Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Byggverk skal plasseres og utføres slik at risiko for brannspredning til andre byggverk blir akseptabel liten. Ved endring av bestående byggverk kan kommunen gjøre tillatelsen betinget av at det iverksettes brannsikringstiltak også i de deler av bygningen som ikke omfattes av det søknadspliktige arbeidet. TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller - ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse-/beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder. 1
Faktorer som påvirker p brannrisikoen Opstad og Stensaas 1998 2
Sikkerhet ved brann Hovedelementer i den branntekniske prosjekteringen 3
Risikoklasser (TEK 7-22) 7 Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse, inndeles byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. Risikoklasse Bare sporadisk personopphold Alle kjenner rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet Bare beregnet for våkne personer Lite brannfarlig aktivitet 1 Ja Ja Ja ja 2 Ja/nei Ja Ja Nei 3 Nei Ja Ja Ja 4 Nei Ja Nei Ja 5 Nei Nei ja Ja 6 nei nei nei Ja Brannseksjon som inneholder virksomheter i ulike risikoklasser skal utføres i samsvar med kravene til den risikoklasse som i de følgende bestemmelsene gir de strengeste krav. 4
Risikoklasser 5
Brannklasser (TEK 7-22) 7 Ut fra konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser, som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Brannklasse Konsekvens 1 Liten 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor Byggverk hvor konsekvensen kan bli meget stor for miljøet eller samfunnet generelt, utføres i brannklasse 4. Slike byggverk kan være kjemisk industri, miljøfarlig produksjon, lagring av særlig brann eller miljøfarlige stoffer og i byggverk hvor brann kan medføre en trussel for et stor antall mennesker. For byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 kan ytelsene i veiledningen nyttes 6 for å dokumenter tilfredsstillende brannsikkerhet.
Brannklasser (TEK 7-22) 7 Bygning i risikoklasse 4 med tre etasjer kan oppføres i BKL 1 når hver boenhet har utgang direkte til terreng, uten å måtte rømme via trapp/trapperom til terreng. Bygning som benyttes til forsamlingslokale eller salgslokale som har høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 800 m² pr. etasje kan oppføres i BKL 1. Bygning i høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 300 m² i hver etasje, som benyttes til overnatting, kan tilsvarende oppføres i BKL 1. Driftsbygning i landbruket, arbeidsbrakker og skur som er lette å rømme kan føres opp i to etasjer uten brannklassekrav. De enkelte delene av et byggverk for blandet bruk klassifiseres i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som 7 overliggende etasje.
Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler For prosjekteringen er to kategorier branntekniske egenskaper vesentlige: Bygningsdelers brannmotstand Materialers egenskaper ved brannpåvirkning NS 3919 erstattes av et system for klassifisering i Euro-klasser NS-EN 13501-1 Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning NS-EN 13501-2 Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer NS-EN 13501-3 Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving av produkter og deler brukt i ventilasjonsanlegg: kanaler og spjeld med brannmotstand NS-EN 12501-5 Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av tak utsatt for utvendig branneksponering I en overgangsperiode (fra 3 til 10 år) kan både gamle og nye klassebetegnelser benyttes. Dato for tilbaketrekning av de eksisterende nasjonale standarder fremgår av de nye standardene. I veiledningen er de nye klassebetegnelsene innført på alle områder hvor de europeiske standardene foreligger, mens betegnelsene i NS 3919 er angitt i klammerparantes, som [B 30] eller [A 60]. NS-EN 13501 2/3/5 foreløpig i engelsk versjon (aug-06) 8
Brannteknisk klassifisering Bygningsdeler - betegnelser R angir bæreevne, evnen til å motstå brannpåkjenningen på en eller flere sider i antall minutter uten at den mister sine nødvendige konstruktive egenskaper E angir integritet/tetthet, evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene uten at brannen smitter igjennom som følge av gjennomtrengning av flammer og/eller varme gasser I angir isolasjonsevne, evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene uten at brannen overføres til baksiden, som følge av betydelig varmegjennomgang. M angir mekanisk motstandsevne, evne til å motstå en normert mekanisk belastning. C angir selvlukkende egenskaper til en dør, luke etc i tilfelle brann S m angir røyktette dører og luker W angir produktets evne til å motstå brannbelastning på en side slik at den reduserer muligheten for spredning av brann som følge av betydelig varmestråling gjennom elementet eller fra dets ueksponerte sider. S m angir røyktetthet der den maksimale lekkasjeraten både ved romtemperatur og 200 C opp til trykkdiff. på 50 Pa ikke overskrider 20 m 3 /h hhv. 30 m 3 /h for enfløyet og tofløyet dør. S a angir lekkasjerate målt ved romtemperatur med trykkdiff. inntil 25 Pa 9
Mekanisk motstandsevne 10
Bygningsdelers brannmotstand 11
Trapperom Nye betegnelser Gamle betegnelser Tr 1 Åpent trapperom Tr 2 Lukket trapperom Tr 3 Branntrygt trapperom Røykfritt trapperom 12
Brannteknisk klassifisering bygningsdeler (NS-EN 13501-2) Bærende bygningsdeler uten brannskillefunksjon Vegger Gulv Tak Bjelker Søyler Balkonger Fortau Trapper Bærende bygningsdeler med brannskillefunksjon Vegger Gulv Tak Takoppbygg Produkter og systemer for beskyttelse av bygningsdeler Ikke-bærende bygningsdeler Skillevegger Fasader Himlinger Branndører Røkdører Føringssystemer Vegg- og takkledning med brannbeskyttelsesegenskaper Heisdører 13
Brannteknisk klassifisering Materialer - betegnelser Byggeprodukter unntatt gulvbelegg Klasse A F: brennbarhet s1, s2, s3 : røykproduksjon d0, d1, d2 : flammende dråper/partikler 14
Brennbarhet (NS-EN 13501-1) 1) F Produkter som det ikke er bestemt noen ytelse for når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning E Produkter som i en kort periode er i stand til åmotstået lite flammeangrep uten vesentlig flammespredning D Produkter som tilfredsstiller kriteriene for klasse E, og som i lengre periode er i stand til å motstå et lite flammeangrep uten vesentlig flammespredning. I tillegg er de også i stand til å tåle varmeangrep fra en brennende gjenstand med tilstrekkelig forsinket og begrenset varmeavgivelse C Som klasse D. I tillegg har de ved varmeangrep fra en brennende gjenstand en begrenset horisontal flammespredning B Som klasse C men tilfredsstiller strengere krav A2 Tilfredsstiller de samme kriteriene som klasse B. I tillegg vil disse produktene ikke bidra vesentlig til brannbelastning og brannutvikling under en fullt utviklet brann. Brutto brennverdi 3,0 MJ/kg A1 Produkter som ikke vil bidra i noe stadium av brannen. Anses å automatisk kunne tilfredsstille alle krav til en lavere klasse. Brutto brennverdi 2,0 MJ/kg 15
Røykproduksjon og flammende dråper/partikler (NS-EN 13501-1) 1) s3 s2 s1 d2 d1 d0 Det kreves ingen begrensning for røykproduksjon Den totale røykproduksjonen samt forholdet av økning i røykproduksjon er begrenset Strengere kriterier enn s2 er tilfredsstilt Ingen begrensning for flammende dråper/partikler Det oppstod ingen flammende dråper/partikler som varte lenger enn 10 s innen 600 s Det oppstod ingen flammende dråper/partikler innen 600 s 16
Gulvbelegg (NS-EN 13501-1) 1) F E D C B A2 A1 Produkter som det ikke er bestemt noen ytelse for når det gjelder materialers egenskaper ved brannpåvirkning, eller som ikke kan klassifiseres i en av de strengere klassene. Produkter som er i stand til å motstå en liten flamme Produkter som tilfredsstiller E og i tillegg er i stand til å motstå et varmestrømangrep i en viss periode Som klasse D men tilfredsstiller strengere krav Som klasse C men tilfredsstiller strengere krav Tilfredsstiller de sammen kravene som klasse B når det gjelder varmestrøm. I tillegg vil disse produktene ikke bidra vesentlig til brannbelastning og brannutvikling under en fullt utviklet brann Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen medregnet den fullt utviklede brannen. Derfor anses de å automatisk kunne tilfredsstille alle krav til en lavere klasse. 17
Brannteknisk klassifisering Eksempel på klassifisering Nye klasser Gamle klasser Materialer og overflater (Euroklasser) Materialer Materialer A2-s1,d0 Ubrennbart og begrenset brennbart Materialer F Ingen krav Overflater på innvendige vegger og himling Overflater på utvendig vegger og himling B-s1,d0 D-s2,d0 B-s3,d0 D-s3,d0 In 1 In 2 Ut 1 Ut 2 Golvbelegg D Fl -s1 G Taktekking B ROOF (BW) Ta Rørisolasjon-klasse Sandwichelementer og overflateprodukter PI, PII, PIII A (Eurefic) B (Eurefic) C (Eurefic) D (Eurefic) E (Eurefic) 18
Brannteknisk klassifisering Eksempler på klassifisering Nye klasser Gamle klasser Kledninger (beskyttende evne og overflate) Kledningskravet i bygningsdeler K 10 K 10 K 10 Bygningsdelers brannmotstand Brannmotstand Materialer A2-s1,d0 B-s1,d0 D-s2,d0 K1-A K1 K2 Bærende bygningsdeler R 30 D-s2,d0 B 30 Bærende ubrennbare bygningsdeler R 60 A2-s1,d0 A 60 Skillende bygningsdeler integritet E 15 D-s2,d0 F 15 Skillende bygningsdeler EI 30 D-s2,d0 B 30 Skillende ubrennbare bygningsdeler EI 60 A2-s1,d0 A 60 Skillende bygningsdeler - brannvegg REI 120-M A2-s1,d0 A 120 Selvlukkende dører EI 2 60-C D-s2,d0 B 60 S Røyktetthet av dører, luker ol. EI 2 60-S m D-s2,d0 B 60 med terskel Strålingsmotstand for glasskonstruksjoner EW 30 19
Betegnelser - oversikt R bygningsdels bæreevne E bygningsdels integritet/tetthet I bygningsdels isolasjonsevne M bygningsdels mekaniske motstandsevne C selvlukking dører, porter og luker S røyktetthet luker og porter W strålingsmotstand i bygningsdel K evnen til å beskytte bakenforliggende materiale mot antennelse A F A FL F FL A ROOF F ROOF PI PIII A E (Eurefic) s1 s3 d0 d2 Materialers brennbarhet Gulvbeleggs brennbarhet Taktekkings brennbarhet Rørisolasjonsklasse Sandwichelementer og overflateprodukter Materialers røykproduksjon Materialers produksjon av brennende dråper/partikler 20
Bæreevne og stabilitet (TEK 7-23) 7 Byggverk i brannklasse 1 og 2 Byggverk i brannklasse 1 og 2 skal bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. For byggverk i brannklasse 1 beregnet for virksomhet i risikoklasse 1 og 2 stilles det ikke krav til stabilitet og bæreevne utover det som følger av forskriften for å ivareta personsikkerhet ved rømning. Byggverk i brannklasse 3 og 4 Bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for en etasje, eller for tak, skal bevare sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. 21
Bæreevne og stabilitet Bygningsdelers brannmotstand bestemmes ut fra bygningens brannklasse som en følge av konsekvensen av en svikt i bygningsdelen. Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, når ett av følgende kriterier er tilstede: takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er utført i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning K10/B-s1,d0 [K1]. Bygning i risikoklasse 4 kan ha kledning K10/D-s2,d0 [K2]. Isolasjonen må være i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] Bygninger i 1 etasje i risikoklasse 2, 3 og 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem i R15. Tilsvarende kan bygninger i BKL 1 og risikoklasse 4 ha hoved- og sekundærbæresystem i R15. Bygninger i BKL 1 og risikoklasse 2 kan tilsvarende oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er oppført i brannklasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] 22
Antennelse, utvikling og spredning av brann og røykr (TEK 7-24) 7 Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner og brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Bygg skal oppdeles i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. 23
Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-51 24
Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6 25
Brann- og røykspredningr Brannceller Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning, i den tiden som anses nødvendig for rømning Eksempler på egne brannceller: Boenhet, undervisningsrom med birom, barnehage som utgjør en avdeling, forsamlingslokale, kontor som utgjør selvstendig bruksenhet, garasje, gjesterom i overnattingsbygg, sykerom i sykehus og pleieinstitusjoner, salgslokale, husdyrrom og storkjøkken. Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Med mindre rom menes f eks resepsjon, vaktrom og oppholdsrom med inntil 20 m2 gulvareal. Oppholdsrom inntil 50 m2 kan være del av rømningsvei når arealet er sprinklet og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E30 Hulrom og oppforede tak. Rom som forbinder garasje og andre rom. Tekniske rom. Fyrrom for sentralvarmeanlegg. Sjakter, herunder heissjakter og tekniske installasjonssjakter. Kulvert som underjordisk transportgang. Tavlerom 26
Brann- og røykspredningr Brannceller 27
Brannmotstand til skillende konstruksjoner Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Vindu i branncellebegrensende vegg som utgjør innvendig hjørne eller hvor avstand til annen bygning er liten (mindre enn 8 m), må ha brannmotstand som angitt i tabellen. 28
Dør r i branncellebegrensende konstruksjon 29
Skille mellom garasje og andre rom 30
Rednings- og slokkeinnsats Tilgjengelighet Bygninger må ha kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Krav til atkomst avklares med brannvesen. Brannheis Bygninger med mer enn 8 etasjer må ha brannheis for å transportere nødvendig slokkeutstyr. Heissjakten utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i min. 60 minutter Brannheisen må være røykventilert. Brannheisen må kun ha dør mot trapperom eller mot sluse som utføres som egen branncelle. Strømforsyning til heisen må være beskyttet mot brann i min. 60 minutter etter brannutbrudd. Brannheisen må ha nødlys og være tydelig merket. Vannforsyning Kommunen skal sørge for tilstrekkelig vannforsyning frem til tomtegrense i tettbebygd strøk, tilstrekkelig for slokkvann. 31
Trapperom Bygninger må ha minst to trapperom som angitt i tabellen. I stedet for to trapperom Tr 1 kan det i boliger benyttes ett trapperom når dette er utført som trapperom Tr 3. Branncellen mellom trapperommet og leiligheten det rømmes fra må være åpen mot det fri, eller trapperommet må være trykksatt. 32
Trapperom Tr 1 Trapperom Tr 1 har dør direkte mellom trapperom og bruksenhet 33
Trapperom Tr 2 For å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes, må det være et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Slikt rom kan være korridor. 34
Trapperom Tr 3 For å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet som en følge av at dører åpnes, må det være et mellomliggende rom utført som egen branncelle, Rommet må enten være åpent til det fri eller tilknyttet brannventilasjon, som sikrer at eventuell røyk ikke når inn i rommet eller blir stående i det; med den fare dette medfører med tanke på spredning videre til trapperommet. Trapperom Tr 3 kan ikke ha forbindelse til kjeller 35
Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Risiko for brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres. Dette kan gjøres på en av følgende måter: fasaden utformes slik at den hindrer spredning av brann til andre brannceller, for eksempel ved inntrukne fasadepartier på minst 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler på minst 1,2 m ut fra fasadelivet. Slike utkragede bygningsdeler må ha tilsvarende brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle brannklassen. fasadesprinkling i alle plan eller bygningen fullsprinkles yttervegg i bygning med flere enn fire etasjer utføres med brannmotstand EI 30 og med overflate B-s3,d0 [Ut 1]. Yttervegg kan ha uklassifiserte vinduer når vindushøyden er mindre enn den vertikale avstanden mellom vinduene. 36
Brannsmitte i fasade Vær spesielt oppmerksom på risiko for spredning via gesimser til tak! 37
Brannsmitte i fasade 38
Brannseksjoner Bygninger i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minimum 2 brannseksjoner, slik at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. 39
Seksjoneringsveggens brannmotstand 40
Brannsmitte mellom seksjoner 41
Brannspredning mellom Generelt: -Etablere tilstrekkelig avstand mellom bygningene -Benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brannmotstand Bygninger i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m² og liten eller middels brannbelastning, kan plasseres nærmere bygning i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2 m mellom bygninger i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggene som til sammen gir samme brannmotstand. bygninger 8 meter! meter! 42
Brannveggens brannmotstand Når avstand mellom bygninger med gesims- og mønehøyde over 9 m er mindre enn 8 m må de skilles med brannvegg. Alle materialene i brannveggen må tilfredsstille Euroklasse A2-s2,d0 [ubrennbare]. 43
Tiltak for å påvirke rømningstider (TEK 7-27) 7 44
Brannalarmanlegg Brannalarmkategori avhengig av risikoklasse Se også HO-2/98, Brannalarm 45
Deteksjon Varmedetektorer Maksimal varmedetektor (utløses ved bestemt maks.temp.) Differensialdetektor (reagerer ved hurtig temp.økning) Varmedetekterende kabel (detekterer lekkasjestrømmer mellom to ledere ved oppvarming) Røykdetektorer Ionedetektorer En liten radioaktiv kilde i deteksjonskammeret som ioniserer lufta, noe som tillater en kontinuerlig strøm av ioner mellom to ladede elektroner. Røykpartikler fester seg til ionene og reduserer deres mobilitet, og resulterer i reaksjon når forholdet mellom aktuell ionisasjonsstrøm og startverdien avviker fra en forutbestemt verdi. Optiske detektorer En lysdiode vil, ved påvirkning av røyk, spre lyset slik at det treffer en lyscelle, som, når mengde eller intensitet av det spredte lyset overskrider en forutbestemt verdi, utløser en alarm Superdetektorer Optiske eller ioniseringsdetektorer med meget høy følsomhet Aspirasjonsdetektorer Rørsystem med pumpe som suger luft fra deteksjonsområdet til deteksjonsenheten, som kan være en optisk eller ionedetektor Flammedetektorer Detekterer den elektromagnetiske strålingen fra en flamme, som dekker hele spekteret fra infrarød (IR) til ultrafiolett (UV) stråling. Derfor finnes både IR og UV detektorer som begge måler strålingsintensiteten ved bestemte bølgelengder Aktuelle i høyrisikoområder som tavlerom og andre steder der branner kan ha sin årsak i lysbuer eller eksplosjon pga sin raske responstid. Opstad og Stensaas 1998 46
Brannalarmanlegg Brannalarmanlegg må installeres i følgende tilfeller: Bygning eller del av bygning som benyttes til biloppstilling, må ha brannalarmanlegg eller automatisk slokkeanlegg, når samlet bruttoareal for formålet er større enn 1200 m 2. Parkeringshus/garasje med mer enn 1/3 av veggflatene åpne og øverste parkeringsflate mindre enn 16 m over gjennomsnittlig planert terreng, kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg, når åpningene er slik plassert at en oppnår god utlufting. Barnehager med to eller flere etasjer, risikoklasse 3, må ha brannalarmanlegg. Barnehager i en etasje må ha røykvarslere i oppholdsrom, soverom og rømningsvei. Røykvarslere bør være seriekoblede. Bygninger i risikoklasse 3 med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler, og mer enn 300 i ungdomsskoler, videregående skoler o.l. Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5. I lokaler med bruttoareal til og med 600 m 2, hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng, kan det benyttes røykvarslere. Byggverk med mer enn 1/8 av veggflatene åpne kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg. Branncelle over flere plan beregnet for flere enn 1000 personer, må i tillegg ha installasjoner for varsling av brann over høyttaleranlegg. Bygninger i risikoklasse 6. I bygninger som har vaktordning må brannalarmanlegget gi signal til plass bemannet med personell med ansvar for assistert rømning. 47
Ledesystem Ledesystem må installeres i følgende tilfeller: Bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 Bygning som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng I store uoversiktlige brannceller, som for eksempel større varehus, kan det være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon. Lavt montert ledelys har en stor fordel hvis det blir røyk i rømningsveier. Om lav montering velges, bør ledelyset ikke monteres høyere enn en meter over gulvet, og suppleres med utgangsskilt og lys over dører og til rømningsveier. 48
Ledesystem Utgangsskilt plasseres over alle utganger til og i rømningsvei 49
Slokkemetode Slokkemetode Aggregattilstand Ulemper Vann - vannslange, sprinkler -Vanntåke Dråper Små dråper/damp Vannskader, elektrisk ledende lite effektivt mot små branner, lav gjennomtrengningsevne Halonalternativer (CO2, Inergen, Argonite) Gass Giftig (CO2), kvelning pga oksygenmangel. Kan medføre reantenning Halonsubstitutter Gass Kan medføre reantenning, er giftig, miljøskadelig Pulver Fast stoff Store rengjøringskostnader, dårlig gjennomtrengningsevne Skum Væske Dårlig gjennomtrengningsevne, elektrisk ledende Aerosoler 40% fast stoff og 60 % væske Kan være lite effektiv mot dybdebranner, kan ha begrenset dekningsområde Opstad og Stensaas 1998 50
Ryddig rømningsvegr 51
Ryddige kabelføringer 52
Branntetting 53
Branntetting - kabelføringer 54
Alt i orden? 55
Orden brannbelastning? 56
Orden 57
Rømningsvei 58
Branntetting 59
Orden 60