Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Like dokumenter
Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

FHF-prosjekt NFR(FHF) Prosjekt:Welfare tools. Nye redskaper for overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Velferdsvurdering av ny teknologi

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Gaia Salmon AS. Sondemålinger. Leines. i Leirfjord kommune, Nordland fylke. Mars LetSea AS

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Ny teknologi for overvåking av oppdrettsmiljø og fiskevelferd i oppdrettsmerder Sluttrapport for FHF-prosjekt

Får oppdrettslaks nok oksygen? Mette Remen, Frode Oppedal, Lars H. Stien, Thomas Torgersen og Rolf Erik Olsen

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Måleperioder / frekvenser: 1 mnd med 10 min. intervall Se vedlegg. Oppsummering fra målingene. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Nyhetsbrev : Hva er skjedd i Topilouse?

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Langtidsvirkning av Permaskjørt på fiskeatferd

Oksygentilsetting i fiskemerder

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Helgeland Havbruksstasjon AS

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

OKSYGENMÅLINGER HORTEN INDRE HAVN

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Helgeland Havbruksstasjon AS

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

A Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Fiskevelferd og etikk

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

Vitenskapet. Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien Fiskeoppdrett

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Secora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Strømundersøkelse Breivika Sør S A. i Dønna kommune April k b v

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Etter Norsk Standard NS : 2003

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

Status og utfordringer rognkjeks

Strømmålinger fra Rensøy Dybde: 5m Posisjon: 66*30.395'N, 12*04.574'Ø Dato: 29. juli 30. august 2011 Måler nr: s16

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

Utsetting av autonom instrumentplattform i Hola

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vår referanse Deres referanse Dato

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Team2 Requirements & Design Document Værsystem

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Fjord Forsøksstasjon Helgeland As

Secora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Hvordan øke effekten av luseskjørt?

Ballangen Sjøfarm AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

Toktrapport. Praktisk gjennomføring

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

Etter Norsk Standard NS : 2003

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Instruks for tolking og kvalitetsmerking av akustikkdata

Transkript:

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Lars H. Stien 1, Tore S. Kristiansen 1, Torfinn Lindem 2 og Øyvind Aas-Hansen 3 1) Havforskningsinstituttet 2) Fysisk institutt, Universitetet i Oslo 3) Nofima

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Prosjektet har videreutviklet, integrert og testet ny teknologi som måler miljøforholdene fra overflate til bunn av laksemerder, kvaliteten på innstrømmende vann, laksens vertikalfordeling, og laksens pustemønster. Profilerende målebøye Referansesonde Ekkolodd Merdøye Dataene fra instrumentene overføres via mobilnettet til en database der de blir strukturert og analysert ved hjelp av kunnskapsbaserte modeller, og deretter presentert i en dedikert internettapplikasjon. Digital SmartTag Internettapplikasjon www.imr.no/welfaremeter

Nye verktøy: Profilerende målebøye Lang utviklingsprosess mot 3gen Opprinnelige tegninger Bølgetest av ny prototype Prototype

Nye verktøy: Profilerende målebøye APB 55: Robust bøye for smart merd- og fjordovervåking. Hadde ingen problemer i forbindelse med alle stormene i vinter. Fremtidige bøyer vil fra nå av bli produsert i støpeform.

Nye verktøy: Profilerende målebøye APB 55 prototype in salmon sea cage. Skjermdump av økofysiologisk modell av Atlantisk laks sin metabolisme (metabolsk margin, akklimatisering etc. ). Thomas Torgersen Unikt målesystem APB 55 profilerende målebøye: Temperatur Saltholdighet Oksygen Turbiditet (partikkeltetthet) Fluoresence (phytoplankton) GPRS kommunikasjon mellom bøye og sentral database for sikker langtidslagring av data og online analyse av dataene. APB 55 CTD SD24 Online analyse av vannmiljø: Velferdsgrenser (miljøforhold laks kan vokse og trives godt i) Økofysiologiske modeller for beregning av metabolsk margin (ekstra resurser fisken har tilgjengelig for å håndtere stress). Akklimatisering (er fisken akklimatisert til det rådende vannmiljøet?) Presentasjon av data og resultat fra analysen blir fortløpende gitt i webapplikasjonen: www.imr.no/welfaremeter.

Nye verktøy: Profilerende målebøye Merk at Velferdsmålerne er i grønn sone siden de dårlige sub optimale oksygenforholdene bare har vart en kort tid. To senarioer: Venstre: Tilstrekkelig oksygen fra topp til bunn av merden. Høyre: For lave oksygenverdier i de øvre 2 meterne av merden. Hovedgrafen viser miljøprofilen, den nedre grafen viser utvikling for gitt dyp over tid og velferdsmålerne (viserne) viser velferdsvurdering basert på de økofysiologiske modellene.

T( C) 18 12 1 3 Ox(%) 1 7 Sal(ppt) 35 25 1 4 Fl( g/l) 7 1 2 FTU 2 September November Januar 212 1

Nye verktøy: Referansesonde For å måle kvaliteten på innstrømmende vann og strømhastighet er det laget et tilsvarende system som for bøyen, men uten vinsj. Dette systemet har også mulighet for å måle vannstrøm (cm/s) og har blitt brukt i en rekke forsøk.

Nye verktøy: Referansesonde Pilotforsøk med 3 m dypt skjørt rundt en kommersiell laksemerd sommeren 211 for å se om skjørt kan redusere lusepåslag. Lett skraverte områder indikerer tidsrom for henholdsvis montering og fjerning av skjørt. Tett skravert område indikerer tidsrom med skjørt rundt merden. Stiplet linje er oksygenmålinger med referansesonden gjort utenfor merden, mens heltrukket linje er målinger gjort inni merden. Basert på disse målingene valgte vi å avslutte dette eksperimentet.

Nye verktøy: Referansesonde Pilotforsøk med 3 m dypt skjørt rundt en kommersiell laksemerd sommeren 211 for å se om skjørt kan redusere lusepåslag. Median vannstrøm, retning og styrke. I og utenfor merden på Dag 3. Sektorene angir 25- og 75-persentil for strømretningen til de seks punktene. Boksplot av oksygenmetning ved de seks punktene. Den tykke linjen viser median verdien av målingene per punkt. Profil av oksygenmetning fra topp til bunn av merden.

Nye verktøy: Ekkolodd Merdøye For å kunne si hvilke miljøforhold fisken faktisk opplever og hvordan de reagerer på varierende miljøforhold og andre hendelser er det utviklet ekkolodd med opp til 4 svingere og en ekkointegrator som måler fisketetthet på ulike dyp i merden. Ekkoloddet kommuniserer med målebøyen som sender resultatene videre til databasen for analyse. Systemet har allerede blitt brukt i en rekke forsøk.

Nye verktøy: Ekkolodd Merdøye For å kunne si hvilke miljøforhold fisken faktisk opplever og hvordan de reagerer på varierende miljøforhold og andre hendelser er det utviklet ekkolodd med opp til 4 svingere og en ekkointegrator som måler fisketetthet på ulike dyp i merden. Ekkoloddet kommuniserer med målebøyen som sender resultatene videre til databasen for analyse. Systemet har allerede blitt brukt i en rekke forsøk.

Nye verktøy: Ekkolodd Merdøye For å kunne si hvilke miljøforhold fisken faktisk opplever og hvordan de reagerer på varierende miljøforhold og andre hendelser er det utviklet ekkolodd med opp til 4 svingere og en ekkointegrator som måler fisketetthet på ulike dyp i merden. Ekkoloddet kommuniserer med målebøyen som sender resultatene videre til databasen for analyse. Systemet har allerede blitt brukt i en rekke forsøk.

Nye verktøy: Digital SmartTag Elektroniske merker tidligere tilpasset torsk har blitt digitalisert og tilpasset bruk på laks. Merkene festes på ryggen av enkeltfisk og måler trykkforskjeller i munnhulen via en tynn væskefylt slange som opereres inn i munnhulen. Dette gir detaljerte data for fiskenes pustemønster som frekvens, amplitude (styrke) og integral (pustevolum). Dataene sendes fortløpende til en mottaker på merdkanten og videre til databasen for analyse.

Nye verktøy: Digital SmartTag Elektroniske merker tidligere tilpasset torsk har blitt digitalisert og tilpasset bruk på laks. Merkene festes på ryggen av enkeltfisk og måler trykkforskjeller i munnhulen via en tynn væskefylt slange som opereres inn i munnhulen. Dette gir detaljerte data for fiskenes pustemønster som frekvens, amplitude (styrke) og integral (pustevolum). Dataene sendes fortløpende til en mottaker på merdkanten og videre til databasen for analyse.

Dybde(m) Døde fisk per dag Nye verktøy: Nytteverdi? 5 1 15 2 25 3 2 1 4/1 14/1 24/1 3/11 13/11 23/11 3/12 4 5 6 7 8 9 1 11 Oksygen (%)

1 2 3 T( C) 18 12 3 Ox(%) 1 2 3 1 2 3 1 7 Sal(ppt) 35 25 1 2 3 1 2 3 25/8 4/1 13/11 23/12 2/1 12/3 4 Fl( g/l) 7 2 FTU 2 1

Smart merd- og fjordovervåking