Det er måndag i morgon, herre konge

Odd Einar Haugen Det er måndag i morgon, herre konge Ein første smakebit på norrønt for Fjernord-studentane våren 2014 NOSP103-F Kap. 190 i Óláfs saga ins helga i Heimskringla Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen

Versjonshistorie 1. utgåve, 6. januar 2014 Bruksvilkår Dette heftet kan lastast ned gratis til studiebruk, men det må ikkje distribuerast vidare utan etter avtale med forfattaren. Grammatikk Alle referansar er til paragrafar eller sidetal i Norrøn grammatikk i hovuddrag (2009). Denne kan lastast ned gratis frå nettet: http://folk.uib.no/hnooh/grammatikk/ Det finst også ei tysk utgåve av denne grammatikken, på nettet og i bokform, Norröne Grammatik im Überblick (2012): http://folk.uib.no/hnooh/grammatik/ I samsvar med grammatikken er det brukt aksent over alle lange vokalar, medrekna ǽ og ǿ. Pil blir brukt for å vise resultatet av fonologiske reglar, t.d. stein + r steinn, og trekant for å vise frå bøyingsforma i teksten til oppslagsforma, t.d. degi dagr m. dag. Former som av ulike grunnar er ugrammatiske er markerte med stjerne, t.d. *bragð som preteritum av bregða (der den rette forma er brá). Forkortingar adv. = adverb best. = bestemt bl.vb. = verb med blanda bøying bm. = bokmål det. = determinativ f. = feminint substantiv konj. = konjunksjon m. = maskulint substantiv mask. = maskulin n. = nøytralt substantiv pers. = personleg plur. = pluralis prep. = preposisjon pron. = pronomen refl. = refleksiv sbj. = subjunksjon st.vb. = sterkt verb sv.vb = svakt verb 2

Norrønt er nesten norsk Om norrønt verkar framandt eller ei, avheng av kva ein jamfører med. Men ein skal leite ei god stund etter språk (eller språksteg) som ligg nærmare moderne norsk enn det norrønt gjer og norrønt er som kjent fellesnemnaren for gammalnorsk og gammalislandsk, to dialektar av det same språket i mellomalderen. Svensk og dansk er truleg dei einaste språka som kan seiast å liggje nærmare moderne norsk enn norrønt, og då skal det seiast at ein med gode grunnar kan hevde at norsk, svensk og dansk ikkje er ulike språk berre dialektar av det same språket, skandinavisk. Likevel vil dei fleste meine at norrønt og moderne norsk ikkje er gjensidig forståeleg, like lite som færøysk og islandsk er det i høve til norsk. No kan ein rett nok konstruere setningar på norrønt som ein utan vidare vil forstå på grunnlag av moderne norsk: Hann er konungr, ok hon er dróttning. Men sjølv om ein kan kjenne igjen ord og uttrykk, vil det nesten alltid vere konstruksjonar som stiller seg i vegen for forståinga. Når så myke er sagt, skal denne smakebiten ta utgangspunkt i ein liten tekst som viser at avstanden ikkje treng vere så stor mellom norsk språk på 1200-talet og åtte hundre år seinare. Smakebiten tel knapt 140 ord og er teken frå kap. 190 i soga om Olav den heilage i Heimskringla, som vart sett saman i 1220-åra på grunnlag av eldre kjelder. Snorre Sturlasson (1178/79 1241) hadde ei avgjerande hand i skapinga av Heimskringla, så det vil seie at smakebiten er frå ei islandsk kjelde. Men grunnlaget er ein tekst som vi kjenner frå ei eldre norsk kjelde, den gamle norske homilieboka frå om lag 1200, og før denne, ein gong i andre halvparten av 1100-talet, i den latinspråklege Passio Olavi, også forfatta i Noreg. Så dette er ein tekst som vi med rette kan kalle norrøn. Nok sagt. Det er på tide å stupe ned i teksten! Slik lyder han i norrøn normalortografi, dvs. i den ortografien som du kjem til å møte i grammatikkar, tekstsamlingar og ordbøker: Sá atburðr varð á einum sunnudegi at Óláfr konungr sat í hásǽti sínu yfir borðum, ok hafði svá fasta áhyggju at hann gáði eigi stundanna. Hann hafði í hendi kníf ok helt á tannar ok renndi þar af spánu nǫkkura. Skutilsveinn stóð fyrir honum ok helt borðkeri. Hann sá hvat konungr gerði, ok skildi þat at hann sjalfr hugði at ǫðru. Hann mǽlti: Mánadagr er á morgin, dróttinn. Konungr leit til hans, er hann heyrði þetta, ok kom þá í hug hvat hann hafði gǫrt. Síðan bað konungr fǿra sér kertisljós. Hann sópaði spánunum ǫllum í hǫnd sér, þeim er hann hafði telgt. Þá brá hann þar í loginu ok lét brenna spánuna í lófa sér, ok mátti þaðan af marka at hann myndi fast halda lǫg ok boðorð, ok vilja eigi yfir ganga þat er hann vissi réttast. Les gjennom teksten minst eit par gonger. Sannsynlegvis vil du forstå hovudtrekka i stykket, men stoppe opp fleire stader ved ukjende ord og uttrykk om du då ikkje har norrønt friskt i minne frå tidlegare eller kan hende er fortruleg med moderne islandsk. Men det er råd for uråd! På dei neste sidene skal teksten dissekerast, ord for ord. 3

Kommentert omsetjing Nedanfor følgjer ei tredelt oppstilling der teksta er inndelt i 12 mindre stykke. I kvart stykke står den norrøne originalteksten i første linje, oppslagsformer frå ordbøker og grammatikkar i andre linje, og i tredje linje ei omsetjing ord for ord til moderne norsk. I omsetjinga står alternative ord i hakeparentes, og tilføyingar i rund parentes. Når det ikkje står noka oppslagsform i den andre linja, er det fordi ordet har same oppslagsform som i teksten. Men merk at det då ikkje alltid er same grammatiske form t.d. har pronomenet hann forma hann både i nominativ, når det er subjekt eller prediktiv, og i akkusativ, når det er objekt. 1 Sá atburðr varð á einum sunnudegi at Óláfr konungr sat í hásǽti sínu yfir borðum, verða einn sunnudagr sitja sinn borð Den hending vart på ein sundag at Olav konge sat i høgsetet sitt over [ved] bordet 2 ok hafði svá fasta áhyggju at hann gáði eigi stundanna. hafa fastr áhyggja gá stund og hadde så djup tanke at han gådde [ansa, merka] ikkje tida 3 Hann hafði í hendi kníf ok helt á tannar ok renndi þar af spánu nǫkkura. hafa hǫnd knífr halda tannarr renna spánn nǫkkurr Han hadde i handa kniv og heldt på trestikke og rente [skar] der av sponer nokre. 4 Skutilsveinn stóð fyrir honum ok helt borðkeri. standa hann halda borðker Bordsvein stod framfor honom og heldt bordkjer [beger]. 5 Hann sá hvat konungr gerði, ok skildi þat at hann sjalfr hugði at ǫðru. sjá gera skilja sá hyggja annarr Han såg kva konge gjorde, og forstod det at han sjølv tenkte på anna. 6 Hann mǽlti: Mánadagr er á morgin, dróttinn. mǽla vera morginn Hann sa: Måndag er i morgon, herre! 7 Konungr leit til hans, er hann heyrði þetta, ok kom þá í hug hvat hann hafði gǫrt. líta hann heyra þessi koma hugr hafa gera Kongen såg på han, då han høyrde dette, og kom då i hug kva han hadde gjort. 4

8 Síðan bað konungr fǿra sér kertisljós. biðja sik Deretter bad konge føre seg kjertelys. 9 Hann sópaði spánunum ǫllum í hǫnd sér, þeim er hann hafði telgt. sópa spánn allr sik sá hafa telgja Han sopa spona alle i handa (for) seg, dei som han hadde telgt. 10 Þá brá hann þar í loginu ok lét brenna spánuna í lófa sér, bregða log láta spánn lófi sik Då tente hann der i (handa) eld og lét brenne spona i handflata [lòven] (for) seg 11 ok mátti þaðan af marka at hann myndi fast halda lǫg ok boðorð, mega munu lag og måtte derifrå av merke at han ville fast halde lov og bodord, 12 ok vilja eigi yfir ganga þat er hann vissi réttast. sá vita réttr og vil ikkje utover gå det som han visste rettast. Denne omsetjinga er ord for ord, men det er berre unntaksvis at ein kan omsetje slik. Det er heller ikkje så tekstnære omsetjingar som vi ønskjer i eksamensoppgåvene! Målet er at omsetjinga skal følgje førelegget nøye, men likevel slik at det blir flytande norsk av det. På neste side følgjer ei mykje betre omsetjing, nemleg den som står i Snorres kongesoger (Heimskringla), eit verk som til liks med Bibelen har vore omsett mange gonger, og der ein gjennom fleire revisjonar har nådd fram til ein framståande tekst. Ansvarlege for omsetjinga til nynorsk er Steinar Schjøtt og Hallvard Magerøy. Det finst mange omsetjingar av Snorres kongesoger. Ein favoritt er jubileumsutgåva frå 1979, der Heimskringla fyller dei to første banda og der Sverre-soga, Soga om baglarar og birkebeinar, Soga om Håkon Håkonsson og Soga om Magnus Lagabøte dei to neste banda. Omsetjinga kom parallelt på nynorsk (på Det Norske Samlaget under tittelen Noregs kongesoger) og på bokmål (på Gyldendal under tittelen Norges kongesagaer). Sjølv om denne utgåva for lengst er utseld frå dei to forlaga, kan ein framleis få tak i henne på www.antikvariat.net og liknande stader. Omsetjinga og teikninga på neste side er teken frå jubileumsutgåva. Denne utgåva har gode attgjevingar av dei kjende illustrasjonane av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilhelm Wetlesen. 5

Frå Noregs kongesoger, bd. 2, s. 83 (Oslo: Det Norske Samlaget, 1979). Før du går vidare, kan du jamføre denne omsetjinga med den kommenterte ovanfor: 1. Kva for grep er det omsetjaren har gjort for å skape god flyt? 2. Kva gjer ein med ord og uttrykk som det ikkje lenger finst noko direkte motsvar til, slik som skutilsveinn? 3. Kor konservativ kan ein vere i språkføringa? Er ord som anse og loge ikkje lenger brukelege? 6

Fleirtydige ord Alle kjenner til ord som har heilt ulik tyding på nærståande språk, som t.d. rolig morosam på svensk og rar søt på dansk. Slik er det også mellom ord i det same språket, og det kan føre til at ein hamnar på ville vegar. I dette korte stykket er det fire slike fleirtydige ord: er presens av vera vere vs. relativpartikkelen som Mánadagr er á morgin [6] þat er hann vissi réttast [12] Tips: Prøv å skifte ut er med var. Gjev det meining, er er ei form av vera. Gjev det ikkje meining, er er sannsynlegvis relativpartikkelen. I mange utgåver er relativsetningar utskilde med komma føre er, noko som knapt førekjem framfor verbforma er. Når er er relativpartikkel, bør det vere eit subjekt og eit finitt verb like etter, som hann vissi ovanfor. sá preteritum av sjá sjå vs. determinativet sá den hann sá hvat konungr gerði [5] sá atburðr varð á einum sunnudegi [1] Tips: Prøv å skifte ut sá med sér. Gjev det meining, er sá ei form av sjá. Gjev det ikkje meining, er sá sannsynlegvis eit determinativ. Då vil normalt det neste ordet vere eit substantiv i nominativ, her atburðr. at subjunksjon at vs. preposisjon på, mot at hann sjalfr hugði at ǫðru [5] at hann sjalfr hugði at ǫðru [5] Tips: Dersom ein kan omsetje at med at på moderne norsk, er det sannsynlegvis subjunksjonen (som innleier ei at-setning). For konjunksjonen at er omsetjinga snarare på, mot e.l., og det står som oftast ei utfylling rett etter preposisjonen, her ǫðru. sér presens av sjá sjå vs. dativ av pronomenet sik seg hann sér hvat konungr gerði [5] Síðan bað konungr fǿra sér kertisljós [8] Tips: Prøv å skifte ut sér med sá såg. Gjev det meining, er sér ei form av sjá. Gjev det ikkje meining, er det sannsynlegvis det refleksive pronomenet. Då står det normalt etter eit verb som styrer dativ, her fǿra, eller etter ein preposisjon som styrer dativ. Ein særskilt bruk av dativ førekjem i samband med kroppsdelar, t.d. í lófa sér i handflata for seg [12], der sér har same tyding som sinn, dvs. í lófa sínum i handflata si. Jf. Norrøn grammatikk i hovuddrag, 144.3. Dessutan kan sér vere presens konjunktiv av verbet vera, og denne og andre former kan forvekslast med former i presens indikativ av verbet sjá. Jf. oppstillinga av bøyingsformene i Norrøn grammatikk i hovuddrag, s. 105. 7

Kvart ord i si klasse Med dei fleirtydige orda i bakhovudet kan du no prøve deg på å plassere orda i riktige ord- og bøyingsklasser. Då gjer du deg kjend med grammatikken frå første stund, og dét er ei god investering. Sjølv om teksten berre har 140 ord, er det store fleirtalet av ord- og bøyingsklasser representerte, så du må setje av litt tid til å bla att og fram i grammatikken anten i papirutskrift eller på skjerm. Men aller først: les i grammatikken 19 20 om korleis orda er oppbygde i rot, stamme og bøyingsending, og kvifor det i somme tilfelle er nødvendig å leggje til fonologiske reglar. 1. Substantivisk bøying Hovudinndelinga er mellom sterke substantiv og svake substantiv, der dei første er kjenneteikna ved at dei har mange former (og minst ei form i eintal endar på konsonant) og dei svake ved at dei har færre former (og alle former i eintal endar på vokal). Sterke Maskuline a-typar 26 [1] sunnudegi sunnudagr m. sundag har dativ -degi mot forventa -dagi, 26.1. [1] Óláfr m. Olav personnamn har normalt ikkje fleirtal [1] konungr m. konge står også i [5], [7], [8] [3] kníf knífr m. kniv [3] tannar tannarr m. trestykke sideform av tannari (svak mask. a-type) [4] skutilsveinn m. bordsvein [6] mánadagr m. måndag [6] morgin morginn m. morgon morgin + r morginn, regel (2), s. 36 [6] dróttinn m. drott, herre drótin + r dróttinn, regel (2), s. 36 i-typar 27 [1] atburðr m. hending [7] hug hugr m. hug, tanke u-typar 28 [3] spánu spánn m. spon spán + r spánn, regel (2), s. 36 [9] spánunum spánn m. spon best. form spánum + inum spánunum 59.1 [10] spánuna spánn m. spon best. form spánu + ina spánuna, 59.1 8

Feminine ir-typar 32 [2] stundanna stund f. tid best. form stunda + inna stundanna 59.2 r-typar 33 [3] hendi hǫnd f. hand står også i [9] Nøytrale reine null-typar 35 [1] borðum borð n. bord [4] borðkeri borðker n. bordkjer, beger [8] kertisljós n. kjertelys [1o] loginu log n. loge (bm. lue), eld best. form logi + inu loginu 59.3 [11] lǫg lag n. lag, måte plur. lǫg i tydinga lov (jf. u-omlyd, s. 43 44) [11] boðorð n. bodord, krav null-typar med i-innskot 35.2 [1] hásǽti n. høgsete Svake Maskuline a-typar 37 [10] lófa lófi m. lóve, handflate Feminine ur-typar 40 [2] áhyggju áhyggja f. tanke 2. Adjektivisk bøying Fleire ordklasser har adjektivisk bøying. Den største er adjektiva, som er inndelte i sterk og svak bøying. I den sterke bøyinga står adjektivet utan determinativ, t.d. ungr maðr (ein) ung mann, i den svake med determinativ som sá eller hinn, t.d. hinn ungi maðr den unge mannen. Vi har det same skiljet i moderne norsk, berre med langt færre former. Adjektivisk bøying har også dei fleste determinativa og dessutan verbpartisippa. I dette stykket er det fleire døme på determinativ (og dei er også frekvente), men ingen døme på verbpartisipp utanom supinumformer, dvs. slike som står etter verbet hafa, t.d. hann hefir gǫrt han har gjort. Andre former av verbpartisippa, som t.d. hann er kominn han er komen, er det ikkje døme på i dette korte stykket. 9

Adjektiv (sterk bøying) Positiv, 52.1 [2] fasta fastr adj. djup Superlativ, 52.1 [12] réttast réttr adj. rett om danninga av superlativ, 46 Adjektiv (svak bøying) ingen døme Determinativ Possessiv, 56 [1] sínu sinn det. sin [5] sjalfr det. sjølv Kvantorar, 58 [1] einum einn det. ein [3] nǫkkura nǫkkurr det. nokon [5] ǫðru annarr det. annan [9] ǫllum allr det. all, heil 3. Pronominell bøying Pronomen er ord som står for andre ord, typisk substantiv, pro nomen. Mange ord som før vart rekna som pronomen, bli no klassifiserte som determinativ (dvs. bestemmarord). Den pronominelle bøyinga skil seg ut ved stor formvariasjon. Pronomen Personlege pronomen i 3. person, 67.2 [2] hann pers.pron. han står også i [3], [5], [6], [7], [9], [10], [11] og [12] [4] honum hann pers.pron. han [7] hans hann pers.pron. han [8] sér sik refl.pron. seg står også i [9] og [10] Andre pronomen, 68 [5] hvat pron. kva står også i [7] 10

Demonstrativ Sá og þessi 70 [1] sá det. den [5] þat sá det. den står også i [12] [7] þetta þessi det. denne [9] þeim sá det. den 4. Verbal bøying Hovudinndelinga er mellom svake og sterke verb. Dei svake verba dannar preteritum med dentalsuffiks (og har fleirstava former i preteritum eintal), dei sterke ved vokalskifte (og har einstava former i preteritum eintal). Det er også nokre få, men til dels frekvent verb som har blanda bøying. Svake verb Kasta-klassa 77 [2] gáði gá sv.vb. anse, merke går som fá fargeleggje, 77.3 [9] sópaði sópa sv.vb. sope går som kasta kaste, 77.1 [11] marka sv.vb. merke, skjøne " " Telja-klassa 78 [5] skildi skilja sv.vb. forstå utan vokalskifte, 78.2 [5] hugði hyggja sv.vb. tenkje går som flytja, 78.1 [12] vilja sv.vb. vilje, ønskje utan vokalskifte, 78.2 Dǿma-klassa 79 81 [3] renndi renna sv.vb. renne, skjere går som dǿma døme, 80.1 [6] mǽlti mǽla sv.vb. seie " " [7] heyrði heyra sv.vb. høyre " " [8] fǿra sv.vb. føre " " [9] telgt telgja sv.vb. telgje går som fylgja fylgje, 80.2 [10] brenna sv.vb. brenne (transitivt) " " Uregelrette verb 82 [2] hafði hafa sv.vb. ha står også i [3], [7] og [9] [5] gerði gera sv.vb. gjere [7] gǫrt gera sv.vb. gjere 11

Sterke verb 1. klasse 84 [7] leit líta m. sjå, vende auge går som bíta bite, 84.1 2. klasse 85 Ingen døme 3. klasse 86 [1] varð verða st.vb. verte, bli om bortfall av v føre runda vokal, 86.2 [10] brá bregða st.vb. snu, vende går som bresta, 86.1, men med brá (ikkje *bragð) i preteritum eintal 4. klasse 87 [7] kom koma st.vb. kome koma, 87.2 5. klasse 88 [1] sat sitja st.vb. sitje går som biðja, 88.1 [5] sá sjá st.vb. sjå sjá, 88.4 [6] er vera st.vb. vere vera, 88.4 [8] bað biðja st.vb. be biðja, 88.1 6. klasse 89 [4] stóð standa st.vb. stå standa, 89.2 7. klasse 90 [3] helt halda st.vb. halde høyrer til C-klassa, 90.3, står også i [4] og [11] [10] lét láta st.vb. la høyrer til D-klassa, 90.4 [12] ganga st.vb. gå høyrer til C-klassa, 90.3 Verb med blanda bøying Preterito-presentiske 92 [11] mátti mega bl.vb. måtte, kunne [11] myndi munu bl.vb. vilje, kome til å [12] vissi vita bl.vb. vite, kjenne til Róa-klassa 93 Ingen døme 12

5. Ordklasser utan bøying Sjølv om ei ordklasse ikkje har bøying, er ho ikkje uinteressant for eksempel er det nyttig å merke seg kva for kasus som ein preposisjon styrer. Vi tek også med adverba her, endå om enkelte av dei kan gradbøyast. Adverb [2] svá adv. så kan ikkje gradbøyast [2] eigi adv. ikkje " " [3] þar adv. der " ", står også i [10] [7] þá adv. då " ", står også i [10] [8] síðan adv. sidan, deretter " " [11] þaðan adv. derav, derifrå " " [11] fast adv. fast kan gradbøyast, 47 [12] eigi adv. ikkje kan ikkje gradbøyast Preposisjonar [1] á prep. på styrer her dativ: einum sunnudegi [1] í prep. i styrer her dativ: hásǽti sínu [1] yfir prep. over, ved styrer her dativ: borðum [3] í prep. i styrer her dativ: hendi [3] á prep. på styrer her akkusativ: tannar [3] af prep. av, frå står her med þar som utfylling [4] fyrir prep. framfor, føre styrer her dativ: honum [5] at prep. på, mot styrer her dativ: ǫðru [6] á prep. på, i styrer her akkusativ: morgin [7] til prep. til styrer her genitiv: hans [7] í prep. i styrer her akkusativ: hug [9] í prep. i styrer her akkusativ: hǫnd [10] í prep. i står her med þar som utfylling [10] í prep. i styrer her dativ: lófa [11] af prep. av, frå står her med þaðan som utfylling [12] yfir prep. over står her adverbielt, utan utfylling Konjunksjonar [2] ok konj. og står også i [3], [4], [5], [7], [10], [11] og [12] Subjunksjonar [1] at sbj. at står også i [2], [5] og [11] [7] er sbj. som, då står også i [9] og [12] 13

Frå omsetjinga av Passio Olavi ved Eiliv Skard (Oslo: Det Norske Samlaget, 1930). Dette er ein tidlegare versjon av mirakelsoga, som vart omsett til gammalnorsk allereie før 1200 og som dukkar opp i dei seinare sogene om Olav den heilage. Jamfør denne omsetjinga med den som står på s. 6 ovanfor! Synest du at versjonen i Óláfs saga ins helga er betre eller dårlegare? 14