TILLITSVALGTE UNDER PRESS

2014 EL & IT Forbundet Organisasjonsprosjektet Debattsvar TILLITSVALGTE UNDER PRESS Oppsummering av de innsendte svarene på debatten blant tillitsvalgte og medlemmer i EL & IT Forbundet Side 1

Side 2

Innholdsfortegnelse Innledning... 9 Oversikt over innsendte debattsvar... 9 Oppsummering av debattsvarene... 12 Klubb, fagforening og distrikt... 12 Klubbene... 12 Fagforeningene... 14 Distriktene... 15 Konklusjoner... 16 Klubben... 16 Fagforening... 16 Distrikt... 16 Resymé fra debatten... 17 Resymé fra distriktenes svar:... 17 Resymé fra fagforeningenes svar:... 19 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 22 Landsstyret og forbundsstyret... 25 Landsstyret... 25 Forbundsstyret... 25 Konklusjoner... 26 Landsstyret... 26 Forbundsstyret... 26 Resymé fra debatten... 26 Resymé fra distriktenes svar:... 26 Resymé fra fagforeningenes svar:... 27 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 29 Forbundskontoret... 31 Konklusjoner... 32 Forbundskontoret... 32 Resymé fra debatten... 33 Resymé fra distriktenes svar:... 33 Resymé fra fagforeningenes svar:... 34 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 37 Sentrale utvalg... 42 Likestilling... 42 Side 3

Konklusjoner... 42 Resymé fra debatten... 42 Resymé fra fagforeningenes svar:... 43 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 43 Politikk/internasjonal solidaritet... 43 Konklusjoner... 43 Resymé fra debatten... 43 Resymé fra distriktenes svar:... 43 Resymé fra fagforeningenes svar:... 43 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 44 Diverse Utvalg... 44 Diskriminering... 44 Konklusjoner... 45 Resymé fra debatten... 45 Resymé fra distriktenes svar:... 45 Resymé fra fagforeningenes svar:... 45 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 46 Ungdom... 47 Forslag fra ungdomsutvalget... 47 Arbeidsoppgaver for ungdomsutvalget... 47 Konklusjoner... 48 Resymé fra debatten... 48 Resymé fra distriktenes svar:... 48 Resymé fra fagforeningenes svar:... 49 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 50 Økonomi, kontingent, forsikring, ekstrakontingent, andel lokalt, distrikt, LO og sentralt... 55 Økonomi... 55 Konklusjoner... 55 Resymé fra debatten... 55 Resymé fra distriktenes svar:... 55 Resymé fra fagforeningenes svar:... 55 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 56 Kontingent... 56 Konklusjoner... 57 Resymé fra debatten... 57 Resymé fra distriktenes svar:... 57 Side 4

Resymé fra fagforeningenes svar:... 58 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 60 Forsikringer... 63 Konklusjoner... 63 Resymé fra debatten... 63 Resymé fra distriktenes svar:... 63 Resymé fra fagforeningenes svar:... 63 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 64 Form for organisasjon og sektorisering... 64 Konklusjoner... 64 Resymé fra debatten... 64 Resymé fra distriktenes svar:... 64 Resymé fra fagforeningenes svar:... 64 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 65 Organisering og organisasjonsarbeid... 65 Resymé fra debatten... 65 Resymé fra distriktenes svar:... 65 Resymé fra fagforeningenes svar:... 66 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 66 Andre tema... 67 Verving... 67 Konklusjoner... 67 Resymé fra debatten... 67 Resymé fra distriktenes svar:... 67 Resymé fra fagforeningenes svar:... 68 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 68 Kurs... 69 Konklusjoner... 69 Resymé fra debatten... 69 Resymé fra distriktenes svar:... 69 Resymé fra fagforeningenes svar:... 70 Resymé fra klubbenes m. fl. svar:... 70 Debattsvar Bilag (eget hefte som kan lastes ned på http://www.elogit.no/id/15974) Distrikt Oslo/Akershus... 9 Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus... 13 Side 5

Distrikt Østfold... 19 Elektroarbeidernes fagforening... 22 Distrikt Hedmark/Oppland Del I... 25 Distrikt Hedmark/Oppland Del II... 33 Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland... 51 Distrikt Buskerud... 57 Distrikt Vestfold/Telemark... 61 Distrikt Agder... 66 Bransjeråd IRI Aust-Agder... 66 Klubb Agder Energi... 69 Distrikt Rogaland... 72 Rogaland Elektromontørforening... 74 Distrikt Hordaland/Sogn og Fjordane... 78 Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland-Sogn og Fjordane... 78 Klubb Caverion, Bergen... 87 E-verkenes fagforening Vestlandet... 89 Energiforening Sogn og Fjordane... 93 Distrikt Møre og Romsdal... 95 Klubb Inmarsat... 97 Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde... 98 Ungdomsutvalget i Møte og Romsdal... 101 Distrikt Trøndelag... 102 Elektrikernes Fagforening Trøndelag... 102 Trøndelag Energiforening... 104 IKT-miljøet i Trøndelag... 107 Distrikt Nordland... 108 Bodø Elektrikerforening... 108 Rana Elektrikerforening... 110 Sandnessjøen Elektroforening... 111 Mosjøen Elektrikerforening... 115 Energiforeningen Nordland... 116 Tariffutvalget IKT/NHO Nordland... 117 Klubb Helgelands Kraft... 118 Distrikt Troms/Svalbard... 119 Klubb Troms Kraft... 124 Distrikt Finnmark... 131 Side 6

Klubbene i Distrikt Finnmark... 133 IKT-bransjens Fagforening del I... 153 IKT-bransjens Fagforening del II... 160 Klubb Telenor Bedrift del I... 177 Klubb Telenor Bedrift del II... 179 Klubb Telenor Kundeservice... 193 Klubb Evry del I... 196 Klubb Evry del II... 203 Klubb Evry andre tema... 206 Klubb 1880 del I... 208 Klubb 1880 del II... 212 Klubb Lærdal... 223 Landsdekkende klubber... 226 Klubb Relacom... 226 Klubb Geomatikk... 243 Klubb Statnett... 245 Interne klubber... 247 Klubb Ytre organisasjon... 247 Klubb HK Forbundskontoret... 249 Andre... 251 Ungdomsutvalget... 251 Organisasjonsprosjektets debattsider... 252 Dette heftet finnes i flere versjoner som kan lastes ned på http://www.elogit.no/id/15974 Heftene som finnes er: Et komplett hefte inklusive alle bilagene Et hefte uten bilagene Et hefte med bilagene Side 7

Side 8

Organisasjonsprosjektet Innledning Styringsgruppen for forbundets Organisasjonsprosjekt sendte 11. mars ut heftet «Tillitsvalgte under press II», Grunnlag for organisasjonsdebatt blant tillitsvalgte og medlemmer i EL & IT Forbundet. Hensikten med heftet var å starte en debatt om forbundets fremtidige organisering med bakgrunn i Organisasjonsundersøkelsen, spørreundersøkelsen til Landsstyret samt den generelle debatten om forbundets fremtid som har pågått i organisasjonen i inneværende landsmøteperiode. Debattopplegget har blitt godt mottatt og vi registrerer at det har vært høy aktivitet i alle forbundets organisasjonsledd, både gjennom årsmøter, egne konferanser og tillitsvalgtssamlinger. Styringsgruppens medlemmer har i denne perioden deltatt med innledninger i alle fora der dette har vært ønskelig. Frist for debatten var satt til 15. juni. Innen fristens utløp var det innkommet svar på debattheftet fra 44 organisasjonsledd, dette er svar fra Distrikter, fagforeninger, klubber, Landsomfattende klubber/fagforeninger og også ansattes organisasjoner i EL & IT Forbundet. Etter fristens utløp kom det også bidrag som dere finner vedlagt i heftet. I dette heftet har Styringsgruppen oppsummert debatten innenfor de enkelte avsnitt, i Styringsgruppens gjennomgang av de innkomne besvarelser har vi forsøkt å beskrive felles hovedtrekk innenfor de enkelte avsnitt og på den bakgrunn trukket konklusjoner av debatten. For oversiktens skyld ligger også alle de innsendte svarene tilgjengelig i dokumentet. Vi håper at heftet kan være til hjelp i arbeidet med å fremme forslag til Landsmøtet hvor fristen er 1. oktober. Lykke til med arbeidet. Oversikt over innsendte debattsvar Ved fristens utløp var det kommet inn debattsvar fra 44 forskjellige organisasjonsledd, herunder også andre bidragsytere som forbundets ungdomsutvalg og forbundets debattsider. Noen organisasjonsledd har dessuten sendt inn debattsvar fra begge de utsendte debattrundene slik vi totalt har mottatt 49 debattsvar. Ytterligere tre debattsvar ble mottatt etter firsten. Disse er av tidsmessige årsaker ikke behandlet i oppsummeringene og resymeene som dere vil finne utover i dette dokumentet. Svarene er imidlertid lagt ved i bilagsdelen slik at de som ønsker det også kan lese disse bidragene. VI har mottatt debattsvar fra følgende organisasjonsledd m.m. Distrikt Oslo/Akershus, side 9 i bilaget Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus, side 13 i bilaget, (kom etter fristen) Distrikt Østfold, side 19 i bilaget Elektroarbeidernes fagforening, side 22 i bilaget Distrikt Hedmark/Oppland Del I, side 25 i bilaget, (kom etter fristen) Distrikt Hedmark/Oppland Del II, side 33 i bilaget, (kom etter fristen) Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland, side 51 i bilaget Side 9

Distrikt Buskerud, side 57 i bilaget, (kom etter fristen) Distrikt Vestfold/Telemark, side 61 i bilaget, Distrikt Agder Bransjeråd IRI Aust-Agder, side 66 i bilaget Klubb Agder Energi, side 69 i bilaget Distrikt Rogaland, side 72 i bilaget Rogaland Elektromontørforening, side 74 i bilaget Distrikt Hordaland/Sogn og Fjordane Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland-Sogn og Fjordane, side 78 i bilaget Klubb Caverion, Bergen, side 87 i bilaget E-verkenes fagforening Vestlandet, side 89 i bilaget Energiforening Sogn og Fjordane, side 93 i bilaget Distrikt Møre og Romsdal, side 95 i bilaget Klubb Inmarsat, side 97 i bilaget Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde, side 98 i bilaget Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal, side 101 i bilaget Distrikt Trøndelag Elektrikernes Fagforening Trøndelag, side 102 i bilaget Trøndelag Energiforening, side 104 i bilaget IKT-miljøet i Trøndelag, side 107 i bilaget Distrikt Nordland Bodø Elektrikerforening, side 108 i bilaget Rana Elektrikerforening, side 110 i bilaget Sandnessjøen Elektroforening, side 111 i bilaget Mosjøen Elektrikerforening, side 115 i bilaget Energiforeningen Nordland, side 116 i bilaget Tariffutvalget IKT/NHO Nordland, side 117 i bilaget Klubb Helgelands Kraft, side 118 i bilaget Distrikt Troms/Svalbard, side 119 i bilaget Klubb Troms Kraft, side 124 i bilaget Distrikt Finnmark, side 131 i bilaget Klubbene i Distrikt Finnmark, side 133 i bilaget IKT-bransjens Fagforening del I, side 153 i bilaget IKT-bransjens Fagforening del II, side 160 i bilaget Klubb Telenor Bedrift del I, side 177 i bilaget Klubb Telenor Bedrift del II, side 179 i bilaget Klubb Telenor Kundeservice, side 193 i bilaget Klubb Evry del I, side 196 i bilaget Klubb Evry del II, side 203 i bilaget Klubb Evry andre tema, side 206 i bilaget Klubb 1880 del I, side 208 i bilaget Klubb 1880 del II, side 212 i bilaget Klubb Lærdal, side 223 i bilaget Side 10

Landsdekkende klubber Klubb Relacom, side 226 i bilaget Klubb Geomatikk, side 243 i bilaget Klubb Statnett, side 245 i bilaget Interne klubber Klubb Ytre organisasjon, side 247 i bilaget Klubb HK Forbundskontoret, side 249 i bilaget Andre Ungdomsutvalget, side 251 i bilaget Organisasjonsprosjektets debattsider, side 252 i bilaget Side 11

Oppsummering av debattsvarene Klubb, fagforening og distrikt Vi har gjennomgått alle de innsendte besvarelsene og det har vært stor aktivitet knyttet til fremtidig organisering av organisasjonsleddene klubb, fagforening og distrikt. Ser vi dette i sammenheng med organisasjonsundersøkelsen «Tillitsvalgte under press» finner vi klare paralleller mellom det som nå er kommet inn. Hovedbildet som tegnes i de innkomne svar er ønske om en desentralisert organisasjon med et godt utbygd organisasjons- og tillitsvalgtapparat så nært medlemmene som mulig. Langt på vei er det enighet om å videreføre dagens organisasjon, men med en klarere arbeids- og oppgavefordeling mellom de forskjellige organisasjonsledd. Det er stor enighet om at dagens distrikter med den geografiske inndeling ønskes videreført. Distriktet primæroppgaver blir beskrevet som organisasjonens samlingspunkt for alle yrkes- og medlemsgrupper som har til oppgave å fremme fellesskapet og stå for de aktiviteter som ikke er knyttet til det enkelte fag eller overenskomst. Distriktet skal også særlig ivareta enkeltpersoner, små fagområder og data/ikt sektorens spesielle behov og som i dag ikke ivaretas av fagforeningene. Organisering gjennom distriktsvis fagforeninger, er det også bred enighet om. Når det gjelder de landsomfattende fagforeningene er bildet mer nyansert og retten/muligheten til å etablere fagforeninger ut over de distriktsvise er det mer delte meninger om. Klubbene har mange utfordringer og mange av disse kan vi ikke organisere oss bort fra, men der er forslag som kan gjennomføres for å gjøre klubbene bedre. Klubbene beskriver det som utfordrende å avholde medlemsmøter, få nok tid til tillitsvalgtarbeid og være en jevnbyrdig part i lokale forhandlinger osv. Landsomfattende klubber har andre utfordringer enn de lokale bedriftsklubbene og har et ønske om å få bedre service fra de lokale organisasjonsledd og særlig fra distriktene. Landsomfattende klubbers finansiering og plass i organisasjonen er det delte meninger om. Med denne bakgrunn bør det videre arbeid og forslag være å bygge en desentralisert organisasjon med medlemstilknytning gjennom det geografiske organisasjonsleddet med distrikt, fagforeninger og klubber. Medlemstilbudet skal i all hovedsak utgå fra distriktsleddet og det er her medlemmene skal ha sin tilknytning Klubbene Det er ingen tvil om at klubben er forbundets ryggrad, det er der vi blir målt og det er der vi må lykkes. Klubbapparatet peker på flere forhold, men i første rekke behovet for opplæring og retten til fri for tillitsvalgte for å utøve sine oppgaver. Et annet forhold som tas opp, både i de innkomne besvarelser og i organisasjonsrapporten er forholdet til de landsomfattende klubber. Side 12

Landsomfattende klubber er i de fleste tilfeller en konsekvens av hvordan arbeidsgiver er organisert og hvordan lønns- og personalpolitikken utøves i selskapet. Problemet som det pekes på i vår organisasjon er knyttet til kommunikasjon og deltakelse i vårt lokale/regionale organisasjonsapparat som fagforening og distrikt. Det pekes også på at servicen over for den enkelte tillitsvalgt/medlem i landsomfattende klubb er dårligere enn over for andre tillitsvalgte/medlemmer og at de i mindre grad involveres i fellesaktiviteter som kurs og konferanser. I denne sammenheng tas også opp den økonomi som landsomfattende klubber får tildelt. Måten landsomfattende klubber finansieres på beskrives som et problem og ofte oppfattet, som «på bekostning av distriktets økonomi». Dette er utfordringer som må løses. Sett ut fra at vi skal bygge sterke distriktsvise organisasjonsledd, må klubbene, innbefattet de landsomfattende klubbene få en sentral plass i dette bilde. Det er derfor nødvendig å bygge klubben og medlemsservice i et slikt perspektiv. Landsomfattende klubber bør opprette en avdeling innen hvert distrikt som inneholder navn på kontaktperson(er) og arbeidsplasslokasjoner. Oversikten meddeles distriktet og disse får den samme service og oppfølging som andre klubber. Opprettelse av distriktsvise avdelinger vil bidra til bedre kommunikasjon og servicen mellom landsomfattende klubber og distrikt/fagforening. Tillitsvalgte/medlemmer vil få den samme oppfølging som andre og tillitsvalgte og medlemmer vil bli en naturlig del av distriktets fellesskap. På en slik måte kan vi samhandle i aksjoner, kurs, konferanser og andre aktiviteter som forbundet gjennomfører. Landsomfattende klubbers behov for økonomi vil være mindre ved en organisering hvor medlemmene og tillitsvalgte får service og støtte på lik linje med øvrige lokale klubber i sitt distrikt. Det påpekes i forskjellige sammenhenger at kontingentfordelingen mellom landsdekkende klubb og distrikt ikke må få de negative konsekvenser dette får i dag. Gjennom et forslag hvor medlemmene i større grad knyttes til distriktet, vil begrunnelsen og behovet for at landsomfattende klubber skal ha egen økonomi være mindre. Skal landsomfattende klubber få tildelt økonomi, bør det være ut fra oppgaver som de ikke får dekket i distrikt/fagforening og den må ikke innvirke på distriktets eller fagforeningenes økonomi, uten at det er knyttet til bortfall av oppgaver. Retten til å ilegge seg egenkontingent må videreføres. Om den skal være obligatorisk og satt til en % sats er et forslag. Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 måneder innkalles til et introduksjonskurs for tillitsvalgte. Kurset avholdes av distriktet og har en ramme på minimum 4 timer (vedtektsfestes). Kurset må være en førstegangsintroduksjon og bør arrangeres med en sosial ramme hvor en har en gjennomgang av egen organisasjon og oppgaver. I dette møte må tillitsvalgt få tilbud om ytterligere tillitsvalgtskolering. Et bedre kurs og skoleringstilbud er etter gruppas mening det viktigste tiltaket som kan settes inn for å avhjelpe de problemer den lokale tillitsvalgte står over for. Alle nye tillitsvalgte må derfor innen kort tid bli presentert forbundets organisasjon og ikke minst det som er etablert av støtteapparat i distriktet. Side 13

Dette vil bidra til kontakt mellom forskjellige klubber, fagforeninger og øvrige distrikts apparat og gjøre den valgte tryggere i sitt verv. Dette vil også støtte opp om idelogien knyttet til et bredt fellesskap i et distrikt. Når det gjelder klubbenes arbeidsoppgaver er det ikke mange innspill, men det er vel regulert gjennom dagens hovedavtaler og vedtekter. Fagforeningene Dagens fagforeninger står sterkt i vår organisasjon, noe som gjenspeiles i de innkomne besvarelser. Det er den geografiske fagforeningen det støttes opp om og denne er geografisk knyttet til dagens distriktsgrenser. Dette er med på å støtte opp om ideologien om en desentralisert organisasjon bygd på distrikter. De distriktsvise fagforeningene er i all hovedsak knyttet til fag og tariffavtale. I dagens organisasjon er dette også hovedmodellen, men unntakene vi har innen Heis, IKT og Printog kopibransjen sine landsomfattende fagforeninger pekes også på som en utfordring ved kun å bygge på distriktsvise fagforeninger. I tillegg pekes det på at vi har distrikter med mer enn en fagforening innen samme distrikt og at vi også har distrikt hvor ikke alle klubbene innen samme overenskomst står tilsluttet en fagforening. At det er slik konstellasjoner bygger på forskjellige forhold, både ut fra historiske, teknologiske og geografisk perspektiv. Det vi også kan slå fast er at dette er organisasjonsformer det er knyttet sterke følelser til og som må behandles der etter. For å kunne gjennomføre en positiv prosess, vil det være fornuftig og ikke utforme «skal-vedtak» på dette område, uten å legge inn en overgangsperiode hvor tilpasninger kan skje i en god dialog med dem det gjelder. Med bakgrunn i de innkomne forslag og prinsippet om en desentralisert organisering med sterke distriktsvise organisasjoner er det viktig nå å sette de geografiske fagforeningene som er knyttet til en overenskomst og/eller fag som en hovedmodell for fagforeningene. At alle klubber i distriktet skal være med i den ene fagforening som opprettes i distriktet må være hovedmodellen. Skal det være unntak fra hovedmodellen, må dette begrunnes på en måte som kan ivareta medlemmenes interesser totalt og være knyttet til en landsomfattende overenskomst som omhandler en gruppe eller på annen måte ivaretar gruppen på en spesiell måte. Begrunnelsen må også ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon. Oppgavene til fagforeningene er viktig å drøfte inngående. De innsendte forslagene gir et klart ønske/behov for en grenseoppgang mellom fagforening og distrikt. Fagforeningenes oppgave må i hovedsak være knyttet til det fag og den overenskomst de representerer, mens «fellesoppgaver» knyttet opp mot andre organisasjoner, LO, forbundets landsstyre, landsmøte m.m. må gå gjennom distriktet og en felles behandling for alle fagforeninger og klubber i distriktet. Uten å komme nærmere inn på forholdet mellom fagforening og landsstyret/forbundsstyret i denne sammenheng, vil vi peke på at dette må gjennom distriktsorganisasjonen, med unntak av tariffspørsmål. Side 14

I en tid hvor faglige krav og rettigheter innen de fleste av våre fagområder utfordres av sterke krefter ser vi et stort behov for sterke fagforeninger som må ivareta medlemmenes rettigheter og faglige interesser. De fleste fagforeningene har i dag en god økonomi, noe som må ivaretas i fremtiden. En egenandel som går direkte til fagforeningen, må videreføres for fagforeningene og den bør også reguleres med et prosentuelt minimumskrav. Det vi ser i dag som en suksessfaktor, er den økonomi fagforeningene har til å kunne gjennomføre tiltak som er etterspurt blant medlemmene. LOK-miljøet og Heis er to gode eksempler på dette i dag. Vi kan også se at den økonomifordeling som i dag legges til grunn for fagforeningene ikke nødvendigvis bør videreføres. Nivå og hvordan den beregnes må i større grad ses ut fra de oppgaver fagforeningen skal ha. Når disse i hovedsak er knyttet til en bestemt yrkesgruppe bør hoveddelen finansieres gjennom egenandel (for mange som i dag) og en del overført fra «forbundskassa». Distriktene De innsendte forslagene gir oss et svært godt grunnlag for å konkludere med at distriktene skal bestå som i dag, men med et klarere ansvar og klarere vedtektsfestede oppgaver. Hovedoppgaven til distriktene vil være å samle alle organisasjonens medlemmer i ett felles organisasjonsledd for å behandle felles saker og saker de enkelte medlemsgrupper trenger støtte av fellesskapet ressurser. Ønske og behovet for et slik ideologisk fellesskap bygd på en desentralisert organisasjon med medlemstilknytning gjennom det geografiske organisasjonsleddet med distrikt, fagforeninger og klubber kommer klart frem både direkte og indirekte gjennom de avgitte besvarelser. Dette innebærer en ny distriktsmodell som ivaretar at alle medlems- og yrkesgrupper er representert og at det ikke er representasjon i distriktets styrende organer ut fra den tradisjonelle kjøttvekta. Dette er en klar utfordring og trenger en vedtektsfestet modell som ivaretar dette. Det er ingen tvil om at det er et ønske at alle medlemmer skal gjennom sin klubb, fagforening kunne nå frem med sine vedtatte saker til besluttende organer i distriktet og videre til forbundets overliggende organer som forbundsstyret, landsstyret og landsmøte. Distriktet må derfor være bindeleddet mellom de lokale organisasjonsledd og forbundets overliggende organer. Det er i distriktet valgene til landsstyret må foretas og behandling av landsstyrets saker. I noen av de innsendte forslagene vises det til at et aktivt distrikt vil også gi muligheten til et mer aktivt landsstyre. Det fremkommer også i de innsende besvarelser at det må være distriktet som særlig skal ivareta IKT sektorens interesser, enkeltmedlemmers interesser og andre grupper som står utenfor en fagforening. Dette vil i første rekke gjelde innenfor tariff, men også å få deres saker frem for fellesskapet i distriktet. Oppgavene det særlig er enighet om at skal ligge i distriktet er de fagligpolitiske oppgavene som skal utøves over for organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. Eksempelvis samarbeid med LO, LO forbund, organisasjoner og politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser i høringer som angår fellesskapet. Side 15

Av oppgaver og funksjoner innad i organisasjonen er det særlig pekt på opplæring/kursing som er generell uavhengig av fag/tariff. Distriktssekretær skal være ansatt lokalt. Bedre samarbeid mellom distriktene. Behandle saker som yrkesskader og annet som er naturlige funksjoner for distriktet. For å kunne få en slik organisasjon til å fungere over samme lest er det viktig at vi vedtektsfester oppgaver og mandatet for distriktene på en slik måte at ingen grupper kan omgå/delegere ansvar til andre organisasjonsledd i distriktet. Viktig å skille mellom ansvar og praktisk utførelse av oppgaver. Også her vil vi påpeke at det må legges til grunn en ny økonomisk modell for distriktet som gjør distriktet i stand til å utøve sine oppgaver. Det må legges til grunn en økonomi som er forutsigbar og bærekraftig på sikt. I og med at vi foreslår en ny organisasjon for klubber, fagforeninger og distrikt, må en helhetlig vurdering og fordeling av økonomiske ressurser ses i dette lys. Det fremkommer også i de innsendte forslag og tidligere organisasjonsrapport at en økning av dagens kontingentnivå ikke er ønskelig, men at dagen ramme (1,2 % + lokal kontingent) må legges til grunn. Konklusjoner Klubben Det er behov for opplæring/skolering av tillitsmannsapparatet. Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd. innkalles til et kurs/introduksjonskurs for tillitsvalgte. Dette kurses avholdes av distriktet Ettersom vi skal bygge sterke lokale organisasjonsledd, må klubbene, innbefattet de landsomfattende klubbene få en sentral plass i denne oppbyggingen. Det er derfor nødvendig å bygge klubbene og medlemsservice i et slik perspektiv. Fagforening Distrikt Hovedmodellen, den geografiske fagforening knyttes til dagens distriktsgrenser hvor arbeidsoppgavene i all hovedsak knyttes til bransje, fag og tariffavtale. Skal det være unntak fra hovedmodellen, må dette begrunnes på en måte som kan ivareta medlemmenes interesser totalt, og være knyttet til en landsomfattende overenskomst som omhandler en gruppe/bransje eller på annen måte ivaretar gruppen/bransjen på en spesiell måte. Begrunnelsen må også ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon. Distriktsgrensene skal bestå som i dag. Distriktet skal være bindeleddet mellom lokale organisasjonsledd og forbundet sentralt. Hovedoppgaven til distriktet skal være vedtektsfestede. Det er viktig at de vedtektsfestede oppgavene og mandatet er å lese på en slik måte at ingen grupper kan omgå/delegere ansvar til andre organisasjonsledd i distriktet. Distriktet skal ha ansvar for de politiske og fagligpolitiske oppgavene som skal utøves overfor organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. Eks LO, LO-forbund, organsiner, Side 16

politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser i høringer som angår fellesskapet mm. Distriktet skal ha ansvar for kursing/opplæring som er generell uavhengig av fag/tariff. Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Distrikt Oslo/Akershus Gjennomgå oppgave og ansvaret mellom distrikt, fagforening og landsdekkende klubb. Distriktet skal bestå og være fellesarenaen for politikk, felles utfordringer og opplæring mv. Ansvar for enkeltmedlemmer. Distrikt Østfold Bindeledd og koordinerende rolle. Ansvar for enkeltmedlemmer. Faglig politisk kontakt med LO, LOforbund, aksjoner mm. Beholde distriktsgrensa. Ansettelse lokalt + styring. Samordne fellesfunksjoner mellom distrikt. Ansettelsesgaranti. Distrikt Vestfold/Telemark Distriktet fungerer godt og gir i dag et godt tilbud til klubbene. Ansvar for koordinerende oppgaver og kurs. Distrikt Rogaland Samlingspunkt. Behandle alle saker til forbundsstyret, landsstyret, Landsmøtet. Ansvar for koordinering på politikk, LO, forbund m.m. LOK og EN/KS å etablere fagforening i alle distrikt. Medlemsoppfølging og tariffansvar for IKT. Ha IKT forum. Gjennomgående saksbehandling. Opprette fagforening i alle distrikt. Fagforening og landsdekkende klubb er det ledd medlemmene tilsluttes. Styrke fagforening og landsdekkende klubb i forhold til forbundet og distriktet. Ingen landsdekkende fagforening innen LOK. Alle klubber inn under samme fagforening i distrikt/tariffområde. Minimum 0,34 % egenkontingent. Ansvar for verving sammen med distriktet. Opprettelse av fagforening må være frivillig og ikke en prioritert oppgave. Ikke mulig å opprette landsdekkende fagforening. Etableres i alle distrikt for LOK og Energi Det er de som er viktigst og det er de vi er til for. Ansvar for verving. Bedre på informasjon. Unntaksvis landsdekkende klubb og dersom må de ha egen økonomi på min. 2,34 % og ikke av 1,2 %. Alle tillitsvalgte kurses innen 1. halvår + tilbud om ett kurs hvert år. Side 17

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Distrikt Møre og Romsdal Bedre samarbeid mellom distriktene. Dagens geografiske modell opprettholdes. Bransje/tariffutvalg opprettes i distrikter uten fagforening. Distriktssekretær skal være ansatt i distriktet. Klar utvalgsprofil. Landsdekkende klubb og landsdekkende fagforening er ikke i tråd med en sterk distrikt modell. Medlemmer og klubber skal være tilknyttet distrikt. Vanskeligere å opprette landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb, og disse må i så fall være økonomisk selvbærende og driftes med ekstrakontingent. (Ingen andel av 1,2 %) Distrikt Troms/Svalbard Dagen distriktsmodell må opprettholdes. Bransje/tariffutvalg dannes i distriktet. Distrikt Finnmark Distrikt må ha direktekontakt med medlemmet og ikke bare igjennom tillitsvalgte. Ikke større geografisk. Opprettholde dagens distriktsinndeling. Samarbeid mellom distrikter. Ansettelse i distrikt. Opprettes innenfor et geografisk område (distrikt) og tariffområde. Klar arbeidsavklaring mellom fagforening og distrikt Fagforening må utgå Fagforening bør fjernes, og tariffutvalg etableres. Hvis landsdekkende fagforening må de ha egen kontingent. Fagforeningen har lagt seg ned i Finnmark. Oppretting av fagforening må være frivillig. Landsstyrets og forbundsstyrets mangel på involvering av grunnorganisasjonen i beslutningsprosessene. Obligatorisk opplæring av tillitsvalgte Rett til skolering. Opprette verveutvalg Skolering av tv er viktig Side 18

Resymé fra fagforeningenes svar: Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Bindeledd og koordinerende rolle. Ansvar for enkeltmedlemmer. Fagligpolitisk kontakt med LO, LO- forbund, aksjoner mm. Beholde distriktsgrensa. Ansettelse lokalt + styring. Samordne felles-funksjoner mellom distrikt. Ansettelsesgaranti. Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland Ansvar for skolering/kurs av medlemmer og tillitsvalgte. Fungerer godt i dag og fordeler i fellesskap dagens oppgaver i distriktet. Ansettelse lokalt. Distriktsgrensene som i dag. Bedre kontakt mellom distrikt og landsstyret. Rogaland Elektromontørforening Samlingspunkt. Behandle alle saker til forbundsstyret, landsstyret, Landsmøtet. Ansvar for koordinering på politikk, LO, forbund m.m. LOK og EN/KS å etablere fagforening i alle distrikt. Medlemsoppfølging og tariffansvar for IKT. Ha IKT forum. Gjennomgående saksbehandling Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Ansvar for kurs alla forbundskolen. Kun en fagforening i vært distrikt, er det flere slås disse sammen. Slå sammen Finnmark, Troms og Nordland som prøveprosjekt etter 2015 Ingen landsdekkende fagforening innen LOK. Alle klubber inn under samme fagforening i distrikt/tariffområde. Minimum 0,34 % egenkontingent. Ansvar for verving sammen med distrikt. Lokale fagforeninger opprettholdes. Rett til å opprette fagforening i distriktet eller deler av et distrikt. Fagforening og distrikt må kunne innføre ekstrakontingent. LOK skal ha fagforeninger i alle distrikt. Energi å etablere fagforening i alle distrikt. Ansvar for kurs ala forbundskolen. Opprette fagforening i alle distrikt, og medlemmer i landsdekkende klubb skal være tilsluttet de lokale fagforeningene. Bedre på informasjon. Unntaksvis landsdekkende klubb og dersom må de ha egen økonomi på min. 2,34 % og ikke av 1,2 %. Flere organisasjonskurs. Styrke rett til fri for tillitsvalgte. Bedre velkomstpakke til nye medlemmer. Uheldig med flere landsdekkende klubb. Rett til opplæring innen ½ år + en gang pr år. Styrke klubbtilbudet Side 19

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: E-verkenes fagforening Vestlandet Kun en fagforening i hver bransje i hvert distrikt, er det flere slås disse sammen Energiforening Sogn og Fjordane Alle sektorene skal være i styret. Ansatte i distriktet. Elektrikernes Fagforening Trøndelag Medlemmer skal tilknyttes fagforeninger innen bransjen/tariff. Distriktet skal ha en koordinerende rolle Trøndelag Energiforening At vi tillater landsdekkende klubb gjør at en del medlemmer ikke blir en del av distriktsmodellen. Avstand mellom sektorene, pga. ansettelsen ved sammenslåingen. Landsdekkende klubb har ikke kontakt med distriktet. Medlemskapet er ikke likeverdig, men avhenger av hvilken tariff man tilhører. Fylkesvis org. (Som Fagforbundet) erstatter distrikt modellen Bodø Elektrikerforening Rana Elektrikerforening Dagen distriktsmodell må opprettholdes Opprette fagforening i alle distrikt, og medlemmer i landsdekkende klubb skal være tilsluttet de lokale fagforeningene. De landsdekkende klubb skal bli en del av den lokale fagforeningen. Etablere et tetter samarbeid mellom sektorene. Direkte forslagsrett til forbundet sentralt. Fagforening skal ha rett til å velge representanter til Landsmøtet og landsstyret. Bransjevise fagforeninger lokalt for landsdekkende klubb. Aktiviteten skal ligge i fagforeningene. Fagforening holdes som i dag Styrke klubbtilbudet (forbundsskole lokalt) Opplæring av tillitsvalgte Kurs for nyvalgte tillitsvalgte (2-3 dagers) innen et halvt år etter valget Side 20

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Sandnessjøen Elektroforening Dagen distriktsmodell må opprettholdes Landsomfattende distrikt for IKT. Noen sentrale oppgaver flyttes til distriktet som (rotasjonsordninger) Mosjøen Elektrikerforening Dagen distriktsmodell må opprettholdes IKT-bransjens Fagforening Etablere felles grunnskolering av tillitsvalgte. Distriktet må vise respekt for de som er «litt annerledes organisert. Avstanden mellom landsdekkende fagforening/ landsdekkende klubb til distriktet har ikke en fast kobling. Bidra til at mindre miljø blir hørt. Flere omorganiseringsmuligheter. Likestilling og integrasjon. Mulighet for landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb må opprettholdes. IKT prioriteres mindre enn de kjente miljøene pga. kunnskap, kultur og en fremmedartet gruppe. For enerådende. Ikke ansatte men valgte. Ansvar for å arrangere kurs/skolering. Ansvar for mindre grupper og enkelt-medlemmer. Fellesoppgaver? Geografiske grenser beholdes. Samarbeid LO (og forbund i LO). Likebehandling av medlemmer innen alle bransjer. Ta vekk dobbeltfunksjoner mellom distrikt og fagforening. Styres lokalt. Tilgang til kompetanse som LOs juridiske. Fagforening holdes som i dag Fagforening holdes som i dag Klubber har dannet fagforening for å unngå fragmentering og svekkelse. Etablere felles grunnskolering av tillitsvalgte. Fagforening er en nødvendighet for å samle bredden. Bidra til at mindre miljø blir hørt. Likestilling og integrasjon. Ikke ansatte, men valgte. Er det lokal fagforening (tariffområde) skal alle inn i samme fagforening. Opprettholde rett til landsdekkende klubb og landsdekkende fagforening. Økonomi som i dag. Samarbeid distrikt og fagforening må styrkes. Innkalle til medlemsmøter med kjente saker for å heve aktivitetsnivået. Stigmatiserende å delta på medlemsmøter. Skolering av tillitsvalgte og medlemmer. Etablere felles grunnskolering av tillitsvalgte. Problem med å få fri til å delta på skolering. Styrket tillitsvern, bedre skolering, bedre oppfølging av overstående organisasjon. Medlemsskolering. Informasjon og tilgang på kompetanse i LO ++. Få tilbud om kurs. Medlemskursing. Få en større del av kontingenten ved verving av nye medlemmer i f.eks. 3 år. Side 21

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Høringsinstans for landsstyret saker og minimum styrebehandling. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Bransjeråd IRI Aust-Agder Distriktene må opprettholdes på dagens nivå. Ansvar for enkeltmedlemmer og klubber som ikke er i fagforening. Ansvar for felles saker og politikk. Ha gjennomgående og avsluttende saksbehandling. Klubb Agder Energi Distrikt som forbundskontor og ha ansvar for fellesoppgavene. Ikke for store distrikt og grensene må gjennomgås. Klubb Caverion, Bergen Lokale vedtekter må endres slik at distriktene har samme handlingsrom som fagforening og Klubber Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Ønsker sterk distriktsmodell. Grenser som i dag. Gjennomføring av opplæring. Bedre vilkår i distriktene for IKT. Ansettelser i distrikt. Ungdomsutvalget i Møre og Romsdal Samarbeid mellom distriktenes ungdomsutvalg + sentrale. Primært ikke fagforening, men alle inndelt i bransjeutvalg i distriktet. Ved fagforening kun lokale og inndelt etter homogene fag eller overenskomst. Landsdekkende fagforening avvikles. Hovedprinsipp er en fagforening innen en overenskomst eller bransje, mulighet for andre løsninger. Ikke krav til egen kont. Hovedsak et geografisk område. Vurdere områdene. Ansvarsgrensene i vedtektene mellom fagforening, distrikt og klubb må gjennomgås. En felles fagforening for alle de som ikke har. Fagforeningens oppgaver som er vedtektsfestet i distriktet bør kopieres/flyttes til fagforening. Bedre å være en lokal fagforening enn landsdekkende fagforening Opprettes kun unntaksvis og reguleres i egne vedtekter og selvfinansierende. Avklare forhold mellom fagforening og distrikt. Bedre og pliktig opplæring av tv. Medlemsfordeler er viktig. Klubben må verve. Kort vei til bistand. Landsdekkende klubb som andre klubber ikke finansieres av 1,2 % Sammer rettigheter over for overliggende organ som fagforening og tildeles samme økonomi som fagforening. Lokale avtaler bare for organiserte. Styrke skoleringen. Lettere adgang til juridisk ekspertise. Tvungen opplæring av tillitsvalgte. Landsdekkende klubb beholdes. Fadderordning for nye tillitsvalgte. Klubbstyret gjennomføres i arbeidstiden (vedtektsendring) Rett til fri for å utføre tv rollen. Landsdekkende klubb er unntak og distrikt/fagforening vesentlig innflytelse. Landsdekkende klubb ikke finansieres av 1,2 %. Side 22

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: IKT-miljøet i Trøndelag Beholde distrikt. Mer ressurser i lokale ledd. Tariffutvalg IKT/NHO Nordland Dagen distriktsmodell må opprettholdes Klubb Troms Kraft Sterke fagforeninger går på bekostning av klubber og distrikt. Har distriktssekretærene en arbeidsbeskrivelse, og i så fall er denne oppdatert? Klubb Telenor Bedrift Distriktene er svært mannsdominert og lite villige å slippe kvinner til. Distriktene funger som felles møtepunkt for felles politikk. Ivareta små grupper og enkeltpersoner. Fortsette som i dag men se på fellesfunksjoner. Distriktsgrensene som i dag med justering hvis behov. Fortsette som i dag og ikke som lokalt forbundskontor. Lokal ansettelse. Klubb Telenor Kundeservice Distriktene mangler kunnskap til enkelte bransjer og dette fører til liten kontakt. Klubb Evry Distriktet fungerer og ivaretar IKT, men at distriktene skal favne alle sektorene er ikke løst. Distriktet er nøkkelen som samlende faktor i Forbundet. Landsdekkende klubb har kontaktpunkt i alle distrikt, noe som er en utfordring å forholde seg til. IKT sektoren lider av at kjøttvekta rår. Fagforening holdes som i dag Fagforening fjernes for at forbundet skal kunne samles uten sektor tanken. Fortsatt ha anledning til å opprette fagforening som i dag også landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb. Finansiering som i dag. Grenser / oppgaver som i dag. Beholde landsdekkende klubb. Flere medlemsmøter i arbeidstiden Kompetanseheving og opplæring av tillitsvalgte. Forbundet mangler et strukturert opplæringsprogram. Landsdekkende klubb er viktige å ha. Utfordrende å org. Vertikalt i energi bransjen. Klubbene fungerer i dag bra, men bør være med i styret i distrikt. Stillingsvern og styrket forhandlingsrett. Få tilbud om skolering, men ingen plikt. Forbundet prioriterer de som vet og kan fremfor IKT gruppene Skolering av tillitsvalgte er viktig. Tillitsvalgte som er godt skolerte vil legge frem saker som er enklere å behandle i organisasjonen. Skolering av tillitsvalgte Side 23

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Klubb 1880 Bør få mer penger til skolering av medl. og tv. Fungerer bra i dag Klubb Lærdal Hvis distriktene ikke har interesse for å ivareta landsdekkende klubb med mer, har vi ikke behov for distrikt. Klubb Relacom Ansvar for opplæring. Aktiv verving. Samme service til alle. Distriktene bør styrkes. Forslagsrett fra fagforening (alle) bør gå gjennom distrikt. Lokal ansettelse i distrikt. Kursing i distrikt også for landsdekkende klubb. Alle distrikt bør være like og gjennomgang av distriktsgrensene er naturlig. Lage en politisk handlingsplan. Klubb Geomatikk Drive oppsøkende virksomhet. Ansvar for overordna kursvirksomhet. Forholder seg til forbundskontoret og ikke distrikt. Klubb Statnett Landsdekkende klubb bruker ikke distriktet, og ser ikke verdien av distrikt. Heller kontakt med en forbundssekretær enn distriktssekretær. Fagforeningen fungerer bra i dag. Fagforeninger har man god erfaring med Åpne for landsomfattende bransjevis fagforening i tillegg til distriktsvis. Landsdekkende klubb med lokale avdelinger tilslutter seg lokale distrikt/fagforening Skolering av tillitsvalgte er viktig. Mer tid til tillitsverv. Aktivt ungdomsarbeid. Skolering en plikt. Føler seg godt ivaretatt av distrikt og fagforening. Skolering av tillitsvalgte er viktig, men vanskelig å få fri. Stillingsvern og forhandlingsretten må styrkes. Opplæring ikke pliktig. Landsdekkende klubb må opprettholdes som i dag med lokale avdelinger som tilslutter seg distrikt/fagforening. Rett til fri m/lønn for kursing. Opplæring av tillitsvalgte fungerer godt. Tilgang til «reklameting» fra forbundet. Landsdekkende klubb består som i dag. Side 24

Distriktene: Fagforeningene: Klubbene: Klubb Ytre organisasjon Bedre samarbeid mellom distriktene. Dagens geografiske modell opprettholdes. Bransje/tariffutvalg opprettes i distrikter uten fagforening Distriktssekretæren skal være ansatt i ytre organisasjon, med distriktsstyre som arbeidsgiver. Landsdekkende klubb og landsdekkende fagforening er ikke i tråd med en sterk distriktsmodell. Medlemmer og klubber skal være tilknyttet distrikt. Vanskeligere å opprette landsdekkende fagforening og landsdekkende klubb, og disse må i så fall være økonomisk selvbærende og driftes med ekstrakontingent. (Ingen andel av 1,2 %) Klubb HK Forbundskontoret Opprettes innenfor et geografisk område (distrikt) og tariffområde. Klar arbeidsavklaring mellom fagforening og distrikt Landsstyrets og forbundsstyrets mangel på involvering av grunnorganisasjonen i beslutningsprosessene. Likestilling Landsstyret og forbundsstyret Arbeidsgruppen har tatt en ikke for grundig trend vurdering av materialet. Ut fra det kan en nevne følgende: Landsstyret Foruten i debattsvaret fra Distrikt Troms/Svalbard kan en si at tilbakemeldingen støtter dagens størrelse og fordelingsnøkkel vedrørende landsstyret. Distrikt Troms/Svalbard mener det er behov for en annen fordelingsnøkkel med et jevnere mandat. Når det gjelder møtehyppigheten i landsstyret er det ikke noe markert trend til å endre dagens to møter i året. Det er imidlertid en klar trend i debattsvarene som sier at det er ønskelig med flere vedtaksføre saker og mindre sandpåstrøing i landsstyret. Flere ønsker også at landsstyret skal bli mer synlig og involvere seg mer i grunnorganisasjonen. Det savnes bl.a. tilbakemeldinger fra landsstyrerepresentanter til grunnorganisasjonen. Forbundsstyret Distriktene Nordland og Troms/Svalbard, samt Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane mener størrelsen på forbundsstyret bør reduseres. Side 25

Distriktene Østfold, Hedmark/Oppland og Troms/Svalbard, samt Elektroarbeidernes fagforening Østfold, Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland og Klubb Telenor Bedrift mener imidlertid at forbundsstyret bør bestå av minst en representant fra hvert distrikt. Resten har enten uttalt enighet i dagens størrelse og sammensetning eller ikke kommentert dette. Av andre elementer så har også noen tatt opp AUs rolle og status, men det er ikke mulig å lese noen gjennomgående trend. Konklusjoner Landsstyret Valgordning, størrelse og fordeling beholdes To møter i året Det settes flere vedtakssaker på dagsorden. Særskilt på tema som i dag diskuteres på konferanser uten vedtak Det vedtas forpliktene behandling av landsstyresaker i grunnorganisasjonen (distrikt) før landsstyremøtene, samt tilbake rapportering i etterkant Forbundsstyret Størrelse og valgkriterier beholdes AUs rolle fastsettes av forbundsstyret Resymé fra debatten Resymé fra distriktenes svar: Landsstyret: Distrikt Oslo/Akershus Flere vedtakssaker. Landsstyret må være arena for debatt og styring Distrikt Østfold Landsstyret er viktig, og må opprettholdes i en eller annen form Distrikt Vestfold/Telemark Behandler for få viktige saker For få vedtakssaker Distrikt Rogaland Velges som i dag Størrelsen beholdes Landsstyret skal behandle saker som dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår og politiske saker som angår medlemmene. Konferansesaker skal over til landsstyret som vedtakssak. Distrikt Møre og Romsdal Landsstyret må involvere grunnorganisasjonene bedre bred representasjon. Forbundsstyret: Minst 1 representant per distrikt FS tar politiske beslutninger Distrikter uten representant lite engasjert 19 representanter er ok. Behandle alle aktuelle saker. Bestemme om AU og eventuelt hvilke saker de skal kunne jobbe med. Bedre referater. Mer involvering av grunnorganisasjonen i beslutningsprosesser Side 26

Landsstyret: Distrikt Troms/Svalbard Diskuterer dagsorden i distrikt Landsstyret må være et besluttende organ, i motsetning til de forskjellige konferansene. Møtehyppighet avhengig av økonomi Annen fordelingsnøkkel, jevnere mandat Distrikt Finnmark Landsstyret er anonymt. Dagsorden må opp i grunnorganisasjonen før landsstyremøtene. Kommunisere bedre med grunnorganisasjonene. Viktig å få inn sine egne for gjennomslag av lokale behov. Riktig antall møter og lengde på møtene. Forbundsstyret: Forbundsstyret er for stort. Ønsker en representant fra hvert distrikt og 3 fra ledelsen. Litt anonyme til daglig i perioden. Jobber for alle. Helt nødvendig organ, gjør en bra jobb. Fokusere mer på medlemsrelaterte saker. Fokusere mindre på utenlandsk engasjemen.t Involvere grunnorganisasjonen i beslutningsprosesser. Fokusere mer på medlemsrelaterte saker. Fokusere mindre på utenlandsk engasjement. Involvere grunnorganisasjonen i beslutningsprosesser. Kontrollere og godkjenne det forbundsstyret har gjort i perioden. Resymé fra fagforeningenes svar: Landsstyret: Elektroarbeidernes fagforening Østfold Landsstyret er viktig, og må opprettholdes i en eller annen form Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland 2 møter i året ene som 1 dag? Alternativt mer på dagsorden Planlegge bedre for mindre ventetid Rogaland Elektromontørforening Velges av grunnorganisasjonen, vurdere representasjon fra landsomfattende klubb og landsomfattende fagforeninger i tillegg til distriktets. Endre representasjonsnøkkel samme størrelse som i dag. Landsstyret skal behandle saker som dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår og politiske saker som angår medlemmene. Konferansesaker skal over til landsstyret som vedtakssak. 2 eller flere møter i året kortere frister for sakspapirer. Landsstyret skal velge de permanente utvalg vi skal ha i landsmøte-perioden. Forbundsstyret: Minst 1 representant per distrikt 1 rep per distrikt + ungdom Sakspapirer minst 10 dager før møtet Alle aktuelle saker Nedsette utvalg landsmøteperiode eller kortvarige. Beslutte om AU, og i tilfelle hvilke oppgaver OK med 19 representanter Valg på landsmøte Mer utfyllende protokoller og dokumenter Ad-Hoc utvalg kan velges av forbundsstyret Side 27

Landsstyret: Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland Sogn og Fjordane Landsstyret fungerer godt 2 møter i året ene møtet kan reduseres til 1 dag Fordelingsnøkkel er ok Representasjon til landsstyret gjennomgås før hvert møte E-verkenes fagforening Vestlandet Fungerer godt Ok sammensetting 2 møter i året er bra (ene bare en dag) Landsstyre-saker behandles på distriktets styre Fordelingsnøkkel er ok Representasjon til landsstyret gjennomgås før hvert møte Elektrikernes Fagforening Trøndelag Landsstyret oppfattes som sandpåstrøingsorgan delegater må få en reell mulighet til å påvirke saker. Trøndelag Energiforening Størrelse og sammensetting av landsstyret er ok Landsstyret oppfattes som sandpåstrøing Myndighetsområde til landsstyret bør styrkes og mer status konferanser Sandnessjøen Elektroforening Forbundsstyret: Redusere forbundsstyret til 17 (12 fra distriktene +5 fra ledelsen) Slå sammen avdelinger Mer arbeid til nestleder Sammensetting, 19 medlemmer - ok 2 avdelinger og 5 i ledelse For tette skott mellom avdelinger bør ha delt budsjett Leder kan bli enda mer synlig i samfunnsdebatt Prioritering; tett politisk oppfølging Størrelse og sammensetting forbundsstyret er ok Forbundsstyret er for stort. Ønsker 12 representanter fra distriktene og 4 fra ledelsen. Side 28

Landsstyret: IKT-bransjens Fagforening Landsstyret må få mer innflytelse, mer politiske saker Konferansesaker flyttes til landsstyret for vedtak Om konferanse, som ideskapere og forslagsstillere Bedre kobling mellom landsstyrerepresentanter og lokale ledd Presisering av vedtekter om hvem som kan sende inn forslag Plikt til å behandle landsstyrets agenda i lokale organisasjonsledd Styrke landsstyrets innflytelse Bedre sakspapirer og informasjon om saker til behandling i landsstyret Manglende relevans skyldes noe landsstyret, men mer forbundsstyrets og ledelse. Artig å prøve dagsorden mot grunnorganisasjonen. Kortere tjenestevei 2 møter i året, flere hvis saksliste tilsier det Ikke krav om fullmakt. Resymé fra klubbenes m. fl. svar: Landsstyret: Klubb Agder Energi Gjennomgå oppgaver til landsstyret Gjøre landsstyret til et overordna organ Klubb Caverion, Bergen Klubb Nettpartner Prosjekt, Molde Landsstyret mer beslutnings- og vedtaks-saker Bruker for mye ressurser i forhold til betydning Vurdere størrelse, vurderer færre representanter. IKT-miljøet i Trøndelag Videreføre som nå Forbundsstyret: Drøfte saker i grunnorganisasjonen før forbundsstyre-behandling Mer utfyllende sakspapirer og protokoller Forbundsstyret består av 19 personer, saker skal ikke forhåndsbehandlet av AU, med påfølgende innstilling. Velges på landsmøtet ingen tidsbegrensing Videreføre som nå Forbundsstyret: Side 29

Landsstyret: Klubb Telenor Bedrift Mer innflytelse i flere saker Mer politisk aktivitet Ikke behov for endringer i vedtekter Bedre sakspapirer og mer informasjon om saker som skal behandles. LS-representanter må være mer engasjert Dagsorden skal ikke til høring i grunnorganisasjonen Kortere tjenestevei for å melde saker Møte 2 ganger i året Informasjon om vedtak og diskusjoner tilbake til grunnorganisasjonen Ikke fullmaktskrav til distrikt Klubb Evry Flere styremedlemmer er ukjent med landsstyret og hva de gjør eller er tiltenkt å drive med. Klubb Relacom Landsstyret er viktigste organ i perioden Må få større innflytelse politiske saker. Premissleverandør til forbundet Arena for politikk og strategi. Utvalg og konferanser nedsatt av landsstyret rapporterer til landsstyret Velges som i dag Mer makt, må fremstå som besluttende organ Landsstyret bestemmer utvalg og konferanser. Færre konferanser, kan erstattes av landsstyret Bedre tilbakemeldinger til grunnorganisasjonene vedtak og diskusjoner må refereres Landsstyret har ansvar for manglende relevans Flere dagsaktuelle saker, derfor er ikke høring av distriktsorganisasjonen egnet tiltak. Vitalisering og mer makt til landsstyret gir mer relevans. Møte minst 2 ganger i året. Velges som nå Distriktet behandler saker før og etter landsstyremøtet Klubb og fagforening må få forslagsrett til landsstyret Representasjon i forhoold til kjønn, bransje og geografi Klubb Ytre organisasjon Bekymring over grunnorganisasjoners manglende involvering i beslutningsprosesser. Sammensetning og størrelse må ivareta bred innflytelse og representasjon Forbundsstyret: Drøfte saker i grunnorganisasjonen før forbundsstyre-behandling Mer utfyllende sakspapirer og protokoller Forbundsstyrets rolle er som den skal Velges på landsmøtet ingen tidsbegrensing Alle distrikter skal ha representant i forbundsstyret Drøfting i grunnorganisasjonen (distrikt) før forbundsstyre-behandling Forbundsstyret fremmer dissenssaker til landsstyret, og holder en lav profil i debatten. Mer helhetstenking ivareta mangfoldet Ingen tidsgrense for valgte vurdere sjøl Størrelse må utredes av valgordning alle geografiske områder bør være med, i hvert fall vara-liste. Bekymring over grunnorganisasjoners manglende involvering i beslutningsprosesser. Sammensetning og størrelse må ivareta bred innflytelse og representasjon Side 30