Melding. Hol 1 (Hol 1 Stolsvatn)

Melding med forslag til utredningsprogram for Hol 1 (Hol 1 Stolsvatn) E-CO Energi AS 14. november 2011

2

FORORD E-CO Energi AS legger med dette fram melding med konsekvensutredningsprogram om igangsatt planlegging av en effektutvidelse av Hol 1 kraftverk i Hol kommune i Buskerud fylke. Meldingen omfatter en utvidelse av Hol 1 kraftverk med ett aggregat (kalt Hol 1 Stolsvatn ), samt tilhørende vannveger, veger, tverrslag, tipper m.v. og nettilknytning til eksisterende nett i Hol kommune. Meldingen oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den etter energiloven, vannressursloven, og plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger, samt etter bestemmelser i vassdragsreguleringsloven i den grad det er relevant. Høringsuttalelser sendes NVE. Hol 1 Stolsvatn vil gi en økt energiproduksjon på ca 85 GWh og vil bidra til å innfri Norges forpliktelser i fornybardirektivet og kvalifisere for el-sertifikater dersom aggregatet er i drift innen utgangen av 2020. Oslo, 14. november 2011 Per Arne Torbjørnsdal Direktør Halvor Kr. Halvorsen Prosjektleder 3

4

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 7 2. INNLEDNING... 7 2.1 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER... 7 2.2 BEGRUNNELSEN FOR TILTAKET... 8 2.3 GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKSOMRÅDET... 8 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET... 10 3.1 TEKNISK PLAN... 10 3.2 HYDROLOGI... 14 3.3 FORHOLDET TIL ANDRE KRAFTVERKSPLANER... 16 3.4 FORHOLDET TIL SAMLET PLAN... 16 3.5 ALTERNATIVE LØSNINGER... 16 4. AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD... 16 4.1 EIER OG RETTIGHETSFORHOLD... 17 5. FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER... 18 5.1 VILKÅRSREVISJON... 18 5.2 KOMMUNALE PLANER HOL KOMMUNE... 18 5.3 HOVSFJORDEN NATURRESERVAT... 18 5.4 FYLKESPLANER... 18 5.5 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG... 18 5.6 ANDRE KRAFTVERKSPLANER... 19 6. KONSESJONER OG RETTIGHETER NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER... 19 6.1 VASSDRAGS OG ERVERVSKONSESJON... 19 6.2 KONSESJON ETTER ENERGILOVEN... 19 6.3 EKSPROPRIASJON ETTER OREIGNINGSLOVA... 19 6.4 ANDRE TILLATELSER... 19 6.5 OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR AT PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES... 19 7. BESKRIVELSE AV ANTATTE VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN... 20 7.1 INNLEDNING... 20 7.2 KILDER... 20 7.3 ELEKTRISKE ANLEGG OG OVERFØRINGSLEDNINGER... 20 7.4 HYDROLOGI... 20 7.5 LANDSKAP OG FRILUFTSLIV... 25 7.6 NATURMILJØ OG NATURVERN... 25 7.7 VILT OG FISK... 27 7.8 FISK OG FERSKVANNSORGANISMER... 27 7.9 VANNFORSYNING OG FORURENSING... 28 7.10 KULTURMINNEVERN... 28 7.11 JORD OG SKOGBRUK... 29 7.12 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD... 29 7.13 FRILUFTSLIVET OG REISELIVET... 30 8. AVBØTENDE TILTAK... 30 9. FORSLAG TIL UNDERSØKELSESPROGRAM... 30 9.1 ALTERNATIVER... 31 9.2 ELEKTRISKE ANLEGG OG OVERFØRINGSLEDNINGER... 31 5

9.3 HYDROLOGI... 31 9.4 EROSJON OG SEDIMENTERING... 32 9.5 SKRED... 32 9.6 INNGREPSFRIE OMRÅDER... 32 9.7 LANDSKAP... 32 9.8 NATURMILJØ OG NATURENS MANGFOLD... 33 9.9 SAMLET BELASTNING FOR NATURMANGFOLDET... 35 9.10 KULTURMILJØ... 36 9.11 FORURENSNING... 36 9.12 NATURRESSURSER... 37 9.13 SAMFUNN... 37 9.14 FRILUFTSLIV, JAKT OG FISKE... 37 9.15 REISELIV... 37 9.16 SAMLET BELASTNING... 38 9.17 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 38 9.18 OPPLEGG FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING... 38 10. SAKSGANG OG FREMDRIFT... 38 10.1 HENSIKT MED MELDINGEN OG SENERE KONSESJONSSØKNAD... 38 10.2 VIDERE SAKSGANG... 38 10.3 FRAMDRIFT... 39 BILAG Oversiktstegning, Hol 1 6

1. SAMMENDRAG E-CO Energi AS ønsker å forbedre ressursutnyttelsen i vassdragene i Hol. Det meldes derfor om planlegging av et vannkraftprosjekt, som skal komme i tillegg til det eksisterende kraftverket Hol 1 innenfor Holsreguleringen. Prosjektet omfatter ett nytt aggregat i fjell, kalt "Hol 1 Stolsvatn", på ca 150 MW. Vannvegen vil ligge i tunnel med inntak i Stolsmagasinet, og med utløp i Storåne i umiddelbar nærhet til utløp til eksisterende Hol 1 kraftverk. Hol 1 Stolsvatn vil bli bygget i fjell nær eksisterende Hol 1 kraftverk. Hol 1 har fire aggregater, hvorav to kalles Hol 1 Votna og to kalles Hol 1 Urunda. De planlagte utbygginger vil bidra til en bedre utnyttelse av eksisterende vannmagasiner, forbedre kraftforsyningen generelt og bidra med effekt og levere system- og balansetjenester i kraftnettet. Økning i installert effekt vil være ca 150 MW. Netto ny kraftproduksjon vil være i størrelsesorden 85 GWh. Produksjonsøkningen framkommer av økt fallhøyde og redusert flomtap, samt justert ressursdisponering. Denne meldingen er det første skrittet i prosessen som tiltakshaver går inn på for å få konsesjon på de meldte tiltakene. Utbyggingen vil kreve tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven og energiloven. På grunn av størrelsen vil en konsesjonssøknad også bli behandlet etter vassdragsreguleringsloven i den grad det er relevant. Ervervsloven kommer ikke til anvendelse da aggregatet skal utnytte reguleringsrett, tapperett og fallrett som allerede er ervervet i Urundavassdraget og Holselva innenfor reguleringen. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt da det nye kraftverket vil utnytte ressursene bedre i et allerede utbygd og regulert vassdrag. Prosjektet vil kvalifisere for elsertifikater dersom det idriftsettes innen utgangen av 2020. Parallelt med konsesjonsprosessen vil E-CO igangsette søknadsprosess for å rehabilitere og bygge om dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn, da steinmasser fra utbyggingen vil bli tilgjengelige for dette formålet. Utbyggingsområdet ligger i Hol kommune i Buskerud. 2. INNLEDNING 2.1 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER Aggregatet Hol 1 Stolsvatn vil eies 100 % av E-CO Energi as (E-CO), som også vil stå for planlegging, utbygging og drift. E-CO Energi as er 100 % eid av E-CO Energi Holding as. Selskapet har eierinteresser i Oppland Energi, Opplandskraft, Vinstra Kraftselskap og Norsk Grønnkraft. E-CO er Norges nest største eier av kraftproduksjon med anlegg over store deler av Sør-Norge, og med en samlet årlig normalproduksjon på ca. 10 TWh. E-CO eies av Oslo kommune. Denne søknaden er utarbeidet av E-CO Energi AS. Kontaktperson i E-CO for spørsmål om prosjektet er prosjektleder Halvor Kr. Halvorsen, E-CO, telefon 97 50 50 51 eller 24 11 65 00, halvor.halvorsen@e-co.no 7

2.2 BEGRUNNELSEN FOR TILTAKET Regjeringen ønsker å legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjon (St.meld.nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerhet for strøm mv.). Dette gjelder spesielt vassdrag som allerede er regulert og utbygd. Regjeringen planlegger for et felles norsk-svensk elsertifikatmarked med mål om 26,4 TWh økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Det er inngått avtale med Sverige om å iverksette markedet 1.1.2012. Norge har innenfor EØS-avtalen forpliktet seg til å øke sin fornybarandel til 67,5 % innen 2020 fra et nivå på 58 % i 2005. Et viktig virkemiddel for å etterleve forpliktelsen, er økt fornybar elektrisitetsproduksjon. En utvidelse av kraftverket Hol 1 (med aggregatet Hol 1 Stolsvatn) vil gi om lag 85 GWh ny og godt regulert kraft til en akseptabel kostnad ut fra markedsutsiktene som forventes for kraftproduksjonsvariasjon, balanse- og regulerkraftytelser. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt (O/U). Hovedbegrunnelsen for at E-CO ønsker å gjennomføre den planlagte utbyggingen er å øke E-COs og den lokale verdiskapningen, basert på en bedre utnyttelse av regionens ressurser i et allerede regulert vassdragsområde. Utbyggingen er et viktig ledd i E-COs strategi for å utnytte og utvikle eksisterende reguleringer best mulig i et langsiktig perspektiv. Det norske og nord-europeiske kraftsystemet vil få store tekniske utfordringer ved storskala utbygging av uregulerbar vindkraft og vannkraft, en konsekvens av elsertifikatmarkedet og gradvis utfasing av termisk grunnlast (kullkraft). Aggregatet Hol 1 Stolsvatn vil bidra til å stabilisere kraftsystemet gjennom å kunne tilby balanseog regulerkrafttjenester til systemoperatøren (Statnett). Den økte energiproduksjonen vil kvalifisere til elsertifikater og bidra til Norges forpliktelser i forhold til EUs fornybardirektiv. I en større sammenheng vil utbyggingen gi et positivt bidrag til effektbalansen og kraftbalansen i Norge basert på CO 2 -fri, fornybar energiproduksjon. En gjennomføring av prosjektet legger også til rette for ombygging av dam Olsennvatn til landskapsdam og eventuelt dam Mjåvatn. Videre vil det legges til rette for at rørgatene i dagen i Hol vil kunne legges i fjell i framtiden. Tiltaket vil også gi næringslivet i regionen mulighet for å utnytte løse steinmasser lagret i eksisterende massetak over en lengre periode. Prosjektet gir betydelige positive gevinster både på nasjonalt og lokalt nivå. Vassdraget har allerede vært regulert og bygd ut i ca. 60 år slik at foreslått tilleggsutnyttelse forventes å få små virkninger for allmenne interesser. Miljø- og samfunnskonsekvensene av tiltaket anses derfor å være akseptable. Det såkalte "0-alternativet" - eller ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at planene skrinlegges. Resultatet av et 0-alternativ vil bli at det bidraget til energi- og effektbalansen som utbyggingen representerer, må skaffes på annen måte. 2.3 GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKSOMRÅDET Prosjektet omfatter utbygging i et område nord og øst for Hallingskarvet. Tiltaksområdet strekker seg Stolsmagasinet i nordvest til Holsfjorden i øst. Utbyggingsområdet ligger i Hallingdal, Hol kommune i Buskerud fylke. Deler av Stolsmagasinet, inkludert dam Mjåvatn og nedstrøms vassdrag, ligger i Ål kommune i samme fylke. 8

Figur 1. Kart over Buskerud fylke og kommuner. Tiltaksområdet er markert med rød sirkel. Figur 2. Nærmere kart over tiltaksområdet markert med rød sirkel. 9

Figur 3. Eksisterende dammer (rosa), inntak, vannveger (tunneler; svarte linjer), kraftstasjoner og kraftlinjer (svart linje med normale dobbeltstreker). Området ligger nord for Riksveg 50 (Kilde: NVE Atlas, komplettert for dam Stolsvatn og dam Olsennvatn). 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 TEKNISK PLAN Kort oversikt over utbyggingen Aggregatet Hol 1 Stolsvatn vil utnytte fallhøyden mellom Stolsmagasinet og Storåne som renner til Hovsfjorden. Utbyggingsplanen går ut på å etablere en ny vannveg fra Stolsmagasinet til et nytt aggregat i fjell. Utløpet for det nye aggregatet er planlagt nær utløpet til eksisterende Hol 1, i Storåne oppstrøms Hovsfjorden. Området er i betydelig grad berørt av tekniske inngrep i forbindelse med tidligere regulering og utbyggingen av Holsvassdraget; blant annet anleggsveger, massedeponier og dammer. Eksisterende vegnett vil bli benyttet, bare korte avgreninger til tunnelpåhogg og inntaket vil etableres nytt. Prosjektet omfatter ingen nye reguleringer og reguleringshøyden i de eksisterende magasinene forblir uendret. Kraften vil bli knyttet til ett ekstra koblingsfelt ved det eksisterende koblingsanlegg for Hol 1 kraftverk. Magasiner Hol 1 Stolsvatn vil utnytte tilsiget til Stolsmagasinet. Det blir ingen nye reguleringer. Stolsmagasinet er etablert ved hjelp av flere dammer og kanaler mellom de opprinnelige vannene som magasinet omfatter. Etter at Hol 1 Stolsvatn er etablert, vil E-CO utnytte størsteparten av tilsiget til Stolsmagasinet i Hol 1 Stolsvatn 1. 1 Tilsiget til Bergsjø, Rødungen og Varaldsetvatn, samt et årlig vannvolum likt naturlig tilsig til det opprinnelige nedbørsfeltet Mjåvatn/Juvåne, vil utnyttes i det eksisterende kraftverket Hol 1 Votna. 10

Tabell 1 Hoveddata for Hol 1 Stolsvatn. Hol 1 Stolsvatn Tilsig Nedbørfelt km² 294 Årlig tilsig til inntaket mill.m³ 298 Middelvannføring m³/s 9,4 Vannveg og kraftstasjon Brutto fallhøyde m 496-478 Midlere brutto fallhøyde m 489 Midlere energiekvivalent kwh/m³ 1,25 Slukeevne, maks. m³/s 32 Slukeevne, min. m³/s 7,5/1,5 Tunnel, tverrsnitt m² 25-30 Tunnel, lengde km 15,5 Installert effekt, maks. MW 156 Brukstid t 2600 Magasin Magasinvolum 1 mill.m³ 219 LRV m o.h. 1078 HRV m o.h. 1091 Ny produksjon 2 Hol 1 (samlet) GWh 85 Sommer - Vinter GWh 15 70 Økonomi Utbyggingskostnad, eks. finans. mill.kr 750 Utbyggingskostnad energigevinstens andel 3 kr/kwh 4,0 Utbyggingskostnad - effektandelen 3 mill. kr/mw 2,6 1 Dette er magasinvolumet i Stolsmagasinet som vil være tilgjengelig for kraftproduksjon i Hol 1 Stolsvatn. 2 Beregnet etter Forskrift om elsertifikater, vedlegg 2 (høringsutkast) med Vansimtap for serien 1980-2005 for ett Francisaggregat. Differanse for før og etter utbygging av Hol 1 Stolsvatn. 3 Utbyggingskostnad er 8,8 kr/kwh, som alene ikke er en relevant beslutningsparameter for prosjektet. Prosjektet er sammensatt med en energigevinst og en økt effekt (effektandel). Ved en investeringsramme på 4 kr/kwh for energigevinsten, vil kostnaden per MW være 2,6 mill kr. Inntak Det vil bli bygget et inntak for Hol 1 Stolsvatn på nordøstsiden av Stolsdammen. Tilløpstunnelene får utslag foran Stolsdammen og dypt i Stolsvatn, under LRV. Inntakene bygges med sjakt og hus for innstøpt luke og varegrind, eventuelt også revisjonsluke. Stolsvatn i Stolsmagasinet har reguleringsgrenser på kote 1078 (LRV) og 1091 (HRV). Tunnel og avløp Tilløpstunnel for Hol 1 Stolsvatn vil bli ca. 15 km lang. Vannvegen nærmest stasjonen vil bli stålforet på en kort strekning. Fra kraftstasjonen føres vannet i en ca. 500 m 11

lang tunnel og kort kanal ut i Storåne like ved og nedstrøms utløpet fra eksisterende Hol 1 kraftverk. Utløpet fra Hol 1 Stolsvatn må ligge noe dypere enn dagens utløp, og slik at driftvann fra Hol 1 Stolsvatn ikke øker vannivået i avløpet fra Hol 1. Storåne må derfor senkes over en strekning på ca 250 m, en strekning som består av grovt substrat. Herfra renner vannet i elva ned til Hovsfjorden. Vannstanden i utløpet til Storåne vil ligge på ca kote 595 og 600 (ved normal drift på kote 598,5). Samlet lengde på vannvegen blir ca. 15,5 km. Tverrsnittet på tilløpstunnel vil være på ca 25 m 2. Tverrsnittet på avløpstunnelen vil være ca 30 m 2. Endelig valg av stasjons-, inntaks- og utløpsplassering tas det standpunkt til i detaljfasen ut fra en tekniskøkonomisk vurdering. Sprengingsarbeidet for Hol 1 Stolsvatn og driftstunnelen vil utføres via atkomsttunnelen med påhogg i Hovet, og via tverrslagene ved Urundstølen og dam Olsennvatn. Figur 4. Avløpet vil være nær utløpet for eksisterende Hol 1 kraftverk. Kilde: http://norgeibilder.no/ Masser Det vil tas ut om lag 900 000 m³ løse steinmasser fra sprenging av tunneler. Massene bør kunne benyttes til samfunnsmessige formål, som for eksempel lokal verdiskaping i Hol. Dersom massene ikke kan brukes må de deponeres. Det er planlagt å bruke en del av massene for å erstatte eksisterende dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn med landskapsdammer. Dette innebærer å etablere et nytt landskap som fungerer som fullverdige dammer og som dekker til de gamle betongdammene fullstendig. 12

Tabell 2 Anvendelse av steinmasser. Tverrslag Anvendelse Anslått volum [m 3 løs masse] Olsennvatn Varig deponering ved å etablere 150 000 fjellandskap med innebygd dam Olsennvatn Mulighet for varig deponering ved å 50 000 etablere fjellandskap med innebygd dam Mjåvatn Urundstølen Deponering i utvidet tipp nær påhugget 350 000 (alt. 400 000 eller 550 000) Hovet Midlertidig deponi for samfunnsnyttige 350 000 formål i sandtak i Hovet, samt ved sandtak ved Statoil i Hol. Totalt 900 000 Ved Urundstølen er det allerede etablert et deponi. Dagens område er planlagt utvidet. Om det er sannsynlig at massene ikke skal brukes i løpet av de nærmeste årene, blir området revegetert. Dersom det viser seg at dammene Olsennvatn og Mjåvatn ikke kan koordineres eller ombygges i sammenheng med dette prosjektet, vil massene deponeres i en utvidet tipp Urundstølen (dvs alternativet med 550 000 m 3 ). I så fall vil det etableres et tverrslag ved Søre Vollane (Stolvassvegen), og ikke ved Olsennvatn. N Figur 5. Eksisterende tipp Urunda ved Urundstølen. Tippen fylles opp med steinmasser og utvides. Om massene ikke skal brukes i framtiden, revegeteres deler av tippen. Kilde: http://norgeibilder.no/ Massene som tas ut i Hovet vil deponeres midlertidig i sandtak for videreforedling, og i Hol for oppfylling i gammelt sandtak for etablering av næringsareal. Denne bruken er i tråd med gjeldende kommunale arealplaner. Massetak, løsmasser og steinbrudd Det må etableres et midlertidig knuseverk i anleggsfasen for masse til damformålet. Knuseverket bør ligge nær dam Olsennvatn. Det er lite aktuelt med massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med anlegget. Dersom det er 13

behov for massetak i forbindelse med dambygging, vil det være en del av søknaden knyttet til ombygging av dam. Kraftstasjon Aggregatet Hol 1 Stolsvatn vil ligge i fjellhall med adkomst via en tunnel som sprenges fra et påhogg i området ved eksisterende kraftstasjon Hol 1 i Hovet, og blir liggende 300-400 meter inne i fjellet. I stasjonen vil det bli installert enten ett Francis aggregat eller ett Pelton aggregat, begge med en foreslått ytelse på maksimalt 156 MW. Maksimal slukeevne blir ca 32 m³/s, med minste slukeevne ca 7,5 m 3 /s for Francisaggregatet og ca 1,5 m 3 /s for Peltonaggregatet. Fallhøyde vil være på mellom 496 og 478 meter. Det planlegges for at aggregatet vil tilfredsstille framtidige krav til turbinregulator og responstid mv. Vegbygging Det er god vegadkomst til alle tverrslag og adkomsttunneler. Det må anlegges en kort tilkomstveg fra Stolsdammen til inntakshus/inntak, og en annen kort tilkomstveg til tverrslag ved dam Olsennvatn. Nettilknytning Tilknyttingspunktet til nettet blir på eksisterende koblingsanlegg ved Hol 1 kraftstasjon. Det vil etableres et nytt 400 kv-felt ved dagens koblingsanlegg, med en transformator i størrelsesorden 200 MVA. For forsyning i anleggsfasen vil dagens linjekapasitet på 22 kv nettet lokalt være tilstrekkelig. Det er 22 kv linje til Randen, som eies av Hallingdal kraftnett. Denne vil forlenges i stolperekke til tverrslag Urundstølen/tipp Urundstølen for kraftforsyning i anleggsperioden. Dersom det er ønskelig, kan denne bli permanent. Det er strømforsyning både ved Stolsvatn og ved dam Olsennvatn. Bemanning i anleggs- og driftsfasen Byggetiden antas å bli totalt ca. 2 år med en gjennomsnittlig mannskapsstyrke på ca. 50-60 personer. Bemanningen i driftsperioden etter at anlegget er satt i drift gir bare et fåtall, eller ingen, nye arbeidsplasser, men tiltaket styrker eksisterende arbeidsplasser. Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget er basert på en teknisk-økonomisk utredning fra 2010 (Norconsult). Tabell 3 Kostnadsoverslag for bygging av Hol 1 Stolsvatn i mill.kr pr 2010 Tiltak Hol 1 Stolsvatn Byggtekniske arbeider 500 Maskintekniske arbeider 100 Elektrotekniske arbeider 150 Sum direkte kostnader 1 750 1 I tillegg kommer finans- og prosjektkostnader. 3.2 HYDROLOGI Hydrologiske endringer i vassdraget Aggregatet vil utnytte tilsiget til Stolsmagasinet. Tapping fra Stolsmagasinet til Greinefoss vil kun sjelden opptre. Flomtapet her vil reduseres som følge av utbyggingen. Tappingen fra Mjåvatn til Rødungen gjennom Juvåne vil reduseres. Noe endrede vannstandsvariasjoner i Stolsmagasinet vil opptre. Gjennomstrømningen av vann fra dagens kraftstasjon Hol 1 til Storåne og ned til Hovsfjorden vil i volum ikke endres, men vil variere mer. Storåne vil få tilført driftsvann fra Hol 1 Urunda (to aggregater) og Hol 1 Votna (to aggregater) og nye Hol 14

1 Stolsvatn (ett aggregat). Vannstandsvariasjoner vil også i framtiden være hyppige i Hovsfjorden og Holsfjorden. Vannmerker Alle dagens vannmerker i nedbørfeltet til Hol 1 er påvirket av reguleringene. I nabovassdragene Usteåne og Hemsil er det tre vannmerker som kan egne seg for produksjonsberegninger. 12.95 Ustedalsvatn 1909-d.d. 770 km 2 Regulert i 1965 12.143 Brautemotjern 1957-1981 57 km 2 Uregulert 12.215 Storeskar 1988-d.d. 120 km 2 Uregulert Vi har likevel valgt å bruke beregnet tilsig basert på målte verdier av magasinvannstand, kraftproduksjon og forbitapping/flomtap og modellsimuleringer. Simuleringsperioden er 1980-2005. Denne perioden har noe større tilsig enn 1961-1990. Dataene for 1961-1990 er hentet fra NVE Atlas. Reguleringer og overføringer Prosjektet innebærer ingen nye reguleringer, men enkelte justeringer av driften innenfor eksisterende reguleringsgrenser. Felt og avløp Felt- og avløpsberegningene har gitt følgende resultater og nøkkeltall (Tabell 4 Tilsigsog magasindata). Tabell 4 Tilsigs- og magasindata 1961-1990 1980-2005 Midlere Midlere tilsig tilsig m 3 /s Mm 3 /år Midlere tilsig Mm 3 /år Midlere tilsig m 3 /s Areal Magasin Felt km 2 Mm 3 Stolsmagasinet 1 295 284 9,0 315 10,0 219 Hol 1 Stolsvatn 295 284 9,0 315 10,0 219 Bergsjø 28 26 0,8 22 0,7 13 Rødungen 38 32 1,0 32 1,0 79 Varaldsetvatn 34 27 0,9 27 0,9 6 Sum Hol 1 Votna 101 85 2,7 81 2,6 99 Strandavatn 269 313 9,8 339 10,7 554 Greinefoss 54 51 1,6 56 1,8 0 Sisseldøla/Stuvbekken 15 12 0,4 13 0,4 0 Sum Hol 1 Urunda 338 376 11,9 408 12,9 554 Sum Hol 1 734 745 23,6 804 25,5 872 1 Tilsiget til Stolsmagasinet inkluderer 20 Mm 3 /år som drenerer til Mjåvatn. Olsennvatn under kote 1084 (2 Mm 3 ) må tappes til Greinefoss, og magasinene på Mjåvatnsiden under kote 1085,60 (6 Mm 3 ) kan tappes til Rødungen. Forventede konsekvenser er beskrevet i kapitel 7. Produksjonsberegninger Produksjonsberegningene er utført basert på simulert middelproduksjon for perioden 1980-2005. Produksjonsøkningen for Hol 1 samlet er beregnet til 85 GWh. Produksjonsøkningen er hovedsakelig et resultat av bedre fallutnyttelse og endret ressursdisponering, men også bedre total virkningsgrad og noe mindre flomtap. 15

3.3 FORHOLDET TIL ANDRE KRAFTVERKSPLANER Samlet plan-søknaden av 3.5.2010 inneholdt planer om et pumpekraftverk mellom Strandavatn og Stolsmagasinet ( Flyane pumpekraftverk ). E-CO vil på nåværende tidspunkt ikke iverksette søknadsprosess for dette prosjektet. 3.4 FORHOLDET TIL SAMLET PLAN Hol IV Rud er behandlet i Samlet Plan. Prosjektet ble plassert i kategori II (klasse 6). Prosjektet er omtalt i SP-rapport 043 Hol IV Rud (Miljøverndepartementet 1990). Prosjektet var et kombinert O/U-prosjekt. I prosjektet skulle Strandavatn og Stolsvatn benyttes som (inntaks-) magasiner, men med tilleggsregulering på 10 m for Strandavatn. En ny pumpe/turbin kraftstasjon skulle plasseres i fjell bak eksisterende kraftstasjon ved Rud, med avløpstunnel til Holsfjorden. En ny overføringstunnel skulle overføre vann fra restvannet i Usteelva til Hovsfjorden ved Kaupang. Hovsfjorden skulle være undervann for pumpedrift, med Strandavatn som overvann. Flådøla skulle tas inn på overføringstunnel fra Stolsvatn. E-CO sendte brev til NVE 3. mai 2010 om omplassering av et justert prosjekt i forhold til kategoriseringen i Samlet plan fra 1990. I de justerte planene var, etter E-CO sin mening, alle miljømessig negative elementer tatt bort. I prosessen ble et alternativ med avløp til Holsfjorden valgt bort på grunn av at Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for naturforvaltning ikke ønsket å omplassere et slikt prosjekt i Samlet plan. DN har i brev av 6. september 2011 fattet vedtak om flytting av prosjektet Hol 1 Stolsvatn med avløp til Storåne og Flyane pumpekraftverk i Samlet plan fra kategori 2 til 1. 3.5 ALTERNATIVE LØSNINGER Utløp i Holsfjorden: Som nevnt ovenfor har E-CO tidligere også vurdert muligheten til å legge utløpet til Holsfjorden. Frosen kraftverk: E-CO har tidligere meldt om Frosen kraftverk, som skulle utnytte fallet mellom Stolsmagasinet og Rødungen. Dette kraftverket er ikke aktuelt som følge av en utbygging av Hol 1 Stolsvatn. E-CO vil med denne meldingen kunngjøre at søknaden om Frosen kraftverk bes stilles i bero i NVEs saksbehandling. Småkraft har meldt om Mjåvatn kraftverk, med sikte på å utnytte samme fall som i Frosen kraftverk. Både E-CO og lokale grunneiere har fallrettigheter mellom Mjåvatn og Rødungen. 0-alternativet, eller ingen utbygging av Hol 1 Stolsvatn, vil i dette tilfellet si at utbyggingsplanene legges bort og potensialet i fallet blir liggende unyttet som i dag, eller at deler av potensialet utnyttes i andre kraftverk. 4. AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD Utbyggingen vil kreve noe areal, men relativt små inngrep i eksisterende arealbruk. Mesteparten av anlegget vil ligge inne i fjell. Ved Hol 1 er arealene begrenset til nødvendig behov for påhogg og utearealer til nettanlegg. I anleggsperioden vil inngrepene også omfatte riggområder og anleggstrafikk. 16

Foreløpig anslag over arealbruk: Tabell 5 Overslag over arealbruk for tekniske anlegg og infrastruktur Hol 1 Stolsvatn Område Arealbehov Portalområde Hovet/Ruud 2-4 da Inntaksområde (lukehus) Stolsvatn 0,5 da Tverrslag Urundstølen 3 da Nye vegtraséer Dam Olsennvatn og 3-5 da Stolsdammen Elektriske anlegg (utvidelse av dagens koblingsanlegg) Hovet/Ruud 3 da For å bruke steinmassene til nye landskapsdammer for dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn, vil det kreves et areal på anslagsvis 10-20 da for midlertidig masselagring og for knuseverk i anleggsperioden. Området bør være ved dam Olsennvatn, og området vil tas i bruk til landskapsdammen. Det må etableres en rigg i området ved Urundstølen og en i Hovet. Det tas sikte på at steinmassene som ikke benyttes til landskapspleie, (inkludert damformål), i størst mulig grad skal anvendes som lokal ressurs. Det vil da være behov for midlertidig mellomlagring av steinmasser i lengre perioder, alt avhengig av etterspørsel etter steinmassen. Det er ført innledende samtaler med aktuelle grunneiere i Hol kommune. Det kan også være at Hol kommune ønsker å motta steinmasser fra utbyggingen til samfunnsmessige formål. Tabell 6 Overslag over arealbruk for nye dammer Nye dammer med fjellandskap Olsennvatn (inkludert midlertidig bruk av areal til masselagring og knuseverk) Mjåvatn Arealbehov (antatt) 60 da 25 da Det vil fremmes egne søknader til NVE om ombygging dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn til landskapsdammer etter damforskriftene. Tabell 7 Overslag over arealbruk for deponier Midlertidige deponier Urunda Sandtak Hovet (Moen) Sandtak Hol (Statoil) Arealbehov (antatt) 50 da (alt. 70 da) 50 da 10 da Det er ført samtaler med berørte grunneiere. E-CO har forsøkt å utforme prosjektet i tråd med berørte grunneieres holdinger og synspunkter. 4.1 EIER- OG RETTIGHETSFORHOLD E-CO har alle fallrettigheter på fallet mellom Stolsmagasinet og Storåne/Hovsfjorden, som skal utnyttes i kraftverket. E-CO (den gang Oslo Lysverker) har gjennom oppdemming slått sammen ulike vann/vassdrag, med de to adskilte avløpsretningene Urunda og Votna, til ett stort magasin, Stolsmagasinet. Resultatet av dette var en mulighet for å styre og overføre vannet til den ene eller til den andre avløpsretningen eller en kombinasjon av de to. E- CO har reguleringsrett, tapperett og strand- og oppdemmingsrett i Stolsmagasinet. Vannslippingen fra Stolsmagasinet bestemmes av E-CO og reguleringsforeningen FHR. 17

5. FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER 5.1 VILKÅRSREVISJON Holsreguleringen er til revisjon hos NVE, jf brev fra NVE 29.6.2000. Hol kommune m.fl. fremmet i 1998 krav om endringer i vilkårene. Kommunenes krav er i hovedsak knyttet til krav til minstevannføring, fyllingsrestriksjoner, biotoptiltak og fisk mv. E-CO (tidligere Oslo Energi Produksjon) har kommentert disse forholdene i revisjonsdokument av 3. mai 2001. NVE har gitt beskjed om at saksbehandling vil tas opp igjen om kort tid. Denne søknaden forholder seg til gjeldende konsesjoner med tilhørende vilkår. Det vil derfor ikke planlegges for eller fremmes forslag til endringer i Holsreguleringen som f.eks minstevannføringer. Slike forhold er det etter E-COs syn bedre å vurdere samlet innenfor vilkårsrevisjonsprosessen. NVE har oppfordret til at søknadsprosessen for kraftverksprosjekter fremmes, slik at NVE har mulighet for å koordinere en vilkårsrevisjonsprosess med konsesjonsbehandling. 5.2 KOMMUNALE PLANER - HOL KOMMUNE Områdene som vil bli berørt av tiltaket ligger er LNF 2 -område i Hol kommune (arealdelen fra kommuneplanen 2003-2012). Dam Mjåvatn, som eventuelt planlegges bygget om til landskapsdam med masser fra prosjektet som meldes her, ligger i Ål kommune, også i et LNF-område uten bestemmelser for spredt bebyggelse. Kraftverksområdet ved Ruud er definert som næringsareal. Det er ellers ingen andre kommunale planer i influensområdet for utbyggingen. Det er vedtatt egen kommunedelplan for forvaltning av villrein i Nordfjella (1997-98). Arealene som er tenkt tatt i bruk ved Stolsmagasinet er i randsonen i planen. Tipp Urunda ligger utenfor planområdet. 5.3 HOVSFJORDEN NATURRESERVAT Elva Storåne, som renner inn i Hovsfjorden, er avløpselv for eksisterende Hol 1 kraftverk. Innløpsdeltaet i Hovsfjorden er vedtatt vernet som naturreservat i egen Forskrift om fredning av Hovsfjorden naturreservat, Hol kommune, Buskerud av 28. mai 1985. Bakgrunnen for fredningen er at området benyttes til hekking og opphold gjennom året for en rekke fuglearter. De gode livsvilkårene for fugl har særlig oppstått etter at Holsreguleringen kom på plass, og det er vannstandsvariasjonene i Hovsfjorden gjennom døgnet og året samt den store åpne råken om vinteren i den grunne utløpsosen som gjør at området er særlig attraktivt for fugl. 5.4 FYLKESPLANER Det er ikke kjent at noen kulturminner kommer i konflikt med utbyggingsplanene. Det er heller ingen øvrige planer eller planutkast i utbyggingsområdet som kommer i konflikt med kraftutbyggingsplanene. 5.5 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Det har vært utarbeidet flere vassdragsrapporter i Samlet Plan for opprustings- og utvidelsesprosjekt i vassdraget, Hol III (kategori I) og Nye Hol (kategori II) i 1984 og Hol IV (kategori II) i 1990. Ingen av disse planene er aktuelle lenger, men utvidelsen som meldes (Hol 1 Stolsvatn) inneholder elementer av Hol IV Rud (1990). 2 Begrepet LNF-område står for Landbruks-, Natur- og Friluftsområder. 18

5.6 ANDRE KRAFTVERKSPLANER Både Frosen kraftverk (E-CO) og Mjåvatn kraftverk (Småkraft) har fått unntak fra Samlet plan i brev fra DN 4.10.2010. For E-CO sin del vil Frosen kraftverk stilles i bero som følge av konsesjonsprosessen for Hol 1 Stolsvatn. 6. KONSESJONER OG RETTIGHETER - NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER 6.1 VASSDRAGS- OG ERVERVSKONSESJON Den planlagte utbyggingen vil gi en kraftmengde som ligger klart over 4000 naturhestekrefter som er grensen for når ervervskonsesjon er nødvendig. Utbygger råder over alle rettigheter, og ervervskonsesjon vil ikke bli nødvendig. Utbyggingen vil måtte ha tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven og vil på grunn av størrelsen også på mange viktige punkter bli behandlet etter bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven. Behandlingen starter med en meldings- og konsekvensutredningsfase for å klarlegge virkningene av tiltaket. For kraftverksprosjekter med ytelse over 10 MW dette prosjektet er på ca 150 MW - fattes endelig konsesjonsvedtak av Regjeringen i kongelig resolusjon. NVE avgir innstilling i saken til Olje- og energidepartementet. Ervervsloven kommer ikke til anvendelse da utbygger for Hol 1 Stolsvatn allerede innehar nødvendig reguleringsrett, tapperett og fallrett for vann og vassdrag. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt da det nye kraftverket vil utnytte ressursene bedre i et allerede utbygd og regulert vassdrag. Prosjektet innebærer ingen nye reguleringer eller overføringer, og vil derfor ikke gi noen endringer i de vilkår som er satt for Holsreguleringen. 6.2 KONSESJON ETTER ENERGILOVEN Bygging og drift av elektriske anlegg av den størrelsen det her er snakk om, vil kreve konsesjon etter energiloven. Søknad om anleggskonsesjon etter denne loven fremmes sammen med søknad om utbygging etter vannressursloven og behandles parallelt. 6.3 EKSPROPRIASJON ETTER OREIGNINGSLOVA E-CO eier og disponerer flere eiendommer som vil bli berørt av utbyggingen (tipper, næringsareal). E-CO har hatt samtaler med Hol kommune og øvrige grunneiere som kan bli berørt av utbyggingen. Det tas sikte på å inngå minnelige avtaler om tilgang til grunn og rettigheter som er nødvendige for å bygge og drive kraftanlegget. Det vil søkes om rett til ekspropriasjon etter oreigningslova for tiltaket. 6.4 ANDRE TILLATELSER Utbyggingen vil kreve tillatelse etter forurensningsloven for den permanente driften av anlegget. I byggeperioden vil det bli nødvendig med egne tillatelser etter forurensningsloven av hensyn til de midlertidige anleggene, så som brakkerigger, lager, verksteder osv. 6.5 OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR AT PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES Tiltaket vil ikke kreve utbygging av kommunale anlegg som veger, vann- eller avløpsanlegg. Det vil heller ikke være nødvendig med utvidelse av servicetilbudet, selv om etterspørselen etter overnattinings-, forpleinings- eller andre private servicetilbud vil kunne øke noe i anleggsfasen. 19

7. BESKRIVELSE AV ANTATTE VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 7.1 INNLEDNING Holsreguleringen med kraftverket Hol 1 har bidratt til at Holsvassdraget (og Votnavassdraget) er sterkt regulert. Utbyggingen av kraftverket Hol 2 med tilhørende tillatelse for døgnregulering av Hovsfjorden har også bidratt til store endringer i forhold til opprinnelig tilstand i vassdraget. Reguleringene har betydning primært for vassdragets vannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene. Som grunnlag for antatte virkninger er det lagt til grunn at eksisterende reguleringer og kraftverk fortsatt vil være i drift, med de vilkår som følger med. Vassdraget har allerede vært regulert og bygd ut i ca. 60 år slik at en tilleggsutnyttelse som foreslått, anses å ha mindre virkninger for allmenne interesser. 7.2 KILDER Beskrivelsen nedenfor bygger på eksisterende kunnskap. Viktige kilder har vært: Vassdragsrapporten for Hol IV fra Samla Plan, opplysninger fra diverse offentlige databaser, uttalelser fra kommunale og andre myndigheter og faginstanser samt lokal kjennskap til området. 7.3 ELEKTRISKE ANLEGG OG OVERFØRINGSLEDNINGER Tiltaket omfatter minimalt med endringer i elektriske anlegg og overføringsledninger. Eksisterende koblingsanlegg ved Hol 1 skal benyttes, men utvides med ett felt og med en ny transformator på størrelsesorden maksimalt 200 MVA. Utvidelsen gir ikke noen konsekvenser for magnetisk belastning for naboer eller bygninger. 7.4 HYDROLOGI Driftsvannføring Kraftstasjonen Hol 1 vil fortsatt være i drift og utnytte magasinene Strandavatn og Varaldsetvatn/Rødungen/Bergsjø til kraftproduksjon. Hol 1 har fire aggregater hvorav to er koblet til vannvegen fra Strandavatn (kalt Hol 1 Urunda ) og to er koblet til vannvegen fra Varaldsetvatn (kalt Hol 1 Votna ). Slukeevnen inklusive det nye aggregatet i Hol 1 vil være: Tabell 8 Slukeevne før og etter utbygging Aggregater Før utbygging (m 3 /s) Etter utbygging (m 3 /s) Hol 1 Votna (T1 og T2) 2 x 15,6 2 x 15,6 Hol 1 Urunda (T3 og T4) 2 x 16,2 2 x 16,2 Hol 1 Stolsvatn - 1 x 32 Den maksimale slukeevnen vil sjelden utnyttes, blant annet fordi tilgjengelige vannressurser i de tre strengene vil variere over året. Utvidelsen vil gi E-CO god fleksibilitet i utnyttelsen av de samlede vannressursene. I gjennomsnitt vil disponeringen av vannressursene endres iht tabellen (1980-2005): Tabell 9 Påregnelig disponering av vannressursene før og etter utbygging Aggregater Før utbygging (Mm 3 /år) 1 Etter utbygging (Mm 3 /år) Hol 1 Votna 366 104 Hol 1 Urunda 438 408 Hol 1 Stolsvatn - 292 1 Vannvolumet for Hol 1 Urunda inkluderer flomtap/tapping fra Stolsmagasinet til Greinefoss på 30 Mm 3 /år. 20

Etter utbygging vil det normalt ikke være flomtap/tapping fra Stolsmagasinet til Greinefoss. Vannstand i vannmagasinene Magasinenes reguleringsgrenser HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) vil være uforandret etter utbygging. Hovedprinsippet i dagens og planlagt fremtidig manøvreringspraksis er at magasinene fylles opp i sommersesongen mai-september og tappes for kraftproduksjon i vintersesongen oktober-april. Derimot vil det bli noen endringer i vannstandsvariasjonen mellom LRV og HRV, som er spesifisert lenger ned. Stolsmagasinet Utvidelsen med ett aggregat, Hol 1 Stolsvatn, vil ha enkelte konsekvenser for magasindisponeringen av Stolsmagasinet. I Stolsmagasinet vil fyllingsforløpet gjennom året bli så godt som uendret. Magasinvannstanden vil derimot endres noe ved at Stolsvatn bunnmagasin blir lettere tilgjengelig for kraftproduksjon enn tidligere. I dag spares normalt et bunnmagasin mellom LRV på kote 1078 og kote 1085,6 på 65,8 Mm 3. Den normale utnyttelsen av magasinet vil øke med ca 35 Mm 3, slik at bunnmagasinet i framtiden vil være ca 30 Mm 3 (kote 1082,5). Det vil sjelden og kun i svært tørre år tappes under kote 1082,5. Ut fra hensynet til fisk er det uheldig med lange perioder med en tapping under kote 1085,6. Driftsstrategien skal legge opp til rask fylling dersom man tapper under kote 1085,6. Dvs. at bunnmagasinet utnyttes på senvinteren kort tid før smeltestart. Rødungen, Varaldsetvatn og Bergsjø Driftsstrategien for bruk av Stolsmagasinet har betydning for oppfylling av Rødungen. Ved mindre overføring av vann fra Stolsmagasinet vil det i utganspunktet skje en saktere oppfylling av Rødungen uten øvrige tiltak. I år som ikke er spesielt tørre, spares det i dag et bunnmagasin i Stolsmagasinet på 65,8 Mm 3. For å kunne fylle opp Rødungen i normale nedbørår vil det legges opp en magasin- og tappestrategi med et bunnmagasin på ca 35 Mm 3 i Rødungen 3, noe som tilsvarer tapping i normale år ned til kote 1012. I dag planlegges det å utnytte Rødungen hvert år mellom LRV på kote 999 og HRV på kote 1022. Det er planlagt å tappe det opprinnelig årlige naturlige tilsiget til Mjåvatn/Juvåne 4 (ca 20 Mm 3 årlig) til Rødungen for å bidra til oppfylling av Rødungen. Rødungen vil i normale nedbørår få en saktere oppfylling enn i dag, men fra et mye høyere nivå (kote 1012 mot tidligere kote 999). Det vil sjelden tappes under kote 1012. Tappe- og fyllingsstrategi fra Bergsjø vil bli som før. Varaldsetvatn vil utnyttes som før. Hovsfjorden og Holsfjorden Hovsfjorden vil i fremtiden være underlagt de samme, strenge manøvreringsforskriftene med liten forskjell mellom HRV og LRV, henholdsvis 0,5 m om sommeren og 0,75 m om vinteren. Vannstandsvariasjonene vil kunne opptre noe hurtigere gjennom døgnet. I Holsfjorden vil man periodevis kunne få noe raskere vannstandsvariasjoner enn i dag. Urunda til Flådøla og Greinefoss Inntak Greinefoss tar inn vann fra Urunda til kraftproduksjon i Hol 1 Urunda eller for lagring i Strandavatn. Øvre deler av strekningen har vanligvis ingen eller svært liten vannføring. Det meste av vannet som tas inn i Greinefoss kommer opprinnelig fra Flådøla. Tappingen fra Stolsmagasinet til Greinefoss har variert, men har i gjennomsnitt vært på ca. 30 Mm 3 /år i de siste 30 år. I forbindelse med slik tapping har vannføringen vært på 10 til 20 m 3 /s i korte perioder. Elvestrekningen får for øvrig tilført noe vann 3 Ca 35 Mm 3 av Stolsmagasinets nåværende bunnmagasin flyttes i praksis til Rødungen som et bunnmagasin der. 4 Nedbørfeltet til Juvåne besto opprinnelig av Buvatn, Frosen og Mjåvatn og drenerte før utbyggingen til Votna. 21

fra restfeltet (bl.a. som følge av omlegging av bekker i forbindelse med bygging av ny Dam Stolsvatn og anleggelse av kunstig fiskevann). Utbyggingen vil redusere tapping fra Stolsmagasinet til Greinefoss til et minimum. I 2010 er det utført biotoptiltak med etablering av kulper og terskler på strekningen nedstrøms Stolsdammen. Juvåne og Rødungsåne Juvåne munner ut i Tvistvatnet nær Rødungsånes utløpsos. Inkludert overført vann fra Stolsmagasinet er vassføringen ut av Mjåvatn i dag ca. 10,6 m 3 /s i gjennomsnitt over året, men varierer fra 0 m 3 /s til over 35 m 3 /s. Med det planlagte tiltaket vil denne overføringen stort sett bli borte med unntak av et tappevolum som tilsvarer det naturlige tilsigsvolumet til Mjåvatn ca 20 Mm 3. Tilsiget til Tvist (utenom tappingen fra Mjåvatn), som drenerer til Rødungen via Rødungsåne, berøres ikke. Det vil derfor være vannføring i Rødungsåne gjennom året som i dag for de periodene det ikke tappes fra Mjåvatn. Storåne fra avløp Hol 1 til Hovsfjorden Vannføringen i avløpet fra Hol 1 til Storåne vil tidvis kunne være høyere enn i dag. Maksimal slukeevne i Hol 1 øker fra 63,6 til 95,6 m 3 /s. Hol 1 Urunda har lang brukstid og vil som før ha høy produksjon gjennom hele vinteren. Hol 1 Votna vil få redusert sin produksjon på bekostning av Hol 1 Stolsvatn. Med de restriksjoner som er for drift av Hol 1 vinterstid (rørgate i dagen), vil Hol 1 Votna ha hovedtyngden av sin produksjon tidlig på vinteren, men også en del på sommeren. Dersom rørgata legges i fjell, vil man ha større frihet til å fordele produksjonen over lengre perioder på vinteren. Hol 1 Stolsvatn vil ha hovedtyngden av sin produksjon i vinterhalvåret. Som i dag vil hele eller deler av Hol 1 stoppes sommerstid. I slike perioder er det resttilsiget fra det uregulerte feltet som bidrar med vannføring i Storåne. Periodene med stans i produksjonen i Hol 1 Votna om sommeren vil bli lengre enn i dag på grunn av behovet for oppfylling av Rødungen. Minstevannføring Konsesjonen med vilkår og manøvreringsreglementet for Holsreguleringen krever ikke minstevannslipping i dag. Meldingen forholder seg til vilkårene i Holsreguleringen. Flomvannføring og lavvannføring I tråd med konsesjonen og manøvreringsreglementet vil det også i framtiden planlegges for at flomvannføringene ikke økes. Tiltaket vil bidra til en bedre kontroll på vannressursene og en noe mindre risiko for skadeflommer i vassdraget. Erosjon og sedimentering, skred, lokalklima og isforhold Eksisterende reguleringer har medført erosjon i reguleringssonen i de regulerte vannene. Dette er blant annet synlig på satellittbilder (Figur 6). Det er ikke grunn til å forvente endring i erosjons- og sedimenteringsforholdene. Det forventes ingen endringer i skredfaren i tiltaks- og influensområdet. 22

Figur 6 En lys sone omringer Strandavatn, Rødungen, Varaldsevatn og Holsfjorden når vannstanden er lav. Den regulerte sonen er godt synlig fra satelittbilder. Kilde: http://193.75.93.89/3d/valdres_1.fly, basert på Norge i bilder. Figur 7 Norge i bilder viser grunne mudderbanker der finstoffer tydeligvis har sedimentert ned. Døgnregulering i dette magasinet opprettholder dynamikken i Hovsfjorden, som derfor har fått stor betydning som rasteplass for vade- og sjøfugl. Redusert vassføring vil sannsynligvis ikke medføre endring i fuktighetsforholdene i jord og luft langs elvene. Isforholdene ved inntakspunktet i Stolsmagasinet vil kunne endre seg. På grunn av strømninger i vannet ved inntaket i tappesituasjoner kan det bli mer råkdannelse i vinterhalvåret. Ved tapping om vinteren går Juvåne åpen. Denne situasjonen vil forekomme sjeldnere, og det forventes at elveleiet etter utbygging vil fryse til og bli dekket med 23

snø. Det vil derfor bli mindre vannføring i Rødungsåne gjennom året, og det vil bli mer stabil islegging i utløpsosen i Tvist og i innløpsosen til Rødungen enn i dag. Det kjennes ikke til skred i tiltaksområdene. Figur 8 Det er ikke kjente skred i tiltaksområdet. Kilde: http://www.ngu.no/kart/skrednett/ Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie områder, INON, vil ikke bli berørt av tiltaket. Figur 9 Inngrepsfrie områder (grønne flater). Eksisterende kraftutbygging, kraftlinja og veier har tidligere redusert Inon-områdene. De inngrepsfrie arealene vil ikke bli redusert gjennom det omsøkte tiltaket. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning, Inon.01.08.11 24

7.5 LANDSKAP OG FRILUFTSLIV Siden dette er et fjellanlegg der vannet føres i tunnel til kraftstasjonen, vil landskapet bli påvirket i liten grad. De mest iøynefallende konsekvensene for landskapet vil være etablering av nytt fjellandskap ( landskapsdam ) for dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn, påhogg til tverrslag ved dam Olsennvatn, lukehus ved Stolsvatn og redusert vannføring i perioder i Juvåne. Det er planlagt flere sprengsteindeponier, hovedsakelig i eksisterende sandtak og deponiområder. Plassering av masser planlegges slik at virkningen i landskapet blir minst mulig i øyenfallende. Mest iøynefallende konsekvens for landskapet vil bli utvidet tipp Urundstølen. Når det gjelder friluftslivsinteressene, er området lett tilgjengelig og en del brukt, både av hytteeiere og andre som ferierer i området. Naturbasen inneholder ingen spesielle opplysninger om området som friluftsområde. 7.6 NATURMILJØ OG NATURVERN Av de vernede områdene i nærheten av tiltaksområdet, er det kun ett område, ved Hovsfjorden, som vil bli berørt av vannføringsendringer i forbindelse med planlagte tiltak. Området er en trekkrasteplass og hekkeområde for våtmarksfugler. Våtmarksområdet er blitt vernet etter at eksisterende Hol kraftverk er blitt bygget, og etter at døgnreguleringen ble satt i verk. Figur 10 Naturbase- verneområder 25

Naturbasen viser få prioriterte naturtyper i området. Ingen av dem forventes å bli berørt av tiltaket og tiltakets hydrologiske konsekvenser. Ved Stolsmagasinet er det etablert et viktig område for hekkende våtmarksfugl, til tross for reguleringen. Ifølge naturbasen holder våtmarksfugl hovedsakelig til i grunnere områder i Stolsmagasinet, der noe vegetasjon har etablert seg ( mudderområder ). Storlom, smålom, bergand, svartand, sjøorre, sandlo og rødnebbterne er registrert som hekkefugler. Stokkand, krikkand og kvinand er observert. Myrsnipe, temmincksnipe, rødstilk, grønnstilk og dobbeltbekkasin er ifølge naturbasen registrert i området nord for magasinet. Jordugle og myrhauk har hekket i nærheten i år med rik tilgang på smågnagere. Selv om reguleringsgrensene ikke forandres er det mulig at forholdene for noen arter forbedrer eller forverrer seg etter utbyggingen. Figur 11 Naturbase - prioriterte naturtyper. Ingen prioriterte naturtyper forventes å bli berørt. Selv om vannføringen gjennom Tvistvatnet og Rødungen vil bli redusert forventes ingen vesentlige forandringer i fiskebestanden. For fisk, bunndyr og zooplankton forventes ingen endringer i Varaldsevatn og Rødungen. Hovsfjorden har fått stor betydning som rasteplass for vade- og sjøfugler etter at kraftverkene Hol 1 og Hol 2 ble bygget og døgnreguleringene ble iverksatt. Vanngjennomstrømningen og døgnreguleringen holder vannet åpent og forårsaker at store, grunne arealer oversvømmes daglig. Antageligvis fører dette til høy produksjon av bunndyr og næring og gode beiteforhold for mange vade- og sjøfugler. Miljøstatus viser registreringer av rødlisteartene knekkand, storlom, fiskemåke, vipe, strandsnipe, hettemåke, storspove, varsler, sjøorre og stjertand. 26

Ettersom reguleringsgrensene i Hovsfjorden vil forbli uforandret, antas det at sedimenteringsforholdene ikke kommer til å bli forandret. Det vil fortsatt være høy vannføring gjennom vinteren i Storåne. 7.7 VILT OG FISK Fugl Det viktigste fugleviltet i området er fjellrype i snaufjellet, lirype ved skogsgrensen og orr- og storfugl lenger ned i dalen. Vilt og villrein Hjort, rådyr og elg er vanlige i dalene, mens villreinen dominerer i snaufjellet. Naturbasen angir området langs Stolsmagasinet og videre langs vest- og sørsida av Rødungen som grenseområde for Nordfjella villreinområde. Det finnes også annet småvilt, som for eksempel rev og hare. Arbeidene med inntaket i Stolsmagasinet og landskapsdammene som skal erstatte eksisterende dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn, kan komme i konflikt med villreinen i anleggsfasen. Området er ikke kjent som kalvingsområde. E-CO har rutiner på å stoppe anleggsarbeid, dersom rein kan forstyrres av anleggsarbeidet. Figur 12 Villreinens leveområde (brunt) og trekkveger (grønnt). Kilde: www.dirnat.no -> Villreinbase 7.8 FISK OG FERSKVANNSORGANISMER Stolsmagasinet Stolsvatn er et godt fiskevann, og fisket baserer seg til dels på utsatt fisk. I tillegg til ørret finnes det også ørekyte, men ingen andre fiskearter. Fiskebestandene og ferskvannsbiologien i Stolsmagasinet er godt studert 5. Det er utført garnfiske, el-fiske og fiskebestanden er undersøkt på aldersfordeling, kondisjon, parasitter, ernæring 5 Bl.a. Tormodsgard og Skrattegard, 2010 27

(mageinnhold). Videre er planktonprøver tatt, gyteforhold vurdert og vannkvaliteten undersøkt. Skjoldkreps er den viktigste føden for ørreten i Stolsmagasinet. I noen deler av Stolsmagasinet dominerer derimot dyreplankton (Ceriodaphnia/Daphnia og gelekreps) som føde. I andre vann er linsekreps ørretens viktigste føde. Tettheten av ørretunger i strandsonen og rekrutteringen av ørret i Stolsmagasinet generelt er lavt. E-CO setter ut ørret i Stolsmagasinet i tråd med Fylkesmannens vedtak, i samarbeid med grunneierlag. Fiskemulighetene i området rundt inntaket i Stolsmagasinet vil forringes på grunn av økte vannstrømmer og usikker is vinterstid. Garnfiske vil ikke kunne gjennomføres nær inntaket. Det forventes små endringer for fisk. Tvistvatnet, Rødungen og Varaldsetvatn Juvåne mellom Mjåvatn og Tvistvatnet har ingen betydning som fiskestrekning, fordi den er bratt og steinete. I Rødungen og Varaldsetvatn finnes det ørret, røye og ørekyte. Fiskebestanden i Tvistvatnet er ukjent, men det antas at det finnes ørret og ørekyte. Redusert vanngjennomstrømning i Tvist vil trolig ikke påvirke fisket verken positivt eller negativt. I elva Rødungsåne fra Tvist til Rødungen er det vannføring gjennom hele året fra tilsiget til Tvist. Det antas at redusert tapping til Rødungen ikke har negative konsekvenser for fisk og fiske i Rødungen. Det antas ingen negative endringer for fisk som følge av et bunnmagasin i Rødungen. Urunda fra Stolsmagasinet til Greinefoss Denne elvestrekningen har ingen betydning som fiskeelv, selv om det trolig finnes ørret og ørekyte der. Redusert tapping fra Stolsmagasinet har ingen effekt på fisket, da periodene med tapping er korte. Storåne og Hovsfjorden Storåne til Hovsfjorden karakteriseres i dag som en god fiskeelv for ørret, særlig nedstrøms kraftverksutløpet for Hol 1. Det antas at tidvis økning i vannføringen i Storåne ikke vil ha konsekvenser for fisk. Det antas at en ny kanal med en senkning av Storåne et parti ved utløpet ikke vil ha konsekvenser for fisk. Det forventes heller ingen endringer for fisk i Hovsfjorden. 7.9 VANNFORSYNING OG FORURENSING Vannet i Stolsmagasinet er blitt grundig undersøkt i 2010. Undersøkelsesparametre var ph, konduktivitet, kalsium, aluminium, alkalitet og farge. Vannkvaliteten i magasinene er god og det er ingen tegn på forsurning. Det er ikke knyttet drikkevannsforsynings- eller resipientinteresser til de områder som tas i bruk. I nedbørfeltet til Stolsmagasinet finnes mange private hytter og andre reiselivsbedrifter, men forurensingsbelastningen er liten. I utbyggingsperioden forventes noe støy fra anleggsarbeidene i forbindelse med sprengningsarbeider, massetransport, tunnelventilasjon etc. Midlertidige utslipp til vann og vassdrag og forurensing i anleggsfasen vil være begrenset og underlagt bestemmelsene i forurensingsloven. Det vil søkes om utslippstillatelse, jf. kapittel 6.4. Etter at anlegget er satt i drift forventes ingen utslipp. 7.10 KULTURMINNEVERN Riksantikvarens database Askeladden viser registreringer av kulturminner. Tiltaket kommer ikke i direkte berøring med registrerte kulturminner. To planlagte deponier ligger i nærheten av kulturminner, men uten at de berører dem. 28

Figur 13 Registreringer av kulturminner nær planlagt deponi "sandtak" i Hovet. Kilde: Riksantikvarens "Askeladden" database. Figur 14 Registreringer av kulturminner ved avløpet til Hol 1 ved Storåne i Hovet. Kilde: Riksantikvarens "Askeladden" database. Eksisterende Hol 1 kraftverk er ikke klassifisert som kulturminne i Norsk kraftproduksjon. 7.11 JORD- OG SKOGBRUK Det drives ikke landbruk i området som vil bli berørt. 7.12 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Investeringene er foreløpig beregnet til ca. 750 millioner kr eksklusive finanskostnader. Det meste forventes å bli levert av norske leverandører. Bemanningen i anleggsfasen antas å bli ca. 50-60 mann i gjennomsnitt. Med en byggetid på 2 år kan antall årsverk anslås til 100-120. En del av bemanningen vil bli 29

rekruttert lokalt og regionalt. Mye av arbeidet i hovedentreprisen vil ventelig bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. Det forventes få eller ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift. I anleggsperioden vil kommunen få noe høyere skatteinntekter. Når anlegget kommer i drift, vil kommunen få inntekter fra naturressursskatt og eiendomsskatt som vil avhengige av markedsprisen for kraft. Naturressursskatten skal fases inn jevnt over 7 år, men etter dette vil skattene kunne utgjøre i størrelsesorden et par millioner kr pr. år. I tillegg kommer verdien av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft. Det skal også betales inntekts- og grunnrenteskatt til staten. 7.13 FRILUFTSLIVET OG REISELIVET Tiltaksområdet er viktig for friluftslivet og reiselivet selv om det er sterkt påvirket fra tidligere utbygging. I anleggsfasen vil tiltaket være knyttet til negative virkninger, med mer støy og transport. I driftsfasen vil tiltaket ha mange positive virkninger: normalt sett mindre tapping av Rødungen gjennom vinteren, erstatning med fjellandskapsdammer, for all framtid for dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn, som nå er to fremmedelementer i fjellet. Muligheten for garnfiske i umiddelbar nærhet til inntaket i Stolsvatn vil forringes. 8. AVBØTENDE TILTAK Det er foreslått følgende avbøtende tiltak som ledd i utbyggingsplanene: Erstatning av eksisterende dam Olsennvatn og eventuelt dam Mjåvatn med landskapsdammer. Synlige og fremmede betongkonstruksjoner i fjellandskapet vil fjernes en gang for alle. En egen søknadsprosess for disse vil gå parallelt med konsesjonsprosessen. Fastsetting av intern rutine i E-CO for magasindisponering slik at det normalt spares et bunnmagasin i Stolsvatn på ca. 30 Mm 3 og i Rødungen på ca. 35 Mm 3, som samlet om lag tilsvarer dagens bunnmagasin i Stolsvatn på 65 Mm 3. I svært tørre år vil E-CO kunne utnytte magasinene ned til LRV. Massedeponering i sandtak ved Statoil i Hol, slik at arealet kan istandsettes og bli næringsareal, i tråd med kommunens arealplan. Tverrslag ved dam Olsennvatn nær knuseverk og varig deponeringssted ( landskapsdam Olsennvatn), i stedet for et tverrslag langs Stolvassvegen. Ytterligere avbøtende tiltak vil bli foreslått når konsekvensene er utredet. 9. FORSLAG TIL UNDERSØKELSESPROGRAM Som grunnlag for antatte virkninger er det lagt til grunn at eksisterende reguleringer og kraftverk fortsatt vil være i drift, med de vilkår som følger med. Vassdraget har allerede vært regulert og bygd ut i ca. 60 år slik at en tilleggsutnyttelse som foreslått, anses bare å ha marginale virkninger for allmenne interesser. Forslaget til undersøkelsesprogrammet vil derfor framstå som annerledes enn et vannkraftprosjekt i et vassdrag som ikke er berørt av reguleringer og kraftutbygging i samme målestokk. Etter E-COs syn må undersøkelsesprogrammet innrettes mot nye og vesentlige virkninger i tiltaks- og influensområdet, og ikke de som allerede er en konsekvens av eksisterende reguleringer og kraftverk. De metoder som er skissert i NVEs veileder 3/2010 skal benyttes. Verdien av de berørte områdene og tiltakets konsekvenser skal klarlegges, både for anleggs- og driftsfasen. Forslag for utredningsprogram er basert på NVEs aktuelle disposisjon for forslag til utredningsprogram og samtaler med instanser som vil bli sentrale i saken, så som Hol 30

kommune, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Videre er DNs databaser, Riksantikvarens database "Askeladden" og lokal kunnskap og kjennskap til områdets bruk benyttet. 9.1 ALTERNATIVER Det vil kun utredes ett prosjektalternativ, slik som beskrevet i kapittel 3. 0-alternativet er dagens utbygging og drift av eksisterende kraftverk. 9.2 ELEKTRISKE ANLEGG OG OVERFØRINGSLEDNINGER Kapasitetsforholdene i overføringsnettet i området og behov for tiltak skal beskrives kort. Beskrivelsen skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer for kraftproduksjon i området. Nødvendige arbeider i forbindelse med utvidelsen av koblingsanlegget ved Hol 1 vurderes under de ulike fagtemaene på linje med de øvrige anleggsdelene. 9.3 HYDROLOGI De hydrologiske temaene som omtales nedenfor, skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene som skal gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen. Overflatehydrologi Grunnlagsdata utredes og presenteres i samsvar med NVEs veileder om Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker så langt det er relevant, jf veilederens del IV, pkt. 3.7. Vannføringen før og etter utbygging skal beskrives og/eller fremstilles på kurveform for reelle år ( vått, middels og tørt ) for følgende steder (som anses som relevant beslutningsunderlag): Urunda før samløp Flådøla og før inntak Greinefoss Juvåne nedstrøms dam Mjåvatn Rødungsåne nedstrøms Tvist Nedstrøms samløp Storåne og avløpet fra Hol 1 For Storåne nedstrøms avløpet vil vanndekket areal for ulike vannføringer utredes. For øvrige elver og vassdrag vil situasjonen før og etter utbyggingen være den samme og utredes derfor ikke. Det skal tas bilder av Juvåne, Rødungsåne, Urunda før samløp Flådøla, Urunda oppstrøms Greinefoss og Storåne nedstrøms samløpet med Hol 1 på ulike tallfestede vannføringer. Flomvannføring Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer, og det skal gis en vurdering av om skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon. Magasinvolum, magasinkart og fyllingsberegninger Magasinvolum og manøvreringsgrenser omtales og magasinkart vises. Kjente vannstandsvariasjoner i Stolsmagasinet og Rødungen vises i kurveform basert på siste 30-årsserie. Endringer i vannstander i Stolsmagasinet og Rødungen og fyllingskurver før og etter tiltaket skal vises ut fra aktuell magasinutnyttelse. Forventede endringer beskrives. Det skal tas bilder av Stolsvassmagasinet ved dammene Stolsvatn, Olsennvatn og Mjåvatn på ulike tallfestede nivåer og fra samme sted; nær kote 1082,5, kote 1085,6 og på kote 1091. 31

Driftsvannføring Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vannføringsforhold med mer) ut fra det planlagte driftsopplegget (jf beskrivelsene under Overflatehydrologi ), med spesiell vekt på Storåne nedstrøms avløpet til Hol 1. Minstevannføring Minstevannføring er tema i vilkårsrevisjonen. Det er lagt til grunn for meldingen at spørsmålet om minstevannføring håndteres innenfor vilkårsrevisjonen. Forutsetningen om at gjeldende vilkår for minstevannføring videreføres, skal tas inn i alle relevante hydrologiske beregninger og kurver og legges til grunn for vurderingene av konsekvenser for de øvrige fagtemaene. Dette gjelder også beregningene i forbindelse med produksjon og prosjektets økonomi, som inngår i prosjektbeskrivelsen. Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Dagens isforhold, vanntemperatur og lokalklima omtales basert på eksisterende kunnskap. Tiltakets antatte virkninger i anleggs- og driftsfasen beskrives kort og behov for avbøtende tiltak vurderes. Grunnvann Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives kort. Det skal redegjøres kort for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i anleggs- og driftsfasen. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.4 EROSJON OG SEDIMENTERING Tiltaket skal gjennomføres i et allerede regulert vassdragssystem og magasiner, og det forventes ikke endringer av erosjons- og sedimenttransporten. Temaet vurderes kortfattet sammen med hydrologivurderingene. Sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdraget i anleggs- og driftsperioden skal omtales. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.5 SKRED Temaet vurderes som lite relevant. Dagens forhold omtales og aktive prosesser og risiko for skred beskrives kort. Eventuelle konsekvenser som følge av en utbygging skal vurderes for anleggs- og driftsperioden. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.6 INNGREPSFRIE OMRÅDER Tiltaket vil ikke berøre områder som er nærmere enn 1 km fra inngrepsfrie områder. Temaet trenger derfor ikke å utredes. 9.7 LANDSKAP Utredningen skal beskrive landskapet i influensområdet på overordnet nivå. De overordnede trekkene ved landskapet beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap. Områdene som vil bli berørt av tiltak beskrives i større detalj: Stolsdammen, dam Olsennvatn og dam Mjåvatn, Urundstølen med eksisterende og utvidet tipp, sandtaket i Hovet, samt området rundt Hol 1. 32

Utredningen skal inkludere både natur- og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og for øvrig samordnes med og ses i lys av utredningen for kulturminner/kulturmiljø. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen i anleggs- og driftsfasen. Det skal legges vekt på å beskrive konsekvensene for verdifulle og viktige områder og innslag i landskapet. Inngrepene med størst landskapsmessig virkning skal visualiseres. Det skal vises på kart hvilke landskapsrom som blir påvirket. Alle planlagte massedeponier vises på kart og plasseringen tegnes på fotografi. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.8 NATURMILJØ OG NATURENS MANGFOLD For temaet naturmiljø og naturens mangfold vil influens- og tiltaksområdet i anleggsfasen være ved Stolsdammen og dam Olsennvatn (evt. dam Mjåvatn), Urundstølen (tverrslag og tipp), Hovet (adkomst og tippområder), Urunda nedstrøms Stolsdammen til samløpet med Flådøla og Storåne til Hovsfjorden. For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeidet og artsregistreringene. For hvert deltema skal mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Geofaglige forhold Det skal gis en kort beskrivelse av de fysiske formene i influensområdet. Løsmasser i influensområdet skal beskrives basert på NGUs løsmassekart, spesielt løsmasser i tilknytning til avløpet i Storåne og ved tippområder. Tiltakets konsekvenser for geofaglige forhold skal vurderes for anleggs- og driftsperioden. Beskrivelsene under geofaglige forhold skal utgjøre en del av grunnlaget for vurderingene rundt skred, sedimenttransport og erosjon. Naturtyper og ferskvannslokaliteter Verdifulle naturtyper, inkludert ferskvannslokaliteter, som blir berørt av fysiske inngrep eller hydrologiske endringer skal kartlegges og fotodokumenteres etter metodikken i DN-håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold) og DN-håndbok 15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter): Urunda fra dam Stolsvatn til samløp Flådøla Juvåne Området rundt avløpet til Hol 1 i Storåne Stolsdammen inntak og lukehus Dam Olsennvatn med tverrslag og evt. dam Mjåvatn Urundstølen med eksisterende tipp tverrslag og utvidelse Sandtak i Hovet Sandtak ved Statoil Området rundt Hol 1 koblingsanlegg og portal/adkomst. Naturtypekartleggingen sammenholdes med Truete vegetasjonstyper i Norge (jf. karplanter, moser, lav og sopp). Konsekvenser av tiltaket for naturtyper eller ferskvannslokaliteter skal utredes for anleggs- og driftsfasen. 33

Karplanter, moser og lav Det skal gis en enkel beskrivelse av de vanligste forekommende terrestriske vegetasjonstypene i influensområdet samt en kort beskrivelse av artssammensetning og dominansforhold: Urunda fra dam Stolsvatn til Flådøla Juvåne Området rundt avløpet til Hol 1 i Storåne Stolsdammen - lukehus Dam Olsennvatn med tverrslag og evt. dam Mjåvatn Urundstølen med eksisterende tipp tverrslag og utvidelse Sandak i Hovet og sandtak ved Statoil Området rundt Hol 1 koblingsanlegg og portal/adkomst. Beskrivelsen skal basere seg på Fremstad (1997), Vegetasjonstyper i Norge. Eventuelle truede vegetasjonstyper som blir berørt av fysiske inngrep eller som blir berørt av hydrologiske endringer skal identifiseres i henhold til Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) og gis en mer utfyllende beskrivelse. Ettersom magasinenes reguleringsgrenser forblir uendret vil det ikke være nødvendig å undersøke vannvegetasjonen. Utredningen skal vektlegge rødlistearter/arter som omfattes av DNs handlingsplaner, som blir berørt av fysiske inngrep eller hydrologiske endringer. Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser og lav skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Pattedyr Det skal gis en kort beskrivelse av hvilke pattedyr som forekommer i prosjektets influensområde. Beskrivelsen kan baseres på eksisterende kunnskap, samt intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal omtales spesielt. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Tiltakets konsekvenser for berørte pattedyr skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Fugl Det skal gis en beskrivelse av fuglefaunaen i prosjektets influensområde, med vekt på områder som blir direkte berørt, basert på eksisterende kunnskap og feltundersøkelser. Det skal legges spesiell vekt på eventuelle rødlistearter (gjelder hele tiltaksområdet), jaktbare arter, vanntilknyttede arter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Eventuelle reirlokaliteter av rødlistede rovfugler skal ikke kartfestes. Tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Fisk Undersøkelsene skal gi en oversikt over hvilke arter som finnes på berørte elvestrekninger og innsjøer, spesielt: Juvåne Storåne nedstrøms avløpet til Hol 1 til Hovsfjorden. 34

Stolsvatn og spesielt for anleggsfasen: Urunda ved og nedstrøms tipp Urundstølen Ryssebekken nedstrøms dam Olsennvatn Rødlistede arter, arter som omfattes av DNs handlingsplaner (for eksempel ål), anadrome fiskearter, storørretstammer og arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske skal gis en nærmere beskrivelse. Det skal gis en vurdering av gyte-, oppvekst og vandringsforhold på alle relevante elve- og innsjøarealer. Viktige gyte- og oppvekstområder skal avmerkes på kart. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning, rekruttering, ernæring, vekstforhold og kvalitet. Utredningen baseres på eksisterende undersøkelser. Lokalkunnskap og resultater fra tidligere undersøkelser skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensene av utbyggingen for fisk på de berørte elve- og innsjøarealene skal utredes for anleggs- og driftsfasen med vekt på eventuelle rødlistede arter, arter som omfattes av DN n handlingsplaner (for eksempel ål), arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske og storørretstammer. Fare for gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal vurderes. På elvestrekninger der viktige gyte- og oppvekstområder for fisk berøres, skal installering av omløpsventil i planlagte kraftverk vurderes. Utredningene for fisk skal ses i sammenheng med fagtemaet ferskvannsbiologi. Ferskvannsbiologi Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet og dyreplankton i berørte innsjøer og stilleflytende elvestrekninger med fokus på mengde, artsfordeling og dominansforhold. Forekomst av eventuelle rødlistede arter, dyregrupper/arter som er viktige næringsdyr for fisk og arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal vektlegges. Utredningen baseres på eksisterende undersøkelser i Stolsmagasinet. Tiltakets konsekvenser for bunndyr og dyreplankton skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Utredningene for ferskvannsbiologi skal ses i sammenheng med fagtemaet fisk. 9.9 SAMLET BELASTNING FOR NATURMANGFOLDET Tiltakets samlete belastning for naturmangfoldet skal vurderes. Vurdering kan konsentreres om de tiltak og inngrep som antas å kunne medføre negative virkninger for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper som er identifisert. For disse artene/naturtypene skal det primært vurderes om de aktuelle tiltakene og inngrepene kan påvirke de fastsatte forvaltningsmålene. Det skal også vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene/naturtypene kan bli vesentlig berørt. Vurderingene om samlet belastning skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer og utredede virkninger for naturmangfold. Artene og naturtypene som det siktes til fremgår av DN-håndbok 13, Norsk rødliste for naturtyper 2011, utvalgte naturtyper utpekt jf. naturmangfoldslovens 52, økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter utpekt jf. naturmangfoldslovens 23. 35

9.10 KULTURMILJØ Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltaks- og influensområdet. Det skal gjøres rede for status for kulturminnene og -miljøene når det gjelder kulturminneloven, plan- og bygningsloven og eventuelt pågående planarbeid. Alle områder som kan bli berørt av fysiske tiltak som graving, bygging, sprenging eller redusert vannføring skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 vil søkes avklart ifm konsekvensutredningen. Eksisterende og eventuelle nye funn skal beskrives og merkes av på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal vurderes. Verdien av og konsekvensene for kulturminnene og kulturmiljøene i området skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Utredningen skal samordnes med utredningene på Landskap og Friluftsliv. 9.11 FORURENSNING Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn Det skal gis en kort beskrivelse av dagens miljøtilstand for vannforekomstene som blir berørt, bl.a. basert på tilgjengelig dokumentasjon fra klassifisering/karakterisering iht vannforskriften. Eksisterende kilder til forurensning skal omtales. Utslipp til vann og grunn som tiltaket kan medføre skal beskrives. Det skal gjøres rede for konsekvenser av tiltaket for miljøtilstanden i alle berørte vannforekomster i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensene av endrete vannføringsforhold i berørte vassdrag skal vurderes med vekt på resipientkapasitet, vannkvalitet og mulige endringer i belastning. Eventuelle konsekvenser for vassdragenes betydning som drikkevannskilde/vannforsyning og for jordvanning skal vurderes. Potensiell avrenning fra planlagte massedeponier i eller nær vann/vassdrag skal spesielt vurderes i forhold til mulige effekter på fisk og ferskvannsorganismer. Risiko for utslipp av forurensende stoffer i anleggsperioden vurderes på bakgrunn av erfaring fra tilsvarende anleggsarbeider. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Dette omfatter eventuelle renseanlegg, utslippsreduserende tiltak eller planlagte program for utslippskontroll og overvåkning. Utredningen skal baseres på prøvetaking, analyse og databearbeiding etter anerkjente metoder og eksisterende informasjon. Annen forurensning Eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å absorbere støy omtales kort for strekningene som blir belastet av trafikk i anleggsperioden. Dagens luftkvalitet omtales kort. Tiltakets konsekvenser med tanke på støy, støvplager, rystelser og eventuelt andre aktuelle forhold skal utredes for anleggs- og driftsperioden, spesielt der dette vil forekomme nær bebyggelse. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 36

9.12 NATURRESSURSER Tiltak vil ikke berøre jord- og skogsbruksområder. Temaet utredes derfor ikke. 9.13 SAMFUNN Næringsliv og sysselsetting Dagens næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives kort. Effekten av tiltaket på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes kort. Det skal gis en mest mulig konkret angivelse av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall årsverk) i anleggs- og driftsfasen. Befolkningsutvikling og boligbygging Tiltakets virkning på befolkningsutvikling og boligbygging anses for å ikke være relevant og utredes derfor ikke. Tjenestetilbud og kommunal økonomi Dagens kommuneøkonomi skal beskrives kort. Det skal gis en kort og mest mulig konkret omtale av tiltakets konsekvenser for den kommunale økonomien. Sosiale forhold Sosiale forhold omtales kort og det skal gis en kort omtale av mulige konsekvenser for temaet. Helsemessige forhold Støy, støvplager, trafikkmessige ulemper og mulig økt risiko for ulykker knyttet til anleggsfasen skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.14 FRILUFTSLIV, JAKT OG FISKE Kvaliteter som har betydning for naturopplevelsen i området skal kort omtales, jf kapitlene om landskap, naturmiljø og kulturmiljø. Det skal kort gjøres rede for dagens bruk av områdene som vil bli berørt av fysiske inngrep og tiltakets influensområde. Dette inkluderer en beskrivelse av hvem som bruker det, hvilke aktiviteter som foregår, om området gir atkomst til andre områder av betydning for friluftsliv og om området er en del av et større friluftsområde. Det skal beskrives i hvilken grad viltforekomstene i området utnyttes og rekreasjonsverdien forbundet med dette. Det skal gis opplysninger om viktige fiskeplasser, samt eventuelle biotopjusterende og kultiverende tiltak av noe omfang. Det skal beskrives i hvilken grad fiskeressursene utnyttes og hvordan fisket er organisert. Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner, grunneiere og lokalt berørte. Mulige konsekvenser av tiltaket for friluftslivet skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Dette må ses i sammenheng med konsekvenser for landskap, natur- og kulturmiljø. Det skal bl.a. vurderes i hvilken grad tiltaket vil medføre endret bruk av området og hvilke brukergrupper som blir berørt. Det skal gis en kort vurdering om planlagte anleggsveger kan påvirke tilgjengeligheten og bruken av området. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.15 REISELIV Det antas at reiselivet vil berøres i svært liten grad. Det skal derfor gis en kort beskrivelse av innhold og omfang av reiseliv og turisme i området og framtidige planer. Natur- og kulturattraksjoner nær fysiske inngrep (inntak, påhogg) skal omtales og kartfestes. 37

Tiltakets konsekvenser for reiselivet skal utredes for anleggs- og driftsfasen ut ifra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av reiselivsattraksjonene. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 9.16 SAMLET BELASTNING Det skal gis en oversikt over eksisterende og planlagte inngrep innenfor et geografisk avgrenset område som går ut over influensområdet. Det skal gjøres en vurdering av samlet belastning (tidligere kalt sumvirkninger ) for tema der dette anses som konfliktfylt. Sentrale tema kan for eksempel være landskap, friluftsliv, naturmangfold og/eller reindrift. 9.17 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det skal gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket og undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Det er tilstrekkelig å peke på eventuelle områder der oppfølgende undersøkelser kan være aktuelle. 9.18 OPPLEGG FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING Det skal holdes nær kontakt med berørte instanser og organisasjoner. Dette gjelder særlig fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen, kommunen og lokale instanser/ressurspersoner med interesser i, eller kunnskap om relevante fag eller forhold. Det skal legges opp til en medvirkningsprosess som innebærer samtaler og arbeids-/ informasjonsmøter i nødvendig grad med de berørte parter i tillegg til de offentlige høringene og informasjonsmøtene. Informasjon om prosjektet skal legges ut på søkers nettsider. 10. SAKSGANG OG FREMDRIFT 10.1 HENSIKT MED MELDINGEN OG SENERE KONSESJONSSØKNAD Alle vannkraftsaker med produksjon over 40 GWh skal meldes etter forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Meldingen utarbeides på grunnlag av tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet, og skal, i den grad planleggingen danner grunnlag for det, beskrive tiltaket og tiltakets virkninger. Dette vil ofte være en første redegjørelse og informasjon for berørte parter, myndigheter, lokalsamfunn og interesseorganisasjoner. Meldingen skal også inneholde tiltakshavers forslag og vurdering av hvilke undersøkelser som bør settes i verk for å utrede vesentlige og usikre virkninger. Ut fra dette forslaget, og gjennom høring av meldingen, vil myndighetene fastsette et endelig konsekvensutredningsprogram. Meldingen kan også beskrive alternative løsninger til hovedplanen for å gi myndighetene grunnlag for å vurdere flere måter enn utbygging kan gjennomføres på. 10.2 VIDERE SAKSGANG Melding og konsekvensutredning blir behandlet etter reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i meldingen rede for sine planer, og beskriver hvilke konsekvensutredninger vurderes å være nødvendige. Formålet med meldingen er 38

å informere om planene å få tilbakemelding på forhold som tiltakshaver bør vurdere i den videre planleggingen å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet skal utformes Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene og være tilgjengelig på E-COs kontor i Hol. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlasting på www.nve.no/vannkraft i høringsperioden. En papirversjon kan fås ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan komme med uttalelse. Uttalelsen kan sendes via nettsiden www.nve.no/vannkraft, på sakens side, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på www.nve.no/konsesjonsnyheter og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil tiltakshaver sende søknaden med konsekvensutredning til NVE. NVE vil sende saken på høring til de samme forvaltningsorgan og interesseorganisasjoner som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldinga. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. NVE vil også arrangere et nytt åpent folkemøte. Etter en ny høringsrunde vil NVE arrangere en sluttbefaring og deretter utarbeide innstilling i saken. Innstillingen blir sendt til Olje- og energidepartementet (OED) for sluttbehandling. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til nve@nve.no, eller NVE, Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Kontaktperson: Jakob Fjellanger, jfj@nve.no, tlf. 09757. Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: E-CO Energi AS, Postboks 1050 Sentrum, 0104 Oslo. Kontaktperson: Halvor Kr. Halvorsen, halvor.halvorsen@e-co.no, tlf 24 11 65 00 10.3 FRAMDRIFT Framdriften vil i hovedsak være avhengig av tiden som konsesjonsbehandlingen tar. Ettersom foreliggende prosjekt er et opprustings- og utvidelsesprosjekt innenfor en eksisterende regulering, regnes det med en relativt rask konsesjonsbehandling. 39

Tiltakshaver anser følgende fremdrift for å være realistisk: Tabell 8 Antatt framdrift Melding Høring Konsekvensutredning Konsesjonssøknad Konsesjonsbehandling Vedtak Detaljprosjektering Anbudsprosess Byggeperiode 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Vedlegg 1: Hol 1 før og etter utbygging 40

42 E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo