Miljøoppfølgingsskjema

Like dokumenter
MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Miljø og Livssykluskostnader 2012

Passivhusstandarden NS 3701

Monika Zandecka Ulimoen /5

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

SIMIEN Evaluering passivhus

STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

SIMIEN Evaluering passivhus

Kontorbygg i energiklasse A

Miljøoppfølgingsplan (MOP):

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Energikonsept Strindveien 4

Miljøstrategi

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

Siv.ing Sverre Tiltnes

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

14-2. Krav til energieffektivitet

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

SIMIEN Evaluering passivhus

TEK 15 - innspill fra Norconsult

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

løsning/tiltak/gjennom føring Tre, ev. massivtre i konstruksjonene/fasader. Lavkarbonbetong. RiB referansebygg og en prosjektert modul.

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

SIMIEN Evaluering passivhus

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Energismart bygging ved involvering

SIMIEN Evaluering passivhus

Ny teknisk energiforskrift for bygg

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Nye Deichmanske hovedbibliotek

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Isolasjonsprodusentenes forening

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Leietakers forventninger til morgendagens bygg

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Sjekkliste HMS miljø Forprosjekt

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

Hvilket hus er det grønneste?

E4 HMS plan/sjekkliste prosjektering

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Hvordan velge miljøriktige

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Transkript:

Arkivverkets sentraldepot VEDLEGG 1 Miljøoppfølgingsskjema PROSJEKTNR: 12149 PROSJEKTNAVN: ARKIVVERKET SENTRALDEPOT OG NORSK HELSEARKIV DATO: 2.7.2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1. Energibruk: Bygningen skal tilfredsstille passivhusnivå. Det er ikke definert passivhusnivå for denne bygningskategorien, så en del av prosjekteringsjobben vil bli å, i samråd med Statsbygg, definere kriterier for passivhusnivå for bygget. Det skal videre fokuseres på energieffektive løsninger, tetthet i bygningskroppen og gjenbruk av overskuddsvarme. 2. Materialer: Det skal tilstrebes å benytte materialer som gir minst mulig miljøbelastning i forbindelse med produksjon, i byggets levetid og ved avhending. Det vil bli stilt krav til miljødokumentasjon(epd) for de mest benyttede materialer. 3. Avfall: Avfallsmengden i byggeperioden skal søkes redusert. Videre skal det søkes å benytte resirkulert materiale, og at avfall i stor grad kan gjenvinnes. Revisjon nr Dato Utfylt av Beskrivelse STATSBYGG 03.07.2012 side 1 av 5

1 Bygningen skal tilfredsstille passivhusnivå. Prosjekterende skal i samråd med Statsbygg definere passivhusnivå for bygningen. Foreløpig settes energiramme settes til 122 kwh/m2 Korrigert for lokalt klima Energiramme skal beregnes i henhold til NS3031 1.1 Utforming av bygget skal gi minst mulig varmetap, kjølebehov og energibruk. 1.1.1 Plassering av bygget i terrenget utføres på en slik måte at det reduserer behovet for kjøling og oppvarming. 1.1.2 Det er opp til å finne den mest hensiktsmessige løsning på solavskjerming for bygget. Utvendig automatisk solavskjerming med manuell overstyring skal vurderes. 1.1.3 Glassgårder skal ikke benyttes i områder som forutsettes hel/halvklimatisert. ARK 1.1.4 Inngangspartier og varemottak skal være skjermet for vind for å unngå ARK unødvendig varmetap. 1.1.5 Romfunksjoner skal plasseres slik at energibehov til oppvarming og kjøling ARK/RIV minimeres. Solinnstråling skal ikke føre til økt kjøling/økte luftmengder. 1.1.6 Snøsmelteanlegg skal reduseres til et minimum og det skal benyttes /RIV overskuddsvarme til formålet. 1.2 Redusere bruken av energi til tekniske installasjoner 1.2.1 Oppdeling av anlegg i forhold til driftstid, romfunksjon og virksomhet. RIV/ARK Ventilasjonsanlegg skal tilpasses ulike behov i magasiner(drift 24t/døgn) og andre arealer med varierende drift. Anlegget skal videre tilpasses behovet i arealer med punktavtrekk og avtrekksbenker. 1.2.2 Bygget skal utstyres med roterende varmegjenvinner på luftstrømmer som RIV tillater det. Minimum årsgjenvinningsgrad er 83%. På luftstrømmer uegnet for roterende varmegjenvinner skal varmepumpe (eller annen varmegjenvinner STATSBYGG 03.07.2012 side 2 av 5

med høy gjenvinningsgrad) vurderes. 1.2.3 Ventilasjonssystemer skal ved dimensjonerende luftmengde ha SFP -faktor: RIV/ 1,5 eller bedre. 1.2.4 Det velges energieffektive heiser. RIV 1.2.5 Trappene skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt slik at det ikke oppmuntres til unødvendig bruk av heis. Mulighet for å ta med tralle i trapp. Konstruksjon og overflatematerialer som demper svingninger i temperatur og luftfuktighet skal benyttes i arealer hvor det kan redusere kjøle- /oppvarmingsbehov eller bidra til mer stabil luftfuktighet. ARK RIV/RIB 1.2.6 Det skal velges energieffektivt teknisk utstyr og belysning. Herunder også heis. RIV/RIE Belysning skal behovsstyres etter tilstedeværelse og dagslys 1.2.7 Bruk av overskuddsvarme til å dekke oppvarmingsbehov skal utredes. Dersom RIV det er stort overskudd i perioder av året skal også utnyttelse i omkringliggende bygninger vurderes. 1.4 Legge til rette for aktiv oppfølging av energiforbruk 1.4.1 Med termofotografering (NS-EN 13187) skal det kunne dokumenteres at RIB bygget oppfyller krav til tetthet ŋ 50 1,0 h -1. 1.4.2 Energioppfølgingssystem skal installeres. RIV/RIE Det installeres energimålere slik at energibruk for hver post i NS 3031 kan følges opp særskilt, og at avlesningene avspeiler bruksmønsteret. Spesielt energikrevende utstyr/anlegg skal kunne måles som egen post. Energikrevende anlegg utendørs skal også måles, men da som separate målekurser. 1.4.3 Målt energiforbruk skal ligge minst 20% under tilsvarende bygg bygd i samme periode. Tilsvarende bygg defineres som arkivlokaler, kontorbygg o.l bygd etter TEK10 eller TEK07. 2.1 Det skal tilstrebes å bruke materialer som medfører minst mulig miljøbelastning i forbindelse med framstillingen og som påvirker STATSBYGG 03.07.2012 side 3 av 5

miljøet minst mulig både i driftsperioden og etter avhending. 2.1.1 Uønskede kjemikalier Materialer som inneholder kjemikalier som står på Norges prioritetsliste, REACH-forskriften og i Statsbyggs PA 2001 pkt 29.6.2 skal unngås. (Ikke gjenstand for vurdering) 2..1.2 Tilbakeholdenhet med PVC Bruk av PVC-baserte materialer skal kun skje etter en totalvurdering. En bør unngå PVC-baserte materialer der det finnes teknisk egnede alternativer, og hvor eventuell økonomisk konsekvens anses akseptabel. Spesiell tilbakeholdenhet gjelder bruk av mykgjorte PVC-produkter. 2.1.3 Lavemitterende materialtyper Generelt: For materialer som i sin bruk vil kunne ha betydning for inneklima skal lavemitterende materialer foretrekkes framfor høyemitterende dersom egenskapene for øvrig vurderes likeverdige. For spesifikke materialtyper: se Statsbyggs PA 2001 pkt 29.6.3 og 29.6.4. 2.1.4 Levetid Materialtyper med lang teknisk levetid skal foretrekkes dersom egenskaper for øvrig vurderes likeverdige. ARK (Fylles ut for hvert enkelt av de utvalgte produktgruppe (materialtype) i eget materialvurderingsskjema, der kravet er relevant.) 2.1.5 Bærekraftig skogdrift Alle trebaserte podukter skal kunne dokumenteres at stammer fra bærekraftig skogbruk. Tropisk tømmer skal unngås. 2.1.6 Bromerte flammehemmere All isolasjon skal være uten bromerte flammehemmere. 2.1.7 Massebalanse på tomt. Det skal søkes å minimere mengde masse som skal borttransporteres. Endelig målsetning defineres ila skisseprosjekt når det er besluttet hvor stor del av bygningen som skal ligge under bakken. 2.1.8 Materialer skal lagres tørt på byggeplass Det skal avsettes tilstrekkelig tid til tørking av konstruksjon utsatt for fukt 2.2 Prosjektet skal etterspørre EPD 2 for 5-10 viktigste materialer, samt dokumentasjon på stoffinnhold og avgassing der det er relevant, for å dokumentere at fastsatte miljøkrav til produkter er oppfylt. ARK ENT 2 EPD (Environmental Product Declaration) er kortfattede dokument som oppsummerer miljødata for et produkt i hht krav i ISO14025. STATSBYGG 03.07.2012 side 4 av 5

2.2.1 Det skal utarbeides et system for dokumentasjons- innhenting og oppfølging med milepæler og med mulighet for sanksjoner. Dette for å unngå at man i byggefasen får dårlig tid mht. innkjøp av produkter med dokumentasjon av egenskaper i hht. stilte krav. 2.2.2 Produsenter/leverandører av aktuelle produkter og materialer får tilsendt brev med informasjon om at Statsbygg vil etterspørre og i noen tilfeller kreve miljødokumentasjon i form av bl.a. EPD for at produktet skal komme i betraktning i prosjektet. 3 Avfallsmengde fra bygge- og driftsperioden skal reduseres 3.1 Det skal benyttes materialer i precut 3.2 Sortering av papp og plast gjøres i egnet avfallskomprimator for å bespare ENT miljøet for unødvendig transport. 3.3 Velge produkter som fremmer resirkulering Det skal velges byggematerialer og produkter som fremmer resirkulering /ENT - Metaller skal i størst mulig grad være basert på resirkulert metall - Det skal utarbeides avtaler om returordninger med leverandør for restmaterialer og avkapp Minimum 85 vektprosent av avfallet i byggeperioden skal gjenvinnes. 3.4 Det skal i hele byggeperioden leveres avfallsregnskap til Statsbygg. Frekvens avtales. Eventuelle avvik fra avfallsplanen skal fremkomme. /ENT Se http//www.epd-norge.no 3 http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/prioritetslisten/. Produkter vil få dårligste karakter i ECOproduct under Helse- og miljøfarlige stoffer. STATSBYGG 03.07.2012 side 5 av 5