(1) Det «utopiske» framtidssamfunn, (2) datastyrt persontransport og (3) problemet med pratmakernes dominans i den offentlige samtale Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no> Institutt for teknisk kybernetikk NTNU
Men først, en advarsel til dere tilhørere Words ought to be a little wild, for they are the assaults of thoughts on the unthinking. -John Maynard Keynes New Statesman and Nation (15 July 1933) (norsk og inglisj om hverandre )
1. Det gode framtidssamfunn 2. Et eksempel på noe man kan gjøre for å skape et slikt, 3. men pratmakerne tar over! (??)
NTNU-slagord: «Teknologi for en bedre verden» Min variant: «Det automatiserte, men gode, framtidssamfunn»
A utopian future scenario In a higher phase of ( sensurert! ) society, after the enslaving subordination of the individual to the division of labor, and therewith also the antithesis between mental and physical labor, has vanished; after labor has become not only a means of life but life's prime want; after the productive forces have also increased with the all-around development of the individual, and all the springs of co-operative wealth flow more abundantly only then can... society inscribe on its banners: From each according to his ability, to each according to his needs! (Karl Marx, Critique of the Gotha Programme, 1875).
Et dystopisk framtidsscenario Report from a conference of the world's most powerful in late September 1995: "...500 leading politicians, businessmen and scientists from every continent -- a new 'global brains trust'... which is supposed to point the way to the 'new civilization' of the twenty-first century.... From this point on [in the meeting, T.A.], the top-class group discussing 'the future of work' concerns itself entirely with those who will have none [this future scenario, having been launched at the conference, had an 80% unemployment rate, T.A.].... The expression on everyone's lips is Zbigniew Brzezinski's 'tittytainment'. The old Polish-born warhorse, who was Jimmy Carter's national security adviser for four years, has continued to occupy himself with geostrategic questions. He thinks of 'tittytainment' ('tits' plus 'entertainment') in terms not so much of sex as of the milk flowing from a nursing mother's breast. Perhaps a mixture of deadening entertainment and adequate nourishment will keep the world's frustrated population in relatively good spirits. Top managers soberly discuss the possible dosage and consider how the affluent fifth will be able to occupy the superfluous rest. The pressure of global competition is such that they think it unreasonable to expect a social commitment from individual businesses. Someone else will have to look after the unemployed. Martin, H. P. and Schumann, H. (1997) 'The Global Trap: Globalization and the Assault on Prosperity and Democracy', Zed Books.
Back to a utopian future scenario Why at all discuss long-range scenarios? Self-fulfilling prophecies works both ways The utopia as an asymptote Automation, automation - that is Moses and the prophets What cannot and should not be automated? what types of jobs? Nerds, carers, artists and artists Work is play and vice versa? But: drudgery
Automatisering (= kybernetikk) som middel, ikke mål i seg sjøl:... til å frigjøre tid og arbeidskraft til slikt som ikke kan eller bør automatiseres, arbeid med mennesker, og kreativt arbeid og som middel til å løse miljøproblemer. Merk: Det er to slags «vekst» en dårlig, men også en god! og da kan vi bedrive omsorg, økologi, kultur, natur, sport, spill, kunst, masse tid til å gjøre det man vil...... og ta oss av gamlingene uten å jobbe mer. uten å måtte importere billig arbeidskraft betalt av renter på oljefondet Forbruk og forurensing! Økt produktivitet: få utført det samme på en smartere måte!
Regjeringas produktivitets kommisjon Det er to hovedmåter å øke produktiviteten på: 1. Gjøre ting smartere ved hjelp av ny teknologi, og mobilisere og utdanne de ansatte til å ta i bruk slikt, og å nyte godt av deres kreativitet og initiativ. 2. Få folk til å jobbe hardere ved hjelp av økt frykt og utrygghet, noe man kan oppnå ved å svekke arbeidslivets lover og regler, fagforeningene -- og ved å sentralisere og NPM e landet ytterligere. Gjett hvilken av de to tenkemåter som dominerer i de to rapportene som denne kommisjonen har levert? 8 økonomer, 1,5 ingeniør. Burde man ikke også hatt noen advokater med? Og en kommunikasjonsrådgiver? (sark)
Tre alternative langsiktige norske strategier 1. Fra fondets nettsted: «Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, er sparing til fremtidige generasjoner. En dag vil oljen ta slutt, men avkastningen på Oljefondet vil fortsette å komme befolkningen til gode.» I øyeblikket verdt 7674 milliarder kroner. Teorien er at den norske befolkninga i framtida skal leve delvis av avkastningen på dette enorme beløpet. Vi skal bli rentenister leve av andres arbeid fordi de betaler renter og utbytte på den gjelda de har til oss. «Rentenist-scenariet» støttes av alle norske partier. 2. Det "hustadianske scenariet" (navnet er inspirert av pietistiske bevegelser og av en nålevende person): I denne framtida må vi arbeide lengre og hardere, og vi må få redusert lønn under sjukdom for å hindre latskap og unnaluring.
3. "Bygg-landet-scenariet" eller "det humane, men høyt automatiserte framtids-norge". Her bruker man eksportinntekter til å kjøpe teknologi, tjenester og innsatsmidler fra utlandet for å bygge opp en hypermoderne infrastruktur: transport, kommunikasjon, bygninger, produksjonsutsyr, sjukehus-teknologi. Eksempel: nettverk for høyhastighetstog, noe Stortinget dessverre bare ga opp i 2012 etter en negativ men faglig inkompetent rapport. Dette ville ha kosta kanskje en tiendedel av oljefondet, og gitt landet et voldsomt skyv framover i produktivitet og velferd. Og produktivitet er nøkkelen: hvis vi innretter oss slik at vi gjennom innkjøp og bruk av teknologi og automatisering blir f.eks. 0.5% mer produktive pr. år enn vi ellers ville ha blitt, ville vi om femti år hatt 30% høyere levestandard. Dette bør vi da ikke ta ut som forbruk men i kortere arbeidstid, og ved å la dem som ikke trengs i jobber som blir automatiserte, omskoleres og ansettes i en utvida offentlig sektor: til eldreomsorg, barn, kultur, sport alt sånt som ikke kan eller bør automatiseres, og som er nyttig og meningsfylt.
Langsiktig framtid-visjoner har stor betydning for noen dagsaktuelle politiske debatter/konflikter: Dele på arbeid, kortere arbeidsdag med automatisering Gir en annen, ikke-hustadiansk og ikke-rentenistisk løsning på pensjonsproblemet! Den kroniske politiske uenighet mellom produsenter og fordelere : Kan løses ved å diskutere seg fram til en felles visjon om det høyt automatiserte, men svært så menneskelige, framtidssamfunn Av det følger (Baumols «lov»): Vekst i offentlig sektor er rimelig! Nedlegg all vareproduksjon, lag det i Kina er feil. Er framskritt og opplysning naivt og utdatert?
1. Det gode framtidssamfunn 2. Et eksempel på noe man kan gjøre for å skape et slikt, 3. men pratmakerne tar over! (??)
Her er én (av mange realisérbare sådanne) «automatiseringsteknologisk revolusjon»...... som gjør noe mulig som ikke var det før... og som løser et av verdens største miljø- og samfunnsproblemer: Byer verden over kveles av biltrafikk!... utslipp, støy, plasskrevende, ulykker, mistrivsel. Forsøkes løst ved kollektivtrafikk, men nå finnes det enda bedre løsninger
En dings som er ikke science fiction. Den virker:
PRT= Personal rapid transport = automatbane eller spor-taxi : Den har ingen sjåfør/togfører!
Førerløs offentlig transport tillater: en slutt på mange mennesker i få bokser...... i stedet: få mennesker i mange bokser => Tett nettverk av linjer, kort vei å gå Ingen eller lite venting Ingen stopp mellom avgangssted og reisemål Privatliv => PRT : Personal Rapid Transport = automatbane på norsk, kan se slik ut:
United States First Generation PRT Morgantown, West Virginia: (Inglisj her, stjælt Fra kolleger i USA) Operated by West Virginia University for over 30 years and to this day is primary mode of service for students, faculty and staff. 8.7 mile system Over 63 million passengers since 1972. Handles 15,000 people per day with a peak of 30,000. Unblemished safety record. No serious accidents. Availability rate above 98.5%.
Second Generation PRT Close-Up ULTRA System Heathrow Airport, U.K. Deployment Operational in 2011
Third Generation PRT High Speed Up to 150 mph = 240 km/t Scalable Networks Local, Regional, National Service Low Maintenance Uses maglev instead of wheels Under 1000 lbs. ~= 440 kg Uses aerodynamic vehicles Energy Efficient
Size Matters Why Does SkyTran Carry Only Two People? Average Number of Auto Passengers = 1.2 SkyTran Is Designed For Rule Not the Exception Larger Vehicles Used For Infrequent Larger Capacities Increase Overall System Size, Weight & Cost Metro lines Heavy concrete work, costly, difficult to install, and visually obtrusive SkyTran Lightweight, low cost, quick to install, and visually unobtrusive Luxury of Unused Capacity Comes At A Huge Cost
Scale Comparison of Visual Pollution Scale Comparison of Visual Pollution Elevated Light Rail ETC Monorail Intermediate Monorail Taxi 2000 Uni-Modal (SkyWeb Express) Micro Rail ULTra SkyTran SkyTran
SkyTran Disappears into the Cityscape Minimum No expensive, visual impact destructive compared right-of-way to an equivalent acquisitions capacity required, three just lane highway easements or a lower on existing capacity sidewalks light rail Nonstop Guideway Parked vehicles waiting for you Boarding portal
Low Cost, Mass Produced Modular Components Small Personalized Vehicles Inexpensive Portals Lightweight Guideways Standard Utility Pole Supports Apply Henry Ford s 100 Year Old Principles of Mass Production
HYPERLOOP from LA to SF in 35 minutes et www.skytran.us
www.skytran.us SkyTran is not a 700 MPH system. HYPERLOOP is needed to take you between cities FAST! SkyTran was designed to ELIMINATE commuter congestion within cities!
Tja, ække helt enig: ikke bare transport innen byer, men også mellom dem. Oslo Trondheim : Noe over 200 km/time gir reisetid 2:15, og fra bydel til bydel, ikke via sentralstasjoner med buss/drosje i hver ende. Og hva tettstedene langs traséen? Ta hele landet i bruk. Bo langt unna storbyene. Også varetransport små spesialcontainere på 150 200 kg...
M Museet HiST Marinteknisk også! Sjukehuset Gløs Studentby Studentby Dragvoll Dette er virtuell samlokalisering!
men, sukk, det blir ikke noe av Worldly wisdom teaches that it is better for reputation to fail conventionally than to succeed unconventionally -John Maynard Keynes The General Theory of Employment, Interest and Money (1936)
1. Det gode framtidssamfunn 2. Et eksempel på noe man kan gjøre for å skape et slikt, 3. men «pratmakerne» tar over! (??) og dette er relevant for dere, siden dere blant annet har mye med politikere og medier å gjøre
Evolusjonspsykologi: Totalt tema-hopp nå men sammenhengen blir klar etter hvert [stjælt fra et annet foredrag jeg holdt ;-) ] «Født sånn eller blitt sånn» - «hjernevask»
We do make bad decisions even when we have the correct information needed to make the good ones! On evolutionary psychology: Controversies exist, but it is now widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck. First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants. BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.
A possible way out: It will help very much if our common problematic in-built mental traits were broadly recognised and openly discussed even during decision processes (whew!) This is obviously not easy for most of us But it has to be done, since we need this to make more rational decisions. One step in this direction is to include evolutionary psychology in our daily life and interactions. BUT: Assuming that this is a wise move, this will be especially painful for many professions especially «the chattering classes».
(Back to norsk :) Skravleklassen : dens økende innflytelse og problematiske trekk Grunnet teknologisk framgang og ditto økende produktivitet kan en stadig større andel av yrkesbefolkninga leve av å skrive og «å snakke»: universiteter, «profesjonalisert» politikk, byråkrati, jus, mediene, underholdning, reklame og «kommunikasjon». Forestill deg en horisontal linje, med «håndverkere» i den ene enden og «snakkere» i den andre. Hvem er mest opptatte av å «bli sett»? renholder kassa-ansatt snekker sjåfør kontorslave H regnskap flyger ingeniør pleier kirurg bonde musiker lærer advokat akademiker innen teknologi MEG! akademiker innen humaniora poet billedkunstner DERE? reklamefolk politiker journalist S
renholder kassa-ansatt snekker sjåfør kontorslave regnskap flyger ingeniør pleier kirurg bonde musiker lærer advokat akademiker innen teknologi akademiker innen humaniora MEG! poet billedkunstner reklamefolk politiker journalist De som er langt til høyre på aksen er mer avhengige av å motta anerkjennelse eller (øke sin «kulturelle kapital» a la Bourdieu) enn de til venstre, fordi de ikke framstår som umiddelbart verdifulle eller nyttige gjennom det de gjør. De må derfor høste anerkjennelse (akkumulere og holde på prestisje) gjennom ikke-materielle strategier. Det er et strev etter å «bli sett» => «nettverking» og gjensidig ros/smisk. Blant disse: Journalistene!
Mulla Krekar barnehijab homofil vielse eller ikke... Dagsnytt 18 annenhver dag. Fellesnevner: Hva bør være vår holdning til ditt og datt? For at denne skeivprioriteringa skal reduseres, kreves det at den snakkende klasse (hvori opptatt mediefolket) ser problemet. Men det vil de ikke, for de vil heller drive synsing enn slikt som krever kunnskap. Og hvis jeg ønsker akkurat det problemet debattert, hvem er det som har makt til å bestemme om det skal få oppmerksomhet? Hmmmm
Meningseliten, smakseliten, skravleklassen, kommentariatet mislikt barn har mange navn Trump-motstander, journalist Matt Taibi i Rolling Stone, før valget i USA, skrev følgende der, våren 2016: Trump knows the public sees through all of this, grasps the press's role in it and rightly hates us all. When so many Trump supporters point to his stomping of the carpetbagging snobs in the national media as the main reason they're going to vote for him, it should tell us in the press something profound about how much people think we suck.
Side opp og side ned om spillet på Stortinget, og om den slemme Valla, Hagas stabbur, Navarsetes tunnel, Mulla Krekar hvorfor er forekomsten av disse temaene et problem? Kan ikke kommentariat og medienes snakkende hoder bare få holde på? Nei, det bør bli mindre av gjentatt offentlig skravl om sånt. For det tar plass og oppmerksomhet fra andre ting blant annet samfunnsmesig informasjon og samtale om de store muligheter som finnes for å skape det gode framtidssamfunn ved hjelp av moderne teknologi generelt, og automatisering spesielt
Reklame: https://tv.nrk.no/serie/undring-og-mangfald/kmte30003113/sesong-2/episode-1
Ferdig! Spørsmål og debatt!?
Eksempel: Tom Stillesbys (inkompetente) rapport (jan. 2012) for Jernbaneverket, som over natta stille og rolig uten motforestillinger i mediene fikk drepe planene om lyntog i Sør-Norge.