kyrkje ei rekke mindre «hus-konsertar», seminar og workshops. Mange elevar deltek også med innslag på ulike møter og konferansar og er godt synlege i lokalmiljøet, samt i samarbeid med grunnskulen/vidaregåande skule. I tillegg har Trio Vest/distriktsmusikarane hatt fleire produksjonar i samarbeid med Sunnhordland museum, Stordkoret, nokre eigne produksjonar mellom anna konsert i Nysæter kyrkje. Det er gjennomført 7 samlingar med Den kulturelle spaserstokken. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 157 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 73 av 111 Foto: Stord kulturskule Foto: Stord kulturskule Foto: Stord kulturskule Nøkkeltal for ulturskulen Stord Samanlikn. Kommunar Landet utan Oslo 2016 2014 2013 2016 2016 Netto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskule, i prosent av samla netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskule, per innbyggjar 6-15 år, i kr 0,8 0,8 0,7 0,6 0,5 2923 2 693 2 277 2175 2385 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskule, per brukar, i kr 17720 16 400 13 988 17180 18527 Del brukarar i grunnskulealder i kulturskulen av tal barn i alderen 6 15 år i prosent 20,8 19,7 22,4 14,9 14,2 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 158 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 74 av 111 5.7 Mot 2016 Stord kommune er eit lokalsamfunn med MOT. Målet med MOT-arbeidet er å være med på å skape robuste og trygge ungdommar som inkluderer alle. Dette gjer ein gjennom å arbeide med verdiane MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å sei nei. Ungdommar med MOT. Foto: Maria Solheim Ungdomsskulane i Stord kommune er tre av 236 ungdomsskular i Noreg som gjennomfører programmet MOT i ungdomsskulen. Programmet er eit heilskapleg pedagogisk program med i alt 12 besøk per klasse, fordelt på tre år. MOT-øktene vert leia av kommunen sine eigne MOT-coachar. Ein viktig del av MOT i ungdomsskulen er Ung MOTivator. Ung MOTivator er ein niande klassing i frå kvar klasse som skal vere kulturbyggarar og jobbe for å styrkje oppvekstmiljøet på sin skule. Éi anna viktig oppgåve er at dei gjennomfører tre skulebesøk i 7 klassane for å gjere overgangen frå barne- til ungdomsskulen lettare. 23 november var årets MOT til å glede dag. Dagen handlar om å spreie glede med enkle midlar. Den vart markert på ulikt vis i kommunen. Signalbærar med MOT er også eit forsterkningstiltak for å skape eit meir inkluderande lokalsamfunn. Kommunen har to jenter som er signalbærarar. Jentene er med si framtoning gode rollemodellar for ungdommane og unge vaksne. I 2016 har også lærlingane på Kværner Stord og lagleiarane i Stord handball hatt ulike MOT-økter. Alt med mål om å skape eit varmare og tryggare oppvekstmiljø på Stord. Ung MOTivator samling med ungdommar frå Stord, Fitjar og Bømlo kommune. Foto: Maria Solheim https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 159 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 75 av 111 Foto: Haldis Lauksund 6. REHABILITERING, HELSE OG OMSORG 6.1 Drifta i 2016 6.2 Eining for psykisk helse og rus 6.3 Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar 6.4 Integreringsrapport 2016 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 160 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 76 av 111 6.5 Utviklingsarbeid 6.6 Legetenesta 6.7 Økonomi Nedanfor finn ein Kostra-tal for området helse- og omsorg i Stord kommune. Tala syner kommunen si måloppnåing på utvalde satsingsområde. Måltala tek utgangspunkt i erfaringstal. MÅLEKART HELSE OG OMSORGSTENESTER Mål 2016 Stord 2016 Stord 2015 Del årsverk med fagutdanning >80 74 73 Snitt tildelte timar i heimen, heimesjukepleie >9,3 10,6 10,3 Snitt tildelte timar i heimen, praktisk bistand <7,7 8,2 7,6 Del heimeten.mottakarar med omfattande bistandsbehov, 67år og over i prosent 29,3 28,8 25,6 Brukarar i institusjon med omfattande bistandsbehov (langtidsopphald) % >91,7 93,0 Tid med lege per veke per bebuar i sjukeheim (timar) >0,41 0,41 0,43 Tid med fysioterapi per veke per bebuar i sjukeheim (timar) >0,17 0,17 0,18 Mottakarar av heimetenester, pr 1000 innb,80 år+ 305 311 312 Det er trong for fleire tilsette med fagutdanning, m.a. fordi kommunen gradvis overtek ansvaret for tenesteyting som tidlegare låg under spesialisthelsetenesta. Tala viser at kommunen har fleire personar med omfattande omsorgsbehov. Om lag halvparten av mottakarane av heimetenester i kommunen er under 67 år. 67 prosent av tenestene gjekk til denne aldersgruppa i 2016. MÅLEKART NAV KOMMUNE Mål 2016 Stord 2016 STORD 2015 Snitt stønadslengde 18-24 år, mnd. <4,0 4,1 4,0 Snitt stønadslengde 25-66 år, mnd. <4,0 3,9 4,0 Del som går over 6 månader på stønad i % <20 25 25 Deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet 18-66 år >13 13 13 Det var høg arbeidsløyse i Stord kommune gjennom heile 2016. Stønadslengda for den einskilde mottakar har likevel ikkje gått vesentleg opp. Det har gjennom heile 2016 vore 13 eller fleire deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet. I fjor var det totalt 18 deltakarar i programmet som går over to år. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 161 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 77 av 111 6.1 Drifta i 2016 Brukarar og tilsette ved Sæbø gard. Foto: Haldis Lauksund Tenesteområdet Rehabilitering, helse og omsorg (RHO) omfattar Kundetorget, heimebaserte tenester, institusjonstenester, Eining for habilitering, Eining for aktivitet og rehabilitering, psykisk helse og rus og NAV kommune. Budsjettrammer som ikkje tok høgde for nye brukarar medfører utfordring for einingane av di volumauke fører til økonomisk avvik. Området har med stram styring likevel levert eit samla rekneskap med mindre avvik enn prognosen i tertialrapporten. 2016 har vore eit utfordrande år også for heimebaserte tenester. Kommunen legg opp til at ferdigbehandla pasientar i sjukehus som hovudregel skal utskrivast til heimen, dersom dei var heimebuande då dei vart lagde inn. Stord kommune har mangel på korttidsplassar i sjukeheim. Det er og liten tilgang på faste institusjonsplassar. Det gjer at mange svært pleietrengjande bur heime. Velferdsteknologi gjer at brukarar og pårørande opplever større tryggleik, men det er grenser for i kva grad teknologi kan avlaste den tradisjonelle tenesteytinga. Korttidsplassar, avlastning og rullering av plassar er tiltak som erfaringsvis kan utsetje behov for fast institusjonsplass. Utan tilgang på slike plassar, kjem pasient og nettverk raskare i behov av fast institusjonsplass. Kommunen sine utgifter til Helse Fonna for ferdigbehandla pasientar i 2016 var 4 mill. kroner. I 2016 var det 40 brukarar som kom inn under ordninga særleg ressurskrevjande helse- og omsorgstenester. Dette gjeld brukarar som er særleg omsorgstrengjande og som kommunen får ekstra tilskot til. For desse brukarane får kommunen refundert 47 av totalt 150 millionar kroner i lønsutgifter. Desse utgiftene dreg snittkostnaden per brukar innanfor tenesteområdet betydeleg opp. Tilbodet «Springbrettet» på NAV Stord har synt seg å vera eit godt tiltak. Her stiller ein vilkår for ordinære arbeidssøkjarar under 30 år som oppsøkjer NAV for å få stønad. Ein driv m.a. med CV-skriving, jobbsøking/-trening. Det er strenge reglar for frammøte. Fråvere eller for seint oppmøte gjev trekk i stønadsutbetaling. Hovudmålet med tiltaket er at brukarane skal få seg utdanning eller jobb. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 162 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 78 av 111 Kommunen har 11 samarbeidsavtalar med Helse Fonna som skal medverke til god samhandling kring pasientane. I 2016 meldte Stord kommune 19 avvik på desse avtalane. Helse Fonna meldte om to avvik på Stord kommune. Dei fleste avvika går på manglande eller mangelfulle medisinopplysningar eller epikriser. Avvika vert forsøkt lukka fortløpande. Det er god dialog mellom kommunen og sjukehusa. For å kompensera noko av mangelen på sjukeheimsplassar har kommunen mellombels leigd tre plassar i Fitjar kommune. I 2017 er dette utvida til fem. I tillegg har rehabiliteringssenteret hatt to dobbeltrom. Forprosjekt for bygging av ny sjukeheim i Bandadalskvartalet med 48 bebuarrom er vedteke og nytt bygg er planlagt ferdig i 2018. I utgangspunktet var planen å fase inn fem nye plassar kvart år, men presset på plassar og det at ein alt leiger fem plasser i Fitjar medfører at talet nok må aukast til mellom 10 og 15 første året. Nytt bygg ved sjukehuset som skal husa interkommunal legevakt, kommunale akutte døgnsenger (KAD) og observasjonssenger står ferdig mars 2017. Forprosjekt for nytt dagaktivitetssenter for personar med utviklingshemming er godkjent av kommunestyret. Det er planlagt nytt bygg på Sæbø gard med 20 plassar, med ei kostnadsramme på 34,5 mill. kr. Når dette står ferdig vil kommunen totalt ha 40 arbeids- og aktivitetsplassar for målgruppa. Demensteamet gjennomførte 41 besøk i 2016 og det er 16 på venteliste ved utgangen av 2016. Besøka avdekker ofte behov for hjelpemidlar, avlastningstiltak og personretta tenester. I 2016 vart det fatta 1253 vedtak om tildeling av tenester innanfor RHO-området. Fire vedtak vart påklaga. Kommunen fekk medhald av Fylkesmannen i Hordaland i to av desse klagene, ei fekk kommunen delvis medhald i og ei er endå ikkje ferdighandsama av fylkesmannen. Kommunestyret vedtok at kommunen skulle busetje 60 flyktningar i 2016, i tillegg til familiesameiningar. Det vart busett 64 flyktningar i 2016. To personar vart i tillegg sameint med familie. NAV gjennomførte si årlege brukarundersøking. Resultata ligg litt under resultata frå 2015, men likevel jamt over snittet i Hordaland. Tenesta scorar bra på samhandling med brukarar og brukarmedverknad, og på måten ein blir motteken på NAV kontoret. Lågast score har ein på sjølvbeteningsløysingar og ventetid i publikumsmottaket. Det er og gjennomført brukarundersøkingar ved heimebaserte tenester, ergo-/fysioterapitenestene og Stord sjukeheim (pårørande). Heimetenestene og ergo-/fysioterapitenestene ligg noko under gjennomsnittet i Norge, der ein særleg har forbetringspotensiale på informasjon. På sjukeheimen er pårørande stort sett nøgde med tilbodet som vert gjeve. Brukarundersøkingane er ein viktig del av grunnlaget for å utarbeida vidare handlingsplaner. Sjukefråværet i RHO-einingane var 11,41 prosent i 2016, mot 10,63 prosent året før. Det samla fråværet i kommunen var 8,3 prosent. Kommunen har fått innvilga fleire søknader til NAV om tilretteleggingstilskot, og det er stort fokus på oppfølging av sjukemeldte. Det har vore gjennomført Termakurs (terapeutisk møte med aggresjon) i fleire avdelingar. Valen sjukehus bistår med undervisning. Fleire tilsette vil få tilbod om opplæring i 2017. Fire tilsette har fullført vidareutdanning i psykisk helsearbeid og rusomsorg og fem nye starta på slik utdanning i 2016. Fire tilsette tek vidareutdanning i eldreomsorg, to fagarbeidarar i utviklingshemming og demensomsorg. Fire tek fagskule i miljøarbeid og to i psykisk helse. Fleire tilsette tek ulike masterutdanningar, -mellom anna tek åtte personar utdanning innanfor klinisk helse- og omsorgsvitskap. Kommunen tok inn 10 lærlingar i helsearbeidarfaget i 2016 og tek sikte på å auka til 15 i 2017. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 163 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 79 av 111 Det har kome ei ny forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstenesta. Denne erstattar internkontrollforskrifta og presiserer mellom anna leiarane sitt ansvar for at tenestene fungerer etter lovverket. I samband med dette har RHO-området starta med interne tilsyn for å kvalitetssikra og forbetra tenestene. Leiarane deltek på interntilsyn i andre einingar. Slik lærer ein av kvarandre. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 164 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 80 av 111 6.2 Eining for psykisk helse og rus Foto: Brit S. Myklebust Sosial og førebyggjande tenester vart delt i Eining for førebyggjande tenester og Eining for psykisk helse og rus i oktober 2016, der førebyggjande tenester vart meir retta mot oppvekstområdet. Eining for psykisk helse og rus organiserer tenester til personar med psykiske vanskar og/eller rusproblem. Eininga organiserer dagsenter (Hamna kontaktsenter og Maris), bufellesskap (Apalvegen og Åkervikåsen) og oppsøkjande tenester (Bustadsosialt team og to ambulante team). Leiarane, erfaringsmedarbeidarane, Tingarkontoret og DPS deltek i eit regionalt læringsnettverk som har som mål å styrke arbeidet med å innføre recovery-orienterte tenester (Denne arbeidsmetodikken vektlegg ressursorientering og betringsprosessar) og betre samhandlinga mellom ulike nivå i tenesteapparatet. Læringsnettverket er eit samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS, der målet er å utvikle gode rutinar og god samhandling, og aktiv brukarinvolvering. Visjonen for arbeidet er at fokus skal flyttast frå «Kva er i vegen med deg?» til «Kva er viktig for deg?». Eininga vil ha fokus på dette arbeidet vidare i 2017. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 165 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 81 av 111 6.3 Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar Ved Rehabiliteringssenteret nyttar fleire lag og organisasjonar kantina til samlingar. Varmtvassbassenget vert også mykje brukt av ulike lag og organisasjonar. I Eining for habilitering er det samarbeid med Friluftsrådet Vest og NFU (Norsk foreining for utviklingshemma) om prosjektet «Friluft for alle». Det blir arrangert ulike turar som er tilrettelagde for brukargruppa, men der alle kan delta. Røde Kors barnehjelp arrangerer diskotek og juletrefest, Stord idrettslag driv handballag for utviklingshemma, NFU driv koret Festivito og arrangerer sommarleir saman med Frivilligsentralen. Saman med Kirkens bymisjon driv Eining for psykisk helse og rus gatefotball. Dette er ein del av Friskt alternativ som Frelsesarmeen står bak. Røde Kors pasientvener er på besøk på institusjonane kvar veke. Dei snakkar med pasientane og sel frukt, drops m.m. Alle institusjonane har avtale med Røde kors besøkshund. Fleire avdelingar har besøk av barnehagar av og til. Ved sjukeheimen har ein besøksvener frå Stord og Fitjar Demensforening, og ved sommarbasaren deltek både Røde Kors og Rebeccalosjen saman med andre frivillige. Institusjonane har faste tidspunkt for andaktar og songandaktar i regi av kyrkjekontoret. Desse er både ved kyrkja sine tilsette og andre organisasjonar. I tillegg har Knutsaåsen omsorgssenter faste innslag der frivillige bidreg med song og musikk. Måndagstreffet i Sævarhagen er drifta av frivillige som serverar mat og kaffi, leiar bingo og bidreg til ei fin stund for eldre. Dette er for einslege eldre som anten er blitt aleine, eller som ikkje har familie i nærleiken. Tilbodet er organisert av frivilligsentralen og inkluderer transport. Siste tida er det kome i gong ordning med aktivitetsvenn i regi av Røde Kors i samarbeid med heimetenestene. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 166 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 82 av 111 6.4 Integreringsrapport 2016 I samband med budsjettvedtaket for 2016, der det vart vedteke at Stord kommune skal busetje 60 flyktningar årleg i perioden 2016-2018, vart det bede om ein årleg statusrapport for integreringsarbeidet i Stord kommune. Rådmannen legg opp til at denne vert ein del av årsmeldinga. Busetting Stord Kommune har busett flyktningar både frå asylmottak og overføringsflyktningar frå flyktningleirar i Midtausten. Det vart i 2016 busett 44 vaksne og 20 born. I tillegg til desse 64 vart det busett to born på familiesameining. Hausten 2015 vedtok formannskapet at Stord kommune skulle vurdere å gje inn anbod på kommunalt drive asylmottak. Dette for å avhjelpe den flyktningkrisa i 2015. Det blei ikkje levert anbod. Kommunen hadde ikkje ledig bygningsmasse som kunne nyttast til føremålet og makta derfor ikkje å gje inn eit tilbod innanfor UDI sine økonomiske rammer. Stord kommune vedtok å ta imot fem einslege mindreårige flyktningar for busetting i 2016 og 20 i 2017. IMDi har i ettertid av dette vedtaket meldt frå om at det grunna endra tilstrøyming av flyktningar til Noreg ikkje er behov for nye plassar. Flyktningane er busette i stort sett alle delar av kommunen. Dette har vore viktig då konsentrert busetting i einskilde delar av kommunen ikkje er ynskjeleg. Flyktningtenesta si erfaring syner at om ein spreiar busetjinga kan dette gjere inkludering i lokalsamfunnet lettare, ved at ein deltek i aktivitetar som er vanlege i eit nabolag og knyttar kontaktar med dei som bur i nærleiken. Flyktningtenesta opplevde at bustadmarknaden gjennom 2016 var god med tanke på leige av bustader til busetjingsføremål. Det vart leigd inn 23 private og 7 kommunale hus og leilegheiter. Dei fleste som kom i 2016 vart busette i løpet av hausten. Kommunen har difor ikkje sett dei store verknadene av integreringsarbeidet for dei som kom i 2016. Flyktningtenesta rår alle som vert busett til å søkje barnehageplass og yt vesentleg bistand for at born skal få rask oppstart i barnehage og skule. Eit anna viktig område er å få naudsynte helsekontrollar utført. At desse faktorane raskt er på plass bidreg til at dei vaksne snarare vert klar for norskundervisning og Introduksjonsprogrammet. Når det gjeld dei som vart busette før 2016, er dei fleste godt i gang med livet i Noreg. Mange er godt inkludert i barnehagar, skular og nokre i arbeidslivet. Frivillig sektor, til dømes idrettslag og ulike trussamfunn, er og med i dette arbeidet. Dei fleste arenaer kan vera viktige for integreringa i Stordsamfunnet. Stord kommune har sett i gong og støtta einskilde integreringstiltak for å gje busette eit betre grunnlag for integrering. Av tiltaka kan nemnast: ICDP kurs (eit internasjonalt program for å styrke omsorg og oppvekst for barn og unge), Språkkafe, Vanntilvenning og Eg é Kompis, som er eit samarbeid med frivilligsentralen om uformell venekontakt mellom nordmenn og busette flyktningar. Introduksjonsprogram Dei som vart busette i 2016 starta, så raskt som mogleg, i Introduksjonsprogrammet. Programmet er toårig og inneheld norskundervisning, samfunnsfag, introduksjonskurs og språktreningsplass. Flyktningtenesta/NAV er ansvarleg for Introduksjonskurset og praksisplassar. Talet på deltakarar i 2016 auka frå 24 personar i januar til 45 personar i desember. Introduksjonsprogrammet er lovpålagt, og flyktningane pliktar å delta. Programmet skal gje den einskilde flyktningen ein god, ny start på livet etter eit liv på flukt. Ein skal ta vare på den kunnskapen og den kompetansen dei har med seg, og om mogleg byggja vidare på denne, slik at flyktningane kjem seg raskare i arbeid eller utdanning. Dei største utfordringa ved introduksjonsprogrammet i Stord er at Vaksenopplæringa har https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 167 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 83 av 111 ansvaret for undervisninga til både busette flyktningar, asylsøkjarar (Litlabø og Stord Mottakssenter) og andre innvandrarar. Dei mange oppgåvene til Vaksenopplæringa kan til tider føre til kapasitet-utfordringar, spesielt når det gjeld tilgjengeleg areal, noko som får konsekvensar for tilbodet. Litt om ulike integreringstiltak I samarbeid med Norsk Folkehjelp og Rehabiliteringssenteret gjennomførte kommunen to vatntilvenningskurs, vår og haust. Dette er eit tiltak for busette flyktningkvinner på introduksjonsprogrammet og for kvinner på Stord Mottakssenter. Målet med kurset er å gje desse kvinnene ei positiv oppleving i vatn. Om kurset også stimulerer dei til å læra seg å symje er dette svært positivt og nyttig. Flyktningtenesta tok hausten 2016 initiativ til å starta eit foreldrerettleiingskurs for busette flyktningar med born ICDP (International Child Development Program). Dette er eit kurs som skal byggja bru mellom dei tradisjonelle omsorgsverdiane som innvandrarar har med seg og dei omsorgsverdiane dei møter her i Noreg. Det vart gjennomført 10 samlingar og tiltaket er no i ein evalueringsfase. IKK (Internasjonal kulturklubb) tok i 2016 initiativ til å starte ein Språkkafé for innvandrarar på Stord som ynskjer norsk språktrening. Dette er eit uformelt møte mellom nordmenn, flyktningar og innvandrarar, der ein får praktisert norsk saman med nordmenn. Dette finn stad på Stord bibliotek annakvar onsdag. Tilbodet har vore vellykka og tiltaket fortset i 2017. Stord frivilligsentral og flyktningtenesta starta hausten 2016 eit tiltak der ein kopla ein flyktning og ein stordabu for uformell venekontakt («Eg é KOMPIS»). Målet er at dei to skal invitera kvarandre to gongar kvar til aktivitetar i løpet av ein periode på tre månedar. Aktiviteten kunne vera så enkel som å gå tur, baking til jul, sjå fjernsyn saman og liknande. Ein spleisa 10 par. For nokre var dette vellukka mens for andre blei det meir vanskeleg. Denne første gruppa skal avsluttast no i mars 17. Men erfaringane er allereie såpass gode at me vil prøve å starte opp ei ny gruppe no vårer 2017, saman med IKK. Oppsummering Det har vore høg aktivitet på mange område som bidreg til integrering og inkludering av flyktningar i Stord kommune. Dei kommunale einingane tek ansvar og leverer gode tenester sjølv om det høge volumet kan bidra til utfordringar på einskilde områder. Det er utvikla og sett i gong fleire gode tiltak, i eigen regi, og i samarbeid med friviljuge lag og organisasjonar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 168 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 84 av 111 6.5 Utviklingsarbeid Velferdsteknologiprosjektet vart vidareført i 2016. Det har vore prøvd ut mange forskjellige teknologiske løysingar og nokre av dei er verdt å gå vidare med. Prosjektgruppa for velferdsteknologi. Foto: Haldis Lauksund Førebyggjande heimebesøk er eit prosjekt som har som mål å gje opplysning, råd og vegleiing til eldre heimebuande slik at dei i størst mogleg grad kan bu i eigen heim. Tilsette i heimebaserte tenester, brannvesenet og ergoterapeut deltek i besøka. Prosjektet har fått gode tilbakemeldingar og vert vidareført i 2017. Ernæringsprosjektet er vidareutvikla, og dette har ført til at ein har flytta middagstidspunkt til kl. 15.30 og lunsj er innført kl.12.30 på Stord sjukeheim. Vellukka restaurantkveldar er gjennomført ved Knutsaåsen omsorgssenter. Prosjektet har som målsetjing å førebygga underernæring og at måltida skal vera ei positiv oppleving. Prosjektet Opplæring av eigne helsefagarbeidarar er sett i verk for å hjelpa fast tilsette assistentar fram til fagbrev i helsearbeidarfaget. Dei får særskild opplæring og vert prioriterte til å få naudsynt praksis for å kunne gå opp til fagprøve. Det er ni tilsette som er deltakarar i prosjektet og tre har fått naudsynt praksis og opplæring i 2016, slik at dei er klare for å gå opp til fagprøve våren 2017. Det blir då rekruttert nye kandidatar. Heimerehabiliteringsteamet består av sjukepleiar, ergoterapeut og fysioterapeut. Brukarane får oppfølging av teamet i fire til seks veker, med intensiv trening retta mot at brukar skal meistra kvardagen mest mogleg sjølvstendig. I 2016 vart det tilvist 83 kandidatar og 36 av desse var aktuelle for heimerehabilitering. Kartlegging viser gode resultat for brukarane. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 169 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 85 av 111 Frisklivssentralen er eit førebyggjande helsetilbod for personar som treng rettleiing og oppfølging for å få meir helsefremjande levevanar. Sentralen jobbar fleksibelt og tverrfagleg på tvers av tenester, avdelingar og einingar. Målgrupper i 2016 har vore personar med psykiske lidingar og rusproblem, personar med KOLS og med hjerneskade. Frisklivssentralen har og hatt eit prosjekt på aktivitet for brukarar ved Hamna kontaktsenter og Maris (medikamentassistert rehabilitering). Prosjektet har mellom anna arrangert gatefotball, målet er å etablere eit fast aktivitetstilbod for denne målgruppa. Frivilligsentralen har sett i verk ei ordning der dei koplar frivillige og flyktningtenesta. «Eg e`kompis» går ut på at ein person forpliktar seg til å vera saman med ein ny landsmann seks gonger i løpet av tre månader, to i regi av Frivilligsentralen og Flyktningtenesta og fire på eiga hand. Dette krev lite administrering og kan vera overførbart til andre områder. Prosjekt erfaringsmedarbeidar er prøvd ut gjennom fleire år. Det har vore erfaringsmedarbeidarar i bustadsosialt team (Probis) og ved Hamna kontaktsenter. Her vert tidlegare brukarar med erfaring frå området bindeledd mellom brukar og fagperson. Det er god erfaring med ei slik ordning. Tjue personar med med psykisk utviklingshemming har søkt om bustad. Gjennom året har ein arbeida med eit forstudie der ein planlegg eit nytt bufellesskap for nokre av desse. Dette vert vidareført i eit forprosjekt med planlagt byggjestart i 2017. Pårørandeprosjektet vart sett i gong på bakgrunn av ei undersøking i kommunen som viste at familiar med store omsorgsoppgåver opplever lite fleksibilitet i avlastingstilbodet, som igjen aukar den totale belastinga. I prosjektet ønskte ein å få kunnskap om kven som har krevjande omsorgsoppgåver, deira situasjon og kor vidt tilbodet i dag samsvarar med behovet. Ei spørjeundersøking viste at personar med omsorgsoppgåver opplever at informasjonen er mangelfull, at dei i liten grad har høve til å påverka avgjersler, og at avlastningstilbodet er lite fleksibelt. Kommunen set i gong arbeid med forbetring og utvikling av avlastingstilbodet. Kommunen har vore med i prosjekt i høve re-innleggingar i sjukehus, der eit tema var re-innleggingar av eldre. Godt samarbeid mellom lege, heimetenesta og sjukehus ved utskriving er svært viktig for å unngå at pasientar vert innlagt på nytt. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 170 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 86 av 111 6.6 Legetenesta Det er mangel på legar i allmennmedisin, nær 50% av kommunane i landet slit med å få fastlegar og kommuneoverlegar. I 2016 har Stord hatt vanskar med å få tilsett kvalifisert lege i ein ledig avtaleheimel. Vikarordningar gjennom rekrutteringsbyrå er svært dyre. Talet på «gjesteinnbyggjarar» som har fastlege i Stord, svarar til kapasiteten på ei fastlegeliste. I tillegg er det mange som bur på Stord mellombels og burde fått fastlege her. Erfaringa er at det sjeldan er meir enn ein lege som har ledige listeplasser og folk står på ventelister for byte. Kommunen må difor vurdere å opprette fleire fastlegeheimar for å stetta den lovfesta retten folk har til val og byte av fastlege. Samarbeidsutvalet mellom fastlegane på Stord og kommunen har drøfta ulike ordningar som kan gje betre rekrutteringsgrunnlag. Eit av alternativa som er drøfta er om det vil vera lettare å rekruttere legar om dei vert fast tilsette i kommunen. På den andre sida har kommunen lukkast med å skaffa vikarar for fastlegar slik at desse kan få praksis ved sjukehuset. Det er eit nytt krav at legar må vera spesialistar i allmennmedisin for å vera fastlege eller ha sjølvstendig legevakt, og då treng dei m.a. dette «sjukehusåret». Tilrettelegging for spesialisering er viktig for å halda på dei legane me har og at dei kan få naudsynt kompetanse. Den interkommunale legevaktordninga SIL (Sunnhordland interkommunale legevakt) kombinert med døgnavdeling IDA (interkommunale akutte døgnsenger) har stilt krav til planlegging og samarbeid med legetenesta for å få fagleg forsvarlege ordningar. Interkommunalt samarbeid har gitt stabil legedekning på legevakta med kjente legar, mindre vaktbelastning på den enkelte og auka tilgjenge. Legevakta er bemanna kl. 15.00-08.00. Dette gjev høgare kvalitet på tenestene og tryggleik for tilsette og publikum ved m.a. kortare responstid. Døgnavdelinga har oppstart i mars 2017. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 171 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 87 av 111 6.7 Økonomi PLEIE OG OMSORG, Nøkkeltal frå Kostra, nivå 2 Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Heimetenesta Korrigerte brutto driftsutg. per mottakar av heimetenester (i kroner) 365 769 338 599 336 751 200 530 246 456 Mottakarar av heimetenester pr 1000 innb. 0-66 år 19 19 19 28 21 Mottakarar av heimetenester pr 1000 innb. 80 år og over Andel heimebuande brukarar med omfattande bistandstrong, 67 år + i % 311 312 305 418 325 28,8 25,6 24,2 15,3 13,7 Institusjonar Plassar i institusjon i % av innbyggjarar over 80 år 11,8 11,7 11,6 17,1 Legetimar pr veke pr bebuar i sjukeheim 0,41 0,43 0,41 0,38 0,55 Fysioterapitimar pr veke pr bebuar i sjukeheim 0,17 0,18 0,17 0,24 0,40 Andel plassar i skjerma eining for personar med demens 33,3 33,2 34,2 24,9 27,8 Korrigerte brutto driftsutgifter i institusjon per plass i kroner 1284765 1 155 081 1 147 619 1137949 1099177 Andel brukarar i institusjon med omfattande bistandstrong, langtidsplassar 93,0 85,3 84,4 Kostra-tala viser at kommunen har markant større utgifter per mottakar av heimetenester enn samanlikningskommunane, og ligg litt over når det gjeld driftsutgifter pr. institusjonsplass. Noko av grunnen for dette kan ein finna i figuren under som syner fordeling av tenester til innbyggjarar over 80 år. Fordeling av tenester til inbyggjarar 80år og over Heimetenester Døgnbemanna bolig Institusjon Sjølvstendig Landet u/oslo Kostragruppe 8* Stord 0 25 50 75 100 % https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 172 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 88 av 111 Kilde: SSB/Kostra. *for kostragruppe 8 er det brukt 2015-tall pga manglende statistikk for 2016. Figuren viser at del av innbyggjarar over 80 år som bur på institusjon ligg markant under samanlikningskommunane. Dette tyder på at heimetenestene sannsynlegvis gir tenester til fleire som ville fått institusjonsplass i andre kommunar. I tillegg vil den høge terskelen for å få fast plass på institusjon føre til at bebuarane er sterkt omsorgstrengande ved innlegging og treng omfattande tenester. I institusjonane på Stord er 93% sterkt omsorgstrengande mot 85% i samanlikningskommunane. Andel hjemmetjenestemottakere m/omfattende bistandsbehov 40 0-66 år 67-76 år 80+ år 30 30% 31% 20 10 24% 18% 16% 15% 20% 15% 13% 0 Stord Kostragruppe 8 Landet u/oslo Stad Figuren over viser at for alle aldersgrupper skil Stord seg ut med eit langt meir omfattande bistandsbehov i heimetenestene, over dobbelt så høgt i aldersgruppene 0-66 år og 80 år og over. Dette er ei viktig forklaring på det høge kostnadsnivået i Stord, då desse har behov for omfattande tenester. SOSIALTENESTA Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter til sosialtenesta per innbyggar, i kroner 2349 1719 1693 2028 2400 Netto driftsutg. til sosialtenesta i prosent av samla netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud personar med rusproblem pr innbyggjar 20-66 år Andelen sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar i alderen 20-66 år 4,6 3,6 3,6 3,9 3,9 1004 539 768 312 423 4,4 3,7 3,6 4,3 Sosialhjelpsmottakarar 497 416 399 278 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottakar 31465 31226 25880 42515 Gjennomsnittleg utbetaling per stønadsmånad 8089 8082 7046 Sosialhjelpsmottakarar med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovudinntektskjelde, andel 48,7 44,0 49,0 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 173 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 89 av 111 Det var høg arbeidsløyse i Stord kommune gjennom heile 2016. Auka kostnader til økonomisk sosialhjelp samsvarar med auken i tal på mottakarar. Dette syner att på tal mottakarar av økonomisk sosialhjelp som auka med 81 personar i 2016 (497) samanlikna med 2015 (416). KOMMUNEHELSETENESTA Stord Samanlikn. kommunar Landet utan Oslo 2016 2015 2014 2016 2016 Netto driftsutgifter per innbyggjar i kroner, kommunehelsetenesta 2426 2439 2265 2353 2540 Netto driftsutgifter i prosent av samla netto driftsutgifter 4,8 4,9 4,8 4,6 4,7 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbyggjar 1499 1524 1355 1541 1765 Legeårsverk per 10 000 innbyggjarar, kommunehelsetjenesta 10,9 11,6 11,7 10,2 10,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggjarar, kommunehelsetjenesta 7,3 7,0 7,1 8,2 9,1 Utgiftene var noko høgare i 2015 m.a. grunna vikarutgifter til lege i lovpålagd permisjon og tilskot til oppbygging av liste for ny fastlege. Tilgang på ledige plasser hjå fastlegane gjev færre årsverk pr. innbyggjar. Fastløna fysioterapeutar inkluderer folkehelsearbeid og frisklivssentral. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 174 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 90 av 111 KOMMUNEØKONOMIEN Foto: Aslaug Torget 7. KOMMUNEØKONOMIEN 7.1 Driftsrekneskapen for Stord kommune, 2012-2016 7.2 Frie inntekter 7.3 Driftsrekneskap / budsjett 7.4 Pensjon https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 175 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 91 av 111 7.5 Avsetningar 7.6 Balanse 7.7 Plassering og avkastning kraftsalsfondet og overskotslikviditet 2016 Årsrekneskapen for Stord kommune vart i 2016 gjort opp med eit overskot på kroner 35,1 millionar. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 176 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 92 av 111 7.1 Driftsrekneskapen for Stord kommune, 2012-2016 Driftsrekneskapen for Stord kommune, 2012-2016 2012 2013 2014 2015 2016 Sum driftsinntekter 1 065 800 1 107 872 1 146 982 1 213 237 1 382 997 Sum driftsutgifter -1 064 987-1 079 911-1 147 897-1 190 338-1 339 105 Brutto driftsresultat 813 27 961-916 22 898 43 892 Avskrivingar 10 715 11 575 12 598 15 341 57 377 Brutto driftsresultat eks avskrivingar 11 528 39 536 11 682 38 240 101 269 Netto finanspostar -7 033 4 190 1 257 7 627 73 390 Netto driftsresultat 18 562 35 346 10 425 30 613 27 879 Interne finanstransaksjonar -5 606-2 863 16 577 7 355 7 230 Meirforbruk /mindreforbruk + 12 956 32 483 27 002 37 968 35 109 Resultatutvikling 2012-2016 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Meirforbruk -/mindr 50000 kr 45000 kr 40000 kr 35000 kr 30000 kr 25000 kr 20000 kr 15000 kr 10000 kr 5000 kr 0 kr -5000 kr 2012 2013 2014 2015 2016 År https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 177 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 93 av 111 7.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskot, skatteinntekter og andre ikkje-øyremerka statlege tilskot. Desse inntektene utgjer dei viktigaste finansieringskjeldene til kommunen. Rammetilskotet skal gjennom utgiftsutjamninga reflektera kostnadene med å yta tenester til dei ulike aldersgruppene m.m. Stord kommune sitt skattenivå i 2016 var 90,6 prosent av landsgjennomsnittet. Dette var ein stor reduksjon frå 2015, då skattenivået i Stord kommune var 98,0 prosent av landsgjennomsnittet. Stord kommune hadde i 2016 ein skattevekst på 0,4 prosent i høve til 2015. Stord kommune justerte ned skatteanslaget med 5,527 millionar i løpet av året. På grunn av systemet med inntektsutjamning vart likevel dei frie inntektene 3,2 millionar kroner høgare enn revidert budsjett for 2016. Utviklinga i frie inntekter 2012-2016 (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 2016 Frie inntekter eks momskompensasjon 796 311 833 721 861 229 904 064 931 058 skatt 427 160 442 092 450 121 484 244 488 717 rammetilskot 366 201 391 629 411 108 419 820 442 341 Frie inntekter pr. innbyggjar 43 685 45 304 46 092 48 153 49 469 Auke frie inntekter i prosent 6,9 3,7 1,7 4,5 2,73 Momskompensasjon 13 624 16 345 15 081 22 755 60 819 av dette investering 2 411 3 144 2 506 5 495 37 857 av dette drift 11 213 13 201 12 575 17 260 22 962 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 178 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 94 av 111 7.3 Driftsrekneskap / budsjett Driftsrekneskapen, skjema 1A. Hovudtal (1000 kr) Tekst Rekneskap Budsjett rev. Budsjett opph. Rekneskap 2016 2016 2016 2015 Sum frie disponible inntekter 1 009 523 1 005 045 1 005 491 968 087 Netto finansinntekter/utgifter -74 403-74 876-74 535-46 045 Netto avsetning 7 236 6 869 43 128 7 584 Overføring til investering -6-38 000-228 Til fordeling drift 942 350 937 038 936 084 929 398 Sum fordelt til drift -907 241-898 368-897 414-891 430 Rekneskapsmessig meir-/mindre forbruk. 35 109 38 670 38 670 37 968 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 179 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 95 av 111 7.4 Pensjon Pensjonskostnaden er det som vert belasta i kommunen sin rekneskap, medan pensjonspremien er det kommunen faktisk betalar til pensjonsforsikringsselskapa for dekning av framtidige pensjonsforpliktingar. Premieavviket er skilnaden mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi eit positivt premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi eit negativt premieavvik. Eit positivt premieavvik skal førast til inntekt i årsrekneskapen. Tilsvarande skal eit negativt premieavvik utgiftsførast i årsregnskapet og bokførast som kortsiktig gjeld. Premieavvik vert slik ein form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at summen nettoen av desse blir lik pensjonskostnaden. Ein har valet mellom å kvart år avsetje heile premieavviket eller å fordela avviket over 15 år for premieavvik frå åra 2002-2010), 10 år for 2011-2013 og 7 år for premieavvik oppstått seinare. Stord kommune har valt maksimum amortiseringstid. Oppsamla premieavvik var 31.12.16 69,3 millionar kroner, som altså er bokført som kortsiktig gjeld i kommunerekneskapen. Det er venta at kommunesektoren i åra framover måtte vil bruke ein stadig større del av inntektene sine på pensjon. Auken skuldast både auka nedbetaling av tidlegare års premieavvik, lågare avkasting på pensjonsmidlane og høg lønsvekst. Foto: Brit S. Myklebust https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 180 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 96 av 111 7.5 Avsetningar Netto avsetning, spesifikasjon (1000 kr) Rekneskap Budsjett rev. Budsjett opph. Rekneskap 2016 2016 2016 2015 Bruk av udisponert frå tidlegare år 39 450 39 486 38 000 27 002 Bruk av disposisjonsfond 220 150 38 000 Bruk av bundne driftsfond 13 283 8 075 7 798 8 625 Sum bruk av avsetningar 52 954 47 711 83 798 35 627 Overført til inv. rekneskapen 6 38 000 228 Avsett til dekning frå tidligare år Avsett til disposisjonsfond 37 968 38 000 38 000 13 948 Avsett til bundne fond 7 749 2 842 2 670 14 095 Sum avsetningar 45 724 40 842 78 670 28 271 Sum netto avsetningar -7 230-6 869-5 128-7 355 Det er brukt 13,2 millionar kroner av bundne driftsfond, og sett av 7,7 millionar til bundne driftsfond. Oversyn bruk av fond og avsetningar til bundne driftsfond, største postar. Bruk (1000 kr) Driftsfond avlaup Husbanken, tilpassing av bustad 1 778 1 460 Avsetnader (1000 kr) Sjølvkost SFO 732 Utdanning av eigne helsefagarbeidarar 650 Statstilskot psykologar 1 280 Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 585 Førebyggjande helse, tilbod til personar med rusproblem 904 Tiltaksmidlar drift 2016 501 Utdanning av eigne helsefagarbeidarar 650 Skjønsmidlar barnevern, førebyggje oppdragarvald 539 Skjønsmidlar flyktning 2015, Jobbsenter 537 Skjønsmidlar mentorordning framandspråklege 500 Folkehelsekoordinator 523 Driftsfond byggesak 422 Rekrutteringsfond 462 Ekstramidlar 1-4 trinn barneskule 383 Diverse andre øyremerka statstilskot/skjønsmidlar 1 031 Diverse andre øyremerka statstilskot/skjønsmidlar 9 783 Sum bruk 8 625 Sum avsetnad 14 095 Utvalde nøkkeltal frå KOSTRA, konsern [1] https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 181 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 97 av 111 2016 2015 2014 Kommune gruppe 8 2016 Landet utanom Oslo 2016 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter [2] Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter [3] Overskot før lån og avsetningar i % av brutto driftsinntekter 3,2 4,9 3,0 3,8 3,7 2,2 3,7 1,8 4,0 4,1-12,3-3,3-3,3-5,7-2,6 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter [4] 5,2 5,6 5,5 4,2 4,0 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,7 2,7 2,6 3,3 3,4 Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 2,9 2,9 0,9 0,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter [5] 103,2 97,9 95,5 92,4 81,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter [6] 236,4 227,3 224,6 218 213,9 -Av dette pensjonsforpliktelsar i prosent av brutto driftsinntekter Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld eks pensjonsforpliktingar [7] Renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter [8] Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter [9] 112,1 115,7 116,0 106,6 114,1 20 57,2 54,3 40,5 45,3 14,3 11,7 8,7 18,3 24,5 Finansiering investering: Intern finansiering (fond, e-skatt) -1,0 28,6-11,4 1,9 3,7 Tilskot, refusjonar, salsinntekter m.m., i % av brutto investeringsutgifter 24,1 19,4 30,2 34,6 31 -Av dette sal av fast eigedom 2,6 4,5 11,3 4,4 5,5 Bruk av lån (netto) i % av brutto investeringsutgifter 76,8 51,8 79,7 59,4 59,5 Frie inntekter: Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter 35,8 36,9 35,8 33,9 33,7 Statleg rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 32,7 32,0 32,7 32,2 31,2 Eigedomsskatt i % av brutto driftsinntekter 3,2 3,0 3,2 2,5 3,2 Nøkkeltal i kroner per innbyggjar: Frie inntekter i kroner per innbyggar 46 092 48 153 46 092 50 210 52 141 Netto lånegjeld i kroner per innbyggjar [10] 77 321 68 363 64 144 70 176 65 562 Pensjonsforplikting i kroner per innbyggjar 83 995 80 818 77 925 80 898 91 607 Kommunen si samla lånegjeld auka med 250 millionar kroner i 2016, og var ved årsskiftet brutto 1,712 milliardar kroner. Av dette var 156,8 millionar kroner lånt ut vidare; 144 millionar kroner til innbyggjarane i kommunen som startlån/formidlingslån, og 12,8 millionar kroner til Stord hamnestell. Kr 629,7 millionar er nytta til investeringar innanfor vatn og avlaup. Netto lånegjeld per innbyggjar i kommunen var 77 321 kroner. Dette er høgare enn samanlikningskommunane, som har 70 176 kroner. Stord har netto utgifter til finans, i hovudsak gjeldsrenter tilsvarande 2,4 prosent av kommunen sine inntekter. Gjennomsnitt for landet er 0,6 prosent. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 182 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 98 av 111 Gjeld fordelt på sjølvkostområdet og anna verksemd (heile 1000) 2015 2016 Kommunen si samla lånegjeld 1 462 382 1 712 152 Vatn, avlaup og renovasjon, del i kroner 545 218 629 703 Vatn, avlaup og renovasjon, del i prosent 37 37 Startlån/formidlingslån i kroner 126 066 143 908 Startlån/formidlingslån i prosent 9 8 Stord hamnestell sin del av gjelda i kroner 13 904 12 836 Stord hamnestell sin del av gjelda i prosent 1 1 Anna kommunal verksemd i kroner 777 194 925 705 Anna kommunal verksemd i prosent 53 54 Kommunen sine gjeldskostnader innanfor sjølvkostområda er finansiert med brukarbetaling. Det er ikkje samanlikningstal for desse. Renteutgifter til startlån/formidlingslån vert dekka av låntakar. Stord hamnestell sine renter og avdrag er finansiert av hamnestellet sine inntekter. Kommunen si gjeld som vert finansiert over kommunen sine frie inntekter, vert ofte omtala som ordinær gjeld. Gjeld som vert dekka av øyremerka statstilskot 2015 2016 Grunnlag for rentekompensasjon skuleutbygging reform -97 1 156 000 1 156 000 Grunnlag for rentekompensasjon skuleutbygging 76 538 061 71 817 607 Grunnlag for rente- og avdragskompensasjon omsorgsbustader, institusjonsutbygging 39 195 640 39 706 737 Grunnlag for rentekompensasjon kyrkjebygg 10 267 119 9 926 402 Del av totalgjelda som vert kompensert, i kr 127 156 820 122 606 746 Del av totalgjelda som vert kompensert, i prosent 8,7 7,16 Kommunen fekk 5,176 millionar kroner i rente- og avdragskompensasjon i 2016. Unytta lånemiddel har auka frå kr. 95 millionar i 2015 til kr. 113,3 millionar i 2015. Auken skuldast i hovudsak forseinkingar i investeringsprosjekta, og det vert gjort framlegg om overføring av midlane til 2017 i eiga sak til kommunestyret våren 2017. [1] Konserntal, inkluderer kommune, kommunale føretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap [2] Frå og med rekneskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon opptent i investeringsrekneskapen frå berekninga av brutto driftsinntekter. Avskrivingar er med, slik at indikatoren kan nyttast for samanlikning med eit resultatorientert rekneskapssystem (primært brukt i privat næringsliv) [3] Minimumsavdrag vart korrigert etter at ein hadde rapportert til KOSTRA. Korrigert for dette har Stord https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 183 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 99 av 111 kommune eit netto driftsresultat på 2,02 prosent av brutto driftsinntekter. [4] Viser kor stor del av driftsinntektene som er bunde opp til tilbakebetaling av lån [5] Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, utlån, unytta lånemiddel [6] Inklusiv pensjonsforpliktingar og formidlingslån [7] Sertifikatlån har kortare løpetid enn eit år og må refinansierast fortløpande. Indikatoren kan sei noko om refinansieringsrisiko. Ifølge SSB er det manglande/feilaktig rapportering frå andre kommunar som gjer at me ikkje har samanlikningstal. Dei har ikkje funne ein god metode for å estimere tal for desse. [8] Korrigert for gjeld innanfor sjølvkost området og gjeld som ein får rentekompensasjon for gjennom Husbanken. Ifølge SSB er det manglande/feilaktig rapportering frå andre kommunar som gjer at me ikkje har samanlikningstal. Dei har ikkje funne ein god metode for å estimere tal for desse. [9] Arbeidskapital: Differansen mellom omlaupsmidlar og kortsiktig gjeld, eit uttrykk for likvididet [10] Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktingar). Totale utlån og ubrukte lånemidlar er trekt frå. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 184 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 100 av 111 7.6 Balanse Stord kommune, balanserekneskap 2012-2016 EIGENLUTAR (tal i millionar kroner) 2012 2013 2014 2015[1] 2016 Omlaupsmidlar: Kasse, postgiro, bank, aksjar, obligasjonar 162 142 177 223 277 Fordringar 103 105 113 104 132 Premieavvik 52 62 78 79 78 Sum omlaupsmidlar 327 309 368 405 488 Anleggsmidlar: Aksjar, andelar 24 25 27 59 62 Langsiktige utlån 1 023 1 125 1 187 161 183 Pensjonsmidlar 856 945 1 038 1 226 1 236 Utstyr, maskinar og transportmiddel 227 231 234 107 161 Faste eigedommar og anlegg 2 130 2 327 2 486 1 480 1 668 Sum anleggsmidlar 4 260 4 653 4 972 3 033 3 310 Sum eignelutar 2 447 2 636 2 854 3 438 3 798 GJELD OG EIGENKAPITAL (tal i millionar kroner) 2012 2013 2014 2015 2016 Gjeld: Kortsiktig gjeld 118 165 176 161 189 Langsiktig gjeld 1 209 1 248 1 363 1 462 1 712 Pensjonsforplikting 1 126 1 262 1 342 1 517 1 579 Sum gjeld 2 463 2 675 2 881 3 140 3 480 Eigenkapital: Fond 125 98 111 119 160 Rekneskapsmessig underskot -29-16 0 0 0 Rekneskapsmessig overskot 13 32 27 39 35 Udekt i investeringsrekneskapen 0 0 0 0 0 Endring i rekneskapsprinsipp -10-10 -10-10 -10 Anna eigenkapital -104-143 -155 149 132 Sum eigenkapital -6-39 -27 298 317 Sum gjeld og eigenkapital 2 447 2 636 2854 3 438 3 798 [1] Balansetal for 2015 er korrigert for tilbakeføring av kommunale føretak. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 185 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 101 av 111 7.7 Plassering og avkastning kraftsalsfondet og overskotslikviditet 2016 Utviklinga i marknadsverdi for plassering og samansetning av aktiva klassane: Tal i heile 1000 Tal i prosent Aktivaklassar 2013 2014 2015 2016 2013 2014 2015 2016 Obligasjonar/sertifikat 85 552 91 764 71 267 73 552 68,0 69,9 64 63 Aksjefond internasjonale 16 500 19067 23 332 24 794 13,1 14,5 21 21 Kursregulering (valutasikring) 138-773 -488-386 0,1-1 0 Bankinnskot 3 473 1 117 1 641 1 031 2,8 0,9 1 1 Utlån til lag og organisasjonar 11 674 12 606 8 627 11 053 9,3 9,6 8 10 Utlån til Stord lufthamn 8 392 7 532 6 671 5 811 6,7 5,7 6 5 Sum marknadsverdi plasseringar 125 729 131 312 111 050 115 855 100 100 100 100 Avkastning i kr 7 056 4 589 1 751 3 375 Avkastning i prosent 5,61 3,49 1,58 2,91 Plasseringane gav i 2016 ei avkastning på 2,91 prosent eller 3,375 millionar kroner. Totalavkastninga på aksjar og obligasjonar (eks. utlån) var på 3,26 prosent, dette er 0,41 prosentpoeng betre enn ein «normalporteføljen» sett til 30 prosent aksjar og 70 prosent obligasjonar. Aksjeporteføljen har gitt 6,68 prosent i avkasting i 2016, dette er 1,81 prosent under gjennomsnitt avkastning av norske og globale aksjar. Obligasjonsporteføljen har gitt 2,19 prosent avkastning i 2016, dette er 1,74 prosentpoeng over benchmark, som er norske statsobligasjonar med tre års durasjon[1]. Det var budsjettert med kr 3 306 000 i avkastning på finansporteføljen i 2016, inntektsført avkasting vart 3 123 443. Ved utgongen av 2016 var midlane plassert i bankinnskot, rentebærande verdipapir i norske bankar og sparebanker og aksjefonda Delphi verden og Storebrand global indeks. Kraftsalsfondet utgjer kr 58,6 millionar kr, resten er plassering av overskotslikviditet. [1] Durasjon er den vekta gjennomsnittstida til forfall på ein obligasjon berekna ut fra nåverdien på framtidige kontantstrøymar. Durasjon måler prissensitiviteten til ein obligasjon med omsyn på endringar i renta. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 186 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 102 av 111 8. ORGANISASJONSKART https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 187 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 103 av 111 9. STORD I ORD OG TAL Byen Stord (Stord kommune) ligg i regionen Sunnhordland i Hordaland fylke. Stord kommune utgjer den sørlege halvdelen av øya Stord, i tillegg til dei mindre øyane Huglo og Føyno. Det utgjer eit samla areal på 144 kvadratkilometer. Nord på øya Stord ligg Fitjar kommune. Næraste by nord for Stord er Bergen, medan Haugesund og Stavanger er dei næraste byane i sør. Kommunesenteret Leirvik er regionsenter i Sunnhordland. Stord har nærleik til alt: fjell, sjø, skog, mark, kulturliv, handel, uteliv og idrettsliv. Naturskjønne omgjevnader går hand i hand med urbane kvalitetar. Byen har svært gode høve for samferdsle, med daglege flyavgangar til hovudstaden, og effektive kollektivsamband til Bergen, Haugesund og Stavanger. Folketalet var per 4. kvartal 2016: 18 821 Sysselsetjing 2016: Tal på arbeidsplassar: Ca. 9 223 Privat og offentleg tenesteyting: 63,08 % Industri, bygg og anlegg: 33,88 % Primærnæringar: 0,79 % Andre: 2,24 % Stord kommune hadde ved utgangen av året 1065 årsverk fordelt på totalt 1378 tilsette. Både tal årsverk og tal tilsette har auka i løpet av 2016. https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 188 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 104 av 111 11. KOMMUNESTYRET 11.1 Medlemar i Stord kommunestyret Det er 35 representantar i Stord kommunestyre. I valperioden 2015-2019 er fordelinga mellom partia slik: Høgre: 6 Senterpartiet: 3 Kristeleg Folkeparti: 3 Venstre: 1 Miljøpartiet dei grøne: 1 Arbeidarpartiet: 11 Sosialistisk Venstreparti: 4 Framstegpartiet: 4 Stordlisto: 2 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 189 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 105 av 111 11.1 Medlemar i Stord kommunestyret Arbeidarpartiet Jakob Bjelland Varaordførarørar Senterpartiet E-post: jabj1972@hotmail.com Mobil: 908 27 918 Gaute Straume Epland Arbeidarpartiet E-post: gepland@gmail.com Mobil: 954 46 307 Lene Susann Pilskog Arbeidarpartiet E-post: lenepilskog@gmail.com Mobil: 481 51 058 Bente Bjelland Arbeidarpartiet E-post: bebj@fitjar.kommune.no Mobil: 476 86 208 Edgar Inge Damås Arbeidarpartiet E-post: edgar.inge.damas@kvaerner.com Telefon: 53 41 53 64 Mobil: 950 76 168 Sigurd Sævareid Arbeidarpartiet E-post: sigurd.saevareid@kvaerner.com Mobil: 954 19989 Jan Terje Alsaker Arbeidarpartiet E-post: jta@sklbb.no Mobil: 901 91 202 Marit Tislevoll Odland Arbeidarpartiet E-post: marit.tislevoll.odland@sklbb.no Mobil: 977 55 749 Nils Tore Gram Økland Arbeidarpartiet E-post: nils.okland@hsh.no Mobil: 917 56248 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 190 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 106 av 111 Asbjørn Aasheim Arbeidarpartiet E-post: asbjorn@m-a.no Mobil: 488 44 584 Pål Ankervold Arbeidarpartiet E-post: paal.ankervold@hotmail.no Telefon: 406 42 340 (arb) Mobil: 474 46 208 Framstegspartiet Sigbjørn Framnes Framstegspartiet E-post: sigbjorn.framnes@gmail.com Telefon: 53 49 47 97 Mobil: 900 62 055 Johan Inge Særsten Framstegspartiet E-post: johan.inge.saersten@sklbb.no Mobil: 916 81 592 Linda Grundtvig Framstegspartiet E-post: linda-grundtvig@hotmail.com Mobil: 906 91 290 Inger Lill Aasheim Framstegspartiet E-post: inger.lill.aasheim@stord.kommune.no Mobil: 906 05 002 Høgre Liv Kari Eskeland Høgre E-post: liv.kari.eskeland@stord.kommune.no Mobil: 975 52 018 Helge Einar Vie Høgre E-post: hvie@broadpark.no Telefon: 53 40 42 30 Mobil: 915 93 032 Sverre Olav Svarstad Høgre E-post: sverre.olav.svarstad@sklbb.no Mobil: 906 60 466 Reidunn Aasheim Høgre E-post: reidunn.aasheim@stord.kommune.no Mobil: 416 85894 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 191 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 107 av 111 Geir Kannelønning Høgre E-post: geir.kannelonning@stord.kommune.no Mobil: 908 70657 Fredrik Ugland Litleskare Høgre E-post: fredrik.litleskare@sklbb.no Telefon: 53 41 69 09 Mobil: 930 14 160 Kristeleg Folkeparti Torbjørn Brosvik Kristeleg Folkeparti E-post: tbrosvik@gmail.com Mobil: 402 40 468 Randi Agnete Nysæter Kristeleg Folkeparti E-post: randi.nysaeter@gmail.com Mobil: 414 65 680 Kjetil Eldøy Kristeleg Folkeparti E-post: keldoe@online.no Mobil: 950 13 794 Miljøparitet Dei Grøne John F. Tonnessen Miljøpartiet Dei Grøne E-post: john.tonnesen@stord.kommune.no Mobil: 997 75 554 Senterpartiet Silje Vatna Senterpartiet E-post: silje.vatna@gmail.com https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 192 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 108 av 111 Esther Aasen Bjelland Senterpartiet E-post: esther.aasen.bjelland@stord.kommune.no Mobil: 975 52 097 Sosialistisk Venstreparti Nils Magne Blålid Sosialistisk Venstreparti E-post: nils.magne.blalid@stord.kommune.no Telefon: 53 49 66 94 Mobil: 473 14 600 Hilde Mathea Hildal Hauglid Sosialistisk Venstreparti E-post: hhauglid@gmail.com Mobil: 922 03 436 Vegar Moe Sosialistisk Venstreparti E-post: vegarmoe@hotmail.com Mobil: 975 85 029 Kjellbjørg Lunde Sosialistisk Venstreparti E-post: kjellbjorg.lunde@gmail.com Mobil: 957 70 083 Stordlisto Margareth Ottesen Mjønes Stordlisto E-post: margareth.ottesen.mjones@stord.kommune.no Mobil: 928 13994 Tore Hatlevik Stordlisto E-post: tore.hatlevik@stord.kommune.no Mobil: 982 69 900 https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 193 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 109 av 111 Venstre Geir Angeltveit Venstre E-post: Angeltveit88@gmail.com Telefon: 404 01 753 2017 opphavsrett Stord kommune. INNHALD 1. INNLEIING 1.2 Rådmannen 2. ADMINISTRASJON OG LEIING 2.1 Arbeid for å auka nærvær på arbeidsplassane/ lågare sjukefråvære 2.2 Utvikling i årsverk: Tal og tilsette 2.3 Rekruttering 2.4 Kompetanse 2.5 Lean 2.6 Kultur- og verdiplakaten https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 194 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 110 av 111 2.7 Likestilling 2.8 Folkehelse 2.9 Beredskap og samfunnstryggleik 2.10 Kommunal planlegging 2.11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2.12 Interkommunalt innkjøpssamarbeid 3. NÆRING, MILJØ OG KULTUR 3.1 Målsetjing for 2017 3.2 Næringsarbeid 3.3 Stord kommunalteknikk 3.4 Stord kommunale eigedom 3.5 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 3.6 Landbruk og miljø 3.7 Stord brann og redning 3.8 Stord hamnestell 3.9 Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og kulturbygg 3.10 Kulturtenester 3.11 Stord folkebibliotek 4. REGULERING, BYGGESAK OG OPPMÅLING 5. OPPVEKST OG UTDANNING 5.1 Barnehagane 5.2 Skulane 5.3 Stord vaksenopplæring 5.4 Førebyggjade tenester https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 195 10.05.2017

Årsmelding 2016 Årsmelding 2016 for Stord kommune Side 111 av 111 5.5 Barnevern 5.6 Kulturskulen 5.7 Mot 2016 6. REHABILITERING, HELSE OG OMSORG 6.1 Drifta i 2016 6.2 Eining for psykisk helse og rus 6.3 Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar 6.4 Integreringsrapport 2016 6.5 Utviklingsarbeid 6.6 Legetenesta 6.7 Økonomi 7. KOMMUNEØKONOMIEN 7.1 Driftsrekneskapen for Stord kommune, 2012-2016 7.2 Frie inntekter 7.3 Driftsrekneskap / budsjett 7.4 Pensjon 7.5 Avsetningar 7.6 Balanse 7.7 Plassering og avkastning kraftsalsfondet og overskotslikviditet 2016 8. ORGANISASJONSKART 9. STORD I ORD OG TAL 11. KOMMUNESTYRET 11.1 Medlemar i Stord kommunestyret https://sk-dokument.no/arsmelding-2016/ 196 10.05.2017

Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 219 Arkivnr: 2016/91-3 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 25/17 16.05.2017 Rådmannen orienterar om Stord kommune sin praksis vedr. førebels svar. Bakgrunn for saka Følgjande går fram av kontrollutvalet sin protokoll frå møte 4.4.2017, sak PS 19/17 Eventuelt: Forvaltningslova 11 a om sakshandsamingstid og førebels svar. Utvalet drøfta denne paragrafen. Det var eit generelt inntrykk om at Stord kommune ikkje alltid sender førebels svar «i tide». På den bakgrunn ønskjer utvalet at rådmannen informerer om kommunen sin praksis på neste utvalsmøte. Lovteksten er slik: 11 a.(saksbehandlingstid, foreløpig svar). Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Vedtak i kontrollutvalet 4.4.2017: Forvaltningslova 11 a om sakshandsamingstid og førebels svar. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 Direkte telefon 55239453 Mobil 91105982 - E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. 197

Side 2/2 Kontrollutvalet ber rådmannen informera, i neste møte, om Stord kommune sin praksis når det gjeld å gje førebels svar, jmf. forvaltningslova 11 a. Drøfting. Rådmannen har stadfesta at han stiller på kontrollutvalet sitt møte 16.5.2017 frå klokka 14.30. Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar informasjonen til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Hogne Haktorson Kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 198

Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2017/17-8 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Stord kommune 26/17 16.05.2017 Forvaltningsrevisjon av prosjektstyring og oppfølging av investeringar - Status i arbeidet ved Deloitte Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i møte 4.4.17: 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon av «Prosjektstyring og oppfølging av investeringar» frå Deloitte, med utgangspunkt i forslag til prosjektplan, og evt. innspel under drøftinga i møtet. 2. Som prosjekt/case vert å nytta Stord ungdomsskule som pågåande prosjekt, samt eit avslutta prosjekt innan VA-sektoren. 3. Det vert akseptert ein samla timeressurs på inntil det timetal som ligg i forslag til prosjektplan, inkludert presentasjon av rapporten i møte i kontrollutvalet. 4. Det vert og akseptert opsjon på presentasjon av rapporten i Stord kommunestyre, faktuert etter timeforbruk inntil 6 timar. 5. Det er ønskjeleg at Deloitte, i samband med at revisjonsrapporten vert send på høyring til rådmannen, ber om at han også tar stilling til korleis forslag til tiltak som ligg i rapporten bør prioriterast. 6. Kontrollutvalet ønskjer at revisjonsrapport er klar frå Deloitte si side innan 06.11.17, ferdig verifisert og med rådmannen sin uttale vedlagt og/eller innarbeidd i rapporten. Av den godkjende prosjektplanen går det fram at føremålet med forvaltningsrevisjonen er: Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere kommunen sine retningsliner og rutinar for gjennomføring av investeringsprosjekt. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 Direkte telefon 55239453 Mobil 91105982 - E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. 199

Side 2/3 Med bakgrunn i prosjektet sitt føremål har revisjonen formulert følgjande problemstillingar: 1. Har Stord kommune etablert retningsliner og rutinar som sikrar ei tydeleg rolle- og ansvarsfordeling i samband med planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekt? Under dette: a. Er rolle- og ansvarsdelinga i samband med planlegging og igangsetting av investeringsprosjekt tydeleg? b. Er rolle- og ansvarsdelinga i samband med gjennomføringa av investeringsprosjekt tydeleg? c. Er det etablert tydelege retningsliner for rapportering i samband med gjennomføring av investeringsprosjekt? 2. Har Stord kommune tilfredsstillande retningsliner og rutinar for prosjektstyring av investeringsprosjekt? a. I kva grad er det etablert tydelege retningsliner og rutinar for initiering og planlegging av investeringsprosjekt? Under dette: i. Utarbeiding av kalkylar og ev. revisjon av kalkylar ii. Budsjettering, inkl. periodisering iii. Utarbeiding av framdriftsplan med tidsfristar iv. Definere mål for kvalitet v. Gjennomføre risikovurderingar av framdriftsplan og økonomien i prosjektet b. I kva grad er det etablert tydelege retningsliner og rutinar for gjennomføring av investeringsprosjekt? Under dette: i. Fastsetting av prosjektorganisering med klare ansvarsforhold, fullmakter og rapporteringslinjer ii. Kontrahering iii. Oppfølging av kontraktar og samhandling med eksterne aktørar iv. Styring av økonomien i prosjekt (både totalprosjekt og tilhøyrande delprosjekt) v. Oppfølging av endringsmeldingar, inkl. vurdering av konsekvensar for framdrift og økonomi vi. Rapportering i gjennomføringsfasen, både internt i administrasjonen og til politisk nivå c. I kva grad er det etablert tydelege retningsliner og rutinar for avslutning av investeringsprosjekt? Under dette i. Ferdigstilling av prosjektrekneskap ii. Befaring og kvalitetssikring av leveranse iii. Rapportering til politisk nivå iv. Evaluering av gjennomført prosjekt og erfaringsoverføring 3. Gjennomfører Stord kommune investeringsprosjekt i samsvar med kommunale retningsliner og anbefalt praksis for prosjektstyring? Under dette: a. Initiering/planlegging av investeringsprosjekt med særleg fokus på kalkylar og fastsetting av økonomiske rammer, val av entrepriseform, og risikovurdering av prosjektbudsjettet b. Gjennomføring av investeringsprosjekt med særleg fokus på prosjektorganisering, oppfølging av økonomi i del- og totalprosjekt, oppfølging av endringar, samhandling med eksterne aktørar, og rapportering om framdrifts- og kostnadsutvikling c. Avslutning av investeringsprosjekt med særleg fokus på ferdigstilling av prosjektrekneskap, rapportering til politisk nivå og evaluering av gjennomført prosjekt 200

Side 3/3 Drøfting: I dette møtet vil Deloitte orientera om status og framdrift så langt i prosjektet. Konklusjon: Dersom det ikkje kjem fram særskilte opplysningar, som t.d. krev justering ift. prosjektplan eller leveringstid, vert det tilrådd at kontrollutvalet tar informasjonen til orientering. Forslag til vedtak Informasjonen vert teken til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 201

Stord kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 033 Arkivnr: 2015/177-13 Sakshandsamar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Gjennomgang av møteprotokollar i Stord kommune Samandrag Gjennomgang av møteprotokollar frå politiske organ vert i all hovudsak sett på kontrollutvalet si saksliste til kvart møte. Møteprotokollane kan og lastast ned frå Stord kommune si heimeside, under «Politikk > Møte > Til møteinnkallingar og møteprotokollar». Protokollane gjev primært informasjon om dei sakene som har vore til politisk handsaming. Kontrollutvalet kan be om nærare informasjon om enkeltsaker og drøfta ulike problemstillingar som ein finn av særleg interesse. Dette er ein av fleire måtar å gjera seg kjent med det politiske arbeidet i kommunen, og kunna fanga opp saker som no eller på eit seinare tidspunkt kan vera eit aktuelt saksfelt for kontrollutvalet. Kontrollutvalet har gjort vedtak og suppleringsvedtak, sist i sak PS 08/17 av 23.2.17., om at særskilt ansvar for gjennomgang av møteprotokollar skal fordelast slik: Politisk organ: Kommunestyret Formannskapet Forvaltningsstyret Komité for oppvekst og utdanning Komité for næring, miljø og kultur Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kontrollutvalsmedlem: Fredrik Litleskare Anna Herborg Førland Peggy Husevik Bærøy Anna Herborg Førland Tarjei Haga Odd Ståle Larsen Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 Direkte telefon 55239453 Mobil 91105982 - E-postadresse: hogne.haktorson@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. 202

Side 2/2 Til dette møtet vil det vere aktuelt med gjennomgang av desse møteinnkallingane / protokollane: Politisk organ: Møtedatoar i 2017 Kommunestyret 20/4 Formannskapet 4/4 Forvaltningsstyret 6/4 Komité for oppvekst og utdanning 28/3 25/4 Komité for næring, miljø og kultur 29/3 26/4 Komité for rehabilitering, helse og omsorg 30/3 27/4 Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar møteprotokollane til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 203

PS 28/17 Referatsaker 204

Hordaland fylkeskommune, Sekretariat for kontrollutvalet Postboks 7900 5020 Bergen Vår dato: 24.04.2017 Vår ref: 2016/1374-9612/2017 / 014 Dykkar ref: Søknad om fritak frå politiske verv ut valperioden frå Thor Gunnar Bjelland, Stordlisto Kommunestyret handsama søknad om fritak i møte 20.04.17 og fatta følgjande vedtak: 1. Thor Gunnar Bjelland får fritak frå politiske verv ut valperioden, jf. Kommunelova 15. nr 1. 2. Nytt medlem i valstyret vert: Tore Hatlevik Vara vert Margareth Ottesen Mjønes 3. Nytt kontrollutval vert: Medlemer: Odd Ståle Larsen (Frp) Fredrik Litleskare (H) Peggy Bærøy (V) Anna Herborg Førland (Ap) Tarjei Haga (Ap) Varamedlemer: Nils Gunnar Waage (Frp) Ani Hystad (Frp) Ole Kristian Angeltveit (Frp) Hege Skram (H) Svein Grutle (H) Kristoffer Valland (H) Inge Øpstad (Ap) Liv Mortensen (SV) Signe Ekeland (SV) Nestleiar: Peggy Bærøy Leiar: Fredrik Litleskare Dette til orientering. Med helsing Marit Annie Åkra saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Dokumentsenteret Postboks 304 5402 Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Org.nr 939 866 914 205 Telefon 53 49 66 53 Telefaks 53 49 66 01

Årsmelding 2016 for kontrollutvalet i Stord kommune. Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.04.2017 sak PS 14/17 Vedtak Kommunestyret godkjenner årsmelding frå kontrollutvalet for 2016. Handsaming Samrøystes vedteke 206

Konkurranseutsetting av revisjonstenester for Stord kommune val av revisor. Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.04.2017 sak PS 13/17 Vedtak Kommunestyret i Stord kommune vel KPMG som revisor frå 01.07.2017 til 30.06.2021. Handsaming Samrøystes vedteke 207

Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Rapport frå tilsyn med Stord kommune 2017 Adressa til verksemda: Stord kommune Postboks 304 5402 Stord Tidsrom for tilsynet: 7.- 8. mars 2017 10.04.2017 Fylkesmannen i Hordaland Oppfølging av tilsynet I dette tilsynet blei det ikkje funne avvik frå lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avslutta. Samandrag 1. Innleiing 2. Omtale av verksemda 3. Gjennomføring 4. Kva tilsynet omfatta 5. Funn 6. Vurdering av styringssystemet 7. Regelverk 8. Dokumentunderlag 9. Deltakarar ved tilsynet Samandrag Tilsynet med Stord kommune 7.- 8. mars er del av fylkesmannens tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester i 2017. Vi undersøkte om kommunen ved systematisk styring og leiing har lagt til rette for og følgjer med på at personar med utviklingshemming, 18 år og eldre som bur i eigen bustad, får forsvarlege helse- og omsorgstenester. Vi har ikkje grunnlag for å konkludere med at tenestene som blir gitt, er uforsvarlege. Ved tilsynet blei det ikkje avdekt brot på krav i lov og forskrift. Torill Vebenstad revisjonsleiar Anne Grete Robøle revisor 1. Innleiing Fylkesmannen i Hordaland har fullmakt til å føre tilsyn med helse- og omsorgstenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2. Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Stord kommune. Formålet med tilsynet er å vurdere om kommunane ved si styring og leiing sikrar at krav i lovgjevinga 208

Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no blir etterlevde. Ved tilsynet undersøkte vi kva tiltak kommunen har for å avdekkje, rette opp og førebyggje brot på lovgivinga innanfor dei tema tilsynet omfattar om tiltaka blir følgde opp i praksis og om nødvendig korrigerte om tiltaka er gode nok for å sikre at lovgjevinga blir følgd Tilsynet blei utført som systemrevisjon. Ein systemrevisjon blir gjennomført ved å granske dokument, ved intervju og andre undersøkingar. Rapporten handlar om funn ved tilsynet og gir derfor inga fullstendig tilstandsvurdering av det arbeidet kommunen har gjort innanfor dei områda som tilsynet omfatta. Avvik dreier seg om at krav som er gitt i eller i tråd med lov eller forskrift, ikkje er oppfylte. 2. Omtale av verksemda Rådmannen v/kommunalsjef styrer tenestene i line til einingsleiar for Habilitering. Eininga er organisert med ein avdeling for arbeid og aktivitet, sju avdelingar som gir tenester til vaksne personar med utviklingshemming som bur i bufellesskap og ein avdeling for avlastning og miljøarbeid som og gir tenester til personar med utviklingshemming som bur i eigen bustad. Kvar avdeling er organisert med fast personale og har eigen avdelingsleiar. 3. Gjennomføring Tilsynet omfatta følgjande aktivitetar: Melding om tilsyn blei sendt 12. januar 2017. Formøte blei gjennomført 30. januar 2017. Vi fekk svar på kartlegging om legemiddelhandtering 20. februar 2017. Opningsmøte blei halde 7. mars Intervju: 17 personar blei intervjua. Samtalar med 5 brukarar blei gjennomført 6. mars. Stikkprøver: Journalar og brukarpermar, referat frå møte med meir, sjå kapittel 8. Sluttmøte blei halde 8. mars. Oversikt over deltakarar ved tilsynet, dokument som vi fekk tilsendt på førehand og dokument som blei gjennomgått under tilsynet, er gitt i kapittel 8. 4. Kva tilsynet omfatta Vi har undersøkt om kommunen ved systematisk styring og leiing har lagt til rette for, følgjer med på og om nødvendig gjennomfører endringar slik at personar med utviklingshemming får forsvarlege helse- og omsorgstenester og at krav i lov og forskrift blir etterlevd. Tilsynet omfatta: 1. Gjennomføring av personleg assistanse, avgrensa til: o Tilsyn og hjelp til å vareta eigenomsorg o Hjelp til aktivisering o Opplæring i daglege gjeremål, personleg stell og eigenomsorg 2. Helsetenester i heimen og tilgjenge til medisinsk undersøking og behandling, avgrensa til: o Legemiddelhandtering, istandgjering og utdeling o Oppfølging etter legebesøk og oppfølging for å vurdere nødvendig helsehjelp hos lege o Helsehjelp ved akutte tilstandar o Kommunens medverknad til at brukar kjem i kontakt med og blir følgd til fastlege eller lege i spesialisthelsetenesta o Hjelp ved legebesøk til å formidle opplysningar som legen treng for å gi helsehjelp o Formidling av informasjon frå legebesøk tilbake til dei som gir helsetenester i heimen til brukaren. 209

Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no I tilknyting til kvart tema undersøkte vi også korleis kommunen har lagt til rette for og varetek brukarens rett til informasjon og medverknad. Vi undersøkte og om kommunen etterspør politiattest ved tilbod om tilsetjing. Tilsynet omfatta ikkje tenester som blir gitt med bruk av tvang og makt, praktisk bistand hushald, brukarstyrt personleg assistanse, helsehjelp ved legevakt og tannhelsetenester. Om fastlege og spesialisthelsetenesta gir forsvarleg helsehjelp og om fastlegen gjennomfører regelmessig helsekontroll av brukarane, var heller ikkje del av tilsynet. 5. Funn Ved tilsynet blei det ikkje avdekt brot på krav i lov og forskrift. 6. Vurdering av styringssystemet 7. Regelverk Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov av 24. juni 2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal Forskrift av 27. juni 2003 nr.792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift av 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og personell som yter helsehjelp Forskrift av 16. desember 2012 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift av 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 8. Dokumentunderlag Opplysningar mottekne frå Stord kommune: E-brev motteke 10. februar 2017 vedlagt Detaljert organisasjonskart over eining for Habilitering Oversikt over leiarar i Eining for Habilitering, med stillingsstorleik og utdanning Oversikt over tilsette i avdelingane Saghaugen, Studalen, Åsen og Miljøgruppa Eining for Habilitering, ansvarsområde ulike yrkesgrupper mars 2012 Fagleg kompetanse som kommunen vurderer at trengs innanfor tenestene til personar med utviklingshemming datert 07.02.2017 Strategisk kompetanseplan for rehabilitering, helse og omsorg i Stord kommune januar 2017 Rutine ved sjukdom for personale i «Team Nordnesbygget» Vaktskifte/rapport sjekkliste revidert 19.11.2015 Retningsliner leiarmøte i eining for Habilitering Handlingsplan 2016 for: Eining for Habilitering med utgangspunkt i økonomiplan, målstyringsdokumentet Sjekkliste for opplæring til nytt personale Arbeidsmiljøreglar Branninstruks Beredskapsplan ved dødsfall i bustad pr 06.02.2017 Velkomen som nytilsett i Stord kommune datert 11.11.2016 210

Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Velkomen til avlastning og miljøarbeid oppdatert januar 2017 Velkomen til avdeling Saghaugen Velkomen til avdeling Studalen Primærkontakt funksjon og oppgåver Ansvarsvakt ansvar og oppgåver Velkomen til avdeling Åsen Prosedyre for sakshandsaming psykisk utviklingshemma i bustad Kartleggingsskjema Mal for rapport frå avdelingsleiar til einingsleiar og frå einingsleiar til kommunalsjef Prosedyre for oppretting og organisering av journal, Kva skal skrivast i ein journal og Detaljert journalføringsprosedyre Grunnkurs i Profil Prosedyre for Avvik Melding og handtering Oversikt over meldte hendingar siste tre månader i Åsen, Studalen og Saghaugen Rutinar for handtering av vald og truslar i Stord kommune Turnusar/vaktplan for Åsen, Saghaugen, Studalen og Avlastning/miljøarbeid - Nordnesbygget Retningslinjer og dokument for legemiddelhandtering Rutine - Elektronisk meldingsutveksling Retningsliner for bruk av elektroniske meldingar Tenesteavtalar mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Serviceerklæring Eining for Habilitering sine bufellesskap Samarbeidsrutinar Kring den enkelte brukar og samarbeid fastlegar/spesialisthelsetenesta Rutinar for individuell plan og utpeiking av koordinator for individuell plan i Stord kommune - februar 2014 Eining for Habilitering: Informasjonsflyt Styringssystem for helse og omsorg Orientering vedr. politiattest rutine E-brev motteke 28. februar 2017, vedlagt Informasjon til foreldre til barn og unge med nedsett funksjonsevne i Stord kommune redigert april 2013 Ikkje offentleg, jf offl 13 jf fvl 13: Saksutgreiingar og vedtak om tildeling av tenester Stikkprøver 25 pasientjournalar 22 brukarpermar Referat frå ansvarsgrupper og personalmøte Vaktplan/Arbeidsliste Kvitteringslister for istandgjort og utdelt medisin Individuelle planar Dokument som blei lagt fram Brukarpermar for 22 personar med utviklingshemming Referat frå personalmøte i Åsen, Studalen og Saghaugen siste tre månader 211

Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Korrespondanse mellom Stord kommune og Fylkesmannen i Hordaland: Melding om tilsyn, brev av 12. januar 2017 frå Fylkesmannen i Hordaland E-brev frå Stord kommune 25. januar 2017 om kven som er kommunens kontaktperson og kven som deltek på formøte E-brev med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 30. januar 2017, kartlegging av legemiddelhandtering Brev frå Stord kommune motteke 9. februar 2017, dokumentasjon som vi har bedt om E-brev med vedlegg frå Stord kommune motteke 10. februar 2017, dokumentasjon som vi hadde bedt om E-brev med vedlegg frå Stord kommune 20. februar 2017, svar på kartlegging av legemiddelhandtering E-brev med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 22. februar 2017, oversending av program E-brev med vedlegg frå Stord kommune motteke 28. februar, ettersendt dokument E-brev frå Stord kommune 22. februar 2017, tilbakemelding om program for tilsynet E-brev med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 1. mars 2017, oversending av korrigert program Andre opplysningar E-brev frå lokallagsleiar i Norsk foreining for utviklingshemma om tenestetilbodet i Stord kommune. 9. Deltakarar ved tilsynet Tabellen under gir ei oversikt over deltakarane på opningsmøte og sluttmøte, og over kva personar som blei intervjua. Namn Funksjon / stilling Formøte Opningsmøte Intervju Sluttmøte Nina Mæland Sjukepleiar, Åsen X X X Polden Gro Urdal Iversen Miljøterapeut, Åsen X X X Kathrine Haukefær Miljøterapeut, Åsen X Synnøve Kolltveit Assistent, Åsen X X Øyvind S. Monsen Avdelingsleiar, Åsen X X X Kari Anne Sæbø Omsorgsarbeidar, X X X Saghaugen Gro Valvatne Barne- og X X X Heggøy ungdomsarbeidar, Saghaugen Øyvind Sæternes Assistent, Saghaugen X X X Johannesen Jane Nerhus Avdelingsleiar, Saghaugen X X X Solbjørg H. Vernepleiar, Studalen X X X Angeltveit Reidun Lilleheie Fagarbeidar, Studalen X X X Ruth I. Aksnes Assistent, Studalen X X X Ragnhild Dale Avdelingsleiar, Studalen X X X Kristine T. Assistent, Nordnesbygget X Jacobsen Ingfrid Kambe Avdelingsleiar, Avlastning X X Strømsnes og miljøarbeid Nina Steinsbø Walquist Einingsleiar, Eining for habilitering X X X X 212

Dokumentet er hentet fra http://www.helsetilsynet.no Knut J. Gram Kommunalsjef X X X Trygve Dahl Rådgjevar helse og omsorg X X X Birgit Almås Einingsleiar for Kundetorget X Frå Fylkesmannen deltok: Ørjan Moldestad, seniorrådgjevar Reidun Våge Danielsen, seniorrådgjevar Anne Grete Robøle, seksjonsleiar Torill Vebenstad, seniorrådgjevar 213

Fra: Til: Emne: Dato: Vedlegg: Hogne Haktorson Roald Breistein; Kari Marie Nygard; Kjartan Haugsnes; Helge Inge Johansen VS: Innkalling til FKTs årsmøte 7. juni 2017 i Tromsø 29. mars 2017 10:35:16 FKT Fagkonferanse program 2017.pdf Presentasjon strategi FKT 170321 BMV.pdf Vedtekter.pdf FKT_brosjyre2016-17.pdf Til orientering. HH Fra: FKT- Forum for Kontroll og Tilsyn [mailto:fkt@fkt.no] Sendt: 28. mars 2017 17:40 Til: FKT- Forum for Kontroll og Tilsyn <fkt@fkt.no> Emne: Innkalling til FKTs årsmøte 7. juni 2017 i Tromsø Til FKTs medlemssekretariater Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) avholder sitt årsmøte 7. juni 2017 på Scandic Ishavshotel i Tromsø. Vedlagt følger invitasjon til det kombinerte årsmøte- og fagkonferansearrangementet i Tromsø, samt forumets vedtekter og informasjonsbrosjyre til orientering. Vi viser også til våre nettsider hvor den samme informasjonen er tilgjengelig www.fkt.no. Medlemmer som har saker til årsmøtet, eller forslag om vedtektsendringer, må sende disse til sekretariatet innen 6 uker før årsmøtet, innen 26. april 2017. Styret sender ut saksliste og sakspapirer senest 2 uker før årsmøtet, innen 24. mai 2017. Vi minner samtidig om at påmeldingsfristen til Fagkonferansen 2017 er 4. april. Det er så langt registrert over 100 deltakere. Vennligst benytt særskilt påmeldingsskjema på www.fkt.no ved påmelding. Ad. styrets arbeid med ny sekretariatsordning og strategi Under FKTs Sekretariatskonferanse 21. - 22. mars 2017 benyttet styreleder Benedikte Muruvik Vonen anledningen til å legge frem en underveisrapport om prosessen knyttet til ny sekretariatsordning. Mange medlemmer fra sekretariatene var til stede, og deltakerne ble invitert til å gi innspill til prosessen. Hun ba også om å få innspill i etterkant sendt til henne på epost benedikte.vonen@temark.no. Det er også fullt mulig for andre medlemmer å gi innspill (helst før påske), derfor legges styreleders presentasjon ved denne innkallingen. Styret tar med seg innspillene videre i arbeidet frem til saken blir lagt frem for årsmøtet 7. juni 2017. Avslutningsvis oppfordrer vi dere å sende denne innkallingen videre til de øvrige ansatte i kontrollutvalgssekretariatet. På forhånd takk! Vel møtt til Tromsø i juni! Med vennlig hilsen Benedikte Muruvik Vonen Styreleder M: 90 58 90 43 benedikte.vonen@temark.no 214

Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo E-post: fkt@fkt.no Tlf.: 403 90 775 www.fkt.no www.twitter.com/fkt_no FKT - En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat 215

Styret 2016-2017 Leder Benedikte Muruvik Vonen (2016-18) Rådgiver i Temark - Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS Nestleder Hilde Vatnar Selnes (2016-18) Kontrollutvalgsmedlem, Namsos kommune Styremedlem Dag Robertsen (2016-18) Kontrollutvalgsleder, Moss kommune Styremedlem Synnøve Solbakken (2016-18) Kontrollutvalsleiar, Kvinnherad kommune Styremedlem Roald Breistein (2015-17) Seniorrådgjevar, Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune Styremedlem Einar Ulla (2016-17) Kontrollsjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune Har du innspill vedrørende forhold styret bør kjenne til eller saker du mener det er viktig at FKT har fokus på ta gjerne kontakt med styreleder: www.fkt.no Benedikte Muruvik Vonen benedikte.vonen@temark.no Mobil: 908 89 043 www.fkt.no 216 - en møteplass for kontrollutvalgene og deres sekretariat.

Forumet sitt formål: Forumet jobber gjennom å: En møte- og kompetanseplass for mennesker som arbeider med kontroll og tilsynsfunksjon i kommuner, Sametinget og fylkeskommuner Forumet sine primære oppgaver: styrke kontrollutvalgene og sekretariatenes arbeid med kontroll og tilsyn være pådriver i arbeidet med faglig utvikling av kontrollutvalgene og sekretariatene arrangere årlig fagkonferanse for kontroll og tilsyn arrangere samlinger for ansatte i sekretariat være høringsinstans og komme med innspill til sentrale myndigheter i spørsmål som angår kontroll og tilsyn gi informasjon om nyheter og aktuelle saker for kontrollutvalgene, www.fkt.no ta opp innspill og spørsmål fra medlemmer. veileder og bidrar med informasjonsmateriell til opplæring av kontrollutvalg gi aktuell informasjon til medlemmer. Medlemsfordeler: være en arena for erfaringsutveksling styrke kontrollutvalgene og sekretariatenes kompetanse som bestiller av revisjonsoppdrag For innmelding eller informasjon om FKTs arbeid kontakt sekretariatet: kontrollutvalgenes eget talerør. billigere konferanser faglig påfyll informasjonsutveksling egen medlemsinformasjon utvikles knytte kontakt med andre kontrollutvalg Tilgang til veileder om høring i kontrollutvalget flere medlemmer gir større påvirkning mot dept. E-post: fkt@fkt.no Kontaktperson: Bjørn Bråthen 403 90 775 217

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. FKTs fremtidige strategi - status Rapportering underveis fra styrets arbeid med fremtidig sekretariatløsning og strategi Benedikte Muruvik Vonen Styreleder Forum for kontroll og tilsyn 218

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. NYTT SEKRETARIAT FOR FKT Styret i FKT har siden juni 2015 jobbet med å finne en modell for fremtidig sekretariat Avtalen med NKRF utløper 31.12.2017 Nytt sekretariat må derfor være operativt 1. januar 2018 Styret har benyttet innleid konsulent i prosessen I det følgende presenteres prosessen så langt, og aktuelle problemstillinger for drøfting Målet er å foreslå en løsning på årsmøtet i Tromsø 219

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. BAKGRUNN FKT stiftet 22. november 2005 Sekretariattjenester kjøpt av Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune fra 2005 til juni 2015 NKRF fra juli 2015 til 31.12.2017 Årsmøtet 2015: FKT årsmøte ber om at styret, så fort det lar seg gjøre, arbeider for å få på plass et sekretariat som er uavhengig av revisjon og kommuneadministrasjon Styrets intensjon: Plan for fremtidig sekretariat på plass medio 2017 220

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. GRUNNLEGGENDE PRINSIPP FKT forholder seg til bestiller-/utfører-modellen mellom kontrollutvalgene (inkl. sekretariatene) og revisjonen, dvs. hvem som er bestiller av revisjon og hvem som er utfører av revisjon 221

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/1 Drøftinger i styret i hvert styremøte siden juni 2015 15.10.15: Vedtak om innleie av ekstern konsulent 02.02.16: Workshop med styret Skifte av ekstern konsulent Mars 2016: Telefonintervjuer med 13 personer Noen medlemmer og noen ikke-medlemmer Behandlet i styremøte 29. april og 6. juni 2016 Resultatet presentert for årsmøtet 2016 222

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/2 Videre diskusjon i styremøtet 23.08.16 Workshop med styrets leder og nestleder 28.09.16 Videre diskusjon i styremøtet 29.09.16 Telefonintervjuer med styrets øvrige medlemmer Fremleggelse av et drøftingsnotat til styremøtet 3.-4. november 2016 223

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/3 Nedsettelse av kontingent- og medlemsutvalg desember 2016 Benedikte M. Vonen, Einar Kåre Ulla, Torbjørn Berglann 29.12.2016: Foreløpig strateginotat levert styret for behandling i styremøte 4.1.2017 Styremøte 31.01.17 Rapport fra kontingent- og medlemsutvalget presentert for styret Strateginotat oppdatert med utvalgets anbefalinger 224

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. PROSESS/4 21.03.17: Drøfting på sekretariatkonferansen Styret jobber videre med for å lande prosessen før årsmøtet 2017 i Tromsø Fortsatt bruk av ekstern konsulent 225

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. STYRETS VURDERINGER Nåværende sekretariatløsning er utfordrende FKT må ha flere medlemsrettede aktiviteter og bli mer synlig For å få en bærekraftig organisasjon må inntektene opp 226

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. ALTERNATIVER Styret skisserer tre reelle alternativer for fremtidig sekretariat: 1. Ansettelse av en eller flere personer i eget sekretariat 2. Innleie av en eller flere konsulenter eller et konsulentfirma som får dette som oppdrag 3. Kjøp av sekretariattjenester som i dag, men fra andre uten rolle- eller habilitetskonflikt i forhold til FKT 227

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. HVA VI ØNSKER Å DISKUTERE Alternative sekretariatløsninger Nye medlemsrettede aktiviteter Nye inntjeningsmuligheter Andre kommentarer/innspill 228

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. VIDERE PROSESS OG TIDSRAMME Styret og den eksterne konsulenten vurderer innspill fra drøftinger 21.3.17 Styrets endelige forslag til vedtak blir presentert på årsmøtet i Tromsø Der blir også nye satser for kontingent foreslått Så er målet å være klare til 1. januar 2018 229

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. Takk for oppmerksomheten! 230

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. VEDTEKTER 1. FORMÅL. Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) har som formål å være en møte- og kompetanseplass for mennesker som arbeider med kontroll og tilsynsfunksjon i kommuner, Sametinget og fylkeskommuner. 2. MEDLEMMER. De kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalgene, Sametinget sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt sekretariatene for disse, kan være medlemmer i forumet. 3. HOVEDOPPGAVER. Forumet sine primære oppgaver er: Styrke kontrollutvalgene og sekretariatene sitt arbeid med kontroll og tilsyn Være pådriver i arbeidet med faglig utvikling av kontrollutvalgene og sekretariatene. Være en arena for erfaringsutveksling. Styrke kontrollutvalgene og sekretariatene sin kompetanse som bestiller av revisjonsoppdrag. Andre oppgaver kan være: Sette kontrollutvalgene i stand til å foreta best mulig prioritering av revisjonsoppgaver. Være en pådriver i arbeidet med å utvikle metoder og retningslinjer. Synliggjøre overfor omverdenen, hvor viktig kontroll og tilsynsfunksjonen er. Være et serviceorgan for kontrollutvalg og sekretariat. Være talerør overfor myndighetene, herunder å gi høringssvar. 4. KONTINGENT. Hvert medlem betaler en årlig kontingent, som blir fastsatt av årsmøtet. Kontingenten blir gradert etter innbyggertallet som kontrollutvalget og sekretariatet representerer. 5. ÅRSMØTE. Årsmøtet er høyeste organ i forumet. Ordinært årsmøte blir holdt hvert år - første gang i 2006. Årsmøtet blir holdt så tidlig som mulig i året, og senest innen utgangen av juni. Styret eller styrelederen innkaller til årsmøte, og det gjelder slike regler og frister: Innkalling blir sendt innen ti uker før årsmøtet. Saker som medlemmene ønsker reist på årsmøtet, må være styret i hende seks uker før møtedagen. Styret kan selv legge frem saker for årsmøtet. Sakspapir blir senest sendt ut to uker før møtet. Medlemmene avgjør selv hvem som skal representere seg på årsmøtet. Kontrollutvalg og sekretariat har en stemme hver, med tale-, forslags- og stemmerett. Styremedlemmer har kun stemmerett når de representerer ett medlem, men likevel ikke i saker om årsmelding og regnskap. Ved likt stemmetall, blir dirigenten sin stemme avgjørende. Sekretariat: FKT Postboks 1417 Vika 0115 Oslo fkt@fkt.no Telefon 403 90 775 www.fkt.no Twitter: @FKT_no Bank: 0539 43 90447 Org. nr. 989 545 159 231