HOL 1 STOLSVATN KONSESJONSSØKNAD

Transkript

1 HOL 1 STOLSVATN KONSESJONSSØKNAD HOL 1 STOLSVATN KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG

2

3 Hol og Ål kommuner Konsesjonssøknad med konsekvensutredning 10. mars 2014

4 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks Oslo Att: Jakob Fjellanger Dato: Deres ref: NVE kv/jfj Søknad om konsesjon for Hol 1 Stolsvatn kraftverk (E-CO) ønsker å forbedre ressursutnyttelsen i vassdragene i Hol og har derfor planer om å utvide kraftverket Hol 1 i Hol kommune med ett aggregat til, kalt Hol 1 Stolsvatn. Prosjektet er konsekvensutredet etter utredningsprogrammet fastsatt i brev fra NVE datert 14. juni 2012 og vi viser til konsekvensutredningen for en nærmere omtale av prosjektet. Det søkes med dette om følgende tillatelser: Etter lov av 24. november 2000 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8 til bygging og drift av Hol 1 Stolsvatn kraftverk og Varaldset pumpestasjon hovedsakelig i samsvar med omsøkte planer. Etter lov av 29. juni 1990 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) om omsetningskonsesjon etter 4-1 og om anleggskonsesjon etter 3-1 til bygging og drift av Hol 1 Stolsvatn kraftverk med tilhørende koblingsanlegg og kraftledninger som er nevnt i søknaden. Etter lov av 14. desember 1917 om vasdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) 2 om etablering av inntak i Stolsvatn som øker vannkraften i Holsreguleringene med ca naturhestekrefter i forhold til eksisterende reguleringer. Etter lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) 2 nr. 51, jf. vannressursloven 51, om ekspropriasjonstillatelse til nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket slik prosjektet er beskrevet i medfølgende dokument og i den grad det ikke oppnås å inngå minnelige avtaler med grunneiere om erverv eller leie av grunn, samt etter samme lov 25 om tillatelse til å ta i bruk areal og retter før skjønn er holdt eller avtale inngått med grunneiere eller rettighetshavere (forhåndstiltredelse). Side 2

5

6 Sammendrag Regjeringen ønsker å legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjon (St.meld. nr. 18 ( ) Om forsyningssikkerhet for strøm mv.) Dette gjelder spesielt vassdrag som allerede er regulert og utbygd. Det vises videre til elsertifikatloven som trådte i kraft som skal bidra til økt utbygging av fornybar energi. E-CO ønsker å utnytte eksisterende regulering og infrastruktur i Hol til å forbedre utnyttelsen av vannressursene i Holsreguleringen. Det bygges et aggregat i tilknytning til Hol 1 kraftstasjon, kalt Hol 1 Stolsvatn. Det nye aggregatet vil utnytte vannressursene i Holsreguleringen bedre en i dag, både når det gjelder eksisterende magasinkapasitet og fallhøyde. Med relativt små inngrep vil utnyttelsen av vannet i et allerede utbygd vassdrag kunne bedres. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt (O/U). Inntaket vil ligge i Stolsmagasinet rett ved dam Stolsvatn i Hol kommune. Det vil bygges en ny tunnel i fjell i tilnærmet rett linje til tipp Urunda, og videre derfra i rett linje mot Rue i Hovet. Kraftstasjonen vil bli liggende i fjell i tilknytning til kraftstasjonen Hol 1 i Hovet. Kraftstasjonen vil ha utløp til Storåne rett nedstrøms dagens utløp. Steinmasser fra den nye tunnelen og kraftstasjonen vil plasseres nær eksisterende inngrep, deponier og massetak. I Holsreguleringen er det ikke krav om slipp av minstevannføring eller magasinrestriksjoner utover grenser for HRV og LRV. E-CO har gjort en vurdering av miljøverdier og konsekvenser som har fremkommet i konsekvensutredningene opp mot økt flomfare, driftsrestriksjoner og konsekvenser for produksjon som følge av innføring av eventuelle restriksjoner. På bakgrunn av dette foreslår E-CO innføring av minstevannføringer i sommersesongen fra dam Stolsvatn til Urunda på 250 l/s og fra dam Mjåvatn til Juvåne på 100 l/s. Det foreslås også å innføre et vilkår som tilsier at Rødungen skal ligge på kote 1012 innen med stor sannsynlighet. Med disse forutsetningene vil Hol 1 Stolsvatn gi ca. 72 GWh ny årlig kraftproduksjon i Hol 1, og 80 GWh ny vinterkraftproduksjon (og 8 GWh redusert sommerkraftproduksjon). Konsekvensene for miljø og samfunn som følge av kraftverket, vil være knyttet til anleggsarbeid, deponering av masser, dels endret vannføring i Juvåne, Storåne og Urunda og noe endret magasindisponering og oppfylling i Stolsvatn og Rødungen. I Stolsmagasinet inkludert Mjåvatn, Frosen og Olsennvatn vil det vanligvis blir spart et bunnmagasin på ca. 35 millioner m 3 mot ca. 65 millioner m 3 i dag. I Rødungen vil det vanligvis innføres et bunnmagasin på ca. 5 millioner m 3. I Rødungen vil magasinet de fleste år ligge noe høyere på forsommeren, og fylles til omtrent samme tid som i dag. Det installeres en pumpe mellom Varaldsetvatn og Rødungen som bidrar til denne oppfyllingen. Konsekvensene for miljø og samfunn er generelt forholdsvis små, noe som i stor grad gjenspeiler at vassdraget allerede er utbygd og til dels sterkt påvirket, og at de fleste arealene der det gjøres arealinngrep allerede er påvirket av vassdragsutbygginger. For miljø og samfunn er det i hovedtrekk utredet tre scenarioer. Scenario 1 er uten krav til minstevannføringer og magasinrestriksjoner utover dagens grenser for LRV og HRV. Scenario 2 er basert på de minst strenge krav til restriksjoner som er stilt fra NVE både for magasinfylling og slipp av minstevannføring, mens scenario 3 er basert på høye minstevannføringer og strenge krav til restriksjoner stilt av NVE. Restriksjonene i de tre Side 4

7 scenarioene, samt omsøkt løsning, og hovedkonklusjonene for de utredede fagtemaene er vist i tabellene under. Forutsatte restriksjoner for de tre ulike scenarioene og omsøkt løsning Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Omsøkt løsning Stolsvatn LRV og HRV som i dag Over kote 1085 i perioden Over kote 1090 i perioden LRV og HRV som i dag Rødungen LRV og HRV som i dag Over kote 1012 i perioden Over kote 1020 i perioden Over kote 1012 innen med stor sannsynlighet Minstevannføring fra dam Stolsvatn l/s over kote 1087 (som i dag) 0,26 m 3 /s hele året (alminnelig lavvannføring) 2,61 m 3 /s sommer 0,2 m 3 /s vinter (5-persentiler) 250 l/s i perioden Minstevannføring fra Greinefoss Ingen mvf. 0,26 m 3 /s hele året (alminnelig lavvannføring) 2,61 m 3 /s sommer 0,2 m 3 /s vinter (5-persentiler) Ingen mvf Minstevannføring fra dam Mjåvatn Ingen mvf. 0,02 m 3 /s hele året (alminnelig lavvannføring) 0,2 m 3 /s sommer 0,02 m 3 /s vinter (5-persentiler) 100 l/s i perioden Samlede konsekvenser for hvert fagtema for de ulike scenarioene Fagtema Samlet konsekvens for Hol 1 Stolsvatn Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Erosjon og Liten positiv Liten positiv Liten negativ sedimenttransport Skred Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Landskap Middels negativ Middels/liten Middels positiv negativ Naturmiljø Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig Ubetydelig/liten positiv Fisk og Liten negativ Liten negativ Ubetydelig ferskvannsorganismer Kulturminner og kulturmiljø Liten negativ Liten negativ Ubetydelig Forurensing Liten negativ Ubetydelig/liten Ubetydelig negativ Mineraler og Lite positiv Liten positiv Liten positiv masseforekomster Friluftsliv Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig Ubetydelig/liten positiv Næringsliv og sysselsetting Små positive Små positive Små positive Sosiale og helsemssige Små negative Små negative Små negative forhold Kommunal økonomi Middels positive Middels positive Middels positive Befolkningsutvikling og Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig bosetting Reiseliv Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Side 5

8 Innhold SØKNAD OM KONSESJON FOR HOL 1 STOLSVATN KRAFTVERK... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER BEGRUNNELSE FOR TILTAKET BESKRIVELSE AV TILTAKSOMRÅDET EKSISTERENDE VANNKRAFTANLEGG FREMSTILLING AV TILTAKET HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET KRAFTVERKET KOSTNADSOVERSLAG PRODUKSJONSBEREGNINGER OG ANDRE DRIFTSMESSIGE FORDELER ANDRE SAMFUNNSMESSIGE FORDELER MINSTEVANNFØRINGER MAGASINRESTRIKSJONER FORESLÅTTE KONSESJONSVILKÅR E- COS INTERNE TAPPERUTINER HYDROLOGI GRUNNLAGSDATA VANNSTANDS- OG VANNFØRINGSENDRINGER FLOMMER VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA GRUNNVANN AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD AREALBRUK EIENDOMSFORHOLD FORHOLD TIL DET OFFENTLIGE FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER FORHOLDET TIL SAMLA PLAN NØDVENDIGE TILATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER FREMDRIFTSPLAN OG SAKSBEHANDLING OM KONSEKVENSUTREDNINGENE METODE UTREDEDE SCENARIOER/ALTERNATIV KONSEKVENSER FOR EROSJON OG SEDIMENTTRANSPORT DAGENS SITUASJON UNDER UTBYGGING ETTER UTBYGING KONSEKVENSER FOR SKRED KONSEKVENSER FOR LANDSKAP STOLSVATN RØDUNGEN VARALDSETVATN JUVÅNE URUNDA MELLOM DAM STOLSVATN OG GREINEFOSS URUNDA NEDSTRØMS GREINEFOSS STORÅNE, HOVSFJORDEN OG HOLSFJORDEN...68 Side 6

9 9.8 ANLEGGSSTED URUNDA STASJONSOMRÅDE HOL OG DEPONIER I BYGDA KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ OG NATURENS MANGFOLD STOLSVATN RØDUNGEN VARALDSETVATN URUNDA MELLOM DAM STOLSVATN OG GREINEFOSS URUNDA NEDSTRØMS GREINFOSS JUVÅNE STORÅNE, HOVSFJORDEN OG HOLSFJORDEN KONSEKVENSER FOR FISK OG FERSKVANNSBIOLOGI STATUS OG VERDIVURDERING VURDERING AV KONSEKVENSER KONSEKVENSER FOR KULTURMILJØ STOLSVATN RØDUNGEN VARALDSETVATN URUNDA MELLOM DAM STOLSVATN OG GREINEFOSS URUNDA NEDSTRØMS GREINEFOSS STORÅNE, HOVSFJORDEN OG HOLSFJORDEN KONSEKVENSER FOR FORURENSING DAGENS SITUASJON TILTAKETS OMFANG OG KONSEKVENS JUVÅNE STORÅNE, HOVSFJORDEN OG HOLSFJORDEN KONSEKVENSER FOR NATURRESSURSER MINERALER OG MASSEFOREKOMSTER FERSKVANNSRESSURSER KONSEKVENSER FOR SAMFUNN NÆRINGSLIV, SYSSELSETTING OG KOMMUNAL ØKONOMI TRAFIKKBELASTNING PÅ FV REISELIV KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV STOLSVATN RØDUNGEN VARALDSETVATN URUNDA MELLOM STOLSVATN OG GREINEFOSS URUNDA NEDSTRØMS GREINEFOSS JUVÅNE STORÅNE, HOVSFJORDEN OG HOLSFJORDEN SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER OG ANBEFALTE LØSNINGER SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER MULIGE KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN ANBEFALTE LØSNINGER FOR MAGASINRESTRIKSJONER I FAGUTREDNINGENE ANBEFALTE LØSNINGER FOR MINSTEVANNFØRINGER I FAGUTREDNINGENE ANDRE FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK SØKERS KOMMENTARER TIL FAGUTREDNINGENE SAMLET BELASTNING Side 7

10 Vedlegg Vedlegg 1 Utbyggingsplan Vedlegg 2 Enlinjeskjema Vedlegg 3.1 Fotografier av ulike vannføringer i Urunda Vedlegg 3.2 Fotografier av ulike vannføringer i Juvåne Vedlegg 3.3 Fotografier av ulike vannstander i magasinene Vedlegg 4 Visualiseringer Vedlegg 5 Fastsatt utredningsprogram for Hol 1 Stolsvatn kraftverk Vedlegg 6 Brev fra Hallingdal Kraftnett AS vedrørende nettilknytning av Varaldset pumpestasjon Fagrapporter som KU-en bygger på Fagrapport Hydrologi. Lancaster, Norconsult. Fagrapport Vanntemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvann. Erosjon og sedimenttransport. Skred og Geofaglige forhold. Markhus, Norconsult. Fagrapport Landskap. Berg og Kikreit, Norconsult. Fagrapport Naturmiljø. Simonsen, Norconsult. Fagrapport Fisk og ferskvannsorganismer. Bendixby og Sandem, Norconsult. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Guttormsen, NIKU. Fagrapport Forurensing. Simonsen, Norconsult. Fagrapport Naturressurser. Hyttborn, Norconsult. Fagrapport Samfunn. Riise, Norconsult. Fagrapport Friluftsliv. Riise, Norconsult. Side 8

11 1. Innledning 1.1 Presentasjon av tiltakshaver er Norges nest største vannkraftprodusent med en middelproduksjon på 9,7 TWh pr. år, noe som tilsvarer kraftbehovet til ca husstander. E-CO eier og forvalter kraftverk over hele Sør-Norge, og har Hallingdal som et av sine kjerneområder. I tillegg eier E-CO 100 % i Oslo Lysverker, 61 % i Oppland Energi, 40 % i Opplandskraft, 67 % i Vinstra kraftselskap, 50 % i Embretsfosskraftverkene og 25 % i Norsk Grønnkraft. E-CO har 175 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo, produksjonsanleggene i Hallingdal og Aurland og Mørkfoss-Solbergfoss i Askim. er i sin helhet eid av E-CO Energi Holding AS, som igjen er heleid av Oslo kommune. Spørsmål knyttet til prosjektet kan rettes til : Halvor Kr. Halvorsen, tlf , epost: halvor.halvorsen@e-co.no 1.2 Begrunnelse for tiltaket Regjeringen ønsker å legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjon (St.meld.nr. 18 ( ) Om forsyningssikkerhet for strøm mv.). Dette gjelder spesielt vassdrag som allerede er regulert og utbygd. Regjeringen har inngått avtale om et felles norsk-svensk elsertifikatmarked med mål om 26,4 TWh økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder innen Norge har innenfor EØSavtalen forpliktet seg til å øke sin fornybarandel til 67,5 % innen 2020 fra et nivå på 58 % i Et viktig virkemiddel for å etterleve forpliktelsen, er økt fornybar elektrisitetsproduksjon. En utvidelse av kraftverket Hol 1 (med aggregatet Hol 1 Stolsvatn) vil gi om lag 72 GWh ny og godt regulert kraft til en akseptabel kostnad ut fra markedsutsiktene som forventes for kraftproduksjonsvariasjon, balanse- og regulerkraftytelser. Prosjektet er et opprustings- og utvidelsesprosjekt (O/U). Hovedbegrunnelsen for at E-CO ønsker å gjennomføre den planlagte utbyggingen, er å øke E- COs og lokale verdiskapning basert på en bedre utnyttelse av regionens ressurser i et allerede utbygd og regulert vassdragsområde. Utbyggingen er et viktig ledd i E-COs strategi for å utnytte og utvikle eksisterende reguleringer best mulig i et langsiktig perspektiv. Det norske og nord-europeiske kraftsystemet vil få store tekniske utfordringer ved storskala utbygging av uregulerbar vindkraft og vannkraft, en konsekvens av elsertifikatmarkedet og gradvis utfasing av termisk grunnlast (kullkraft). Aggregatet Hol 1 Stolsvatn vil bidra til å stabilisere kraftsystemet gjennom å kunne tilby balanse- og regulerkrafttjenester til systemoperatøren (Statnett). Den økte energiproduksjonen vil kvalifisere til elsertifikater og bidra til Norges forpliktelser overfor EUs fornybardirektiv. I en større sammenheng vil utbyggingen gi et positivt bidrag til effektbalansen og kraftbalansen i Norge basert på CO 2 -fri, fornybar energiproduksjon. Side 9

12 En gjennomføring av prosjektet legger også til rette for at rørgatene i dagens Hol 1 kraftverk vil kunne legges i fjell i framtiden. Tiltaket vil også gi næringslivet i regionen mulighet for å utnytte løse steinmasser lagret i eksisterende massetak over en lengre periode. Prosjektet gir betydelige positive gevinster både på nasjonalt og lokalt nivå. Vassdraget har allerede vært regulert og bygd ut i ca. 60 år slik at foreslått tilleggsutnyttelse ifølge konsekvensutredningen vil få små virkninger for allmenne interesser. Miljø- og samfunnskonsekvensene av tiltaket anses derfor å være akseptable. Det såkalte "0-alternativet" eller ingen utbygging vil i dette tilfellet si at planene skrinlegges og at Holkraftverkene drives som før. Resultatet av 0-alternativet vil bli at det bidraget til energi- og effektbalansen som utbyggingen representerer, må skaffes på annen måte. 1.3 Beskrivelse av tiltaksområdet Tiltaksområdet ligger i øvre deler av Hallingdal, og strekker seg fra Stolsmagasinet i nordvest til Hovsfjorden i øst og ligger i Hol og Ål kommuner i Buskerud fylke (se Figur 1-1). Figur 1-1 Tiltaksområdet øverst i Hallingdal markert med rød sirkel. Tiltaksområdet omfatter Stolsmagasinet og elva Urunda som renner ut fra Stolsvatn i vest, Juvåne som renner ut fra Mjåvatn i øst, magasinet Rødungen som ligger nedstrøms Juvåne og magasinet Varaldsetvatn som er dagens inntaksmagasin for Hol 1 Votna. Tverråne, Storåne og Varaldsetåne, som renner ut av henholdsvis Bergsjø, Rødungen og Varaldsetvatn og samles i elva Votna ved Skardsgardhagen, blir i ubetydelig grad påvirket. Side 10

13 Denne delen av tiltaksområdet omfatter deler av fjellområdet Skarveheimen i et område like sør for Reinskarvet. I tillegg omfatter tiltaket Storåne fra dagens utløp av Hol 1 kraftverk til Hovsfjorden. Deler av tiltaksområdet i fjellet er benyttet av hytteeiere og friluftslivutøvere, mens den delen av tiltaksområdet som ligger i dalbunnen ligger langs fv. 50 med spredt bebyggelse i hovedsak på nordøstsiden av vassdraget. 1.4 Eksisterende vannkraftanlegg Vannkraftkildene i Hallingdal er tatt i bruk over en sammenhengende anleggsperiode fra 1940 til 1967, og det ble i alt bygget ni kraftverk i Oslo Lysverkers regi. De store utbyggingene omfatter Holsutbyggingen (Hol 1, 2 og 3) og Hemsilutbyggingen (Brekkefoss, Gjuva, Hemsil 1 og 2) og Uste/Nes utbyggingen (Uste og Nes). I tillegg utnytter Ørteren kraftverk (Hol kommune 1967) og Ustekveikja (1983) eksisterende reguleringer i nedslagsfeltet til Usta kraftverk. Ål kommune har også modernisert Ål kraftverk, og utnytter nå restvannføringen i Hallingdalselva etter at Nes kraftverk ble igangsatt. Tabell 1-1 nedenfor viser oversikt over de største kraftverkene i Hallingdal, mens Figur 1-2 viser plassering av dagens Hol 1 kraftverk og det nye Hol 1 Stolsvatn kraftverk. Tabell 1-1 Hoveddata for de største eksisterende kraftverk i Hallingdal 1. Kraftstasjon Ytelse (MW) Midlere årsproduksjon (GWh) Eier Hol E-CO Energi Hol E-CO Energi Hol E-CO Energi Hemsil E-CO Energi Hemsil E-CO Energi Gjuva 9 32 E-CO Energi Brekkefoss 2 9 E-CO Energi Lya 5 19 E-CO Energi m.fl. Usta E-CO Energi m.fl. Nes E-CO Energi m.fl. Ørteren Hol kommune Ustekveikja Hol kommune/eb Ål 2 10 Ål kommune Sum Hallingdal Hele vassdraget, som vil bli berørt av utbyggingen av Hol 1 Stolsvatn, er i dag regulert og utnyttet til energiproduksjon i Holsreguleringen. Holsreguleringen omfatter kraftutbyggingen og vassdragsreguleringene i de to sideelvene til Hallingsdalselva, Storåne/Holsåne og Votna i Hol og Ål kommuner og omfatter kraftverkene Hol 1, Hol 2 og Hol 3. Oslo kommune ved Oslo Lysverker fikk i 1948 tillatelse til å regulere Storåne (den gang kalt Holselva) og Votna og overføre Votna til Holselva m.v. Tillatelsen frå 1948 erstattet tre midlertidige tillatelser fra perioden mellom 1940 og I 1960 fikk Oslo Lysverker tillatelse til å døgnregulere Hovsfjorden og Holsfjorden. 1 Tall bl.a. fra E-COs tekniske beskrivelse av kraftverk. Side 11

14 Hol 1 kraftverk består av 18 vann som i sin tid ble regulert ved senking og/eller oppdemming. Stolsmagasinet er det største magasinet og består av de opprinnelige Mjåvatn, Lille Frosen, Store Frosen og Buvatnet som opprinnelig rant til Votna (sperret av dam Mjåvatn) og Olsennvatn, Lille Stolsvatn, Søndre Stolsvatn, Nordre Stolsvatn, Stolstjern, Djupvatn, Riskevatn, Bjørnsendvatn, Svaravatn og Gjeitevatn som alle rant naturlig til Urunda (sperret av dam Stolsvatn). Stolsvatn bunnmagasin er en vanlig brukt betegnelse på de siste ti vannenes volum under kote 1085,6. De øvrige magasinene i Hol 1 kraftverk er Bergsjø, Rødungen, Varaldsetvatn og Strandavatn. Tabell 1-2 viser nøkkeldata for reguleringsmagasinene. Tabell 1-2 Nøkkeldata for reguleringsmagasinene i eksisterende Hol 1 kraftverk. Øvre Nedre Oppdemming Senking Reguleringhøyre Reguleringsvolum moh. moh. m m m mill. m 3 Stolsmagasinet 1091,0 1078, ,0 219,0 Bergsjø 1081,5 1070,5 2,5 8,5 11,0 12,8 Rødungen 1022,0 999,0 11,0 12,0 23,0 79,3 Varaldsetvatn 1005,0 997,0 6,0 2,0 8,0 6,4 Strandavatn 978,0 950,0 28,0 0 28,0 554,0 Sum 871,5 Side 12

15 Figur 1-2 Oversikt over dagens Hol 1 kraftverk markert med svarte linjer (tunneler) og nye Hol 1 Stolsvatn kraftverk markert med rød linje (tunnel). Kart: Tre dammer ble bygget for å etablere Stolsmagasinet: dam Mjåvatn, dam Stolsvatn og dam Olsennvatn. Fra dam Stolsvatn kan overskuddstilsig og bunnmagasin tappes til Greinefossinntaket og videre til Strandavatn. Fra dam Mjåvatn kan vann tappes via Juvåne til Rødungen. Fra dam Olsennvatn har det aldri vært tappet. Mellom flere av vannene i Stolsmagasinet er det kanalisert. Ved dammen i Bergsjø er det tappeluke hvor vannet tappes i tunnel et kort stykke før det følger et kunstig elveleie til Rødungen. Rødungen har to dammer. Ingen av dem har tappe- eller flomluker, men den minste har flomoverløp. Vannet fra Rødungen overføres i tunnel til Varaldsetvatn. Varaldsetvatn er inntaksmagasinet til Hol 1 Votna, og vannet fordeles via overføringstunnelen i to trykksjakter til hvert sitt aggregat. Strandavatn tappes til Hol 1 Urunda via en overføringstunnel som også tar inn bekkeinntakene Sisseldøla, Stuvbekken og Greinefoss. Vannet fordeles i to trykksjakter til hvert sitt aggregat. Det er felles avløpstunnel for alle de fire aggregatene i Hol 1. Fra Hol 1 renner vannet i Storåne en kort strekning ned til Hovsfjorden. Fra Hovsfjorden tappes vannet i tunnel til Hol 1I. Avløpet er i Holsfjorden. Fra Holsfjorden tappes vannet til Hol 3 og videre til Strandafjorden. Side 13

16 Vannet fra bekkeinntakene kan enten ledes til Hol 1 Urunda for produksjon eller til Strandavatn for magasinering. Greinefoss, som ligger i Urunda, tar inn lokaltilsiget og vann tappet fra Stolsmagasinet. De to andre bekkeinntakene tar bare inn lokaltilsiget. Urunda renner ut i Storåne oppstrøms avløpet fra Hol 1, mens Sisseldøla og Stuvbekken renner ut i Storåne mellom Bry og avløpet til Hol 1. De berørte elvestrekningene er: Votna med sideelvene/bekkene fra Bergsjø, Rødungen og Varaldsetvatn Juvåne mellom Stolsmagasinet og Rødungen Urunda fra Lille Stolsvatn (del av Stolsmagasinet) til Storåne med sidebekk fra Olsennvatn (del av Stolsmagsinet) Storåne/Holselva mellom Strandavatn og Holsfjorden/Holsåne Sisseldøla og Stuvbekken Hol 1 Votna kom i drift i 1949 og utnytter en maksimal fallhøyde på 408 m fra inntaket i Varaldsetvatn til avløpskanalen i Storåne ved Hovsfjorden. Hol 1 Urunda ble satt i drift i 1955 og 1956 og utnytter en maksimal fallhøyde på 380 m fra Strandavatn til avløpskanalen i Storåne. Hol 1 Votna utnytter en maksimal vannføring på 31 m 3 /s og har en installasjon på 110 MW. Hol 1 Urunda utnytter maksimalt en vannføring på 32 m 3 /s og har en installasjon på 98 MW. Hol 2 med en installasjon på 26 MW utnytter 48 m fall mellom Hovsfjorden og Holsfjorden og har en slukeevne på 67 m 3 /s. Hol 3 med to aggregat på til sammen 60 MW utnytter 98 m fall mellom Holsfjorden og Strandafjorden og slukeevnen er 75 m 3 /s. Hol 2 kom i drift i 1957 og Hol 3 året etter. Lenger ned i vassdraget har Nes kraftverk (250 MW) stor nytte av reguleringene. Andre kraftverk i vassdraget som har nytte av reguleringene, er Ramfoss og Kaggefoss kraftverk i Snarumelva og Embretsfoss, Døvikfoss og Holmen-Hellefoss kraftverk i Drammenselva. I et middelår produserer Holsverkene 1048 GWh fordelt på Hol 1 med 725 GWh, Hol 2 med 95 GWh og Hol 3 med 228 GWh. Side 14

17 2. Fremstilling av tiltaket 2.1 Hoveddata for kraftverket Det vil etableres et nytt inntak i Stolsmagasinet som vil øverføre vann via en ny tunnel til en ny kraftstasjon i fjell like ved eksisterende Hol 1 kraftverk. Avløpet vil ligge like ved eksisterende avløp for Hol 1 i Storåne. Tiltaket er vist i Tabell 2-1, Figur 2-1 og Vedlegg 1. Tabell 2-1 Hoveddata for kraftverket TILSIG Nedbørfelt km 2 297* Årlig tilsig til inntaket mill. m 3 314* Middelvannføring Urunda/Juvåne m 3 /s 7,9/0,6** Alminnelig lavvannføring Urunda/Juvåne m 3 /s 0,26/0,02** 5-persentil sommer Urunda/Juvåne m 3 /s 0,61/0,21** 5-persentil vinter Urunda/Juvåne m 3 /s 0,20/0,02** KRAFTVERKET Inntak, høyeste/laveste vannstand moh. 1091/1078 Inntaksvannet, volum mill. m Avløp moh. 597,5*** Midlere brutto fallhøyde m 491,5 Slukeevne, maks. m 3 /s 32 Slukeevne, min. m 3 /s ca.10 Planlagt minstevannføring Urunda, m 3 /s 0,25 Planlagt minstevannføring Juvåne, hele året m 3 /s 0,02 Tunnel, tverrsnitt, tilløpstunnel/avløpstunnel m 2 25/25 Tunnel, lengde, tilløpstunnel/avløpstunnel km 15,3/1,0 Installert effekt, maks MW 140 NY PRODUKSJON**** Produksjon, vinter GWh 80 Produksjon, sommer GWh -8 Produksjon, årlig middel GWh 72 ØKONOMI Utbyggingskostnad eksl. finansiering mill. kr 780 Utbyggingspris kr/kwh 10,8 Utbyggingskostnad fordelt på energi og effekt: mill. kr ved Energiandelen 5 kr/kwh 360 Effektandelen mill. kr pr. MW 2,9 * Stolsvatn, Olsennvatn og Mjåvatn ** Vannføringer beregnet for uregulert tilstand *** Antatt 1 m lavere vannstand enn ved dagens avløp **** Produksjon i Hol 1 Stolsvatn forutsatt foreslåtte minstevannføringer Side 15

18 Figur 2-1 Utbygginsplan for Hol 1 Stolsvatn. Side 16

19 2.2 Kraftverket Reguleringer og overføringer Det vil ikke bli etablert nye reguleringer/magasiner eller overføringer, og alle reguleringer og overføringer vil bli styrt innenfor dagens konsesjonsgrenser ved gjennomføring av tiltaket. Det vil likevel bli noen mindre endringer i kjøringen av magasinene og tappemønster. Hovedtrekkene i disse endringene er nevnt i det følgende avsnittet, mens detaljene er vist i kapitlene og 3. Inntaket vil legges i Stolsmagasinet, som vil bli regulert innenfor dagens reguleringsgrenser, mellom HRV på kote 1091 og LRV på kote Inntaksmagasinet er på 219 mill. m 3. Dagens bunnmagasin i Stolsmagasinet på 64 mill. m 3 blir i dag sjelden benyttet, men vil bli hyppigere benyttet ved etablering av Hol 1 Stolsvatn kraftverk. Etter utbygging av Hol 1 Stolsvatn vil det også bli sjeldnere tapping fra dam Stolsvatn via Urunda til Greinefossinntaket, og tappingen fra dam Mjåvatn via Juvåne til Rødungen vil bli redusert fra dagens ca. 390 mill. m 3 i året til det naturlige tilsiget til Juvåne på 20 mill. m Inntak Nytt inntak vil etableres i Stolsmagasinet med utslag under vann under LRV. Inntakssjakt og inntakshus bygges rett øst for ny dam. Anslått lengde ut til utslaget er 240 m. Det forutsettes montert revisjonsluke og hovedluke, men ikke varegrind. Øvre del av inntaksluka vil komme da på kote 1074,5 som er 3,5 meter under LRV. Figur 2-3 Kartutsnitt som viser plassering av nye inngrep ved Stolsmagasinet. Blå prikk er inntak, gul prikk er lukehus, grønn prikk er påhugg til tverrslag. Grønn stiplet strek er tunnel. Rød markering er tipp i magasinet mellom gammel og ny dam. Side 17

20 Figur 2-4 Området for lukehus markert med rød sirkel i enden av ny dam. Påhuggsområdet markert til høyre for den nye dammen. Det er foreslått å plassere deler av tunnelmassene i magasinet mellom gammel og ny dam Tunneler Det vil bli sprengt en ca. 15 km lang tilløpstunnel fra inntakssjakten ned til kraftstasjonen ved Hovet. Tilløpstunnelen vil bli få et tverrsnitt på 25 m 2. Alternativt vil tunnellen bores med TMB med et tverrsnitt på ca.15 m 2. På de siste 80 m ned mot kraftstasjonen vil tilløpet bestå av innstøpt stålrør med diameter på 2,7 m. Det vil bli etablert et tverrslag ved Stolsmagasinet og et ca. 0,6 km langt tverrslag ved Urundatippen som kan få et noe større tverrsnitt. Det vil også etableres en svingetunnel ca. 2,5 km oppstrøms kraftstasjonen. Denne vil bli etablert som en 320 m lang skråtunnel fra tilløpstunnelen ut i dagen med en forskjæring eller kort sjakt opp til luftetårn. Det vil også etableres et lengre sandfang like oppstrøms kraftstasjonen. Det er ikke forventet mye sedimentasjon av sand utover den første tiden, og med god kapasitet i sandfanget vil det gå lang tid mellom hver gang tilløpstunnelen må tømmes. Avløpstunnelen vil bli 750 m lang og få avløp i Storåne ca. 230 m nedstrøms dagens utløp fra Hol 1. De siste 50 meterne før utløp i Storåne vil bli i utgravd/sprengt kanal (se Figur 2-5) Kraftstasjon, transformatorhall og adkomst Kraftstasjonen legges ca. 600 m inn i fjell ved eksisterende Hol 1 med turbinsenter på kote 590 og maskinsalgulv på kote 601,8. Størrelsen på stasjonen vil bli 12,9 m x 32 m med en høyde på 31 m. Totalt utsprengt volum for stasjonshallen vil bli på m 3. Adkomstunnelen etableres med påhugg enten nord eller sør for dagens stasjon og koblingsanlegg. Adkomstunnelen vil bli ca. 575 m lang og få et tverrsnitt på 42 m 2. Side 18

21 Figur 2-5 Kartutsnitt som viser plassering av nye inngrep ved Hovet. De to grønne påhuggene representerer to alternative løsninger for påhugg. Nye vannveier og stasjon vil bli lagt i fjell. Fra adkomstunnelen vil det bli transporttunneler opp til tilløpstunnel/sandfang og til utløpstunnelen via transformatorhall. Side 19

22 Det vil sprenges en egen transformatorhall/nisje som en utvidelse av transporttunnelen der det plasseres en transformator. Kabler fra transformator føres via kabelkulvert i adkomsttunnelen ut til koblingsanlegget Pumpe mellom Varaldsetvatn og Rødungen Ved bygging av Hol 1 Stolsvatn vil tappingen av vann fra dam Mjåvatn via Rødungen til Varaldsetvatn bli vesentlig redusert, noe som uten tiltak ville ha medført en saktere oppfylling av Rødungen. For å avbøte den reduserte oppfyllingshastigheten av Rødungen er det planlagt å installere en pumpe mellom Varaldsetvatn og Rødungen slik at deler av tilsiget til Varaldsetvatn fra midten av mai til slutten av juli kan pumpes til Rødungen. Dette vil også redusere tvungen produksjon i Hol 1 Votna i vårflommen. Pumpa vil få en kapasitet på ca. 3 m 3 /s, og totalt pumpe opp mot mill. m 3 over til Rødungen. Dagens tappetunnel mellom Rødungen og Varaldsetvatn vil benyttes for pumpingen av vannet. Ved Langetjødna nord for Varaldsetvatn vil det etableres et påhugg og en kort adkomsttunnel inn til en pumpehall i tilknytning til den eksiterende tunnelen. Figur 2-6 Kartutsnitt som viser plassering av nye inngrep ved Varaldsetvatn. Blå stiplet streker eksisterende tunnel, grønn stiplet strek er ny tunnel. Grønn prikk er påhugg ved Langetjødne, og brun stiplet linjer er ny vei til påhugget. Vart firkant er pumpestasjon i fjell. Rød avgrensing er deponiområde i eksisterende grustak Installasjon og driftsopplegg Det vil installeres ett francisaggregat på 140 MW. Største slukeevne vil være 32 m 3 /s og minste slukeevne vil være ca. 10 m 3 /s (se Tabell 2-1). Side 20

23 Det vil praktiseres et tappeforløp som medfører at bunnmagasinet i Stolsvatn normalt vil reduseres fra ca. 60 Mm 3 (ca. 1085,6 moh.) til ca. 30 Mm 3 (ca. 1082,5 moh.) i Stolsvatn. På samme måte vil det normalt spares et bunnmagasinet i Mjåvatn/Frosen/Olsennvatn på ca. 5 Mm 3 (ca. 1085,6 moh.) Rødungen vil vanligvis tappes ned mindre enn som skjer i dag, slik at det vil typisk beholdes ca. 5 Mm 3 (ca moh.) igjen i magasinet i midten av mai, før oppfylling begynner. Dette tappeforløpet vil kunne fravikes dersom tilsigssituasjonen tilsier det og/eller kraftmarkedet er stramt. Laveste vannstand i Varaldsetvatn, Bergsjø og Strandavatn vil ikke endres. Som en følge av utbyggingen av Hol 1 Stolsvatn vil vannet i Stolsmagasinet bli tappet gjennom det nye kraftverket i stedet for gjennom Mjåvassdammen, Juvåne og Rødungen til inntaket i Varaldsetvatn. Unntaket er et årlig vannvolum lik det naturlige tilsiget til Mjåvatn som vil slippes fra Mjåvassdammen til Juvåne. For å kompensere for redusert oppfylling av Rødungen er det planlagt å installere en pumpe mellom Varaldsetvatn og Rødungen for å sikre raskere oppfylling av Rødungen i smelteperioden (mai-juli) Massedeponi Sprenging av vannveier, tverrslag, kraftstasjonshall og adkomsttunnel vil medføre behov for å deponere ca m 3 stein. Massene vil bli tatt ut via tverrslag ved Stolsvassdammen, Urundastølen og kraftstasjonsområdet. I tillegg vil det tas ut ca m 3 steinmasser fra tverrslag ved Langetjødne ved Varaldsetvatn i forbindelse med etablering av pumpestasjon mellom Varaldsetvatn og Rødungen. Fra tverrslag ved Stolsvatn vil det bli tatt ut m 3 tippmasser avhengig av hvordan riving av den gamle dammen blir utført og dermed hvor mye masser det blir plass til i Stolsmagasinet. Disse massene vil fortrinnsvis bli plassert mellom gammel og ny dam i Stolsmagasinet. Alternativet er å transportere massene til tipp Urunda for deponering. Hoveddelen av massene i prosjektet vil bli tatt ut ved tverrslag Urunda og deponert i tipp Urunda som en utvidelse av den eksisterende tippen. Samlet sett vil det bli tatt ut ca m 3 tippmasser fra tverrslagene ved Stolsvatn og Urunda. Hvor store mengder stein som blir deponert i tipp Urunda, vil avhenge av hvor mye som blir deponert i Stolsmagasinet. Mengdene vil ligge mellom og m 3, der det minste tallet forutsetter deponering i Stolsmagasinet, og er det foretrukne alternativet for E-CO. Mulig utforming av deponiområdet med m 3 er vist i Figur 2-7, og i vedlegg 4 er det vist utforming av både m 3 og m 3. Ca m 3 av tipp Urunda vil holdes åpen for senere uttak av masser ved begge alternativ, mens resten vil revegeteres og avsluttes som permanent tipp. Tippfoten vil plastres for å unngå erosjon av tippmasser ved flom, og utvaskede tippmasser fra eksisterende tipp vil ryddes opp. Fra tverrslaget ved Hovet vil det bli tatt ut ca m 3 masser. Ca m 3 av disse vil bli transportert til et gammelt massetak ved Slåtta for planering av areal som skal benyttes til næringsareal. Videre vil ca m 3 bli plassert i et midlertidig deponi ved Båtstøhaugen for knusing og videresalg. Hoveddelen av massene vil bli transportert til det eksisterende massetaket ved Moen der massene i hovedsak vil bli knust og solgt videre. Transport av masser til deponiene ved Slåtta og Båtstøhaugen vil skje i perioder det er uhensiksmessig å transportere masser til Moen på grunn av øvrig transport og ferdsel langs fv. 50. Side 21

24 Massene fra overføringstunnelen ved Varaldsetvatn vil bli plassert i et eksisterende massetak like ved påhugget. Volum i de ulike tipplokalitetene er vist i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Anslått volum for de ulike tippene. Tipplokalitet Alternativ 1 Alternativ 2 Volum (anslått) m 3 Volum (anslått) m 3 Stolsmagasinet Urunda Moen Båtstøhaugen Slåtta Langetjødne TOTALT Figur 2-7 Tipplokalitet Urunda med m 3 masser (alternativ 1) plassert i terrenget. Det siste året, etter at konsekvenseutredningene er gjennomført, har bruk av tunnelboremaskin (TBM) igjen blitt aktuelt i Norge. I forbindelse med teknisk design og prosjektering av anlegget vil et alternativ med bruk av TBM utredes. Dersom den 15 km lange tunnellen fra kraftstasjonshallen blir boret med TBM, vil massene reduseres og behovet for areal til massedeponier bli mindre. I teknisk utforming vil bli utredet mulighet for anleggsutforming uten tverrslag ved Urunda. Side 22

25 2.2.8 Veier Adkomst til kraftstasjon vil ligge i tunnel og er omtalt i avsnitt Det finnes allerede veier til inntaksområdet og tippene som vil bli benyttet. I forbindelse med tipp Urunda vil en gammel anleggsvei rustes opp for å kunne etablere et hensiktsmessig transportmønster mellom tverrslag og tipp. I tillegg vil det etableres ca. 150 m ny vei til påhugg ved Varaldsetvatn i tilknytning til tunnelen for pumping mellom Varaldsetvatn og Rødungen Elektrisk anlegg og overføringsledninger Tilknytningspunktet til sentralnettet blir på eksisterende koblingsanlegg ved Hol 1 kraftstasjon. Det vil etableres et nytt 400 kv-felt ved dagens koblingsanlegg med en transformator i størrelseorden 165 MVA. For forsyning i anleggsfasen vil dagens linjekapasitet på 22 kv nettet lokalt være tilstrekkelig. Det er i dag strømforsyning ved dam Stolsvatn. Det går også en 22-kV linje til Randen. Denne vil forlenges enten som kabel og/eller luftledning til tverrslag ved tipp Urunda 2. Spesifikasjoner for det elektriske anlegget er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Elektrisk anlegg til Hol 1 Stolsvatn Generator Ytelse MVA 163 Spenning kv 15* Transformator Ytelse MVA 165 Spenning kv 15/420 *Må optimaliseres i detaljfasen Begrensningene for ny produksjon i området vil være Hallingdalsnittet der maksimal overføringsevne er 2800 MW. Dagens områdeinndeling for NO1 bør kunne håndtere økt kraftutbygging i Hallingdal. 2.3 Kostnadsoverslag Tabell 2-5 Kostnadsoverslag (Sweco 2012 m.m.) Kostnadsbærer mill. kr pr Byggtekniske arbeider 552 Elektromekaniske arbeider 228 Total entreprisekostnad 780 Planlegging og administrasjon 50 Tiltak og erstatninger 10 Finansieringskostnader 60 Total prosjektkostnad Det vil bli utredet anleggsutforming uten tverrslag ved Urunda og da uten behov for strømforsyning til området. Side 23

26 2.4 Produksjonsberegninger og andre driftsmessige fordeler Det nye kraftverket vil bruke Stolsmagasinet som inntaksmagasin innenfor de samme reguleringsgrensene som dagens Hol 1 kraftverk. Produksjonsberegningene i Tabell 2-6 er forutsatt foreslåtte vilkår skissert i 2.8 med hensyn på magasinrestriksjoner og minstevannføringer. Tabell 2-6 Vannutnyttelse og produksjon for Hol 1 inkludert Hol 1 Stolsvatn, ved omsøkt løsning for magasinrestriksjoner og minstevannføringer. Hol 1 Stolsvatn Tilsig (Mm 3 /år) 823 Minstevannføring (Mm 3 /år) 0 Forbislipp (Mm 3 /år) 0 Flomtap (Mm 3 /år) 1 Produksjonsvann i Hol 1 Urunda (Mm 3 /år) 414 Produksjonsvann i Hol 1 Votna (Mm 3 /år) 116 Produksjonsvann i Hol 1 Stolsvatn (Mm 3 /år) 292 Totalt produksjonsvann i Hol 1 (Mm 3 /år) 822 Vannmengde til produksjon (%) 99 Produksjon Hol 1 Urunda (GWh/år) 363 Produksjon Hol 1 Votna (GWh/år) 114 Produksjon Hol 1 Stolsvatn (GWh/år) 356 Total produksjon (GWh/år) 833 Ny produksjon, vinter (GWh/år) 80 Ny produksjon, sommer (GWh/år) -8 Ny produksjon, årlig (GWh/år) 72 I dag blir deler av bunnmagasinet i Stolsmagasinet av og til tappet via Greinefoss til Strandavatn. Dette magasinet er et flerårsmagasin som først kommer til anvendelse ved det andre tørråret, fordi Strandavatn først utnyttes fullt ut. Resultatet av Hol 1 Stolsvatn vil bety at bunnmagasinet kan tas direkte i bruk første tørrår, noe som potensielt øker kraftproduksjonen i tørråret tilsvarende magasinvolumet i bunnmagasinet. Bunnmagasinet er demed tilgjengelig for kraftproduksjon i hele kraftverksstrengen fra Hol 1 til Hellefoss. Etter E- COs syn forbedrer dette forsyningssikkerheten, ved at den direkte vinterproduksjonen kan økes med ca. 120 GWh 3 i forhold til dagens situasjon. Tiltaket vil også medføre at energiproduksjon vil bli overført fra sommerproduksjon til vinterproduksjon, noe som er gunstig med hensyn til forbruksmønster og etterspørsel av energi. I tillegg til direkte ny vinterproduksjon som følge av etablering av kraftverket vil tiltaket gi klare fordeler for drift og produksjon i det øvrige Hol 1 anlegget. Blant annet vil E-CO kunne utføre damrehabiliteringer på seks dammer i området med vesentlig reduserte ulemper i 3 Magasinvolum på ca. 60 Mm 3 multiplisert med energiekvivalenten fra Hol 1 til Hellefoss (ca. 2,2 kwh/m 3 ) gir over 120 GWh. Side 24

27 forhold til magasinrestriksjoner, miljøulemper og produksjonstap enn hva dagens situasjon skulle tilsi. I en utvikling med sterk utbygging av uregulerbar produksjon i form av vindkraft og liten elvekraft, øker betydningen av å kunne balansere kraftproduksjonen (hele året) som Hol 1 bidrar til. Med dagens vilkår kan Hol 1 Stolsvatn yte viktige systemtjenester for stabilisering av kraftsystemet. 2.5 Andre samfunnsmessige fordeler Deler av tunnelmassene utgjør en ressurs som vil komme bedrifter og samfunnet i Hallingdal til gode i flere år fremover. Deponering av masser i det gamle massetaket ved Slåtta i Hovet legger til rette for etablering av næringsarealer på et område som i dag ikke er benyttet. Deponering av masser i pukkverket ved Moen styrker ressursgrunnlaget for den eksisterende bedriften. Deponering av masser ved Båtstøhaugen og ved Varaldsetvatn vil gi et lite næringsgrunnlag for grunneierne. Bygging av strømledning fra Randen til tverrslaget ved tipp Urunda kan legge til rette for videre utbygging av strømforsyning til hyttene ved Urundstølen. I forbindelse med videre deponering av masser ved tipp Urunda er det lagt planer for opprydning i elveleiet forbi den eksisterende tippen. I dag har deler av den eksisterende tippen blitt vasket ut i elveleiet og dekker stedvis hele bredden på elveleiet samt en strekning nedstrøms tippen. Disse massene vil bli dratt inn igjen i tippen og tippfoten, også langs den nye delen, og bli plastret og tettet for å unngå videre erodering og utvasking. En utbygging av Hol 1 Stolsvatn vil legge til rette for at eksisterende vannvei i dagen ned fjellsida til Hol 1 kraftverk kan legges skjult i fjell i framtiden. Bygging av Hol 1 Stolsvatn kan også bidra til reduserte miljøulemper i forbindelse med rehabilitering av eksisterende dammer i tilknytning til Hol 1, som dammene Olsennvatn, Mjåvatn, Rødungen (hvelvdam), Rødungen (sekundærdam), Varaldset og Bergsjø. Fordelene er knyttet til mindre inngrep i naturen i forbindelse med damrehabiliteringer (mindre fangdammer og terrenginngrep) og potensielt kortere anleggstid. Dette gir muligheter for vesentlig redusert produksjonstap/tvungen sommerproduksjon. Dette gjelder alle de nevnte dammene. Alle skal rehabiliteres de neste årene. Riving av flerbuedammen i Stolsvatn vil kunne gjennomføres med mindre produksjonstap og mindre naturinngrep dersom Hol 1 Stolsvatn er realisert. 2.6 Minstevannføringer Urunda mellom Stolsvassdammen og Greinefoss Det er i dag ikke pålegg om slipp av minstevannføring fra Stolsvassdammen. Etter at den nye dammen ble bygget, har det likevel vært tappet fra 1 til ca. 70 l/s i de periodene vannstanden i Stolsmagasinet er over kote Det har bidratt til en viss gjennomstrømming av vann i elva, vanligvis fra midten av mai til midten av januar. Ii sommer- og høstperioden er vannføringen stabil på mellom 50 og 70 l/s. I tillegg er det utført biotopforbedende tiltak i elva på den øverste strekningen. Elvestrengen er sentralisert og det er bygd flere terskler for å øke vanndypet. Det er også lagt ut finere gytesubstrat på egnede steder. Disse tiltakene er Side 25

28 utformet med tanke på lave vannføringer, og fiskeundersøkelsene viser at det er fisk og gyting på strekningen. E-CO er av den oppfatning at Urundas potensial som god fiskeelv uansett er lite minstevannføring om vinteren vil i liten grad forbedre forholdene for fisk og bunndyr. E-CO ønsker likevel å legge til rette for en viss produksjon av fisk og bunndyr på strekningen, noe den foreslåtte minstevannføringen gir mulighet for. Veien opp til Stolsvassdammen er snøbar og åpner vanligvis i midten av juni. Hovedtyngden av ferdsel i området er fra starten av juli til midten av september når det meste av snøen i fjellet har smeltet og før høststormer og frost igjen setter inn. Langs øvre del av Urunda er det meste av trafikken biltrafikk, og de fleste som ser elva, vil gjøre dette fra bilvinduet. Det er nok noen som sykler i området, mest jegere og folk som bruker støler i området til hytter. Denne bruken er vesentlig mindre enn i tilgrensende områder. Det går en skiløype langs øvre deler av Urunda, men vinterstid vil ikke en minstevannføring være synlig uansett. Fagrapportene Friluftsliv og Landskap peker også på at minstevannføring vinterstid ikke vil ha verdi for landskapet og opplevelsen av landskapet. Slipp av minstevannføring fra Stolsvassdammen gir tapt produksjon på grunn av høydeforskjellen mellom Stolsvassdammen og inntak Greinefoss. Tabell 2-7 viser tapt produksjon og endring i sommer- og vinterproduksjon ved ulike minstevannføringsslipp fra Stolsvassdammen. Det er dessuten snakk om en forholdsvis kort strekning fra Stolsvassdammen ned til sammenløpet med Flådøla, som bidrar med en betydelig vannføring. Tabell 2-7 Anslått endring i produksjon for kraftverket Hol 1 på grunn av minstevannføringslipp fra Stolsvassdammen. Minstevannføring Tap i årsproduksjon GWh/år Endring i sommerproduksjon GWh/år Endring i vinterproduksjon GWh /år Ingen Dagens frivillige slipp 4 (63 l/s) 0,1-0,07-0,07 (Scenario 1) 1,5 m 3 /s sommer, 7,5-5,6-1,9 0,25 m 3 /s vinter 5 Alminnelig lavvannføring (0,26 2,9-1,0-1,9 m 3 /s hele året) (Scenario 2) 5-persentil (2,6 m 3 /s sommer 11,3-9,8-1,5 og 0,2 m 3 /s vinter) (Scenario 3) 0,25 m 3 /s (E-CO) 0,6-0,6 0 Slipping av minstevannføring om vinteren vil gi driftsmessige ulemper på grunn av vanskelig tilkomst. Etter E-COs syn kan det vurderes en økning opp mot 250 l/s sommerstid hvis man legger vekt på friluftsinteressene. En eventuell nytteverdi i form av bedre landskapsopplevelse avtar etter vårt syn når vannføring er over l/s. Gjennom sommeren er det tilsig fra restfeltet (Bruddtjern, Ryssebekken) til Urunda på strekningen. Ved vannføring over ca l/s er det ikke mulig å passere elva for alle, hvilket er uheldig. Se fotodokumentasjonen. 4 I perioden til med varierende slipp fra 0 l/s til ca. 70 l/s avhengig av vannstand i Stolsmagasinet. Her er regnet et gjennomsnitt på 63 l/s i perioden 5 Tilsvarer utredningskrav fra NVE og kommunene i forbindelse med Holsrevisjonen Side 26

29 Dersom kravet utformes som foreslått, vil det også begrense kostnadene til å etablere en anordning for minstevannføringsslipp ved at eksisterende rør gjennom dammen på ca. kote 1087 kan utvikles til en robust løsning. Et produksjonsbortfall på 0,6 GWh har en samfunnsmessig kostnad på ca. 4,2 millioner kroner 6. Ut fra en helhetlig vurdering foreslår E-CO derfor innføring av en minstevannføring på maksimalt 250 l/s i perioden 1. juli 15. september. Minstevannføringen vil bli sluppet via en tappeanordning i flomløpet. Vannmåler vil etableres nedstrøms flomoverløpet på egnet sted Urunda nedstrøms Greinefoss I Urunda nedstrøms Greinefoss er det ikke pålagt minstevannføring i dag. På store deler av strekningen går elva nedsenket i et juv, som gjør at den i liten grad er synlig fra veier og stier i lisidene. Det er vanskelig å ferdes i juvet, noe som medfører at få personer ser elva på nært hold på denne strekningen. De viktigste stedene elva er synlig, er ved Urunda bru og Bry bru. Urunda bru ligger ca. 2,3 km nedstrøms Greinefoss, og elva renner her over en rekke svaberg i dagen. Ifølge landskapsrapporten skal det lite vann til i dette området før elva får en landskapsverdi (se vedlegg 3.1). Like oppstrøms brua kommer bekkene fra Djuptjørne og Urundtjørne inn. De bidrar til elvas verdi for landskapsopplevelsen. Bry bru ligger over 9 km nedstrøms Greinefoss, og her vil ytterligere resttilsig supplere vannføringen i elva. Det er ikke naturverdier (rødlistearter eller naturmiljø) på strekningen som kan tilsi innføring av minstevannføring. Fiskebestanden har på denne strekningen kun «marginal verdi». Produksjonstapet ved slipping av minstevannføring fra både Stolsvassdammen og Greinefoss er vist i Tabell 2-8. Tabell 2-8 Anslått endring i produksjon for kraftverket Hol 1 på grunn av like minstevannføringslipp fra Stolsvassdammen og Greinefoss. Minstevannføring Tap i årsproduksjon GWh/år Endring i sommerproduksjon GWh/år Endring i vinterproduksjon GWh /år Ingen (Scenario 1) ,5 m 3 /s sommer, 25,8-19,3-6,4 0,25 m 3 /s vinter Alminnelig lavvannføring (0,26 10,0-3,4-6,7 m 3 /s hele året) (Scenario 2) 5-persentil (2,6 m3/s sommer og 0,2 m 3 /s vinter) (Scenario 3) 38,8-33,6-5,1 Et slipp av 0,26 m 3 /s fra Greinefoss over året representerer et produksjonstap på ca. 7 GWh, som gir en samfunnsmessig kostnad i størrrelsesorden 50 millioner kr. Ut fra en vurdering av de små, positive effektene av minstevannføring på denne strekningen mener E-CO at produksjonstapet ikke kan forsvares. E-CO foreslår dermed at det ikke innføres minstevannføring fra Greinefoss Juvåne I Juvåne vil størstedelen av årstilsiget på 20 Mm 3 slippes i juni og juli. Av dette vil det sikres en minstevannføring mellom 1. juli og 15. september på 100 l/s for å øke landskapsverdien av elva i perioden med mest trafikk. 6 Jf. NVE-rapport 49/2013 side 11. Side 27

30 2.7 Magasinrestriksjoner Det er i dag ingen magasinrestriksjoner for magasinene i Holsreguleringen utover fastsatte grenser for LRV og HRV. Det praktiseres en tappestrategi som prioriterer oppfylling av Stolsmagasinet foran Rødungen, hovedsaklig av hensynet til fisk. Fagutredningene viser at dagens situasjon fungerer tilfredstillende for de fleste magasinene og de fleste fagtemaene. Unntaket er Rødungen hvor fagrapporten Landskap påpekerat magasinet kunne vært prioritert fyllt høyere opp på et tidligere tidspunkt fremfor en så høy oppfylling av Stolsmagasinet. Magasinrestriksjoner vil også medføre at deler av produksjonen blir overført fra vinter- til sommerproduksjon fordi tappingen av magasinene må tilpasses forventet tilsig for at krav til fylling skal oppnås. I år med lite snømagasin må tappingen til kraftverkene om nødvendig stanses helt for at fyllingen til angitt kote og dato kan oppnås med stor sannsynlighet. Endringen fra vinter- til sommerproduksjon vil redusere tilgjengelig mengde energi i de periodene med størst behov og etterspørsel. Konsekvensene for endring i vinter- og sommerproduksjon er vist i Tabell 2-9. Tabell 2-9 Anslått endring i produksjon for Hol 1 Stolsvatn på grunn av magasinrestriksjoner i Stolsmagasinet og Rødungen sammenlignet med scenario 1 uten restriksjoner. Magasinrestriksjon Scenario 2 Stolsmagasinet over kote 1085 og Rødungen over kote 1012 i perioden Scenario 3 Stolsmagasinet over kote 1090 i perioden og Rødungen over kote 1020 i perioden Stolsmagasinet på kote 1091 fra og Rødungen på kote 1022 frå Tap i årsproduksjon GWh/år Endring i sommerproduksjon GWh/år (Stolsmagasinet 51 og Rødungen13) 0* +117 (Stolsmagasinet 94 og Rødungen 23) Endring i vinterproduksjon GWh /år -64 (Stolsmagasinet -51 og Rødungen -13) -117 (Stolsmagasinet -94 og Rødungen -23) * I tillegg kommer betydelig flomtap som vil redusere sommerproduksjon. Eksempelvis 10 GWh for Stolsmagasinet. E-CO har uansett sterke insentiver for å holde magasinene høyt utover høsten. At magasinene ligger høyt fra sensommer/tidlig høst, er den normale situasjonen i dag, og de hydrologiske utredningene viser at Hol 1 Stolsvatn ikke vil medføre vesentlige endringer i oppfyllingsmønsteret i forhold til i dag. Kraftsystemet i Norge viser økt behov for systemtjenester. Systemoperatøren har økende utfordringer i å holde kraftsystemet i balanse. Dette er et problem som gjelder hele året. Enkelte år er dette problemet størst om sommeren fordi den uregulerbare andelen av kraftproduksjonen er stor. Tilgjengelige magasinkraftverk er avgjørende for å balansere kraftsystemet og er av betydning for forsyningssikkerheten. Hol 1 deltar i Statnetts nye marked for frekvensstyrt sekundærreserve. Et forbud mot tapping vil diskvalifisere Hol 1 fra å Side 28