Habitatvurdering av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået, september 2015.

Habitatvurdering av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået, september 2015. kvaplan-niva S Rapport: 7788-03

Forsideillustrasjon: kvaplan-niva S

kvaplan-niva S Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MV Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Habitatvurdering av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået, september 2015. Forfatter(e) / uthor(s) Vera Remen Rune Palerud Sabine Cochrane kvaplan-niva rapport nr / report no 7788-03 Dato / Date 16.09.2016 ntall sider / No. of pages 35 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Repsol Exploration Norge S Oppdragsg. referanse / Client s reference Kontrakt nr 89599-102638 Sammendrag / Summary På oppdrag fra Repsol Exploration Norge S har kvaplan-niva gjennomført en kartlegging av havbunnen ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på de planlagte borelokalitetene Stordal (PL705) og Karius (PL763), september, 2015. De undersøkte lokalitetene ligger på Vøringplatået i Norskehavet, på vanndyp fra 1180 til 1400 meter. Det er innsamlet og analyser billedmateriale langs 19 transekter, inkludert områder hvor det er gjort interessante observasjoner ved innsamling av akustisk data. Transektlengdene er fra 35 til 1736 m, posisjonert for å gi et representativt bilde av bunnforholdene ved de potensielle brønnlokalitetene. Rapporten dokumenterer sediment og biologisk tilstand på havbunnen, basert på opptak av video og stillbildekamera gjort med ROV. ildene er benyttet til å identifisere og vurdere synlig makrofauna, registrere sedimentsammensetning og eventuelle spor av menneskelig aktivitet (trålspor, evt. forekomster av søppel). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans Petter Mannvik Hans-Petter Mannvik 2015 kvaplan-niva S. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra kvaplan-niva S.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 6 2 SMMENDRG... 7 3 ENGLISH SUMMRY... 9 4 INNLEDNING... 11 4.1 KGRUNN OG FORMÅL... 11 5 MTERILE OG METODER... 12 5.1 FRTØY OG NVIGSJON... 12 5.2 ROV, VIDEO OG STILLILDER... 12 5.3 KRTLGTE TRNSEKTER OG OMRÅDER V SÆRSKILT INTERESSE... 13 5.4 LOGGFØRING V OSERVSJONER... 15 5.5 ILDENLYSE... 16 5.6 HITT OG IOLOGISKE REGISTRERINGER... 16 5.6.1 unnsubstrat... 16 5.6.2 Habitatvurdering og identifisering av organismer... 16 5.6.3 Spor av menneskelig aktivitet... 17 5.6.4 Makroalger og fiskeavfall... 17 6 RESULTTER... 18 6.1 STORDL... 18 6.1.1 Generelt... 18 6.1.2 Sediment... 19 6.1.3 Fauna... 19 6.1.4 Områder av særskilt interesse... 21 6.1.5 Sårbarhetsvurdering... 23 6.1.6 Spor av menneskelig aktivitet... 23 6.1.7 Makroalger og fiskeavfall... 23 6.2 KRIUS... 26 6.2.1 Generelt... 26 6.2.2 Sediment... 26 6.2.3 Fauna... 27 6.2.4 Områder av særskilt interesse... 30 6.2.5 Sårbarhetsvurdering... 30 6.2.6 Spor av menneskelig aktivitet... 30 6.2.7 Makroalger og fiskeavfall... 31 6.3 KONKLUSJON... 34 6.4 NEFLINGER... 34 7 REFERNSER... 35 8 VEDLEGG... 36 8.1 VEDLEGG 1: TRNSEKTILDER... 36 kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

OVERSIKT OVER FIGURER Figur 2 1: Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet, der det er foretatt visuell bunnkartlegging september 2015.... 7 Figur 4 1. Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet der det ble foretatt visuell bunnkartlegging september 2015.... 11 Figur 5 1. Heavy Duty Work Class ROV anvendt ved visuell undersøkelse på Vøringplatået september 2015. Foto: Rune Palerud, kvaplan niva.... 12 Figur 5 2: Visuell kartlegging av Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler... 13 Figur 5 3. Visuelle kartleggingen av Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler.... 14 Figur 6 1. ROV flyvemønster ved visuelle kartlegging på Stordal, september 2015.... 18 Figur 6 2: ROV transektene på Stordal, Vøringplatået i Norskehavet, september 2015. Ulike bunntyper er vist ved ulike symboler.... 19 Figur 6 3. Registreringer av sjøanemoner (nthozoa) langs ROV transektet på Stordal, september 2015.... 20 Figur 6 4: Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Stordal, september 2015.... 21 Figur 6 5: Observasjoner gjort ved akustiske målinger og visuell kartlegging på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Illustrasjonen er hentet fra P46 010, Swire Seabed. Se Figur 6 7 for detaljer i fotografiene.... 22 Figur 6 6: Illustrasjon av bunnforholdene på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015.... 24 Figur 6 7: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Se også Figur 6 5.... 25 Figur 6 8: ROV flyvemønster ved visuell kartlegging på Karius, september 2015.... 26 Figur 6 9. ROV transektene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september, 2015, med observasjoner av ulike bunntyper vist ved ulike symboler.... 27 Figur 6 10. Registreringer av stilksvampen Stylochordyla borealis langs ROV transektene på Karius, september 2015.... 29 Figur 6 11. Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Karius, september 2015.... 29 Figur 6 12: Observsjoner gjort ved akustiske målinger. ildet i figuren viser droppstein observert ved den visuelle kartleggingen, Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Illustrasjonen er hentet fra P46 010.... 30 Figur 6 13: Illustrasjon av bunnforholdene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015.... 32 Figur 6 14: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015.... 33 OVERSIKT OVER TELLER Tabell 5 1. Posisjoner og lengde på transektene ved den visuell kartleggingen på Vøringplatået, Norskehavet, september 2015.... 15 Tabell 5 2. Udden Wentworth skala og bunntypekategorier for bruk ved visuelle undersøkelser av havbunnen (etter NS 9435).... 16 Tabell 6 1: Dominerende bunnfauna på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015.... 20 Tabell 6 2: Dominerende bunnfauna på Karius, Vøringplatået i Norskehavet, september 2015.... 28 Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 5

1 Forord Den visuelle kartleggingen av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået i Norskehavet 2015 er utført av kvaplan-niva S på oppdrag fra Repsol Exploration Norge S. Kartleggingen var en del av Repsols Deepwater Survey Campaign Stordal og Karius. rbeidet ble koordinert av Simon icknell RPS Energy. Feltarbeid ble gjennomført i perioden 08. 27.09. 2015 Rapporten beskriver resultatene fra den visuelle kartleggingen utført ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på planlagte borelokasjoner i lisensene Stordal og Karius. Følgende personer har bidratt i prosjektet: Feltarbeid: Rune Palerud, toktleder/observatør Vera Remen, observatør Lisa Torske, observatør Vladimir Savinov, observatør ilde- og videoanalyser: Tallbehandling: Rapportering: Kartmateriale/figurer: Prosjektleder: Vera Remen Vera Remen, Rune Palerud, Vera Remen, Sabine Cochrane, Rune Palerud Rune Palerud Hans-Petter Mannvik Tromsø, 16.09. 2016 Hans Petter Mannvik, prosjektleder kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no

2 Sammendrag Vøringplatået i Norskehavet er et dypvannsområde (definert som >750 m i henhold til ISO16665) som per i dag er lite kartlagt med hensyn til bunnhabitatene. For å vurdere potensiell tilstedeværelse av sårbare habitater kreves det derfor at det, i tillegg til tradisjonelle miljøundersøkelser, utføres en visuell undersøkelse av områder/lisenser der det planlegges leteboring. Målet med undersøkelsen var å vurdere habitatkarakteristikk, samt om det foreligger biologiske eller andre forekomster som eventuelt ville kreve tiltak under boreoperasjonene. Spesielt er det forekomst av dypvannssjøfjær (Umbellula), koraller og eventuelle større svampesamfunn som er av interesse, men også en generell beskrivelse av dominerende habitattyper (bløtbunn, steinbunn, fjell) og megafauna (bunnlevende fauna > 1 cm) skal inngå i de visuelle undersøkelsene. I den visuelle undersøkelsen ble det brukt en working class Remote Operated Vehicle (ROV) med video- og still-bildekamera og posisjoneringsutstyr. Sistnevnte ble brukt for å dokumentere posisjon og dyp for transektene og registreringene/bildematerialet som samles inn. Under arbeidet med ROV en ble observasjoner fortløpende registrert elektronisk i hht CEN:EN 16260. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 08. og 27. september 2015 og dekket lokaliteter i to lisenser på Vøringplatået i Norskehavet; Stordal og Karius (Figur 2-1). Det har ikke vært utført visuell kartlegging på noen av disse lokalitetene tidligere. Oppdraget er gjennomført på oppdrag fra Repsol Exploration Norge S (RENS). Figur 2-1: Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet, der det er foretatt visuell bunnkartlegging september 2015. Transektene (kartleggingslinjene) varierte mellom 35 m og 1736 m, med en gjennomsnittlig bredde på omtrent 2,5 m. Totalt ble 15599 m av havbunnen kartlagt. Det generelle intrykket var følgende: Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 7

Stordal er det dypeste av de undersøkte feltene (ca.1400 m). Feltet har bløtt sediment dominert av silt- leire med lite forekomst av stein oppå sedimentet. Det ble ikke funnet trålspor på havbunnen på Stordal, og to forekomst av søppel ble registrert. Karius ligger på ca 1180 m dyp. Feltet har bløtt sediment med flekkvise forekomster av stein oppå sedimentet. Det ble også registrert større steiner (karakterisert som blokker eller droppstein) i området. Det ble ikke registrert trålspor i området, men påvist to forekomster av søppel. unnforholdene på begge områdene kan hovedsakelig karakteriseres som et relativt homogent bløtbunnsområde, som bestod av typisk bunnfauna dominert av mobile slangestjerner og små gravende organismer. Ingen biologiske eller andre registreringer kunne betegnes som atypisk eller av spesiell interesse for videre oppfølging. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no

3 English Summary The Vøring-plateau in the Norwegian Sea is a deep-water area (defined as > 750 m according to ISO 16665) and currently is poorly investigated in terms of habitat assessments. To assess potential occurrence of sensitive habitats, a visual seabed survey is required to be carried out in areas/locations of planned exploratory drilling, in addition to the regular sediment surveys. The aim of the visual survey was to assess habitat characteristics, as well as the potential existence of biological or other features which would require remedial measures in connection with the planned drilling operations. Of particular concern were the potential for occurrences of the deep-water sea-pen (Umbellula), corals and dense sponge assemblages, but also a general description of habitat type (soft-bottom, rocky-bottom etc.) and visible megafauna (> 1cm) shall be included in the visual survey. The visual survey was carried out using a working class Remotely Operated Vehicle (ROV), equipped with video cameras and positioning equipment. The latter was used to document exact position and depth for the recording transects and the pictures and video footage collected. During the survey, observations were noted continuously in an electronic log system, in accordance with National and international guidelines, CEN:EN - 16260. The survey was carried out between September 8th and 27th, 2015 and encompassed sites in two licenses at Vøring-plateau in the Norwegian Sea. These were PL705 Stordal and PL763 Karius (Figure 3-1). None of these sites have been surveyed visually before. The assignment was awarded jointly by the operator Repsol Exploration Norge S (RENS). Figure 3-1. Location of the two fields at Vøringplatået, the Norwegian Sea in which visual bottom surveys have been carried out during September 2015. Individual transect (survey line) lengths varied from 35 m to 1736 m, with an average width of approximately 2,5 m. The total length of seabed surveyed was 15599 m. The general impressions were as follows: Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 9

Stordal is the deepest of the surveyed sites (around 1400 m). The sediment was soft, with a dominance of silt and clay with some stones on the surface. No tracks from bottom trawling were observed, but two pieces of marine litter were recorded. Karius lies at approximately 1180 m depth. s at Stordal, the sediment was soft, with a dominance of silt and clay, but with a higher occurrence of stones on the surface. Larger boulders or drop-stones also were observed. No tracks from bottom trawling were observed, but two pieces of marine litter were recorded. Overall, the habitat across the area at large can be characterised as a relatively homogenous soft-bottom, sustaining a typical bottom-fauna dominated by motile brittle-stars and small burrowing organisms. No biological or other occurrences were observed which could be described as being atypical or of particular concern and requiring remedial measures. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no

4 Innledning 4.1 akgrunn og formål Vøringplatået i Norskehavet er et område med potensiell tilstedeværelse av sårbare habitater, og derfor kreves det at det, i tillegg til tradisjonelle miljøundersøkelser, utføres en visuell bunnkartlegging av områder/lisenser der det planlegges leteboring. Spesielt er det forekomst av sjøfjær, koraller og svamp som er av interesse, men også en generell beskrivelse av dominerende habitattyper (bløtbunn, steinbunn, fjell) og megafauna (bunnlevende fauna > 1 cm) skal inngå i de visuelle undersøkelsene. Formålet med undersøkelsen var å kategorisere habitattype, samt om det foreligger biologiske eller andre forekomster som ville kreve eventuell tiltak under boreoperasjonene. Undersøkelsen ble gjennomført i september 2015 og dekket lokaliteter i to lisenser på Vøringplatået i Norskehavet; PL705 Stordal og PL763 Karius (Figur 4-1). Det har ikke blitt foretatt visuell kartlegging på noen av disse lokalitetene tidligere. Figur 4-1. Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet der det ble foretatt visuell bunnkartlegging september 2015. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 11

5 Materiale og metoder 5.1 Fartøy og navigasjon Feltarbeidet ble utført fra MV Seabed Prince i tidsrommet 8. september 27. september 2015, og var innleid fra SWIRE SEED S av Repsol Exploration Norge S. Mobilisereing fant sted i Sandnessjøen, med demobilisering i Kristiansund. Posisjoneringen av fartøyet ble utført av personell fra UTEC NCS og offiserene ombord på Seabed Prince ut fra de gitte posisjonene. 5.2 ROV, video og stillbilder Den visuelle kartleggingen ble utført ved hjelp av en fjernstyrt ROV av typen SCHILLING HD, Heavy Duty Work Class ROV (150 Hp HPU) (Figur 5-1), som kan operere ned til 3000 m dyp. En "tether management system" (TMS) samt hivkompensert "launch and recovery system" (LRS) ble brukt. Figur 5-1. Heavy Duty Work Class ROV anvendt ved visuell undersøkelse på Vøringplatået september 2015. Foto: Rune Palerud, kvaplan-niva. I tillegg til standard ROV utstyr for navigasjon ble det anbefalt å bruke HD (high-definition) video og stillbilde kamera, og om mulig burde kameraet kunne lagre bilder i RW format. Stillbildekameraet som ble stilt til disposisjon for den visuelle kartleggingen kunne ikke brukes fordi kameraets programvarer ikke var kompatibelt med ROV systemet. Stillbildene ble derfor tatt som grabs fra henholdsvis HD videokameraet og ROV standard videokameraet. Det var heller ikke mulig å zoome eller fokusere med videokameraet, så det ble derfor satt på autofokus. ildekvaliteten ble vurdert tilstrekkelig til formålet. Den generelle kartleggingsmetodikken fulgte de internasjonale veiledningene (CEN:EN - 16260). kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no

5.3 Kartlagte transekter og områder av særskilt interesse De kartlagte transektene ble planlagt i samråd med operatøren, og ble designet for å dekke de områdene hvor det er foreslått brønnlokaliteter. Transektene ble justert slik at de også dekket områder av særskilt interesse ut fra observasjoner gjort ved innsamling av akustiske data (side scan og multibeam). Kart over de endelige transektene er vist i Figur 5-2 og Figur 5-3 for henholdsvis Stordal og Karius, og koordinater er gitt i Tabell 5-1. Figur 5-2: Visuell kartlegging av Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 13

Figur 5-3. Visuelle kartleggingen av Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no

Tabell 5-1. Posisjoner og lengde på transektene ved den visuell kartleggingen på Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Transekt Start Øst Start Nord Slutt Øst Slutt Nord Lengde (m) Stordal STOR_ENV_001** 333982 7464696 335195 7463677 1 584 STOR_SC_001 002* 334333 7465539 334572 7465627 286 STOR_ENV_002** 335562 7464115 334390 7465095 1 527 STOR_ENV_003** 334725 7465489 336061 7464413 1 736 STOR_ENV_004** 334145 7464474 335069 7465577 1 439 STOR_ENV_005** 335458 7465260 334420 7464022 1 617 STOR_SC_005* 334893 7463678 334826 7463651 72 STOR_ENV_006 334916 7463838 335834 7464932 1 428 Lengde Stordal 9 689 Karius KR15_HS_001 394549 7427420 394943 7427894 617 KR15_HS_002** 395040 7427889 396546 7427075 1 663 KR15_HS_002_* 395886 7427427 395851 7427358 83 KR15_HS_002_** 396027 7427441 395974 7427345 111 KR15_HS_002_C** 396348 7427242 396303 7427157 97 KR15_HS_002_D* 396384 7427164 396368 7427136 35 KR15_HS_003** 396892 7426819 395888 7426742 1 044 KR15_HS_004 395847 7426796 396172 7427376 672 KR15_HS_005 396913 7427090 397159 7427118 247 KR15_HS_006 397480 7427598 397169 7427877 423 KR15_HS_007 396437 7428364 395725 7428943 918 Lengde Karius 5 910 Total transektlengde 15 599 *Område av særskilt interesse. **Kryssing av potensielle brønnlokaliteter 5.4 Loggføring av observasjoner På hver undersøkt lokalitet ble fauna og bunnforhold filmet og fotografert langs de planlagte transektene. Observasjoner av fauna- og bunnforhold ble loggført i en ccess database der dominerende bunntype, fremtredende fauna og spesielle funn ble registrert. Videokamera og databaseloggen var synkronisert på identisk tid slik at de enkelt kunne kobles opp mot posisjonsloggen for ROV en. Registreringene til databaseloggen ble gjort av observatører som satt i kontrollrommet der ROV-pilotene styrte ROV en fra. For registrering av størrelse på Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 15

faunaen og grovt sediment (stein etc.) ble laserlinjer satt inn i bildene som målestokk, og avstanden mellom laserlinjene var 28,2 cm. ruk av laserlinjene kunne styres fra overflaten. 5.5 ildeanalyse Video Videofilm ble analysert om bord, og en logg over observasjonene ble ført for hvert transekt. Synlige organismer, spesielle bunnforhold, trålspor, søppel og evt. andre observasjoner ble notert sammen med tidspunkt for registrering. Videre identifisering av gjenstander og dyr ble gjennomført ved å analysere stillbildene fra de relevante delene av transektet. Stillbilder 200-350 stillbilder ( grabs fra videokamera) ble tatt på de to lokalitetene, og av disse ble et utvalg av bilder fra hver lokalitet brukt for nærmere analyse. ildene som ble valgt var avhengig av bunntype og faunaen. I mer varierte områder ble flere bilder analysert, for å sikre et representativt utvalg av bilder, mens på lokaliteter med homogene bunnforhold var et mindre utvalg tilstrekkelig. Videre ble bilder av best teknisk kvalitet valgt. 5.6 Habitat- og biologiske registreringer 5.6.1 unnsubstrat unnsubstratet ble klassifisert med utgangspunkt i Udden-Wentworth skalaen, som oppgitt i standard retningslinjene i NS 9435:2009 (Tabell 5-2). Likevel er dette kun et pekepinne, da det er vanskelig å skille mellom de finere fraksjonene på et videoopptak. Tabell 5-2. Udden-Wentworth skala og bunntypekategorier for bruk ved visuelle undersøkelser av havbunnen (etter NS 9435). Udden-Wentworth skala Undersøkelsestype og min. kategori Kornstørrelse unnsubstrat Orienterende Kartlegging/trend 0,6 µm 3,9 µm Leire Mudder 3,9 µm 63 µm Silt Mudder/sand 0,063 mm 2 mm Sand Sand 2 mm 4 mm Granuler 4 mm 64 mm Grus Grus 6,4 cm 25,6 cm Pukk Stein Pukk 25,6 cm 410 cm lokk lokk >4 m Fast fjell Fast fjell Fast fjell 5.6.2 Habitatvurdering og identifisering av organismer Habitatet karakteriseres ut fra dens fysiske og biologisk karakter, og i henhold til internasjonale betegnelser (for eksempel OSPR 2008). Ved vurdering av sårbarhet overfor borevirksomhet er det foretatt en vurdering om området har spesielle biologiske forekomster som kan være av høy økologisk verdi, eller spesielt utsatt for eventuelle påvirkninger. Typiske eksempler er større, habitatdannende svampesamfunn, korallstrukturer eller dypvannssjøfjør (Umbellula). De dominerende organismene registreres i loggen under flygningen, og et utvalg av stillbilder (screen-grabs) analyseres i mer detalj i etterkant av survey'en. Typiske faunakategorier er svamp, nesledyr, slangestjerner, børstemark, krepsdyr og lignende. Ved en boreoperasjon påvirkes organismene fysisk der borekaks spres i vannet og legger seg på havbunnen. Det er derfor gjerne ikke-bevegelige og filtrerende organismer som er mest kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no

utsatt for påvirkninger. (I dypere farvann brukes "DP rigger", som bruker dynamisk posisjonering istedenfor anker, slik at fysiske påvirkninger fra rigg ikke er tilstede). Spredning av utslipp til sjø fra rigg vil i mindre grad påvirke havbunnen, på grunn av det store dypet. Diversitetsindeksen H' er beregnet på log2 basis (Mcrthur & Mcrthur, 1961). ilder fra transektene er gitt i Vedlegg 1. 5.6.3 Spor av menneskelig aktivitet unntråling etter fisk og skalldyr avsetter merker i bløte bunnsedimenter, og påvirker fysisk faunaen både på sedimentoverflaten og i de deler av sedimentet som fysisk flyttes eller komprimeres. Det er ikke forventet tegn på bunntråling på Vøringplatået, eller generelt på disse dypene langs kontinentalskråningen. Ulike typer søppel legger seg på havbunnen etter for eksempel å ha falt over bord fra et fartøy (for eksempel tyngre gjenstander som metall) eller transporteres over lange avstander (for eksempel materiale som plast som etter hvert synker). Søppel i det marine miljøet er et økende tema i marin forvaltning (Miljødirektoratet, 2015), og derfor ble slike forekomster også registrert i denne undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter registrering av trålspor langs transektene, samt forekomst av søppel. 5.6.4 Makroalger og fiskeavfall unnforholdene på dyphavsområder offshore er ofte oppfattet å være miljøer som ikke er direkte påvirket av de prosesser som finner sted i det marine miljøet på mer kystnære områder. Ved kartlegginger av bunnforhold offshore registreres ofte relativt ferske biter av makroalger, og dette indikerer en dynamisk transportrute fra kyst til storhavet. Fiskeavfall er føde for bunndyr, og som ofte tiltrekker seg nedbrytende organismer på havbunnen. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 17

6 Resultater Resultatene fra de to undersøkte lokalitetene er gitt i ett kapittel for hver lokalitet. Et utvalg av stillbilder for hvert transekt på de to lokalitetene er gitt i vedlegg 1. 6.1 Stordal 6.1.1 Generelt Repsol Exploration Norge er operatør for Stordal. Lisensen ligger i blokkene 6705/7, 6705/8 og 6705/10 i leteområdet Vøringplatået, Norskehavet. Det er ikke tidligere boret på denne lokaliteten. Nøyaktig boreposisjon var på undersøkelsestidspunktet ikke bestemt, men boring vil bli gjennomført innenfor et kvadrat på 2,5 x 2,5 km, avgrenset av posisjonene vist i Figur 6-1. Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på vanndyp mellom 1407-1420 meter og 9700 meter av havbunnen ble kartlagt (Figur 6-1). Det ble gjennomført kartlegging på 8 transekter. Det ble tatt 350 bilder, hvor et utvalg på 22 er analysert. Det ble filmet til sammen 12 timer. På transektene merket "STOR_SC" ble det ikke gjennomført faunakartlegging. Figur 6-1. ROV flyvemønster ved visuelle kartlegging på Stordal, september 2015. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no

6.1.2 Sediment Sedimentet på Stordal består i hovedsak av finkornet materiale (mudder), og få forekomster av stein/blokker oppå sedimentoverflaten. Disse steinene er som regel dekket av sediment, og er forholdsvis lite kolonisert av fastsittende organismer. Sedimentet har en lys brunaktig til olivengrønn farge. De ulike bunntypenes fordeling langs ROV transektet er vist i Figur 6-2. ildeillustrasjon av bunnforholdene på Stordal er gitt i Figur 6-6. Figur 6-2: ROV transektene på Stordal, Vøringplatået i Norskehavet, september 2015. Ulike bunntyper er vist ved ulike symboler. 6.1.3 Fauna Tabell 6-1viser de mest vanlige organismene som ble observert på Stordal. Sjøanemoner var mest tallrike, etterfulgt av fisk, nesledyr, slangestjerner, sjøstjerner og børstemark. Det ble gjort få observasjoner av svamp (for det meste kun enkelte individer). unnfaunaen på Stordal utgjør et typisk bløtbunnssamfunn, der mange av dyreartene oppholder seg enten nedgravd i sedimentet, eller i rør, og det er bare rør, tunnelåpninger og spor som er synlig på bildene. Det ble observert forekomster av anemoner, nesledyr og stor påfuglmark. v mobil epifauna finnes pigghuder som slangestjerner og sjøstjerner, og det var hyppig observert spor etter disse langs alle transektene. Ellers ble det observert krepsdyr og noen forekomster av svamp og en sjølilje. Dominans av filtratorer blant de større dyrene tyder på gode strømforhold. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 19

Tabell 6-1: Dominerende bunnfauna på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Takson Norsk navn evegelighet* ntall nthozoa Sjøanemone SM 193 Pisces Fisk M 163 Trolig Corymorpha nutans Nesledyr S 136 Ophiuridae Slangestjerne M 123 Sabellidae Påfuglmark S/M(s) 108 steroidea Sjøstjerne M 104 Natantia Reker M 11 Porifera Svamp S 9 Stylocordyla borealis Svamp S 2 athycrinus cf carpenteri Sjølilje S 2 Crustacea Krepsdyr M 1 mphipoda mfipod M 1 Paguridae Eremittkreps M 1 *evegelighetskategorier er som følger: M = mobil, SM = semimobil (d.v.s. kan forflytte seg, men meget sakte), M(s)= Mobil (småskala, størrelsesorden < 1 meter radius), S= sessil. De fleste artene er bevegelige (klassifisert som mobil, semimobil eller mobil i småskala). De fastsittende dyrene (klassifisert som sessil) er nesledyr, svamper og sjølilje. Diversitetsindeksen H' på Stordal er beregnet til 3,0 som er likt med det som ble beregnet på Karius. Registringer av sjøanemoner (nthozoa) og pigghuder (Echinodermata) som slangestjerne og sjøstjerne langs ROV transektene på Stordal er vist i henholdsvis Figur 6-3 og Figur 6-4. ildeillustrasjon av bunnfauna på Stordal er vist i Figur 6-6. Figur 6-3. Registreringer av sjøanemoner (nthozoa) langs ROV transektet på Stordal, september 2015. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no

Figur 6-4: Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Stordal, september 2015. 6.1.4 Områder av særskilt interesse Det ble gjort kartelgging av to områder på Stordal ut fra observasjoner gjort ved innsamlingen av akustiske data. Figur 6-5 viser observasjoner gjort ved akustiske målinger (P46-010,). Observasjonene her viser et langt objekt, som er kolonisert av rørbyggende organismer (muligens børstemark (Polychaeta)), og noe som antas å være selvoppløsende sementblokker (trolig forankringspunkter hvor to av observasjonene viste sementblokker med metallringer). Illustrasjon av disse er vist i Figur 6-7. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 21

Figur 6-5: Observasjoner gjort ved akustiske målinger og visuell kartlegging på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Illustrasjonen er hentet fra P46-010, Swire Seabed. Se Figur 6-7 for detaljer i fotografiene. 22 kvaplan-niva S, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

6.1.5 Sårbarhetsvurdering På Stordal ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene ble vurdert representativt for området som helhet, og det ble ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Stordal, i september 2015. Det ble ikke registrert sjøfjær (Umbellula) eller andre potensielt sårbare faunagrupper i området, og svamp forekom for det meste enkeltvis, og ikke som større ansamlinger. 6.1.6 Spor av menneskelig aktivitet Det ble gjort to observasjoner av noe som kan være et forankringspunkt (sementblokk med to metallfester), og en observasjon av noe som trolig er et selvoppløst sementblokk på Stordal. Forankringspunktene er illustrert i Figur 6-7. Det ble ikke registrert trålspor på Stordal. Det ble gjort to registringer av søppel (en kartong og en plastpose). 6.1.7 Makroalger og fiskeavfall På Stordal ble det ikke registrert fiskeavfall, men det ble registrert 1 forekomst av død makroalge (sannsynligvis fjærearten grisetang scophyllum nodosum). Illustrasjon av denne er vist i Figur 6-6. Transektene er nærmere illustrert i Vedlegg 1 Transektbilder. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 23

C D E F : Transekt STOR_ENV_004; løtbunn dyphav, sandig mudder, hull etter gravende organismer og spor etter slangestjerner : Transekt STOR_ENV_004; Rørbyggende børstemark (Sabbelidae indet) på sandig mudderbunn C: Transekt STOR_ENV_004; Nesledyr, trolig Corymorpha indet. På sandig mudderbunn D: Transekt STOR_ENV_004; Slangestjerne (sannsynligvis Ophiopleura borealis) og spor etter slangestjerne på sandig mudderbunn E: Transekt STOR_ENV_001; Sjølilje (athycrinus cf carpenteri) og slangestjerne (Ophiuridae indet.) på sandig mudderbunn F: Transekt STOR_ENV_001; Makroalge (grisetang scophyllum nodosum ), en typisk fjæreart og tegn på transportvei til dyphavet fra kystnære områder Figur 6-6: Illustrasjon av bunnforholdene på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no

C D E : Transekt STOR_SC_005; langt objekt med noe som trolig er kolonidanende, rørbyggende børstemarker (Polychaeta indet.) på sandig mudderbunn, observert på området av særskilt interesse : Transekt STOR_SC_005; Krepsdyr Gammeridea indet på noe som trolig er kolonidanende, rørbyggende børstemarker (Polychaeta indet.), observert på objekt vist i C: Transekt STOR_ENV_003; Spor etter menneskelig aktivitet: Sementblokk (trolig selvoppløsende) med metallfester på sandig mudderbunn D: Transekt STOR_SC_001 002; Spor etter menneskelig aktivitet: Sementblokk (trolig selvoppløsende) med metallfester på sandig mudderbunn, observert på område av særskilt interesse E: Transekt STOR_SC_001 002; Spor etter menneskelig aktivitet: Trolig en sementblokk som er delvis oppløst på sandig mudderbunn, observert på område av særskilt interesse Figur 6-7: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Se også Figur 6-5. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 25

6.2 Karius 6.2.1 Generelt Repsol Exploration Norge er operatør for Karius. Lisensen ligger i blokkene 6606/2 og 6603/3 i leteområdet Vøringplatået, Norskehavet. Det er ikke tidligere boret på denne lokaliteten. Nøyaktig boreposisjon var på undersøkelsestidspunktet ikke bestemt, men boring vil bli gjennomført innenfor et kvadrat på 2,4 x 2,8 km, avgrenset av posisjonene vist i Figur 6-8. Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på omtrent 1180 meter dyp og 5910 meter havbunn ble kartlagt (Figur 6-8). Det ble gjennomført kartlegging på 11 transekter. Det ble tatt 200 enkeltbilder, hvor et utvalg på 29 bilder er analysert i detalj. Det ble innsamlet 10 timer videofilm. Figur 6-8: ROV flyvemønster ved visuell kartlegging på Karius, september 2015. 6.2.2 Sediment Sedimentet besto hovedsakelig av olivengrønn til brunlig mudder med stein og spredte forekomster av større stein (blokker), med og uten begroing. ROV transektene med registreringer av de ulike bunntypene er vist i Figur 6-9. illedillustrasjon av bunnforholdenene på Karius er vist i Figur 6-13 kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 26 www.akvaplan.niva.no

Figur 6-9. ROV transektene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september, 2015, med observasjoner av ulike bunntyper vist ved ulike symboler. 6.2.3 Fauna Tabell 6-2 viser de mest vanlige organismene som ble observert på Karius. Stilksvamp (Stylochordyla borealis) og sjøanemoner var de hyppigst forekommende dyregrupper, etterfulgt av nesledyr, slangestjerner og stor påfuglmark. Det ble også observert hull etter gravende organismer og spor etter slangestjerner. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 27

Tabell 6-2: Dominerende bunnfauna på Karius, Vøringplatået i Norskehavet, september 2015. Takson Norsk navn evegelighet* ntall Stylocordyla borealis Stilksvamp S 412 nthozoa indet. Sjøanemone SM 346 Hydrozoa indet. Nesledyr S 257 Ophiuridae indet. Slangestjerne M 242 Sabellidae indet Påfuglmark S/M(s) 123 mphipoda indet. mfipod M 66 ryozoa indet. Mosdyr S 58 Pisces indet. Fisk M 39 steroidea indet. Sjøstjerne M 26 Echinodermata indet. Sjøstjerne M 18 Porifera indet. Svamp S 17 Henricia indet. Sjøstjerne M 5 Natantia indet. Reker M 4 Ceramaster indet. Sjøkjeks M 4 Crustacea indet. Krepsdyr M 3 Neptunea despecta Neptunsnegl M 3 Ciona intestinalis Sjøpung S 2 Nipponnemertes pulchra Slimorm M 2 Hymendesmia indet. Svamp S 2 athycrinus cf carpenteri Sjølilje S 1 xinella indet Traktsvamp S 1 Pycnogonida indet. Havedderkopp M 2 *evegelighetskategorier er som følger: M = mobil, SM = semimobil (d.v.s. kan forflytte seg, men meget sakte), M(s)= Mobil (småskala, størrelsesorden < 1 meter radius), S= sessil. I likhet med Stordal var bunnforholdene på Karius et typisk bløtbunnssamfunn, der mange av dyrene oppholder seg nedgravd i sedimentet, eller i rør, og det er bare rør, tunnelåpninger og spor som er synlig på bildene. De fleste artene er bevegelige (klassifisert som mobil, semimobil eller mobil i småskala). De fastsittende dyrene (klassifisert som sessil) er i hovedsak svamper og nesledyr. Diversitetsindeksen H' på Karius er beregnet til 3,0 som er likt med det som ble beregnet på Stordal. Registreringer av stilksvamp og pigghuder (slangestjerne og sjøstjerne) langs ROV transektene er vist i henholdsvis Figur 6-10 og Figur 6-11. ildeillustrasjon av bunnfaunaen på Karius er vist i Figur 6-13. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 28 www.akvaplan.niva.no

Figur 6-10. Registreringer av stilksvampen Stylochordyla borealis langs ROV transektene på Karius, september 2015. Figur 6-11. Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Karius, september 2015. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 29

6.2.4 Områder av særskilt interesse Det ble gjort kartelgging av to områder ut fra observasjoner gjort ved innsamlingen av akustiske data. Figur 6-12 viser observasjoner gjort ved akustiske målinger (P46-010). Observasjoner her viser store steiner på sedimentoverflaten. Illustrasjon er vist i Figur 6-14. De øvrige observasjonene gjort på disse områdene viste samme bunnforhold som de øvrige transektene på Karius. Figur 6-12: Observsjoner gjort ved akustiske målinger. ildet i figuren viser droppstein observert ved den visuelle kartleggingen, Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Illustrasjonen er hentet fra P46-010. 6.2.5 Sårbarhetsvurdering På Karius ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt for området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Karius, i september 2015. Den mest fremtredende dyregruppen på Karius, 2015, var stilksvampen Stylocordyla borealis, som verken er stor eller habitatdannende på en økosystem skala. De øvrige registrerte svampene forekommer stort sett enkeltvis, og ikke som store ansamlinger. Det vil si at de observerte svampkoloniene fungerer som habitat for mindre evertebrater, men ikke for større dyr (for eksempel fisk). Det ble ikke registrert sjøfjær (Umbellula sp.) eller andre potensielt sårbare faunagrupper på området. 6.2.6 Spor av menneskelig aktivitet Det ble ikke registrert trålspor på Karius. Det ble gjort to registreringer av søppel på bunnen på Karius; en sokk og et havarert fiskebruk (Figur 6-14). kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 30 www.akvaplan.niva.no

6.2.7 Makroalger og fiskeavfall Det ble registrert tre forekomster av død makroalge på Karius, 2015. Det ble ikke registrert fiskeavfall i området. Transektene er nærmere illustrert i Vedlegg 1 Transektbilder. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 31

C D : Transekt KR15_HS_003; Steiner med påvekst på sandig mudderbunn, spor etter gravende organismer og slangestjerner. Lasermål; 28,2 cm : Transekt KR15_HS_003; Stor stein (droppstein) med begroing på sandig mudderbunn, sjøanemoner (Hormathia digitata). Lasermål; 28,2 cm C: Transekt KR15_HS_004; bunn, fauna; til høyre: Stilksvamp (Stylochordyla borealis), til venstre: neptunsnegl (Neptunea despecta) D: Transekt KR15_HS_004; Slangestjerne (sannsynligvis Ophiopleura borealis), hydroider og spor etter slangestjerne på sandig mudderbunn Figur 6-13: Illustrasjon av bunnforholdene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 32 www.akvaplan.niva.no

: Transekt KR15_HS_002; Store steiner på sandig mudderbunn, observert på området av særskilt interesse (transektnavn på stillbildet er feil, skal være KR15_HS_002_) : Transekt KR15_HS_004; Spor etter menneskelig aktivitet: havarert fiskebruk dekket av et sedimentlag og begroing, bærer preg av å ligget der en tid Figur 6-14: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september 2015. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 33

6.3 Konklusjon Generelt sett kan de undersøkte områdene på Stordal og Karius karakteriseres som typiske bløtbunnshabitater, uten potensielt verneverdige forekomster. Forekomster og spor etter mobile dyr og gravende organismer var synlig langs alle de undersøkte transektene. Slik biologisk omrøring bidrar til havbunnens restitueringskapasitet etter eventuell deponering av borekaks eller annet materiale, noe som tyder på en levende havbunn med restitueringspotensial. Påvirkninger på havbunnen som følge av boreaktiviteter anses til å være av en lokal skala og vil ikke ha konsekvenser av en økosystem-skala. Mulige objekter som fremkom på multibeamdata ble undersøkt visuelt, og ingen av disse var verneverdige biologiske forekomster. ntall og plasseringen av transektene vurderes derfor tilstrekkelig for å karakterisere området. 6.4 nbefalinger På grunn av de homogene bunnforholdene, og det at det ikke ble registrert sårbare habitater i områdene, bør det vurderes om fremtidige visuelle undersøkelser er nødvendige. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 34 www.akvaplan.niva.no

7 Referanser CEN EN 16260 Water quality Visual Seabed surveys using remotely operated and/or towed observation gear for collection of environmental data. ISO 16665 Water quality - Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. MCRTHUR, R.H. & J.W. MCRTHUR, 1961. On bird species diversity. Ecology, 42:594-598. MILJØDIREKTORTET, 2015. Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs. M- 300. 60 pp. NS 9435:2009 Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. OSPR Commission, 2008: Description of habitats on the OSPR list of threatened and/or declining species and habitats. Reference 2008-07. P46 010. Stordal PL705. Deepwater Survey Campaign. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 35

8 Vedlegg 8.1 Vedlegg 1: Transektbilder kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 36 www.akvaplan.niva.no

Transekt STOR_ENV_001 20150916205618942 : Hull etter gravende organismer 20150916211244392 : Sjølilje (athycrinus cf carpenteri) : Slangestjerne (Ophiuridae indet.) 20150916220905536 : Spor etter slangestjerner Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 37

Transekt STOR_SC_001 002 20150916151903192 nnet: Sementblokk med metallringer, trolig et forankringspunkt 20150916152324643 : Spor etter slangestjerner : Hull etter gravende organismer 20150916153649054 : Kolonidannende organismer (trolig Porifera indet.) nnet: Trolig rester av selvoppløsende sedimentblokk (forankringspunkt) kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 38 www.akvaplan.niva.no

Transekt STOR_ENV_002 20150916132448549 : Hull etter gravende organismer 20150916141642533 : Hull etter gravende organismer Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 39

Transekt STOR_ENV_003 20150916105328551 : Hull etter gravende organismer : Spor i sedimentet 20150916141642533 nnet: Sementblokk med metallringer, trolig et forankringspunkt 20150916122523850 nnet: : Fordypninger i sedimentet kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 40 www.akvaplan.niva.no

Transekt STOR_ENV_004 20150916012904254 : Spor etter slangestjerner : Hull etter gravende organismer 20150916020047329 : Nesledyr (Corymorpha indet.) : Gammaridea indet. 20150916032559084 : Slangestjerne, sannsynligvis Ophiopleura borealis : Spor etter slangestjerner Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 41

Transekt STOR_ENV_005 20150916041104502 : Hull etter gravende organismer 20150916042428287 Lasermål: 28,2 xm : Hull etter gravende organismer kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 42 www.akvaplan.niva.no

Transekt STOR_SC_005 vlcsnap error998 : Spor etter slangestjerner : Hull etter gravende organismer vlcsnap error915 C : Et langt objekt som trolig er kolonisert av rørbyggende organismer (muligens Polychaeta indet.) : Sjøanemoner C: Spor etter dyr vlcsnap error499 : Nærbilde av mulig kolonidannende rørbyggende organismer (muligens Polychaeta indet.) : Gammaridea indet. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 43

Transekt STOR_ENV_006 20150916063707466 : Hull etter gravende organismer : Fordypning i sedimentet 20150916064322309 : Hull etter gravende organismer : Spor etter dyr, trolig slangestjerner 20150916073907365 : Hull etter gravende organismer : Fordypning i sedimentet kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 44 www.akvaplan.niva.no

Transekt KR15_HS_001 20150925163954149 C D : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Gammaridea indet. C: Hydrozoa indet. D: Påfuglmark (Sabellidea indet.) 20150925175002620 Lasermål: 28,2 cm D C Stor stein (droppstein), med blandet sediment rundt, sandig mudder : Svamp (Porifera indet.) : Hydrozoa indet. C: Kolonidannende begroing D: Fisk 20150925182114800 : Nesledyr (Corymorpha indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 45

Transekt KR15_HS_002 20150925185202136 Stor stein (droppstein), med blandet sediment rundt, sandig mudder C : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Svamp (Porifera) på stein C: Slangestjerne Ophiopleura borealis 20150925191127222 D C : Gammaridea indet. : Sjøanemone (nthozoa indet.) C: Sjøstjerne (steroidea indet.) D: Sjølilje (athycrinus cf carpenteri) 20150925192235069 Lasermål: 28,2 cm Stor stein (droppstein), sandig mudder : Svamp (Porifera indet.) : Påfuglmark (Sabellidae indet.) kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 46 www.akvaplan.niva.no

Transekt KR15_HS_002_ 20150925200719837 Lasermål: 28,2 cm Store steiner, sandig mudder : Hydrozoa indet på stein : Spor i etter slangestjerne i sedimentet 20150925200946375 Lasermål: 28,2 cm Store steiner, sandig mudder : Hydrozoa indet. på stein : Svamp (Porifera indet.) på stein Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 47

Transekt KR15_HS_002_ 20150925205408579 C : Spor etter slangestjerner : Spor etter annen mobil organisme nnet: C: Søppel (en sokk) 20150925205848982 Lasermål: 28,2 cm C : Stein : Svamp (Porifera indet.) på stein C: Crustacea indet. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 48 www.akvaplan.niva.no

Transekt KR15_HS_002_C vlcsnap error147 : Slangestjerne (Ophiuridea indet.) : Sjøanemoner (nthozoa indet.) vlcsnap error250, spredte forekomster av stein () : Sjøstjerne (steroidea indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 49

Transekt KR15_HS_002_D vlcsnap error577 C : Hydrozoa indet. : Sjøanemoner (nthozoa indet.) C: slangestjerne (Ophiuroidea indet.) vlcsnap error069, spredte forekomster av stein : Slangestjerne (Ophiuroidea indet.) : Hydrozoa indet./ryozoa indet på stein kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 50 www.akvaplan.niva.no

Transekt KR15_HS_003 20150926000902876, spredte forekomster av stein () C : Stilksvamp Stylochordyla borealis C: Spor etter slangestjerne 20150926004453704, fordypning med stor stein (droppstein) og blandet sediment rundt : Rørbyggende børstemark (Sabellidae indet.) : sjøanemoner (Hormathia digitata) 20150926013640172 Lasermål: 28,2 cm, fordypning med stein og blandet sediment rundt : Svamp (Porifera indet.) : Sjøanemone (nthozoa indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 51

Transekt KR15_HS_004 002 C : Sjøanemone (nthozoa indet.) : Hydrozoa indet eller ryozoa indet. C: Sjøpung (scidiacea indet.) 005 Lasermål: 28,2 cm nnet: Havarert fiskebruk med begroing vlcsnap error425 : Slangestjerne (Ophiuroidea indet.) : Stilksvamp Stylochordia borealis kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 52 www.akvaplan.niva.no

Transekt KR15_HS_005 20150925230838480 Spor etter slangestjerner (stjerneformede avtrykk i sedimentet) 20150925231416060 løtbunnsediment, sandig mudder : Stilksvamp Stylochordyla borealis : ryozoa indet. 20150925232337529 Lasermål: 28,2 cm Steiner og droppstein, sandig mudder : Rørbyggende børstemark (Sabellidea indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 53

Transekt KR15_HS_006 20150926044929275 C : Sjøanemone (nthozoa indet.) : Hydrozoa indet. C: Stilksvamp Stylochordyla borealis C 20150926045100563 Fordypning med stor stein (droppstein), sandig mudder C : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Svamp (Porifera indet.) C: Spor etter slangestjerne 20150926045842648 C Fordypning med stor stein (droppstein), sandig mudder : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Sjøanemone (nthozoa indet.) C: Svamp (Porifera indet.) kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 54 www.akvaplan.niva.no

Transekt KR15_HS_007 20150926060927033 Stein, sandig mudder C : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Rørbyggende børstemark (Sabellidae indet.) C: Spor etter slangestjerner 20150926061600325 Fordypning med stor stein (droppstein), sandig mudder C : Svamp (Porifera indet.) : Gammaridea indet. C: Fisk (Pisces indet.) 20150926070233054 : Havedderkopp (Pycnogonida indet.) : Sjøanemone (nthozoa indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, 2015. kvaplan-niva S Rapport 7788-03 55