Erling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess

Like dokumenter
5 Tingsrettslige emner

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Denne forelesningen blir filmet

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Høst JUS Sensorveiledning

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

SPILLTEORI OG TVISTELOVEN: Forlik eller stevning?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Effektivitet og fordeling

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Rettsøkonomi I, JUS4121

Rettsøkonomi I, JUS4121

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Hvilke goder bør skattlegges mest?

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Rettsøkonomi I, JUS4121

Institutt for økonomi og administrasjon

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Forhandlinger og avtaler

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

Internasjonal økonomi

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk

Redaksjonen informerer

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

Samfunnsøkonomisk overskudd

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Mikroøkonomi - Superkurs

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 5. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Falkanger og Bull i

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Senere: Peder Ås mot B Bilservice AS v/marte Kirkerud og Marte Kirkerud.

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2017 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

FULLKOMMEN KONKURRANSE

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Innhold. Varsel om søksmål plikter før sak reises Bør klienten gå til søksmål? Prosessrisiko Forord... 5

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Seminaroppgavesett 3

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Nemndsstruktur Norsk olje og gass skatteseminar 2015

Vår JUS sensorveiledning

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Estimering av betalingsvillighet

Mikroøkonomi på norsk

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Løsningsforslag Obligatorisk

Internasjonal økonomi

Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endringer i tvisteloven - tvistelovevalueringen Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Transkript:

Erling Eide Rettsøkonomi 12 Skatt 13 Sivilprosess

Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

Pris, kr. D T* 11 A t=5 T G 9 C 6 5 B E 0 8 12 Mengde, kg Figur 12.1 Skattekile og dødvektstap

12.1.2 Betydningen av skattebasen Figur 12.2 Som figur 6.1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2t. Dødvektstap med sats t: ABC Dødvektstap med sats 2t: FGC En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

Pris T 2 t T 1 F t A T 0 C B G E Figur 12.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC) Mengde

12.2 Fordelingsvirkninger Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) Figur 12.3 Definisjoner som i figur 6.1 OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt OCF: Produsentoverskudd før skatt FCD: Konsumentoverskudd før skatt OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt AHD: Konsumentoverskudd etter skatt ABGH: Skatteproveny ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

Pris, kr. D T* E t=5 T H A I F G B C 0 4 6 8 Mengde, kg Figur 12.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel

Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? - Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger

13.2 Rettergangsskritt 13.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik Partenes ulike oppfatninger av hva en sak vil resultere i Ulike oppfatninger om rettstilstanden Usikkerhet om sakens utfall Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. Se figur 13.1 Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning Forutsetninger: Tapende part må dekke sakskostnader Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2 Utfall Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Stevning Saksøker Domstol Medhold Tap Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker: sakskostnader Saksøkt: 0 Figur 13.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000 Tabell 13.2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall 60 000 + Forventede sakskostnader 18 000 = Forventet tap 78 000

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 48000 78000 Kr.

13.2.3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: partenes informasjon om regelverk og om faktum flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) regler om rettsgebyr forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene andre kostnader enn de rene sakskostnader usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader beregning av forventede sakskostnader forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)