STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER?

Like dokumenter
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND)

Samfunnsstraff. Noen utviklingstrekk og litt om resultater og tilbakefall. Konferanse om samfunnsstraff KRUS Ragnar Kristoffersen

Nytt fra Kriminalomsorgen

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

Fakta om. kriminalomsorgen

Fagkonferansene Noen grunn til å feire?

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Halvard Helle)

Deres ref: 2007/02182-/ KRIMINALOMSORGENS HELHETLIGE RUSSTRATEGI

Forskrift om program mot ruspåvirket kjøring

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

Innhold. Forkortelser... 17

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Oversendelse og behandling av straffesaksdokumenter i kriminalomsorgen

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Utkast februar Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

1 Retningslinjer for program mot ruspåvirket kjøring Fastsatt av Justisdepartementet 12. juni 2009.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Narkotikaprogram med domstolskontroll

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE)

Deres referanse Vår referanse Dato. id ADM-OTIR/ADM

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/

D O M. avsagt 28. august 2019 av Høyesterett i avdeling med

Innst. 250 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:76 S ( )

Visjon: MULIGHETENES SKOLE

Alternativ til fengsel ved stoffrelatert kriminalitet et nytt forslag

Justis- og politidepartementet

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL FORSLAG TIL ENDRING I STRAFFEPROSESSLOVEN - HØRING

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse

får noe annet og mer positivt å tenke på enn sitt eget rusmisbruk. Det er ingen nødvendig motsetning mellom disse virkemidlene.

Bastøy fengsel, Rusmestringsenheten Informasjon/søknad

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/659), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

ROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Regelverk for tilskuddsordning: Narkotikaprogram med domstolskontroll. 1. Mål og målgruppe for ordningen. 2. Hvem kan få tilskudd

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Nr. 8 OVERSIKT OVER HVA DE ULIKE POLITISKE PARTIENE HAR I PARTIPROGRAMMENE I FORHOLD TIL KRIMINALOMSORGEN

HØRING OM SMITTEVERN I FENGSLENE

9. Gjennomføring av straff innenfor

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Innhold. Kriminalomsorgens årsstatistikk 2008

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Skriftlig innspill til Rusreformutvalget

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

Innst. O. nr. 120 ( )

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo

Hvilken betydning personundersøkelsen har for domstolens reaksjonsfastsettelse

HØRINGSUTTALELSE FRA REGION ØST - STRAFFEPROSESSUTVALGETS UTREDNING NOU 2016:24 NY STRAFFEPROSESSLOV

Kriminalomsorgens årsstatistikk

Innst. 383 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 82 LS ( )

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

HØRINGSSVAR FRA KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET STRENGERE STRAFFER FOR FLERE LOVBRUDD OG ENDRINGER I UTMÅLINGEN AV OPPREISNINGSERSTATNING

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Aktiviseringskonferansen 2018

Oppikrim dagane Skoleleiar- og eigarsamling. Øyvind Alnæs / KDI

Retningslinjer for gjennomføring av narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

Straff som virker. mindre kriminalitet tryggere samfunn. Kriminalomsorgsmelding. Målet for kriminalpolitikken er et tryggere samfunn

Delrapport 5/2011. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Anbefalinger

kriminalomsorgen Ravneberget fengsel Aktuelt for Nytt etats-system Kø-prosjektet Nye Fredrikstad fengsel Europarådsseminar Budsjettforslag for 2007

Det kongelige Justis- og beredskapsdepartement Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Nr. Vår ref. Dato

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene

Representantforslag 86 S

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Konferanse om. aktivitetstilbudet. Lillestrøm april 2017

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

Kriminalomsorgens årsstatistikk

Fakta om kriminalomsorgen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/122), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

Lovvedtak 24. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 83 L ( ), jf. Prop. 135 L ( )

Høring utkast til forskrift om straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Kriminalomsorgens årsstatistikk

Kriminalomsorgens årsstatistikk

Tilbakeføringsgarantien

Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff

Kriminalomsorgen region sørvest

Har programvirksomheten en framtid?

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Justisminister Knut Storberget

Transkript:

ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER? v/ regiondirektør Ellinor Houm

1. Hvordan redusere rusmisbruket? 2. Hva gjør vi med dem som allerede ruser seg? 3. Hva gjør vi med dem som allerede ruser seg og begår kriminalitet?

Vi har det samme ønsket: Rusfrihet for den enkelte

VI HOLDER ALLTID NOE AV ET ANNET MENNESKES LIV I VÅRE HENDER Knud E. Løgstrup, dansk teolog og filosof

Vi bør være på vakt så ikke lovgivere og domstoler trekkes med i det medisinske dragsuget - hvor lenge skal den dømte sitte inne for å bli "frisk" eller bli rusfri?

Hvorfor vil vi ikke ha rusmidler i fengslene? fordi det er forbudt fordi det er sterk sammenheng mellom rus og kriminalitet fordi vi vil ha tilgang til mennesket, ikke misbrukeren ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Sundvoldenkonferansen 2003

VI AKSEPTERER IKKE RUS UNDER EGJENNOM FØRINGEN

AKTIV KRIMINALOMSORG - TRYGGERE SAMFUNN

NARKOTIKA 12 078 personer ble fengslet i 2006 mer enn 100 000 fengselsdøgn pr. år Antall beslag i 2005: 787 2006: 553 Av 21 223 urinprøver i 2006 var nær 90% uten påvisning av illegalt inntak av narkotika

Det nytter når rammene er de rette

En evaluering viste at etter tre år hadde 79% av dem som fikk en samfunnsstraff i 2002, ikke fått en ny ubetinget dom til fengselsstraff eller samfunnsstraff KRUS 2005

ERETTSKONFERANSE I ØSTFOLD 2007 TILBAKEFALL I PROSENT Fengsel 2002-06 2003-07 Moss 30% 28.6% Sarpsborg 43.8% 60.0% Fredrikstad 27.2% 29.5% Indre Østf 28.0% 32.7% Oslo 57.4% 63.5% Bredtveit 47.6% 47.8% Arupsgate 14.3% 43.3% Sandaker 54.8% 30.0% Tot. fengsel 37.6% 42.9% Samf.str. 19% 31.3%

Kriminalomsorgen arbeider med en helhetlig russtrategi kontroll- og rehabiliteringstiltak skal integreres bedre øke kompetanseutvikling styrke tiltak bedre organisering av rusmiddelarbeidet

RUSMESTRINGSENHETER RAVNEBERGET FENGSEL STAVANGER FENGSEL BODØ FENGSEL

STIFINNER'N TOG ELEKTRONISK KONTROLL 12 PROGRAM MOT KJØRING I RUSPÅVIRKET TILSTAND ØVRIGE PROGRAM FENGSEL OG FRIOMSORG RETTET MOT RUSBRUK

Individet står sentralt i Regjeringens politikk for straffegjennomføring. Den bærende ide er at tiltak i så stor grad som mulig skal tilpasses den enkelte domfelte. st. prp. nr. 1 2007-2008

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering.krever felles innsats forpliktende samarbeid fra forskriftens 1

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL Innholdet i programmet skal ha utgangspunkt i den domfeltes behov for tiltak som skal redusere faren for ny kriminalitet og fremme kontroll over rusmiddelmisbruket. Innholdet for den enkelte blir derfor et resultat av teamets faglige vurderinger i samarbeid med domfelte og de vilkår domstolen setter Ot. pr. nr. 81 (2004-2005)

ND-SYSTEMET LIGNER LITT PÅ HVORDAN SAMHANDLINGEN MED TINGRETTEN SKJER I VANLIGE SAKER PÅ ET LITT "LANDSENS" TINGHUS leder av ND-senteret i Oslo

TILBAKEFØRINGSGARANTI Straffedømte som løslates skal etter samarbeid med kommunale myndigheter være garantert tilbud om passende bolig, skoleplass, behandling, arbeid og nettverk.

Individet står sentralt i Regjeringens politikk for straffegjennomføring. Den bærende ide er at tiltak i så stor grad som mulig skal tilpasses den enkelte domfelte. st.prp. Nr. 1 2007-2008

GODE TILTAK SOM KOSTER