Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, vår 2017

Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, vår 2017 Disposisjonens punkt 12-16 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

12. ORGANISASJON - PERSONGALLERIET - FORVALTNING AV SELSKAPET

12.1 OVERSIKT

AKSJESELSKAPER aksjeeier 100% aksjeeier A aksjeeier B 50% 50% Generalforsamlingen Selskapet AS Styret (x, y, z) Bedriftsforsamling Daglig leder Økonomiansvarlig Saksbehandler Revisor

ANSVARLIGE SELSKAPER Deltaker A Deltaker B 50% 50% Selskapsmøtet Selskapet ANS Styret (x, y, z) Daglig leder Økonomiansvarlig Saksbehandler Revisor

GRUNNLEGGENDE HENSYN - Effektiv forvaltning - det skal drives næringsvirksomhet - Ivaretakelse av ulike interesser - Eiere - Likebehandling - Vinningsformål - Kreditorer - Ansatte - Ansvarsformen innebærer at det blir forskjeller i AS og ANS

12.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

DEN ENKELTE DELTAKER - Eier deler av selskapet - Solidaransvar med selskapet - Deltakerforvaltning jf. sel 2-20 - Deltakerne kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige i løpende drift - Utover dette krever samtykke fra de øvrige - Begrensninger - Kjennskap til at andre deltakere har motsatt seg - Det er valgt styre eller daglig leder i selskapet - Avvikende avtale - Må hensynta den alminnelige lojalitetsplikten

SELSKAPSMØTET - Obligatorisk organ - Øverste myndighet i selskapet jf 2-8 (1) - Løse regler om saksbehandling jf. 2-11 - Deltakelse deltakere og evt ansatte jf. 2-9 - Stemmerett mv jf. 2-12 - Kun deltakere - Krav om enstemmighet - Fravikelige regler - Mulig med ugyldige vedtak

STYRET - Forvaltnings- og tilsynsorgan - Valgfritt jf. sel 2-13 - Ansvarlig for den alminnelige forvaltningen av selskapet - Velges av selskapsmøtet - Ansatterepresentasjon jf. sel 2-13 (2) - Saksbehandlingsregler basert på aksjeloven - Habilitetsregel jf. sel 2-17 - Mest vanlig i store selskaper

DAGLIG LEDER - Ikke obligatorisk - Ansettes av selskapsmøtet jf. sel 2-18 - Instruksjoner fra selskapsmøtet eller styret - Ansvar for daglig ledelse - Unntatt saker av uvanlig art eller av stor betydning (3. ledd) - Særlig ansvar for formuesforvaltningen (4. ledd)

12.3 AKSJESELSKAPER

DEN ENKELTE AKSJEEIER - Eier alle eller en del av aksjene i selskapet - Innflytelse (rettigheter og forpliktelser) og representasjonsrett beror på - størrelse på aksjepost - antall aksjeeiere - Ingen formell rolle ikke forvalteransvar/rett - Utøvelse av aksjeeiermyndighet skjer formelt på generalforsamlingen

GENERALFORSAMLINGEN (I) - Aksjeloven kapittel 5 - Hva er generalforsamlingen? - Et obligatorisk organ hvor aksjeeiere kan møte og delta - Ikke en fast forsamling må innkalles for å bli et organ - Internt organ representerer ikke utad - Ordinær og ekstraordinær generalforsamling - Asl. 5-5 og 5-6 - Selskapets øverste myndighet - Alt som ikke er lagt til andre organer - Kan gi pålegg, omgjøre vedtak og kreve full info - Kan avsette aksjeeiervalgte styremedlemmer

GENERALFORSAMLINGEN SAKSBEHANDLINGSREGLER - Detaljerte innkallings- og møteregler jf. asl. 5-8 5-16 - Viktig for å sikre transparens, likebehandling samt gjennomtenkte beslutninger - Reglene kan fravikes jf. asl 5-7 - forenklet generalforsamlingsbehandling - krever enstemmighet - Mest praktisk i selskap med få eiere uten konflikter - Stemmerett og kapitalrepresentasjon - Hver aksje gir en stemme jf. asl 5-3 - Kan være avtalt stemmerettsbegrensninger

GENERALFORSAMLINGEN RAMMER FOR BESLUTNINGENE - Aksjeeiere kan stemme ut fra egne interesser - Ikke alminnelige habilitetsregler - Unntak; asl 5-3 fjerde ledd - Forbud mot myndighetsmisbruk jf. asl 5-21 - Beslutninger som er egnet til å gi en aksjeeier en urimelig fordel, på selskapets eller andre aksjeeieres bekostning - Søksmål mot ugyldige beslutninger jf. asl. 5-22 5-24 - Rettsmiddel for kontroll med lovligheten av generalforsamlingens beslutninger

STYRET (I) - Reguleres av aksjeloven kapittel 6 - Styret er et obligatorisk organ - Selskapets øverste ledelse - Styret opptrer samlet - Treffer beslutninger i møte, eller på annen betryggende måte jf. asl 6-19 - Styrets leder kan ha en mer aktiv rolle - Saksbehandlingsregler i 6-19 flg.

STYRETS SAMMENSETNING - Styrets medlemmer - AS: ett eller flere medlemmer jf. asl 6-1 - ASA: minst tre medlemmer, evt fem hvis bedriftsforsamling jf. asal 6-1 - Utnevnelse - Utgangspunktet: Velges/fjernes av generalforsamlingen jf. 6-3 - Ansatterepresentasjon jf asl. 6-4 flg. - Krav ut fra antall ansatte i virksomheten - bedriftsdemokrati

STYRETS OPPGAVER - Styret har øverste forvaltningsansvar jf. asl. 6-12 og tilsynsansvar jf. 6-13 - Krav om forsvarlig organisering - Oppfølgning av økonomiforhold - Selskapets drift skal være i samsvar med lovgivning og vedtektene - Instruksjons- og omgjøringsrett - Lovpålagte oppgaver - Handleplikt ( 3-5), samtykke til aksjeerverv ( 4-16)

RAMMER FOR STYRETS VIRKSOMHET Vedtektene setter begrensninger for gyldige vedtak Herunder formålet med selskapet Habilitetsregler i asl 6-27 Ikke behandle saker hvor man har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse Forbud mot myndighetsmisbruk i asl 6-28 Tilsvarer 5-21 Styremedlemmer skal få godtgjørelse fra generalforsamling ikke andre jf 6-17 Skal sikre lojalitet til selskapet

DAGLIG LEDER - Ikke obligatorisk i AS, men ASA (asl 6-2) - Både organ og ansatt - Myndighetsområde asl 6-14 - Rett og plikt til å stå for daglig ledelse - Ikke saker av uvanlig art eller stor betydning - Må følge styrets pålegg og retningslinjer - Regler om inhabilitet og myndighetsmisbruk - Asl 6-27 og 6-28

BEDRIFTSFORSAMLINGEN - Asl. 6-35 og asal. 6-35 6-38 - Krav ved mer enn 200 ansatte - Oppgaver - Velger styre - Føre tilsyn med styret - Uttalelser om årsregnskap

13 REPRESENTASJON AV SELSKAPER

13.1 OVERSIKT

GRUNNLAG FOR Å REPRESENTERE ET SELSKAP Legale stedfortredere personer med lovbestemt rett til å opptre på vegne av selskap Representasjonsrett Rett til å opptre på vegne av selskapet Rett til å tegne firma/har signaturrett for selskapet Kan signere på vegne av selskapet i alle sammenhenger Prokura jf. prokuraloven Kan gis av styret Prokurist kan opptre på vegne av selskapet Begrensninger ikke råde over fast eiendom Fullmakt jf. avtaleloven kapittel 2

LEGITIMASJON Selskapet kan bli forpliktet selv om representanten mangler kompetanse Myndighetsoverskridelse Medkontrahent i god tro Selskapsrettslige legitimasjonsregler tilsvarende avtaleloven 11 (1) enkelte særregler

13.2 AKSJESELSKAPER

STYRETS REPRESENTASJONSRETT - Reguleres av asl. 6-30 - Styret representerer selskapet utad - Har sammenheng med det øverste forvalteransvaret - Styret har signatur/firmategningsrett - En altomfattende rett til å signere på vegne av selskapet - Gjelder styret som organ - ikke enkeltstyremedlemmer

DAGLIG LEDERS RETT - Reguleres av asl 6-32 - Kan representere innenfor daglig ledelse - Overlapper styrets representasjonsrett - Kan begrenses ved instruks - Kan inneholde rett til å signere innenfor daglig ledelse? - Suppleres av avtalerettslige regler om stillingsfullmakt

ANDRES RETT TIL Å TEGNE FIRMA - Styret kan gi enkeltpersoner fullmakt til å tegne firma jf asl. 6-31 - Styremedlem - daglig leder - navngitt ansatt - Registreres i foretaksregisteret - kan ikke begrenses saklig gjelder alle områder - Retten kan begrenses ved instruks

LEGITIMASJON (I) - Asl. 6-33 - styret, fullmektig eller daglig leder kan forplikte selskapet utover sin rett - Altså de som har rett utledet av 6-30. 6-31 og 6-32 - Myndighetsoverskridelser som er omfattet - Handling i strid med instruks - Handling utenfor kompetanseområde - Handling i strid med vedtekter - Omfatter disposisjoner og meddelelser - jf. Rt. 2006 s. 268 (Panfish)

LEGITIMASJON (II) - Subjektive forhold hos tredjemann - Tredjemann beskyttet - med mindre han forstod eller burde forstått at myndighet var overskredet - Det er i strid med redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende - Selskapet har bevisbyrden for ond tro - Merk fregl. 10-1; registrerte opplysninger kan forutsettes kjent - Kan ikke være i god tro hvis rett informasjon i foretaksregisteret - Alle med 6-31-fullmakt er legitimert til å undertegne dokumenter på vegne av selskapet

Legitimasjon (iii) - Gjelder 6-33 for alle kompetanseoverskridelser? - Lagt til grunn i teorien at aksjeloven 6-33 ikke gjelder ved brudd på preseptoriske kompetanseregler - F.eks utdelinger: antatt at styret ikke kan være legitimert til å beslutte utbytteutbetaling - Asl 3-8 antatt i forarbeidene at 6-33 ikke gjelder - Rt. 2015 s. 600 (eierseksjonsloven 43) - Uttalelser om forståelsen av asl 6-33, basert på ordlyd, forarbeider og juridisk teori - Ikke unntak for handlinger som krever godkjennelse av annet organ i sin alminnelighet - Uansett: sjelden god tro

REPRESENTASJON - Reguleres i sel. 2-21 - Deltakerne - Alminnelig representasjonsrett - Styret jf. annet ledd - Representasjons- og signaturrett hvis opprettet - Da bortfaller deltakernes signaturrett - Daglig leder - Representasjonsrett innenfor myndighetsområdet - Avtalte begrensninger for styre og deltakere - Hvilke personer som kan signere, og at det skal skje i fellesskap (eneste mulige)

LEGITIMASJON - Sel. 2-22 - Første ledd avtalte begrensninger - må være registrert for å kunne påberopes, evt må medkontrahent ellers ha vært i ond tro - Annet ledd myndighetsoverskridelser - Kan ikke påberopes overfor godtroende - Gjelder handlinger fra deltaker, styre og daglig leder

14. OVERDRAGELSE AV ANDELER

14.1 AKSJESELSKAPER

AKSJEN SOM FORMUESRETTIGHET Formålet med å eie aksje er normalt å tjene penger Avkastning utdelinger Gevinst realisasjon av aksjen Aksje er en formuesrettighet kan stiftes, endres, overdras, herunder være gjenstand for kreditorbeslag Salg reguleres av kjøpsloven forutsatt i kjl 81 Overgang reiser selskapsrettslige og kjøpsrettslige spørsmål

ADGANG TIL Å OMSETTE AKSJER Hensyn Eier vil ønske å råde fritt over sin formuesrettighet Selskapet kan ha behov for nye investorer enklere hvis det er fritt å selge aksjen Endring i eiersits kan være negativt for selskapet, kreditorer og andre aksjeeiere Loven utgangspunkt ASA: fri omsettelighet jf. asal 4-15 (enkelt for investorer) AS: fri omsettelighet, med begrensninger jf. asl 4-15 Sml ANS: ikke adgang til å overdra andeler Andre løsninger kan vedtektsfestes

MODIFIKASJONER I PRINSIPPET OM AKSJERS FRIE OMSETTELIGHET Asl 4-15 Styret skal samtykke til aksjeerverv Aksjeeiere har forkjøpsrett Andre regler kan vedtektsfestes Vanlig med omsetningsbegrensninger Personklausuler krav til aksjeeiers egenskaper Erverver av aksjer må melde fra om ervervet til selskapets styre jf asl 4-12 For at styret kan ivareta ulike rettighetshaveres interesser

(i) KRAV OM SAMTYKKE TIL ERVERVER FRA STYRET Lovens utgangspunkt er at styret skal samtykke til aksjeerverv jf asl 4-15 (2) og 4-16 flg. Samtykke skal gis ved erverv fra nærstående Samtykke kan ellers nektes ved saklig grunn jf 4-16 (2) Skal vurderes ut fra hva som er selskapets interesse Eks: Holde konkurrenter ute, hindre høy konsentrasjon av aksjer Sentrale dommer Rt. 1999 s. 1682 Østlendingen (saklig grunn) Rt. 2013 s. 241 Stangeskovene (ikke saklig grunn)

Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene) Faktum: 1899: Stangeskovene AS opprettet som familieselskap, drev skogindustri 1947: vedtekter endret for å gjøre selskapet mindre lukket 1980: Christen Sveaas kjøper aksjer 2010: Styret nekter å samtykke til at Sveaas kjøper seg opp fra 27,98 % til 28,02 % Hadde styret rett (kompetanse) til å nekte å samtykke til aksjeervervet Eller var vedtaket ugyldig?

Stangeskovene forts. Kravet til saklig grunn Nektelse må være begrunnet i selskapets interesser (44 flg) Interesseavveining: Først og fremst avveining mellom selskapets interesse og hensynet til den enkelte aksjonær som ønsker å selge aksjen Her også erverver siden han var aksjeeier Styrets anførte saklige grunn Sveaas har ønske om å få en dominerende posisjon i selskapet - ikke i selskapets eller aksjonærfellesskapets interesse viser til egenart/særpreg som familieselskap Selv om bare to aksjer ikke ønsket utvikling

Stangeskovene forts. Var Sveaas ønske om å få en dominerende posisjon saklig grunn til å nekte samtykke? Ville han få en dominerende posisjon? Langt igjen til 50 % Mulig med negativt flertall (1/3) Kan samtykkekompetansen benyttes for å begrense størrelse på aksjepost? Ikke regulert i vedtektene Formålet indikerer ikke behov for begrensning Selskapet egenart - mistet preg av familieselskap i 1947, nå forretningsforetak I utgangspunktet størrelsen på aksjepost kan være relevant

Stangeskovene forts. Styrets anførsel: anført at det ikke var i selskapets interesse med aksjeeier som eier mer enn 28 % To familier har allerede 32 % Grunnlag for identifikasjon pga fullmaktsforhold Langvarig samarbeidsforhold tilsa interessefellesskap Høyesteretts syn: Når det allerede eksisterer en aksjonærgruppe som lett vil kunne danne et bestemmende mindretall, er det ikke saklig å nekte Sveaas å komme i tilsvarende posisjon.»(76)

Stangeskovene forts. Styrets begrunnelse indikerer at manglende familietilknytning er vektlagt Likhetsprinsippet i aksjeloven 4-1 innebærer at det vil være usaklig å forskjellsbehandle Sveaas fordi han ikke har familietilknytning (enighet) Ville styrets beslutning blitt den samme om Sveaas hadde vært i familie? Burchardts fikk samtykke til ytterligere kjøp 4 måneder tidligere Styret har praktisert formidlingsordning av aksjer til familiemedlemmer, meddelt kun til disse «samlet sett er overveiende sannsynlig at styrets nekting av å gi samtykke til Sveaas' aksjeerverv er influert av at han ikke tilhører kretsen av familieaksjonærer» (87) Vedtak er klart usaklig og ugyldig

KRAV TIL SAMTYKKE (FORTS) Domstolene er forsiktige med å overprøve styrets vurdering Det kreves «forholdsvis tungtveiende grunner» for å sette til side samtykkenektelse (Østlendingen) Men domstolene kan prøve om oppgitte grunner er forankret i selskapets virksomhet (Stangeskovene) Virkningene av nektelse reguleres av 4-17 Ulike alternativer formål å unngå tap på erververs hånd

(ii) VEDTEKTSFESTEDE PERSONKLAUSULER Vilkår i vedtektene om at nye aksjeeiere må ha visse egenskaper jf asl 4-18 Kvalifikasjonskrav Kvantitative begrensninger grenser for antall aksjer kan vedtektsfeste regler om konsolidering av nærstående aksjeeiere Styret skal nekte samtykke ved manglende overholdelse av vedtektenes krav Salg til noen som ikke oppfyller vilkårene selskapet kan kreve tvangssalg (annet ledd)

(iii) FORKJØPSRETT TIL AKSJER Aksjeloven 4-19 flg Inntrer for aksjeeiere når eierskifte er inntrådt Styret skal varsle aksjeeierne ( 4-20) Aksjeeierne må melde fra innen tidsfrist Forholdsvis rett for alle aksjeeiere ( 4-22) Innløsningssum baseres på virkelig verdi jf. asl 4-23 (2)

OVERGANG AV RETTIGHETER SOM UTLEDES AV AKSJEN AS: skjer ved registrering i aksjeeierbok Asl 4-2, full kongruens ASA: Selgers rettigheter opphører ved bindende avtale om salg Erververs rettigheter oppstår ved registrering, jf. Rt. 1966 s. 1120 (Polaris). Dvs periode hvor ingen kan stemme, med mindre noe annet er avtalt jf. asal 4-2

OVERDRAGELSESFORBUD Andeler i ANS er ikke overdragelige jf sel 2-28 Deltakerne skal ha kontroll på hvem som er medansvarlig for forpliktelser Kan gjøres unntak i selskapsavtalen eller i selskapsmøte Deltakers kreditorer likevel beslagsadgang jf deknl. 2-2 Hvis salg av andel 2-30 erverver trer inn i forpliktelser, men avhender hefter fortsatt Regressadgang Motstykket: Deltaker har rett til uttreden med 6 måneders varsel

15. MISLIGHOLD, UGYLDIGHET OG SANKSJONER I AKSJESELSKAPER Manglende overholdelse av forpliktelser konflikter løsningsalternativer sanksjoner

15.1 OBLIGASJONSRETTSLIGE UTGANGSPUNKTER

MISLIGHOLD I AKSJESELSKAPSRETTEN Mislighold og ugyldighet i obligasjonsretten generelt Manglende overholdelse av partenes rettigheter og forpliktelser Sanksjoner Aksjeselskapsrettens særtrekk Flere involverte parter Er både avtalebasert og lovregulert (dels preseptorisk) Andre grunnlag for forpliktelser Flere typer forpliktelser Andre konsekvenser av manglende overholdelse

PARTSKONSTELLASJONER Styremedlemmer mv og selskapet Aksjeeier og selskapet Aksjeeierne i mellom Særtilfelle, mellom ny og tidligere aksjeeier, kjøpsloven gjelder Selskapet, og/eller tillitsmenn, mot kreditorer

15.2 PARTENES MULIGE MISLIGHOLD

FORMER FOR MISLIGHOLD Grunnlag for å utlede rettigheter og forpliktelser Lov Ulovfestede prinsipper Vedtekter Aksjeeieravtale/uformelle avtaler mellom deltakere Ulike former for mislighold Et organ har truffet rettsstridig vedtak Mislighold av avtaleforpliktelse Lovstridige handlinger Rettsmisbruk

AKSJEEIERES ALMINNELIGE FORPLIKTELSER Hovedforpliktelse Gjøre opp innskuddsforpliktelsen Ikke noe annet han «må» Hvis han utøver rettigheter Må skje innenfor rammen av lov og avtaler

AKSJEEIERES MISLIGHOLD Myndighetsmisbruk på generalforsamling Inngåelse av avtale som overfører verdier til hans eget selskap Krenkelse av minoritet Bruk av tingsinnskudd som har lavere verdi enn opplyst Omgåelse av stemmerettsbegrensninger Motarbeide selskapets virksomhet ved negativ omtale

STYREMEDLEMMERS ALMINNELIGE FORPLIKTELSER Representant for selskapet skal ivareta dettes interesser (selskapsinteressen) Aksjeeierne Kreditorer andre Styrets utførelse av lovpålagte oppgaver Forvaltningsansvaret Tilsynsansvaret Styremedlemmets lojalitetsplikt fremme selskapsinteressen

STYREMEDLEMMERS MISLIGHOLD Styret overholder ikke sine oppgaver i loven Manglende overholdelse av handleplikten i asl 3-5 Mangelfulle kontrollrutiner i selskapet Godkjennelse av ulovlige avtaler Styremedlemmet misligholder sitt oppdrag Utnytter kunnskap om forretningsmulighet fått fra selskapet til egen vinning Brudd på taushetsplikt

DAGLIG LEDER Forpliktelser Forestå selskapets daglige ledelse Ivareta selskapsinteressen Forpliktelser i arbeidskontrakten Mislighold Kontraktsrettslig arbeidsrettslig selskapsrettslig

15.3 LØSNINGSALTERNATIVER OG SANKSJONER

SANKSJONER/LØSNINGER VED MISLIGHOLD De klassiske sanksjonene: Heving/ugyldighet erstatning Frivillig salg av aksjer/andeler Omsetningsfrihet Dog med lovregulerte eller vedtektsfestede omsetningsbegrensninger

AKSJERETTSLIGE LØSNINGER OG SANKSJONER Organisatoriske rettigheter for de involverte Omgjøringsmuligheter for generalforsamling og styret Generalforsamling avsetter styremedlemmer Aksjeeieres rett til å kreve granskning Konkrete gjenopprettingstiltak - restitusjon til selskapet Utbytte i strid med kriteriene i asl 8-1 Ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse i strid med asl 8-7 Generelle alternativer for å avvikle samarbeidet Innløsning/utløsning av deltaker oppløsning av selskap

INNLØSNING AV AKSJEEIER ETTER EGET KRAV Asl 4-24; rett til innløsning ved tungtveiende grunner Myndighetsmisbruk Annen aksjeeiers misbruk av innflytelse Alvorlig og varig motsetningsforhold Ulovfestede prinsipper? Rt. 2000 s. 931 (Inco) Unntak i annet ledd hvis vesentlig skade for selskapet eller det utpekes en kjøper Selskapet kan evt overta aksjene jf. fjerde ledd Aksjeeier får tilgang til selskapskapitalen Lempeligere vilkår kan vedtektsfestes

UTLØSNING AV AKSJEEIER MOT HANS VILJE Asl 4-25 aksjeeier kan bli utløst Krenket selskapsforholdet vesentlig Alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften (RG 2004 s. 790, 14-181301TVI-OTIR/06) Andre tungtveiende grunner Unntak det finnes en kjøper (3. ledd) Generalforsamlingen vedtar etter forslag fra styret

OPPLØSNING AV SELSKAPET Asl 16-19 Krav fra aksjeeier overfor domstolene Myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning Skal mye til før vilkårene er oppfylt

HR-2016-1439-A (BERGSHAV HOLDING) (i) Familekonsern, med to brødre som hovedeiere i morselskapet, Bergshav Holding AS A eide gjennom heleid selskap 73 % (A-aksjer) B eide 27 % (B-aksjer, uten stemmerett) Det ble utbetalt lite utbytte fra selskapet i flere år B hadde tidligere krevd og fått høyere utbytte jf. asl 8-4 A svarte med å vedta kapitalforhøyelse for å dekke utbytte B mente A begikk myndighetsmisbruk og krevde Oppløsning jf. asl 16-19 Innløsning av sine aksjer jf. asl 4-24

HR-2016-1439-A (BERGSHAV HOLDING) (ii) Høyesteretts vurdering av krav om oppløsning: Manglende utbyttebetalinger (utsulting) kan være myndighetsmisbruk jf. asl 5-21 det forelå ikke «særlig tungtveiende grunner» i det aktuelle tilfellet Høyesterett fant at vilkårene for innløsning av Bs aksjer var oppfylt Det forelå tungtveiende grunner for innløsning Innløsning skulle skje basert på selskapets underliggende verdier Tilsvarende Rt. 2003 s. 713 (Norway Seafoods) og ikke Rt. 2007 s. 1392 (Flesberg)

BEREGNING AV AKSJERS VIRKELIGE VERDI - omsetningsverdi/markedsverdi eller andel av underliggende verdier i selskapet?

KRAV OM BEREGNING AV AKSJERS VIRKELIGE VERDI Asl 4-17 (5) innløsning av aksjeerververs aksjer etter samtykkenekt Asl 4-24 (3) Innløsning etter aksjeeiers krav ved mislighold Asl 4-25 (3) Utløsning av misligholdende aksjeeier etter krav fra selskapet Asl 4-26 og asal 4-25 Tvangsinnløsning av mindre aksjeposter i ASA

RT. 2003 S. 713 (NORWAY SEAFOODS) Gjaldt fastsettelse av løsningssum ved tvangsinnløsning etter asal 4-25 Aksjeeierne har krav på virkelig verdi Det fremgår ikke av loven Virkelig verdi skal baseres på aksjenes underliggende verdier Ikke baseres på aksjenes omsetningsverdi/børskurs Minoriteten som utløses med tvang skal beskyttes likhetsgrunnsetning Forutsetning at alle aksjer har samme verdi Ikke minoritetsrabatt el

RT 2007 S. 1392 (FLESBERG) Innløsning av aksjer etter samtykkenektelse, jf. asl 4-17 (5) Høyesterett vurderer omsetningsverdi eller andel av underliggende verdier NOU 1996:3 antyder omsetningsverdi hvis denne finnes Ellers vil avtalt pris og selskapsverdi være veiledende Omsetningsverdi vil være logisk og rimelig for en som har ervervet aksjen uten å få beholde den Formålet er å sikre at erverver kommer seg ut Holder erverver skadesløs Ingen grunn til at en erverver skal få del av underliggende verdier åpner for omgåelse

HR-2016-1439-A (BERGSHAV HOLDING) Innløsning jf. asl 4-24 Lagmannsretten baserte resultatet på Flesbergdommen omsetningsverdi Flere sprikende lagmannsrettsdommer senere år Høyesterett fant at løsningssummen skulle baseres på underliggende verdier Avviser at henvisningen til 4-17 (5) innebærer at samme beregningsprinsipper skal benyttes Andre hensyn som gjør seg gjeldende Formålet med 4-24 er å sikre at en aksjeeier får realisert verdien av aksjene Spørsmål om det er uheldig for andre aksjeeiere

VIRKELIG VERDI OPPSUMMERING Samme begrep benyttes ulike steder i loven Innholdet må fastlegges ut fra de bærende hensyn bak den aktuelle regelen Er det rimelig at aksjeeier skal få en del av de underliggende verdier?

HEVNING/UGYLDIG AVTALE Avtale om aksjetegning Ugyldighet kan påberopes frem til registrering jf. Asl 2-10 og 10-7 kreditorhensyn begrenser Praktisk ved avtale om tingsinnskudd Aksjeeieravtale Alminnelige avtalerettslige prinsipper Selskapsforholdet Innløsning, utløsning og oppløsning

UGYLDIGE VEDTAK Generalforsamlingsvedtak asl. 5-22 Loven definerer ikke ugyldighetsgrunnene Vedtak i strid med materiell og personell kompetanse ugyldig Saksbehandlingsfeil ugyldig ved innvirkning Styrevedtak Ugyldighet basert på alminnelige prinsipper Beslutninger i strid med loven Kan ikke påberopes overfor godtroende tredjemann

ERSTATNINGSANSVAR - ANSVARSGUNNLAG Alminnelig culpaansvar Omfatter styremedlemmer, aksjeeier, daglig leder mfl. Asl. 17-1 første ledd, suppleres av ulovfestede prinsipper Domstolene foretar gjerne en toleddet vurdering Foreligger brudd på en aksjerettslig plikt (objektiv vurdering) Er det utvist uaktsomhet i den forbindelse (subjektiv vurdering) Medvirkeransvar Asl 17-1 annet ledd Kan gjelde aksjeeier som opptrer uformelt, rådgivere, familiemedlemmer

UAKTSOMME HANDLINGER Styremedlemmers uaktsomhet Handler i strid med plikt i lov eller vedtekter Presumsjon for uaktsomhet Opptrer i strid med lojalitetsplikten Setter egne interesser foran selskapets Mislighold av taushetsplikt Skal mye til før feilslått forretningsmessig risikovurdering er uaktsom Aksjeeiers uaktsomhet Stemme for ulovlig eller skadelig vedtak Manglende overholdelse av andre aksjerettslige plikter Daglig leders uaktsomhet

HR-2016-1440-A (HÅHELLER) (i) Ektepar overførte kontraktsforpliktelser til AS Selskapet oppfylte ikke kravene i asl 3-4 Og kunne heller ikke "ha noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig framtid«dissens 4-1 Høyesterett bekrefter at pliktbrudd utgjør presumsjon for uaktsomhetjf 17-1 Ansvar for hustruen som enestyre Uaktsomt å påta seg en kontraktsforpliktelse selskapet ikke kunne oppfylle Kontraktsmotparten ble eksponert for tap Ansvar for ektemannen som medvirker

HR-2016-1440-A (Håheller) (ii) Ansvar for hustruen som 100 % aksjeeier Avsnitt 81: «Å overdra leieavtalen til et åpenbart underkapitalisert selskap, hvor Lærdals burde ha skjønt at selskapet ikke ville kunne oppfylle avtalen, og på den måten kvitte seg med det personlige ansvaret, innebærer et misbruk av aksjeselskapsformen.» Den uaktsomme handlingen må være både å stifte selskapet med det formål å overta kontrakten, og overdra den Ansvar for ektemannen som medvirker Bygger på en forutsetning om at han har deltatt i beslutningen om å overføre kontrakten

ERSTATNINGSANSVAR HVEM KAN FREMME KRAV Selskapets krav basert på asl 17-1 Selskapet kan fremme krav hvis selskapsinteressen er rammet Ikke hvis bare en enkeltkreditor er rammet, men kreditormassen generelt Rt. 1993 s. 1399 (Ytternes) Tredjemenn som har lidt tap kan fremme krav etter 17-1 Krav som utgjør andel av selskapets tap, står tilbake for selskapets krav ( 17-6) aksjeeiere kan fremme krav på selskapets vegne ( 17-4)

16. MISLIGHOLD OG UGYLDIGHET I ANS

ANSVARLIGE SELSKAPER Deltaker A Deltaker B 50% 50% Selskapsmøtet Selskapet ANS Styret (x, y, z) Kreditor Daglig leder Økonomiansvarlig Saksbehandler Revisor

16.1 GRUNNLAG FOR MISLIGHOLD Lovpålagte forpliktelser Konkurranseforbud i sel. 2-23 Alminnelige prinsipper lojalitetsplikten Selskapsavtalen Tolkes i samsvar med alminnelige prinsipper, merk lojalitetsplikten står sterkt Avtaleloven 36 gjelder

16.2 LØSNINGSALTERNATIVER OG SANKSJONER

UTLØSNING AV DELTAKER ETTER EGET KRAV Oppsigelse med 6 måneders frist sel. 2-32 (1) Ingen krav til grunn Kan fravikes i avtale kan sensureres Utløsning på særlig grunnlag sel 2-32 (2) Øyeblikkelig virkning krav innen rimelig tid tre alternative vilkår vanskelig å fortsette samarbeidet Virkninger Får ut en andel av selskapets verdi Hefter overfor kreditorer, med mindre fritak Regressregler overfor andre deltakere

UTLØSNING PÅ SELSKAPETS INITIATIV Sel 2-36 (1) Fire alternative vilkår tungtveiende grunner Selskapsmøtet treffer vedtak, evt. fremmes krav overfor domstolene Ugyldighetssøksmål mot vedtak er mulig

OPPLØSNING AV SELSKAPET Sel 2-37 (1) Enstemmighet på selskapsmøtet Sel 2-37 (2) Krav fra en deltaker vesentlig mislighold, tungtveiende grunner Avviklingen sel 2-38 2-41 Forpliktelser betales eller sikres

HEVING OG UGYLDIGHET Alminnelige obligasjons- og avtalerettslige regler Få begrensninger

ERSTATNINGSANSVAR For selskapet Lite praktisk, bedre å gå på deltakerne For andre sel. 2-43 deltakerne styret/daglig leder

OPPSUMMERING

Den finske aksjeloven kapittel 1 2 Status som juridisk person och aktieägares begränsade ansvar Ett aktiebolag är en från aktieägarna fristående juridisk person som uppkommer genom registrering. Aktieägarna är inte personligen ansvariga för bolagets förpliktelser. I bolagsordningen kan dock föreskrivas om en aktieägares skyldighet att betala särskilda avgifter till bolaget. 3 Kapitalet och dess beständighet Bolaget skall ha ett aktiekapital. Ett privat aktiebolag skall ha ett aktiekapital på minst 2 500 euro och ett publikt aktiebolag ett aktiekapital på minst 80 000 euro. Bolagets medel får betalas ut endast så som föreskrivs i denna lag. 4 Aktiers överlåtbarhet En aktie får överlåtas och förvärvas utan begränsningar, om inte annat föreskrivs i bolagsordningen. 5 Verksamhetens syfte Syftet med bolagets verksamhet är att bereda vinst åt aktieägarna, om inte annat föreskrivs i bolagsordningen.

Den finske aksjeloven kapittel 1 6 Majoritetsprincipen Aktieägarna utövar sin beslutanderätt på bolagsstämman. Besluten fattas med enkel majoritet av de avgivna rösterna, om inte annat föreskrivs i denna lag eller i bolagsordningen. 7 Likställighet Alla aktier medför lika rätt i bolaget, om inte annat föreskrivs i bolagsordningen. Bolagsstämman, styrelsen, verkställande direktören eller förvaltningsrådet får inte fatta beslut eller företa någon annan åtgärd som är ägnad att ge en aktieägare eller någon annan en otillbörlig fördel till nackdel för bolaget eller någon annan aktieägare. 8 Ledningens uppgift Bolagets ledning skall omsorgsfullt främja bolagets intressen. 9 Bestämmelsernas dispositiva karaktär Aktieägarna kan bestämma om bolagets verksamhet i bolagsordningen. I bolagsordningen får inte tas in föreskrifter som strider mot tvingande bestämmelser i denna eller någon annan lag eller mot god sed.