styring av salteprosessen

Like dokumenter
Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

Injisering som første del i salteprosessen. Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Undersøkelse av utbyttefaktorer ved produksjon av saltfisk Sammenfatning av salteforsøk i fire bedrifter

Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk

RAPPORT MA10/17. Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk. Sluttrapport

Misfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode

Rapport nr. Å0905 Ingebrigt Bjørkevoll og Ann Helen Hellevik. Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk Delrapport I

Injisering som første del i salteprosessen

Lagring av saltfisk Kortfattet informasjon om hvordan saltfisk skal lagres

Hvitere saltfisk Småskala forsøk - Delrapport 1

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

- vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk

Modningstemperatur i saltfiskproduksjon

Kvalitet og industri

Automatisert lakesalting av flekket torsk i HeliX skrutank

Rasjonell Klippfiskproduksjon

Rapport nr. MA 11 07

BESKYTTELSE AV FISK VED STABLING I KAR

Rapport nr. Å0910 Ann Helen Hellevik og Ingebrigt Bjørkevoll

Resirkulering av salt i produksjon av salt og klippfisk

Proteintap fra torskemuskel under salteprosessen Hvordan minimalisere tapet?

Proteintap fra torskemuskel under salteprosessen Hvordan minimalisere tapet?

Rasjonell klippfiskproduksjon

Kvalitetsforbedring av ryggsei

Rapport. Analyse av kammertørke med varmepumpe i bypass. Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.

Salting. Men salt har viktige funksjoner i produksjonen.

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

Holdbarhet på klippfisk

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Holdbarhet på klippfisk Flekket klippfisk lagret ved forhøyede temperaturer

Kjøling av fersk fisk Effekt på vekt og kvalitet

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Smak, lukt og konsistens på klippfisk - Effekter av ulike typer råstoff og saltmodningstemperaturer Et ledd i markedsdrevet produktutvikling

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Melding om fisket uke 6/2015

Fryst lettsaltet seifilet De1 2: Dokumentasjon av kvalitet. Testproduksjon/innledende forsøk

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEM IS l(-te l(n IS KE FORSKNINGSINSTITUTT

UTVANNING AV KLIPPFISK

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Rapport. Måling av langblåst tunneltørke i kombinasjon med kammertørke (L2b) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.

Barometer på fiskeindustrien

Prioriterte innsatsområder for Bacalaoforum

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Storskala uttesting av fosfat i saltfiskproduksjon av linefanget torskeråstoff

Tørrfisk hengt under skyggenett Storskala test med styrt utetørking

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø,

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet

Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang

Holdbarhet på klippfisk Alternativer til kassering av nedklasset klippfisk (AP4)

Formidling av kunnskap om saltmodning og holdbarhet på klippfisk Faglig sluttrapport

Norsk klippfiskindustri

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

Listeria monocytogenes et problem i saltfisk?

Rapport. Kategorisering av dagens klippfiskanlegg (L1) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.

Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff

Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak

OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk. Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen

Melding om fisket uke 8/2015

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Torsk kjølt i RSW råstoffkvalitet til filet og salting Direktesløyd, RSW kjølt torsk og bløgga/sløyd torsk, iset i kar

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Tørrfisksamling FoU aktiviteter i konvensjonell Lorena Gallart Jornet

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Mindre salt = mer problemer?

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016?

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Hummerfisket arbeidsrapport

Bruk av skyggenett over tørrfisk Resultater fra tester på Værøy i 2011

finanskrisen reduserer konsumet av klippfisk torsk - klippfisk sei viser positiv utvikling

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Melding om fisket uke 5/2015

Bruk av frysebehandling, tilsetjingsstoff eller saltemetodar ved produksjon av saltfisk.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

Utvanning av klippfisk: - effekt av temperatur, antall vannskift, vannmengde, tid og utjevningslake

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Sjømatnæringen. Gällivare

Transkript:

Høyere utbytte ved mer optimal styring av salteprosessen Per Magne Walde og Ingebrigt Bjørkevoll Møreforsking Marin, Ålesund Saltfisk/klippfisk seminar Saltfisk/klippfisk seminar Tromsø, 27. Oktober 2010

Prosjektet Mer optimal styring av salteprosessen ved produksjon av saltfisk Et 3-årig prosjekt (2008-2010) 2010) Gjennomføres av Møreforsking Marin i Ålesund og Høgskolen i Ålesund. Finansieringen er delt mellom FHF faggruppe saltfisk- klippfisk og Regionale utviklingsmidler fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Sammendrag for prosjektet Erfaringen fra industrien er at saltetiden og temperatur under salting påvirker åik kvalitet littog utbytte tbtt Ttlt7f Totalt forsøk er utført, tde 4første blir presentert ther Fullskala salteforsøk ute i bedrifter der variabler i saltetid og/eller temperatur etter bedriftenes ønsker og forutsetninger studert Utbytte målt etter pickelsalting og avrenning i forsøk 1 og Utbytte målt etter pickelsalting og avrenning i forsøk 1 og 2, og etter videre modning i totalt 21 døgn i forsøk 3 og 4

Forsøk 1 Tint torsk på Møre Tint torskeråstoff fanget med line ble pickelsaltet og produsert til 7/8-dels tørket t klippfisk. k Pickelsalting uten laketilsetning i 7, 10 eller 12 døgn Temperaturene var 5, 9 eller 13 o C. Saltfiskutbytte målt etter endt pickling og avrenning på palle i rundt 2 døgn Klippfiskutbytte målt etter tørking til 7/8 dels tørrhet

Saltfiskutbyttet økte med kortere saltetid og lavere temperatur Forsøk 1-resultat Forskjellen høyeste lav- este utbytte var på 3,3 % For klippfisk ble det ikke registrert noen entydig sammenheng mellom saltetid- og temperatur. Vanninnholdet i gruppene var fra 51,7 til 53,6 %. Høyt utbytte var ikke alltid sammenfallende med høyt vanninnhold og omvendt Salt- og klippfiskutbytte i % av frossen, sløyd og hodekappet fisk. Fisk pickelsaltet i 7, 10 eller 12 døgn ved 5, 9 eller 13 C.

Forsøk 2 Tint torsk saltet på Møre Tint torskeråstoff fanget med line saltet og tørket til ferdig 7/8-dels klippfisk Pickelsaltetid var 7, 14 eller 21 døgn ved var 5 o C Pickelsalting med laketilsetning (150 liter - 18 o Be per kar) Saltfiskutbytte målt etter endt pickling og avrenning på palle i rundt 2 døgn Klippfiskutbytte målt etter tørking til 7/8 dels tørrhet

Flekkeutbytte Forsøk 2-resultat 7 døgn 14 døgn 21 døgn Utbytte Utbytte Utbytte Saltfisk Klippfisk Saltfisk Klippfisk Saltfisk Klippfisk Båt 1 93,8 73,3 57,5 73,4 59,3 74,6* 59,9* Båt 2 94,5 72,8 58,0 74,0 59,1 73,7 59,2 Tabell 1 Saltfisk og Klippfiskutbytte i % fra sløyd hodekappet fisk etter 7, 14 eller 21 døgns salting. * Kun 500 kg fisk i karet, de andre karene har 650 kg (sløyd hodekappet vekt) fisk Økt tid i pickelsalting gir høyere utbytte, spesielt fra en til to uker. Utbyttet i Forsøk 2 noe høyere enn Forsøk 1, forklaringen er mest sannsynlig tilsetningen av lake under pickelsalting. Et annet interessant funn er at gruppen saltet i ett kar som var kun 75 % fullt (merket*) gav et høyere utbytte for både saltfisk (0,9 %) klippfisk

Forsøk 3 Tint sei på Møre Tint seiråstoff fanget med trål ble produsert til saltfisk og videre tørket t til 7/8-dels klippfisk. k Pickelsaltet uten laketilsetning i 7, 14 eller 21 døgn. Temperaturen var 4, 10 eller 18 o C Utbytte for saltfisk målt etter totalt 21 døgn (modning på palle ved 2-4 o C etter pickling Klippfiskutbytte målt etter tørking til 7/8-dels tørrhet

Forsøk 3 resultat Verken saltfisk- eller klippfiskutbyttet varierte systematisk i forhold til saltetid eller temperatur isolert sett. Unntaket var saltfisk ved den høyeste temperaturen som gav et drastisk dårligere utbytte ved 3 ukers saltetid. Ved 2 ukers saltetid var derimot utbyttet mer normalt. Denne temperaturen ser derfor ut til å være for høy for lang tids salting, noe som de mikrobiologiske og andre analysene underbygget. Høyest utbytte gav salting i 3 uker ved 4 o C, et funn som er i samsvar med Forsøk 2 der økt tid i pickelsalting lti gav økt utbytte tt også åher ved lav temperatur.

Forsøk 4 Nyfanget torsk i Troms Garnfanget, fersk torsk ble pickelsaltet med laketilsetning t i (30 liter mettet t lake) i 4, 7 eller 10 døgn Temperatur ca.4 C Saltfiskutbyttet ble målt etter en total saltetid på 21 døgn, ved å individmerke 30 fisk per kar. Klippfiskutbytte ble målt etter tørking til 7/8-dels tørr klippfisk og veiing av individmerket fisk.

Forsøk 4-resultat Saltfiskutbyttet 1 % høyere for 4 døgn, enn 7 og 10 døgn; 68 mot 67 % Klippfiskutbyttet knapt 50 % Saltfiskutbyttet og klippfiskutbyttet er lavere Forsøk 1 og 2. Utbyttet er vanligvis lavere ved nyfanget fisk kontra frosset og tint fisk. Vanninnholdet i klippfisken var likt mellom alle grupper (46-48 %) saltinnholdet (17-18 %). Vanninnholdet forklarer det lave klippfiskutbyttet mer tørket enn på Møre. Ved vanninnhold 3% høyere, ville utbyttet ha vært 5-6 % høyere. Utbyttetall Saltfisk Klippfisk 70,00 65,00 60,0000 55,00 50,00 45,00 40,00 4d 7d 10d Utbytte i % (av sløyd hodekappet fisk) for saltfisk og klippfisk k av nyfanget torsk, 4, 7 og 10 døgn i lake

Diskusjon Kort saltetid ved lav temperatur gir høyt utbytte, men lav saltmetning og høyt vanninnhold. Ved noe lenger saltetid (7-10 døgn) faller utbyttet litt, men viser etter dette en økende trend, mot en optimalverdi. Svært lang saltetid ser ikke ut til å være gunstig ved høy temperatur Det ser ut til at man ved lave temperaturer (3-5 C) får gunstig effekt av å øke saltetiden fra en uke til 2-3 uker Ved midlere temperaturer (ca 10 C) er det gunstig å øke tiden fra 1-2 uker Ved høye temperaturer (over 15 C) bør ikke saltetiden overstige 2 uker

Konklusjon Alle forsøkene har vist at ved å endre saltetiden og/eller temperaturen kan det oppnås opptil flere prosent økning i utbytte, Tilsats av lake under pickling har vist en gunstig effekt på utbyttet, og blir derfor anbefalt. Vi mener som Kvalitetsforskriften påpeker at salting og modning bør skje ved kontrollerte temperaturbetingelser Men at saltetid og saltetemperatur bør tilpasses saltemetode, råstoff og andre sesongvariasjoner. Det mest praktiske er å justere saltetiden når temperaturen er gitt av sesong og bygningsmasse Betydelige økonomiske gevinster å hente ved å optimalisere produksjonen både gjennom valg av riktig saltemetode og gjennom Forbedring av den enkelte saltemetode