En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

Like dokumenter
En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1:

De vik=gste punktene i dag:

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 :

AST En kosmisk reise Forelesning 1 :

AST En kosmisk reise Forelesning 1 :

AST En kosmisk reise Forelesning 1: Om emnet, pensum og eksamen Hva er astronomi og astrofysikk? Stjernehimmelen

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

En reise i solsystemet trinn minutter

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

Tycho Brahe Observatoriet på UiA

UNIVERSITETET I OSLO

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

UNIVERSITETET I OSLO

AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

Solsystemet, trinn

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

ESERO AKTIVITET Grunnskole

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

1 Historien om det heliosentriske Univers

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

UNIVERSITETET I OSLO

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

UNIVERSITETET I OSLO

De punktene i dag

EksameniASTlolo 13 mai2

AST1010 En kosmisk reise

Spektroskopi. Veiledning for lærere

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

Vi ser på verdensrommet

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

AST1010 En kosmisk reise

De vikagste punktene i dag:

Universet starten på alt vi kjenner til

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

Matematikk i astronomien

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

Innhold. Forord... 11

De vik;gste punktene i dag:

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Kjenn på gravitasjonskraften

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

Historien om det heliosentriske univers

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

Superstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

Kosmologi og astronomi i antikken

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

Hvor kommer magnetarstråling fra?

AST1010 En kosmisk reise

Transkript:

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva er forskjellen? Litt om vitenskapelig metode Astronomi vs. astrologi

Kursopplegg Undervisning: Forelesninger (4 t i uka, mandager aud 3, onsdager aud 2) og kollokvier (2 t i uka). Anbefalt, men ikke obligatorisk å følge undervisningen. Ingen obligatoriske innleveringer, ingen midtveiseksamen. Eksamen: Skriftlig, 3 timer, ingen hjelpemidler, ca. 15 spørsmål.

Pensum Astronomi en kosmisk reise, Øystein Elgarøy, Universitetsforlaget, 2014. Annet stoff gjennomgått på forelesinger og kollokvier kan også inngå i pensum. Det vil bli sagt klart i fra når dette er aktuelt.

Nyttige navn Foreleser: Per B. Lilje (per.lilje@astro.uio.no), rom 403, Tlf: 22 85 65 17 Gruppelærere: Odd Petter Sand (o.p.sand@live.com) Robert Hagala (roberhag@student.matnat.uio.no) Studiekonsulenter: Lill Kristin Theodorsen Brenda Apili Atubo (studieinfo@astro.uio.no) rom 207 Tlf: 22 85 65 11 Kollokviene foregår i auditoriet, rom 209 Alle koordinatene refererer til astrofysikkbygningen, Svein Rosselands hus.

Hva er astronomi? Astronomi, vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet. (Store Norske Leksikon).

Kilde: NASA

Kilde: NASA

Kilde: NASA

Kilde: HST/NASA

Kilde: ESA/Planck Science Team

Fra det største til det minste Astronomer studerer de største objektene som finnes, og kartlegger universet over enorme avstander. For å forstå de fysiske mekanismene som ligger bak det vi ser, må vi ofte bruke kunnskap om universets minste byggesteiner.

Store og små tall 100=10 2, 1000=10 3, 1 000 000 = 10 6 Regel: 1 (fulgt av n nuller) = 10 n 0.1=10-1, 0.01=10-2, 0.000 001=10-6 Generell regel: 0.(n-1 nuller)1=10 -n Eksempel 1: 150 000=1.5 x 100 000 = 1.5x10 5 Eksempel 2: 0.015=1.5 x 0.01 = 1.5x10-2 Gjør det lett å skrive veldig store og veldig små tall.

Eksempel 1: Størrelsen på det observerbare univers Universet er ca. 14 milliarder år gammelt. Lys beveger seg med en fart på 3 x 10 8 m/s. De fjerneste objektene vi kan se befinner seg derfor i en avstand lik: 3 x 10 8 m/s x 14 x 10 9 x365x24x60x60 s = 1.3 x 10 26 m

Eksempel 2: Små lengder Synlig lys: Bølgelengder i området rundt 5 x 10-7 m Atom: Størrelser rundt 10-10 m Atomkjerne: Rundt 10-15 m Minste lengdeskala utforsket av LHC: 10-19 m

Egne enheter for små lengder 1 nanometer = 1 nm = 10-9 m 1 Ångstrøm = 10-10 m 1 femtometer = 1 fermi = 1 fm = 10-15 m

Astronomiske lengdeenheter Innenfor solsystemet: 1 astronomisk enhet = 1 AU = 149 597 871 km Svarer omtrent til den midlere avstanden mellom Jorden og Solen. Når vi ikke trenger å være veldig nøyaktige kan vi sett 1 AU = 1.5 x 10 8 km.

Utenfor solsystemet 1 lysår = lengden lys beveger seg gjennom tomt rom i løpet av et år = 9,46 x 10 15 m. Merk: Enhet for lengde, ikke for tid! Egentlig bruker ikke astronomene denne! Senere i kurset skal vi møte en annen enhet for lengde: parsec. Det er den som brukes! Eksempel: Størrelsen på det synlige univers = 14 milliarder lysår = 4,3 milliarder parsec.

Solsystemet Sola Diameter 1.4 x 10 6 km Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter 1,5 x 10 8 km 12756 km 5,8 x 10 7 km 4880 km 1,08 x 10 8 km 12100 km 2,28 x 10 8 km 6800 km 7,78 x 10 8 km 143000 km 1,43 x 10 9 km 120500 km 2,87 x 10 9 km 51000 km 4,5 x 10 9 km 49500 km

En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter 1,5 x 10 8 km 12756 km 5,8 x 10 7 km 4880 km 1,08 x 10 8 km 12100 km 2,28 x 10 8 km 6800 km 7,78 x 10 8 km 143000 km 1,43 x 10 9 km 120500 km 2,87 x 10 9 km 51000 km 4,5 x 10 9 km 49500 km 15 m 1,3 mm 5,8 m 0,5 mm 10,8 m 1,2 mm 22,8 m 0,68 mm 77,8 m 1,4 cm 143 m 1,2 cm 287 m 5,1 mm 450 m 5,0 mm

Utenfor solsystemet Nærmeste stjerne: Proxima Centauri 4,24 lysår = 1,3 pc = 4 x 10 16 m På campus: 4000 km (Oslo Tenerife) Melkeveiens størrelse: 100000 lysår = 31000 pc = 31 kpc = 9,5 x 10 20 m På campus: 95 millioner km (bortenfor Mars) Synlige univers: 14 x 10 9 lysår = 4,3 x 10 9 parsec = 4,3 Gpc = 1,3 x 10 26 m På campus: 1,4 lysår

Kilde: xkcd.com

Vinkler Avstander kan ikke måles direkte på himmelen. Det som kan måles, er vinkler. Vinkler måles i grader, 360 grader svarer til en full sirkel. 1 bueminutt = 1/60 av en grad. 1 buesekund = 1/60 av ett bueminutt. Eksempel: Fullmånen dekker en vinkel på 31 bueminutter.

Astrofysikk Tradisjonelt: Astronomer måler og beskriver himmelfenomener, astrofysikere forsøker å forstå himmelfenomenene ved hjelp av fysikkens lover. I dag: Ordene brukes om hverandre. Dette kurset handler vel så mye om astrofysikk som astronomi.

Hvordan drive med astrofysikk? Litt om vitenskapelig metode

Oppdagelsen av Neptun Beregninger av Uranus bane stemte ikke med observasjoner. I 1821 foreslo Alexis Bouvard at avvikene skyldtes en planet i bane utenfor Uranus. John Couch Adams og Urbain Le Verrier beregnet banen til den hypotetiske planeten i 1845. Oppdaget av Galle og d Arrest i 1846.

Historien om Vulcan Også Merkurs bane viste avvik fra den beregnede. Le Verrier foreslo i 1859 at avvikene skyldes en planet i bane innenfor Merkurs. Mange lette, men Vulcan ble aldri funnet. Riktig forklaring: Newtons gravitasjonslov må erstattes med den generelle relativitetsteorien.

Metode Vi observerer uventede fenomen. Vi gjetter på en forklaring. Hvis forklaringen har noen verdi, har den konsekvenser som kan testes med nye observasjoner. Stemmer ikke konsekvensene med observasjonene, forkastes den. Vi må gjette på nytt. I motsatt tilfelle får vi større grunn til å tro at vi har gjettet riktig, men det er ikke bevist.

Virkeligheten ikke like enkel Observasjoner kan være feil. Uforutsette omstendigheter kan føre til at observasjonene ikke stemmer med gjetningen, selv om den er riktig. Astronomer kan være sta: Holder fast på teoriene sine, selv om de er i strid med observasjonene. En av de viktigste forutsetningene for fremskritt er åpen diskusjon og kritikk av hypoteser og observasjoner.

Forskjell mellom fysikk og astrofysikk Vi kan ikke gjennomføre kontrollerte eksperimenter i astrofysikken. Kan for eksempel ikke lage en stjerne og måle hvordan den utvikler seg. Vi må lære om stjerners historie ved å observere mange av dem ved ulike stadier av livet. Astrofysikk ligner slik på arkeologi og historie!

Kilde: www.smbccomics.com

Kilde: Wikimedia commons Hva med astrologi?

Hva er astrologi? Vanskelig å svare på, for det finnes mange ulike varianter: vestlig astrologi, hinduistisk astrologi, kinesisk astrologi En fellesnevner er forestillingen om at det er forbindelser mellom fenomen på stjernehimmelen og jordiske hendelser + personlighetstrekk

Mitt dagshoroskop 19/1-2015 Sol.no: Det er ikke alt som går like glatt i dag og skal du på reise så må du ta tingene litt som de kommer. En endring er aktuell.. Magic.no: Du får ekstra god bruk for fleksibiliteten og tilpasningsdyktigheten din. Skjer det nemlig noe uventet i arbeidet eller familielivet, er du ganske klar på hva som bør gjøres. En positiv overraskelse er heller ikke utenkelig.

Seriøs astrologi

Er astrologi vitenskap? Ut i fra hva vi mener å vite om hvordan universet fungerer, finnes det ikke en sjanse i havet for at astrologien kan være sann! Spørsmålet er om astrologisk metode er en anvendelse av vitenskapelig metode. Likhetstrekk på overflaten: Hypotese om påvirking, beregning av horoskop leder til påstander om virkeligheten.

Virker det? Shawn Carlson (Nature 318, side 419, 5. desember 1985) A double-blind test of astrology Testet astrologers evne til å forutse personlighet basert på fødselshoroskop. Astrologene gjorde det like bra som man ville ha gjort ved ren gjetning.

Hva førte dette til? Ingen verdens ting! Astrologer fortsetter akkurat som før. Ingen revisjon av hypoteser, ingen forbedringer av metode. Astrologer lærer ikke av empiri. De har ideer og metoder som opprettholdes uansett hva som observeres. Derfor kan det ikke kalles en vitenskap.

Neste forelesning: Om koordinater, stjernehimmelen og astronomi i antikken