FOLKEVALGTOPPLÆRING FOR KOMITÉ FOR OPPVEKST 10.11.2011 1. Byrådsavdeling for barnehage og skole som organisasjon: Hovedmål for byrådsavdelingen Oppgaver for politisk sekretariat Oppgaver for fagavdeling barnehage og skole Nyttige nettsteder 2. Hva styrer barnehage og skole i Bergen? Kort innføring i Opplæringsloven Kort innføring i Barnehageloven Skolebruksplan Barnehageplan Andre aktuelle prosjekter 1
2
Oppdraget Det beste læringsresultat som er mulig å oppnå for den enkelte elev. 3
Hovedmål for byrådsavdelingen Byrådsavdelingens overordnede mål er å gi alle kunnskap og like muligheter til å realisere sine evner. Dette gjøres gjennom en sterk satsing på den offentlige skolen i Bergen. Barnehage- og skoletilbudet skal sette barn og unge i sentrum med høy kvalitet, nyskapning og inkludering som kjennetegn. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Byrådets visjon er at Bergen skal bli Norges beste by for barn og unge. Gjennom felles pedagogisk retning - Kompetente barn og unge - skal alle gis gode muligheter for læring. 4
Oppgaver for politisk sekretariat Langsiktig plan- og utredningsarbeid Kartleggings- og behovsanalyser Politisk saksbehandling Investeringer/utbygging Veiledning av private utbyggere Arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett Rammeoppbygging og rammefordeling Kostnadsanalyser og konsekvensvurderinger Fordele budsjetter til resultatenhetene Oppfølging gjennom året justeringer -rapportering -foreslå tiltak Kvalitetssikring av nøkkeltall og indikatorer- KOSTRA Utvikling og vedlikehold av tjenestestedsbaserte ressurstildelingsmodeller for hele politikkområdet Generelle sekretariatsoppgaver Personaloppgaver Generelle merkantile oppgaver og saksbehandling 5
Oppgaver for fagavdeling barnehage og skole Implementering av nasjonale og kommunale føringer Utarbeide faglige oppfølgings- og kvalitetssystemer. Forvaltning innenfor det barnehage- og skolefaglige området. Forvaltning av det spesialpedagogiske feltet innenfor barnehage og skole. Ressurstildeling Faglig ansvar for oppfølging av tjenesteproduksjonen. Tilsynsfunksjoner innenfor kommunale og private barnehager og skoler. Kompetanseutvikling 6
Nyttige nettsteder: https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/skole-og-utdanning http://www.udir.no/ http://skoleporten.udir.no/ http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1166 http://www.ks.no/ http://www.stortinget.no/ http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html http://www.lovdata.no/ 7
Kort innføring i Opplæringsloven Loven gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og i lærebedrifter. Den gjelder også private grunnskoler som ikke mottar statstilskudd og privat hjemmeopplæring i grunnskolen. Loven gjelder dessuten spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og grunnskole- og videregående opplæring for voksne. Opplæringslova fastsetter at det er kommunene som er ansvarlige for den offentlige grunnskolen og fylkeskommunene som er ansvarlige for offentlig videregående opplæring. 8
Kort innføring i Opplæringsloven Loven regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring og retten til videregående opplæring. Loven har regler om blant annet opplæringens omfang og innhold, skoleplassering (gjelder bare for grunnskolen), undervisningsorganiseringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning, det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet (omfatter også mobbing), elev-/foreldredeltagelse (herunder rådsorganer), skoleledelse og lærerkompetanse, skyss, fagopplæring i bedrift, klage på mangelfull oppfyllelse av rettigheter og statlig tilsyn med at lov- og regelverk blir overholdt. 9
Kort innføring i Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Det er med hjemmel i loven fastsatt forskrifter som nærmere regulerer ulike sider ved opplæringen. Forskrift til opplæringsloven inneholder blant annet regler om elevvurdering og skolens tilbakemelding til elever/foreldre, klage på vurdering, sikkerheten til elevene, retten til nødvendig rådgivning om sosialpedagogiske forhold og utdannings- og yrkesrådgivning, inntak til videregående opplæring, formidling av lærlinger/lærekandidater til lærebedrifter og oppfølgingstjenesten for dem som ikke fullfører videregående opplæring. 10
Kort innføring i Opplæringsloven Læreplaner I tillegg til forskrift til opplæringslova har vi læreplanene for grunnopplæringen. Disse er vedtatt med hjemmel i loven og har status som forskrift (læreplanverket for kunnskapsløftet). I tillegg til læreplanene for fagene har det samlede læreplanverket en overbygning som består av to deler. Del 1, generell del, som utdyper formålsparagrafen i opplæringslova, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for opplæringen. Del 2, prinsipper for opplæringen, fremhever bl.a. en del prinsipper som følger av loven, for eksempel prinsippene om tilpasset opplæring, godt arbeidsmiljø og elev- /foreldredeltagelse. 11
Kort innføring i Opplæringsloven Nærmere om regelverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning Opplæringsloven fastsetter at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger (det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring). Innenfor rammen av de ordinære ressurser som er stilt til disposisjon noe som kan variere har alle i rimelig grad krav på oppmerksomhet ut fra den enkeltes behov. Dette betyr imidlertid ikke at alle har krav på en individuell opplæringsplan. Den som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av eget vedtak (såkalt enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven) settes i gang særskilte tiltak for et enkelt individ. 12
Kort innføring i Opplæringsloven Krav til forsvarlig skolemiljø (opplæringslova kapittel 9a) Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er fulgt opp i loven gjennom ulike bestemmelser som både gjelder aktiv forebygging og oppfølging der noe har gått galt. Skolen har for eksempel undersøkelsesplikt dersom det foreligger noe som tilsier at noen kan være utsatt for mobbing. Elevene har dessuten klagerett til fylkesmannen dersom de ikke får oppfylt sine rettigheter. Dette innebærer blant annet at dersom en elev eller forelder ber om tiltak som angår det fysiske eller psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (med tilhørende klagerett til fylkesmannen). Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages til fylkesmannen som om det var fattet et enkeltvedtak i saken. 13
Kort innføring i Opplæringsloven Om klage og om tilsyn I grunnskolen har elevene en generell klagerett til fylkesmannen i alle tilfeller der de mener at de ikke får oppfylt sine rettigheter etter lov og forskrift. Systemet er noe modifisert for karakterklager. Fylkesmannen kan fatte avgjørelse med bindende virkning. Fylkesmannen er også klageinstans for noen områder i videregående opplæring. Det gjelder klager i tilknytning til spesialundervisning, på inntak til videregående opplæring, for tap av retten til videregående opplæring og for klager på det fysiske og psykososiale miljøet. For øvrig er det intern fylkeskommunal klageadgang i forhold til andre rettigheter i videregående opplæring. Opplæringslovas regler om klage finnes i 15-2. Disse klagereglene blir supplert av klagereglene i forvaltningsloven. For klage på elevenes skolemiljø er det i tillegg en presisering av klagereglene i kapittel 9a. En klagesak skal sendes gjennom det organet som har fattet vedtaket i første instans. 14
Kort innføring i Barnehageloven Historikk: 1950 I hele Norge fantes det 160 barnehager 1950 Barnehagen var knyttet til Sosialdepartementet 1991 Flyttet til Barne-og familiedepartementet 2005 Flyttet til Kunnskapsdepartementet 1975-3% av alle barn hadde plass i barnehage 2007-80 % av alle barn har plass i barnehage i Bergen 2010 88% av alle barn har plass i barnehage i Bergen 15
Lov om barnehager - endringer Den 5. desember 2008 vedtok Stortinget enstemmig nye formålsparagrafer for barnehagen og for opplæringen. Den 1. januar 2009 ble lovfestet individuell rett til barnehageplass innført. Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager) ble behandlet i Stortinget i våren 2009. 16
1 Formål Kort innføring i Barnehageloven Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Ny formålsbestemmelse for barnehagen trådte i kraft 1.august 2010. Med dette fikk barnehagene et tydeligere samfunnsmandat hvor alle vil være forpliktet til å drive i samsvar med et felles verdigrunnlag 17
Kort innføring i Barnehageloven 2-Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. 18
Kort innføring i Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning (ny i 2005) Barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virke 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg Sikre samarbeidet med barnets hjem og foreldrenes innflytelse på barnehagens innhold og drift. 6 Barnehager skal godkjennes Omhandler virksomhetens plikt til å søke godkjenning etter Lov om barnehager. 19
Kort innføring i Barnehageloven 7 Omhandler barnehageiers ansvar; -drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk -legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata - fastsette barnehagens vedtekter 7 Omhandler kommunens ansvar; -er lokal barnehagemyndighet -har plikt til å tilby plass i barnehage til barn bosatt i kommunen -I Bergen kommune er fordelingen 185 privat eide og 72 kommunalt eide barnehager pr oktober 2011. 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen Bergen Kommune er ansvarlig for å tilrettelegge for et samordnet opptak private og kommunale. der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. 20
Kort innføring i Barnehageloven 14 Offentlige tilskudd til private barnehager Ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige driftstilskudd. 15 Foreldrebetaling Stortinget har ( 2007) vedtatt maksimalgrense for foreldrebetaling på kr 2330,- pr mnd Eier må be foreldrerådet om samtykke dersom han ønsker/må å øke prisen utover maxpris. 16 Tilsyn Kommunen fører tilsyn med barnehagene I Bergen Kommune besøker administrasjonen ca 40 barnehager pr. år. 21
Rammefinansiering Innført fra 1.1.2011 Kommunene har helhetlig finansieringsansvar for barnehagene: Tildele tilskudd og sikre likeverdig behandling 14: Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning 22
23
Bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011-2024 Planen ble vedtatt i bystyret 13 desember 2010. 24
Justert helhetlig strategi Fleksible arealer ved nybygging Ved rehabilitering: Nøktern rehabilitering og fleksible arealer innenfor eksisterende bygningsstruktur Justert arealnorm og funksjonsbeskrivelser Inneklimautbedringer Oppgradering av utearealer 25
Investeringsramme 2007-2010: Igangsatt og ferdigstilt byggeprosjekter for 2 mrd. kr. 2011-2014: Forslag om å investere for 1,369 mrd. kr. 26
Innvendig oppgradering Skolenes fasader oppgraderes. Fokus på innvendig oppgradering. Årlig avsetning på 40 mill. kr. i økonomplanperioden 2011-2014 27
Elevtallsprognoser 24000 Elevtallsprognose for ordinære kommunale grunnskoler i Bergen kommune 2010-2024 22000 20000 18000 16000 14000 Elever 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Barnetrinn Ungdomstrinn 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 Skoleår 28
Vurdering av elevtallskapasitet Bygger på tre forhold: Justert arealnorm Skolenes bruttoareal Arealeffektivitet hvor godt arealene er utnyttet og funksjonaliteten i bygget Gjennomført skolebefaringer til skolene. 29
Skolenes uteområder Skolenes uteareal utgjør en viktig del av skoleanleggene. Dobler den årlige investeringssummen til oppgraderinger av eksisterende uteareal fra 3 til 6 mill. kr. Oppgraderinger av eksisterende uteareal. Utbedringer som følge f av kontrollrunder påp uteområdene. 30
Investeringer i 2012-2015 Investeringsramme: 1,82 mrd. Rehabilitering/utvidelser: Alvøen, Ny-Krohnborg, Søråshøgda, Hålandsdalen, Landås, Hellen, Ulsmåg, Rolland, Holen, Damsgård, Nattland Nye skoler: Sædalen, Søreide, Leikvang, Seimsmyrane Idrettshaller: Hop, Bønes, Skjold, Råstølen Inneklima Innvendig oppgradering og inventar 31
32
Plan for barnehageutbygging 2012-2024 Vedtatt i bystyret 20 juni 2011 33
Mål for planen sikre et mangfoldig barnehagetilbud sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser der hvor foreldre/barn bor sikre et godt barnehagetilbud til barnehagebarna sikre gode arbeidsforhold for de ansatte og barna sikre en helhetlig gjennomgang av de kommunale barnehagene og oppdatering av status legge til rette for barnehagebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming 34
Barnetallsutvikling Prognose for barn i førskolealder, tall pr. 31.12 Bergen kommune 2010-2023 12000 10000 8000 Barn 6000 4000 2000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 År 2010-prognose, 1-2 år 2010-prognose, 3-5 år 35
Dekningsgrad, behov, tiltak Dekningsgrad 88% pr. 31.12.2010 Barnehagebehov 92% Arbeide for bydelsvis prioritering ved utbygging der underdekningen er størst og/eller der barnetallet stiger. Ved realisering av tiltakene i framlagt plan vil dekningsgraden ved utgangen av 2015 være 97%. 36
Årsaker til behovsøkningen Barnetallet har økt Større andel 1-2 åringer som søker Barnefamilier er mer bevisst på barnehageretten Barnehagesektoren er mer utbygd som medfører høyere etterspørsel I tillegg: Bortfall av kontantstøtte for 2- åringer 37
Investeringer 2012-2015 Rehabilitering/utvidelser: Flaktveit, Vadmyra, Trollskogen, Minde, Øvrebø Oppveksttun: Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nordnes, Skjold, Nattland Nye barnehager: Sollien, Solheimslien, Valheim skole, Solheim skole, Indre Arna skole, Nygårdsparken barnehage 38
Opptakskriterier Lovpålagte kriterier for prioritet: Barn med nedsatt funksjonsevne knyttet til 13 i Lov om barnehager. Barn som omfattes av Lov om barneverntjenester. 4-4 annet og fjerde ledd og 4-12. 39
Opptakskriterier Kommunale kriterier for prioritet i tillegg til de lovpålagte: Minoritetsspråklige barn, der - begge foreldre er født i et annet land (utenfor Norden og som ikke er engelsktalende) - barnet har lite eller ingen norskkunnskaper (kartlagt og dokumentert av helsetjenesten) Barn av enslige forsørgere som er arbeidssøkende, i arbeid eller under utdanning. Søsken av barn som allerede har plass i den barnehagen det søkes til. Denne prioriteringen gjelder bare barn i den barnehagen der søsken allerede har plass. Barn av ansatt i den kommunale barnehagen der foresatte arbeider, samt spesialpedagoger og støttepedagoger. Bydelsvis prioritering ved tildeling av barnehageplass. Nummerert venteliste med ansiennitetsdato fra søkerdato. Tidspunkt foresatte har satt som ønsket oppstart, skal vektlegges. Ventelisten deles i en for barn under 3 år og en for barn over 3 år. Foresatte til barn i kommunale barnehager kan fremme ønske om bytte av barnehageplass til annen kommunal barnehage ved å sende søknad på e-post eller som brevpost. Dersom flere brukere har samme ønske, prioriteres ordningen ut fra søknadsdato. 40
BT 5. desember 2007 41
42
Kort info i om status for arbeid med kvalitetssystemer Kvalitetsutviklingsplan under arbeid Fremlegges for bystyret våren 2012 Forrige kvalitetsutviklingsplan: realfag, ikt, lesing Årlige kvalitetsmeldinger Fagplaner 43
44 Å lede med glede
Skoleledelse for fremtiden Alle gamle inspektører sagt opp våren 2010. Ansatt som avdelingesledere med min 30% undervisningsplikt minst 50 % ledelse Fokus på pedagogisk ledelse Mentorordning innflørt for nytilsatte rektorer Rektor rullerer etter åtte år. Både kommunal og statlig skolering av rektorer og avdelingsledere Områdeledere følger opp rektor Begrunnelse: Ledelse utgjør en forskjell for elevenes læringsresultater 45
BT 11. juli 2011 46
BA 17. august 2011 47
Utdanning og danning 48