Rapport fra Vannverksregisteret

2015 Vannrapport 122 Rapport fra Vannverksregisteret Drikkevannsstatus (data 2011) Liliane Myrstad Carl Fredrik Nordheim Karel Janak

Vannrapport 122 Rapport fra Vannverksregisteret Drikkevannsstatus (data 2011) Liliane Myrstad Carl Fredrik Nordheim Karel Janak

Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for miljømedisin Avdeling for miljøgifter kilder og risiko Januar 2015 Tittel: Vannrapport 122 Rapport fra Vannverksregisteret Drikkevannsstatus (data 2011) Forfattere: Liliane Myrstad Carl Fredrik Nordheim Karel Janak Bestilling: Rapporten kan lastes ned som pdf på Folkehelseinstituttets nettsider: www.fhi.no Grafisk designmal: Per Kristian Svendsen og Grete Søimer Layout omslag: Unni Harsten ISSN 1503-2167

3 FORORD Dette er den andre vannrapporten som er skrevet etter at Mattilsynet overtok ansvaret for innsamling av sdata via Mattilsynets skjematjenester (MATS). Siden 2010 har Mattilsynet samlet inn alle data og overført utdrag av disse til Vannverksregisteret (VREG) ved Folkehelseinstituttet Denne rapporten dekker ett års datainnsamling, og legger fram en analyse av utvalgte nøkkeltall fra VREG basert på opplysningene registrert av ene. Tallene er basert på sdata for 2011, som ble rapportert gjennom innsamlingen av sdata i 2012. Vannrapportene har hatt samme oppsett siden 1998, men med variasjon i statistisk behandling avhengig av databehovet i miljøet. I likhet med tidligere publiserte rapporter, inneholder også denne rapporten opplysninger om antall rapporteringspliktige, eierform, størrelsesfordeling på ene, vannkilder, materiale og alderssammensetting av ledningsnett, høydebassenger, vannuttak, vannforbruk, vannbehandling, og ikke minst bakteriologiske data og fysiske og kjemiske parametere, som dokumenterer vannkvalitet levert til brukerne. Med ønske om god lesing, Folkehelseinstituttet, februar 2015 Cathrine Thomsen avdelingsdirektør Miljøgifter - kilder og risiko Divisjon for miljømedisin

4 INNHOLD FORORD 3 ENGLISH SUMMARY 6 SAMMENDRAG 8 1. INNLEDNING 10 2. UTVALG 11 3. EIERFORHOLD 11 3.1 Vannverkenes størrelsesfordeling og eierform 11 3.2 Fylkesoversikt 12 4. LEDNINGSNETT OG HØYDEBASSENG 15 4.1 Rørmateriale 15 4.2 Røralder 16 4.3 Høydebasseng 16 5. VANNKILDER 18 5.1 Vannkildetyper: størrelse og antall etter kildetype 18 5.2 Grunnvannskilder 21 6. VANNUTTAK OG VANNFORBRUK 23 6.1 Generelt 23 6.2 Vannuttak 24 6.3 Totalt gjennomsnittlig vannforbruk per dag 24 6.4 Vannforbruk fordelt på sektorer landsnivå 25 6.5 Vannforbruk fordelt på sektorer fylkesfordeling 25 6.6 Gjennomsnittlig husholdningsforbruk 26 7. VANNBEHANDLING 27 8. VANNVERK MED OVERFLATEVANN UTEN DESINFEKSJON 29 9. VANNVERK MED E. COLI 31 9.1 E. coli - Påvisning i 72 i 2011 31 9.1.1 E. coli - Påvisning Eierforhold 32 9.1.2 E. coli - Påvisning - Behandlingsprosesser 33 9.2 E. coli Påvisning Desinfeksjonsmetoder 34 9.2.1 E. coli - Påvisning Andel og personer 35 9.2.2 E. coli - Påvisning - Vannverksstørrelse 36 9.3 E. coli Påvisning - Vannkilder og desinfeksjon 36 9.3.1 Vannverk med overflatevann 37 9.3.2 Vannverk med grunnvann 38

5 9.4 E. coli Påvisning både i rapporteringsår 2010 og 2011 38 9.5 Vannverk som har påvist Intestinale enterokokker 38 10. OVERSIKT OVER VANNKVALITETSPARAMETERE 39 10.1 Oversikt over de viktigste parametere for alle 39 10.1.1 Oppsummering av vannkvalitet i tabell 10.1 40 10.2 Vannkvalitet for alle i perioden mellom 2003 og 2011 42 11. ANDRE FYSISKE OG KJEMISKE PARAMETERE 43 11.2 Resultatene for organiske parametere i 2011 47 VEDLEGG 49 VEDLEGG 1A: ANTALL VANNVERK FORDELT ETTER EIERSKAP, PER FYLKE. 2011 50 VEDLEGG 1B: ANTALL PERSONER FORSYNT FORDELT ETTER VANNVERKETS EIERSKAP, PER FYLKE. 2011 50 VEDLEGG 2: TYPE VANNKILDE, ANTALL VANNVERK OG PERSONER FORSYNT, PER FYLKE. 2011 51 VEDLEGG 3A: TYPE GRUNNVANN OG ANTALL GRUNNVANNSKILDER PER FYLKE. 2011 52 VEDLEGG 3B: TYPE GRUNNVANN OG ANTALL FORSYNT PER FYLKE. 2011 52 VEDLEGG 4: VANNFORBRUK ETTER FYLKE. 2011 53 VEDLEGG 5: TOTALT GJENNOMSNITTLIG VANNFORBRUK VERSUS ANTALL VANNVERK, ANTALL PERSONER, ANTALL M 3. 2011 54 VEDLEGG 6: E. COLI ANALYSERESULTATER I LEVERT VANN PER FYLKE. 2011 55

6 ENGLISH SUMMARY Data from Norwegian waterworks are collected by The Norwegian Food Safety Authority, who transfers selected data to the waterworks database VREG at the Norwegian Institute of Public Health. Data have been collected annually since 1998. Earlier data are also available. This report concerns data for 2011. General information This report is based on data from 1596 waterworks serving at least 50 persons or 20 households. They supply water to 4.39 million persons (88% of the Norwegian population). 84% of these waterworks (1346 waterworks) updated data for 2011. They serve 4.2 million people (85% of the Norwegian population). Data for water abstraction, consumption and water quality is exclusively for year 2011. Previous information on water sources and infrastructure was used for non- updated waterworks. 63% of the waterworks are municipal, 2% inter- municipal and 35% co- operative units owned by the consumers themselves. These waterworks serve 71%, 24% and 5% of the supplied population, respectively. Water pipes (mains) The total length of water pipelines is approx. 51 000 km, excluding individual service lines to homes and businesses. Polyvinyl chloride (PVC) (37%) is the most common material, but the use of polyethylene (PE) (23%) is increasing. Previously, steel and iron pipes (28%) were the most widely used, but these are now ranked as second. Water sources Surface water is the main water source, supplying 57% of the waterworks (37% lakes/ponds, 20% rivers/streams and < 1 % seawater). 42% of the waterworks use ground water as their source while 1% have not stated their water source. The surface water waterworks serve 90% of the persons supplied by the waterworks covered in this report, while ground water waterworks serve the remaining 10%, indicating that the latter generally serve quite small communities. This is also reflected in the abstracted volumes for the above source types. Water abstraction and consumption The total water abstraction in 2011 is estimated at 827 million m 3 ; approx. 738 million m 3 being surface water and 88 million m 3 being ground water. This gives a water abstraction of 516 litres per person per day including leakage. The average residential (domestic) water consumption is 199 litres per day or 168 m 3 per household per year based on information from the 1015 water- works serving 3.90 million persons. Water treatment UV radiation is the most frequent disinfection method being used in 979 treatment plants supplying 3.20 million persons. However, 160 treatment plants serving 2.88 million people use chlorination as a disinfection method. 45 surface water waterworks supplying 6750 people lack equipment for killing, inactivating or removing waterborne pathogens. These waterworks serve in average 150 persons and they are largely located in the northern or western counties. Water quality Water quality data are based on test results taken from the distribution system for each waterworks for the year 2011. 1346 waterworks (4.2 million people), had at least one analysis each for 5 main parameters. Only waterworks that have submitted at least 12 samples (4 for intestinal enterococci) for analysis with 100-95% compliance with standards have been classified to have satisfactory results. The remaining waterworks have been classified to have uncertain results or unsatisfactory results due to insufficient number of samples taken or deviations from

7 standards, respectively. 67.0% of waterworks submitting E. coli analyses have satisfactory results. 27.6% have uncertain results, and 3.3% have unsatisfactory results. The standard required for E. coli was not met in 72 waterworks that reported bacteriological water quality. This deficiency is most frequent with small waterworks (average: 275 people), and is normally a consequence of inadequacy in hygienic barriers, water work operation and internal control. Summary for the main 5 parameters: (see table 10) E. coli: Of a total of 1346 waterworks supplying about 4.2 million people, 902 waterworks supplying 4.1 million people have satisfactory results, 372 waterworks supplying 0.1 million people have uncertain results and 72 waterworks supplying 19800 people have unsatisfactory results. Intestinal enterococci: Of a total of 1195 waterworks supplying about 4.0 million people, 917 waterworks supplying 3.9 million people have satisfactory results, 228 waterworks supplying about 0.12 million people have uncertain results, and 50 waterworks supplying 29 900 people have unsatisfactory results. Turbidity: Of a total of 1283 waterworks supplying about 4.7 million people, 817 waterworks supplying 4 million people have satisfactory results, 440 waterworks supplying 0.14 million people have uncertain results, and 26 waterworks supplying 36 700 people have unsatisfactory results. ph: Of a total of 1280 waterworks supplying about 4.1 million people, 586 waterworks supplying about 3.7 million people have satisfactory results, 651 waterworks supplying 0.3 million people have uncertain results, and 43 waterworks supplying 31 900 people have unsatisfactory results. Colour: Of a total of 1284 waterworks supplying about 4.0 million, 738 waterworks supplying 3.2 million people have satisfactory results, 380 waterworks supplying 0.13 million people have uncertain results, and 166 waterworks supplying 0.75 million people have unsatisfactory results. Other water quality parameters (Drinking Water Regulation) Statistical overview of results for other physical and chemical parameters in drinking water is available in chapter 11.

8 SAMMENDRAG Mattilsynet samler inn data fra og overfører utdrag av disse til s- databasen VREG ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det har vært årlige innsamlinger siden 1998, men det finnes data fra tidligere perioder. Data for år 2011 er behandlet her. Generelt Utvalget i rapporten består av 1596 som forsyner minst 50 personer eller minst 20 husstander. De leverer vann til 4,39 millioner personer (88 % av den norske befolkningen). 84 % av disse ene (1346 ) oppdaterte data for 2011, og disse har 4,2 millioner personer tilknyttet forsyningsnettet (85 % av den norske befolkningen). Informasjon om vannuttak, vannforbruk og vannkvalitet er basert på opplysninger oppgitt for året 2011. I oversiktene over eierforhold, størrelse og infrastruktur er data fra forrige registrering brukt for som ikke oppdaterte sine opplysninger. 63 % av ene er kommunale, 2 % er interkommunale og 35 % er private, stort sett andelslag. Disse ene forsyner henholdsvis 71 %, 24 % og 5 % av den forsynte befolkning. Ledningsnett Samlet lengde på vannledningsnettet eksklusiv stikkledninger er ca. 51 000 km. I dag er polyetylen (PVC) (37 %) det mest anvendte materialet, men bruken av PE (23 %) er økende. Jern/stål (28 %), som tidligere var det mest anvendte rørmaterialet, er nå det nest vanligste rørmaterialet. Vannkilder Av ene som rapporterer til VREG, benytter 57 % overflatevann (37 % innsjø/tjern, 20 % elv/bekk og < 1 % sjøvann). 42 % av ene har grunnvann som vannkilde, mens 1 % ikke har oppgitt vannkilde. Mens overflateene forsyner 90 % av den forsynte befolkning, forsyner ene med grunnvann de resterende 10 %. Dette indikerer at som er knyttet til grunnvannskilder er små, dvs. få forsynte i forhold til overflate. Dette avspeiles også i det totale vannuttaket for de forannevnte vannkildetypene. Vannuttak og vannforbruk Det totale vannuttaket i 2011 for rapporteringspliktige anslås til 827 millioner kubikkmeter (m 3 ). Det fordeler seg på ca. 738 millioner m 3 fra overflatekilder og 88 millioner m 3 fra grunnvannskilder, og gir et spesifikt vannuttak på 516 liter per person per døgn. Det gjennomsnittlige husholdningsforbruket er beregnet til 199 liter per person per døgn, eller 168 m 3 per husstand per år, på grunnlag av data fra 1015 som forsyner 3,90 millioner personer. Vannbehandling Den mest anvendte desinfeksjonsmetoden er UV- bestråling - 979 behandlingsanlegg forsyner ca. 3,20 millioner personer. Klordesinfeksjon er den nest mest benyttede desinfeksjonsmetoden med 160 anlegg, og disse forsyner ca. 2,88 millioner personer. 45 som forsyner 6750 personer, har overflatevann som vannkilde, men mangler utrustning for å kunne drepe/inaktivere/fjerne sykdomsfremkallende mikrober. Gjennomsnittsstørrelsen på ene som leverer udesinfisert overflatevann er på ca. 150 personer og de befinner seg for det meste i Vest- eller Nord- Norge. Bare Troms fylke har mer enn 10 med udesinfisert overflatevann. Om lag halvparten av alle med udesinfisert overflatevann ligger i Nordland eller Troms. Vannkvalitet Vannkvalitetsdata er basert på analyseresultater fra rutineprøver fra distribusjonsnettet for de enkelte i 2011. 1346 (4,2 millioner personer) har tatt minst én prøve for hver

9 parameter. Bare som har tatt minst 12 prøver (4 for intestinale enterokokker) og som hadde mellom 100 og 95 % av prøvene uten avvik, ble vurdert å ha tilfredsstillende resultater. De andre ene ble vurdert å ha enten usikre resultater eller utilfredsstillende resultater pga. at det henholdsvis enten ikke var tatt tilstrekkelig antall prøver, eller at det var avvik fra kravene. Av ene med tilstrekkelige E. coli data hadde 67,0 % tilfredsstillende resultater; 27,6 % hadde usikker kvalitet og 3,3 % hadde utilfredsstillende resultater. Avviket er større i nordlige fylker. Kravene til E. coli ble ikke tilfredsstilt for 72 (52 i 2010) som rapporterte utilfredsstillende bakteriologisk vannkvalitet. Dette er vanligst ved små (gjennomsnitt: 275 personer), og er normalt en følge av mangler på hygieniske barrierer, drift og internkontroll. Oppsummering for 5 utvalgte parametere: (se tabell 10) E. coli: Av totalt 1346 som forsyner ca. 4,2 millioner tilknyttede personer har 902 med 4,1 millioner personer tilfredsstillende resultater. 372 med 0,1 million personer har usikre resultater, og 72 som har 19 800 tilknyttede personer har utilfredsstillende resultater. Intestinale enterokokker: Av totalt 1195 som har ca. 4,09 millioner tilknyttede personer har 917 med 3,9 millioner personer tilfredsstillende resultater. 228 med ca. 0,12 million personer har usikre resultater, og 50 med 29 900 personer har utilfredsstillende resultater. Turbiditet: Av totalt 1283 som har ca. 4,7 millioner tilknyttede personer har 817 med 4 millioner personer tilfredsstillende resultater. 440 med 0,14 millioner personer har usikre resultater, og 26 med 36 700 personer har utilfredsstillende resultater. Surhetsgrad: Av totalt 1280 som forsyner ca. 4,1 millioner av tilknyttede personer har 586 med 3,7 millioner personer tilfredsstillende resultater. 651 med ca. 0,3 million personer har usikre resultater, og 43 med 31 900 personer har utilfredsstillende resultater. Farge: Av totalt 1284 som har ca. 4,0 millioner tilknyttede personer har 738 med 3,2 millioner personer tilfredsstillende resultater. 380 med 0,13 millioner personer har usikre resulter, og 166 med 0,75 millioner personer har utilfredsstillende resultater. Øvrige vannkvalitetsparametere (i henhold til drikkevannsforskriften) Statistisk oversikt over resultater for øvrige fysiske/kjemiske parametere er tilgjengelig i kapittel 11.

10 1. INNLEDNING Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001 har som formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og kvalitet. I forskriftenes paragraf 7 omtales seiers opplysningsplikt overfor tilsynsmyndigheter og sentrale myndigheters sregistre. Med bakgrunn i denne paragrafen begynte Folkehelseinstituttet i 1995 å samle inn sdata årlig. Mattilsynet overtok oppgaven i 2010 og er nå ansvarlig for å samle inn og kontrollere dataene. Folkehelseinstituttet bidrar i kvalitetskontrollarbeidet. Vannverksdata blir regelmessig overført fra Mattilsynets skjematjenester (MATS) til Vannverksregisteret (VREG). Tallene i denne rapporten er basert på sdata for 2011 som ble rapportert gjennom innsamlingen av sdata i 2012. Materialet presenteres som statistiske beskrivelser, analyser og vurderinger av vanndata for utvalgte temaer. Selv om et har rapportert data, er ikke alltid alle delene av skjemaene like godt utfylt. Det kan derfor variere hvor fullstendig registreringen er for hver type av informasjon. For som ikke sendte inn data, er tidligere data benyttet i oversikter om eierforhold og sstørrelse, transportsystem, vannkilder og vannbehandlingsanlegg. Begrepsforklaringer personer forsynt: Vannverk som forsyner andre med vann, skal i tillegg til fastboende personer forsynt på ets eget fordelingsnett, også oppgi antall fastboende personer som forsynes hos det mottakende. Hvis det mottakende et også har egen vannproduksjon, oppgi antall personer som forsynes av den leverte vannmengde. Dette uttrykket benyttes når vi analyserer problemstillinger knyttet til eierforhold, vannkilden og behandlingsanlegget. Begrepet gjelder totalt antall fastboende personer forsynt av et inkludert antall fastboende personer forsynt av andre som det leveres vann til. personer tilknyttet: Det oppgis totalt antall fastboende personer tilknyttet ets eget fordelingsnett. Interkommunale uten eget fordelingsnett som kun leverer vann til andre, skal skrive «0» personer. Dette uttrykket benyttes når vi analyserer problemstillinger knyttet til distribusjonen av vannet til abonnentene, for eksempel ledningsnett, vannforbruk og vannkvalitet. Begrepet gjelder antall fastboende personer tilknyttet ets eget distribusjonssystem. Det kan være forskjeller i summen av antall personer i de forskjellige kapitlene avhengig av hvilke problemstillinger som drøftes. Forsyningsgrad: Andel av befolkningen i en administrativ enhet som forsynes av som leverer vann til minst 50 fastboende personer eller minst 20 husstander. Små : Vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer eller minst 20 husstander, og færre eller lik 500 personer.

11 2. UTVALG Grunnlaget for rapporten er med vannforsyning som forsyner minst 50 fastboende personer eller minst 20 husstander. For 2011 utgjorde det 1596, og disse forsyner 4 386 300 personer, se tabell 3.1. Norges befolkning var 4 985 870 personer per 1.1.2012 (SSB). Vannverk som utelukkende forsyner hytter eller lignende uten permanent forsyning inngår ikke i utvalget. Forsyningsgrad og svarprosent Opplysningene i utvalget gir en forsyningsgrad på 88 % av Norges befolkning. For 2009 var forsyningsgraden beregnet til 89 %. Det er ingen grunn til å tro at forsyningsgraden har gått ned, så nedgangen skyldes heller manglende oppdatering. Av de 1596 ene responderte 1346 (84 %) med helt eller delvis utfylte skjema. Disse forsynte 4,2 millioner personer, som utgjør 97 % av personene tilknyttet ene i utvalget og 85 % av Norges befolkning. 3. EIERFORHOLD 3.1 Vannverkenes størrelsesfordeling og eierform Av de 1596 ene i utvalget er det 1013 kommunale, 25 interkommunale og 558 private (tabell 3.1). Av tabellen fremgår det at om lag 63 % av ene forsyner færre enn eller lik 500 personer, men disse ene forsyner bare 4 % av den tilknyttede befolkning. Det er 161 (10 %) som forsyner minst 5000 personer hver, og som dermed er berørt av krav om rapportering av opplysninger til EU i forbindelse med EØS- avtalen. Disse ene forsyner 72 % av befolkningen (82 % av den forsynte befolkningen). Tabell 3.1: Eierform: og antall personer forsynt etter størrelseskategorier. 2011 1 Kommunal Interkommunal Privat Sum personer forsynt 2 1 personer forsynt 2 1 personer forsynt 2 1 personer forsynt 2 Andel personer <=500 pers. 540 104 800 2 600 461 64 400 1 003 169 800 4 % 501-999 126 84 700 4 3 100 52 37 100 182 124 900 3 % 1000 4999 205 420 800 3 4 700 42 84 800 250 510 300 12 % 5000 19 999 100 686 300 7 76 400 3 16 900 110 779 500 18 % >=20 000 42 1 821 900 9 979 800 0 0 51 2 801 800 64 % forsynt Sum 3 1 013 3 118 500 25 1 064 600 558 203 200 1 596 4 386 300 100 % Andel 63 % 71 % 2 % 24 % 35 % 5 % 100 % 100 % Vannverksstørrelse Gjennomsnittsstørrelse 3 100 42 600 400 2 700 1 Her inngår alle i utvalget. 2 «personer forsynt» er bare basert på data fra ene som produserer vann for å unngå å telle de samme personene flere ganger. 3 Pga. avrundinger stemmer ikke alle sumtall.

12 51 (3 %) forsyner minst 20 000 personer hver. Til sammen forsyner disse om lag 56 % av befolkningen (64 % av den forsynte befolkningen). De interkommunale ene utgjør bare 2 % av ene i utvalget, men forsyner 24 % av den forsynte befolkning. De fleste interkommunale ene finnes derfor i de to største størrelseskategoriene. Det forklarer at interkommunale har den høyeste gjennomsnittsstørrelsen (42 600 personer). Flest er kommunale, og gjennomsnitts- størrelsen for disse er på ca. 3100 personer. Private er små, kun 3 forsyner mer enn 5000 personer. Gjennomsnittsstørrelsen er derfor på bare ca. 400 personer. Det typiske et forsyner 270 personer (medianverdien), mens gjennomsnittsstørrelsen er 2700 personer. Figurene nedenfor viser eierform i forhold til antall og antall personer. Figur 3.1: Andel etter eierform. 2011 Figur 3.2. Andel personer etter eierform. 2011 3.2 Fylkesoversikt Tabell 3.2 viser for hvert fylke: antall, antall personer tilknyttet, gjennomsnittlig størrelse, typisk størrelse og forsyningsgrad (andel av fylkets befolkning forsynt av rapporteringspliktige ). I tidligere rapporter er begrepet personer forsynt brukt. Det erstattes her av personer tilknyttet, se begrepsforklaring i innledningen. Det fører til forskjeller i sumtall i forhold til tabell 3.1. Det er flest i Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland, men ene er gjennomgående små eller mellomstore. Akershus, Østfold og Rogaland er de fylkene med flest

13 forsynt per. Østfold fylke har færrest. Oslo er ikke sammenlignbart med de øvrige fylkene, da det bare er ett i Oslo. Forsyningsgraden er under 80 % i Oppland, Sogn og Fjordane og Nord- Trøndelag, mens den er over 90 % i fylkene Akershus, Oslo, Vestfold, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nordland og Finnmark. Figur 3.3 viser at de fleste fylkene har en langt høyere andel kommunale/interkommunale enn private. Unntakene er Møre og Romsdal, som har en høyere andel private, og Hedmark, Sør- Trøndelag og Nord- Trøndelag som har omtrent samme andel. Figur 3.4 viser at i alle fylkene er andel personer tilknyttet kommunale/interkommunale langt høyere enn andelen forsynt av private. Bare i Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag forsynes minst 10 % av de tilknyttede personene av private. Bakgrunnsdata for disse to figurene finnes i vedlegg 1. Tabell 3.2: Fylkesoversikt over antall, antall personer tilknyttet, gjennomsnittsstørrelse, typisk størrelse og forsyningsgrad. 2011 Fylkesoversikt personer tilknyttet Gjennomsnittsstørrelse Fylkets befolkning per 1.1.2012 (SSB) Typisk størrelse (medianverdi) Forsyningsgrad per fylke Østfold 30 244 000 8 100 2 594 278 352 88 % Akershus 42 507 000 12 100 4 870 556 254 91 % Oslo 1 600 000 600 000 600 000 613 285 98 % Hedmark 99 154 700 1 600 175 192 791 80 % Oppland 81 132 400 1 600 386 187 147 71 % Buskerud 66 232 000 3 500 460 265 164 87 % Vestfold 41 215 300 5 300 323 236 424 91 % Telemark 49 147 600 3 000 395 170 023 87 % Aust-Agder 32 88 900 2 800 325 111 495 80 % Vest-Agder 38 149 600 3 900 463 174 324 86 % Rogaland 72 391 600 5 400 458 443 115 88 % Hordaland 139 410 400 3 000 350 490 570 84 % Sogn og Fjordane 113 81 400 700 198 108 201 75 % Møre og Romsdal 166 233 600 1 400 300 256 628 91 % Sør-Trøndelag 121 271 700 2 200 180 297 950 91 % Nord-Trøndelag 75 104 400 1 400 283 133 390 78 % Nordland 218 216 700 1 000 200 238 320 91 % Troms 136 137 400 1 000 162 158 650 87 % Finnmark 77 67 800 900 188 73 787 92 % Sum 1 1 596 4 386 300 2 700 270 4 985 870 88 % 1 Pga. avrundinger stemmer ikke alle sumtall.

14 Figur 3.3: Andel per fylke fordelt etter eierform. 2011. Figur 3.4: Andel personer forsynt per fylke fordelt etter eierform. 2011

15 4. LEDNINGSNETT OG HØYDEBASSENG VREG inneholder informasjon om enes transportsystem, inkludert høyde- /utjevningsbasseng og ledningsnett. Private stikkledninger er ikke medregnet. Det er data om ledningsnett fra 1512 ; fra disse rapporterte 1261(83,4 %) data for 2011. For 174 (11,5 %) er data fra VREG- databasen for året 2008 og for 35 fra tidligere års databaser (2000 2007) benyttet. 42 har ikke data, fordi rapportering for ledningsnettet mangler. Totalt registrert lengde av ledningsnettet er på ca. 50 700 km; litt kortere enn det som ble registrert i 2010 (51 200 km). Dette skyldes endring av hvordan opplysninger om ledningsnettet registreres i MATS og sikrere rapportering enn i tidligere år. Takten på fornyelse av ledningsnettet er fremdeles veldig lav, det var rapportert at bare litt mer en 300 km (0,6 % av ledningsnettet) ble fornyet i 2011. Nettet ble utvidet med nesten 450 km (0,9 %) i forhold til året før. 4.1 Rørmateriale Tabell 4.1 viser fordelingen av rørmaterialet som ledningsnettet består av for året 2011. For hver materialtype er det i tillegg angitt antall som har oppgitt å ha ledninger av denne materialtypen. Ett og samme kan ha brukt opptil flere materialtyper i ledningsnettet. Totalt antall kan derfor ikke summeres. Tabell 4.1: Ledningsnett: Materialtyper og andel av total lengde. 2011 Rørmaterialer Asbestsement Jern/stål PVC 2 PE 3 GUP 4 Annet Ukjent SUM km 2 400 14 400 18 700 11 600 200 2 000 1 400 50 700 Andel av antall km 4,7 % 28,4 % 36,9 % 22,9 % 0,4 % 3,9 % 2,8 % 100 % 333 568 1 273 1 155 52 193 316 km/ antall 1 7,4 25,4 14,7 10,0 3,5 10,6 4,3 1 For å beregne antall km/antall er det reelle antall km benyttet, ikke de avrundede tallene som er oppgitt i denne tabellen. Derfor det store avviket for GUP. 2 Polyvinylklorid 3 Polyetylen 4 Glassfiberarmert herdeplast (glassfiberarmert umettet polyester) I dag er PVC det mest anvendte materialet, men PE- ledninger har siden 1994 hatt en større økning enn PVC. Jern/stål, som tidligere var det mest brukte rørmaterialet, er i dag det nest vanligste. Dette viser at rør i ulike typer plastmaterialer benyttes mest når nye ledninger legges. Jern/stål foretrekkes ved legging av rør med store dimensjoner. Bruken av asbest- sementledninger reduseres fra år til år. Tabellen viser også antall km materiale fordelt på antall som har benyttet dette materiale i sitt ledningsnett. Gjennomsnittlig lengde av jern/stål per er fremdeles størst. Dette skyldes at det er de store ene som bruker jern/stål til overføringsledninger.

16 4.2 Røralder Tabellen nedenfor viser ledningsnettet oppdelt i alder, med data for året 2011 sammenliknet med data publisert for året 2009. En sammenlikning viser at andelen ledninger lagt etter 2001 har økt fra 13 % i år 2009 til 16,5 % i år 2011. Hovedtyngden av ledningsnettet er lagt i perioden 1971-2000. Tabell 4.2: Ledningsnett: Leggingsperiode og andel av total lengde. 2011 Tidsperioder: Før 1910 1940 1970 1910-1941- 1971-2000 2001- Ukjent Sum km data 2011 250 1 450 9 950 24 800 8 400 5 850 50 700 Alder andel 1 0,5 % 2,9 % 19,7 % 48,9 % 16,5 % 11,6 % 100 % km data 2009 400 1 700 11 500 26 000 6 800 4 300 50 700 Alder andel 1 0,8 % 3,4 % 22,7 % 51,3 % 13,4 % 8,5 % 100 % 1 Pga. avrundinger stemmer ikke alle sumtall. Ledningsfornyelse og ledningsavbrudd Årlig fornyelse av ledningsnettet er oppgitt til drøyt 320 km, og utvidelsen er oppgitt til litt over 440 km. ledningsbrudd som er rapportert for året 2011 er oppgitt til ca. 4500, det vil si nesten 1 brudd per 10 km ledningsnett i året. 4.3 Høydebasseng Et høydebasseng kan ha ulike funksjoner. Det kan benyttes til utjevning av trykk i forhold til døgnvariasjoner i vannforbruket, til å sikre vannleveranser ved utfall av hovedkilde, behandlingsanlegg eller ledningsbrudd, samt å sikre ekstra vannvolum ved brannslokning. Det brukes bare lukkede høydebassenger. Oversikt over antall med lukkede høydebasseng i fylker i Norge er vist i tabell 4.3.

17 Tabell 4.3: Vannverk med lukkede høyde- /utjevningsbasseng fordelt etter fylker i Norge Fylke Volum av lukkede høydebasseng (m 3 ) Andel med høydebasseng Andel personer tilknyttet med høydebasseng Østfold 23 88 992 77 % 93 % Akershus 37 312 345 88 % 99 % Oslo 1 199 220 100 % 100 % Hedmark 67 99 776 68 % 77 % Oppland 68 111 181 84 % 97 % Buskerud 54 128 798 82 % 91 % Vestfold 27 191 664 66 % 95 % Telemark 40 115 993 82 % 99 % Aust-Agder 25 54 443 78 % 96 % Vest-Agder 30 164 721 79 % 99 % Rogaland 56 189 275 78 % 95 % Hordaland 104 404 196 75 % 97 % Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 82 69 275 73 % 95 % 127 161 481 77 % 95 % Sør-Trøndelag 95 159 053 79 % 98 % Nord-Trøndelag 65 110 797 87 % 97 % Nordland 103 138 693 47 % 76 % Troms 48 93 875 35 % 70 % Finnmark 28 33 505 36 % 81 % Norge 1 080 2 827 283 68 % 94 % Det er totalt 1080 som har lukkede høydebasseng, dette utgjør 68 % av ene i Norge. Disse forsyner 2,83 millioner personer, det vil si 94 % av den forsynte befolkningen.

18 5. VANNKILDER 5.1 Vannkildetyper: størrelse og antall etter kildetype I tabellene nedenfor inngår bare som har egen vannkilde. Vannkildene er kategorisert i kildetypene innsjø/tjern, elv/bekk, grunnvann, sjøvann. Tabell 5.1 er basert på 1481 som har gitt opplysninger om vannkilder som er i bruk minst én gang per år (hovedkilder). Hvis data fra Mattilsynets skjematjenester ikke var tilgjengelig, ble andre datakilder brukt. Det er tatt hensyn til antall personer forsynt for de ene som har flere kildetyper; for disse ene er antall personer forsynt fordelt mellom kildetypene. Vannkilder med kildestatus Krise- /nødvann er ikke med i utvalget. Forskjellen mellom «Sum» totalt som er oppgitt i tabell 3.1 (1596 ) og sum totalt for alle kildekategorier i tabell 5.1.a (1481 ) skyldes at 115 mottar vann fra andre og ikke har egen vannkilde. Tabell 5.1.a: i forhold til sstørrelse og kildetype. 2011 Størrelseskategorier ( personer forsynt) Innsjø/tjern Elv/bekk Grunnvann Sjøvann Ingen data <= 500 252 232 480 3 11 501-999 81 38 59 0 0 1000 4999 129 29 68 0 1 5000 19999 66 5 11 0 0 >= 20 000 26 2 2 0 0 Sum * 554 306 620 3 12 Andel (vv) 37 % 20 % 42 % < 1 % < 1 % *14 av disse ene har flere vannkilder av forskjellig type, f.eks. innsjø/tjern og grunnvann. Sum antall fordelt på de 4 kildetypene i tabellen blir derfor høyere enn 1481 Tabell 5.1.b: personer forsynt i forhold til sstørrelse og kildetype. 2011 Størrelseskategorier ( personer forsynt) Innsjø/tjern Elv/bekk Grunnvann Sjøvann Ingen data Sum <= 500 52 900 43 200 71 300 500 1 400 115 000 501-999 58 900 26 600 41 600 0 0 127 100 1000 4999 289 000 50 800 155 200 0 1 400 494 900 5000 19999 661 000 46 700 122 900 0 0 830 600 >= 20 000 2 539 800 177 700 45 300 0 0 2 762 700 Sum antall personer forsynt * Andel personer forsynt pers. forsynt per vv i gjennomsnitt 3 601 600 344 800 436 200 500 2 800 4 383 200 82 % 8 % 10 % < 1 % < 1 % 100 % 6 500 1 100 700 200 200 2 900 *Pga. avrundinger stemmer ikke alle sumtall. Det fremgår av tabell 5.1.a at de fleste i Norge mottar vann som kommer fra innsjøer og tjern; 82 % av de forsynte personene mottar denne kildetypen. Innsjø/tjern, elv/bekk og sjøvann utgjør til sammen begrepet «overflatevann» og 90 % av den forsynte befolkning mottar dette i springen.

19 Selv om 42 % av ene har grunnvann som vannkilde (ca. 600 ), forsyner disse ene bare 10 % personene i utvalget (figur 5.1). Denne forskjellen illustreres også av at mens gjennomsnittsstørrelsen for med kildetypen innsjø/tjern er ca. 6500 personer, så er gjennomsnittsstørrelsen for som benytter grunnvann ca. 700 personer. Det er derfor hovedsakelig små og mellomstore som bruker grunnvann; omtrent halvparten av ene som forsyner 500 eller færre personer bruker grunnvann som vannkilde. I de øvrige størrelseskategoriene er andelen med grunnvann langt mindre tabell (5.1). Avsaltet sjøvann benyttes av tre i Nordland. Disse ene er av beskjeden størrelse og forsyner til sammen bare noen hundretalls personer. Figur 5.1: Vannkildefordeling med hensyn til andel personer forsynt. 2011 Figur 5.1 viser andel personer forsynt fra de ulike vannkildene. Selv om andel med grunnvann som kilde har økt i de siste årene, har ikke andel forsynt av grunnvann økt tilsvarende. Det er de store ene, som forsyner mange personer, som bruker innsjø som vannkilde. Figur 5.2: Vannkildefordeling med hensyn til andel for årene 2001, 2005, 2010 og 2011

20 Figur 5.2 viser hvordan vannkildefordelingen har endret seg fra 2001 til 2011. Andel som benytter grunnvann har økt jevnt fra 2001, og en tilsvarende nedgang sees for med innsjø eller elv som kilde. Figur 5.3: Fylkesvis oversikt over andel med ulike vannkildetyper. 2011 I figur 5.3 vises fylkesvis fordeling av med ulike vannkilder. Fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest- Agder og Sør- Trøndelag er fylker hvor over 50 % av ene benytter grunnvann som vannkilde. I Østfold, Akershus, Oslo, Aust- Agder og Rogaland er innsjø den vannkildetypen som er mest benyttet (over 50 %), mens i Troms fylke er det over 50 % av ene som benytter elv som vannkilde. Figur 5.4: Fylkesvis oversikt over andel personer forsynt av de ulike kildetypene. 2011

21 Figur 5.4 viser at i nesten alle fylker forsynes den desidert største andelen av befolkningen av innsjø, unntaket er i Hedmark hvor over halvparten av befolkningen forsynes av grunnvann. Andelen forsynt av grunnvann er også betydelig i Oppland og Buskerud. I Finnmark forsynes flest personer av innsjø, men nesten like mange forsynes av grunnvann, og den siste fjerdedelen benytter elv som vannkilde. For bakgrunnsdata, se vedlegg 2. 5.2 Grunnvannskilder Som det fremgår av tabell 5.1 var det 620 (497 forrige år) i Norge som hadde grunnvann som hovedkilde. Økningen skyldes trolig bedre rapportering av vannkilde- opplysninger. Fordelingen mellom de ulike typene av grunnvannsbrønner og antall forsynt for hver brønntype vises i tabell 5.2. Brønner under kategorien Annet er bl.a. gravde brønner/overflatebrønner. Tabell 5.2: Oversikt over antall forsynt av ulike typer grunnvannsbrønner. 2011 Grunnvannskildetype personer forsynt Gjennomsnittsstørrelse Borebrønn (løsmasse) 321 353 800 1 100 Borebrønn (fjell) 185 42 400 200 Kildeutspring (oppkomme) 112 34 300 300 Annet (bl.a. gravd brønn) 18 5 700 300 Sum * 620 436 200 700 * 14 av disse ene har flere grunnvannskilder av forskjellig type, f.eks. «Borebrønn (løsmasse)» og «Borebrønn (fjell)». Sum antall fordelt på de 4 kildetypene i tabellen blir derfor høyere enn 620. Figuren nedenfor viser hvordan de ulike grunnvannskildetypene fordeler seg fylkesvis. Figur 5.5: Fylkesvis oversikt over antall etter grunnvannskildetype. 2011

22 Neste figur viser hvordan antall personer forsynt av de ulike grunnvannskildene fordeler seg fylkesvis. Figur 5.6: Fylkesvis fordeling av antall personer forsynt etter grunnvannskildetype. 2011 Oslo er ikke med i de to figurene fordi det der finnes bare 1, og det har innsjø/tjern som vannkildetype. Bakgrunnstallene for figurene finnes i vedlegg 3.

23 6. VANNUTTAK OG VANNFORBRUK 6.1 Generelt Datagrunnlaget for alle tabeller i dette kapitlet er 1015 (965 i 2010) som har rapportert vannproduksjon eller vannuttak, hvor sum vannforbruk på sektorer = 100 %, og hvor den gjennomsnittlige vannmengde levert til husholdninger (husholdnings- forbruk) er over eller lik 50 liter per person per dag (l/p d) og mindre enn eller lik 1000 ((l/p d). Disse ene forsyner 3,90 millioner personer (3,85 i 2010). Dette utgjør 89,0 % av de personene som er forsynt av rapporteringspliktige (88,7 % i 2010) og dette er 50 flere enn i 2010. Kun som forsyner minst 50 fastboende personer (ca. 1500 ) hadde anledning til å fylle ut opplysninger om vannforbruk i den årlige rapporteringen gjennom MATS. Definisjoner og begrepsforklaringer Vannuttaket er den vannmengde som tas ut av egne vannkilder i løpet av rapporteringsåret. Hvis vannuttaket ikke måles, er det anslått av et. Hvis et bare mottar vann og ikke har egne vannkilder, skal et sette det totale vannuttaket til 0. Vannproduksjonen er det antall m 3 vann som distribueres på ledningsnettet etter vann- behandlingen. Hvis et bare mottar vann og ikke har egne vannbehandlingsanlegg, skal et sette den totale vannproduksjonen til 0. Vannleveranse på eget nett er summen av ets egen vannproduksjon og vannmengde mottatt fra andre, minus vannmengde levert til andre. Vannforbruket er et begrep som benyttes for hvert enkelt, og angir hvordan vannleveransen på eget nett fordeler seg på ulike sektorer. Forbruket kan være målt eller stipulert. Vannforbruket per person per døgn, liter per person per døgn, forkortes her til l/p d. På grunn av nye rapporteringsrutiner, råd fra KOSTRAs VAR- gruppe og samordning mot Norsk Vanns «Bedre VA»- prosjekt, ble det fra og med rapporteringsåret 2010 (2009- data) innført nye kategorier av vannforbruk på sektorer. Følgende forklaringer er hentet fra Mattilsynets veiledning i bruk av Mattilsynets skjematjenester (MATS) innen sektoren vannforsyning, og gir også grunnlaget for å stipulere vannforbruket: Vannforbruk i eget vannforsyningssystem Husholdningsforbruk fast bosetting: Med husholdningsforbruk menes alt forbruk til husholdninger, o.l. til "vanlig" vannbruk inklusive utendørsforbruk som hagevanning (ikke jordbruksvanning) og bilvask. Hvis husholdningsforbruket ikke er målt, kan det stipuleres det til ca. 55 m 3 per person per år (150 liter per person per døgn) x antall personer tilknyttet ets distribusjonsnett. Husholdningsforbruk hytter, fritidsboliger: Vannforbruk til hytter / fritidsboliger / campingplasser. Vannforbruk industri: Vannforbruk til industri inkludert næringsmiddelindustri. Vannforbruk tjenesteytende næringer: Årsforbruk hos alle næringsabonnenter med unntak av industri og primærnæringer. Inkluderer også forbruk ved skoler, sykehjem, barnehager, svømmehaller og øvrige offentlige bygg. Stipuleres til mellom 10 og 30 l/p d dersom det ikke måles. Vannforbruk primærnæringer: Her føres også vann til gårdsdrift, inkl. vann til jordbruksvanning, skogsdrift, fiskemottak mv. Foredling av fisk, trevarer og lignende føres under industri. Vannforbruk annet: Her føres ets eget forbruk til rengjøring av ledninger,

24 bassenger mv, samt forbruk til brannslokking, vanning av parker, idrettsanlegg, gater og avløpsanlegg o.a. Stipuleres til 5-10 l/p d hvis det ikke måles. Vannforbruk lekkasje: Dette er differansen mellom total vannleveranse til distribusjonsnettet og målt, ev. stipulert vannforbruk for alle abonnenter. Det vil si vann som det ikke kan gjøres rede for. 6.2 Vannuttak Det totale årlige vannuttaket for rapporteringspliktige er beregnet til ca. 827 millioner m 3 (877 millioner i 2010 og 835 millioner i 2008) fordelt på ca. 738 millioner m 3 fra overflatekilder (798 i 2010 og 753 i 2008) og ca. 88 millioner m 3 fra grunnvannskilder (79 i 2010 og 82 i 2008), se figur 6.1. Hvis vannuttaket ikke er oppgitt av seier, er det stipulert. Det spesifikke vannuttaket, det vil si vannuttaket fordelt på antall forsynte personer per døgn, er beregnet til 516 l/p d (520 i 2010 og 529 i 2008). Figur 6.1: Andel av vannuttaket fordelt på overflatevann og grunnvann. 2011 6.3 Totalt gjennomsnittlig vannforbruk per dag Gjennomsnittlig vannforbruk per dag representerer det gjennomsnittlige, daglige forbruk av vann til alle formål inkludert lekkasje gjennom et år. Det beregnes ved å fordele «Total vannleveranse på ets eget fordelingsnett» på «fastboende personer tilknyttet ets eget fordelingsnett». I figur 6.2 vises andel, personer og m 3 i forhold til det gjennomsnittlige, daglige vannforbruket i 2011. Grunnlaget for figuren er gjengitt i en tabell i vedlegg 5: Totalt gjennomsnittlig vannforbruk versus antall, antall personer og antall m 3 2011. Figur 6.2 viser at 71,7 % (72,8 % i 2008) av ene har et gjennomsnittlig vannforbruk i området 200 til 799 liter per person og døgn. Det er 107 (107 i 2008) med gjennomsnittlig vannforbruk større enn 1000 l/p d. Disse ene utgjør en andel på 10,5 % (11,1 % i 2010), men forsyner bare 1,7 % av personene (1,6 % i 2008). Gjennomsnittlig vannforbruk for hele utvalget er 470 liter per person per døgn (488 l/p d i 2010).

25 Figur 6.2: Andel personer, og m 3 (%) versus totalt gjennomsnittlig vannforbruk (l/p d). 2011 6.4 Vannforbruk fordelt på sektorer landsnivå Opplysningene bygger på data fra 1015 (965) som leverer vann til 89,0 (88,7 %) av den forsynte befolkning (se kapittel 6.1 Generelt). Lekkasjeandelen er 31,4 % (31,3 % i 2010). Husholdningsforbruket for fast bosetting øker fra 41,3 % til 42,1 %. Tjenesteytende næringer stiger fra 5,7 % til 6,7, mens kategorien Annet synker fra 4,8 % til 3,8 % i denne perioden. Det er små endringer i vannforbruk til hytter/fritidsboliger og primærnæringer. Se figur 6.3 for landsfordeling av vannforbruket fordelt på sektorer. Figur 6.3: Andel av vannforbruket fordelt på sektorer. 2011 6.5 Vannforbruk fordelt på sektorer fylkesfordeling Figur 6.4 viser prosentvis fordeling av vannforbruk for de ulike sektorene brutt ned til fylkesnivå. Kriteriene for utvalg av er de samme som beskrevet i kapittel 6.1 Generelt. I forhold til data fra 2010, er det fortsatt bare ett fylke (Nord- Trøndelag) med en lekkasjeandel lavere enn 20 %. Mens det i 2010 var 7 fylker med en lekkasjeandel lavere enn 30 %, er det i 2011 5 fylker. Dette representerer nok ikke en reell økning i lekkasjemengden for to fylker, men skyldes trolig

26 bedre datagrunnlag. Det er fortsatt bare Buskerud fylke som har en beregnet lekkasjeprosent over 40 %. Figur 6.4: Andel av vannforbruket fordelt på sektorer. Fylkesfordeling. 2011 Grunnlaget for figuren er gjengitt i en tabell i vedlegg 4: Vannforbruk etter fylke. 2011. Tabellen inneholder i tillegg til vannforbruk på sektorer, opplysninger om antall og antall personer forsynt av som er grunnlaget for dataene, samt opplysninger om spesifikt vannforbruk og husholdningsforbruk per fylke. 6.6 Gjennomsnittlig husholdningsforbruk Det gjennomsnittlige husholdningsforbruket er beregnet til 199 l/p d (202 i 2010 og 2008) basert på kriteriene som er beskrevet i kapittel 6.1 Vannuttak. Dette avspeiler at mange fortsatt stipulerer husholdningsforbruket ut i fra en vannmengde på 200 l/p d. Beregnet ut fra VREGs opplysninger om antall husstander, blir husholdnings- forbruket 168 m 3 per husstand per år (174 i 2010, men 180 i 2008).

27 7. VANNBEHANDLING Overgangen til nye innsamlingsrutiner i 2010 (data fra 2009) førte til noe mer usikre data både på grunn av manglende registrering av enkelt, ufullstendig registrering av vann- behandlingsprosesser og konverteringen av sdata fra VREG til MATS. Bedret innrapportering og kvalitetssikring har økt kvaliteten for sdataene fra 2010 og 2011, men det er fortsatt en del som ikke har ajourført vannbehandlings- metodene i MATS. Hvis data fra 2011 om et/behandlingsanlegget ikke var registrert i MATS, er det brukt eventuelle tidligere registreringer i VREG som datagrunnlag. Tabellene 7.1 og 7.2 bygger på behandlingsanlegg som er hovedanlegg. Behandlingsanlegg uten kontinuerlig vannbehandling eller behandlingsprosesser i reserve inngår ikke. Vannbehandlingsprosessene er presentert etter stigende antall behandlingsanlegg/personer forsynt av ulike typene vannbehandlingsprosesser. Et kan stå oppført under flere av behandlingsprosessene. I tabell 7.1 inngår både membranfilteranlegg brukt som hygienisk barriere og slike anlegg brukt som separasjonsprosess. Mer informasjon om vannbehandlingsmetoder, vannkvalitet mv. finnes på www.fhi.no/drikkevann - Vannforsyningens ABC, samt www.fhi.no Publikasjoner og håndbøker - Miljø og helse (kunnskapsbase). Endringen i antall behandlingsanlegg og antall personer forsynt av de respektive behandlings- metoder er angitt nederst i tabellene 7.1 og 7.2. Anlegg med ozonering- biofilter har fortsatt å øke fra 2009 til 2010, og har den største relative økningen både i antall behandlingsanlegg og antall personer forsynt av metoden. Det er imidlertid bare 20 behandlingsanlegg med denne prosessen, så det er noe usikkerhet i tallene. Tabell 7.1: Vannbehandlingsmetoder. behandlingsanlegg etter vannbehandlingsmetode og antall personer forsynt av anlegget. 2011 personer forsynt Dos. av CO 2 Lufting Kullfilter Ozoneringbiofilter Ionebytter Membranfilter Klorering Koagulering/ filtrering Dos. av andre alkalier Sandfilter Vannglass 1 Marmorfilter UVbestråling <= 500 6 7 17 5 51 62 46 70 72 81 74 112 599 501 999 0 4 4 4 16 21 16 19 19 31 38 36 132 1 000 4 999 2 8 3 13 28 33 36 39 46 52 67 49 174 5 000-19 999 1 0 1 26 7 6 35 31 28 25 23 30 51 20 000 3 1 0 25 0 0 27 21 20 15 0 18 23 Sum anlegg 12 20 25 73 102 122 160 180 185 204 202 245 979 Endring i ant. 1 5 3-3 0 5 6 12 7 9 0 1 59 anlegg Endring i % 9 % 33 % 14 % -4 % 0 % 4 % 4 % 7 % 4 % 5 % 0 % 0 % 6 % 1 Data for vannglass er basert på data fra 2010.

28 Tabell 7.2: Vannbehandlingsmetoder. personer forsynt etter vannbehandlingsmetode og antall personer forsynt av anlegget. 2011 personer forsynt Lufting Kullfilter Ionebytter Ozoneringbiofilter Membranfilter Vannglass 1 Dos. av andre alkalier Marmorfilter Sandfilter Koagulering/ filtrering Dos. av CO 2 Klorering UV-bestråling <= 500 2 600 1 100 15 000 10 200 1 200 18 800 24 700 19 200 16 600 16 600 1 600 9 800 114 000 501 999 2 500 3 000 15 700 11 500 0 28 500 23 800 22 800 12 900 13 100 2 800 10 900 93 900 1 000 4 999 5 200 21 300 59 900 64 400 8 400 147 000 109 100 124 300 96 400 88 400 42 900 85 800 383 500 5 000-19 999 12 200 0 53 700 68 500 18 400 220 300 316 100 298 500 300 300 339 800 305 700 389 600 522 000 20 000 0 50 500 0 0 240 400 0 1 149 800 1 396 600 1 566 300 1 572 000 2 038 700 2 388 700 2 085 900 Sum personer 2 22 400 76 000 144 300 154 600 268 400 414 600 1 623 600 1 861 300 1 992 500 2 029 800 2 391 600 2 884 800 3 199 300 Endring i ant. pers. 900 5 700 2 600-1 100 4 400 0-7 600 90 100 79 000 31 300-36 800 45 100 51 300 Endring i % 4 % 8 % 2 % -1 % 2 % 0 % 0 % 5 % 4 % 2 % -2 % 2 % 2 % 1Data for vannglass er basert på data fra 2010. 2 Pga. avrundinger stemmer ikke alle sumtall.

29 8. VANNVERK MED OVERFLATEVANN UTEN DESINFEKSJON Med udesinfisert overflatevann menes med innsjø/tjern eller elv/bekk som vannkilde, men som verken har UV- bestråling, klorering, membranfiltrering eller ozon- desinfeksjon som vannbehandling. Figurene 8.1 og 8.2 gir en oversikt over antall og antall personer med udesinfisert overflatevann per fylke per 1.1.2012. Tallene i parentes refererer til forrige rapporteringsår. For som ikke har data registrert i Mattilsynets skjematjenester (MATS), er det brukt tidligere data fra VREG som datakilde. I alt 45 (57 i forrige periode) forsyner 6800 (9800) personer med udesinfisert overflatevann. Det utgjør 2,8 (3,6) % av ene og 0,2 (0,2) % av totalt antall personer forsynt av. Disse ene er stort sett små og forsyner fra ca. 30 (40) til 800 (800) personer. Imidlertid forsyner 1 (2) i denne kategorien minst 500 personer, og dette et befinner seg i Troms fylke. Sammenliknet med data for 2010 er antall og personer med overflatevann uten desinfeksjon redusert med 12 (19) og 3000 (2700) personer. Det er en nedgang på 21 % (25 %) i antall og en nedgang på 31 % (22 %) i antall personer forsynt av disse ene. Gjennomsnittsstørrelsen på som leverer udesinfisert overflatevann er 150 (170) personer. Bare Troms har mer enn 10 med udesinfisert overflatevann, se figur 8.1. Mange av ene som fortsatt leverer udesinfisert overflatevann til abonnentene er i ferd med å bygge vannbehandlingsanlegg eller planlegger tilknytning til andre. Figur. 8.1: som leverer udesinfisert overflatevann. 2011

30 Figur. 8.2: personer forsynt av udesinfisert overflatevann. 2011 som distribuerer udesinfisert overflatevann har blitt kraftig redusert siden 2001, se figur 8.3. Figur. 8.3: Trend antall /personer forsynt med udesinfisert overflatevann 2001-2011

31 9. VANNVERK MED E. COLI VREG inneholder ikke enkeltverdier for analyseresultater tatt for hver parameter. For informasjon om regelverk, grenseverdier, enheter, og kvalitetskrav for denne parameteren henvises det til drikkevannsforskriften. 1346 (versus 1218 i 2010 og 1019 i 2009) har rapportert tilstrekkelige antall prøver, gjennomsnitts-, median-, maksimums- og minimumsverdier for den bakteriologiske parameteren E. coli. Disse ene (ca. 84 % av alle ene) leverer vann til ca. 4 247 800 personer. 95 % av disse personene er tilknyttet kommunale og interkommunale. Ca.16 % av ene har ikke gitt informasjon om vannkvalitet, eller gitt ufullstendige opplysninger om E. coli i 2011: dvs. 250 ene (376 som leverte vann til 251 500 personer i 2010) som leverer vann til 138 500 personer, har ikke rapportert tilstrekkelige opplysninger. Svarprosenten i 2011 er større enn i 2010 Ca. 79 % av små har sendt data om E. coli i 2011, mot 69 % i 2010 og 42 % i 2009, og det kan ikke utelukkes at en del små som er oppført i VREG egentlig er nedlagt. Analyseresultater både for koliforme bakterier og E. coli ble undersøkt sammen. For nettkontrollen analyseres koliforme bakterier, og alle funn av koliforme bakterier verifiseres til presumptiv E. coli eller til E. coli. Dermed vil en negativ analyse for koliforme bakterier automatisk bli en negativ analyse av E. coli, eventuelt presumptiv E. coli, selv om resultatet kun er oppgitt for koliforme bakterier. Når det ikke er registrert resultater for E. coli, men bare for koliforme bakterier, ble antall prøver for koliforme bakterier derfor vurdert som representativt også for E. coli. Verdens helseorganisasjon (Guidelines for Drinking Water Quality, Third edition, 2003) har utviklet et system med vurderingsklasser av analyseresultater for alle parametere: excellent, good, fair og poor. Folkehelseinstituttet har forenklet systemet slik: - Tilfredsstillende analyseresultater : Overskridelser av grenseverdien i inntil 5 % av prøvene. Med andre ord må 100-95 % av resultatene være tilfredsstillende. Minst 12 prøver må være rapportert. - Usikre analyseresultater : Vannverk som har 100-95 % tilfredsstillende prøver, men som har færre enn 12 prøver, eller som har tatt mellom 12 og 19 prøver og som har ett avvik. - Utilfredsstillende analyseresultater : Vannverk som har færre enn 12 prøver og som har overskridelser av grenseverdien i minst én av dem, med 12-19 prøver med 2 eller flere prøver med overskridelser, og som har analysert 20 prøver eller flere og har overskridelser av grenseverdien i mer enn 5 % av prøvene. Det er tatt utgangspunkt i antall personer tilknyttet ets fordelingsnett for tabeller og figurer i dette kapitlet; og i vedlegg som inneholder en nasjonal oversikt over E. coli- tall per fylke. 9.1 E. coli - Påvisning i 72 i 2011 Det er en økning i antall som har påvist E. coli: 72 i 2011, 52 i 2009, og 44 i 2010. Dette er små som forsyner ca. 19 800 personer i 2011; ca. 19 900 personer i 2009 og ca. 25 800 personer i 2010 i våre undersøkelser. Figur 9.1 viser at Hedmark har den høyeste andel personer med utilfredsstillende vann (6,6 %).

32 Fig 9.1: Andel personer tilknyttet 72 med utilfredsstillende resultater for E. coli. 2011 Totalt forsyner disse 72 ene ca. 0,5 % av totalt antall personer tilknyttet ene som har oppgitt resultater for E. coli. 9.1.1 E. coli - Påvisning Eierforhold Blant de 72 ene er det 28 kommunale som forsyner 6200 personer og 44 private som forsyner 13 600 personer. De to største private ene (7700 tilknyttede personer) er i Hedmark fylke. Eierform av ene fordeles per fylke i neste diagram, samt størrelse for med utilfredsstillende E. coli. Fig 9.1.1 a: Eierform for 72 som har utilfredsstillende resultater for E. coli per fylke. 2011

33 De private ene er derfor noe overrepresentert i fig 9.1.1 a i det de utgjør mer enn 61 % av ene mot 35 % for alle ene uavhengig av størrelse. Fig 9.1.1. b: Eierform og personer tilknyttet 72 med utilfredsstillende E. coli. 2011 Figur 9.1.1.b viser at i Hedmark fylke er det flest personer tilknyttet private med påvist E. coli, men i Finnmark er det flest personer tilknyttet kommunale med påvist E. coli. 9.1.2 E. coli - Påvisning - Behandlingsprosesser Tabell 9.1 viser en fylkesvis oversikt over de 72 ene med utilfredsstillende resultater for E. coli og de forskjellige hovedtyper behandlingsprosesser som er i bruk. En del bruker en kombinasjon av flere av disse metodene, men i tabellen er ene kategorisert etter den viktigste hovedprosessen som benyttes for å fjerne/redusere bakterier. Hvis et har klorering og UV- bestråling, er det UV- bestråling som er regnet som hovedprosess, fordi den også er virksom overfor parasitter. I kolonnene for UV- bestråling og klorering er det ikke tatt med som forbehandler med membranfiltrering eller koagulering (de er ført opp i kolonner for membranfiltrering og/eller koagulering). Tabell 9.1 viser at mer enn 1/3 av ene med utilfredsstillende resultater har rapportert at de ikke hadde behandlet/desinfisert vann.

34 Tabell 9.1: 72 med avvik for E. coli, og type behandlingsprosesser per fylke. 2011 med påvist E. coli Koagulering + UV personer tilknyttet Membranfiltrering Behandlingsprosesser UV uten Klorering uten membranfiltrering/ membranfiltrering/ koagulering/uv koagulering Ozoneringbiofilter + UV uten desinfisert vann Vannverk Personer Vv Personer Vv Personer Vv Personer Vv Personer Vv Personer Vv Personer Østfold 0 0 Akershus 0 0 Oslo 0 0 Hedmark 5 8 197 2 3255 3 4 942 Oppland 2 353 1 290 1 63 Buskerud 1 55 1 55 Vestfold 1 285 1 285 Telemark 0 0 Aust-Agder 0 0 Aust-Agder 3 759 2 389 1 370 Rogaland 0 0 Hordaland 8 1 601 1 300 5 851 2 450 Sogn/Fjordane 6 636 1 200 2 230 1 107 2 99 Møre/Romsdal 7 1 152 4 809 3 343 Sør -Trøndelag 7 1262 1 40 2 585 1 150 3 487 Nord-Trøndelag 5 329 2 107 3 222 Nordland 13 1 820 1 40 8 1 342 1 100 3 338 Troms 11 2 920 4 1 321 1 85 6 1 514 Finnmark 3 435 3 435 SUM 72 19 804 3 630 1 200 34 9 064 4 777 2 250 28 8 883 Ca. 10 900 personer er tilknyttet de 44 ene med påvist E. coli, som behandler vann med én eller flere av prosessene: membranfiltrering, koagulering, UV- bestråling, klorering eller ozonering- biofilter og UV, men hvor mottakerne likevel periodevis får mikrobielt forurenset drikkevann. Blant de 72 ene med påvist E. coli er det 66 små ( 500 tilknyttede personer), og disse forsyner ca. 9100 personer. Blant de 28 uten desinfeksjon er det 26 små ( 500 tilknyttede personer) som forsyner 3300 personer. 9.2 E. coli Påvisning Desinfeksjonsmetoder Type desinfeksjonsprosess og riktig drift er viktig for å hindre forekomst av sykdoms- fremkallende organismer i vann. I tabell 9.2 sammenlignes de ene fra tabell 9.1 som har desinfeksjon og påvist E. coli med andre i utvalget, som har tilsvarende vannbehandlingstype, men som ikke har påvist E. coli. De metodene som er viktige for å inaktivere eller fjerne sykdomsfremkallende mikrober er membranfiltrering, koagulering, klorering, UV- bestråling og ozonering. Begrepet koagulering er her benyttet om metoder som innebærer koagulering og filtrering; i andre sammenhenger er dette ofte kalt kjemisk felling. Ifølge vår undersøkelse er koagulering med etterfølgende UV- bestråling mer brukt (154 )

35 som prosesstrinn enn koagulering med etterfølgende klorering (55 ). Samtidig er det de største ene som bruker alternativet med etterfølgende klorering. Tabell 9.2: Vannverk som bruker desinfeksjon, antall tilknyttet og avvik for E. coli. 2011 Totalt antall i MATS med følgende vannbehandling Total antall personer tilknyttet som ikke har oppgitt E. coli personer tilknyttet 9 400 42 500 64 300 700 300 21 300 138 500 med tilfredsstillende resultater 88 129 402 33 16 234 902 personer tilknyttet 115 600 1 938 300 1 536 900 193 400 74 900 266 200 4 125 300 med usikre resultater 22 22 192 5 0 131 372 personer tilknyttet 7 500 11 500 63 400 2 100 0 18 200 102 700 med utilfredsstillende resultater 3 1 34 4 2 28 72 personer tilknyttet 600 200 9 100 800 200 8 900 19 800 Størrelsen er angitt i antall tilknyttede personer og er avrundet til nærmeste hundre. Ca. 61 % av alle bruker UV bestråling som hovedprosess, og 7 % av disse ene har klorering i tillegg. I 2010 var det 45 % av alle som brukte UV- bestråling som hovedprosess og 6 % hadde klorering i tillegg. 9.2.1 E. coli - Påvisning Andel og personer Tabell 9.2.1: Andel, E. coli påviste funn, personer og prosesstrinn. 2011 Totalt antall i VREG med følgende vannbehandling med utilfredsstillende resultater UVbestråling Klor uten Annen Koagulering Membran- membranfiltrering/ -biofilter + Sum Ozonering med etterfølgende UV membran- ingen, eller uten behandling, filtrering koagulering UV eller klor filtrering/ mottar vann /UV koagulering 119 171 713 48 20 525 1596 133 100 1 992 500 1 673 700 197 000 75 400 314 600 4 386 300 6 19 85 6 2 132 250 Koagulering med Ozoneringbiofilter + Membranfiltrering etterfølgende UV UV Klor eller klor UV 119 171 713 48 20 3 1 34 4 2 Andel av 2,5 % 0,6 % 4,8 % 8,3 % 10 % personer tilknyttet behandling 133 100 1 992 500 1 673 600 197 100 75 400 personer tilknyttet med utilfredsstillende resultater 600 200 9 100 800 200 Andel av personer 0,4 % 0,01 % 0,5 % 0,4 % 0,3 %

36 Andel av som oppga påvist E. coli i 2010 var i gjennomsnitt mellom 1 % og 5 %, uten stor variasjon mellom kategoriene. For 2011 er andelen mellom 2,5 % og 10 % (tabell 9.2.1) Andel av personer tilknyttet som har oppgitt påvist E. coli er mellom 0,5 % og 0,01 % i 2011. Påvist E. coli i levert vann for ene som bruker membranfiltrering og klordesinfeksjon tilsvarer ca. 0,4 % av tilknyttede personer og er litt over 0,5 % for UV- bestråling og 0,01 % for koagulering, men uten stor signifikans. En økning basert på antall personer er registrert i 2011: Ca. 400 med UV- bestråling og ca.1 536 900 personer tilknyttet hadde tilfredsstillende E. coli i 2011 (406 med ca. 1283 300 personer i 2010). Blant disse ene, forsyner 42 319 700 personer og bruker både UV og klor sammen. 9.2.2 E. coli - Påvisning - Vannverksstørrelse Tabell 9.2.2 viser at ene med utilfredsstillende resultater for E. coli gjennomsnittlig er mindre enn som har tilfredsstillende eller usikre resultater ( med tilfreds- stillende resultater, men som har tatt mindre enn 12 prøver). Det er «små» som har problemer, og dette gjelder alle desinfeksjonstyper. Tabell 9.2.2: Desinfeksjonstyper, sstørrelser og avvik for E. coli. 2011 Gjennomsnittsstørrelser og E. coli Gjennomsnittsstørrelse for med tilfredsstillende resultater Gjennomsnittsstørrelse for med utilfredsstillende resultater Ozoneringbiofilter + Membran- Koagulering UV Klor filtrering UV 1 100 12 900 2 700 5 800 4 700 200 200 250 200 150 Det er særlig små som har påvist E. coli i 2011. 9.3 E. coli Påvisning - Vannkilder og desinfeksjon VREG gir ikke nok grunnlag for å se på hvilke hygieniske barrierer som blir brutt, om det er mangler i beskyttelsen av vannkilden og derav følgende forurensning, mangler i vann- behandlingsprosessene eller lekkasje på distribusjonsnettet. Denne delen av rapporten fokuserer mest på om hvorvidt vannbehandlingsprosessene eller eventuelt lekkasje på nettet kan påvirke vannkvaliteten og hvorvidt det er sammenheng mellom vannkildetypen, desinfisering i behandlingsanlegget og påvisning av E. coli blant de 72 ene. Det er påbudt for med overflatevann å desinfisere vannet for å sikre en hygienisk tilfredsstillende vannkvalitet. Vannverk med grunnvannskilder kan ha fått tillatelse til ikke å desinfisere vannet, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen gir hygienisk betryggende drikkevann.

37 Det er laget to forskjellige tabeller som viser resultatene for E. coli for som desinfiserer vann eller ikke desinfiserer vann: 1. Tabell 9.3.1 for 960 med overflatevann som hovedkilde 2. Tabell 9.3.2 for 624 som har grunnvann som hovedkilde 3 har både overflatevann og grunnvann og er omtalt i tabell 9.3.1. En del av ene har flere kilder med grunnvann, derfor er det et lavere antall med grunnvann her, sammenlignet med tabell 5.1 i kapittel 5. 12, som forsyner 2800 personer, har ikke rapportert data om hvilke vannkilder de bruker: 11 av ene har ikke rapportert resultatene for E. coli. Av praktiske grunner er det avrundet tall for personer i tabeller. 9.3.1 Vannverk med overflatevann Blant de 1596 ene i VREG i 2011 er det 1406 som har egne kilder. I vår analyse har 960 overflatevann (innsjø/tjern, eller elv/bekk) og forsyner ca. 3,9 millioner personer. Tabell 9.3.1 viser med overflatevann, og en sammenheng mellom som har tilfredsstillende E. coli- resultater og dem som har påvist E. coli, og om vannet blir desinfisert. Tabell 9.3.1:Vannverk med overflatevann, antall personer, E. coli- resultater og behandling. 2011 E. colidesinfeksjon 2011 Vannverk med tilfredsstillende E. coli Vannverk uten tilstrekkelige resultater (ikke nok prøver eller ukjente) Overflatevann Vannverk med påvist E. coli Alle med overflatevann som hovedkilde Vannverk Personer Vv Personer Vv Personer Vv Personer Bruker 587 3 740 200 299 181 400 29 9000 915 3 930 800 desinfeksjon 64,2 % 95,2 % 33 % 4,6 % 3,2 % 0,2 % 100 % 100 % Bruker ikke 5 900 39 4 900 7 2000 51 7 800 desinfeksjon 9,8 % 11,5 % 76,5 % 62,8 % 13,7 % 25,7 % 100 % 100 % Alle 591 3 741 100 333 185 500 36 11 000 960 3 937 600 61,5 % 95 % 34,7 % 4,7 % 3,8 % 0,3 % 100 % 100 % 139 som forsyner 112 300 personer har ikke rapportert opplysninger om E. coli- resultater og er inkludert i kolonnen Vannverk uten tilstrekkelig resultater. - 95,3 % av disse ene desinfiserer vann, men forsyner mer enn 99,2 % av personer. - 64,2 % av ene som desinfiserer vannet, har dokumentert tilfredsstillende kvalitet mht. E. coli, og disse forsyner ca. 95,2 % av antall personer som får desinfisert vann fra overflatevannkilder. - 19,7 % av ene (1,8 % av personene) som desinfiserer vannet, har ikke levert tilstrekkelige data til å kunne klassifiseres som tilfredsstillende eller utilfredsstillende. - 3,2 % av ene (0,2 % av personene) som desinfiserer vannet, har påvist E. coli i det leverte vannet. 5,3 % av alle ene med overflatevannkilde desinfiserer ikke vannet. Disse forsyner 0,2 % av alle personene som får vann fra overflatekilder. Noen av disse ene har levert vann hvor det ikke er påvist E. coli, uten at vannet likevel kan erklæres å være hygienisk betryggende.

38 9.3.2 Vannverk med grunnvann 625 har grunnvann som hovedkilde og forsyner ca. 446 000 personer i 2011. Det betyr en økning av (42,5 %) i denne kategorien som desinfiserer vann: i 2008 var det 39,3 % (informasjon for 2009 og for 2010 mangler). Tabell 9.3.2: Vannverk med grunnvann, antall personer, E. coli og desinfeksjon. 2011 E. colidesinfeksjon 2011 Bruker desinfeksjon Bruker ikke desinfeksjon Vannverk med tilfredsstillende E. coli Grunnvann Vannverk uten tilstrekkelige resultater (ikke nok eller ukjente) Vannverk med påvist E. coli Alle med grunnvann Vannverk Personer Vannverk Personer Vannverk Personer Vannverk Personer 155 118 800 108 21 100 15 1 900 278 141 800 56 % 83,8 % 38,8 % 15 % 5,4 % 1,3 % 100 % 100 % 156 265 400 170 31 800 21 6 900 347 304 100 45,1 % 87,3 % 49,0 % 10,5 % 6,1 % 2,3 % 100 % 100 % Alle 311 384 200 278 52 900 36 8 800 625 445 900 49,8 % 86,2 % 44,5 % 11,9 % 5,8 % 2 % 100 % 100 % 100 som forsyner ca. 20 500 personer har ikke rapportert opplysninger om E. coli- resultater og er inkludert i kolonnen Vannverk uten tilstrekkelige resultater. - 50 % av ene har tilfredsstillende resultater, og disse forsyner 86,2 % av personene som får grunnvann. - 28,4 % av ene i denne kategorien har ikke tatt nok prøver, og de forsyner 6,6 % personene som får grunnvann. - 5,8 % av ene har påvist E. coli. Det er små (244 personer i gjennomsnitt) og representerer bare 2 % av alle personene i denne kategorien. 21 av de 36 ene med påvist E. coli desinfiserer ikke vannet og forsyner ca. 6900 personer, men de representer ca. 6,1 % av alle ene uten desinfeksjon i denne kategorien, og 2,2 % av personene. 15 små (4 og ca.1650 personer i 2008) desinfiserer vannet uten å ha tilfredsstillende resultater. 9.4 E. coli Påvisning både i rapporteringsår 2010 og 2011 Data viser at det er 6 (ca.1000 personer) i Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms fylker som har påvist funn både i 2010 og 2011. Blant dem er det 5 små private som forsyner 880 personer. 9.5 Vannverk som har påvist Intestinale enterokokker Blant de 1346 ene som har oppgitt data om E. coli, hadde 47, som forsyner 2500 personer, påvist funn av intestinale enterokokker. I alt var det 50 som har påvist intestinale enterokokker i prøver. 3 andre (4 300 personer) har ikke rapportert analyseresultater for E. coli. 17 (ca. 2300 personer) hadde påvist resultater for både E. coli og intestinale enterokokker. Disse ene (størrelse fra 50 personer opp til 360 personer) er små. I 2010 var det bare 8 (ca. 1500 personer) som hadde påvist både E.coli og intestinale enterokokker (en mulig grunn kan være høyere svarprosent blant de små ene 2011).

39 10. OVERSIKT OVER VANNKVALITETSPARAMETERE 10.1 Oversikt over de viktigste parametere for alle I denne delen vises resultater fra prøver tatt på distribusjonsnettet for de 5 viktigste parametere omtalt i drikkevannsforskriften, for alle rapporteringspliktige. Følgende parametere er analysert i vår oversikt: - Mikrobiologiske parametere: E. coli (Escherichia coli) kombinert med koliforme bakterier og intestinale enterokokker. - Sensoriske parametere: farge og turbiditet, - Fysisk parameter: ph (vannets surhetsgrad) Parametere for lukt og smak er ikke vurdert i tabell 10 på grunn av lav representativitet: 39 % av ene har oppgitt tilstrekkelige data for lukt, og 41 % for smak. Den lave representativiteten har sin forklaring i at en del laboratorier ikke er akkreditert for å måle de to parametere. Alle tall og verdier som fremstår i VREG er oppgitt av et selv, antall prøver, avvik, gjennomsnitts-, median-, maksimums- og minimumsverdier for vannkvalitet. VREG inneholder ikke enkeltverdier for analyseresultater tatt for hver parameter. For informasjon om regelverk, finnes grenseverdier, enheter, og kvalitetskrav for hver parameter i drikkevannsforskriften. Alle analyseresultater fra vannprøver av levert vann er blitt samlet inn i MATS i 2012. Rutineprøvene inkluderer prøver tatt i nettkontroll (prøveomganger) og enkel rutinekontroll i 2011. En del har bare tatt én eller to analyser i løpet av 12 måneder, en del har bare registrert antall prøver og avvik uten å gi mer informasjon om median, høyeste og laveste verdier. Det er derfor vanskelig å vurdere vannkvaliteten fra disse ene og de blir ikke tatt med i undersøkelsen. I tabell 10.1 vurderes derfor ene etter samme standardkrav for alle, uansett sstørrelse. I drikkevannsforskriftens vedlegg Kvalitetskrav til drikkevann, i tabell 4 «Minimum årlig prøvetakingsfrekvens som skal danne grunnlag for rapportering til tilsynsmyndighet», står det at 12 prøver er det laveste antall som kreves for de minste ene. Samtidig står det i fotnoten at lokal tilsynsmyndighet kan øke eller redusere antall prøver/prøveomganger for de minste ene (som forsyner 50-500 personer). For intestinale enterokokker var det veldig få i utvalget som hadde analysert 12 eller flere prøver. Dette kan skyldes at aktuell tilsynsmyndighet har gitt mange dispensasjon fra kravet om 12 prøveomganger. For denne parameteren er det derfor brukt kravet til 4 prøver for alle størrelseskategorier i vår analyse. Dette er det tatt hensyn til i følgende kategorier: Tilfredsstillende analyseresultater : Overskridelser av grenseverdien kun i inntil 5 % av prøvene. Med andre ord må 100-95 % av resultatene være tilfredsstillende. Minst 12 prøver må være rapportert. Unntatt for intestinale enterokokker, hvor kravet er minst 4 rutineprøver. Usikre analyseresultater»: Vannverk som har 100-95 % tilfredsstillende prøver, men som har færre enn 12 prøver (unntatt intestinale enterokokker hvor krav er 4 rutineprøver), eller som har tatt mellom 12 og 19 prøver og som har ett avvik, unntatt for intestinale enterokokker. Utilfredsstillende analyseresultater : Vannverk som har færre enn 12 prøver og som har overskridelser av grenseverdien i minst én av dem, med 12-19 prøver med 2 eller flere prøver med overskridelser, og som har analysert 20 prøver eller flere og har overskridelser av grenseverdien i mer enn 5 % av prøvene. For intestinale enterokokker må mer enn 5 % av resultatene være utilfredsstillende. Det er antall personer tilknyttet ets eget distribusjonsnett som er med i tabell 10.1.

40 Tabellen gir en oversikt over vannkvalitet for alle som ga nok opplysninger om antall tilknyttede personer, analyseresultater og prosentangivelse etter vurderingskategorier. Tabell 10.1. Vannkvalitetsoversikt: Vannverk, personer, analyseresultater og kategorier. 2011 Vannkvalitet på levert vann E. coli Intestinale enterokokker * * Krav for intestinale enterokokker er 4 rutinekontroller for å være i kategorien tilfredsstillende. Personantallet er avrundet til nærmeste hundre. Turbiditet ph Farge i analyse 1 596 1 596 1 596 1 596 1 596 Totalt antall personer 4 386 300 4 386 300 4 386 300 4 386 300 4 386 300 Vannverk Personer Analyser Har rapportert tilstrekkelig data Andel med tilstrekkelig data Med tilfredsstillende resultater Andel med tilfredsstillende resultater i utvalget 1 346 1 195 1 283 1 280 1 284 84,3 % 74,90 % 80,40 % 80,20 % 80,50 % 902 917 817 586 738 67,0 % 76,70 % 63,70 % 45,80 % 57,50 % Med usikre resultater 372 228 440 651 380 Andel med usikre resultater Med utilfredsstillende resultater Andel med utilfredsstillende resultater personer tilknyttet vv med tilstrekkelig data 27,6 % 19,10 % 34,30 % 50,90 % 29,60 % 72 50 26 43 166 5,3 % 4,2 % 2,0 % 3,4 % 12,9 % 4 247 800 4 052 300 4 719 700 4 130 300 4 091 700 Andel 96,8 % 92,4 % 95,3 % 94,2 % 93,3 % personer tilknyttet vv med tilfredsstillende resultater 4 125 300 3 899 100 3 999 700 3 758 900 3 206 100 Andel 97,1 % 96,2 % 95,7 % 91,0 % 78,4 % personer tilknyttet vv med usikre resultater 102 700 123 300 143 300 339 500 131 100 Andel 2,4 % 3,0 % 3,4 % 8,2 % 3,2 % personer tilknyttet vv med utilfredsstillende resultater 19 800 29 900 36 700 31 900 754 500 Andel 0,5 % 0,7 % 0,9 % 0,8 % 18,4 % analyser fra med tilstrekkelige data Andel med tilfredsstillende resultater Usikre/utilfredsstillende resultater 55 400 17 800 42 200 37 700 35 500 92,3 % 94,8 % 91,2 % 81,3 % 80,4 % 7,7 % 5,2 % 8,8 % 18,7 % 19,6 % 10.1.1 Oppsummering av vannkvalitet i tabell 10.1 1596 er tatt med i vurderingen i denne rapporten (1594 i 2010 og 1595 i 2009). Representativiteten er større enn året før: Mellom 75 og 85 % av ene har tilstrekkelige opplysninger for E. coli, intestinale enterokokker, turbiditet, ph og farge, som var mellom 70 og 76 % i 2010.

41 Andel av små med utilfredsstillende analyser i tabell 10.1. Fra utilfredsstillende analyseresultater er det analysert hvor mange små som forsyner 500 personer som er inkludert i kategorien: Av 72 totalt med påvist E. coli var det 66 små som forsyner 9100 personer; Av 50 totalt med påvist intestinale enterokokker var det 39 små (5500 personer); Av 26 totalt med påvist turbiditet var det 19 små (3500 personer); Av 43 totalt med påvist ph var det 24 små (5700 personer); Av 166 totalt med påvist farge var det 115 små (22 500 personer). E. coli, intestinale enterokokker, turbiditet, ph og farge De mest sentrale vannkvalitetsparameterne er E. coli, intestinale enterokokker, ph og farge, og disse er også utgangspunkt for indikatorer om vannkvalitet i den årlige KOSTRA- rapporteringen til Statistisk sentralbyrå og Norgeshelsa ved Folkehelseinstituttet. - E. coli: E. coli i vannprøver er allerede analysert grundig i kapittel 9. De benyttes som indikatorbakterier. Resultatene er ganske stabile relatert til 2010 og 2009. Andelen personer som har tilfredsstillende vannkvalitet for E. coli: 97 % i 2011, 96 % i 2010, 2009 og 2008. I 2011 er det 72 med påvist E. coli som forsyner 19 800 personer; i 2010 var det 52 med 25 600 personer og i 2009 var det 44 som forsynte 19 900 personer. - Intestinale enterokokker er en indikator på fekal forurensning. Analyse av intestinale enterokokker ble tatt for 1195 mot 1115 i 2010. Med kravet på minst 4 årlige rutinekontroll- prøver for parameteren er 96,2 % forsynt av ene med tilfredsstillende analyseresultater mot 96,7 % i 2010 og 94,8 % i 2009. - Turbiditet: Turbiditet er et mål på uklarhet i vannet, spesielt med henblikk på finpartikulært materiale. Disse partiklene kan redusere desinfeksjons- effektiviteten både ved klorering og UV- bestråling, og kan derfor indirekte ha helsemessig betydning. Analyser av Turbiditet ble tatt for 80,5 % av alle mot 76 % i 2010. Rundt 90 % av analyseresultatene er tilknyttet med tilfredsstillende resultater i 2008, 2009, 2010 og i 2011. - ph (Surhetsgrad). Norsk vann er fra naturens side surt og kalkfattig og dermed korrosivt mot de fleste materialer som brukes ved distribusjon av drikkevann. ph er en av de viktigste vann- parametere for å opprettholde god rørkvalitet i ledningsnett til forbruker. I de senere år har imidlertid stadig flere innført korrosjonskontroll som en del av vannbehandlingen. Dette har redusert korrosjon på eksisterende distribusjonssystemer. Derfor har andelen av personer som har tilfredsstillende vannkvalitet for ph, økt med tiden: 91 % i 2011 mot 87,3 % i 2010 og 73,1 % i 2008. - Farge: Fargen kommer av humus som er oppløst i vannet og kan gi et gyllenbrunt skjær når det f.eks. tappes i et hvitt badekar. De senere år har fargen økt i overflatekilder i Sør- Norge. Høy farge reduserer ikke direkte vannets helsemessige kvalitet, men farge (organiske stoff) kan redusere effekten av desinfeksjonsprosesser, samt føre til dannelse av skadelige desinfeksjonsbiprodukter. 1284 har oppgitt data for farge i 2011, mot 1155 i 2010 og 1221 i 2008. Det blir registrert en lett økning i andel med tilfredsstillende prøver i 2011: 57,4 % i 2011 mot 56,5 % i 2010, (71,4 % i 2009 er sannsynligvis overvurdert) og 52,3 % i 2008. Andel personer tilknyttet med tilfredsstillende prøver er omtrent samme som i 2008: 78,4 % i 2011 mot 75,8 % i 2010 og 78,5 % i 2008.

42 10.2 Vannkvalitet for alle i perioden mellom 2003 og 2011 Diagrammet i figur 10.2 viser utviklingen av vannkvalitet på bakgrunn av data fra 2003 til og med 2011. Diagrammet viser andelen av personer tilknyttet med «tilfredsstillende resultater med minst 12 prøver» for de viktigste parameterne: E. coli, farge, ph og turbiditet. Figur 10.2: Vannkvalitet mellom 2003 og 2011, andel personer tilknyttet med tilfredsstillende resultater for E. coli, turbiditet, ph og farge. 2011 Hovedkonklusjon er: - Det er blitt en forbedring av andel av personer tilknyttet med tilfredsstillende prøver for farge fram til 2008 (79 %) og en unormal økning etterpå i 2009 (90 %). Økningen i 2009 hadde trolig sin årsak i at dette var et år med endrede rapporteringsrutiner fordi Mattilsynet overtok innsamlingen av sdata. Det var de «store» ene med god vannkvalitet som mestret denne overgangen best og gjennomførte rapporteringen. 2010 viste igjen en nedgang (76 %), kanskje på grunn av store nedbørsmengder i løpet av sommeren. 2011 viste en lett økning (78 %). - For ph er det en forbedring fra 64 % i 2003 til 91 % i 2011, med sannsynligvis for høy andel i 2009. - Resultater for E. coli og turbiditet er ganske stabile fram til 2011 med en lett nedgang i 2010; også dette viser at resultatene for 2009 kan ha vært overvurdert pga. overgang til nye rapporteringsverktøy. - Det er færre personer tilknyttet med tilfredsstillende resultater for farge og ph enn for de to andre parameterne.